Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Hvordan publisere på sosiale medier?

By
INNOMAG Newsroom
-

Sosiale medier: De er mange og blir stadig fler. Det samme gjelder innhold som publiseres i disse kanalene. 

Hvordan lykkes man med å skape innhold som både fremmer bedriften, og gir merverdi for leseren?

sosiale_medier

Her er 5 tips som ble presentert av foredragsholdere under konferansen ”Digitalizations of Marketing” i regi av Teknisk Ukeblad.

1. Still spørsmål

Ifølge Magnus Haflidason, director of marketing & operations for Domino’s pizza i Norge og Island, mener at selv de enkleste spørsmål kan føre til stor publikumsaktivitet.

– Banale spørsmål som ”liker du ost?” har vist seg å skape stor aktivitet blant følgerne av Domino’s amerikanske Facebook-gruppe, sa Haflidason under “Digitalization of Marketing”-konferansen.
– Personlig er jeg overrasket over responsen på akkurat dét spørsmålet, men det viser at publikum liker å være i dialog med oss.

2. Organisk vekst = best

Folk ønsker ikke å overøses med reklame fra sider de følger på Facebook; det reklameres nok som det er på TV, radio, samt gjennom aviser, sosiale medier og magasiner.

Følgere setter gjerne pris på informasjon og tips som ikke er reklame, og gir merverdi. – Dersom man klarer å bygge opp en merkevare gjennom organisk vekst er det mer sannsynlig at kunder og følgere forblir trofaste. Vi har ikke brukt en eneste krone på Facebook-ads, sa Haflidason.

Svein Erik Hole, redaktør i Teknisk Ukeblad, er enig. – Jo mer det ligner på reklame, dess mindre spredning og færre klikk, sa han.

3. Skap delevennlig innhold

– På nett må du gjøre deg fortjent til oppmerksomheter. Lesere er konkurrenter samtidig som de kan være partnere og distributører om de deler videre, sa Hole.

Han påpeker at formatet et viktig. – Vår erfaring er at korte saker med grafikk blir mye delt. Long-form saker blir dobbelt så mye delt som korte artikler.

Han viser også til gode eksempler fra amerikanske medier. – Business Insider har en menybar som gjør det enkelt for leseren å dele på diverse sosiale medier. Gjør det enkelt for folk å dele!

sosiale_medier_2,jpg

4. Legg mange og ulike strategier for sosiale medier

Det er lurt å legge en strategi for hvordan man deler innhold i kanaler som Twitter, Facebook, LinkedIn og Google+.

– LinkedIn er en undervurdert kanal! Hele 93 prosent av arbeidsgivere bruker LinkedIn i forbindelse med rekruttering, så det er et godt møtested for den profesjonelle delen av brukerne. Twitter kan brukes til spredning av lenker og debatt, mens Facebook kan fungere mer som en ”breakning news”-kanal, mener Hole.

Han sier det også er viktig å tilpasse publiseringen etter brukeren. – Vi har funnet ut når flesteparten av våre følgere er aktive på sosiale medier, og tilpasser publiseringen etter det.

5. Skap positive følelser hos leseren

”Strenge” bilder av næringslivstopper og –ledere er ikke særlig appellerende, mener Hole. Han oppfordrer heller til å bruke bilder som gir positive assosiasjoner hos mottakeren.

– Det kan være lurt å tenke gjennom stoffet man publiserer tar energi, eller gir energi. Skaper man sistnevnte er det mer sannsynlig at leseren kommer tilbake.

– Jeg vil gjøre noe nyttig med pengene mine

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne uken ble Changemakers2014-konferansen, et arrangement med fokus på bæreraftige investeringer, avholdt i Oslo Rådhus.

Gründer og forretningsmann Olav Thon var en av de som gjestet konferansen for å dele sine tanker rundt Olav Thon-stiftelsen, som ble etablert i fjor.

I 2013 etablerte du Olav Thon-stiftelsen. Hva var bakgrunnen for det?

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe nyttig med noen av de pengene jeg har fått sammen. Om det har med alder eller fornuft å gjøre vet jeg ikke, men det er viktig å prøve å finne ut av hva man har lyst til å støtte i tide, sa Thon.

Hvilke saker er det du brenner for å bevilge penger til?

– Det er mye imponerende som skjer innen forskning på medisin og fysikk, så det ønsker jeg å støtte.

– Stiftelsen skal i tillegg til å støtte forskning bevilge midler til prosjekter innenfor Olav Thon-gruppen. Det er en del av formålet med fondet.

Skal dele ut priser neste år

Stiftelsen deler ut om lag 50 millioner kroner i året. Fra og med mars 2015 skal det også deles ut mellom 10 og 15 priser på mellom 500 000 og 5 millioner kroner til folk som har utmerket seg spesielt. – Det er ikke noe nobelpris, akkurat, men vi ønsker å gjøre det likevel, sa Thon.

Nå har du nevnt hvilke områder du er opptatt av at sitftelsen skal støtte, men kan du nevne noen konkrete prosjekter pengene har gått til så langt?

– Vi er bare så vidt kommet i gang, men foreløpig har vi støttet noen unge mennesker som utvikler noen instrumenter som skal gjøre det lettere for barn å få taket på hva matematikk egentlig er. I tillegg har vi gitt støtte til diverse sosiale formål.

Hva er ditt syn på impact investement, eller bærekraftige investeringer?

– Vel, jeg er jo veldig opptatt av dette med energi som ikke forurenser verden, og det er jo blant annet forskning med på å utvikle. Også er jeg veldig opptatt av at folk skal komme seg ut i naturen og bli frisk og spreke, sånn som jeg har vært!

Kom sammen med samboeren

Thon kom i kjent stil ikledd rød topplue på hodet, og samboer Sissel Berdal Haga ved sin side.

Berdal Haga jobber også innenfor Thon-gruppen, og er med på å bevilge penger til bedrifter og organisasjoner som søker penger fra Olav Thon-fondet.

– De første månedene tror jeg vi fikk inn omkring 400 søknader. Jeg må gjennom alt, og det er et bredt spekter av søkere. Man har alt fra speidere som vil bygge lavvo, til idrettslag og kommuner som ønsker å bygge idrettsarenaer.

Er det noe spesielt du brenner for å bevilge penger til?

– Nei, jeg brenner for hele samfunnet!

Kan vi bygge et norsk Silicon Valley?

By
Eirik Gundegjerde
-

Tirsdag mottok Lyses Eirik Gundegjerde prisen for årets mest innovative offentlige virksomhet. Her forteller han hvordan Lyse sikter mot å bygge et nytt Silicon Valley rundt Smarthus-konseptet i Stavanger-området.

I november 2014 starter utrullingen av smarte strømmålere i de tusen hjem. Lyse Elnett er et av de første nettselskap i Norge som gjør dette i storskala, og utrullingen skal være ferdig innen 2019.

Sammen med måleren vil det også installeres en smart liten datamaskin som gjør at du som boligeier kan enkelt automatisere huset ditt og installere løsninger for energisparing, bedre komfort eller løsninger for eldre å kunne bo lengre hjemme.

Det er nesten bare fantasien som begrenser hva denne boksen kan benyttes til, og den lar deg bygge et hjem du har full kontroll over.

Smartly – et helt nytt økosystem

Stavangerregionen er den første regionen i Europa som nå bygger en slik digital infrastruktur til alle innbyggere. Dette gir også mulighet for næringsutvikling i regionen. Allerede jobber regionale og globale selskaper som NorDan, Electrocompaniet, Westcontrol og Systemair (Villavent) med å tilpasse seg dette nye økosystemet som vi har kalt Smartly. Her er det åpning for flere ideer og aktører som ser muligheter gjennom å realisere et industrisamarbeid som kan lykkes også utenfor Norge.

Regionen har også i 2014 fått tilkjent en Arena klyngefinansiering fra Innovasjon Norge innenfor velferdsteknologi. Dette er et samarbeid som skal gå over flere år, og hensikten er å utvikle regional industri innen velferdsteknologi. Målet er at alle som trenger det, gjennom bruk av velferdsteknologi, skal ha en mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig. Og nå i oktober fikk Stavanger sammen med Manchester og Eindhoven status som fyrtårnby i EUs gigantiske forskningsprosjekt Horisont2020. Det hele handler om bærekraft og smarte byer.

Tiden vi nå går inn i gir en fantastisk mulighet for å etablere ny industri i vår region, hvor kombinasjon av teknologi, IT, elektronikk og annen industri kan møte nye markeder.

Det er viktig at akademia, forskning, næringsliv, gründere og virkemiddelapparat ser mulighetene. Lyse ønsker å gå foran! Kan vi realisere Norges svar på Silicon Valley i Stavanger?

Dette er Norges mest innovative virksomheter 2014

By
INNOMAG Newsroom
-

3in.nos lesere har talt: Lyse, Finn, Evry og NTNU er Norges mest innovative virksomheter 2014.

Innovation Forum Norway har i samarbeid med innovasjonsnettstedet 3in.no og utrednings- og faktabyrået Ny Analyse gjennomført kåringen av Norges mest innovative virksomheter 2014.

  1. Evry og Finn vant klassen for Norges mest innovative bedrifter i 2014.
  2. Mens Lyse og NTNU stakk av med prisene for offentlige virksomheter.

Styreleder Anders H. Lier i Innovation Forum Norway mener de fire vinnerne tegner et godt bilde av norsk innovasjonsevne.

– Dette er folkets favoritter, og utvilsomt verdige vinnere. Finn.no er et norsk foregangseksempel på hvordan sette kundedrevet innovasjon i førersete, mens Lyse viser vei for hvordan en offentlig eid bransjeleder kan gå frem for å endre sin egen bransje, sier Lier – som eksempler på hvordan vinnerne utmerker seg.

De raske spiser de trege

Lyses konserndirektør Toril Nag er strålende fornøyd med utmerkelsen.

– Dette er en stor annerkjennelse til alle de flinke og engasjerte hodene i Lyse. Jeg kan love at vi ikke vil ligge på latsiden framover heller. Det er ikke lenger sant at de store spiser de små. Det er de raske som spiser de trege, sier Nag – og lover at selskapet ikke vil ligge på latsiden i fremtiden heller.

Evrys innovasjonssjef Louise Helliksen er godt fornøyd med prisen.

