Traaseth: Seks steg mot fremtidens Norge

21. mai 2015

Varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i år.

I «Innovasjonstalen» torsdag kveld skisserte Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth seks anbefalinger for fremtidens Norge. Mange av punktene inneholdt budskap som Traaseth har snakket om – og 3in.no – har gjengitt tidligere.

Den største nyheten i talen er kanskje at Innovasjon Norge varsler økt satsing på sosialt entreprenørskap i 2015.

3in.no tok opp problemene sosiale entreprenører møter i skjæringspunktet mellom ulike offentlige etater ifjor. Epleslang-gründer Anne Dubrau fortalte at hun fikk avslag fordi Innovasjon Norge ikke anså dem som skalerbare nok:

– Vi kan jo være skalerbare! Og norsk matproduksjon er jo i vinden, uttalte Dubrau til 3in.no.

Nå skal det imidlertid bli annerledes, ifølge Traaseth:

– Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap, uttalte Traaseth – uten å gå mer inn på hvordan dette skal gjøres.

Kortversjonen av Traaseths teser lyder:

Prioritere og satse på å utvikle noen utvalgte områder der vi allerede har stor kompetanse.
Utvikle de store bedriftene og etablere flere små, men samtidig få flere av de små til å vokse. Opprette nye klynger på tvers av bransjer.
Innovere og omstille mer i det offentlige.
Forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. Og vi må bli mer markedsorienterte – ikke utvikle produkter og løsninger som viser seg ikke å ha livets rett.
Nyttiggjøre oss all arbeidskapasitet i landet, og skape økt forståelse og satsing på sosialt entreprenørskap.
Vise modig lederskap – det gjelder alt fra politikere til bedriftsledere. Vi må tillate at det tas upopulære valg for fellesskapets beste.

(se den utvidede versjonen av anbefalingene nederst i saken)

Fire teser fra Drømmeløftet

Talen bygde delvis på tilbakemeldinger fra de over 80 Drømmeløft-arrangementene Innovasjon Norge har arrangert. Drømmeløft-general Per Koch tegnet noen overordnede bilder av resultatene, som også er gjengitt i en egen bloggpost.

I rapporten har Innovasjon Norge tegnet opp fire hypoteser de mener å ha funnet støtte for i det innsendte materialet.

Det er nødvendig med en helhetlig systemtilnærming til bærekraft i innovasjonsarbeidet fremover.
Det må utvikles nye sosiale og politiske mekanismer som støtter opp under ressursoptimalisering
Det må utvikles nye markedsmekanismer som utløser miljø og ressursproduktivitet
Det er behov for en aktiv stat som legger til rette for ressurs og miljøproduktivitet.

Innspillene på mangel på kapital – som Traaseth tidligere har vært kritisk til – har havnet i kategorien generelle innspill. Dette poenget gjentok hun direkte rettet mot Abelia-sjef Håkon Haugli i går.

I rapporten – som du kan lese i sin helhet her – er det også samlet en liste på over 90 drømmer som Innovasjon Norge tar med seg videre i arbeidet.

De seks punktene – lang versjon

3in.no har gått gjennom punktene og – og systematisert dem noe (du kan lese talen i sin helhet i Drømmeløft-rapporten):

1. Prioritere næringer: «Vi har et stort behov for å bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt. I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for å møte. Dit må vi også fremover. EU gjør det med sitt gigaprogram Horisont 2020. Danmark gjør det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi bør også satse på områder der Norge har den kompetansen som skal til for å gjøre en forskjell,» skisserte Traaseth.

Det er i tråd med det Traaseth skisserte allerede under Oslo Innovation Week i fjor høst.

Denne gangen trakk hun frem at Norge er «godt skodd til å være en viktig leverandør til løsninger på de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, bærekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk.

– Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det bør også gjenspeiles når og hvis vi ønsker å kommersialisere våre forskningsresultater, som handler om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og næringer, sier Traaseth.

Før hun legger til en smørbrødsliste av andre prioriteringer også – som å:

• «innovere mer i dagens rammebetingelser for å gjøre våre tradisjonelle industrier grønne og fornybare, og for å attrahere internasjonale investeringer til Norge».

• «ta utgangspunkt i vårt internasjonale omdømme som vektlegger av bærekraftige og miljømessige forhold. Dette gjelder vår posisjon innen maritim sektor».

• Og vi har den kompetansen som trengs til å gi verden ren energi.

• Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for å lykkes med å posisjonere oss i den nye bioøkonomien.

• Vi kan bygge nye næringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi.

2. Næringslivet: Vi må klare å «utvikle de store og å etablere flere små, samtidig som vi får flere av de små til å vokse. Det er vår største utfordring»

• Oppstartsbedrifter: «Ja, vi må satse på oppstart av helt nye bedrifter og aldri før har entreprenørskapslysten vært større i Norge! Andelen som mener entreprenørskap gir høy status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden 2003-2014. Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med Klondike tilstander for grundere.

• Eksisterende bedrifter: «Vi må også hjelpe de eksisterende bedriftene– og de store. Vi har få av de store, men de er viktige lokomotiver for de små og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial».

• Flere vekstbedrifter: «Det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn å dekke egen lønn. Vi skal også ha rom for dem, men vi må ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringer som består av mange små aktører. Samarbeid er den nye konkurransekraften

3. Offentlig sektor: «Vi har et skrikende behov for å omstille og innovere våre offentlige tjenester. Ifølge nasjonalregnskapet økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra 250 000 til 700 000 årsverk. Utviklingen i offentlige årsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utført av familiemedlemmer, i økende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud.»

For å få bukt med dette kreves det to grep:

• Digitalt kompetanseløft: Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, må ikke undervurderes- og det må ikke settes likhetstegn med innkjøp av nye teknologiske løsninger når vi snakker om digitalisering i det offentlige. Det handler først og fremst om forståelsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å være relevant for sine kunder og brukere.

• Innovative innkjøp: Vi må innovere og omstille mer i det offentlige. Den offentlige innkjøpskraften representerer rundt 400 milliarder årlig. Den kan benyttes til å skape innovasjon i samspill med private leverandørbedrifter.

4. Forenkling og markedsfokus:

Budskapet om forenkling av virkemiddelapparatet er i tråd med Abelia-sjef Håkon Hauglis ønsker i forkant av talen. Traaseth rettet seg imidlertid også direkte til Haugli under talen – med et budskap om at kapital alene ikke er nok. Haugli advarte mot dette budskapet tidligere i vinter.

• Forenkling: «Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes

førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.

• Ikke kapital alene: «Også må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i Norge, til å støtte opp under det næringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover».

• Kulturendring: «Og det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker- vi må bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter».

• Markedsfokus: «Og – vi må bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til å utvikle produkter og løsninger som det viser seg at ikke har livets rett når produktet ferdig og jakten på

kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden må være med fra dag 1. Hovedårsaken til at selskaper går konkurs, både ute og hjemme, er mangel på kunder, mangel på inntekter og marked».

5. Sosialt entreprenørskap/Nyttiggjøre all arbeidskapasitet: «Arbeidsledigheten vår er fortsatt lav, men den øker og vil øke. Vi må få flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. Økt forståelse og satsning på sosialt entreprenørskap er en del av denne løsningen. Sosialt entreprenørskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor».

• Uutnyttede ressurser: Disse gründerne, eller ekstraprenører som de også kalles, adresserer uløste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men også innenfor miljø og kultur».

• Skalerbare internasjonalt: Bærekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt.

• Samfunnsansvar: Og for neste generasjons gründere handler det ikke bare om å gjøre ei kortsiktig ”kule”. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entreprenører, som ser og er drevet av et uløst problem eller en utsatt målgruppe, i sin næring, i sin kommune, i sitt nærområde og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen. Vi trenger flere slike entreprenører i møtet med de samfunns- og miljøproblemene vi står overfor akkurat nå.

«Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap».

6. Modig lederskap: «Omstillingen vi står ovenfor krever først og fremst modig lederskap, hos våre politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsaktører —

hos hele folket. NHO sjefen sa det på følgende måte i sin årstale: «faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Vi må la politikerne forvalte den

tilliten vi har gitt dem ved urnene – også når det innebærer å skjære gjennom for fellesskapets beste».

«Og det betyr å ta ekstra upopulære valg, å la våre politikere kompromisse mer enn vi er vant til – for det må til.»

– Helt nødvendig å ta egen medisin

Ole-Harald Nafstad

21. mai 2015

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth støtter kritikernes krav om at virkemiddelaktørene må ta egen omstilling.

(saken er oppdatert etter gårdsagens innovasjonstale)

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth leverte torsdag kveld sin første innovasjonstale. Der ga hun svar på tiltale Abelia-sjef Håkon Hauglis utspill om at virkemiddelaktørene må ta egen medisin.

– Regjeringen har bevilget mer penger til innovasjon, altså til dere kundene våre. Men de har også sagt at vi i Innovasjon Norge skal stramme inn, sier Traaseth – og poengterte at det var helt rimelig sett i sammenheng med det som skjer alle andre steder i samfunnet.

I den skriftlige versjonen av innovasjonstalen er dette formulert på følgende måte:

«Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (og det er mye, fra kommunenes førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig.»

Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel

abelia_haugli — Abelia-sjef Håkon Haugli.

Abelia-sjef Håkon Haugli poengterte allerede i sin bloggpost at han er fornøyd med Krohn Traaseths første knappe år i sjefsstolen.

– Jeg er imponert over hva hun har fått til på kort tid. Traaseth leverer på nødvendig omstilling internt, og hun har en viktig stemme i samfunnsdebatten som hun bruker godt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alt, men vi deler en målsetning om å øke tempo og gå fra ord til handling i innovasjonspolitikken, skriver Haugli i en bloggpost.

I etterkant av innovasjonstalen bekreftet han dette inntrykket – selv om Traaseth pekte direkte på ham når hun poengterte at «må vi slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene». Haugli advarte nemlig mot Traaseths utspill om at kapitalmangel ikke er det største problemet på 3in.no tidligere i år.

Han hadde også et sekundært ønske:

– Hvis hun gjentar dette i talen, håper jeg i alle fall hun følger opp med å peke på den politiske «elefanten i rommet»: Skattesystemet. Jeg er også spent på om hun vil anerkjenne rollen TTOer og inkubatorer har i å mobilisere privat kapital og kompetanse til oppstartsbedrifter gjennom å støtte vårt forslag til pre-såkornordning, skriver Haugli.

