De greiene med skatter, aksept for å feile og å skape kultur for å hedre gründere. Det fikser vi, skriver Fanboosters Geir Sand Nilsen. 

I 2014 spyttet jeg galle over norsk innovasjon. Vi var fraværende, late og født med oljeskjea i munnen. De som feilet ble hånet og de som lykkes var besserwissere. Det var ikke måte på hvor grusom situasjonen var i Norge i følge meg selv.

Jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv lenger. Dersom målet mitt er å bidra til innovasjon i Norge, er det da særlig lurt å rakke ned på alt og alle? Er det smart å selektivt velge ut hvorfor Norge ikke fungerer til innovasjon framfor å fremheve det vi gjør som er fantastisk. Slik som Ingebrigt Steen Jensen han snakker opp kantinedama på jobben i boka Ona Fyr.

Vet du hva som skjer når man begynner å lete etter det positive? Det popper opp. Jommen er det ikke en hel bråte med hardtslående grunner til at Norge kan bli en internasjonal innovasjonsstormakt. Bare se på lista under. Norge er fantastisk rustet for å skape og dyrke fram verdensledende firmaer.

1. Norge har kompetansen

Generasjonen som er i ferd med å ta over styringa av landet, er proppet ørene fulle av hvor viktig utdanning er. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder utdanning og har kanskje verdens beste lån-og stipendordning for de som vil bygge kompetanse. Å ta hva man vil av utdannelse har blitt tilnærmet en folkerett.

2. Norge har pengene

Norge er ikke en bakgårdsstat uten investeringsevne. Vi har penger. Mye penger. De kan brukes til å skape.

3. Norge gir alle muligheten

Du kan si hva du vil om finansieringskildene i Norge, men ikke kom her og si det er vanskelig få midler til oppstarten din. Det er snarere nesten for mange som får gratis penger, tilskudd og lån. For å presisere, dette er ikke penger man tjener selv, men får til oppstarten sin. Jo mer jeg tenker over det, desto mer fantastisk er tilskuddsordningene i Norge. Støtteapparatet står tilnærmet i kø for å hjelpe til. Vi som syter klager over at vi ikke får nok.

4. Norge går litt nedover

Nød lærer naken kvinne å spinne og alt det der. Det er når vi føler vi må innovere vi gjør det. Aftenposten skrev nylig om de forferdelige utsiktene for økonomiåret 2015. Det er virkelig ikke noen gigantisk krise på gang, men så lenge mediene skriver om det og folk tror det er det perfekt for innovasjonen. En befolkning som tror det går nedover med landet, men der alle har og vil ha det bra lang tid framover er et genialt utgangspunkt. Følte kriser tvinger fram nyskapning.

5. Nordmenn har teknologisk forståelse

I de fleste oversikter over teknologibruk kommer Norge langt opp på listene. Vi har mange teknologiske dingser og vi vet å bruke de. Det gjør at Norge til et glimrende land for å teste ut ny teknologi før det skaleres videre ut til verdensmarkedene. Norge er et ideelt testmarked for selskaper som har globale ambisjoner.

6. Norske selskaper er vant til å betale for varer

Hva trenger en startup mer enn alt annet? Kunder som betaler for seg. Og betaler bra. Som startup har du lyst til å selge til norske selskaper. Her er prisene høye og pengene kommer sånn ca når de skal.

7. Norge har høye lønninger

Det høres kanskje paradoksalt ut at høye lønninger er et fortrinn. Men det er det. Høye lønninger gjør at det er forholdsvis rimelig å kjøpe inn arbeidskraft i og fra andre markeder. Når et selskap skal skaleres opp, er det overkommerlig å outsourche deler av driften. Hvem ville du vært? Et selskap i Bangladesh som skal outsourche til Norge eller et norsk som skal outsourche til Bangladesh. Det sier seg selv. Det er best å være norsk.

