Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Andre post fra ukens gjesteblogger: Sjur Dagestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Fremtiden starter akkurat – Nå!

Forandring fryder ikke, men i dag frydet det faktisk bitte litt. Wienerbrød til frokost er slettes ikke verst – dersom man liker søtsaker. «Sorry, we don’t have sandwiches», var svaret på Cafe Trieste. Da ble det eplefylt bakverk til frokost i dag, da. Brannmennene bak oss kommenterer: «Best coffee in town.»

Earl forteller oss at cafeen er en av de eldste i San Francisco. Vi nikker anerkjennende og berømmer mangfoldet i byen. Kineserne har chinatown, Burnere og hippier har Haight Ashbury og italienerne har satt sitt preg blant annet på området rundt Cafe Trieste. Olav har nettopp bodd hos en familie med norske aner og 100 år gamle norske tradisjoner. I samme åndedrag som vi fordømmer pakistanerne, somalierne og inderne i Norge for manglende integrering, er vi stolte over de norske miljøene i USA. De som motsatte seg integrering. Ola og Kari liker stahet – så lenge det er de selv som kan være sta.

Det er søndag og byen koker. Søndag er perfekt handledag. For mange år siden leste jeg en artikkel om lykke (Flux 4/2003) hvor filosofen Arne Næss ble intervjuet. Ett av elementene som gjorde inntrykk handlet om innkjøp. Arne ba leseren om å stille spørsmål ved de tingene man ønsket å kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til. Etter å ha lest artikkelen har jeg mange ganger utsatt en handel fordi jeg ikke har følt at den satt slik som den skulle – i hjertet. De færreste handelsmuligheter forsvinner når man snur ryggen til dem. Ofte kan man komme tilbake, dersom man virkelig vil dette. Jeg er overbevist om at det finnes en del Teslaeiere som kunne hatt godt av å tenke seg om en gang til før de hadde handlet. Selv kjører jeg ikke Tesla. Jeg er nemlig miljøbevisst. P85 er for hedonisten i kollektivfeltet.

Akkurat nå har jeg vært tilbake i akkurat den butikken i Chinatown. Jeg har tenkt på det i ett år. Ja, jeg vil dette. Ekspeditøren pakker den inn. Den skal stå på pulten min hjemme og være med meg når jeg jobber hjemmefra. Jeg har gledet meg i ett år til dette, og nå er handelen utført.

Det er søndag kveld og vi møtes på restauranten. Det hyggeligste var å høre hvordan de hadde gledet seg til besøkene. De små kommentarene og glimtene i øynene deres. Forventningene som lå på utsiden av kroppen. I de neste dagene skal Mariell, Gro, Erik, Roy og Ragnar fra Siva, Yngve og Linda fra Bølgen næringshage, Sonja og Sten fra omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen, Ivan fra Norut, Johannes fra Gjøvik, som begynner på Berkeley på onsdag, Olav og jeg lete etter morgendagens inkubator, hårete mål, inspirasjon og innovasjon på nye veier.

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Danske med innovativ vri på babycallen

Den danske appen Nabby gjør babycallen tilgjengelig på mobiltelefonen.

Nabby er en babycall som kan kobles til iPhone, iPad og Android telefoner og nettbrett. Den er utviklet i samarbeid med over tusen foreldre, og er den første av sitt slags i verden.

Ideen til Nabby ble født en dag Anders Vesterborg, grunnleggeren og administrerende direktør av Nabby, desperat prøvde å grave seg gjennom et hav av kompliserte babycalls og brukermanualer for å finne den beste løsningen til sin nyfødte sønn.

Vesterborg tenkte det kunne være en god idé å koble babycallen til iphonen, og vips var appen Nabby i utvikling.

Gründeren sa etter hvert opp jobben sin for å starte på egenhånd, og i dag, to år senere, er Nabby til stede i 7 land; Danmark, Norge, Sverige, Finland, England, Irland og Tyskland.

Viktig med brukervennlighet

caroline_aaseby_nabby_ny– Vår verdi ligger i å tilby kunder en babycall som ikke bare er bedre enn andre babycalls i forhold til teknologi, men som også overgår andre produkter når det kommer til brukervennlighet, sier Caroline Aaseby, support og markedsansvarlig Norge.

– Vår filosofi går ut på å lage et produkt som ikke krever at du må lese en brukermanual, og vi mener vi har lykkes med dette.