Noen slik støtte fikk ikke Abelia fra Traaseth i går, selv om Traaseth var såvidt innom skattespørsmålet i den muntlige versjonen av innovasjonstalen.

Vil de klare å fornye seg?

Det store spørsmålet fremover er nå hvorvidt virkemiddelaktørene vil klare å omstille seg slik Abelia og andre gründere etterlyser. Haugli poengterer i sitt blogginnlegg at dette gjelder alle virkemiddelaktørene som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Patentstyret og SIVA må ta mer av egen medisin.

– Stort sett er de (medlemmene red.anm) fornøyde, men de gir ofte uttrykk for at prosessene er tungrodde, kriteriene vanskelige å forstå, og ordningene lite treffsikre. Det er viktig at Innovasjon Norge tar egen omstillingsmedisin. Det tipper jeg Traaseth sier noe om i sin innovasjonstale, skriver Haugli.

Gründer Alf B. Dagsvold er derimot skeptisk til at Innovasjon Norge vil klare å fornye seg nok.

– Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme, skriver Dagsvold.

Anita Krohn Traaseth har selv – også tidligere – erkjent en del av utfordringene Innovasjon Norge står overfor. Ett mer frempå Innovasjon Norge er også budskapet i Innovasjon Norges løfter om kortere saksbehandlingstid og døgnåpent tilbud til gründerne allerede i 2015.

– Det hjelper ikke å bytte ut vinduer, fikse på taksteinen eller male huset, når det er grunnmuren som må fikses, skrev Traaseth selv om omstillingen tidligere i år.

Budskapet var på enkelte områder likt med Dagsvold – selv om ordbruken var en helt annen:

«Nedbemanning er nok det klassiske svaret når et statlig selskap får sine inntekter redusert. Innovasjon Norge har nedbemannet tidligere, det er ikke noe nytt. Men denne gangen valgte vi ikke å starte først med nedbemanningsprosessen.

Basert på alt vi hadde lært fra de første ti årene, alle innspillene – skulle vi ha mulighet til å gjøre noe med det, måtte vi først gjøre noe med vår overordnede struktur. Selskapet vårt har hatt så å si samme struktur de siste ti årene. Skal vi klare å levere på endringsbehovene, bli mer relevante for våre kunder, tydeligere på hva vi støtter hvorfor og hvordan, oversikt over alle programmer og tjenester vi har, få til et større samarbeid internt og å kapitalisere på vår tilstedeværelse over hele landet og internasjonalt, måtte vi gjøre noe med grunnmuren, organiseringen. Kulturen var fortsatt preget av ‘jeg kommer fra SND’, ‘jeg kommer fra Eksportrådet’, ‘slik gjorde vi det i Turistrådet’.

Vi må bli ett selskap fremover, og det er kundene og samfunnsoppdragene våre som skal være i fokus, ikke oss selv, tilhørigheten til tidligere selskaper og oppgaver. Det er oppgavene fremover og å forstå kundebehov som skal sikre vår relevans.»

Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter

Her er Abelia-sjef Håkon Hauglis 6 andre ønsker i forkant av Anita Krohn Traaseths innovasjonstale torsdag:

• Fra særstilling til omstilling: Omstilling er krevende, men norsk næringsliv er unikt posisjonert til å bidra med løsninger på vår tids utfordringer. Å holde liv i døende næringer er noe helt annet enn å bygge opp kompetanse og teknologi som kan bidra til å løse klimautfordringer og møte eldrebølgen.

• Det er forskjell på gründere. Noen satser i næringer med globalt potensial og kan skape mange arbeidsplasser og store verdier. Andre vil kun ha mulighet i et lokalt marked. Jeg håper Traaseth sier at virkemidlene må rettes inn der de kan ha størst og lengst effekt.

• Prioritering: I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning pekes det ut seks langsiktige satsingsområder for Norge. Generelle gode rammevilkår for næringsutvikling må være en selvfølge i et land i omstilling, men det er ingen konflikt mellom dette og det å ha et bevisst forhold til hvilke næringer som blir viktige fremover. Virkemidlene bør spisses slik at vi satser der vi har de største mulighetene.

• Grønt skifte: Vi må bygge opp en kraftig fornybarnæring i Norge, og vi har de aller beste forutsetningene. Kunnskap fra olje- og gassektoren er direkte anvendbar i utvikling av fornybar energi. I tillegg har Norge verdensledende miljøer innen vannkraft og hav/offshore, og miljøer – for eksempel Enoro – som leverer IT-løsninger som kan bidra til effektiv bruk av energi. Kombinasjonen av dette gir nødvendig innovasjon, og her spiller Innovasjon Norges en viktig rolle.

• Innovative offentlige anskaffelser: Ett av statens viktigste verktøy for å fremme innovasjon er den enorme innkjøpsmakten som ligger i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Funksjonelle krav (for eksempel ”lys”, og ikke ”lyspære”) vil fremme innovasjon og næringsutvikling, og samtidig gi bedre produkter og tjenester. Det burde være en overkommelig oppgave å koble sammen virkemiddel- og innkjøpspolitikken – som begge ligger i Nærings- og fiskeridepartementet – men det har likevel ikke skjedd ennå. Det er i seg selv en god nok grunn til en ny og operativ innovasjonsmelding.

• Design og merkevare: Norge har lang tradisjon for å utvikle design og merkevarer med et internasjonalt potensial. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å være konkurransedyktig i et globalt marked og å ha sterk lokal forankring – tvert i mot. Dette ser Innovasjon Norge, og de gjør en viktig jobb for å styrke og støtte utviklingen av disse miljøene.

Flytter eiendomsbransjen inn i skyen

Ole-Harald Nafstad

20. mai 2015

Beate Størkson kan skilte med tre gründervirksomheter på merittlisten. Nå jakter hun kapital for å bringe bygg- og eiendomsbransjen inn i skyen.

Beate Størkson
Medgründer i Viscenario
Søker 2,5 millioner kroner på Innobørs

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)

Tidligere har Beate Størkson gjort suksess med SaveIT, et selskap som hun solgte til Software Innovation i 2007. Da hadde selskapet 40 millioner kroner i omsetning og 25 ansatte, og var Norges største innen dokumenthåndtering i det private markedet.

Nå er hun i gang med oppfølgeren Viscenario – som handler om å flytte dokumenthåndtering i byggebransjen over på mobil og nettbrett og inn i skyen. Så langt har selskapet fått kunder i Danmark, Nederland og Norge.

Størkson var tidligere i år også nominert til Oda-prisen for å fremme kvinner i IT-bransjen. Nå handler imidlertid alt om å få Viscenario ut i markedet:

Hvordan vil din satsing «forandre verden»?

Tilbakemeldingen vi får fra våre kunder, er at entreprenørbransjen og eiendomsbransjen fremdeles har store utfordringer på å holde budsjetter, og dele informasjon. Vår løsning knytter alle aktører sammen gjennom hele planlegging- og byggefasen – og viderefører driftsfasen direkte i samme løsning. Løsningen gir total kontroll over prosjektets faser, gjennomføring, og vil effektivt eliminere tid- og kostnadssprekker som følge av manglende kontroll.

Hvorfor vil kundene «elske» din tjeneste?

Gjennom en relativt beskjeden kostnad ved å ta i bruk Viscenario, vil våre kunder raskt se effekten gjennom bespart tid, bedre bunnlinje og effektive driftsløsninger.

Hvor er selskapet ditt om tre år?

Vi har store visjoner for Viscenario og håper å lykkes med satsningen på tvers av lande grensene allerede om tre år. De største utviklingskostandene er tatt, og vi er klare for å ta dette ut til kundemassene allerede i dag. Vi har allerede Viscenario klar på svensk, dansk, tysk, nederlandsk, norsk og engelsk.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Etter mer enn 17 år med erfaring innen dokumentkontroll og dokumentstyring fikk jeg kjennskap til byggebransjen og deres BIM-modeller (Bygnings Informasjons Modeller). Jeg knyttet flere viktige kjennskaper i bygge-og eiendomsbransjen og fikk tilslutt ideen sammen med min medgrunder som hadde lang erfaring innen byggebransjen. Gjennom vår ekspertise på hvert vårt felt, fant vi nøkkelen til en felles satsningen vi begge så var unik for bransjen.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Viscenario ble først ferdigstilt i løpet av dette siste året, og det har vært en stor milepæl for oss og endelig kunne tilby det første komplette versjon til både eksisterende og nye kunder.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Innovasjon Norge har vært den viktigste støttespiller gjennom utviklingen av softwaren. Først ved deltakelse på TINC i Palo Alto for deretter et IFU prosjekt og Etablererstøtte. Uten dette hadde vi aldri klart å ta frem et produkt så raskt og effektivt som vi har gjort.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Den aller vanskeligste hindringen med å starte et selskap er økonomien. Det er meget kostbart og utvikle programvare. Lønnskostnadene i Norge er veldig høye, og medgått tid har vært en utfordring. Mye av kostnadene ble holdt lave, grunnet min lange erfaring med offshoring. Vi så tidlig at det var store kostnader med å ta i bruk utviklere fra India, og erfaringen med å styre og lede offshoring prosjekter hadde jeg heldigvis god erfaring med.

I tillegg til Viscenario er Størkson også i gang med et tredje gründerselskap Hauketind, som lager apper for å forenkle strømleverandør-bytte.

350.000 kroner til beste idé

INNOMAG Newsroom

20. mai 2015

Biofarmasiselskapet AbbVie og Driv Inkubator har gått sammen om å lete etter ideer som gir syke mennesker bedre liv.

(Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway).

Utfordringene i idékonkurransen er basert på brukernes behov.

– Basert på en kartlegging vet vi at mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere, sier innovasjonsdirektør i AbbVie Anne Helen Præsttun.

– Idékonkurransen handler om å bidra til at personer med ulik bakgrunn kan komme med ideer som kan gjøre livet til mennesker som lever med sykdom bedre. Vi ønsker å få frem ideer som bidrar til at pasienter får økt livskvalitet og hjelpes slik at de kan fungere så normalt som mulig i hverdagen, sier daglig leder i AbbVie Norge Tiago Campos Rodrigues.