– Dette er en flott annerkjennelse av arbeidet vi har gjort. Evry har en enorm innovasjonskraft gjennom vår store bredde av tjenester og løsninger. Våre kunder har mange av de samme utfordringene innen mobilitet og digitalisering, der vi skiller oss ut gjennom den beste kompetansen og totalløsningene, sier Helliksen.

Eirik Gundegjerde, Lyses konserndirektør for forretningsutvikling, mottok prisen som mest offentlige virksomhet. Lyse delte prisen med NTNU.
Eirik Gundegjerde, Lyses konserndirektør for forretningsutvikling, mottok prisen som mest offentlige virksomhet. Prisen ble delt ut av generalsekretør Truls Berg i Innovation Forum Norway. Lyse delte prisen med NTNU.

Til inspirasjon

Daglig leder og sjeføkonom Terje Strøm i utrednings- og faktabyrået Ny Analyse har hatt ansvaret for at avstemmingen har gått riktig for seg.

– Det har vært kjempespennende å følge avstemningen fra uke til uke, og vi har fått fire verdige vinnere, sier Strøm.

Han mener det er svært viktig å sette pris på innovative aktører slik Innovation Forum Norway gjør med denne kåringen.

– For å utvikle gode ideer som sikrer høy produktivitet i samfunnet og varige arbeidsplasser må politikerne legge til rette for nyskaping. Våre fire kunnskapsmiljøer, Finn, Evry, NTNU og Lyse, kan inspirere mange nye entreprenører i årene som kommer, sier Strøm.

Innovation Forum Norway mener de fire vinnerne på hver sin måte kan vise til ypperlige prestasjoner de siste årene:

  1. Finn.no er kanskje det fremste eksempelet på innovasjon i Norge. Selskapet gikk ut og kannibaliserte Schibsteds rubrikkvirksomhet, og er blitt et globalt ledende eksempel på området. Få virksomheter i Norge har innarbeidet innovasjon i organisasjonen på en like profesjonell måte som Finn.no.
  2. Lyse er langt fremme på innovasjon i kraftbransjen, og leder an i bransjeglidningen inn mot smarthus-segmentet der bredbånd, strøm, sikkerhet og velferdstjenester smelter sammen.
  3. Evry har den siste tiden tatt solide grep for å bli ledende på å tilby avansert teknologi og tjenester til sine kunder.
  4. NTNU representerer Norges fremste innovasjonskraft i akademia og har i en årrekke vært arnested for en rekke oppstartselskaper og Norges kanskje fremste oppstartsmiljø.

Totalt deltok over 30 private og 20 offentlige virksomheter i avstemmingen. Disse var nominert i en åpen nominasjonsprosess.

 

Topp 10 privat sektor:

1 EVRY
2 FINN
3 Nofas
4 Norwegian
5 BEKK
6 Induct Software
7 Opera Software
8 Visma Consulting
9 DNB
10 Telenor

 

Topp 10 offentlig sektor

1 NTNU
2 Lyse energi
3 DIFI
4 Norsk Tipping
5 Innovasjon Norge
6 Statkraft
7 Simula Research Laboratory
8 Norges miljø- og biovit. universitet (NMBU)
9 Helse Sør Øst
10 NSB

 

Næringsliv og dugnadsånd hånd i hånd?

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvordan koble sosialt ansvar med rendyrket kapitalisme? Næringslivsveteranene Christian Thommessen og Olav Thon gir deg hver sin historie under kveldens Changemaker-konferanse.

Stadig flere er opptatt av at investeringene også skal skape verdier for samfunnet som helhet. De siste årene har sosialt entreprenørskap – der gründere oppretter bedrifter for å ta i bruk hittil uutnyttede ressurser – kommet stadig mer i vinden.

Eksempler er Unicus som ansetter autister, Epleslang som bruker ledig arbeidskraft til å plukke frukt i folks hager og Lyk-Z som gjør ungdom som faller utenfor samfunnet i stand til å ta egne valg og komme i gang med sine liv på nytt.

Nå kan en en ny bølge være i ferd med å rulle innover Norge. “Impact investing” handler om å skape nye markeder eller tjenester som løser sosiale utfordringer i større skala.

Kommer til Norge nå

I spissen for fenomenet i Norge står den erfarne næringslivslederen Christian Thommessen, som inntil nylig var leder for FNs utviklingsprogram UNDP. Han starter nå opp den nordiske avdelingen til “impact investment”-selskapet ResponsAbility.

Thommessen tror “impact investing” kan være med å flytte tre milliarder mennesker inn i markedsøkonomien. Dermed kan bistandsmidlene rettes mer direkte mot de virkelig fattige, der det fortsatt ikke vil være mulig å ta i bruk markedsmekanismene i dag.

Meld deg på her – innen klokka 15!

Solgte livsverket – vil hjelpe barn

Spillgründer Kim Daniel Arthur ser den nye bevegelsen fra et mer norsk perspektiv. Han solgte for få år siden spillselskapet sitt, Playfish, og er nå i gang med å utvikle apper for barn med spesielle behov.

Arthur vil fortelle om hvordan han bygger opp en kommersiell virksomhet og kombinerer  det med et ønske om å hjelpe en sårbar gruppe mennesker.

Eiendomsmagnat med gründerhjelp

Eiendomskongen Olav Thon har bygd sitt eiendomsimperium fra grunnen av. Nå har han puttet hele sitt eierskap i Olav Thon-gruppen inn i et allmenyttig fond som skal finansiere fremragende entreprenørskap i Norge, allmennyttige formål i lokalsamfunn der Olav Thon Gruppen driver virksomhet og kjøp av fast eiendom til allmennyttig formål.

I kveld vil han fortelle om sitt forhold til sosiale investeringer og hvilken rolle han ser for seg at fondet vil spille i det norske samfunnet.

I tillegg til de ovennevnte vil Oslo-ordfører Fabian Stang innledningsvis ønske velkommen til Oslo Rådhus. På talerlisten står også professor Rotem Shneor fra Universitetet i Agder, Ingrid Stange fra PfC og en av Norges dyktigste motivatorer Trine Åldstedt.

Programmet avsluttes med et politisk panel og kåring av Norges mest innovative virksomhet.

Innovation Forum Norway står bak arrangementet i samarbeid med First Tuesday.

Meld deg på her – innen klokka 15!

Tilbyr milliardpakke til oppstartsmiljøene

By
Ole-Harald Nafstad
-

Venstre foreslår både skattelette og ny fondskapital i sitt budsjettforslag. Se og diskuter forslagene her!

Skattefunn har økt forskningsaktiviteten i norske bedrifter. Nå går Venstre inn for å benytte den samme modellen overfor investorer som putter penger i oppstartbedrifter, viser partiets alternative statsbudsjett.

Det betyr opptil 20 prosent i skattefradrag for investeringer foretatt av forretningsengler, altså private investorer som går inn i en svært tidlig fase av en bedrifts liv.

Ordningen er gitt navnet KapitalFunn og er begrenset til et fradrag på 500.000 kroner, noe som tilsvarer 2,5 millioner kroner i investering. Kravet er at investoren beholder sin eierandel i minst tre år.

I partiets alternative statsbudsjett anslås det at en slik ordning vil koste 600 millioner kroner i reduserte skatteinntekter fra 2016.

Tar inn gründerfond

Venstre stopper imidlertid ikke der. De holder fast ved sitt tidligere forslag om et gründerfond (pre-såkornfond). Modellen bygger på at et statlig fond matcher investeringen fra private investorer.

Venstre fastslår i sitt budsjettforslag at fondet vil bli på 500 millioner kroner, hvorav halvparten vil skytes inn av staten.

I det alternative statsbudsjettet er det satt av 200 millioner kroner til et slikt fond, hvorav pengene skal fordeles på et fond rettet mot inkubatorer og såkalte TTO-er, gjerne lokalisert ved landets universiteter. Mens det andre fondet skal være tilgjengelig for prosjekter over hele landet.

Dette er i tråd med forslaget 3in.no flere ganger har skrevet om tidligere, og som Arbeiderpartiet og nyvalgt leder Jonas Gahr Støre nylig stilte seg bak. Abelias Daniel Ras-Vidal øyner håp om en ny samarbeidskonstellasjon:

Bekymret for todeling

Disse to finansieringsordningene er begge rettet inn mot å sørge for at flere oppstartselskaper kan overleve den tidligste fasen, frem til de begynner å tjene penger. Denne fasen er ofte omtalt som “dødens dal”.

Venstre vektlegger at tiltakene også er viktig for å bøte på todelingen av norsk økonomi.

– Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen er lavt. Det skyldes delvis internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktiv å investere i Norge, skriver Venstre i sitt budsjettforslag

Totalt er differansen mellom Venstres og regjeringspartienes budsjettforslag på hele 71 milliarder kroner, melder Nationen. 

4 milliarder i skattekutt

Venstre foreslår i tillegg skatteletter for næringsdrivende tilsvarende 4 milliarder kroner med full virkning. I 2015 vil disse kuttforslagene redusere skatteinntaket med 2,1 milliarder.
Dette stammer hovedsakelig fra (virkning i 2016)
  • – Innføring av KapitalFunn                                –           600 millioner kroner
  • – Oppmykning av Skattefunn-reglene              –          285 millioner kroner
  • – Økte avskrivningssatser                                    –        1700 millioner kroner
I tillegg foreslår Venstre å gjøre det enklere for småbedrifter gjennom:
  • – Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende                                          –    1100 millioner kroner
    (alternativ til fradrag for kostnader opptil 75.000)
  • – Bortfall av arbeidsgiveravgift de første fem årene                                        –    165 millioner kroner
    (for bedrifter med færre enn fem ansatte) 

Formueskatten holdes imidlertid på samme nivå, men innslagspunktet økes til 2,2 millioner kroner.

Totalt sett innebærer Venstres skatteendringer en skjerpelse på 3,7 milliarder kroner i forhold regjeringens forslag, men en lettelse på 3,3 milliarder kroner sammenlignet med inneværende års budsjett.