8. Et støtteapparat som vil

Innovasjon Norge fikk ny leder og ledergruppe i år. Og jommen som det merkes. Nå kommuniseres det, oppfordres til feiling og skape en kultur for innovasjon. For første gang i mitt unge gründerliv opplever jeg et støtteapparat som lytter, kommuniserer tydelig og viser at de jobber hardt for å skape innovasjon. Takk!

Oppsummert, Norge har penger å investere, mennesker med høy kompetanse som alle kan få muligheten, behov for å skape, forstår teknologi, kunder som betaler bra og det er billig å hyre inn ansatte om det trengs. Det er et fantastisk utgangspunkt.

De greiene med skatter, kultur for å hedre gründere, skape flere helter, aksept for å feile og alt det der … det fikser vi!

(innlegget er hentet fra Geir Sand Nilsens blogg.)

Tiltrekker vi oss de riktige gründerne når hele åtte av ti mislykkes, spør Tor W. Andreassen ved NHH.  Her lister han opp 15 egenskaper han mener gründere må beherske.

Det blåser en varm innovasjons- og gründervind over Norge – noe Statsministernes Nyttårstale speilet. Regjeringen og Innovasjon Norge satser store beløp på å tiltrekke seg flere gründere – noe Norge trenger sårt.

Men hva kjennetegner en gründer og hva gjør at han lykkes? Med 110 millioner ekstra gründer-kroner i potten i Statsbudsjettet må vi anta at en rekke kandidater vil søke. Men når Amerikansk statistikk viser at åtte av ti (80 prosent) gründere mislykkes, tiltrekker vi oss de rette gründerne?

I følge Wikipedia er en gründer en person som starter en eller flere virksomheter og tar en finansiell risiko i håpet om å bli rik. I dette ligger det at en gründer er ikke bare er kreativ og løsningsorientert, men er også villig til å ta en finansiell risiko. Men det stopper ikke bare der. I det følgende vil jeg trekke frem 15 ting en gründer må lære seg å beherske eller elske – i tillegg til tanken på å bli rik.

