Det er mange fordeler med klemming, men det kan også være problematisk. Hvorfor bør klemming i det hele tatt være på agendaen for en leder i dag? Les mer om dette i denne ukens gjesteblogg fra Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.
(Innlegget er republisert fra Kristine og Evens blogg på Brainwells.com).
Even’s father died in a car accident when he was two years old. Being the only child in his little family, he grew up in a rather feminine environment. “I had a fantastic mother and a great aunt, who both taught me what I needed to learn. About life, love, and – hugs. In my world hugging was a natural part of my everyday life, an expression for trust, gratitude, and care.”
There are many benefits of hugging. Research shows that hugging is extremely effective at healing sickness, disease, loneliness, depression, and stress. It also encourages understanding and empathy between people, resulting in improved synergy.
It seems to be a correlation between hugs and a successful career, a correlation that for many people is obvious. We know that hugs increase oxytocin, lower blood pressure, and decrease cortisol. This is extremely important for us in order to live a good and healthy life. Which in turn affect our career in a positive way. A healthy body, a healthy mind, and healthy relationship all contribute to overall career success.
However, it might also be problematic, because there are people who can’t stand or even loathe hugging. They feel that hugging does not respect their personal space, and for sure has nothing to do in the workplace. Actually there are groups promoting to ban hugging from the workplace, something that seems quite radical for both people and workplaces where hugging is a natural part of the culture.
Dr. David Holmes, a scientist in charge of a study at Manchester Metropolitan University, concluded that in some cultures: “Political correctness is partly to blame as we have been conditioned not to touch anyone anymore as it can easily be deemed inappropriate.” But as human beings, we need body contact. The study at Manchester Metropolitan University concluded that as many as one third of the participants never were touched on a daily basis, but that more than ¾ of the people involved responded that they would really appreciate being hugged more than they already did.
Personally I have always been a hugger, both at work and in private life. In the earlier years of my career, my hugs sometimes came as a surprise to colleagues or business relations. But the outcome has always been positive. However, I respect that not all people are huggers. I am always cautious about reading the situation, and ensure there is a common understanding that a hug is OK – before we hug.
I am happy to see that during the last couple of years hugging seems to become a natural part of business behavior. Especially in Scandinavia. Also the appearance of hugging between male co-workers or friends is increasing. In particular, we see that many of the younger, modern, and more open leaders initiate a hug after we´ve been working on important matters. Both men and women. These leaders seem to be more at ease with themselves and in contact with their own feeling.
Virginia Satir, a respected family therapist once said, “We need four hugs a day for survival. We need eight hugs a day for maintenance and we need twelve hugs a day for growth.” Something to think about?
We should not take hugging for granted, as Dr. David Holmes says “these days we are just too busy to hug.” It is totally up to you, and if you like hugs, hugging might grow your personality, improve your relationships and your career. Go for it!
Questions to reflect upon:
• How many hugs a day do you get? How many do you want?
• How many are you giving?
• Have you ever experienced any awkward situations while hugging? Or, surprisingly positive situations?
Smaragd-eventyr i Colombia, Norges nye eventportal eller norske råvarer til russisk kaviar? Se de ni nye Innobørs-casene!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Det spirer ute hos norske gründere. Innobørs slipper nå hele ni nye caser som søker investorer for å ta det neste steget.
De ni casene er:
• Connect my apps – gjør det enkelt å få datasystemene til å snakke sammen. (Les mer i 3ins gründerjul-intervju!)
• Gelthom – har lisens til å utvinne smaragder i Colombia. (Les mer i egen artikkel på 3in.no)
• Hybrid checkout – ny kasseløsning gjør det langt raskere å betale og komme seg ut av butikken.
• Offshore vindmølle – Ny tårnteknologi for offshore vindmøller som eliminerer behov for tungløftsfartøy.
•Polarfisk – første norske satsing på oppdrett av stør, som brukes til produksjon av russisk kaviar. (Les mer i 3in.nos artikkel)
Nettsteder/portaler:
• Smartify – utvikler en videobasert læringsplattform
• Eventpuls – felles arena og markedsplass for de som er opptatt av eventer. •Interstore – bygger Norges største nettbutikk. Bak står 16-årige Simen Vatne (Les mer på Tekstilforum) •Seniorportalene – utvikler møtestedet for de eldre på nett.
Gratis å melde inn!
3in.no inngikk i høst et samarbeid med Innobørs, og har fra februar-måned også overtatt ansvaret for å drifte markedsplassen.
Målet med Innobørs er på en enkel måte å vise frem skaperkraften i Norge i hele sin bredde. For å oppnå dette er det nå blitt gratis å registrere seg!
Flere nye caser er allerede meldt inn, og vil bli presentert i tiden fremover!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Nordmannen Peter K. Thomsen står klar til å bygge ut en smaragdgruve i Colombia. Nå jakter han 8 millioner kroner i kapital via Innobørs.
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
3in.no skrev allerede om smaragdeventyret i fjor vinter, da nordmannen Peter K. Thomsen fikk lisens på utvinne smaragder i Coscuez, fem timers kjøretur utenfor Bogota.
Peter Thomsen og kona Sonia Gelvez står bak smaragdgruveprosjektet i Colombia.
Nå er Thomsens selskap Gelthom mining klar til å hente inn 8 millioner kroner for å realisere utbyggingen via Innobørs.
Prosjektet er priset til rundt 200 millioner kroner.
– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap, forteller Thomsen.
Han forteller at selskapet bil bringe høyteknologi inn i smaragdgruveindustrien og vil være et eksempel for andre edelstensgruver. Prosjektet skal også bidra til sosial nytte i Colombia gjennom et samarbeid med foreningen Mundo Basico.
Drevet av eventyrlyst
Han erkjenner at eventyrlysten har drevet frem prosjektet.
– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
GelThom kjøpte seg opp fra 10 prosent eierskap til 55 prosent eierskap i selskapets smaragdkonsesjon og flagget hjem til Norge, forteller Thomsen.
Nå er jobben å overbevise investorene om å bli med.
– Penger har uten tvil vært den største utfordringen, å overbevise investorene om sikkerheten i prosjektet. Nordmenn har et feil bilde av Colombia. De tror at det er korrupt land i kaos, men det er ikke sant. Det er full orden og lovreguleringer som virker. Rettsikkerheten er høy og ingen har noensinne mistet en konsesjon i Colombia når de har fulgt reglene, forteller Thomsen.
Lisens til å grave
Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.
Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.
– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:
– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!
(Artikkelen er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)
Moderne “hurtigrute” kan skape nytt liv langs norskekysten, og bremse veksten i lastebiltransport.
Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker.
Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip.
Konseptet handler om å la mindre datterskip gå i skytteltrafikk mellom de mindre havnene og de større båtene. Moderfartøyet fungerer som en høyteknologisk lasteterminal som seiler langs kysten. Hver lastecontainerne er programmert med leveringssted og hentes automatisk fram når fartøyet nærmer seg riktig havn. Datterfartøyet dokker i hekken til moderskipet, og lastes og losses i stor grad automatisk.
– Dette er en radikal innovasjon som kan revolusjonere godstransporten til havs, sier Skule Storheill, direktør for FoU og innovasjon ved Norsk design- og arkitektursenter. Han og Norsk design- og arkitektursenter har bidratt med 600.000 kroner.
Eker design og NCE-klynge
Konseptet er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak satsingen står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser har deltatt i klyngesamarbeidet.
Med på laget har klyngen hatt industridesignere fra Eker Sandvik.
– I løpet av fem år kan vi stå overfor en økning i sjøtransport på 60 prosent i EU. Den eksisterende flåten er for liten og umoderne til å ta unna dette. Den medfører også store miljøutslipp. Short Sea Pioneer er et lavutslippsfartøy og en konkret løsning for å øke sjøtransporten og samtidig redusere utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech.
Hun forteller at næringslivet har meldt sin interesse for det nye fartøykonseptet, men at mye er avhengig av politisk vilje til å tilrettelegge for en større og mer miljøvennlig flåte.
– Dette prosjektet er et svært godt eksempel på potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Gjennom omfattende kartlegging og analyser har man klart å komme fram til et helt nytt fartøykonsept som løser behovene for energieffektivitet, mer effektiv operasjon og lavere utslipp. Resultatet er et fartøy som er konkurransedyktig på økonomi, miljø og hastighet, sier Storheill i Norsk design- og arkitektursenter.
Norges nye gründersjef Bård Stranheim vil få norske gründere til å sprenge flere grenser. Kun èn grense skal han jobbe hardt for å holde dem innenfor.
– Det var veldig annerledes å komme inn i offentlig sektor og vite at folk rundt meg fikk lønn uavhengig av hva jeg foretok meg, sier Bård Stranheim.
Mandag begynte han i ny jobb med ansvar for norske gründere. Men inntil han for fem år siden trådte inn døra i Innovasjon Norge, var Stranheim blant annet gründer og leder i en oppstartsbedrift.
De erfaringene tar han med seg når han nå blir den fremste hjelperen for norske gründere.
– Det er en stor byrde å ha ansvaret for at folka rundt deg har mat. Gründere som gjør det over lang tid, står det veldig respekt av, sier Stranheim.
Startet rubrikkfiasko
Årlig startes det 50.000 bedrifter i Norge. Og gründerskap er stadig mer i vinden.
Men kun et fåtall av de nye bedriftene satser så stort at de fanges opp av Innovasjon Norges støtteapparat. Stranheim anslår dette til kun å utgjøre 1500 av de 50.000.
Det er altfor få, mener han.
– Vi må gjøre det lettere for flere å teste ut om en ide er liv laga. Og vi må sørge for at konsekvensen for å feile er mindre, sier Stranheim.
Stranheim vet mye om hvordan det er å feile – og å være for tidlig ute. Allerede i studietiden startet han sitt eget selskap.