Dette innbærer budsjettet

Venstre lister i sitt alternative budsjett opp en rekke endringer. Her er en oversikt over andre punkter som berører innovasjon og gründere (tallene er virkning for 2015):
– Nye såkornfond (et nytt landsdekkende og et eget for TTO og inkubatorer) – 201,9 millioner kroner
– Innovasjons-, teknologi- og utviklingstiltak i helsesektoren       – 108,0 millioner kroner
– Næringsrettet forsking (Maroff, BiA, Forny 2020/TTO m.m.)  – 204,4 millioner kroner
– Forskings- og utviklingskontrakter, Innovasjon Norge               – 50,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser   – 40,0 millioner kroner
– Øke rammene for landsdekkende innovasjonslåneordning med 300 mill.kr.     – 100,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, reiseliv                                                                      – 40,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, marint verdiskapingsprogram                           – 20,0 millioner kroner
– Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen                                    – 100,0 millioner kroner
– Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter                 – 200,5 millioner kroner
– Økte programmidler, SIVA                                                                      – 25,0 millioner kroner
– EUs romprogram/Copernicus                                                              – 167,0 millioner kroner
– Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, SkatteFUNN                         – 40,0  millioner kroner
– Øvrig satsing på forskning og UH- sektoren                                   – 1 499,7

Innovasjonspris til fiskeagn-gründer

By
INNOMAG Newsroom
-

Forskningsrådets innovasjonspris for 2014 gikk til Tromsø-bedriften Polybait A/S som har utviklet et kunstig agn for fritidsfiske, teinefiske og linefiske.

Forskningsrådets innovasjonspris går til en bedrift eller offentlig virksomhet som har vist fremragende evne til å ta i bruk forskningsresultater og på denne måten skape innovasjon.

Polybait, ved gründeren Svein Kvalvik, får innovasjonsprisen for bedriftens ambisjon og potensial når det gjelder å koble forskning, innovasjon og bærekraft.

I samarbeid med blant annet forskningsinstitusjonene Nofima og Sintef, har den lille bedriften utviklet et kunstig agn fremstilt av restavfall fra fiskeforedlingsindustrien. Agnet består av luktestoffer i form av aminosyrer og et biologisk nedbrytbart bindemiddel. Det kunstige agnet erstatter bruk av fisk som agn og vil bidra til å gjøre fiskerinæringen mer bærekraftig.

Gjennom atferdsstudier har bedriften funnet frem til tre typer luktestoff som tiltrekker seg ulike fiskearter på flere hundremeters avstand. Vil man fiske torsk, bruker nan agnet som er beregnet på torsk og som tiltrekker seg torsk. Vil man ha kveite, ørret, laks eller røye, brukes et annet agn.

Innovasjonen er det første vitenskapelig dokumenterte sportsfiskeagnet på verdensmarkedet. Agn til teinefiske er også kommersialisert. Nå har bedriften ambisjoner om å nå internasjonale markeder også for næringsaktører som driver profesjonelt linefiske.

Erstatter matfisk med kunstig agn

Det kunstige agnet erstatter bruken av matfisk som agn. Det kunstige agnet løser seg opp etter hvert, og dermed kan man unngå såkalt “spøkelsesfiske” som skjer når liner sliter seg og blir liggende i sjøen med agn på og fange fisk.

Innovasjonen fra Polybait vil ha samfunnsøkonomisk og miljømessig gevinst i et bærekraftperspektiv. Bedriften har fått støtte fra Forskningsrådet gjennom virkemidlene Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Skatte FUNN og Regionale forskningsfond.

– Årets vinner av Innovasjonsprisen er en liten og ung bedrift med en spenstig forretningsplan.  Forskningsrådet er imponert over en drivende gründer som samarbeider med norske forskningsmiljøer for å nå sine mål, heter det i juryens begrunnelse.

Forskningsrådets innovasjonspris deles ut en gang i året. Formålet med prisen er å motivere til økt forskning i næringslivet gjennom å løfte fram gode eksempler på innovative bedrifter.

Prisen er på 500 000 kroner, og har vært delt ut siden 2007.

Foto: Joachim S. Müller, Flickr

  1. test
  2. test 2

99 prosent må finne andre investorer

By
Rune Sævik
-

Norsk venture vokser igjen. Men 99 prosent av oppstartselskapene vil fortsatt få nei, og må finne andre investorer. Hvordan løser vi det, spør Rune Sævik i Investinor. 

Volumet på ventureinvesteringene i Norge har falt over 60 prosent siden 2010, og antallet nyinvesteringer har vært bekymringsfullt lavt.

Siden finanskrisen er det knapt reist nye venturefond i Norge. Flere forvaltningsmiljø har måttet stenge dørene, og de som er igjen har vært nødt til å sette strek for nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i fondene har gått til selskap de allerede har i porteføljen.

Dette har fått noen til å anklage norske venturekapitalister, også kjent som VC-er, for å bevege seg «til høyre i markedet». De har angivelig sluttet å ta risiko og investerer nå bare i modne bedrifter.

Tja. Dette kan nok være riktig i noen tilfeller, men som oftest feil.

Tomme for ammunisjon

Uten nye fond har det de siste årene vært både umulig og uforsvarlig for VC-ene å gjøre nyinvesteringer. Den kapitalen de har igjen i eksisterende fond er blitt investert i bedrifter de allerede har i porteføljen – som etter hvert er blitt ganske modne.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at VC-ene har sluttet å investere i den aller tidligste og risikable fasen. Få nyinvesteringer i norsk venture de siste årene kan vel så gjerne forklares med VC-ene ikke har hatt ledig kapital å investere.

Endelig noen nye fond

Nå, høsten 2014, kan altså situasjonen være i ferd med å snu. I første halvår 2014 ble det investert dobbelt så mye venturekapital i Norge som i H2 2013. De siste 12 månedene er det også reist nye tidligfasefond i Norge, og noen av dem har allerede gjort sine første nyinvesteringer.

I fjor dannet et titall ex-entreprenører lille Founders Fund, og NorthZone reiste et fond på 150+ millioner Euro.

I januar i år lanserte SINVENT et nytt fond på 209 millioner kroner, som er delfinansert av den Europeiske Investeringsbanken. Nylig har også Proventure og Alliance Venture reist nye fond på 500 millioner kroner hver, delfinansiert av den norske stat.

Hvilken betydning vil så dette få for alle de ambisiøse entreprenørene der ute? Er det nå venturekapital nok til dem alle?

Nei. Dessverre. Det er ikke nok risikokapital til alle som vil ha, og det kommer heller aldri til å bli det. Venturekapital er en knapp ressurs, i alle markeder, selv i Silicon Valley. Det er bare noen få lovende bedrifter som får tilgang på dette drivstoffet for vekst.

Et svært trangt nåløye

Tommelfingerregelen er at VC-er investerer i 1 prosent av sin deal flow. Smak litt på den: én prosent. De vurderer 100 selskap og investerer i bare ett av dem.

Og nei, dette er ikke et tall jeg bare har funnet på, du finner det igjen i akademiske publikasjoner. Sjekk for eksempel Josh Lerner: «Boulevard of Broken Dreams». W. A. Wells; «Venture Capital Decision Making», eller Fenn, Liang og Prowses; «The Economics of the Private Equity Market» .

Wikipedia oppgir et enda trangere nåløye, 0,25-0,5 %.

Det kommer altså ikke til å regne penger over norske gründere i nær fremtid. En mer nøktern kalibrering av forventningene ser slik ut: Trolig vil vi få se en liten økning i antall nyinvesteringer i norsk venture de neste to-fire årene, men det blir neppe noen tsunami av kapital.

VC-ene er svært selektive, de er på jakt etter det de mener kan bli teknologiselskap i champions league-klassen. Skal et oppstartsselskap ha håp om å hente inn kapital fra VC-ene, holder det altså ikke å være best i Norge (Tippeligaen), det må ha potensial til å bli best i verden (Champions League).

Greit nok?

Noen vil sikkert hevde at dette er sånn det skal være: kreativ ødeleggelse, survival of the fittest. De beste oppstartselskapene får tak i den kapitalen de trenger, skaper best resultater og gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tja. I teorien er nok det riktig. Men hvordan vet vi hvilke oppstartsbedrifter som i fremtiden kommer til å spille i Champions League? Selv de dyktigste VC-ene bommer oftere enn de treffer på slike spådommer.

Et annet spørsmål: Skal fremtidens næringsliv bare bestå av bedrifter i Champions League-klassen? Neppe. Hvem skal da i så fall investere i den 99-prosenten som VC-ene ikke tar inn i sine porteføljer?

Alternativer til venturekapital

Det finnes heldigvis alternativer til venturekapital. Eksisterende industri innoverer og investerer. Noen oppstartsbedrifter kommer langt med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd eller universitetenes TTO-er. Det finnes også forretningsengler – privatpersoner som investerer sine egne penger, tid og kompetanse i oppstartsbedrifter.

Sistnevnte alternativ er viktig, fordi disse private investeringene ofte er en forutsetning for støtte fra virkemiddelapparatet. Og for de aller fleste oppstartsselskap er investeringer fra forretningsengler et langt mer realistisk alternativ enn venturekapital. Der VC-ene helst vil ha store investeringscase (fordi de forvalter mye kapital), er forretningsengler oftere villig til å gå inn i mindre selskap, hvor de kan oppnå mye med relativt små investeringer. Der VC-ene nøyer seg med å være aktive styremedlemmer, er mange forretningsengler også beredt til å engasjere seg svært tidlig i en bedrifts livssyklus, og arbeide operativt sammen med gründerne, ofte mot oppgjør i aksjer eller opsjoner.

Engler i skjul

Finnes disse eierne i Norge? Ja, selvfølgelig. Men er de mange nok?

En MENON-rapport konkluderte i 2010 at forekomsten av forretningsengler i Norge er på samme nivå som i sammenlignbare land. Men siste utgave av Global Entrepreneurship Monitor (GEM) hevder at engle-populasjonen er betydelig redusert de siste fire årene.

Validiteten i denne undersøkelsen kan jeg ikke uttale meg om, men jeg registrerer i alle fall at når jeg deltar på match making-eventer i Norge, der kapital skal møte oppstartsbedrifter, er det – nesten uten unntak – stusselig få forretningsengler til stede.

Entreprenørenes kjennskap til forretningsengler er også – vanligvis – svært begrenset. Noen få engler er synlige og organisert i NORBAN, men de aller fleste er usynlige. Man må ha et godt nettverk eller abonnere på Finansavisen for å finne dem.

Ønsker vi at Kongeriket skal avføde flere lovende teknologibedrifter, er det uhyre viktig at det finnes forvaltere av venturekapital innenfor Norges grenser. Men det er ikke nok. Et vitalt økosystem for innovasjon må også ha en viss populasjon av dyktige og aktive forretningsengler.