Konkurransen er delt opp i flere faser og inkluderer en åpen utlysning, en idéutviklings workshop og en forretningsutvikling workshop. konkurransen er åpen for alle. Idéutviklere, pasientforeninger, akademia, gründer- og utviklermiljøer vil bli oppfordret til å delta.

Siste frist for innsending av idé er 1. september. For å delta på idéworkshop er fristen 1. juni.

– For å nå opp i konkurransen må ideen ha en viss innovasjonshøyde og høyt verdiskapingspotensial. Gjennomføringsevne og om vi tror det lar seg realisere med gitte forutsetninger vil også bli vektlagt, sier daglig leder i Driv Inkubator, Hege Eiklid.

– Idéworkshopen er et tilbud til dem som ønsker å videreutvikle egen idé sammen med potensielle brukere av produktet eller tjenesten, produktutviklere, designere, gründere med flre. De beste ideene vil bli plukket ut til å delta på idéworkshop som arrangeres i samarbeid med House of Nerds, sier Anne Helen Præsttun.

350.000 kroner i premie

Under Oslo Innovation Week i oktober inviteres de fire beste ideene til en businessworkshop med en målsetting om å utvikle bærekraftige forretningsmodeller med fokus på brukernes behov.

Innovasjon Norge vil sammen med seriegründere og forretningsutviklere også bidra.

– Workshopen blir en del av et arrangement som vil ha fokus på Open Innovation og blir gjennomført sammen med Abelia, Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge og Oslo Cancer Cluster, sier Hege Eiklid.

Avslutningsvis presenteres forretningsmodellene for en jury bestående av næringsliv, Innovasjon Norge og politikere. De beste to ideene belønnes med en stipend på kr 150.000 fra Innovasjon Norge og kr 200.000 sponset av AbbVie til utvikling av forretningsidéen sammen med et team av forretningsutviklere i regi av Driv Inkubator.

Dette er en idékonkurranse som AbbVie og Driv Inkubator brenner for. I tillegg til å være opptatt av å få frem gode ideer som kan øke livskvaliteten til mennesker som lever med sykdom ønsker de at det utvikles flere selskaper som jobber med helseinnovasjon.

– AbbVie ønsker at norge skal utvikle en sterk helseindustrisektor, da må forholdene legges til rette slik at man kan starte egen bedrift og satse på forskning og utvikling av nye produkter og hjelpemidler, avslutter Tiago Campos Rodrigues.

Driv Inkubator hjelper gründere med å bygge egen bedrift og å nå sine mål raskere med riktig kompetanse og nettverk. AbbVies oppgave er å bruke sin ekspertise, sine dedikerte medarbeidere og sin unike tilnærming til innovasjon for å utvikle og markedsføre avanserte behandlingsmetoder mot noen av verdens mest komplekse og alvorlige sykdommer.

Idékonkurranse!

Har du en god idé som kan gjøre en forskjell for mennesker som lever med sykdom, kan du vinne kr 150.000 i stipend og kr 200.000 til forretningsrådgivning.

Mange mennesker ønsker bedre tilgang til informasjon om egen sykdom og at det blir utviklet nye produkter og tjenester som gjør hverdagen lettere.

Idékonkurransen gjennomføres av Driv Inkubator i samarbeid med AbbVie og med støtte fra Innovasjon Norge.

Se minhelseide.no for mer informasjon

(denne artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway)

Nå skal datamaskinene svare gründerne

Ole-Harald Nafstad

19. mai 2015

Innovasjon Norge forenkler behandlingen av etablererstøtte. – Også de som ikke får støtte, skal sitte igjen smartere, varsler gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge.

Mange gründere sitter med negative oppfatninger av Innovasjon Norge. «Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon,» skrev Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold nylig.

Unacast-gründer Kjartan Slette fremhevet derimot nylig at Norge er ett av de beste stedene å starte opp – og inkluderte også Innovasjon Norge. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært tydelig på at Innovasjon Norge leverer langt bedre enn fordommene tilsier.

Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim synes noe av kritikken er urettferdig. Andre ting er han allerede i ferd med å endre.

– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka. I stedet automatiserer vi enda mer, slik at vi slipper å bruke folk på den første silingen, sier Stranheim.

Trafikklys for gründere

Det skjer ved at gründerne klassifiseres etter trafikklys, og deles i grønn, gul og rød sone.

– Gode digitale løsninger vil forklare hvorfor det offentlige ikke bruker penger på dette, sier Stranheim.

Han regner med at den nye løsningen vil redusere tidsbruken på gründere i første fase, selv om antallet søknader kan komme til å øke. Og det vil hjelpe gründerne som ikke når opp med å bli bedre, håper han.

– Selv frisøren skal ha nytte av dette, ved at de får hjelp til å tenke branding, beskyttelse og marked, poengterer han.

I utgangspunktet regner ikke Stranheim med at antallet godkjente søknader vil øke, selv om den åpne prosessen kan gjøre at flere går i gang med prosessen. Per i dag får 4-5 prosent av norske selskaper som etableres støtte.

– Og selv om andelen som får penger stiger til 10 prosent, er det helt ok, så lenge det viser at vi har en økning i vesktbedrifter, poengterer Stranheim.

Må viser resultater

I neste fase varsler Stranheim langt strengere krav.

– Der vil vi skille på hva de faktisk har gjort. For å komme til vurdering må du ha gjort et visst antall tester i markedet, og verifisert at du løser et problem som det er vilje til å betale for, sier Stranheim.

Han mener det vil skille klinten fra hveten blant oppstartsbedriftene, og avsløre hvem som har det som trengs for å lykkes.

Modellen Innovasjon Norge nå jobber etter, bygger på «lean startup»-tankegangen – altså at responsen i markedet er altavgjørende.

Han erkjenner at Innovasjon Norge har et stykke å gå for å lære seg å måle gründere på andre faktorer enn økonomi og ingeniørkunst.

Snakk sammen og få suksess!

Rune Semundseth

19. mai 2015

Gode samtaler er nøkkelen til innsikt og suksess, skriver Rune Semundseth.

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt. I vår kultur er det relativt flate strukturer og medarbeidere har stor innflytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra og det skal Ola Nordmann være takknemlig for. Livsglede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fint å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv. Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at mennesket har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimulans er ikke nok – den transformasjonsorienterte leder treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser. Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid.

I transformasjonsledelse er medarbeidere rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.

I de fleste virksomheter vi har jobbet med er det (heldigvis) flere medarbeidere enn ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, i organisasjoner der lederskapet bygger på transformasjon og ikke transaksjon?

Hva er så medarbeiderskap?

Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

Handlekraft og ansvarlighet for å fylle rollen en har, gjøre jobben med et smil!
Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
Ansvarlig i sitt forhold til arbeidsgiver, kolleger og seg selv
Etterrettelig mhp. verdier og strategi

Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse.

På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar.

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv og yter sitt beste? Det er nettopp dette Medarbeiderkoden handler om.

Dialog er bestevennen til innsikt

Medarbeiderkoden handler om å lykkes som ansatt på tre nivåer; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst.

To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i den egen vekst. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling og lage nye mål for veien videre. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd.

For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst en god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Les boken, jobb med deg selv og husk at du påvirker andre mer enn du aner! Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være MER FOR ANDRE. Det å kunne bidra i andre sitt liv bidrar til økt yrkesstolthet, økt livsglede og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag! Arne Næss uttalte at vi kanskje ikke skal spørre oss hva som er meningen med livet – la oss heller spørre oss hva som gir mening i livet. Her vil dine bidrag og dine relasjoner på arbeidsplassen – og i livet for øvrig – være gode veivisere!

Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Inspirator, som tilbyr foredrag med Rune Semundseth. Semundseths bok Medarbeiderkoden er tilgjengelig i Inspirators nettbutikk.

8 steg mot norske milliardoppstarter

Alf B. Dagsvold

18. mai 2015

Det finnes i dag 99 oppstartselskaper verdsatt til en milliard dollar, men ingen er norske. Dette må til for at vi skal se slike oppstarter også i Norge, skriver gründer Alf B. Dagsvold i Itsmesee.

(Dette innlegget er en konstruktiv oppfølger til kronikken «Er Innovasjon Norge et Frankensteins monster?», og tar for seg hva Alf B. Dagsvold mener må endres for å skape et mer innovativt Norge)

Fem viktige suksess faktorer for gründere med internasjonalt potensiale:

Kapital
Det er viktig at de riktige gründere og de riktige ideene får midler som hjelper dem å bevege seg framover. Støtten må gis skattefritt og uten den egenandel Innovasjon Norge krever i dag. Det må ikke være slik at det det bare er de rikeste eller mest veletablerte selskapene som kan være gründere i Norge.

Innovasjon Norge foretar i dag en kredittvurdering av gründere før de engang blir vurdert som kandidat for støtte. Dette må det bli slutt på. Det er gründer og ide som skal vurderes, ikke personlig formue.

• Les også: Oppstart i bakvendtland – Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, Norge er ikke engang påmeldt.

Kunnskap
Å starte og drive fram en god ide krever så mange forskjellige egenskaper og kunnskaper at nesten ingen gründere er i stand til det. En god ide er bare begynnelsen og er verdt null før det er lagt ned noen tusen timer med intens arbeide. Gründer må nødvendigvis være produktmenneske for å utvikle et produkt eller tjeneste som er så godt at den har livets rett.

Team
Norge har ingen tradisjoner for gründervirksomhet og det er derfor veldig vanskelig å få satt sammen et bredt og komplett gründerteam.

Jeg vet av personlig erfaring at det er så godt som umulig å finne dyktige mennesker som er villige til å jobbe gratis i mange år, selv om ideen er aldri så god. Dermed er det opp til den enkelte gründer å lære alt og bygge produkt og marked til den når et nivå hvor investorer begynner å bli interessert. Det er da frustrerende når investor avviser deg og ditt prosjekt fordi du er alene og ikke har et bredt team bak deg. Dette til tross for at du som enslige gründer har utviklet og bygget demonstrerbar prototype og har et hundretalls entusiastiske selskap fra hele verden med millioner av brukere som ønsker løsningen, linet opp. Dette er dessverre realiteten Norske gründere møter.

Nettverk
Tro det eller ei, dette er både det viktigste og det vanskeligste å få til. Det kreves en massiv innsats over lang tid å bygge nettverk av kunder, rådgivere/døråpnere og investorer.