– Jeg gikk på ingeniørstudiet lagde butikk i stedet for å for å skrive oppgave. Det var en genial ide, men uten noen kanal, sier Stranheim.
Ideen var å flytte rubrikkannonsene over på data – slik Finn.no senere gjorde. Stranheims utfordring var at internett fortsatt var forbeholdt forskere. Brukerne måtte ringe inn til en operatør, som så gjennomførte et søk.
– Det var en typisk feilsatsing og nyttig lærdom, fastslår Stranheim i dag.
Feiling gjør sterkere
Senere ble Stranheim dalig leder i oppstartselskapet Gatsoft, som styrer personalressurser, før han ble medgründer for Gaiaware.
– I Gatsoft var jobben å ta et produkt fra ett marked og inn i helsesektoren, sier Stranheim – som også har jobbet en rekke år i Norsk Hydro.
Før han begynte i Innovasjon Norge var han derimot inne i nok en oppstart, som medgründer i Gaiaware.
– Det var et selskap som har en fantastisk smart løsning som kunne blitt veldig lønnsomt, men som ikke klarte vippepunktet i markedet i min tid, forklarer Stranheim.
Selskapet levere videre i dag mer som et konsulentselskap. Stranheim hoppet i stedet av, og begynte som leder for Telemarks-kontoret til Innovasjon Norge. Med på lasset fikk han nyttige erfariner om åpen kildekode-løsninger og samarbeidsutfordringer i gründerfasen.
– Det var ikke fastlønn jeg jaktet, men et ønske om å bruke kunnskapen og erfaringer for å hjelpe andre til å lykkes, påpeker han.
Jakter på hvite tigre
I stedet for å jakte på egen gründersuksess, er han nå opptatt av hvordan norske gründere kan dyrke frem “hvite tigre”.
Altså gründere som tenker så annerledes at de kan skape disruptiv innovasjon.
– Gründeren bør være flinkere til å skjønne behovet enn kunden selv. Og de må få kunder og investorer med seg, sier Stranheim.
Det er nødvendig for å finne urørt hav, og bli en virkelig vekstvinner.
– De som virkelig vil bli store må gjøre noe annerledes. Svarer de kun på en kundes behov havner de sannsynligvis i rødt hav med mange konkurrenter, i stedet for i ett blått hav, sier Stranheim – et bilde som bygger på ledelsesboka “Blue Ocean strategy”.
Må våge å satse
Det krever at Innovasjon Norge våger å støtte også de som virkelig vil sprenge grensene. Med grensesprengerne følger også økt risiko.
Stranheim har erfaring også med dette, som mentor for en mye omtalt gründer som idag er plassert bak gitteret i et amerikansk fengsel.
– Det jeg er mest opptatt av er at vi ikke må bli redd for å være med når folk kommer med store planer, sier Stranheim.
Han mener nøkkelen for Innovasjon Norge er å bidra med råd og hjelpe til å sette sammen team som utfyller gründeren. Det gjelder også på det etiske området.
– Dette har vi jobbet med hele veien, og er ikke noen spesiell lærdom i denne saken, sier Stranheim.
Han ser likevel ikke bort fra at det samme vil skje igjen.
– Gründerne som satser stort må gå utenfor grensene på mange områder. Men vår oppgave er å bidra til at det ikke går utover de etiske grensene, tvert imot, sier Stranheim – som mener gründerne heller bør gjøre samfunnsansvar til et konkurransefortrinn.
Men da må norske ledere opptre som endringsagenter 365 dager i året, rapporterer Truls Berg fra Lerchendalskonferansen.
Over 230 inviterte deltagere har denne uken vært samlet i Trondheim for å utveksle ideer som gir grønn vekst på det som er Norges versjon av Davos sitt World Economic Forum, nemlig Lerchendalskonferansen.
Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, Tekna og Norges Forskningsråd og årets utgave satte fokus på endringsagenter.
Tonen ble satt allerede av første taler, den sympatiske bergenseren Gunnar Bovim, som har blitt rektor for trønderske NTNU. Han gikk rett på sak og stilte spørsmålet om Norge allerede har sovet for lenge i timen. I en historie fra ungdommens Bergen advarte han tilhørerene mot å bli rævdiltere og pekte på at Norges plass var å gå foran i buekorpset på vei mot en grønn og blå fremtid.
Jeremy Rifkin, hovedtaler under Lerchendalskonferansen 2015. Foto: Olav Stubberud/Lerchendalkonferansen
Årets hovedtaler, den amerikanske professoren Jeremy Rifkin, fulgte opp med et foredrag som påpekte at fremtiden allerede banker på vår dør. Han lovpriste også Norges muligheter og sa blant annet:
– Dette landet kan være flaggskipet i å lede verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon.
Han oppfordret bedriftene til å skape exit-strategier fra den industrielle tidsalderen.
– De som ikke gjør det, vil ikke være her om 20 år, uttalte Rifkin – før han fortsatte: Penger er sjelden problemet. Problemet er at nesten alle pengene går med til å holde det gamle systemet vedlike.
DNV GLs visjonære leder for bærekraft, Bjørn Haugland som så vidt har rukket å levere Davos deltagerene den imponerende Global Opportunity Report som 3in tidligere har skrevet om, minnet forsamlingen om at det grønne skiftet innebærer betydelige muligheter for næringslivet.
Deretter var det politikerenes tur og Norges minister for Europa, Vidar Helgesen, slo fast at vi ikke har noe valg. Vi må satse på innovasjon – og vi kan ikke tillate oss noen hvileskjær, poengterte Helgesen med et slengspark til den rødgrønne regjerningen.
Han fikk støtte fra Jonas Gahr Støre som utfordret utfordret salen til å være med å utvikle det han kalte Industri 4.0.
– Vi må styrke innovasjonsarbeidet – definere pilotprosjekter og tørre og satse. Dialogen mellom stat og kommune må bli bedre, argumenterte han og høstet applaus for en melding som var skreddersydd for forsamlingen.
Avslutningsvis åpnet man opp for den såkalte Lerchendalssamtalen. Interessant for våre mange lesere var det at nesten 2/3 av salen trodde fornybare investeringer på verdensmarkedet ville være større og viktigere enn uttaket av fossil energi i 2030. Et klart skift fra dagens fossile energi og et viktig skritt i riktig retning.
Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt og stilig vis med middag i erkebispegården rett bak Nidarosdomen, og det var ingen av gjestene som gikk sultne hjem for å gjøre seg klare til dag 2.
Veien mot den grønne, sirkulære økonomien
Dagen begynte med en engasjert oppfordring fra Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna til forsamlingen om å være endringsagent også de 363 dagene man ikke befinner seg på Lercehendalskonferansen og for oss i 3in.no er dette ord vi gjerne deler – vi har støttet opp om endringsagentene siden vi så dagens lys.
Svenske Jakob Rutqvist fra Accenture tok forsamlingen gjennom noen gode eksempler på sirkulære virksomheter, han nevnte blant annet Daimlers Car2Go bildelingsprosjekt som i disse dager passerer 1 million medlemmer, der bilene brukes i byer og betales pr minutt, – litt slik som bysyklene fungerer. Her er jo norske Move About et tidlig eksempel. Han påpekte også klokt at mange virksomheter fokuserer mye på å få produktene ut på markedet, men svært lite på å bistå kundene med å utnytte produktene der verdiene faktisk skapes.
Norske sirkulære fyrtårn
I tillegg til Tomra og Enviropaq er den gamle papirfabrikken Borregaard et av de norske selskapene som er kommet lengst i å omstille seg til den nye hverdagen. Forskningsleder Kristin Misund fortalte hvordan den tidligere papirprodusenten har utviklet en rekke nye produkter basert på trevirke. Noe av det mest lovende er stoffet lignin, som tradisjonelt har vært ansett som et avfallsprodukt som tidligere ble pumpet ut i Glomma.
Sintefs Marit Aursand fulgte opp med å fortelle hvordan Cycle-prosjektet har omdøpt restavfall til restråstoff. I en sirkulær økonomi utvikles nye bioprosesser og teknologiske løsninger som gjør det mulig å skape mer av mindre. Et av tiltakene er å utvikle røntgenbaserte sensorsystemer som er bedre på å sortere og som gjør det mulig å øke dagens lave tall for matutnyttelse. Faktum er at kun 50 prosent av dagens matressurs brukes til mat. Eksempler på bruk er at avfall som potetskall nå kan brukes som film og sprøyemidler og fjær fra kyllingene utvikles nå for å bli fiskefor for havbruksnæringen.
Slutten på avfall?
Eyde-nettverket som består av 10 virksomheter på sørlandet er et godt eksemel på hvor internasjonale flere av dagens klynger har blitt. Lars Petter Maltby fra franske Saint-Gobain Ceramic Materials sa i sitt foredrag at målet er Zero Waste. Han viste som sine forgjengere på scenen til at avfall fra den ene virksomheten kan bli en verdifull ressurs for en annen.
– Det er viktig å jobbe på tvers av verdikjeder og med et nordisk samarbeidsperspektiv, sa Maltby – som også trakk frem viktigheten av et sømløst virkemiddelapparat hele veien fra forskning til fullskala industriproduksjon.
Etter et lite sceneskifte satte arrangørene fokus på kapitalen og i et gnistrende godt foredrag benyttet Storebrands administrerende direktør Odd Arild Grefstad anledningen til å påpeke det næringsmessig smarte i å investere på lag med fremtiden og han lanserte Storebrands bærekraftmerking av grønne investeringer.
– Det er mer makt i sparepengene dine enn du tror. Det er på tide at makten brukes til mer bærekraftige løsninger, poengterte Grepstad.
Både Abelia sjefen, Håkon Haugli og Innovasjon Norges dynamiske og uredde Anita Krohn Traaseth fikk også anledning til å holde hvert sitt engasjerte og gode innlegg som tok for seg viktigheten av at også offentlig sektor var villig til å gå foran å tenke nytt.