Debatt om innovasjon og fremtidens norske næringsliv bør derfor ikke bli for ensporet opptatt av tilgangen på venturekapital.

Venturekapital er en uvurderlig vekstmotor, ja, for den ene prosenten som kvalifiserer seg for Champions League.

Venturekapitalen har vært med på å skape industrielle revolusjoner og mange av de varemerkene som styrer hverdagen vår: Microsoft, Apple, Google, Facebook, Twitter, Spotify – listen er lang. Men storparten av fremtidens bedrifter må altså skapes av andre eiere.

Hva kan vi så gjøre for å mobilisere disse eierne, til beste for the 99% community? Skatteincentiver er foreslått, både fra politiske partier og NORBAN, selvfølgelig.

Kan vi utløse mer risikokapital via norske inkubatorer? Kan entreprenørene gjøre mer for å tiltrekke seg englenes interesse? Virker de utallige match making-eventene der gründere skal møte investorer?

Kjør debatt i kommentarfeltet under, eller på vår Linkedin-side!

(innlegget ble først publisert på Trondheimtech.no)

Fyrlyktpris for digital post

By
Truls Berg
-

En av tre velger å få digital post. Det sikret Bergen kommune årets fyrlykt-pris for 2014 under Nokios-konferansen.

50 norske kommuner er nå kommet godt i gang med å sende digital post til innbyggerne. Erfaringen så langt er at hver tredje bruker tar i bruk ordningen, skrev Kommunal-Rapport tidligere i år. 

Bergen kommune er initiativtager til prosjektet, og fikk under årets Nokios-konferanse i Trondheim denne uken tildelt årets Fyrtårnpris.

– At SvarUT vant fyrlyktprisen er starten på et digitalt jubelbrus i offentlig forvaltning. Løsningen er utviklet fra et behov hos innbygger og næringsliv av et medlem, og har alt vi strever etter i KommIT hver dag, sier Kierulf.

Kan spare milliardbeløp?

Tidligere i høst var et 50-talls kommuner i gang med løsningen. I løpet av litt tid vil den være i bruk overalt.

– Løsningen  tas nå i  bruk av alle gjennom KommIT og videreutvikles for hele sektoren. Det gir leverandørene enhetlig integrasjon til nasjonale løsninger, sier Kierulf.

Hun vektlegger at løsningen sånn sett har alt KommIT strever etter å få til.

Posten har selv anslått at det offentlige bruker milliardbeløp på utsendelse av brev.

Må levere mer

Årets utgave av NOKIS, den 11. i rekken ble torsdag avsluttet i Trondheim. Da hadde over 520 deltagere i to dager satt hverandre i stevne for å finne ut hvordan Norge kan forenkles.

I å var det også fokus på en rekke offentlige suksesshistorier og tilhørerne fikk gode innlegg som trakk frem flotte prosjekter i blant annet Statens Innkrevingssentral, Bergen kommunes Altut prosjekt, Evry’s vellykkede e-reseptutrullingsprosjekt og Ruter’s mobile billettapp som allerede kan skilte med over 1 million månedlige brukere.

Statsekretær Paul Chaffey åpnet torsdag med en analyse av nåsituasjonen og regjeringens argumentasjon for et enklere og mer innovasjonsvennlig offentlig Norge.

Det vil skje gjennom færre rapporteringskrav og mer vekt på handling, fastslo Chaffey.

I den etterfølgende utspørringen av NTNU’s erfarne professor Arne Krokan måtte Chaffey erkjenne at det så langt var det pratet mer enn det var levert.

På bildet står Kjetil Århus, leder for IKT-seksjon i Bergen kommune og Kommit-leder Kirsti Kierulf. Fotograf: Terje Trobe

Hva kan Norge lære av Israels oppstartssuksess?

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvordan kan Israel, et land med syv millioner innbyggere, i konstant konflikt med sine naboer og uten naturressurser, klare å produsere flere oppstartsbedrifter enn land som Kina, Canada og Storbritannia? Og hva kan vi i Norge lære av Israel?

Neste uke gjester israelske Rotem Shneor Oslo Rådhus i forbindelse med konferansen «Oslo Innovation Evening – Changemakers 2014». Temaet for konferansen er «impact investment», med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.

Meld deg på konferansen her!

Shneor, som til daglig er professor ved Universitetet I Agder, deler unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.

Kapital fra hele verden

Professoren anvender stadig kunnskap fra hjemlandet i arbeid med prosjekter i Norge.

– Israel er kjent som start-up nasjonen av en grunn. Det har vært en fenomenal vekst i start-up bedrifter og muligheten til å samle venturekapital fra hele verden, sier han.

Temaet er høyaktuelt etter at Civita arrangerte seminar med “Start-up Nation”-forfatter Saul Singer under Oslo Innovation Week. Norske politikere er opptatt av at Norge skal ha kunnskapen til å fornye seg etter oljealderen.

Abelias Daniel Ras-Vidal er usikker på om det er nok. Han reiste nylig spørsmål om det ikke er flere kunnskapsbaserte virksomheter som leverer kundenytte og gjør suksess på globale markeder som er den store bøygen, i denne kommentaren.

Flatere kultur – flere meninger

Shneor peker på sin side på at hierarkiet i Israel er enda flatere enn i Norge, og at det kan være en fordel i forhold til meningsutveksling.

– Folk snakker veldig direkte med hverandre, så informasjonsstrømmen er noen ganger for overveldende fordi den er så direkte og åpen, men det er nødvendig med et åpent miljø for å komme med radikale ideer.

– I Israel sier vi at hver to jøder har tre ulike meninger om en og samme ting, så utdanningssystemet er bygd opp på at man skal utfordre. Det er en viktig del av kulturen vår; at uansett hva man kommer opp med blir man oppfordret til å se saken fra en annen side også. Du lærer deg å se samme sak fra flere sider.

Debatt rundt disse spørsmålene vil finne sted under Changemakers2014-konferansen tirsdag 4.november.

 

Rotem_shneorHjelper norske entreprenører

Hver dag hjelper Shneor norske gründere ved Senter for entreprenørskap, SfE, som ble etablert i 2005 i samarbeid med Agderforskning. Bakgrunnen for etableringen var å forberede studenter til arbeidslivet og innovasjon på arbeidsplassen ved å styrke dialogen mellom akademia og næringslivet.

Senteret har årlig over 300 studenter fordelt på over ni programmer, og tilbyr emner på alle nivåer, fra bachelor- til master og doktorgradsnivå. Senteret samarbeider med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, blant dem Innovasjon Norge. Dette har resultert i to «flaggskip» programmer – Gründer Lab og Internationalization Lab. Det siste er et samarbeid som gir mastergradsstudenter muligheten til å jobbe med eksisterende virksomheter som ønsker å internasjonalisere virksomheten sin. 

 

 

Ekte utfordringer i trygge omgivelser

Senteret har som visjon å være et anerkjent studie- og forskningsmiljø innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling, og skal være et ynglested for nye kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

– Vi jobber sammen med entreprenører i form av studenter på universitetet, men også folk i regionen og byen rundt oss, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.

– Fordelen med ordningen på universitet er at studentene får mulighet til å jobbe frem ideer og utvikle dem innenfor trygge rammer. De får kritikk og tilbakemeldinger. Det er viktig for studentene å få en slags reality check på prosjektet, og være i kontakt med det virkelige markedet.

– Fordi studiet er lagt opp til å jobbe med prosjektene blir det ikke bare slik at de leser og pugger til eksamen:  De må  ta et prosjekt, tenke, analysere, få feedback og implementere dette.  Det er ingen risiko for å tape sparepenger eller få sparken, men man får muligheten til å jobbe med ekte utfordringer i trygge omgivelser.

Rotem sier at Senter for entreprenørskap er opptatt av at studentene skal lykkes, og at de blir tilbudt oppfølging og hjelp til å utvide nettverket selv etter at studiene er over.

Mange spennende prosjekter.

Siden 2005 har hele 300 prosjekter blitt presentert ved Senter for entreprenørskap. 

Hva er det mest spennende prosjektet du har sett så langt?

–  Vel, lurer du på om det var suksessfullt eller bare spennende?, ler Rotem.

– I år har det vært noen som har introdusert en ide om å lansere en app hvor folk kan dele bil. Denne typen apper finnes allerede i land utenfor Norge.

Rotem sikter blant annet til sidecar-appen, som ble lansert i San Francisco i 2012.

– Man sparer penger og miljøet ved at flere deler bil som skal samme sted, vi har for mange halvtomme biler på veien, denne appen lager et samfunn hvor folk kan dele bil trygg måte.

Sogndal – et lite Sillicon Valley

By
Hans-Petter Nygard-Hansen
-

I den lille syltetøybygda fant jeg et selskap som er større enn Statoil i USA. Og veldig mye mer. Her yrer innovasjon, skaperkraft og stolthet, skriver Hans-Petter Nygard Hansen.

Kommunikasjonsansvarlig i Rocketfarm, Rikke Westvig.

For kort tid siden var jeg på besøk i Sogndal. Foranledningen var en bloggpost jeg hadde publisert tidligere i år – Reaktive av natur – som resulterte (blant annet) i at Rocketfarm ved Rikke Westvig tok kontakt med meg.

– Vi leste innlegget ditt «Reaktive av natur» og kunne ikke vært mer enige om mangel på satsning, men vit at VI EKSISTERER, et akk så spennende lysglimt i mørket. Vil informerer deg litt for å gi deg kunnskap om at det finnes fremtidsrettet ingeniørkunst utenfor oljesektoren i Norge, og litt for å skryte av hjernekapasiteten vår.

– Det skjer svært spennende saker utenfor Oslogryta og utenfor oljesektoren. Vi inviterer deg mer enn gjerne til et av tre miljøer i Norge som driver med storsatsning på robotteknologi.

Økosystemet Sogndal

Lang historie kort – det ble en tur til Sogndal på meg. Rocketfarm hadde invitert en rekke andre teknologiselskaper for å bli bedre kjent med hverandre, og for å se hvordan de sammen kunne gjøre hverandre enda bedre – i Sogndal, i Norge, men ikke minst mot det store utland. I Sogndal er det ikke bare en sterk samhandlingskultur rundt det lokale fotballaget, men også i næringslivet. I løpet av dagen forstod jeg at det var tilfellet for HELE Sogndal. Jeg ble møtt av og kjent med en svært inkluderende bygd hvor alle har sin individuelle rolle i fylle, men hvor alle individer spiller sammen på lag – på vegne av Sogndal. I Sogndal er man ikke en innbygger, her er man ambassadører.