En god ide og et godt team hjelper lite dersom ikke de/den riktige personen anbefaler, gir introduksjon og åpner døren inn til det riktige nettverket. Når man som totalt ukjent gründer tar kontakt med investorer er sjansen meget stor for at man ikke blir seriøst vurdert. Med henvisning fra an annen investor eller noen investoren kjenner og stoler på, er sjansen drastisk økt for at gründer blir tatt mer alvorlig.

• Les også: Er innovasjon Norge et Frankensteins monster?

Risiko
Investor vil ønske å minimere sin risiko ved å satse så lite kapital på et så sikkert gründerteam som mulig. Her kommer inkubatorene inn.

Om en eller to av hundre gründere har de riktige egenskapene og ideer som fungerer vil inkubatorer med dyktige og erfarne mennesker kunne raskt skille ut mange av de som ikke har en framtid. I løpet av 6-12 måneder vil man kunne sitte igjen med de ti med størst potensiale. Husk bare at noen av de som blir filterert bort tidlig kan gjøre et kjempe comeback og være blandt de to prosentene som lykkes.

• Les også: Søker investor – flykter fra Norge

8 steg mot norske milliardoppstarter

Dette må Norge gjøre for at vi skal begynne å gro en base av dyktige internasjonale gründere og selskap:

La en gruppe gründere og investorer velge hvem som har internasjonalt potensiale. IN må helt ut av bildet.
Det må først gis en mikrostøtte det er lav terskel for å få. Denne støtten gis basert på et visst forarbeide fra gründer, med forretningsplan og presentasjon av ide. I denne fasen skal støtten gis mest basert på innsats, ikke vurderingen av ideen.Støtten skal i hovedsak gå til en inkubator hvor gründer får gratis tilgang (betalt av et stipend) og assistanse fra andre gründere, fagfolk og investorer. Gründer får tre til seks måneder hjelp først, deretter blir de vurdert for nye seks måneder, basert på innsats og fremdrift. Først nå skal ide bli evaluert og kritisert. Både gründer og ide må få tid til å modnes og utvikles, kanskje endres totalt. Hovedformålene med inkubatoren skal være å få fram de som har potensiale og hjelpe dem med kunnskaper og nettverk.
Inkubatorene disponerer et større (statsbevilget) fond som den enkelte gründer kan søke på for å oppnå forskjellige milepeler i utviklingen. Gründer må søke støtte basert på reelle dokumenterbare kostnader for de enkelte fasene. Inkubator fungerer som et selskap, hvor den enkelte gründer er ansatte med egne prosjekt de skal drive fram og presenteres for et styre. For hver støtte som blir innvilget vil inkubatoren få en liten andel i de enkeltes selskap/ide. Inkubatoren skal etter hvert bli selvgående og også fungere som investor.
Dette er tre milepeler som skal oppnås i inkubatoren:
1. utvikle produkt/konsept til det er demonstrerbart for kunder (dette må det også finnes stipend gründer kan søke på gjennom inkubatoren).
2. Finne kunder og hjelp til å nå disse.
3. Bli investor klar og få introduksjoner til de riktige investorene hvor de enn måtte befinne seg.
Gründer kan fortløpende søke støtte for deltagelser på kurs, seminarer og inkubatorer i utlandet (f.eks TINC som IN arrangerer i Silicon Valley og Singapore) om disse tingene kan være nyttig for den enkelte gründer.
Støtten må graderes og deles inn i faser, basert på hvor langt gründer har kommet. Et prosjekt som er i tidlig fase må først være i en inkubator. En som er kommet lengre og kan dokumentere framdrift kan søke stadig større beløp etter hvert som vedkommende kan dokumentere sine resultater og voksende potensiale. Dette betyr at samarbeidet fortsetter etter inkubatoren. Disse gründerne blir også fortløpende med i «styret» som hjelper fram nye gründere og tar beslutninger på støtte til de som søker. Det er også nå investorer skal begynne å investere sammen med statlige fond.
Det må være samarbeide mellom inkubatorene og de forskjellige internasjonale akselerator programmene som f.eks, Y Combinator, Seedcamp, Dreamit Venture og eventuelt andre mer spesialiserte akseleratorer. For å komme inn på disse må gründer ha masse hjelp og støtte fra både inkubator og investorer med gode kontakter. Dette er grupper av fagmennesker som hjelper lovende gründere med den støtten, kunnskapen og nettverket som kreves for å lykkes for en gjeng med produkt orienterte entusiaster.Problemet er at det ikke finnes hverken akseleratorer eller fagmennesker som kan hjelpe gründere i Norge og skape en fungerende akselerator tar mange år. Det finnes derimot akseleratorer i de fleste andre land i Europa, USA, Asia og Australia. Dette er akseleratorer støttet av VC fond med dyktige, erfarne, vellykkede gründere som jobber som mentorer og rådgivere. Dette er konsept det tar mange år å bygge opp og krever ildsjeler med personlig erfaring.Noen av disse akseleratorene er internasjonale og godtar søkere fra hele verden. Konkurransen er beinhard for å bli akseptert på disse, selv med et supert gründer team og en kick ass ide.Det er spesielt to ting som er omtrent avgjørende for om man blir akseptert eller ikke:• Man må ha anbefaling fra eller ha vunnet en nasjonal akseleratorkonkurranse eller inkubator.• Det må foreligge en anbefaling fra en godkjent investor (helst en fra juryen som velger deltagerne). Deltagere fra Norge er bortimot utelukket fra å delta på disse uten å flytte fra landet først. Det finnes ikke noen anerkjente investorer som kan eller er villige til å gå god for gründere med en god ide. Det finnes heller ikke noen nasjonale akseleratorer som kan kvalifisere nordmenn til å bli med på en av de internasjonale.
De som får støtte og har suksess er forpliktet til å hjelpe nye oppstart med kunnskaper og nettverk. På denne måten vokser kompetansen og nettverket til inkubatorene. Mange av disse tingene er utgangspunktet for flere av de vellykkede akseleratorene og inkubatorene i land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med.

Siden jeg har vært mindre enn entusiastisk angående måten gründere blir behandlet og støttet i Norge føler jeg det er viktig å komme med konstruktive forslag og ikke bare kritikk. Alt jeg skriver er basert på egne meninger og mer enn ti års førstehånds erfaringer.

Dårligst i landet på gründere

Ole-Harald Nafstad

15. mai 2015

Tromsø skårer dårligst. Teknologihovedstaden Trondheim skuffer stort. Årsak: mangel på marked, mener ekspertene.

DNBs rapport om norske gründere har bidratt å sette temaet på dagsorden i flere norske regionaviser.

Og ingen steder dør gründerne så raskt som i Tromsø.

Etter 5 år er kun 14 prosent av oppstartsbedriftene aktive. Altså er den statistiske sjansen for å overleve, kun halvparten av den vi finner i Norges beste gründerområde, Rogaland.

Det var rammen da Tromsø arrangerte sitt Drømmeløft for gründerskap sist uke.

– Tromsø er på godt og vondt en by som er tuftet på offentlig virksomhet, sier Tromsø-gründer og direktør i Invenia, Terje Wold til Nord 24.

Han etterlyser en mentalitetsendring – og foreslår et «toppgründergymnas» for å fremme det riktige kulturen.

– Du må ha entreprenørene for å få fram de store ideene. Menneskene med et slikt gen i magen – eller den kromosomfeilen, om du vil, sier Wold.

For å bøte på dette foreslår Tromsø å bli bedre på å 1) kobling 2) entreprenørskap i skolen og 3) Bedre virkemiddelapparat, oppsummerer gründerhuset Flows Ingvild Brox Kielland.

Skuffende av Trondheim

Heldigvis står det bedre til i Norges teknologi- og venturehovedstad, Trondheim.

Men med både teknologer og penger burde rammene vært gode for å ligge i Norgestoppen. Dit er det imidlertid et godt stykke.

Overlevelsesraten til trønderske suksessbedrifter ligger nemlig kun på 22 prosent. Det er lavere enn landsgjennomsnittet på 23 prosent.

Og bak steder som Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Hordaland med Bergen.

Venturekapitalist Thor Egil Five i Proventure mener trønderne er for dårlig på å orientere seg mot kundene.

– Vi vurderer rundt 200 forretningsplaner, 20 prosent av dem er fra Trondheim. Vi ser at i Midt-Norge er det algoritmer og akademia som preger dem. Bak forretningsplanene fra Stavanger og Bergen står det noen som har jobbet på en plattform, og som har sett et problem. Man må ha en kunde fra dag én. Å utvikle teknologien først er en fiasko, sier Five til Adressa.no

Rapportmaker Leo Grünfeldt savner sterkere kobling mellom næringsliv og gründerskap i regionen:

– Trondheim er betegnet som venture-hovedstaden i Norge. Byen har fått en del kapital på plass, med fond som Proventure Seed, Viking Venture og Sintef Venture. Men det hjelper ikke å ha fond og offentlige institusjoner, man må ha industri også. Det er for få større industrielle selskaper her innen farmasi, it og olje og gass. Det som er her er Statoil, som nærmest er halvstatlig. Det vil ikke hjelpe hvis man ikke bygger industrielt entreprenørskap, som kobler seg tettere til andre regioner som Møre-kysten og Oslo-regionen, sier Grünfeldt til Adressa.no.

Direktør Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge, Sør-Trøndelag kjenner seg ikke igjen i tallene – og spekulerer i om det er underskogen i Trondheim som svikter.

– Det er stor vekst i antall teknologibedrifter i Trondheim. De har 10 000 ansatte og vokser mye. Kanskje er det en liten elite, som ikke slår ut så mye på tallene?, spør Harsvik.

Nå er millioner på spill for DIN bedrift

Ole-Harald Nafstad

13. mai 2015

Nesten en milliard kroner skal fordeles. Nå kan du få viktige råd på veien!

Hele 900 millioner kroner er tilgjengelig når Forskningsrådet nå lyser ut ordninger til alt fra nanoteknologi, via olje til landbruk og maritim.

Rådet lover selv at alle næringer skal finne interessante ordninger i utlysningen. Det skjer gjennom at åtte av Forskningsrådets programmer er samlet med felles frist 14. oktober.