Innovasjon Norge sjefen var tydelig på at det nå var viktig å heie frem de unge som tør å satse og at endringsagentene både fortjente og ville få verdifull drahjelp fra hennes organisasjon.
Det hele ble rundet av med en ny Lerchendalssamtale der serieentreprenøren og industrinestoren Eirik Næss-Ulseth innledet med klare oppfordringer om å tørre å ta action. De øvrige paneldeltagerene viste seg som klimaoptimister og blant annet stortingsrepresentant Gunvor Eldesgaard fra Arbeiderpartiet var tydelig på at hennes helter var gründerene som er med og utvikler Norge.
NTNU-rektor Gunnar Bovim fikk det siste ordet da han hevdet at NTNU fremover skal levere 5000 endringagenter til et kompetansesultent norsk grønt og innovativt næringsliv.
Alt i alt – langt mer jordnært enn i Davos, men sannsynligvis vel så nyttig for Norges viktigste innen forskning, innovasjon og nyskapning – og vi 3in.no lover å følge opp de fagre ordene i månedene fremover.
Elektrisiteten har allerede revolusjonert vareproduksjon, transportsektoren og gitt lys og varme til våre hjem – og dens viktighet i samfunnet vil bare øke fremover. Vi ser nå stadig flere teknologier som kan gi oss enda smartere, renere, mer kostnadseffektiv og stabil energi i årene fremover.
Flytende vindkraft kan for eksempel gi oss utslippsfri energi i stor skala innen noen få år, smart-grid teknologier vil gi husholdninger og lokalsamfunn mer effektiv og lokalprodusert energi allerede nå, og et stort kraftnett knytter sammen og balanserer de ulike energikildene på tvers av Europa, så vel som Japan.
I rapporten “Electrifying the future“, som ble gitt ut i år, tar vi for oss hvordan disse teknologiene kan gi oss renere energi i generasjoner fremover. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.
Elektrisitetsprodusenter og distributører står overfor store omveltninger. EON meddelte nylig at de vil selge unna all sin fossile kraftproduksjon og i stedet satse på fornybar energi og forvaltning av kraftnettet. Dette er nok et signal om at det vil være store endringer i hvordan elektrisitet produseres og forbrukes i årene fremover.
I rapporten ”Electrifying the future”, har vi sett nærmere på hvordan Europa og Japan, to regioner som står foran store avgjørelser om hvordan de skal dekke energibehovet sitt fremover, kan nå sine uttalte mål om å redusere både karbonutslipp og kostnader. Flere eksisterende og fremvoksende teknologier kan spille en viktig rolle, og vi har vurdert et utvalg alternativer, inkludert konvensjonell strømproduksjon og fornybar kraft, og fokusert spesielt på flytende vindkraft offshore og smart-grid teknologi.
En av de begrensende faktorene er tilgang på areal. Mange av de mest befolkede landområdene er kystnære strøk med dype sjøer der flytende vindkraft kan være det eneste gode alternativet. Vi har sett på hvordan flytende vindkraft kan bli konkurransedyktig og produsere kraft – både innen spesialiserte bruksområder som offshore olje og gassproduksjon – men etter hvert også i stor skala til storbyer rundt om i verden.
I tillegg har vi sett på bruk av smart-teknologi i hus og hjem, blant annet i et demonstrasjonsprosjekt i Nederland der 40 husholdninger deltar i verdens første komplette smart-grid. Nabolaget er fullt utstyrt med målere, husholdningsapparater, fornybare og lokale energikilder som kan kommunisere seg imellom og med omverdenen. Det gjør at nabolaget blant annet har mulighet til å kjøpe og selge energi i markedet – en stor omveltning for dette samfunnets forhold til sitt eget energiforbruk.
Norge har også mulighet til å vært en del av disse endringene. Det tyske markedet har gitt den norske solcelleindustrien mye drahjelp og Norge er et av de første markedene der bilprodusentene lanserer sine elbiler. I slike omveltninger er det store muligheter for innovasjon også for norske aktører, og sammen må vi legge til rette for at de kan lykkes.
Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er en sikker og bærekraftig fremtid, klima, skipisindustri, arktis, elektrifisering og teknologiutvikling.
Dagens vestlige innovasjonsprosesser kan bli for trege, rigide og dyre i møte med de raske skiftene som nå bølger innover oss. Se i stedet til den indiske Jugaad-ånden – der umiddelbare behov skaper nye løsninger, anbefaler Trond Skundberg.
All existing rules are bent in the attempt of solving a challenge with whatever is available. Grassroot Innovation the Indian way. “Out of the box” thinking – driven by little or no resources at all. Do more with less!
Using the same water twice? Of course! Cooling two rooms with one AC? Obviously! This is what Jugaad is all about. (Illustrasjonene er basert på reelle eksempler).
This is the typical Indian Jugaad innovator:
They are lead users. They face needs right now, and hence will benefit significantly from an immediate solution. They can not wait for the marketplace to provide the Innovation. So, they seamlessly create and adapt – positioning themself even before the start of the adoption cycle as we know it.
Is the value of these low-cost hacks limited to solving acute problems for the innovators themselves?
The innovation process is obviously considerably compacted, resulting in very few steps from recognition of the challenge – to actual production.
The roles involved are also certainly limited to very few persons. It’s good reasons to believe that the spotter, inventor and the process manager – is one person. I assume the finance and production department is also headed by the same guy, so decision-making must be smooth.
No one know the actual need better, so working sessions with a Jugaad innovator that has even developed a prototype, would clearly reduce R&D and efforts required for a breakthrough. Simply because the solution may already be operational and accepted by end users.
If you happen to be an accelerator or angel investor, I suggest a couple of days in the streets of an Indian city – searching for Jugaad innovation. You could pick up on the best prototypes, add a hint of conventional innovation – and commercialization models – and help bring some of the products to the marketplace.
Where is the Jugaad shop?
I have never found the Jugaad shop selling pants for cooling down two rooms with one Air Conditioner. So, does those innovations ever reach a larger group of consumers?
Help me find good examples of innovations that has succeeded in the journey from the streets to the shops. Please drop me an email at trond@skundberg.no
Jugaad that made it to the showrooms?
Frugal innovation – doing more with less
Jugaad is increasingly more accepted in Frugal innovation. Frugal is simply “doing more with less” in other words reducing the complexity of a process or removing everything but the very essential of a product. Why? To introduce cheapest possible products and services, primarily ment for emerging economies. Markets where no one care about the quality, as long as the basic features are in place and it is cheap enough.
“Keep it simple, stupid” – meet the cheapest car on the planet
Trough frugal Innovation the Indian TATA group pioneered creating the affordable city car called NANO. Price when it was launched in 2008 was 100 000 Indian Rupees (USD 2000 at the time) making it the cheapest car in the world. The price is up 50% since then, but still cheap.
Jugaad space mission?
It doesn’t end with cars, in September 2014 an Indian spacecraft entered orbit around Mars, after its 661 million kilometer flight. It’s said that the low-cost mission operated with a budget around 10% of a similar US project. (Bloomberg business article about the Frugal mission.)
It is creativity that ignites innovation – or isn’t it?
I have looked closer at a few of the traditional characteristics of a creative environment; a trustful management that does not over-control, little fear of negative consequences for making a mistake and selection and promotion of employees based on merit. Hmmm, that doesn’t fully match with my overall observations in India.
You guessed it, we are talking about a totally different approach to innovation. An alternative bottom-up approach, with grass root entrepreneurs seeing and acting on opportunities right in front of them. Powered by the need of a cheap instant hack, rather than by creativity.
Not only for emerging markets
The highest need for Innovations that deliver high value at less cost – are in emerging markets. Let health care and energy be examples of areas were great frugal innovations are needed. However, marginal segments are present in all countries. I believe most of us could get used to more value for money, and less buttons on the remote control.
I was exposed to Jugaad long time before visiting India
Even if I grew up under optimal conditions in Norway, I am far from unfamiliar with “do it your self innovations”. My father was teaching in daytime and indulging in frugal activities at night. Visits to our family farm introduced me to a jugaad mindset decades before my first visit to India. I witnessed workarounds that would have impressed even MacGyver. My transition to Indian hacks was pretty smooth.
Time for a frugal and flexible approach
Can we deliver the needed future breakthroughs with the very formal innovation processes of the western world? Or will it be too slow, rigid and expensive for the fast changing needs ahead? Let’s bring the Jugaad spirit into innovation. Let’s go “quick, simple and cheap”
Lei av komplekse sikkerhetsrutiner? Norske Crypho vil gjøre fullgod sikkerhet like enkelt som å bruke Dropbox. Nå høster de internasjonal anerkjennelse.
Edward Snowden-avsløringene og Aftenpostens avsløringer av nye mobilovervåkning i Oslo sentrum har fått nordmenns øyne opp for sikkerhet. Men de gode løsningene er det lenger mellom.
– Det er veldig morsomt at vi har begynt å få kred internasjonalt, mens ingen har oppdaget oss i Norge ennå, sier gründer Geir Bækholt til 3in.no.
Snart på app
Oppmerksomheten kommer til tross for at Crypho først om kort tid lanserer en app for smarttelefoner, som vil være tilgjengelig gratis for alle. I forbrukermarkedet er konkurransen allerede hard, erkjenner Bækholt.
Cryphos ambisjon handler imidlertid å bli gullstandarden for sikker bedriftskommunikasjon – et hegemoni som Blackberry kanskje har vært den nærmeste å ha tidligere.
Men Bækholt fastslår at Cryphos løsning gir ende-til-ende-sikkerhet, noe som er strengere enn hva Blackberry har kunnet tilby. Samtidig ligger løsningen i skyen, noe som gjør det enklere å skape sikre løsninger på tvers av ulike organisasjoner.