Man blir ikke profet i eget land

Lille Sogndal huser mange fremtredende teknologiselskaper, selskaper som i mange tilfeller er lite kjente i Norge, men store i USA og ellers i verden. I løpet av dagen ble jeg kjent med noen av disse utrolige talentfulle menneskene som bor i Sogndal, men som kommer fra hele landet:

Rocketfarm-nLink

  • Highsoft er et lite teknologiselskap med 11 ansatte som utvikler interaktive kart som gjør det enkelt for utviklere å legge inn dynamiske kart på Internettsider, blogger og ut i sosiale medier. 61 prosent av de 100 største selskapene i verden – Fortune 500 – bruker HighChart, og USA alene står nærmere halvparten av HighSoft sin omsetning, mens under 5 prosent kommer fra Norge. Med kunder som Facebook, Twitter, Yahoo, Visa, Mastercard, Ericsson med flere er norske Highsoft i ferd med å bli en global suksess-historie, og det uten at selskapet er spesielt godt kjent i Norge. Torstein Hønsi som er ”hjernen” bak Highsoft kunne stolt vise at Highchart er mer populært i USA enn Statoil – i alle fall blir tjenesten hans googlet oftere enn Statoil. Selskapet har ikke brukt en krone på markedsføring, alt har gått via «word-of-mouth og –mouse». En aldri så liten viral suksess med andre ord, omsetningen for 2014 vil bli på nærmere 40 millioner kroner.

highsoft-highchart

Les også: ”Oi, driver vi med dette i Norge”, uttalte Erna Solberg til DN etter å ha møtt Highsoft tidligere i år.

Tre eksempler på mange små, men særdeles gode og vellykkede gründerselskaper som i større grad lykkes i utlandet enn her hjemme. Tilfellet er ikke unikt for Sogndal. Jeg har tilsvarende erfaring med Kuddle som jeg er engasjert i. Etter å ha jobbet med Kuddle – som har utviklet en sosialt nettverk spesielt for de yngste (Kuddle blir gjerne omtalt som ”Instagram for barn”) opplever stor interesse fra utenlandske medier, samtidig som interessen her til lands har vært relativt begrenset. Mens New York Times har flydd til Norge for å besøke Kuddle, har vi enn så lenge ikke lykkes med å fange oppmerksomheten fra de største norske mediene.

Det kan se ut som om det hadde vært langt enklere – i den grad lokal pressedekning og –omtale er viktig – om norske teknologigründere flytter ut av landet – til for eksempel Sillicon Valley – og så komme hjem igjen en stund etter.

Den norske pressen er tilsynelatende langt mer opptatt av ”den hjemvendte sønnen som lyktes i Amerika”. Holder selskapet derimot til i Norge OG lykkes i Amerika, er det ikke like ”hot”. Det bør det bli en slutt på.

Sogndal Valley

Tilbake til Sogndal Valley og økosystemet som vokser her. Etter at teknologiselskapene hadde presentert seg selv, lunsjen fortært og jeg hadde forelest om digitale kommunikasjonstrender og –endringer, ble jeg introdusert for Rasmus Moe. Han er omdømmesjefen i Sogndal (fotball) og tok meg rundt på hele campus-området i Sogndal, sammen med markedssjefen for Sogndal fotball, Stine Lilloe-Olsen.

sogndal-fotball-rikke-stine-rasmus

Fosshaugane Campus er fryktelig mye mer enn bare en fotballstadium. I dette området smelter skole, næringsliv og idrett sammen i et gigantisk stort anlegg som er mer eller mindre åpent for alle – 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Sogndal minner meg i stor grad om Sillicon Valley – ikke i størrelse og form, men i funksjon og visjon. Her lever selskaper side om side, sammen med bidrag og bistand fra foreninger, idrettslag, banker, eiendomsmeglere, butikker og det offentlige. Fosshaugane Campus er et levende økosystem hvor informasjon, kunnskap og erfaring utveksles løpende, hvor nye selskaper dannes, andre utvides, skilles ut eller avvikles. Her høres dialekter fra hele Norge. Alle kjenner alle, og alle vil hverandre godt. Det høres ut som en klisje, men omdømmesjefen Rasmus overbeviste meg fullstendig. Her er lojaliteten til Sogndal, til bygda, til Lerum, til vannkraften, skaperkraften og historien sterk. Sterk uten å bli selvgod, men god og sterk nok til å bli stolt – sterk nok til å tørre å tenke stort.

Langt mer innovasjon i Norge enn man skulle tro

Om Sogndal fotballklubb skulle rykke ned fra eliteserien og miste sin status som «Norges eneste Tippeliga-bygd» er det ikke en krise i Sogndal. Som i Sillicon Valley er det å feile – eller ikke å lykkes – ingen krise, men tvert i mot noe positivt. Økosystemet rundt Sogndal Valley tåler mye mer enn et nedrykk fra tippeligaen i norsk fotball. Mye mer.

I lille Sogndal innoveres det hver dag. Jeg tror det forekommer langt mer innovasjon i Norge enn det flest nordmenn er klar over – inkludert meg selv.

Er det manglende interesse fra våre norske journalister som er forklaringen? Er norske innovatører dårlige til å markedsføre seg i eget land? Er det janteloven som skal få skylden, eller er det bare slik at vi sjelden ser til ”naboen” når vi er på jakt etter nye løsninger – og heller ser over Atlanteren?

Eller kan det være at norske selskaper ikke er like flinke til å ta i bruk ny teknologi for å styrke egen konkurransekraft og –evne?

Les mer: 7 års avstand mellom forretning og forbruker

Jeg vet i alle fall to ting: Jeg skal heie mer på norsk innovasjon, og jeg skal tilbake igjen til Sogndal for å bli inspirert. Det burde du også!

(Artikkelen er republisert fra Hans-Petter Nygard-Hansens blogg, Hanspetter.info)

– Det å være sosial entreprenør er nærmest i DNA-et

By
INNOMAG Newsroom
-

For Ingeborg Omdal Lykseth har entreprenørskap alltid handlet om å løse samfunnsproblemer og hjelpe andre.

Ingeborg Omdal Lykseth er sosial entreprenør og driver firmaet Lyk-z og døtre. Lyk-z og døtre har gjennom mange år har utviklet kursopplegget FROG Online Identity; et kurs som gir unge mennesker i alderen 16-30 år bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sin egen fremtid.

– Det å være en sosial entreprenør er nærmest i DNA-et. Jeg vil si vi har en medfødt atferd relatert til å løse sosiale problemer.

Trangen til å hjelpe andre har alltid vært der, og holdt henne motivert til å utvikle flere bedrifter og konsepter.

Da Ingeborg var yngre var hun eleven som fulgte de vanskeligstilte ungdommene til skolepsykologen, og løste konflikter i skolegården i friminuttet. Hungeren etter å hjelpe gjorde også at hun utdannet seg innen psykiatri for å jobbe i barnevernet.

Lagde TV-serie

Ingeborg innså etter en periode med psykiatri-studier at hun måtte være et sted hun kunne kommunisere direkte med folk, gjerne med flere på en gang. Entreprenøren utdannet seg derfor til regissør for å lage filmer om de svake i samfunnet. Filmer om mennesker som har behov for ekstra hjelp.

– Lenge levde jeg av å lage informasjonsfilmer om hvordan man kan få ting som ikke fungerer, til å fungere, sier hun.

Hun lagde i tillegg TV-serien ”Gründerdansen”, som tok for seg de grunnleggende elementene rundt det å etablere en bedrift og kommersialisere foretningsideér, for NRK.

– Noe av bakgrunnen for serien var at jeg selv møtte på mye rart i den offentlige strukturen rundt sosialt entreprenørskap. Jeg ønsket å lage et tilbud for de små menneskene med de store drømmene. Folk som ville etablere noe nyttig.

ingeborg_lykseth

Fikk øynene opp i Kroatia

I 1998 reise Ingeborg til Kroatia for å trene og inspirere krigsofre til å starte egne bedrifter.

– Man trengte ikke være professor for å skjønne at det disse menneskene trengte hjelp til, var å bli glad i seg selv og livet igjen.

Reisen og møtene med soldatene inspirerte Ingeborg til å lage ”media, identitet og tilhørighet”, et kurs som skulle hjelpe ungdom som sliter med å finne rett vei i livet. – Vi prøvde å få solgt dette i Norge, men det var absolutt umulig. Det førte til at jeg jobba i resten av Europa, i Finland, Irland, Italia og Kroatia.

I 2004 ble kurset videreutviklet, og Ingeborg fikk endelig til et norsk samarbeid med NAV. – I samarbeidet med NAV brukte jeg metoden på en litt annen måte, og jobbet med godt voksne, langtidsledige mennesker. Det ga gode resultater.

To år senere ble FROG Online Identity, et program som hjelper ungdom som har falt ut av samfunnet tilbake på rett kjøl, utviklet. Programmet består av en nøye sammensatt og strukturert workshop, og et webbasert læringsverktøy, FROGs.no.

Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
Ingeborg får ofte nære relasjoner til ungommene på kurset. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

Fikk med datteren på laget

Gjennom en stor, internasjonal FROG-workshop som ble arrangert i Skien i 2006 fikk flere øynene opp for programmet. – De lokale avisene dekte det vi drev med nesten daglig, så vi fikk masse oppmerksomhet. På det tidspunktet var det altfor mye å gjøre, for det var bare jeg som jobbet med det.

Ingeborg måtte øke bemanningen, og ansatte datteren. Sammen startet de utvikling av et sertifiseringsprogram for å sertifisere nye FROG-trenere. Den sosiale entreprenøren ønsker nemlig å hjelpe så mange som mulig, og da bør man være et stort team.

– Vi skal sertifisere trenere innenfor nye regioner i Norge, men også Spania har vist interesse for FROG. Jo flere trenere vi er, dess flere ungdommer når vi, det har vært målet hele tiden.

Hele 66% av FROG-deltakerne, altså ungdom som er gitt opp av både samfunnet og foreldrene, går ut av kurset med positive resultater.

Hvordan klarer dere det?