Aaseby understreker også at Nabby produseres og designes i Danmark, slik at bedriften kan holde øye med hele produksjonsprosessen og kvaliteten på produktet.

–  Det unike med Nabby Babycall i forhold til andre babycalls er at den eliminerer singalforstyrrelser fullstendig, har 70 timers batterilevetid og ultralav stråling.

Nabby har blant annet vunnet Red Dot Award 2014 for beste produktdesign.

Vi tar nesten aldri ferie fra sosiale medier

Har du irritert deg over stadige oppdateringer i sosiale medier i ferien? Da er du ikke alene. Nå viser det seg at nordmenn er blant verstingene.

Over halvparten av sosiale medie-brukere skriver nemlig oppdateringer eller laster opp bilder og video når de er på ferie. Det viser tall fra reisesøkesiden momondo.

– Sosiale medier har gitt oss mange nye muligheter, men det kan kanskje bli litt for mye av det gode. Hvis man til stadighet er på sosiale medier glir fokuset bort fra reisefølget og stedet man har dratt til, sier Lasse Skole Hansen, talsperson for momondo.

53 prosent av nordmenn som bruker sosiale medier er aktive i ferien. Kun spanjolene, italienerne og svenskene er mer aktive på sosiale medier i feriedagene enn oss. Her er det henholdsvis 60, 59 og 54 prosent som oppdaterer i ferien.

På topp i nord-Europa

Undersøkelsen viser at nordmenn er mer opptatt av sosiale medier på ferie enn flere av våre nordiske venner. Særlig danskene, hvor bare 36 prosent oppdaterer i ferien. Blant nordmenn er det unge voksne som oppdaterer mest.

– Blant reiseglade nordmenn mellom 18 og 35 år velger nesten seks av ti å dokumentere feriedagene i sosiale kanaler. Dette kan tyde på at sosiale medier har blitt vår tids postkort, sier Skole Hansen.

En av ti av oss oppdaterer hver dag, mens nesten halvparten poster hver andre til fjerde dag.

Tall fra TNS Gallup 2013 viser at Facebook fortsatt er nordmenns klare favoritt med 67 prosent daglige brukere. Av de kvinnelige brukerne er 75 prosent pålogget daglig, mens 59 prosent av de mannlige brukerne er pålogget hver dag.

Lett tilgjengelig

– Å tilby fri bruk av internett blir stadig mer vanlig flere steder. Dermed kan det bli vanskeligere å holde seg unna. Men bruk av sosiale kanaler på ferie kan også være positivt, mener Skole Hansen.

Arendal seiler opp som innovativ kommune

Arendal kommune seiler opp som en av de mest innovative som grunnlegger av Arendalsuka, en viktig møteplass for næringsliv og politikk.

Arendalsuka er en arena for uformelle møter mellom næringsliv og politikk, og ble arrangert for første gang i 2012. I år sto organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Unge Funksjonshemmede, Politiets Fellesforbund, Human-Etisk forbund og diverse politiske partier som arrangør bak samtlige av arrangementene.

politikere_arendalsuka_nyAv de rundt 200 arrangementene som ble arrangert, stod Arendalsuka selv for 15. I tillegg var 106 ulike foreninger og politiske partier på plass i ”politisk gate”, som etter hvert har tatt over alle byens torg. I tillegg var nærmere 200 journalister var på plass. Arendalsuka var sterkt synlige på sosiale medier, og på Twitter la den som Top Trends.

Målet for arrangementet er at det skal være en politisk møteplass, bidra til engasjement og interesse for politikk, og bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med Norges mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

Inspirert av svenskene

Arrangementet er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har blitt arrangert på Gotland i over førti år. Det hele startet da Olof Palme, som da var kunnskapsminister i Sverige, talte fra et lastebilsdekk ved kruttårnet i Almedalen. Almedalsveckan er fortsatt en viktig møteplass for alle som vil debattere politiske samfunnsspørsmål i Sverige.

Selve ideen om Arendalsuka ble sådd i 2008, da Per Høiby, administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL observerte Almedalsveckans sterke posisjon i nabolandet. Høiby undret seg over at det ikke fantes en tilsvarende arena i Norge, og mente det burde være et behov for en norsk variant av Almedalsveckan. Ideen ble luftet for Kai Krüger Henriksen som gjennom sin posisjon i Veidekke var sterkt engasjert i Sverige.

gatebilde_Arendalsuka

Krüger Henriksen, som har sine røtter i Arendal, hadde deltatt flere ganger på Almedalsveckan, og var også positiv til å få til noe tilsvarende i Norge.