Brukervennlighet er – ved siden av topp sikkerhet – kanskje det viktigste salgsargumentet for å danke ut de etablerte sikkerhetsselskapene.
– Vi blander den forbrukerorienterte enkelhet som Silicon Valley er så flink til, med høy sikkerhet som tradisjonelt er sett på å være vanskelig og kronglete, sier Bækholt.
Han poengterer også at Crypho ikke tilbyr anonymitet, siden dette ikke er ønskelig i bedriftsmarkedet.
Støtter revisjonsregler
Han tror bedriftene nå er klare til å ta innover seg verdien av brukervennlighet. Erfaringene viser at ansatte raskt bringer med seg forbrukerapplikasjoner som Dropbox inn på jobben, selv om de ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivåene. Det bør være en vekker også for IT-avdelingen, mener Bækholt. Jo enklere løsningen er, jo mindre sjanse er det for at den ansatte ikke leter ett måter å omgå sikkerhetsløsningene på.
Crypho tilbyr dessuten mulighet for IT-avdelingen til å logge alt som skjer på den krypterte forbindelsen. Slik logging er blant annet påkrevd innenfor finanssektoren.
Til forskjell fra mange andre løsninger, sitter ikke Crypho selv på noen nøkkel.
– I alle løsninger der du tilbys å få tilsendt passord, har leverandøren innsyn i alt du gjør. Men sikkerheten i ende-til-ende-krypto, slik Crypho tilbyr, kommer også med en risiko: et glemt passord kan bety at dataene er tapt for alltid, sier Bækholt.
Det betyr at løsningen er så sikker som det er mulig å gjøre den, uten å lage egne operativsystemer og maskinvare.
– Vi sikrer så mye som mulig, så lenge du kjører på vanlige maskiner og telefoner, sier Bækholt.
– En større oljeinstallasjon krever like mye energi som en by på størrelse med f.eks. Drammen, sier Evelin Garnaas, Innovation manager i DNV GL, Oil & Gas.
Hun er i ferd med å presentere et av DNV GLs nyeste prestisjeprosjekter, der unge ledere får muligheten til å skape helt nye forretningsområder. Modellen Garnaas presenterer er bare en av flere innovasjonsatsinger hos DNV GL. Felles for dem alle er målet å gjøre det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerhet og bærekraft i deres virksomheter.
Det nye prosjektet handler om hvordan vindenergi kan brukes til å forenkle utvinningen av olje. Hovedpoenget er at gamle oljereservoarer ofte har mangel på gass, som brukes for å drifte plattformene. Når oljereservoar blir gamle, reduseres ofte tilgangen til gass parallelt med at energibehovet økes.
Gjennom et ekstraordinært innovasjonsprosjekt har DNV GL utviklet et konsept hvor bruk av flytende vindturbiner vil være et både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig alternativ. Ulempen med vind er at den genererte energimengden varierer med vindstyrken.
Men på oljeplattformen spiller det mindre rolle. Mye av energien går til å skape trykk i brønnene, ved å sprøyte inn vann. Det er nødvendig for å få opp oljen.
– Vann-injiseringen er ikke veldig tidskritisk. Hvis det ikke er tilstrekkelig vind en dag er det rom for å vente. sier Garnaas.
I disse dager startes et felles industri-prosjekt hvor flere norske og internasjonale oljeaktører vil samarbeide med leverandører til både olje- og gassindustrien og fornybarindustrien for å videreutvikle løsningen.
Forankret til topps
Siden 2009 har selskapet kjørt 3-6 slike prosjekter der unge, lovende ansatte får bryne seg på å utvikle nye fremtidige forretningskonsepter. Så langt har det vært kjørt 28 prosjekter, som er forankret helt til topps hos toppsjef Henrik O. Madsen.
Mange av dem er svært langsiktige og det går ofte mange år før konseptene materialiserer seg til konkrete løsninger.
– Det viktige for oss er at kunder ser på oss som innovative, og stoler på at vi kan utvikle og stå for spennende ting. Flere av prosjektene kan det ta 10 år før blir vanlig industriell praksis. Vi tror likevel vi får noe igjen, sier Hans A. Bratfos, Global Innovation manager Oil & Gas.
Felles for alle prosjektene er:
• Prosjektene avsluttes med en stor presentasjon for alle ansatte i DNV GL.
• Konsernsjef Henrik O. Madsen er alltid på plass, og presentasjonene distribueres globalt via intranettet.
• Fremst i prosjektene står en yngre prosjektleder.
– De som deltar i prosjektene får en unik mulighet til å utvikle kompetanse. Teamene er alltid tverrfaglige og skal representere flere regioner noe som medfører at de utvikler internasjonale nettverk. Dette er en ypperlig anledning til å løfte frem nye talenter, sier Garnaas.
Generalsekretær Truls Berg i Innovation Forum Norway er imponert over hvordan DNV GL jobber.
– Det var rett og slett imponerende å få presentert den velfungerende og strategisk viktige innovasjonsprosessen som DNV GL har jobbet frem gjennom de siste 5 årene. Det medlemmene i Innovation Forum på møtet fikk presentert er innovasjonsarbeid av verdensklasse, Henrik Madsen og hans team imponerer, – og han viser hvorfor valget av ham til ny styreleder i Norges Forskningråd var helt riktig.
Fakta om prosjektene:
• Prosjektleder rollen er en full-tids stilling på lenge prosjektet varer.
• Prosjekt teamene er tverrfaglige og internasjonale
• Felles kick-off der ledelsen er til stede
• 4-månders varighet fra oppstart til intern lansering
• Solid finansiering, ofte 2-3 millioner kroner i budsjett.
• Styringskomite med representanter fra ledere på høyt nivå
• Profesjonelt presentasjonsmateriell
• Storslått internpresentasjon som avslutning
Om DNV GL
DNV GLs mål er å sikre liv, verdier og miljøet. Drevet fram av dette målet gjør DNV GL det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerheten og bærekraftigheten i deres virksomheter. DNV GL leverer klassifikasjon og teknisk pålitelighetsanalyse sammen med programvare og uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter. Vi leverer også sertifiseringstjenester til kunder innen en lang rekke industrisektorer.
DNV GL investerer årlig 5 prosent av overskuddet i FoU og innovasjon.
Har du mistet oversikt over norske inkubatorer og næringshager? Nå finnes det endelig en tjeneste som gir oversikt – og vise hvilke bedrifter som finnes på innsiden.
Trondheims-baserte Siva er ved siden av Innovasjon Norge det viktigste, statlige virkemiddelet for å skape ny næringsaktivitet i Norge.
Selskapet har i dag eierskap i om lag 100 inkubatorer og næringshager over hele landet. Samtidig sitter de på en betydelig eiendomsportefølje, bestående av indsustribygg, innovasjonssentre og andre typer næringsbygg.
Nå er alle disse inkubatorene, næringshagene og eiendommene plottet inn i et eget verktøy.
– Oversikten viser også hvilke oppstartsbedrifter og vekstselskap som til enhver tid befinner seg i inkubatorene og næringshagene, sier Roy Strømsnes, kommunikasjonsdirektør i Siva til 3in.no.
Totalt støtter og veileder Siva over 2000 bedrifter hvert år. Fremover skal informasjonsbanken bygges ut ytterligere.
– Målet vårt er å synliggjøre omfanget og verdiskapingen i det mangfoldige Siva-universet, forklarer Strømsnes.
Sivas gir deg nå god oversikt over norske inkubatorer og næringshager.
ilicon Valley er klodens største mekka for nyskaping. Norske Eilif Trondsen gir deg her en innføring i dalen – og hvordan du bør forberede deg før du tar turen over.
Eilif Trondsen er styremedlem i Silicon Vikings og forskningsdirektør i Strategic Business Insights (SBI).
During the many years working in Silicon Valley, I have met with hundreds of Nordic visitors, coming either as lone individuals, small groups or part of larger delegations—representing themselves, or an organization or company. And Silicon Valley continues to attract Nordic/Baltic and other entrepreneurs and especially those interested in innovation, technology, business development and entrepreneurship.
Despite frequent prognostications over the years that the Valley would lose its appeal and interest (and be displaced by other regions) the numbers of people flowing into Silicon Valley from around the world continues unabated. And the Valley continues to be the dominant risk capital source in the world (according to a recent report, Silicon Valley VCs accounted for 67% of the total US VC funding of $29.8 Billion raised in 2014).
No wonder the world’s entrepreneurs come to Silicon Valley in the hope of finding the risk capital they need—much more difficult, or impossible, to find in their home countries.
It is not surprising, therefore, that Silicon Vikings continue to receive large numbers of information/visitor requests from individuals and groups that plan to come to the Valley. The requests also result from Silicon Vikings’ international network of close to 30,000 connections, in part because of our social media reach. With a small volunteer staff, we do our best to meet the growing number of requests, but perhaps this article can answer some of the questions you have, help you prepare for your visit, and also help you utilize your time more effectively once you arrive in Silicon Valley.
Recommended Steps to Ensure Visit Success
1. Lay of the Land.
If you have not been to Silicon Valley before, get some maps to use when you plan your activity schedule during your visit. Think carefully about how you can get around most time-effectively, and (especially if you plan to rent a car and drive—but Lyft and Uber are viable alternatives to renting a car) know where and when traffic is likely to be very congested. Worsening traffic is, unfortunately, a consequence of economic vibrancy of Silicon Valley. You don’t want to have people you have appointments with waiting for you. They all have busy schedules and you need to be respectful of their time.
Silicon Valley—a region with amorphous boundary but often seen to include San Francisco (where startup activity has seen rapid rise in recent years, with more startup accelerators), part of the East Bay, and south San Jose (some would include Santa Cruz)—is a very dense business and technology ecosystem packed with thousands of organizations and companies.
Familiarize yourself at least at some level with the main elements and dynamics of this ecosystem, and how it functions, so you can discuss it with people you meet (I have included below a very simplified ecosystem picture I created for one of my presentations to a visiting group).