– Det er en veldig dyptgående prosesstrening som tar utgangspunkt i forskning rundt ubevisste beslutningsprosesser. Disse ungdommene er helt utrente å ta gode valg på vegne av seg selv.

FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.
FROG-kursene er i stor grad praktisk lagt opp, og hele 66% av deltakerne går ut med positivt resultat. Foto: Lyk-Z & Døtre AS.

– Når de kommer inn til oss begynner treningen med å kjenne etter på de valgene de gjør, og lytte til sin egen indre stemme. De får mange a-ha opplevelser veldig fort. Mye går på struktur, rutine og repetisjon. Vi stiller krav til ungdommene, de må blant annet komme tidsnok hver dag for å få lov å bli med. Vi trenger ikke å trene folk i å være ustrukturerte. Når strukturen kommer inn i kroppen begynner automatisk tankene å endre seg. Det gir mestringsfølelse og egenverd.

– Heldigvis har en del attføringsbedrifter startet med FROG, så nå bruker vi mesteparten av tiden vår på å sertifisere nye trenere.

Ingeborg har også sett at bedrifter kjøper plasser som en slags veldedighetsgest.

– Fredag klokka 12 for to uker siden spurte vi en bedrift om de kunne støtte plass til én ungdom. En time senere fikk vi svaret; ”send fakturaen til oss”. Det syns jeg er veldig raust. Vi vil gjerne ha en trend ut av det.

Med i finalen om tittelen Årets Gründerkvinne

Arbeidet til Lyk-Z og døtre blir lagt merke til. Både lokale og landsdekkende medier har flere ganger skrevet om arbeidet til familiebedriften. I fjor sommer skrev blant annet A-magasinet om Alexander Helvin som gikk fra å være skoletaper til å få toppkarakterer.

Sammen med blant annet Faten Mahdi Al-Hussaini og Hanne Kristine Rohde er Ingeborg nominert til ”årets modigste kvinne” av kvinnemagasinet Tara.

Forrige uke ble hun av Innovasjon Norge kåret til Årets Gründerkvinne i region sør, hvilket vil si at hun er 1 av 6 i finalen om tittelen ”Årets Gründerkvinne 2014”. Vinneren kåres 18.november.

Hva betyr utmerkelsen”årets gründerkvinne region sør” for deg og firmaet?

– Det betyr veldig mye! Å vinne en sånn type konkurranse som sosial entreprenør er ubeskrivelig, fordi sosialt entreprenørskap er vanskelig å sidestille med vanlig gründerskap hvor målestokken ofte er kommersielle mål

– Nå var dette en regionsfinale, det er veldig spennende å se hva som skjer i Oslo. Vi er superfornøyd!

Hva skal du bruke pengene på?

– For pengene skal vi kjøpe FROG-plasser for to ungdom som ikke får støtte fra NAV.

 

Hva er sosialt entreprenørskap?

By
Katinka Greve Leiner
-

Stadig flere rekker hånden i været når jeg holder foredrag og spør om de vet dette. Hendene er imidlertid ofte litt nølende, og bare en googling unna kommer usikkerhetene og uenighetene rundt begrepet godt til syne. Men interessen er sterkt økende nasjonalt og internasjonalt, og jeg vil her si kort hva Ferd legger i dette.

En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt.

Ferd har for sin del sagt at vi i tillegg leter etter sosiale entreprenører med en forretningsmodell som på sikt kan gi et økonomisk overskudd. Fordi vekst i de sosiale resultatene sikres best ved at selskapet øker sin aktivitet overfor barn og unge gjennom å bruke av sitt overskudd.

Diskusjonen og usikkerheten går ofte på om man som sosial entreprenør kan gå med økonomisk overskudd, eller om man da er skummelt kommersiell. Og kanskje viktigere, kan man være sosial entreprenør og samtidig ikke bare gå med overskudd men kunne betale utbytte til sine eiere?

Verden rundt er man historisk vant til at selskaper som har sosiale mål finansieres gjennom milde gaver og tilskudd fra det offentlige. Utfordringen med dette er at disse selskapene blir helt avhengig av sine gode givere, både private og offentlige, for å opprettholde eller øke aktiviteten. I forhold til behovene der ute i det ”sosiale markedet” er det lett å se at gavene ikke strekker til. Dette kjenner flotte aktører som Redd Barna, Bymisjonen, Røde Kors, Frelsesarmeen, Ungdom mot vold, Right to Play og mange andre flotte tiltak seg godt igjen i. De bruker alle mye tid og penger på å skaffe mer penger, fordi de brenner for dem de forsøker å hjelpe.

Våre sosiale entreprenører brenner på samme måte for dem de hjelper. Men de ønsker å styre sin egen aktivitet, uavhengig av snille givere og årlige, usikre bevilgninger. Derfor oppstår det verden rundt nå spennende, nye forretningsmodeller der selskaper med sosiale formål skaffer seg inntekt på egen hånd fra forskjellige typer kunder. Det vil ofte være ved salg til det offentlige eller privatpersoner, av forskjellige tjenester som leverer resultater kjøperen har behov for. Styrken i slike modeller er at de kan vokse i takt med etterspørselen i markedet, langt lettere enn gavebaserte selskaper.

Et eksempel er et av selskapene til Acumen-fondet , som har etablert renslige fellestoaletter i avsidesliggende landsbyer i Kenya. Vi kan alle være enige i at alle bør ha tilgang på gratis toaletter med god hygiene. Realiteten er at dette mange steder ikke finnes. Den sosiale entreprenøren Ecotact har funnet ut at folk klarer og er villige til å betale akkurat så lite, men nok, til at disse toalettene kan bygges og driftes. Med den sosiale investeringen fra Acumen-fondet kan mange nok toaletter settes i drift til at inntjeningen nå dekker utgiftene. Og de vedlikeholdes fordi de gir en viss inntekt til de som drifter dem.

Her hjemme har vi et solid tjenestetilbud fra velferdsstaten, men også den har sine begrensninger. Det ene er å holde tritt med behovene i markedet, raskt nok og nyskapende. Her kan sosiale entreprenører vise vei der de tar tak i uløste behov. Brukt riktig blir de et spennende laboratorium for velferdsstaten. Vel så viktig er at de kan komme opp med løsninger på utfordringer vi lenge har forsøkt å løse uten hell. Hvordan sikrer vi jobb til mennesker som ikke er helt A4? En av våre sosiale entreprenører er Unicus, som ansetter mennesker med diagnosen Asperger. De selger sine tjenester i et vanlig bedriftsmarked for IT-testing, og leverer en kvalitet som er over gjennomsnittet! Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon for alle. Sosialt entreprenørskap er på sitt beste når den ser ressurser der andre ser problemer.

Det er klare gråsoner i dette sosiale markedet mellom rene kommersielle aktører, sosiale selskaper, organisasjoner og sosiale entreprenører. Det er flott at mange er med på å skape sosiale resultater, og noen aktører er altså etablert som både ideelle aksjeselskap, vanlige aksjeselskap og andre forretningsmessig former. En del av våre tradisjonelle museer har også valgt slike modeller. For flere av dem er altså økonomisk utbytte ikke formålet. Organisasjonsmodellene er mange og sammensatt, samtidig som behovene for nye og kreative sosiale løsninger er enorme. For oss er det derfor viktig å be samfunnet være opptatt av løsningene, målet vi vil nå og de sosiale resultatene aktørene kan vise til, fremfor organiseringen. Stadig flere av dagens studenter verden rundt ønsker å bruke sine tradisjonelle utdannelser på utradisjonelle måter, og kombinere sin fagkompetanse med et sterkt sosialt engasjement. Mange nye forretningsmodeller både med og uten profitt vil se dagens lys i deres jakt på mening og en mindre urettferdig verden. (For ytterligere refleksjoner rundt det å være ideell og kommersiell, les gjerne bloggen til Hanne Finstad i Forskerfabrikken.

Til slutt en fin beskrivelse fra Jeff Skoll, som gjennom Skoll Stiftelsen har støttet sosiale entreprenører verden rundt siden 1999. Han var en av iverksetterne bak eBay og er også en av de første internasjonalt som tok steget fra den rene forretningsorienteringen til å støtte forretningsdrift med sosialt formål.

‘Social entrepreneurship is entrepreneurship carried out for societal benefit. Social entrepreneurs are every bit as innovative, disciplined and driven as business entrepreneurs, but their ventures focus on solving entrenched social problems: poverty, environmental degradation, lack of access to healthcare, inadequate education and more. Just as entrepreneurship helps advance economic progress, so social entrepreneurship moves humanity in the direction of a more peaceful, prosperous and sustainable world.’

Innlegget er skrevet av Katinka G. Leiner, og hentet fra nettsidene til Ferd hvor det først ble publisert.  

Disse kan bli årets gründerkvinne

By
INNOMAG Newsroom
-

Seks regionale vinnere er med i kampen om å bli årets gründerkvinne. 

De regionale vinnerne har så langt stukket av med 50.000 kroner hver. Den 18. november kårer Innovasjon Norge hvem av dem som får tittelen årets gründerkvinne.

På vinneren vanker det også en premie på en halv million kroner:

Nord-Norge – Vinner i region Nord er Kjersti Eline Tønnessen Busch og Kriss Rokkan Iversen med bedriften SALT Lofoten AS. Selskapet rådgir kunder om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger. Salt fikk i sitt andre driftsår i 2012 fyrtårnprisen fra Fiskeri- og kystdepartementet for ekstraordinær innsats

Midt-Norge – Vinner i region Midt er Gunn Anne Lyngstad med bedriften Vinje Ullprodukter AS . Gründeren har utviklet en spesiell strikkemetode som holder brukeren varm uansett aktivitetsnivå, ved hjelp av et luftlag som gjør at produktene puster. Dermed både varmer og isolerer undertøyet, samtidig som svette og fuktighet transporteres vekk fra huden.

Vestlandet – Vinner i region Vest er Heidi Aabrekk med bedriften Intempo. Hovedmålet er å forebygge lese- og skrivevansker gjennom pedagogisk innovasjon for barn i aldersgruppen 0-3 år. Selskapet tilbyr kurs og materiell  i sin egen metode, som er døpt Bravo-leken.

Innlandet – Vinner i region Innlandet er søstrene Ingvild Hemma og Sidsel Forr Hemma med bedriften Styggpent. De slo seg sammen og laget merkevaren Ment der de utvikler og produserer egne, særnorske interiørprodukter, og tar vare på bruktskatter.