Innovasjon, bærekraft og et mer miljøvennlig næringsliv er viktige stikkord for årets utlysning. Målet er å:

– stimulere bedrifter i leverandørindustrien til å rette seg mot fornybarbransjen.
– stimulere bedrifter innen fornybarbransjen til å utvikle mer energieffektive teknologi for petroleumssektoren.

Rådet poengterer at bærekraftbegrepet kan tolkes bredt, og også inkludere økonomisk og sosial bærekraft – ikke bare for miljø.

Åpner for råd underveis

Forskningsrådet inviterer samtlige bedrifter til å sende inn en skisse av sitt planlagte prosjekt.

«Ofte er det ikke mye som skal til for å øke sjansene for å få finansiering. Det kan være alt fra å trekke inn flere samarbeidspartnere til å rendyrke en idé eller endre innretningen på prosjektet», poengterer Forskningsrådet.

De åpner også for å henvise søkere til andre finansieringsordninger dersom det er åpenbart at prosjektet ikke vil være konkurransedyktig.

«Særlig bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere og bedrifter som vil gå i nye retninger, vil derfor ha stor nytte av å bruke av skisseordningen,» poengterer rådet.

Skissene kan sendes inn frem til og med 19. august 2015 klokken 13.00.

Den endelige fristen for søknad er 14. oktober.

Dette er ordnignene

Petroleum, energi, klima og miljø:
ENERGIX – Stort program energi
PETROMAKS2 – Stort program for petroleumsforskning
CLIMIT – Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologi
BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena

Landbruk, fiskeri og havbruk:
HAVBRUK
BIONÆR – Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer
BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena

Maritim:
MAROFF – Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Nano- og mikroteknologi:
NANO2021 – Nanoteknologi og avanserte materialer
BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena

Øvrige bransjer og forskningsområder:
BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena

Utlysningene til innovasjonsprosjektene ligger på Forskningsrådets nettside under ‘Søk om midler’. De ligger også på programmenes egne nettsider.

«Datasenterkunder venter på Norge»

Ole-Harald Nafstad

12. mai 2015

Regjeringens legger nå til rette for etablering av datasentre i Norge. Beslutningen legger til rette for ny, grønn industri i Norge, mener IKT-Norge.

Høye fossefall og dype, kjølige daler og fjellhaller. Det er det perfekte utgangspunkt for å gjøre Norge til en datasenternasjon.

Det har vært argumentasjonen til IKT-Norge i flere år.

Da Apple i vinter etablerte sitt europeiske datasenter i Danmark, var det norsk, miljøvennlig energi og danske subsidier med på å avgjøre valget. For mens Norge lenge har subsidiert kraftkrevende industri, har den nye datasenter-industrien vært utelukket fra de gunstige vilkårene.

I dagens fremleggelse av revidert statsbudsjett tar den sittende regjeringen medisinen IKT-Norge har foreskrevet i flere år. Det betyr at datasenteraktører som Green Mountain på Rennesøy og på Rjukan, Lefdal Mine på nordvestlandet og Oslobaserte Infragreen blir langt mer konkurransedyktige i kampen om kundene.

Samtidig åpner det for egenetablering av store internasjonale aktører, slik blant annet Facebook har etablert seg i Sverige og Google i Finland.

– Dette er et meget viktig næringspolitisk grep som kan bidra til etablering av en helt ny grønn industri i Norge. Vi var fortvilte da Apple valgte Danmark, men da politikerne fikk på bordet hvilke summer som investeres i dette prosjektet, og hvor man lokaliserer grønne datasenter, så ble dette en vekker, mener Hoff.

I revidert budsjett går det frem at reduksjonen kommer med virkning fra 1.1.2016.

– Internett gir energimangel

For energirike Norge handler dette om hvorvidt vi skal eksportere energien til datasentre utenlands, eller legge til rette for å bringe næringen hit.

I Storbritannia sluker nå Internett hele 8 prosent av den tilgjengelige energien. Forskere frykter at økende nettbruk vil gi energimangel i fremtiden. En beregning viser at internett og de digitale duppedittenes forbruk av energi dobles hvert fjerde år.

Professor Andrew Ellis Aston University fastslår at med dagens vekst vil internett bruke all dagens britiske kraftproduksjon innen 2035.

– Vi kan ikke produsere så mye ekstra energi, så vi må begrense eller redusere tilgangen. Kanskje må brukerne betale for det de bruker, foreslår Ellis.

Kan gi norsk løft

Det er her Norge med sin fornybare energiproduksjon og omfattende kompetanse på teknologi, kan spille en nøkkelrolle. Stavanger-området satser nå på å bli Europas smart-hovedstad. EU har selv anslått at bruk av smarte strømnett kraftig kan redusere behovet for investeringer – for eksempel ved bruk av norsk teknologi.

Overføring av kraft til utlandet påfører også energitap som det er samfunnsmessig lønnsomt å ta med i beregningen, viser en rapport.

For datasenteraktører med behov for sikker og stabil tilgang av miljøvennlig energi, kan Norge skilte med svært gode kort på hånden.

– IKT-Norge er sammen med Invest In Norway nå i direkte dialog med flere store internasjonale aktører som ser på Norge, og det er ingen hemmelighet at de har utsatt egne beslutninger i påvente av avgjørelsen om nedsettelse av elavgiften. Nå er vi her, og det er en gledens dag i bransjen.

IKT-Norges Hoff mener beslutningen er svært viktig for det norske IKT-økosystemet.

– Lokalisering av store grønne datasentre vil bety svært mye for hele økosystemet innen IKT-næringen og vi anser det også for riktig og viktig at kraften kan brukes i Norge og bidra til norsk verdiskaping. Vi vil også gi ros til partiene på Stortinget og da særlig til KrF, som har støttet oss aktivt for å få dette til, sier Per Morten Hoff.

Møt 4 nye stjerneskudd fra InnoBørs

Fredrik Lowzow

12. mai 2015

Neste tirsdag, 19. mai, inviteres det til «Investor Lunch» i regi av NorBAN og Investor Forum.

I tillegg til en spennende Silicon Valley-update fra CEO i Next Step, Jennifer Vessels, får de inviterte investorene en nærmere presentasjon av 4 lovende stjerneskudd fra InnoBørs, ferdig screenet og som alle er på jakt etter kapital;

Calita AS er et norsk programvareselskap som sitter på unik teknologi som brukes til å teste nye medisiner og helsekostprodukter. Denne programvaren, Calita V3.0, har blitt evaluert av ledende farmasøytisk industri til å være en «game changer», med potensiale til å redusere 30%+ av kostnader og tid i testingen av nye medisiner. Selskapet ble presentert i Finansavisen 30. mars og drifter studier for utprøving av nye medisiner til farmasøytisk industri. Besparelsene er konkrete, og kan tallfestes for den enkelte kunde.
«Calita»-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Bubbleyes. Dette selskapet leverer et lite ikon som ligger under hver eneste vare i nettbutikk. Når kunden er innom, men ikke har anledning til å kjøpe, kan han legge igjen et spor hvor han ønsker beskjed når prisen settes ned. I det øyeblikket prisen settes ned, sendes et pushvarsel til kunden. Selskapet har internasjonalt potensiale, det er skalerbart, 100 prosent digitalt og det har en forretningsmodell som flere titalls ehandels-butikker i Norge allerede har vist interesse for. Selskapet kom i fjor på 2. plass i en forretningsidé-konkurranse i regi av Innovasjon Norge.
«Bubbleyes»-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Seniorportalene.no med underportaler ble lansert i fjor som en nasjonal informasjonsportal for aktive seniorer 55+ med ulike spesialsegmenter hvor unik informasjon om sentrale forhold seniorer etterspør vektlegges. Med 80 000 besøkende har selskapet har selskapet allerede fått oppmerksomhet og inngått flere spennende avtaler med annonsører og partnere. Selskapet gjør nå en emisjon til svært gunstig pris for å kunne aksellerere veksten.
«Seniorportalene»-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
Nurx er et nytt og spennende selskap som gjør det enklere for brukere å få tilgang til livreddende medisiner via en mobil applikasjon (sjekk det ut her). De er i dag 4 dedikerte grundere som arbeider i San Francisco. Brukere etterspør en resept på legemidlene og oppgir all informasjon som en lege må hente inn fra en pasient for å kunne gi en resept. Dette vil gjøre det raskere og enklere å få viktige legemidler for kunden, men også spare samfunnet for tid og ressurser.
«Nurx«-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.

Arrangementet er forbeholdt inviterte investorer.
Ta kontakt her om du ønsker å delta.

Om NorBAN

NorBAN er et forum for Norges fremste Business Angels aktører, og medlemskap er forbeholdt dyktige ressurspersoner som investerer kapital, kunnskap, tid og sitt nettverk i unoterte virksomheter. Dette er et non-profit basert forum med formålet å skape økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske Business Angels representerer.

NorBAN er medlem av EBAN – The European Trade Association for Business Angels, Seed Funds, and other Early Stage Market Players.

Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, men mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier som skapes når dyktige Business Angels entrer banen.

Les mer om NorBAN her.

Fremtidens søk blir intuitivt og usynlig

INNOMAG Newsroom

12. mai 2015

Visste du at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon?

(artikkelen er presentert i samarbeid med søkeekspertene i Comperio)

Det kom frem i en ny undersøkelse presentert på søkeeksperten Comperios frokostseminar på Hotel Contintal. Der fikk over 80 deltagere et dypdykk ned i fremtidens måter å tenke søk på.

Comperio-sjef Ole Kristian Villabø sparket i gang seansen med å peke på en fersk undersøkelse som avslører at altfor mye av tiden fortsatt kastes bort i jakten på relevant informasjon. I undersøkelsen som var utført av VirtualWorks fremkom det blant annet at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon.

Og hvis ikke verktøyene forbedres, vil stadig mer tid kastes bort i fremtiden. I mange større bedrifter produseres det mer enn 2450 nye dokumenter hver uke, og mange av de spurte svarer at de produserer mer enn 10 dokumenter i uken. Halvparten av dem tror også produksjonen vil øke i fremtiden.

– Det er derfor vel så viktig å få en løsning som tilgjengeliggjør dokumenter og informasjon, uten at de ansatte trenger å sette seg inn i flere systemer enn dem de bruker for å utføre
jobben sin, sier administrerende direktør i Virtual Works, Truls Baklid – som har gjennomført undersøkelsen.