2. Clarity around Goal and Objective of Visit.
Over the years, I have seen a lot of what I characterize as “techno tourism,” where visitors come with no specific goals in mind. Result: Interactions become missed opportunities for mutually beneficial connections. Meetings between such visitors at Silicon Valley company representatives typically result in unfocused and usually uninteresting dialog and discussion. And these visits seldom produce meaningful, longer term relationships and results.
For those of us on this side who help set up such meetings, the result can be not only a painful meeting experience, but also reducing the interest of Silicon Valley companies in receiving future visitors.
So, here are a few tips:
If you intend to come as a “techno tourist,” try to avoid wasting the scarce and valuable time of others.
Research the companies and the people you will see and come prepared with good questions and issues to discuss, i.e. Do your homework. Your preferred search engine can be a valuable friend.
Know past trends and recent developments to aide in establishing common background and your own credibility. Then focus discussions on the FUTURE—that is what most people in Silicon Valley are focused on and are most interested in.
3. Get Ready to Network.
If there is one thing that just about everyone agrees about when it comes to Silicon Valley, it is that a key characteristic is the extent and intensity of networking that takes place here. This is the “oil that lubricates the Silicon Valley innovation engine,” in a sense. And plan to take full advantage of available networking opportunities.
Come prepared to engage in discussion and dialog, and to meet the great variety of people that attend these networking sessions that happen all over Silicon Valley.
These networking opportunities give you a chance to very quickly meet and hear what a lot of people are doing, and to share your ideas and get reactions from others to your own ideas. And don’t hold back and forget about NDAs (Non-Disclosure Agreements) as these usually see very little if any use in Silicon Valley, especially among entrepreneurs.
So where do you do to find the networking sessions?
They are all over the place, including many of the universities, including Stanford (but if you want wine or beer and food, often for free, the incubators and accelerator events, with events typically sponsored and paid for by companies or other organizations, are likely to be a better choice).
Finally, below is also a short list, organized by the type of organization that puts on the events (and more will hopefully be provided in the follow-on article)—and some of these organizations, including Silicon Vikings, often put on ‘Pitch events’ that always include networking:
Yes, I know that many Nordics may not be known as the most socially outgoing and talkative.
Here is how Alexander Stubb, Finland’s Prime Minister described how Finns joke about themselves and not being big talkers:
“How do you tell the difference between a Finnish introvert and a Finnish extrovert? One looks at his own feet when he’s talking to you, the other will looks at yours.”
This may have some truth, but my experience with the Finns that come to Silicon Valley is that most handle themselves quite well, and are no worse than their Nordic/Baltic neighbors. And in my humble opinion, Nordic/Baltic entrepreneurs are more talkative and socially adept than other Nordic/Baltic visitors I see.
And even if you are shy and not very socially active back home, make a big effort to open up when you come to Silicon Valley, and attend networking sessions and company meetings. Don’t just listen and trying to absorb all you hear. You must engage. Don’t just take.
You are also expected to give—views and opinions and sharing something about what you do, and how you see the future, etc. This is an important and expected part of Silicon Valley, and you will not benefit fully from networking events unless you open up and decide to engage with everyone you meet.
The notions of ‘giving back’ as well as ‘paying forward’ are well established social conventions in the Valley, which means you share what you know and what you have learned (in part because you have also likely benefitted from coaching, mentoring and other help provided by others with greater experience and wisdom). Knowledge sharing is thus a very important feature of Silicon Valley networking.
Also remember that the Nordics/Baltics have a strong and growing reputation when it comes to technology use and adoption as well as entrepreneurship activitiy, and for having well educated and smart people. Here are a few statistics that you could share with people you meet and when they ask you about the region you come from:
The Nordics claimed 4 of Europe’s 20 biggest funding rounds in 2014
The Nordics represent 3% of Europe’s population but 33% of its billion dollar exits, according to the Nordic VC firm Creandum. Here is an interesting infographic with interesting ‘factoids’ about the Swedish/Nordic startups scene.
26% of all start-ups globally were launched in Nordics last year–more than Silicon Valley—according to Slush Co-founder Miki Kuusi.
5. Send Thank You Notes.
I know this may sound old fashioned, but I think it is good practice to send thank you notes—a brief e-mail expressing your gratitude—at least to people who received and hosted you at their company facility.
Since sending thank you notes is not as common practice as I think it should be, it means you will stand out and be remembered, and thus make it more likely you will have a good chance of being welcome back, if you so decide.
If you lead a delegation that visits Silicon Valley companies during your visit, I also recommend you bring at least a small token present to the host. Something typical from the country you represent would be well received.
6. Follow Up.
Finally, if anyone you meet during your visit writes to you to follow up your visit and discussions you had, timely response is very important.
Unfortunately, this is where many fail, and I have seen and heard of very poor performance in this area—including no response at all—I am afraid.
Such behavior not only reflects poorly on you, but can also makes it difficult for subsequent visitors from your country or region who come here after you.
Nå er det klart hvem som får fire av de fem gjenværende stillingene:
• Yvonne Fosser blir direktør for HR, kultur og kompetanseutvikling. Fosser har operativ og internasjonal erfaring fra større omstillingsprosesser og kulturendringer i private virksomheter som DHL, Felleskjøpet, HP i Norge og HP i Nederland. I tillegg er hun en aktiv samfunnsdebattant og synlig profil for utvikling av HR-faget i Norge, vektlegger Innovasjon Norge i pressemeldingen.
• Inger Solberg blir direktør for Bærekraft Norge 2030. Solberg har i flere år ledet Innovasjon Norges avdeling for landbruk og sjømat, men har også bred erfaring fra det private næringslivet. Hun har vært administrerende direktør i eggprodusenten Norgården AS og i Kjøttbransjens landsforbund. Solberg jobbet også mange år i Innovasjon Norges forgjenger SND.
• Bård Stranheim er tilsatt som leder for Gründere og oppstartbedrifter. Stranheim har selv ledet oppstartbedriftene Gatsoft og Gaiaware og har mange års erfaring fra Hydro-konsernet. Han har også tidligere ledet Innovasjon Norges kontor i Telemark og har de siste ti månedene hatt permisjon for å lede HR i Innovasjon Norge.
• Mona Skaret skal lede divisjonen som har ansvar for vekstkraftige bedrifter og klynger. Hun har vært i Innovasjon Norge siden januar 2013, som direktør for strategi og virksomhetsstyring, Skaret har bred erfaring med krevende innovasjonsprosesser og endring i etablert og kunnskapsintensiv industri fra sine år i Steria, SINTEF og Kunnskapsdepartementet.
Flest kvinner
Den siste stillingen, direktør for merkevaren Norge, vil bli avgjort senest 15. februar.
– Vi blir elleve rundt lederbordet i Innovasjon Norge. I en omstilling, i et så fragmentert selskap som Innovasjon Norge må de viktigste stemmene være representert for å sikre nok forankring og fart i omstillingen, sier hun.
Hun mener den nye ledelsen sikrer både kontinuitet og fornyelse.
– Med i alt ni interne profiler og to eksterne, ivaretar vi både kontinuitet, løfter opp nye ledertalenter fra organisasjonen og sikrer nye stemmer og kompetanse, sier Krohn Traaseth.
Ledergruppen består per i dag av seks kvinner og fire menn.
Civita-leder Kristin Clemet mener Norge står uten innovasjonspolitikk og med et muligens dysfunksjonelt virkemiddelapparat. – Norge har nå en unik mulighet til å rydde opp, argumenterer Clemet.
Norge har i dag en lite fungerende innovasjonpolitikk. Det skinner igjennom i debatten med de tre ledende norske tenketankene.
Civita-leder Kristin Clemet, som i sin tid var med å forme dagens politikk, er nå dens største kritiker.
– Vi trenger en bedre innovasjonspolitikk. Formelt sett må jeg si at vi har en innovasjonspolitikk, siden jeg var med å lage den. Men reelt sett er svaret nei. Det er en tilfeldig sammenrasking av politikk, sier Clemet. Hun sikter da til innovasjonsmeldingen Bondevik II-regjeringen la frem.
– Sjanse til å rydde opp
Clemet får også støtte av Skaperkrafts Hermund Haaland.
– Nei vi har ikke god nok innovasjonspolitikk. Den vi har er preget av å være beskrivende. Torger Reves bok beskriver klyngene, men har ikke retningen på hva vi vil, sier Haaland – som også peker på at samspillet mangler.
– Vi har så mye penger at vi kan dryppe over forskjellige virkemiddelapparat- og forskningsinstitusjoner. Det hele blir litt vilkårlig uten at vi sjekker retningen på det, mener han.
Clemet trekker det enda lenger ved å reise spørsmålet om virkemiddelapparatet er “dysfunksjonelt”. Hun ser likevel et håp.
– Nå har direktøren i Siva forlatt posten med veldig frustrerende beskjeder. Du er ny (henvendt til debattleder Anita Krohn Traaseth), han har gått. Kanskje det er en sjanse nå til å lufte litt og gjøre ting annerledes. Jeg vil i hvert fall foreslå det, sier Clemet.
– Vil ikke kalle det krise
Den tredje paneldeltageren, Agendas Marte Gerhardsen, er med på at mye må bli bedre. Men advarer mot å bygge opp en ubegrunnet kriseforståelse.
Oljen vil vare en god stund til, og Norge har gode muligheter til klare omstillingen, mener Gerhardsen.
I disse dager åpner for eksempel Johan Sverdrup-feltet som alene vil gi 55.000 arbeidsplasser, påpekte Gerhardsen.
Hun advarte mot å bruke kriseforståelsen til å forkaste eksisterende regler. Og gjorde et poeng av at de foreslåtte endringene i regelverket om midlertidige ansettelser, er et slikt forslag.