Sør-Norge – Vinner i region Sør er Ingeborg Omdal Lykseth med bedriften lyk-z & døtre as. Målet er å hjelpe ungdom som har falt utenfor skole og jobb til å finne sine iboende kvaliteter og unike evner, og med dette å komme raskt tilbake. I 2012 ble bedriften kåret til Årets Sosiale Entreprenør av FERD Sosiale Entreprenører.

Østlandet –Vinner i region Øst er Linda Johannessen og med selskapet Yay Media. Selskapet tilbyr “strømming” av bilder til din nettside. Det innebærer at du unngår nedlasting og opplasting av bilder, og kun kan legge inn en bildeadresse fra tjenesten på dine nettsider.

Årets gründerkvinne er en pris som gis til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner. Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge, og deles ut for sjette gang i år.

(Bildet: Heidi Aabrekk i Intempo har utviklet et konsept for å forebygge lese- og skrivevansker hos barn. Hun er årets gründerkvinne fra Vestlandet, og kandidat i den nasjonale kåringen.)

Hva er Olav Thons råd til ferske gründere?

By
INNOMAG Newsroom
-

Thon blir stadig invitert til universiteter og høgskoler for å forelese og gi råd til Norges fremtidige gründere, men mener ikke utdanning er nøkkelen til suksess.

Thon gjester Oslo rådhus neste uke i forbindelse med arrangementet Changemakers 2014: “Investing in tomorrow”, hvor han skal snakke om samfunnsansvar, verdiskapning og det å gi tilbake. 

Da 3in intervjuet Thon i mai  hadde han nettopp motatt prisen “Årets Gründer 2013”, som ble delt ut av Gründerforeningen.

Her er svarene han delte med oss da våren gjorde sitt inntog i Oslo;

– Det er to ting en gründer må ha, og det er godt humør og en ganske sunn mengde motgang. Det kan sammenlignes med å gå på ski: Det er morsommere å løpe opp en motbakke enn å stå ned en enkel utforkjøring, sa Thon.

Hva er årsaken til at du fortsatt engasjerer deg i gründernes sak?

– Jeg syns fortsatt det er morsomt, og jeg slutter aldri å føle gleden av å se når noen bryter ut av for eksempel mitt firma og lager et konkurrerende firma. Man skulle tro at jeg ble litt skuffet, men det er noe av det som gleder meg aller mest. Da har de lært en hel del hos meg, også starter de for seg selv og gjør det kanskje enda bedre. Det er moro!

Thon blir fortsatt invitert til universiteter og høgskoler i Norge for å holde foredrag.

– Når jeg holder forelesninger lytter studentene veldig intenst til det jeg har å si, men det kan være litt vanskelig å gi råd for man må ikke ta motet fra folk. Når man ser ut over en ungdomssal på en av våre høgskoler så må man vite at det er mange av dem som sitter der som evner å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, men det er også styggelig mye hindringer i veien.

Hva er dine råd til ferske gründere?

– Det er dessverre bare hardt arbeid og det å være målbevisst. I tillegg bør man syns at motbakke er like godt som nedoverbakke. For meg har det ikke vært noe som har kommet av seg selv, en må rett og slett jobbe!

Thon mener mange unge velger en sikker stilling i staten eller i annet offentlig kontor hvor ”det går på rutine” fremfor å satse.

– Jeg tror man må prøve å gi de unge troen på seg selv, og den gleden det er å slite i tillegg til å ha suksess.

Mener du at hardt arbeid kan være viktigere enn utdanning?

– Det ligger ikke for alle å ta høyere utdanning. Noen er ordblinde, mens andre kan av familiære årsaker ikke studere. Selv om man ikke kan ta utdanning må man ikke tro at livet er slutt. Det fins mange eksempler på at folk uten utdanning kan utføre veldig store oppgaver, og kanskje grunnlegge store firmaer, det ser vi i politikken.

–  Noen av våre største stasministre, jeg tenker på Gerhardsen og Bratlie, har overhodet ikke noen utdannelse men er likevel blant dem vi husker best.

Hvem blir Norges mest innovative?

By
Ole-Harald Nafstad
-

Nå er siste sjanse for å påvirke resultatet. Se hvem som ligger i tetgruppa få dager før avstemmingen avsluttes!

Noen dager før kåringen av Norges mest innovative virksomhet stenges, har det formet seg en ledergruppe i hver av klassene.

  • I privat sektor leder Finn.no, Evry, Norwegian og Nofas. 
  • I offentlig sektor ligger Lyse, NTNU, Simula og Statkraft i teten.

Det er imidlertid ikke lenger frem for enkelte kandidater, enn at det fortsatt kan være tid til å melde seg på i vinnerkampen.

Fem av respondentene vil bli trukket ut og vil motta et eksemplar av “Halveis til fremtiden” – Fem megatrender som endrer Norge.

Stem frem din vinnerkandidat i skjemaet under! (Du kan gi din stemme til to private og to offentlige virksomheter)

Prisen vil bli delt ut som en del av Oslo Innovation Evening 4. november. De nominerte selskapene er foreslått av 3in.nos lesere og Innovation Forum Norways medlemmer.

Kåringen utføres i samarbeid med utrednings- og faktabyrået Ny Analyse.

 

Staten kan bli eneeier i Innovasjon Norge

By
Ole-Harald Nafstad
-

Innovasjon Norge har ett hovedstyre, 15 regionale styrer, 20 eiere, 42 oppdragsgivere og 130 styremedlemmer i dag. I fremtiden kan det bli langt enklere.   

Innovasjon Norge må få myndighet til å organisere kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter og selskapets måloppnåelse.

Budskapet kommer fra næringsminister Monica Mæland som sendte ut et høringsutkast fredag.

Det tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer om intern beslutningsstruktur og regionale styrer. Og at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser.

– Vi vil gi hovedstyret et klarere mandat til å innrette virksomheten til beste for kundene og verdiskapingen, sier næringsminister Monica Mæland.

 

Opptil 20 styrebehandlinger

Dagens struktur innebærer behandling i opptil 20 politisk styrte organisasjoner. Departementet ber om innspill på hvordan eieroppfølgingen bør forenkles.

Helt konkret bes det om innspill på tre modeller:

  • Dagens eierstruktur: Staten eier 51 prosent eierskap. Fylkeskommunene og Oslo kommune eier 2,6 prosent hver.
  • Delt eierskap: Staten og to fylkeskommuner står som eiere. Kongen i statsråd foreslås å beslutte hvilke to fylkeskommuner som skal sitte på eiersiden. De to vil få en eierandel på 24,5 prosent hver. Staten eier resten.
  • Statlig eierskap: Fylkeskommunene har ikke lenger eierskap i Innovasjon Norge. 100 prosent eies av staten

 

– Har ikke oversikt

I meldingen oppgir regjeringen at de ikke har tilfredsstillende oversikt over hvilke kommunale, regionale, nasjonale og internasjonale næringsrettede virkemidler som finnes, eller hvor effektive disse er.

– Derfor starter vi i høst opp et forskningsprosjekt som skal gi oss informasjon om innovasjonseffekten av ulike virkemidler. Vi vil også se på muligheten til å sammenligne effekten av ulike virkemidler opp mot hverandre. Dette er et krevende, men nødvendig arbeid for å forenkle og forbedre virkemidlene for innovasjon i norsk næringsliv, melder departementet.

 

Støre støtter gründerfond

By
Ole-Harald Nafstad
-

– Vi tar Venturemetoden ett steg videre, sier AP-leder Jonas Garhr Støre. Han kjemper nå for ordningen gründerne drømmer om, men næringsminister Monica Mæland har takket nei til.

Venstre har lenge gått i bresjen for å få på plass et fond som kan hjelpe gründere gjennom “dødens dal”. Men da regjeringen la frem sitt Statsbudsjett-forslag tidligere i høst, valgte Høyre og FRP å vrake støttepartiets ønske.

Nå øker imidlertid presset på regjeringen, når også Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gir sin støtte til forslaget.

– Vi trenger den private deltagelsen både for å reise kapital og for å få full tilgang til risiko og kvalitetsanalyse. Vi bruker de private investorenes engasjement som en slags første godkjennelse, sier Støre til Dagens Næringsliv.

Modellen Støre og næringspolitisk talsperson Else May Botten foreslår betyr at staten matcher beløpet private går inn med i gründerselskapet. Rammen på statens bidrag vil være fra en til 10 millioner kroner, i APs forslag.

– Dette er en ny kategori, et nytt tilskudd til det virkemiddel­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ap­paratet vi har. Vi tar venture­modellen et steg videre, forklarer Støre.

Hver region kan gi støtte for opptil 250 millioner kroner. Ordningen vil bli knyttet opp mot klynger og kompetansemiljøer, deriblant inkubatorer og TTO-er, i hele landet. Disse bil anbefale prosjekter, mens utenforstående gründere vil bli koblet opp mot disse miljøene.

Mæland foretrekker tilskudd

Næringsminister Monica Mæland fra Høyre begrunner motstanden mot et gründerfond med at tilskudd er bedre egnet enn fond i denne fasen.

– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.

Hun ser ikke behov for noe nytt virkemiddel for å tette gapet i  som ofte kalles for “dødens dal” mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og såkornkapitalen som først kommer når selskapene begynner å tjene penger.

Norges første innovasjonstraineer?

By
INNOMAG Newsroom
-

− Vanskelig å se en enkeltordning som vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv like mye, mener Lyses Dagfinn Wåge. 

Innovasjonstraineene Parinaz Azarijafari og Birger Clemetsen med på å utvikle det som alltid vil være det neste teknologikapittelet i Lyse. Parinaz er fra Iran med en master i systemutvikling fra Norge. Birger er fra Stavanger med fagbrev og arbeidserfaring som elektromontør.

− Jeg jobber mye praktisk med for eksempel elektriske systemer og byggtekniske aspekter, forklarer Birger, mens Parinaz følger opp:

− Mens mitt arbeid er mer teoretisk med vekt på brukerbehov og teknologiske trender. Det er det beste med innovasjonsavdelingen i Lyse. Alle bidrar ulikt, og alle lærer av alle.

– Bør gjelde alle med virkemiddel-støtte

Dagfinn Wåge er leder av innvasjonsavdelingen i Lyse og primus motor bak ordningen.