Søk må gjøres intuitivt og enkelt

Her er avansert søketeknologi kanskje det aller mest lovende hjelpemiddelet. Statkrafts, Senior Application Manager, Kirsti Johanne Repstad tok tilhørerne med på reisen Statkraft har gjort for å gjøre det enklere å finne informasjon på tvers av tre kontinenter og fem språk. Det var en nyttig påminnelse om at søk i stor grad handler om brukeropplevelsen.

I dag søker ansatte i Statkraft mer enn 2000 ganger daglig. Da er det ikke overraskende at alle faktorene som spiller inn for at brukeropplevelsen skal oppleves som optimal må være til stede.

Comperio er også opptatt av hvor søk som teknologi er på vei. Trenden går i retning mot å gjøre søk langt mer intelligent og intuitivt. Grafteknologi kommer for fullt og gjør det betydelig enklere, poengterte Sebastien Muller fra Comperio.

Grafteknologi kan nå gi lagt bedre beslutningsgrunnlag for fornuftig videreutvikling av digitale tjenester. Det skjer gjennom å koble data med ledergruppens behov for informasjon. Sébastien Muller viste hvordan en utvikler lett kan lage brukervennlige anbefalinger basert på å koble sammen ulike datakilder, for eksempel data fra Google Analytics og produktinformasjon.

Ikke fleksible nok

På frokostseminaret ble også Comperios partnerselskap Elastic presentert. Open source-søketeknologiselskapet startet i 2012 og verktøyet deres har allerede blitt lastet ned mer enn 20 millioner ganger. I 2014 kunne de skilte med å ha hentet inn over 100 millioner dollar i investeringer.

Christian Dahlqvist fra Elastic holdt et engasjert innlegg hvor han hevdet at de fleste av dagens systemer ikke er fleksible nok. Samtidig som mange nye teknologier kommer seilende har alle sine fordeler og ulemper. Elasticsearch gir brukerne en rekke fordeler og har vokst fra å være en ren open source-søkemotor til å inkorporere både søk (Elasticsearch), logging (Logstash) og analyse (Kibana) – til sammen referert til som ELK.

Ingen bransje er som kjent flinkere enn IT bransjen til å komme opp med nye trebokstaversforkortelser.

Nylig kjøpte selskapet Found, et lite norsk IT selskap som tilbyr søk levert som en tjeneste, nok et eksempel på hvordan norske IT eksperter er i front innen søk.

Comperio deler på ny av sin kunnskap om det nyeste innen søk etter sommeren. Onsdag 30. september inviterer de til frokost der de gir deg de nyeste og mest spenstige kundecasene. I tillegg får du vite hvordan du kan få gevinster fra å jobbe systematisk med analyse av søket.

Norsk teknologi kan redde energi-Europa

Anders Lier

12. mai 2015

Smarte nett kan frigjøre hver tredje investeringskrone, spare miljøet og gi lavere kostnader for brukerne. Det bør ikke vente til i morgen, skriver Enoro-sjef Anders Lier.

Å være smart bør spille en stor rolle i å sikre klimavennlig, bærekraftig energiforsyning.

Europeiske innbyggere og næringsliv trenger økt tilgang til sikker, billig og klimavennlig energi, ifølge Europakommisjonen. Kommisjonærenes løsning? Et ramme for et felles europeisk energimarked: Energiunionen som ble presentert i vinter.

For å sikre tilgang til ny energi og effektiv bruk av eksisterende energi , må Europa endre sitt energisystem. Energiunionen foreslår at det skjer gjennom å installere smarte strømnett og smarte målere.

På Innogrid 2020+ fastslo EUs klima- og energikommisær at smarte strømnett alene kan redusere Europas behov for investeringer i infrastruktur med 30 prosent.

Mer energi – mindre utslipp

Men smarte strømnett kan mer enn det. De kan også redusere brukernes kostnader og fotavtrykk på miljøet. Hvordan?

Smarte målere hjelper forbrukere å tilpasse seg ulike energipriser gjennom døgnet. Og det skaper mer tilgjengelig energi i nettet for de som trenger det og reduserer utslippene.

Mange europeiske husholdninger og bedrifter mangler i dag muligheter til å ta kloke valg i forhold til sitt energiforbruk, på grunn av mangel på teknologi og relevant informasjon. Norge og Norden ligger langt fremme når det gjelder bruk av teknologi for å tilrettelegge for smart strømnett.

Må eksportere teknologi

EU ønsker et tettere samarbeid med Norge på energi. Det er naturlig ettersom Norge er EUs neststørste leverandør av olje og naturgass. Samarbeidet fremover bør ikke bare handle om å sikre EU stabil tilførsel av energi. Det bør også handle om mer effektiv bruk av energi.

Her har norsk teknologi og norske selskaper store muligheter til å spille en viktig rolle. Norge bør ikke bare være en ledende leverandør av energi til EU. Vi bør også ta mål av oss til å være en ledende leverandør av energi- og miljøteknologi.

Enoro er et ledende eksempel på et selskap som leverer teknologi for smartere energibruk, smarte nett og smarte målere i Europa.

Når det finnes et behov som vår teknologi kan fylle, er det vårt kollektive ansvar å implementere den. Å forbedre Europas energieffektivitet med energien og teknologien som allerede eksisterer kan ikke vente til i morgen.

Partnership for Change – Innovatører samlet for en bærekraftig fremtid

Truls Berg

12. mai 2015

I forrige uke var Oslo nok en gang verdensentrum for fred og fordragelighet. På den årlige PfC konferansen var mer en 250 internasjonale aktører samlet for å diskutere klimaendringer, ekstremisme, økonomiske kriser, matmangel, naturkatastrofer, og ikke minst for å finne løsninger på noen av vår tids største problemer.

Partnership for Change er den største konferansen for sosial innovasjon i Norge, og jobber for å skape bærekraftige lokalsamfunn i alle deler av verden.

– Vi er stolte over å samle så mange innovative, visjonære og dyktige mennesker i Oslo. Vi stiller de store spørsmålene om hvordan vi kan skape en bærekraftig fremtid, og forsøker å gi noen av svarene som kan føre oss fremover, sa leder i Partnership for Change, Ingrid Stange

Ungdom bekjemper ungdoms ekstremisme

Under tittelen Battle for Humanity; The Role of Youth in Countering Violent Extremism and Promoting Peace blir det et dypdykk i det høyst aktuelle temaet ungdom og ekstremisme.

– Økningen i religiøse ekstremistiske grupper som bruker terror har blitt en del av dagens trusselbilde. Noen av de største utfordringene er de mange ungdommene som blir rekruttert til væpnede grupper – men ungdom kan også være selve løsningen på dette problemet, sier Stange.

Blant de som innledet debatten om hvordan ungdom kan bekjempe ekstremisme, er FN-ambassadøren Ufuk Gocken (Tyrkia) som jobber for Organization of the Islamic Cooperation, sammen med Laila Bokhari, statssekretær ved Statsministerens kontor, og den sosiale entreprenøren Hazami Bermada (Palestina/ Syria), som kommer fra the UN Secretary-General’s Envoy on Youth.

Innovative partnerskap og sosiale investeringer

Andre temaer som ble tatt opp var blant annet individets rolle for en bærekraftig fremtid, styrking av kvinners stilling gjennom arbeidsskapning og entreprenørskap, sosiale investeringer for fremtiden og digital sosial innovasjon. Til sammen drøftes rundt et dusin temaer disse to maidagene i Oslo.

Blant innlederne til temaene finner vi Prins Max av Lichtenstein, administrerende direktør i LGT Group, Europas største private kapitalforvaltningsselskap. Ivan Massow, det britiske Consercative Party sin borgemesterkandidat i London. Kyriakos Pierrakakis (Hellas), innovasjonsdirektør i Athens Tech. Og Sir Robert Swan, britisk eventyrer og miljøforkjemper.

Fredric Hauge fra Bellona, Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret og Club de Madrid, Laila Bokhari, Statssekretær ved Statsministerens kontor, Gry Larsen fra Care Norge, Trude Dybendahl ved Young Leadership Academy og Bjørn K. Haugland fra DNV-GL er blant de norske innlederne.

Totalt vil mer enn 55 talere fra 20 land og alle sektorer dele sin kunnskap og erfaring, gjennom to intense, interessante og løsningsorienterte konferansedager.

Her kommer «Europas viktigste smart-arena»

Ole-Harald Nafstad

11. mai 2015

Nedgangstidene knakk årets oljemesse i Stavanger. Nå sikter regionen i stedet på å bygge opp fremtidens smart-arena.

Stavanger har frem til nå vært oljehovedstaden. Og oljemessen ONS har samlet det som kan krype og gå i oljebransjen.

Men i år ble den norske utgaven av messen, ONS Norway, avlyst på grunn av dårlige tider i oljebransjen.

Nå tar Stavanger-regionen sats for å gjøre smarte hjem og byer til den nye oljen for regionen – gjennom Nordic Edge Expo 17.-18. september 2015.

− Vår region har et fortrinn innen bruk og forståelse av teknologi. Det ønsker vi å forsterke gjennom en messe som fungerer som utstillingsvindu og internasjonal møteplass. Nordic Edge skal være et sted der folk treffes, kunnskap deles og nye kontakter skapes, sier Ivar Rusdal, styreleder for Nordic Edge Expo.

(Presisering: ONS-arrangøren presiserer at det er den norske utgaven, ONS Norway, som ble avlyst, og at den internasjonale, ONS, som holdes annethvert år vil gå som planlagt neste år).

Fyrtårn i Europa

Byggeklossene for å etablere en ny klynge i verdensklasse synes å være på plass. Så sent som i fjor høst ble regionen utpekt som europeisk fyrtårn for smarte byer sammen med Manchester og Eindhoven.

Den industrielle kraften bak prosjektet er Lyses langvarige satsing på smarte hjem, og tilknyttede løsninger. Selskapet begynner neste år en storstilt utrulling av smarte strømmålere, med tilhørende smarte hjemmeløsninger i Rogalands-området.

Messegeneral Rusdal var inntil nylig styreleder i Lyse.