– Denne ukens streik er ikke en del av omstillingsmerten vi må igjennom, mener Gerhardsen.
Behov for innovasjonskultur
Hun viser også til at 80 prosent av ingeniørene og de fleste fagarbeiderne i oljeindustrien, oppgir at kompetansen deres kan brukes andre steder enn i oljebransjen.
– Vi må flytte denne kompetansen over i andre næringer, sier Gerhardsen og reiser spørsmålet om hvordan Innovasjon Norge kan hjelpe til med det.
Civitas Kristin Clemet var derimot – naturlig nok – mer opptatt av hvordan vi kan slippe til det private næringslivet.
– Vi må tro mindre på at staten skal komme ovenfra og ordne innovasjon. I stedet må vi være mer stolt og tro på vårt eget næringsliv. Jeg tror ikke vi vil løse oppgavene uten at utnytter den kompetansen, kapitalen og kreativiteten som finnes i private bedrifter, sier Clemet.
Det innebærer å få på plass en innovasjonskultur.
– Dette handler ikke bare om rammebetingelser og kompetanse. Det handler om vilje til skaperkraft, vilje til læring og innovering, og å føle at det er noe positivt knyttet til dette, sier Clemet.
Traaseth: Savner troen i næringene
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth ledet debatten. Da Civita-leder Kristin Clemet etterlyste mer innovasjonskultur og vilje, trådte hun raskt ut av debattlederrollen.
– Det er et stort gap mellom skaperkraft og vilje hos de som tar beslutningene. Næringene må også begynne å tro på potensialet som ligger i dem, sier Traaseth – og viste til den nylig fremlagte Skog22-rapporten. Den anslår at Norge kan firedoble verdiskapingen fra skogen innen 2050.
Verden står overfor dype sosiale, økonomiske, politiske og ikke minst teknologiske endringer, og den hovedmistenkte er IT sektoren.
I forrige uke var 250 politikere, en rekke statsledere og noe over 1000 CEO’er nok en gang samlet i den lille sveitsiske alpelandsbyen Davos for å diskutere, få faglig påfyll og stå på ski – deltageravgiften er skarve 71.000 dollar – det hele handlet mye om å skape begeistring for en fremtid som vil være svært forskjellig fra dagens versjon og litt om hva slags verden vi ønsker å gi videre til neste generasjon.
Det er ikke mer enn vel 20 år siden nettleseren Netscape åpnet internett for de fleste av oss, og så vidt 10 år siden noen Harvard studenter gikk løs på oppgaven med å skape verdens største nettsamfunn, de har fått til mer enn de fleste av oss på 10 år. Facebook har nå passert Kina som verdens mest folkerike samfunn.
Likevel våger jeg påstanden om at de endringene vi har opplevd de siste 20 årene kun er å regne som en oppvarmingsøvelse for de endringene vi skal gjennom i løpet av de neste 10 årene. Vi er i ferd med å frigjøre oss fra gammelt tankegods og opplever starten på den digitale tidsalder der begrensninger som tid, avstand og tilgjengelighet er en saga blott.
Det er en fremtid som byr på enorme muligheter, men den vil også rasere mange av dagens virksomheter og gjøre mye av det vi i dag driver med like avleggs som å legge ved i ovnen for å koke seg en kaffetår.
Krise gir muligheter
Endringer er ikke bare tema i Davos, også her hjemme på berget er behovet for endringsvillige ledere som innser at gamle sannheter ikke lenger holder mål større enn noensinne. Selv om denne kronikken er skrevet i januar tyder alt på at 2015 vil bli et år som preges av store endringer i Norge både innen offentlig og privat sektor. Jan Tore Sanners kommunereform vil merkes, helsesektoren står foran store endringer og oljesektoren som i mange år har smurt den norske velstandsutviklingen har våknet opp til en ny virkelighet og intet tyder på at oljeprisen skal opp igjen med det første.
Det snakkes om bransjer i krise, men er ikke bare kriser forkledde muligheter for de som er villig til å handle og satse på at endringene ikke bare er forbigående?
En av fordelene med å sitte som generalsekretær i Innovation Forum Norway er den flotte muligheten det innebærer til å møte hverdagshelter som sloss for morgendagen, kall de gjerne endringsagenter. Du kjenner nok noen du også, det er de som med entusiasme lytter når det snakkes om nye teknologiske fremskritt og de som først tør å signere kjøpskontrakter når IT bransjen leter etter forsøkskaniner.
Orkesterplass til fremtiden
IT bransjen endres også og det er et paradoks at samtidig som informasjonsteknologien blir en del av ALT vi omgir oss med, blir bransjens fotavtrykk mindre og mindre. Snart vil de fleste av oss vandre rundt som levende datasentraler og både bilmekanikeren som skrur på vår bil, urmakeren som fikser vår kroppsklokke, legen som justerer våre indre sensorer, optikeren som reparerer våre briller, coachen som sikrer at vi gjør våre daglige fysiske og mentale øvelser slik de skal og snekkeren som printer ut vårt nye 3D hus er i realiteten allerede både fagekspert og IT spesialist.
Tingenes internett, mobile løsninger, 3D printing, maskinlæring og Big Data endrer verden i et stadig raskere tempo. Innen 2030 vil vi ha over 100 trillioner sensorer, og de vil levere data til oss som gjør oss både smartere og grønnere enn de fleste av oss i dag evner å forstå. I morgen vil våre biler ta oss dit vi sier uten vår inngripen, både klær og sko 3D printes mens vi venter, Bioprinting vil gi oss personlige antibiotikapiller samt nye organer som nytt hofteledd, en ny nyre eller kanskje en lever. 3D printing vil bli vanlig i de fleste bransjer og konsekvensene vil bli enorme. Et kinesisk selskap har allerede 3D printet det første huset til en samlet pris på vel 40.000 norske kroner, målet er å gjøre hele prosessen på under en dag. Det kan være verdt å merke seg at en størrelse som Chris Anderson, tidligere redaktør av WIRED og i dag CEO i 3DRobotics, har uttalt at 3D printing alene vil bli større enn internett.
Kort oppsummert, fremtiden blir spennende, – og for deg som har valgt IT bransjen som arbeidsplass har du i realiteten kjøpt deg orkesterplass til fremtiden. Husk likevel at det viktigste i fremtiden ikke er hva du vet, men hvem du kjenner – og derfor blir relasjoner og gode nettverk som virker viktigere enn noensinne.
Endringsagentenes år
Noe av det unike i Davos er nettopp at ledere fra ulike sektorer frikobles fra daglige gjøremål for å fokusere på fremtiden, de får anledning til å høre fra de beste ekspertene, samt ikke minst det faktum at de oppfordres til å hente kunnskap fra vidt forskjellige områder. Stor lærer av liten, gammel lærer av ung og privat sektor lærer av offentlige endringsagenter, – nye helter dukker opp med nye fargestifter og nye verdier. Vi i Innovation Forum Norway tror dette er oppskriften enten man velger å dra til Davos eller prioriterer en skitur i lavereliggende områder her hjemme.
Verden går fremover og teknologien skaper muligheter – og vi er i Norge i en ledende posisjon!
La 2015 bli året du støtter opp om endringsagentene og de som utfordrer status quo. Aldri har behovet vært større, aldri har gevinstene vært viktigere.
Når en generasjon snur ryggen til politikken, må de som står frem som ledere virkelig stå frem som ledere. De trenger å gjenoppbygge tilliten. Finn dine verdier, lytt til vitenskapen, og gjør det vi virkelig kan, oppfordrer John Ashton.
(Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Det finnes selvfølgelig flere mulige fremtider. Med dette i tankene, må vi bygge samfunn som kan være motstandsdyktige til et klima som allerede er i endring. I dette intervjuet oppfordrer John Ashton oss til å finne tilbake til våre verdier, lytte til forskningen og å begynne å gjøre det vi vet hvordan skal gjøres.)
“Den virkelige katastrofen er at politikerne har sett på klimaforandringer som en politisk sak, men ikke lykkes i å engasjere. Konsekvensen har vært at man ikke har fått til en nødvendig endring”.
Det er synspunktet til den uavhengige kommentatoren John Ashton. Fra 2006 til 2012, tjente han som spesialutsending for klimaendringer for tre påfølgende utenriksministre – i en tid hvor Storbritannias utenriksdepartement utviklet en diplomatisk tilnærming til klimaendringer som ble beundret verden over.
Å se det store bildet
Sittende i en liten vinterhage ved sitt hjem i nærheten av Kew Gardens i London, forklarer Ashton, hvorfor han trengte å ha en selvstendig stemme.
– Det er noen ting som må tydeliggjøres i en forvirrende og urovekkende tid som dette er. Vi har foreløpig ikke språket som trengs for å håndtere utfordringene vi står overfor, sier Ashton, og legger til:
– Den vestlige verdens manglende evne til å se det store bildet gjennomsyrer hele klimadebatten. Det er innebygd i måten moderne og industrialiserte samfunn og institusjoner arbeider. Vår kultur er å bryte ting ned til flere deler. Vi tror at hvis vi gjør nettopp det, forstår vi det hele. Det er feil. Jeg tror det typisk for engelsk språklige land, og ikke globalt, sier Ashton.
Han siterer ideer av psykologen Richard Nisbett som antyder at europeere og amerikanere har et reduksjonistisk syn på problemer, i motsetning til den Østasiatiske konfucianske tradisjon, som heller ser på balansen og helheten.
– Endringene vi må gjennomgå vil lede oss over grenser så store som noen i historien, sier Ashton.
En generasjon som snur ryggen
Ashton tror en overgang til lav-karbon-økonomien krever at vi “former på ny den politiske kontrakten mellom generasjoner, som alle sunne samfunn er avhengige av”.
Den dårlige nyhetene er at generasjonen som må forholde seg til virkningene av klimaendringene har brutt med en ødelagt politikk.