− Regjeringen ønsker mer innovasjon i Norge, og dette er et bra tiltak. Slik kan ferdig utdannede kandidater ha et innovasjonsalternativ i bedrifter i tillegg til et rent akademisk løp som doktorgradsstudent hvor forskning står i fokus. Vi som bedrift får tilgang til viktig ny kompetanse og ressurser, og traineene får innovasjon inn med “morsmelka”, sier han.

Dagfinn kjenner ikke til noen andre i Norge med en tilsvarende ordning.

− Vi har vanskelig for å se noen enkeltordning som i samme grad vil øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv som en 50 prosent finansiering av FoU- & innovasjonstrainees. En slik ordning bør gjelde hvor bedriftene allerede jobber i prosjekter støttet av virkemiddelapparatet. Så herved gis utfordringen til Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, understreker avdelingslederen.

Elsykler og flygende biler

Så hva gjør en innovasjonstrainee?

− Innovasjon i Lyse handler mye om ny teknologi, og da må mye nytt læres. Vi bruker mye tid på å tilegne oss relevant kunnskap gjennom rapporter både på nett og i papirformat samt gjennom kontakt med erfarne personer i andre organisasjoner, forklarer Parinaz.

− Vi får også kontinuerlig tildelt oppgaver som vi skal løse. For eksempel jobber vi nå med hvordan en USB-pinne kan utvide funksjonalitet og teknisk plattform for den smarte gateway-en til Lyse Smart, legger hun til.

Birger er involvert i et prosjekt som ser på oppsettet av solceller på taket til Lyses hovedkontor på Mariero.

− Noe av det første vi gjorde i Lyse nå i sommer var å undersøke elsykler fra en dansk leverandør. Elsykler og elbiler er noe som vil bli enda viktigere framover, tror jeg. Men spør du meg hva det neste store innen teknologi er, handler det om mer banebrytende løsninger innen velferdsteknologi og trygghetsalarmer, forteller han.

Hva tror Parinaz er den neste store teknologiutviklingen?

− Flygende biler, sier hun før de to bryter ut i latter.

(På bildet f.h.står Parinaz Azarijafari, Dagfinn Wåge og Birger Clemetsen.)

Maritim industri – et hav av muligheter

By
Bjørn K. Haugland
-

Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt, skriver DNVs Bjørn Haugland og skisserer seks fremtidsområder. 

For kort tid siden deltok jeg på FNs klimakonferanse i New York. Aldri før har så mange verdensledere samlet seg for å diskutere de store utfordringene vi står overfor når det kommer til klimaendringer.

Mye vekt har blitt lagt på det påfallende fraværet av stormakter som Kina, India og Tyskland. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk etter toppmøtet av at verden for alvor begynner å ta inn over seg at fremtiden ikke blir som før.

Den massive oppslutningen av politikere, samfunnstopper og ledere fra næringslivet som i New York unisont gav et tydelig budskap om alvoret i situasjonen. Det er en for meg en klar indikasjon på at «tidevannet er i ferd med å snu» – transformasjonen har startet og vi er på vei inn i lavkarbonsamfunnet. Dette gir store muligheter – også for norsk maritim industri.

Så hva betyr dette for Norge, og hva er de viktigste endringsindikatorene?

Norge er hjem til mindre enn en promille av verdens befolkning, men som en maritim stormakt har vi i generasjoner bygget opp en global posisjon innen shipping.  De siste 40 årene har vi bygget tilsvarende ledende posisjoner innen olje, gass og offshore. Disse posisjonene er basert på verdensledende kompetanse og teknologi som er utviklet av norske selskaper i tøff konkurranse med utenlandske aktører. Den maritime næringen i Norge gir i dag arbeid til over 100 000 mennesker og skaper verdier for svimlende 160 milliarder kroner i året. Dette er imponerende, selv i et globalt perspektiv.

Men fremtiden er ikke hva vi er vant til. Den veksten vi har bygget vår velstand på blir nå utfordret.

Tidligere denne måneden annonserte Rockefeller Foundation, selve symbolet på den amerikanske oljealderen, at organisasjonens filantropiske arm, Rockefeller Brothers Fund, vil selge sine investeringer i fossilt brensel. Over de siste årene har mer enn 180 institusjoner samt hundrevis av velstående personer besluttet å selge sine eiendeler knyttet til fossilt – og begynt å investere i renere energi kilder.

Norge må, som et stort oljeproduserende og -eksporterende land, ta disse endringene inn over seg.  Ja – vi vil ha befolkningsvekst, urbanisering og en økende middelklasse som vil kreve mer energi i årene fremover. Men vårt energisystem er i rask endring og det er viktig å forstå driverne i dette skiftet.

Eller som den norske fornybar-investoren Jens Ulltveit Moe uttrykte i sine avsluttende kommentarer på ONS i Stavanger for noen uker siden, “å investere i fossil brensel i dag er som å investere i tobakk for 40 år siden”.

Norge og fremtiden

For å sikre at Norge også i framtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, må vi sørge for at næringen er konkurransedyktig og har evne til å omstille seg.  Vi må se den maritime næringen i en større sammenheng. På mulighetene som ligger i, på og under havet.

La meg belyse noen områder som er viktig for en fortsatt god utvikling.

  • – Kompetanse: Norge er et høykostland og vi kan først og fremst konkurrere på kompetanse globalt. I den maritime industrien er praktisk erfaring fra sjø, koblet med forskningsbasert kunnskap en nøkkel til innovasjon i hele verdikjeden. Vi må tilrettelegge slik at vi fortsetter å utvikle kompetanse i hele verdikjeden og samtidig allokerer nok ressurser til forskning og utvikling. Kompetanse er grunnleggende for å gi oss den endringskraften vi trenger.
  • – LNG som drivstoff i en overgangsfase: LNG er et meget realistisk alternativ til den forurensende tungoljen. Norge er i dag verdensledende på bruk av LNG som drivstoff for skip, mye takket være en bevisst satsing fra næringslivet og med gode støtteordninger fra myndighetene. NOx fondet er et godt eksempel på dette. Norsk LNG-satsing har lagt til rette for grønn verdiskaping i det norske samfunnet og dermed skapt nye muligheter for norsk næringsliv å ta globale posisjoner. På lang sikt bør vi gå helt vekk fra fossile brennstoff, men i en overgangsfase er LNG et realistisk og godt alternativ til dagens tungoljer.
  • – Elektrisk fremdrift: Maritim anvendelse av batterier er av nyere dato, men interessen har økt betydelig de siste to årene i parallell med den eksploderende interessen for el-biler. Full-elektriske skip og hybride skip med dieselmotorer og energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp, samt forbedret fartøyrespons, regularitet og sikkerhet i kritiske situasjoner. Dette er en utvikling vi vil i første omgang se i kystnær trafikk hvor de økonomiske fordelene driver dette frem.
  • – Informasjon og kommunikasjonsteknologi: Endringstakten i informasjon og – kommunikasjonsteknologi vil fortsette å akselerere. Fremskritt innen lagringsteknologi, databehandling, sosiale medieplattformer, «connectivity» og stadig flere produkter som inneholder sensorer er noen av faktorene som vil drive denne endringen. I løpet av de neste årene vil denne utviklingen skape en mer samordnet og integrert maritim sektor. Mer data vil bli samlet inn, analysert og integrert i beslutningsprosesser på alle nivå, nye forretningsmodeller og nye aktører vil oppstå. På dette område har en til tider konservativ maritime bransje mye å gå på.
    – Autonome systemer: I DNV GL har vi nylig utviklet et konseptskip for kystfart som er grønnere, smartere og sikrere enn konvensjonelt drevet fartøy. Konseptet – «ReVolt» – er autonomt, ubemannet, fullt batteridrevet og svært effektiv. I stedet for å bruke olje drives skipet av et batteri på 3000 kWh og har en rekkevidde på 100 nautiske mil.  De fleste av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt – ubemannede fartøyer tar denne faktoren ut av ligningen. Det beste av alt – teknologi en er allerede tilgjengelig.
  • – Flytende vindkraft: Vi må fortsette å transportere maritim kompetanse inn mot nye anvendelser. Flytende offshore vind er et godt eksempel. Her kan Norge anvende sin maritime kompetanse til å skape et hjemmemarked og samtidig tilrettelegge for å ta posisjoner globalt. 90% av verdens havvind er utilgjengelig for bunnfaste installasjoner og det er viktig å finne flytende teknologi som kan fange vinden på store havdyp og langt fra land der vinden blåser stabilt. Ved å kombinere flytende vind med nye energilagringsteknologier, smarte nett og kabler til Europa vi i Norge bygge et energisystem egnet til fremtiden.

 

Morgendagens vinnere

Elon Musk har sagt: “Hvis du går tilbake et par hundre år, vil det vi tar for gitt i dag virke som magi – det å kunne snakke med folk over lange avstander; det å kunne overføre bilder; det å fly; og ikke minst det å ha tilgang på store mengder data. Dette er alle ting som ville ha blitt ansett som magi av våre forfedre.”

Morgendagens vinnere er de som ser de globale endringene verden er inne i som muligheter. Teknologiutviklingen og endringene i maritim næring de neste 10 – 15 årene vil trolig bli større enn det vi har sett de siste 40 årene.

Et lysende eksempel er verdens første batteriferge som kommer i drift over Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Fergen er skapt og designet i Norge og den er nå under bygging ved Fjellstrand verft i Hardanger. Regnet i kroner og øre blir de løpende drivstoffkostnadene på batterifergen knapt halvparten av kostnaden for en vanlig dieselferge og beviser dermed hovedbudskapet i rapporten som kom ut i forkant av klimamøtet i New York.

Rapporten «A new Climate Economy» viser nemlig tydelig, en gang for alle, at utvikling av en grønn økonomi og klimavennlige løsninger vil underbygge og støtte økonomisk vekst – ikke drepe den.

Jeg gleder meg til å se første «Tesla of the Seas» i drift og er stolt over at det er Norge som går foran. Transformasjonen til et lavutslippsamfunn er i gang. Det er ikke magi. Men mulighetene er størst for dem som ligger et steg foran og leder an i kampen om å identifisere morgendagens løsninger.

Norsk maritim næring er godt rustet til å lede og vinne globalt. Men da må vi fortsette å tenke stort, langt og nytt – og videreføre den vilje og omstillingsevne norsk maritim industri har vist i over 100 år.

(Artikkelen ble opprinnelig publisert på Maritime.no).

1...155156157...186Page 156 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...