I tillegg er Norges klynge for velferdsteknologi, bestående av et 50-talls bedrifter, lagt til Stavanger-regionen. I spissen for disse ligger selskaper som Lyse og Lærdal Medicals. Klyngen har også knyttet til seg kompetansemiljøene rundt Oslo Medtech og Norsk telemedisin i Tromsø.

− Vår region har et fortrinn innen bruk og forståelse av teknologi. Det ønsker vi å forsterke gjennom en messe som fungerer som utstillingsvindu og internasjonal møteplass, sier Ivar Rusdal, styreleder for Nordic Edge Expo.

Med på laget er også Greater Stavanger, Smedvig, ONS, Stavanger Forum og Universitet i Stavanger/Prekubator.

− I år er det først og fremst konferanse vi satser på. Neste år er målet å vokse til noe større, der målet er å ta posisjon som Europas viktigste arena for smartteknologi, sier Rusdal.

Hjerne i alle hjem

I sentrum for den nye smartsatsingen står Nord-Europas beste fibernett – og den pågående utrullingen av smarte strømmålere i alle hjem.

Det er denne hjemmesentralen som vil være hjernen i de smarte hjemmene i Stavangerregionen. Lyse har allerede i dag en rekke tjenester tilnærmet klare:

• Alarm – Lyse har i flere år tilbudt alarmtjenester gjennom sitt egeneide selskap Noralarm.
• Dørlås – Lyse inngikk ifjor høst samarbeid med dør- og vindusprodusenten Nordan.
• Varmestyring tilbys blant annet gjennom Glen Dimplex-ovner.
• Ventilasjon i samarbeid med Systemair

− Vi ønsker hele tiden å utvide vårt univers av samarbeidspartnere. Allerede lager NorDan smarte dører og vinduer, Glen Dimplex lager smarte panelovner og nå lager Systemair smarte ventilasjonssystemer. Alt snakker sammen, akkurat slik vi ønsker det, sier Jan Holm i Lyse Smart.

Nylig begynte også Randaberg uttesting trygghetsalarmer med GPS-sporing.

En million Kahoot-lærere

Ole-Harald Nafstad

8. mai 2015

Kahoot blir årets oppstart NSAwards 2015 — Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur.

Nøkkelen til suksess er å maksimere læring, ikke penger, mener årets gründerbedrift Kahoot.

Læringsspillet Kahoot har slått an både på skoler, i pub-quiz’er og som familiesyssel i norske stuer.

Da selskapet sammen med andre norske edtech-selskaper deltok på den toneangivende SXSW-messen i USA, ble tatt i mot som stjerner av amerikanske brukere.

Nå har selskapet passert 45 millioner brukere fra hele verden.

– Vi har fått markedsaksept, kommet inn i pensum og blir brukt dag etter dag, sier Kahoot-sjef Johan Brand.

Totalt har selskapet nå over en million registrerte lærere.

– Det er sykt mye kulere tall enn hvor mange elever vi har. Alle vet at hver lærer har mange elever, sier Brand.

Bedre innhold – mer bruk

Han forteller at selskapet nå er på vei over i en ny fase. Den handler om å legge til rette for at både elevene og lærerne skaper mer og bedre innhold. Det er nøkkelen for å øke bruken av tjenesten. Som et ledd i dette vil Kahoot fremover fokusere mer og mer på hvor mange aktive brukere de har i måneden.

Per i dag ligger dette på 10 millioner aktive månedlige brukere, deriblant hundretusenvis av lærere.

– Vi jobber nå for å gjøre verktøyene for å lage oppgaver bedre, forteller Brand.

Maksimere læring – ikke penger

Mange gründere innen helse og utdanning har møtt veggen hos offentlige innkjøpere. Den offentlige modellen gjør at noen få personer har all makt over hvem som slipper inn i markedet, noe som gjør det mer krevende å få testet ut innovative løsninger.

Kahoot har omgått hele denne problemstillingen.

– Vi har gjort et bevisst valg om ikke å gå til innkjøperne. I stedet er vi rigget mot brukeraksept og å komme inn på pensum, sier Brand.

I stedet har Kahoot valgt å hente penger andre steder – som hos Forskningsrådet og hos enkelte bedrifter. Per i dag omsetter selskapet for i underkant av 10 millioner kroner på denne måten.

– Vi lar noen få norske bedrifter få lov til å kjøpe av oss. Vårt mål er å utvikle en best mulig tjeneste, og unngå å selge for tidlig og bli en slave av disse salgene, poengterer Brand – og erkjenner at det kan høres en smule arrogant ut.

Poenget er imidlertid å finne de riktige partnerne som forstår selskapets tankegang om å maksimere «return on learning» i stedet for «return on investment».

Så lenge Kahoot lykkes med å øke både nytten for brukerne, og derigjennom brukermassen, er Kahoot-gründeren overbevist om at inntektene vil komme etterhvert.

(Foto: Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur. Foto: Marianne Bratt Ricketts)

Savner innovasjonsledelse i norske bedrifter

Monica Michelsen

8. mai 2015

Innovasjon er altfor viktig til å drives av noen få produktutviklere. – Vi må begynne å involvere alle medarbeiderne, mener LOs Anthony Kallevig.

Norge er kjent for å ha høyt utdannede arbeidstakere, godt samarbeidsmiljø, høy ansvarskompetanse og god omstillingsevne. Det er ikke rart den norske arbeidslivsmodellen høster stor anerkjennelse internasjonalt.

Hvorfor anvender vi ikke disse fortrinnene til økt medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassen?

– Innovasjon krever kunnskap, og mye av kunnskapen kommer fra forskningen, sier Anthony Kallevig, utredningsleder i LO.

Han er kritisk til at det fortsatt er for få norske bedrifter som er involvert i forskningsdrevne innovasjonsprosjekter.

– Selv om mange hevder at forskning bare utgjør fem prosent av bedriftenes innovasjoner, er forskning like fullt viktig og nødvendig for radikale innovasjoner basert på nye såkalte ”disruptive» teknologier, sier Kallevig.

– Kan ikke innovasjonsledelse

Kallevig er klar i sin tale.

Han etterlyser klarere strategiske prioriteringer omsatt i operative handlinger, bygging av kreative kulturer som kan skape nye vekstmuligheter og mer interessante arbeidsplasser. God ledelse er en forutsetning for innovasjoner, hevder Kallevig.

– Tendensen i norske virksomheter er at mye måles ut i fra produktutvikling, som ivaretas av noen få produktutviklere. Dette involverer i liten grad resten av medarbeiderne, som derfor forblir et uutnyttet innovasjonspotensial for virksomheten, sier han.

Start med studentene

Per i dag er det svært få studier som forbereder studentene på det som møter dem den dagen de trer ut i arbeidslivet, og mange opplever nok overgangen fra teoretiske, akademiske studier til det mer praktisk rettede arbeidslivet som stor.

– Vi må få studentene til å forstå prosesser av innovativ art, slik at de kan ta i bruk denne kunnskapen på arbeidsplassene, sier Kallevig.

Kallevig mener dessuten at studentene trenger forståelse for hvordan den norske samarbeidsmodellen fungerer ute på arbeidsplassene.

– Det norske arbeidslivet skiller seg fra internasjonalt arbeidsliv ved at du ikke finner de store markante, hierarkiske skillene. Beslutningsprosessene våre har korte veier og bygger i stor grad på bred konsensus, sier han.

Leter etter gull

Med utgangspunkt i den norske arbeidslivsmodellen hevder Kallevig at mye ligger godt til rette for å satse massivt på medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene.

– Eksempelvis så kan amerikanske virksomheter bli overrasket når norske bedrifter stiller med tillitsvalgte i ledermøter og ansatte i bedriftens styre, men de ser at det fungerer og at bedriftene leverer godt, og da sier de ofte ”fortsett med det”, sier han.

Som et annet eksempel trekker han frem et Amerikansk oljeselskap hvis eiere heller velger å styre sin Brasil satsing fra Norge fremfor Houston. De har sikkert erkjent at de må være del av verdens fremste kunnskapsmiljø på boreteknologi. Fagkunnskap i verdensklasse bygges på samarbeid om å dele og utvikle kunnskap, som igjen skaper nye muligheter for innovasjon, mener Kallevig.

– Kombinasjonen av innovasjonskompetanse og samarbeidskompetanse er gullet vi leter etter, understreker han.

Her er Norges beste startuper!

Ole-Harald Nafstad

7. mai 2015

Kahoot og Wake stakk av med to av de gjeveste prisene under den norske finalen av Nordic Startup Awards!

Wake-gründer Tobias Bæck i designbyrået Bakken og Bæck mottar folkets pris under Nordic startup Awards 2015.

Den norske finalen i den fjerde utgaven av Nordic Startup Awards ble avholdt i torsdag kveld. Vinnerene går videre til Nordic Startup Awards i Helsinki senere i måneden.

– Den største motivasjonen for å få flere til å starte egne virksomheter som lykkes internasjonalt finner man i gode rollemodeller. Vinnerne i dag viser at det er mulig, at det kan gå raskt, og ikke minst hvordan det kan gjøres. De virkelige heltene i utvikling av norsk næringsliv,» sier Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region.

Oslo Business region arrangerer den norske versjonen av Nordic Startup Awards sammen med Startup Norway.

• Les også: Oversikten over de nominerte kan du fine her!

Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur.

Folkets pris
Wake – som tidligere i vinter hadde 6.000 designere i kø for å ta bruk sitt verktøy.

Årets startup
Kahoot – les mer om edtech-selskapet med flere titalls millioner brukere her.

Andre nominerte: Xeneta, Forgerock, Cxense, Wimp/Tidal

Founder of the year
Johan Brand, Kahoot

Martin Abelson Sahlen Tech lead Unacast mottar prisen som årets nykommer. — Martin Abelson Sahlen
Tech lead Unacast mottar prisen som årets nykommer. Prisutdeler er statsekretær Dilek Ayhan (t.h) i næringsdepartementet.

Andre nominerte: Kim Humborstad, Zwipe, Kjartan Slette, Unacast, Borge Hald, Medallia, Are Traasdahl, Tapad,

Beste nykommer
Unacast – som nylig hentet inn 13 millioner kroner i kapital blant annet fra Trolltech-gründerne.