1. Kundeforståelse – Ingen ide eller innovasjon er komplett før kundene har adoptert den. Fordi de aller fleste kunder  er risikoaverse, vil de adoptere nye løsninger dersom de er vesentlig bedre enn de gamle løsningene.  Når ni av ti innovasjoner flopper i markedet, tyder det på at bedriftene ikke gjør en god nok jobb og at gründerne ikke har satt seg tilstrekkelig inn i kundens hverdag og hvilken jobb kunden ønsker gjort ved å benytte gitte løsninger. Evnen til å forstå kundenes situasjon og hva de ønsker å få til, er derfor påkrevet.
2. Rekruttere talenter – For å lykkes med utvikling og kommersialisering må man arbeide sammen med andre. Dette krever at gründeren må evne å tiltrekke seg talenter til sin ide eller virksomhet tidlig. Alle ønsker å tiltrekke seg de beste og konkurransen fra andre gründere og andre store etablerte selskaper, er hard. Hva skal til for at andre ansatte skal være villig til å blø for gründerens ide? Gründeren må derfor bruker mye tid på nettverksbygging og delta på mange sosiale møteplasser for å etablere et stort nettverk av bekjente som han kan trekke på for å bemanne sin virksomhet. Sosiale egenskaper er derfor påkrevet.
3. Finansiering – Enhver ide må gjennom en utviklingsfase hvor kostnadene påløper uten tilsvarende inntekter. Noen svært få kan trekke på egen midler. De aller fleste må hente penger fra eksterne kilder. En gründer må like å reise rundt og be om penger og leve med å få avslag hos de aller fleste investormiljøene som hører på slike presentasjoner hver dag. Regjeringen gjør nå gjennom Innovasjon Norge denne delen lettere gjennom sin ekstrabevilling. Men evnen til å overbevise er påkrevet med eller uten regjeringspenger.
4. Kundestøtte –Som leder av et nystartet selskap kan du lett tro at din tid er så verdifull at du vil be andre (selskaper) om å forestå kundestøtte (for eksempel glemt passord) til dine nye kunder. Dette er feil nummer 1. Ingen løsning er perfekt og en gründer går glipp av mye lærdom om løsningen i bruk dersom han ikke er nær kundene og hjelper dem til å få det meste ut av løsningen. Slik kundeinnsikt er nyttig i forbindelse med innovasjon. Å lytte til og lære av kundene er derfor påkrevet
5. Messer/møteplasser – Innen de aller fleste bransjer er det konferanser og messer hvor man må være synlig for å vise seg frem og for å knytte kontakter. I tillegg til å reise mye, bo masse på hotell eller hos andre gjennom Airbnb, må man være utholdende og kunne delta på messer i timevis og holde et høyt energinivå over flere dager. Evnen til å være utholdende og ha et høyt energinivå lenge, er derfor påkrevet.
6. Arbeide mye – Noen potensielle gründer som har sett filmen ”The Social Network”  (som er basert på oppstarten av Facebook) kan forledes til å tro at det er mer action enn hard jobbing. Vel tro om igjen. Gründere i Silicon Valley forteller at de i gjennomsnitt arbeidet 80+ timer pr uke. Normal arbeidsuke i Norge er 37,5 timer. Den gode nyheten er at gründere arbeider med noe de føler sterkt for. Evnen til å arbeide hardere enn man noen sinne har gjort før, over lang tid, er derfor påkrevet.
7. Vanskelige beslutninger – Som ansatt i et selskap kan man alltid peke oppover når det gjelder dårlige beslutninger. Som gründer kan man kun peke på seg selv og må hele tiden forholde seg til beslutninger og veivalg. Som regel under tidspress og mangelfull informasjon. Dette gjelder hvilke ting som skal bygges inn i tjenesten, finansiering, partnere, forretningsmodell, prising, hvilke advokater man skal benytte og ikke minst hvem man skal ansette. Mens man kan omgi seg med gode rådgiver, er det gründeren som må fatte den endelige beslutningen – ofte i situasjoner hvor det ikke er åpenbare rett/galt alternativer. Konsekvensene ser man først lenge etterpå. Evnen til å fatte vanskelige beslutninger er derfor påkrevet.
8. Reise – Fordi gründeren, hans løsning og selskap er ukjent for verden, må han reise og besøk verden. Med dagens flyplasser, sikkerhetssjekker, flytilbud og service, er det få som finner glede i å reise – spesielt når man nærmer seg 150 til 200 reisedager i året som gründere ofte gjør. En gründer må derfor finne måter å reise på som ikke sliter han ut. Da kan ofte 500 kroner spart for en billig flybillett bli kostbart målt i tid eller når man skal være opplagt til neste møte. Evnen til å reise mye samt balansere økonomi med effektiv reising er derfor påkrevet.