– Det er vanskelig å forestille seg en større katastrofe enn at en hel generasjon snur ryggen til politikken og sosiale institusjoner, sier Ashton.
Nå tror han at det er behov for å mobilisere vitenskapens stemme, kan være en positiv kraft. Ashton merker økende frustrasjon i vitenskapsmiljøet over at politikerne ikke følger deres råd om for å unngå en klimakatastrofe.
– Samfunnet må ta avgjørelser. Hvis folk er opplyst av vitenskapen, kan vi ta de rette avgjørelsene. Hvis ikke, vil vi sikkert velge feil, sier han, og legger til:
– Men enten vi liker det eller ikke, er vitenskapen en del av politikken. Vi må investere i og engasjere oss i politikken. Å snu ryggen er også en politisk handling, selv om det er et ubehagelig budskap for forskerne.
På eller av?
Han husker da han deltok på klimaforhandlingene i København i 2009 og presset de mange forretningsdelegatene på klimaspørsmål.
– Det de ville vite fra regjeringene var om vi gjør jobben eller ikke. Kommer det til å være politiske rammeverk som vil endre strømmen av privat kapital, eller vil de bare gjøre uvesentlige endringer.
– Deres konklusjonen var den gang at de ikke gjorde jobben, sier Ashton, og legger til:
– Der er de fortsatt. Næringslivet vil ikke la seg lure av politikernes løfter. De vil vite om statlige forpliktelser er juridisk bindende, eller om de fortsatt snakker rundt grøten, sier Ashton.
Regjeringer kan være rask i vendingen, gitt de riktige signalene. Tyskland stoppet for eksempel alle planer for atomenergi etter skaden på Japans atomkraftverk i Fukushima, under tsunamien i 2011.
– Bare en uke tidligere, kunne du ikke forutse en slik forandring. Alle de virkelig interessante hendelsene i politikken virker usannsynlig før det skjer, sier Ashton.
4 pluss 1-planen
Han beskriver sin strategi for å få sikre en bærekraftig fremtid som “4 pluss 1”-planen. En lavkarbon-verden som har plass til vekst, men som også er robust og effektiv i sin ressursbruk.
Fordelene?
– Den er enkel, og vi vet hvordan det skal gjøres, ifølge Ashton.
– Det ene er karbonnøytral elektrisitet innen en generasjon. Det innebærer både karbonfangst og -lagring, og utvikling av fornybar energi. Det andre handler om transport. Vi må ta oljebasert drivstoff ut av biler, lastebiler, skipsfart, tog og luftfart, sier han, før han fortsetter:
– Det tredje er oppvarming. Du kan ikke fange og lagre karboner på millioner av gasskjeler, så vi må bytte til elektrisk oppvarming. Det fjerde gjelder industrielle prosesser som stål, aluminium eller sementproduksjon, hvor du ikke kan se bort fra karbon. Med andre ord; det du kan gjøre er å fange og lagre karbon. Det er på tilbudssiden.
Når det kommer til etterspørsel, som utgjør “pluss 1”, må energieffektiviteten forbedres. Vinn-vinn-mulighetene er synlige på steder som Tyneside nord-øst i England, hvor Ashton vokste opp.
Etter en ødeleggende nedleggelse av skipsfart- og gruveindustrien begynner Tyneside å komme på fote igjen på grunn av lavkarbon-bransjer og deres leverandører.
– Du trenger ikke være et økonomisk geni for å se mulighetene. Men et typisk perspektiv i debatten er kostnadene. Endringer skjer aldri når de er drevet av kostnader. De skjer alltid når de drives av muligheter, sier Ashton.
Er Norge middelmådig på innovasjon? Statistikken viser det. – Problemet er at dere er for rike, fastslår OECD.
OECDs innovasjonsrapport viser nok en gang at Norge er middelmådig på innovasjon – sammenlignet med andre land. Men sammenligningen mellom Norge og andre land duger ikke.
Dette innrømmer Dominique Guellec, leder av OECDs Outlook-divisjon, som står bak rapporten.
Hans erkjennelse styrker dermed Innovasjon Norges advarsel mot å la de internasjonale rankingene, deriblant OECDs Science, Technology and Industry Outlook, forme vårt selvbilde.
– Problemet med Norge er rett og slett at dere er for rike. Dere kan regne med at dere ligger bedre an enn det grafene viser – spesielt der faktoren er basert på bruttonasjonalprodukt, sa Guellec.
Under presentasjonen onsdag støttet også Forskningsrådet, Patentstyret og NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning oppunder dette synet.
”Norge under middels”
Da Guellec la frem rapporten OECD Science, Technology and Industry Outlook 2014 på en samling hos Forskningsrådet, brukte han lang tid på å forklare metode og svakheter ved tallene. Det var til god trøst da grafene som sammenlignet Norge med resten av de 47 landene i rapporten kom på storskjermen.
For ifølge OECD-rapporten står det ikke så bra til med norsk innovasjon og forskning. Norge gjør det stort sett under middels eller gjennomsnittlig – bortsett fra lysglimt med høy utbredelse av IT-infrastruktur og evne til problemløsning blant voksne. Norge er også så vidt over middels på offentlige investeringer innen IT.
Men Guellec understreket samtidig at hans egne foiler faktisk ikke kan taes helt alvorlig. For å gjøre investeringsnivåene sammenlignbare har OECD delt faktiske beløp med BNP – noe som slår hardt ut for Norges oljeøkonomi.
– Vi har ikke funnet noen perfekt måte å sammenligne landene på. Andre muligheter ville kunne være å dele på befolkningsstørrelse eller antall forskere, men disse mulighetene gir andre feilkilder. For Norges del burde vi kanskje ha brukt bruttonasjonalprodukt minus oljesektoren, men vi kan ikke gjøre forskjell for forskjellige land, sa Guellec unnskyldende.
I tillegg nevnte han andre svakheter ved sammenligningen – som at faktorer som antall patenter og forskningsaktivitet også kan påvirkes av bransjesammensetningen i ulike land. Det er forskjellige kulturer for patentering i ulike bransjer.
Kan ikke sammenligne land
Misnøyen med de etablerte målingene, gjør at Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i høst varslet at hun ønsker å utvikle en egen innovasjonsmåling for Norge. Forbildet er britiske Nesta som har utviklet et eget innovasjonsbarometer for Storbritannia. Det var Storbritannias misnøye med utslagene i Innovation Union Scoreboard som fikk dem til å lage sin egen metodikk.
Espen Solberg, forskningsleder i NIFU, har selv jobbet hos OECD tidligere. Han støtter Innovasjon Norges ønske om å utvikle egne indikatorer som viser Norges faktiske innovasjonsevne.
– Jeg er helt enig – det trengs hvis man skal kunne klare å sammenligne vår innsats med andre land, sier Solberg.
Han mener OECDs rapport gir et godt grunnlag.
– Vi kan bruke beskrivelsen av de enkelte landene, men det blir ikke sammenlignbart over grensene, sier Espen Solberg, forskningsleder hos NIFU – og legger til:
– Norge er et særtilfelle i sånne sammenligninger. Dels har vi vårt høye BNP-tall, men mye av den innovasjonen og teknologien vi har unnslipper også konvensjonelle indikatorer, sier han.
Han mener rapporten likevel er viktig.
– Rapporten er basert på tilbakemeldinger direkte fra forskning og næringsliv, og den inneholder mye interessant rapportering fra de ulike bransjene i Norge. Den gir også verdifull innsikt i status i andre land. Det er bare på sammeligning mellom land at den faller gjennom, sier han.
Veiviser for paradigmeskifte?
Rapporten fanger heller ikke opp nye utfordringer. I sin evaluering av OECD-rapporten nevnte både adm. dir. Arvid Hallen i Forskningsrådet og Solberg den helt nye utfordringen norsk innovasjon står overfor etter det sterke fallet i oljepris i høst. Dette skaper en situasjon hvor det er fare for sterkt fall i forskningen samtidig som mange aktører vrir forskningsinnsatsen over på andre områder.
– Hvis vi ser for oss at vi går mot en lang periode med lav oljepris er det et lokomotiv innen Norsk innovasjon som stopper opp. Da må vi ta inn over oss hvor mye av innovasjon og forskningsinnsats som direkte eller indirekte har vært drevet av oljebransjen. Det finnes mange doktorgradsutdannede innen olje og gass som kanskje vil finne seg noe annet å gjøre, og teknologien vi har må brukes i andre sammenhenger. Dette er et større skifte, sier Solberg.
Og dette betyr at erfaringene fra OECD-rapportens 46 andre land kan være til nytte.
– Egentlig burde nok Outlook vært mer ”back-look” – at vi ser på hvordan andre land har klart seg gjennom slike store transformasjoner. Rapporten er fin for å studere andre land, sier Solberg.
(Hovedbildet: Espen Solberg, NIFU)
På bildene: Panelet: F.v. : ordstyrer Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon fra Forskningsrådet, Espen Solberg, forskningsleder NIFU, Dominique Guellec, Outreach-ansvarlig fra OECD, Bjarne J. Kvam fra Patentstyret, Arvid Hallén fra Forskningsrådet.
Komparativ sammenligning av nasjonale forsknings- og innovasjonssystemer. 2014Nettverk og kunnskaper for innovasjon.
Den jobben starter nå med gjennomføringen av “drømmeløft” over hele Norge.
– Bør ha store drømmer for å lykkes
Innovasjon Norge beskriver drømmeløftet som en bred mobiliseringsaktivitet der formålet er å “oppsummere innspillene fra næringslivet slik at Innovasjon Norge kan anbefale konkret innhold til ny innovasjonspolitikk”. Denne anbefalingen vil så bli brukt til å forme Innovasjon Norges nye strategi, som skal legges frem på forsommeren.
– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth.
Hun oppgir at det blir drømmeløft-sesjoner over hele landet, og i ulike næringer.