Andre nominerte: Wake, Antagonist game, Staaker, Museai

Best bootstraped (på lavbudsjett)
Dirtybit

Andre nominerte: Highsoft, Krillbite, nLink Robotics, Vivaldi

Best social entrepreneur
Superplus, ledet av Kim Daniel Arthur. Les mer om Superplus her.

Andre nominerte: Velg bedre, Bidra.no, Ducky, Superplus, Superego.

Best investor of the year
Founders fund (Startuplab)

– Investorer bør ikke feire før sin første exit. Vi har ikke hatt noen enda, tillegger investeringssjef Tor Bækkelund i Founders fund – etter å ha jublet for prisen. Han og Founders fund har så langt investert i 15 selskaper som er tilknyttet Startuplab. Modellen bygger på å investere i selskaper etter at de har fulgt selskapet en stund.

Best office space
Mesh i Oslo Sentrum.

Best accelerator:
Tinc Silicon Valley. Innovasjon Norges akseleratorprogram i Silicon Valley.

Developer hero
Simen Sommerfeldt, CTO i Bouvet

Best Startup Journalist
Maria Amelie, Teknisk Ukeblad

Les mer om de nominerte her!

Karin Park opptrer under Nordic Startup Awards Foto: Marianne Bratt Ricketts

Tilbyr legemidler via mobilapp

Innobørs

7. mai 2015

NurX_Hans Gangeskar og Dr. A. Edvard Engesæth — Hans Gangeskar og Dr. A. Edvard Engesæth er to av gründerne bak NurX.

Å måtte gå til legen for å få tilgang til enkle preparater er tungvint og tar masse tid og jobb. Det er på høy tid at reseptregimet blir «disrupted», mener Nurx-gründerne.

Halvard Bagøien
Medgründer i NurX
Søker 4 millioner kroner på Innobørs

Om tjenesten: Nurx er en plattform for mobil- og telehelse som senker terskelen for å komme i kontakt med helsevesenet for unge og andre grupper som ofte ikke får det de trenger.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)

Hvordan vil din satsing «forandre verden»?
Nurx gjør det enklere og raskere å få tilgang til viktige og for lite brukte legemidler som p-piller og den forebyggende HIV-medisinen Truvada (Truvada for PrEP). I USA og mange andre land er tilgang til lege ofte betinget av din families etniske og ressursmessige bakgrunn. Ved at brukeren gratis kan forespørre et legemiddel via en mobilapp og legge inn den informasjonen man ellers ville gitt ved et legebesøk, kan legen skrive en resept som blir sendt til apoteket.

På apotektet blir resepten fylt og legemiddelet sendt hjem til brukeren med posten eller bud uten at det koster noe for bruker. Apoteket vil kreve betalingen direkte fra forsikringsselskapet.

I USA er det årlig 1,2 millioner aborter. Det er for mange og vi kan gjøre noe med det ved å øke tilgjengeligheten av P-piller.

Truvada for PrEP er et legemiddel som beskytter de i risikogruppen for HIV-infeksjon med opptil 99%. Det er mye sikrere enn en kondom som gir 85% sikkerhet. Center for Disease Control mener 500 000 amerikanere burde være på dette legemiddelet. I dag er det 10 000. Vi mener dette er fordi reseptprosessen er tungvint og at mange ikke har en kontakt i helsevesenet.

Ved å forespørre legemiddelet mobilt vil vi tilby dette med en lavere inngangsbarriere. Nurx kan være med på å redde liv og å unngå smertene ved en abort.

Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
Å måtte gå til legen for å få tilgang til enkle preparater er tungvint og tar masse tid og jobb. Ved å utnytte ny teknologi og nytt regelverk (California) vil det bli raskt og enkelt å få og fornye resepter – og det blir sendt direkte hjem til deg som bruker. Det er på høy tid at reseptregimet blir disrupted!

Hvor er selskapet ditt om ett år?
Vi er klare til å lansere en åpen tjeneste rett over sommeren. Da kommer vi til å tilby P-piller og Truvada for PrEP til brukere i California hvor dette nå er lovlig. Ettersom regelverket endrer seg også i USA og Europa vil vi ekspandere der. Det er allerede fire andre amerikanske stater hvor lovverket vil åpne for mobil helse i løpet av kort tid.

Om ett år har vi den enkleste løsningen for resepter og preparater og vil være den naturlige kanalen for unge mennesker inn i helsevesenet.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Vi ønsker å løse et problem; at folk ikke har tilgang til viktige legemidler. I California har lovverket åpnet for det derfor starter vi der. Det er heller ikke tvil om at dette kommer til å bli en stor industri i fremtiden og at selskaper som lykkes i California og San Francisco vil kunne ha tilgang til VC kapital og skalere raskest.

Hva er den største hendelsen i år for ditt oppstartselskap?
Vi kommer til å lansere vår lukkede betatest i mai/juni for P-piller. Da kan vi finjustere kommunikasjonslinjene og logistikken mellom bruker, lege og partnerapotekene våre før lansering. Å kunne hente kapital for å finansiere en heltidsprogrammerer og markedsføring for lansering blir viktig for selskapet.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Vi er tatt imot med åpne armer av det medisinske miljøet i California både innen kvinnehelse og HIV-medisin. Uten deres iver og overbevisning om å forenkle tilgangen til disse legemidlene hadde det vært mye tøffere.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Den største hindringen er å finne finansiering til lanseringen både med tanke på markedsføring og kostnader til programmering. Vi har allerede hentet inn 115.000 dollar, men ser at det hadde vært optimalt med noe mer kapital.

Vi er i samtaler med mange potensielle investorer og på full fart inn i lansering.

På bildet: Hans Gangeskar og Dr. A. Edvard Engesæth er to av gründerne bak NurX.

Disse digitale barrierene vil EU fjerne

Ole-Harald Nafstad

6. mai 2015

Kun 4 prosent av de digitale tjenestene er i dag reelt sett europeiske. Nå skal det bli bedre, lover EU.

EU har siden opprettelsen jobbet aktivt for å skape et felles marked blant medlemslandene. Men på det digitale området må EUs felles marked kunne betegnes som en fiasko.

• Kun 4 prosent av de digitale tjenestene retter seg mot brukere på tvers av de europeiske grensene.

I stedet er det nasjonale og amerikanske løsninger som råder grunnen (PDF):

• 42 prosent av tjenestene er nasjonale
• 54 prosent av tjenestene er amerikanske.

Og tallene blir ikke bedre når en ser på andre datapunkter:

• Kun 15 prosent handler via nett i et annet EU-land.
• Kun 7 prosent av små og mellomstore bedrifter (SMB) selger på tvers av landegrenser.

En av årsakene til de lave tallene er kostnader. Ønsker du å selge i tilby tjenestene dine i flere land må du regne med 9.000 euro i økte kostnader, beregner EU. Samtidig oppgir 62 prosent av bedriftene at for høye leveringskostnader skaper barrierer. Tilpasning til de ulike landenes momsregler koster også 5.000 euro årlig per land.

16 nye forslag

Dette skal EU nå fikse opp i gjennom en pakke bestående av 16 forslag fordelt på tre pilarer:

• Pilar 1: Bedre adgang til digitale varer og tjenester

Innebærer harmonisering av EU-regler for kontrakter og forbrukerbeskyttelse. Sørge for mer effektiv og billigere pakkeleveranser, få slutt på ubegrunnet geoblokkering og et mer moderne opphavsrettsregelverk. Og til slutt redusere den administrative byrden knyttet til moms-regelverk.
• Pilar II: Skape rettferdige regler for digitale nettverk og innovative tjenester

Innebærer å gjennomgå og forbedre regelverkene for telecom, medier, analysere rollen til nettbaserte plattformer og å bedre håndteringen av personlige data og cybersikkerhet.

• Pilar III: Maksimere vekstpotensialet

Innebærer å fremme fri flyt av data innad i EU og å lansere et «european cloud»- initiativ for felles sertifisering av skytjenester og å gjøre det enklere å bytte mellom ulike skytjenester. Samtidig definere standarder og interoperabilitet på kritiske områder som e-helse, transport og energi. Området omfatter også å bidra til kompetanseløft og nye digitale offentlige løsninger.

Frykter lukket Europa

Konsekvensen er at 52 prosent av handler som forsøkes gjennomført på tvers av grensene, blokkeres på grunn av geografi. På samme måte hindrer utdaterte opphavrettsregler europeere fra å få tilgang til innhold fra sin egen nasjon når de besøker andre EU-land.

Abelia-sjef Håkon Haugli mener strategien i for stor grad vektlegger forbrukerne, noe som kan gå på bekostning av muligheten til vekst. Altså må bedriftene få rammevilkår som fremmer europeiske investeringer.

IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva ser det imidlertid med – i hvert fall delvis – motsatte øyne:

–Tendensen til å ville bygge en digital Festung Europa er ikke bra. Krav og begrensinger i hvordan informasjon kan brukes og spesielle krav om åpenhet i forretningsmodell kan skremme de amerikanske selskapene ut. Men det er i konkurranse og samarbeid med de amerikanske selskapene at europeisk IT-industri kan vokse i et marked som blir større for alle hvert år, sier Schjerva.

EU anslår selv at tiltakene i pakken kan skape 415 milliarder dollar i økt vekst, hundretusener av nye jobber og et levende kunnskapssamfunn.

Les mer om den nye pakken her
Les EUs faktaark om pakken her

1...152153154...196 Page 153 of 196

Fire teser fra Drømmeløftet

De seks punktene – lang versjon

Fornøyd med Traaseth – tross kapitalkrangel

Vil de klare å fornye seg?

Tekstboks: Hauglis 6 andre punkter

350.000 kroner i premie

Idékonkurranse!

Trafikklys for gründere

Må viser resultater

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Hva er så medarbeiderskap?

Dialog er bestevennen til innsikt

8 steg mot norske milliardoppstarter

Skuffende av Trondheim

Åpner for råd underveis

Dette er ordnignene

– Internett gir energimangel

Kan gi norsk løft

Søk må gjøres intuitivt og enkelt

Ikke fleksible nok

Mer energi – mindre utslipp

Må eksportere teknologi

Ungdom bekjemper ungdoms ekstremisme

Innovative partnerskap og sosiale investeringer

Fyrtårn i Europa

Hjerne i alle hjem

Bedre innhold – mer bruk

Maksimere læring – ikke penger

16 nye forslag

Frykter lukket Europa

Fra våre partnere