9. Være fattig – Å være gründer betyr i første fase at man lever av egne midler før man etter hvert må hente penger eksternt. Uansett må man som gründer lære seg å overleve på knappe midler. Det er derfor ikke uvanlig å se at selv gründere med store beløp på konto, lever sparsommelig fordi det har blitt en del av deres livsstil. Gründere som starter eget selskap for å kunne kjøpe ny bil og et bedre sted å bo, kommer til selskapet med gale motiver og holdninger. Nøkternhet og sparsommelighet over en lengre periode er derfor påkrevet.
10. Leve med risiko – Innovasjon og gründervirksomhet er høyrisiko-sport. Sannsynligheten for å lykkes er svært liten. Det eneste sikre er at dagens finansielle, kommersielle, eller tekniske hump i veien vil bli erstattet med en ny hump i veien i morgen. Evnen til å leve med risiko hver dag hele dagen uten å miste øye av det store målet, er derfor påkrevet.
11. Bevege seg raskt – Tid er gründeres verste fiende. Man er konstant under press fra alle oppgavene, press for å ikke gå tom for penger, press for å ikke bli slått av en konkurrent, og press om å vokse raskt.  Dette gjør at man må forsake mange ting man før kunne gjøre som for eksempel besøke venner, gå på kino, trene, gå på kaffe, etc. Som gründer må man være forberedt på å forsvinne fra det sosiale livs radar lenge, for å kunne ha tid til å gjøre de mange tusen ting som venter. Evnen til å prioritere tid og forsake venner er derfor påkrevet.
12. Lære nye ting – Statistisk sett vil de aller fleste gründere feile – og det er mange grunner til det. Men felles for dem alle er at de har lært seg en rekke nye ting (HR, regnskap, IT, jus, etc) som vil være verdifullt ved neste forsøk. Å være en gründer kan dermed sammenlignes med å ta en to-årig MBA utdanning på 6 måneder. Man blir fort en handlende tenker. Evnen til å lese nye ting, lære av andre, og reflektere over egne feil er derfor påkrevet.
13. Selge med overbevisning – Det er gründerens oppgave å overbevise andre: kunder, ansatte, og investorer. Dersom man ikke liker å selge eller gjøre presentasjoner for andre, bør man seriøst vurdere å ikke bli gründer. Erfaringen er at gründere gjør flere hundre presentasjoner til ulike interessenter.  Den gode tingen med det er at man får øvd. Å være i stand til å fortelle en historie som treffer like mye hjertet som hjernen, har vist seg å være mest effektfullt. Evnen til å begeistre publikum er derfor påkrevet.
14. Omgås advokater, økonomer, og revisorer – Man kan som gründer mene mye om advokater, økonomer, og revisorer, men de er påkrevet. De har tre ting felles: de snakker og tenker svært ulikt og de koster penger. Mange gründere tendere til å bruke dem så lite som mulig. Men i det siste har vi sett at gründeren ansetter en erfaren leder for å ta seg av det administrative mens han fokuserer på utviklingen. Sheryl Sandberg i Facebook arbeider side om side med Mark Zuckerberg. Sergey Brin og Larry Page i Google ansatte Eric Smith som daglig leder, etc.
15. Tilpasning – Det  første en Navy SEAL soldat eller en marinejeger lærer er at ingen ting går som planlagt. Man må improvisere mens man eksekverer. Slik er det også med gründere. Det betyr ikke at man skal slurve med planleggingen. Det betyr bare at man må være tilpasningsdyktig når omstendighetene endrer seg. Gründere som insisterer på å følge planen uansett hva som skjer, vil  feile først. Evnen til å være godt forberedt, svært tilpasningsdyktig uten å miste målet av syne er derfor påkrevet.

Avslutning

Da Fritjof Nansen skulle bemanne en av sine ekspedisjoner skal han ha rykket inn en annonse i Aftenposten med følgende tekst: ”Medlemmer til ekspedisjon med usikker retur, søkes”. På denne måten ville han sikre seg at de med rett motivasjon og de beste forutsetningene søkte. Det samme kan sies om gründere. I det ovenstående har jeg vist til 15 ting en gründer må elske å gjøre eller lære seg å beherske for å øke sannsynligheten for suksess.

Dersom tilgangen på kapital for gründere blir lettere (slik regjeringen nå legger opp til) uten at potensielle gründere er informert om hva som kreves for å lykkes, vil man i beste fall tiltrekke seg mange gründere som vil feile.

Innovasjonspolitikken kan ikke være slik at dersom man gir mange nok en skrivemaskin, PC, eller penger vil det før eller siden dukke opp en William Shakespeare, Steven Jobs, eller Elon Musk. Som samfunn trenger vi bedre gründere som lykkes.  Derfor er forskning på innovasjoner og gründere viktig.

(innlegget er repulisert fra Tor W. Andreassens blogg).