– Målet er å bevisstgjøre premissgivere, policyutviklere og allmennheten om det store potensialet som ligger i norsk kompetanse og skaperkraft, sier Krohn Traaseth.
Under Drømmeløft-avsparket i Innovasjon Norges lokaler i går, åpnet hun for at nær sagt hvem som helst kan arrangere sitt eget Drømmeløft. Det eneste kravet som ble presentert er at det sendes en tosiders oppsummering inn til Innovasjon Norges “drømmeløft”-general Per Koch.
Må gjøre valg
Hun poengterer at det må gjøres noen valg.
– Da må vi først tørre å ha noen uttalte ambisjoner, ja, å drømme om posisjoner og perspektiv for norsk skaperkraft. Så må vi bli konkrete, vi har snakket og debattert i årevis om at norsk økonomi må endres, nå er vi der. Nå er det tid for å samles om hva som skal være innholdet i en felles retning for norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth.
Hun håper bruken av begrepet “drømmeløft” skal virke mobiliserende.
Denne konkretiseringen skal lede frem til:
• En avklaring av begrepsinnhold, ikke minst når det gjelder begreper som bærekraft, fornybar, grønn og skaperkraft som brukes om hverandre i ulike miljøer. Vi tar et initiativ for å forenkle og tydeliggjøre begrepene.
• En grundig analyse av nåsituasjonen for norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt, gitt den internasjonale økonomien og de globale og nasjonale utfordringene.
• Identifisering av eksempler som kan brukes til å illustrere behov og muligheter.
• Anbefalinger på næringer og områder Norge opplagt har internasjonale konkurransefortrinn.
• En kartlegging av hva Innovasjon Norge allerede gjør på området.
• En diskusjon om i hvilken grad det er behov for nye virkemidler, og i så fall: hvilke.
• En diskusjon om hvordan vi gjennom samarbeid med andre virkemiddelaktører som Norges forskningsråd og SIVA kan bidra til å realisere drømmeløftet og bidra meg egne løfter.
• Diskusjoner med eiere og finansiører om hva det offentlige kan gjøre.
• Diskusjoner med andre interessenter om hva privat, offentlig og sivil sektor kan og må gjøre sammen.
Den interne gjennomgangen i Innovasjon Norge har avdekket fem hindre. Se oversikten her!
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har brukte første halvår i jobben på flere hunder speeddater, en kundeundersøkelse og en rekke andre møteplasser. Nå har hun konkludert med hvor skoen trykker for å oppnå et mer effektivt og nyttig Innovasjon Norge.
– Istedenfor å kun basere oss på en intern gjennomgang, gikk vi bredt ut til våre kunder og samarbeidspartnere for å få vite hvordan vi stjeler deres tid, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
– Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet. Det er flott at Innovasjon Norge er i gang med å fange egne tidstyver. Dette vil utgjøre en forskjell for norsk næringsliv, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Krohn Traaseth oppsummerer tilbakemeldingene på følgende måter:
Gi deres ansatte større handlingsrom
– Den tydeligste tilbakemeldingen er at vi oppfattes for byråkratiske. Vi bruker for mye tid på vurdering sammenlignet med aktører det er relevant å sammenligne seg med, som for eksempel banker, sier Krohn Traaseth.
En klar anbefaling kom tydelig frem: Gi deres ansatte større handlingsrom til å gi raske avklaringer.
Digitalisering må til
Nettsider, søknadsløsninger og tilgjengelighet er temaer mange mener noe om.
– Kritikk på utdaterte løsninger og tilgjengelighet kun fra 09.00-16.00 tar vi nå tak i. Det må bli lettere å finne frem hos oss, både til folk, informasjon og konkrete tjenester, forteller Krohn Traaseth.
Del mer
Dere må dele kompetansen dere sitter på, sier gründerne. Gründertelefonen ble lansert i fjor, og har så langt vært en suksess.
– Bloggen Gründerpulsen er et annet initiativ, for og av gründere, hvor vi legger til rette for at gründere kan dele, lære av hverandre, knytte kontakter og gi oss løpende tilbakemeldinger, sier Krohn Traaseth, og vektlegger at dette bare er begynnelsen på en økt kommunikasjons- og delingskultur med målgruppen gründere.
Det gjemte gullet
Eksporthåndboken er nærmest regnet som en bibel for bedrifter med øyne mot nye markeder og har til nå vært en betalingsløsning. Fra januar i år er håndboken åpen for fri bruk.
– Dere har utrolig mange flinke folk rundt om i landet og ute. Folk som virkelig har peiling og som har verdifulle kontakter ute som vi ikke har sjans til å skaffe oss på egen hånd. Men det tok lang tid før jeg fant ut av det, forteller en kunde.
– Med kontorer i hele landet og over 35 land har vi stort nettverk og bred kompetanse, dette må vi tilgjengeliggjøre bedre for våre kunder. Det er vårt ansvar å gjøre gullet, vår kompetanse synlig, og det vil vi jobbe mye med fremover, sier Krohn Traaseth.
Nye koster
– Mye av kritikken som kom får vi ikke gjort noe med uten at vi endrer oss strukturelt. Vi må gjøre det mulig internt å stokke beina våre, samarbeide mer på tvers, synliggjøre programmer og kompetanse på en ny måte for å gjøre våre rådgivere mer effektive og relevante. For oss betyr det å endre vår organisasjonsstruktur slik at dette blir mulig, forteller Krohn Traaseth.
Innovasjon Norge presenterte 19. desember en ny, overordnet organisasjonsstruktur samt ny profilsammensetning av selskapets øverste ledergruppe. Roller som digitalisering, HR, kultur og kompetanse og ikke minst kundedivisjonene får plass ved det nye lederbordet. Neste skritt er å omorganisere hele selskapet i ny organisering og revidere selskapets strategi og handlingsplaner.
– Jan Tore Sanner’s tidstyvprosjekt er helt essensielt for selskaper som oss. Skal vi operativt få til forenkling og fornying, må det starte med rake pucker fra kundene. Vi legger nå en handlingsplan for å følge opp anbefalinger på kort og lang sikt, avslutter Krohn Traaseth.
Hva synes du? Er det noe Innovasjon Norge har glemt?
Noen ganger gjør vi ting kun fordi alle andre gjør det.
La oss si at du er i ferd med å gjennomføre ditt aller første intervju. Selv om du har blitt intervjuet før har du kanskje aldri sittet på andre siden av bordet.
Så, hva gjør du?
Du stiller spørsmålene du selv har blitt stilt. Eller så gjennomføres det et kjapt søk på Google for «best interview questions.»
Dermed ender du opp med å stille de samme verdiløse spørsmålene som alle andre gjør. Eller verre, du stiller spørsmål som er hakket for konfronterende og i grenseland til stridslyst. Da er poenget borte.
Han har laget en interessant liste over spørsmålene han mener du bør unngå i intervjuer:
«Hva er din største svakhet?»
Hver kandidat vet hvordan man skal svare på et slikt spørsmål: velg en teoretisk svakhet og magisk endre gitt svakhet til en styrke i forkledning.
Her er et bedre spørsmål: «Fortell meg om det siste tilfellet du har opplevd hvor en kollega eller kunde ble sint på deg. Hva skjedde?»
Hvert selskap trenger arbeiderstakere som er villige til å innrømme det når de tar feil, til å reise seg og ta eierskap for å fikse problemer og viktigst av alt, lære fra erfaringen.
«Hvor ser du deg selv om tre år?»
Svar på dette spørsmålet går en av to grunnleggende veier. Kandidater forsøker enten å vise at de er imponerende ambisiøse eller forsøke å vise sin ydmykhet – fordi det er det de tror du vil ha – ved å gi et beskjedent og selvnedsettende svar (“Det er så mange dyktige mennesker her…”)
I begge tilfeller lærer du så godt som ingenting annet enn muligens hvor godt kandidatene selger seg selv.
Her er et bedre spørsmål: «Hva slags selskap ville du ønske å starte opp?»
(Quick note: «Hvor ser du deg selv om tre år?» er et godt spørsmål å stille en nåværende arbeidstaker siden de beste utviklingsplanene er de som blir utformet av arbeidstaker selv, ikke av arbeidsgiver.)
«Fortell meg litt om deg selv.»
Kandidatens CV og søknad burde kunne fortelle deg en hel del. LinkedIn, Twitter, Facebook og Google kan fortelle deg mer. Du burde allerede vite en del om kandidaten før intervjuet begynner.
Målet ditt er å fastsette hvorvidt kandidaten vil gjøre en knallbra jobb – det betyr å evaluere ferdigheter og holdning som kreves for jobben.
Hvis du ønsker å forstå kandidatens karrierevei, spør hvorfor hun valgte akkurat de jobbene. Spør hvorfor hun sluttet. Hvis du ønsker å forstå utdannelsen hennes, spør hvorfor hun valgte akkurat den skolen. Spør hvorfor hun valgte å ta en master. Og hvorfor hun tok et år fri for å backpacke gjennom Europa.
Vit så mye som mulig om kandidatene før det er nødvendig at du vet det, og deretter still spørsmål utformet til å tegne streker mellom dine egne punkter.
«Av alle de andre kandidatene, hvorfor skal vi ansette deg?»
Hmm. Fordi en kandidat ikke er i stand til å sammenligne seg selv med mennesker hun ikke kjenner, er det eneste hun kan gjøre å beskrive sin utrolige lidenskap, ønske og engasjement og… vel, egentlig be på sine knær om å få jobben.
Og med det lærer du ingenting av substans.
Her er et bedre spørsmål: «Hva føler du jeg trenger å vite som vi ikke allerede har diskutert?» Eller til og med «Hvis du kunne svare på et av spørsmålene mine på nytt, hvordan ville du svare på det denne gangen?»
Hvilke spørsmål synes du intervjuere burde stoppe å stille? Hvilke spørsmål skulle du ønske at intervjuere ville stille?
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