Visjonen var å skape en møteplass der sentrale personer fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv møtes for å diskutere tema som er viktige for å ta vare på og utvikle et godt og bærekraftig samfunn.

Debuten ble en suksess

De to sørlendingene ble raskt enige om at Arendal med sin attraktive beliggenhet, sitt kompakte sentrum og sin solide posisjon som arrangør av festivaler og andre større arrangementer var en god kandidat til å være vertskap for et slikt arrangement. Ideen ble modnet, og våren 2010 tiltrådte Per Høiby som administrerende direktør i det nyetablerte rådgivningselskapet First House.

Ballen rullet videre, og nøkkelpersoner som Stein Gauslaa (redaktør i Agderposten) og Øystein Djupedal (fylkesmann) ble involvert. I dag utgjør Gauslaa, Djupedal og Leif Monsen Arendalsukas programkomite. Arendalsukas råd ledes av Arendals ordfører, sammen med andre sentrale aktører fra Agder.

Det skulle bli 2012 før Arendalsuka ble arrangert for første gang. Ifølge arrangørene ble debuten ”en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal”.

Arendal kommune fikk i 2014 tildelt innovasjonsprisen for kommunesektoren. Prisen ble i år delt ut for første gang, og gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

 

 

Design som konkurransefortrinn i fiskerinæringen

På onsdag arrangerer Innovasjon Norge og Norsk design- og arkitektursenter temaseminaret Skitt fiske! Design som redskap for konkurransedyktig fiskerinæring under fiskerimessen Nor-Fishing i Trondheim.

Fiskerinæringen er den viktigste eksportnæringen i Norge etter olje og gass. Norge rår over et av de mest produktive havområdene i verden, og den norske fiskeflåten er blant de mest moderne og effektive.

I dag er fiskerinæringen mer effektiv enn for bare noen tiår siden, med bedre fangstredskaper og teknologiske hjelpemidler. Fokus på miljø og bærekraft er også viktig.

Forutsetningene er gode, men næringen er konkurranseutsatt og næringsrettet design er et av virkemidlene for økt innovasjon og verdiskaping i fremtiden.

Vil synliggjøre gode design- og innovasjonsprosesser
Anders_HansenTil onsdagens seminar har arrangørene invitert foredragsholdere som synliggjør verdien og resultatene som skapes gjennom gode design- og innovasjonsprosesser.

På talelisten står blant annet Anders Hansen, bedriftsrådgiver i Norsk design- og arkitektursenter.

– Vår oppgave er å ivareta helheten i regjeringens næringspolitiske designsatsning. Vi har noen hovedaktiviteter: DIP (Designdrevet InnovasjonsProgram) hvor vi gir støtte til pilotprosjekter eller konseptprosjekter med mål om å utvikle for eksempel nye produkter eller tjenester. Vi har også en rådgiveravdeling hvor vi jobber med å fremme bruken av design i næringslivet og det offentlige, sier Hansen.

– I tillegg har vi et årlig arrangement, Merket For God Design, hvor god design premieres og fremheves nettopp som et ledd i vår aktivitet.

Hvordan kan design være en driver for innovasjon og forretningsutvikling?

–  Design er grunnleggende en metode som tar utgangspunkt i brukeren og brukerens behov, ønsker og aspirasjoner og det er bra metode for å skape velykkede produkter og tjenester.

 

 

Ukens gjesteblogger: Sjur Dagestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

DU ER IKKE GAMMEL FØR DU SELV BESTEMMER DEG FOR DET

Ahh. Det er deilig å komme tilbake. Ja, jeg skal innrømme det: Jeg har lyst til å tilbringe et par år på vestkysten av USA før begravelsesbyrået legger på lokket for meg. Siden jeg ikke drømmer om å skifte jobb, så tror jeg vi må opprette en Innoco-avdeling i California i løpet av de neste 10 årene.

Sonja Bordewich (Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen), Sten Magnus (Styreleder i Ringerike Utvikling og i Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen) og jeg ble trygt avlevert i utsultet tilstand av United Airlines. Ryanair: Her har dere noe å lære.Slankereiser til USA. Ikke server noe som helst, og hvis dere velger å servere noe, så sørg for at det er så lite og uspiselig at passasjeren får brekningsfornemmelser når dere dukker opp! Det er ikke ofte man ber om tomatjuice som sikringskost!

I dagene som følger skal 12 innovatører fra Norge ta en nærmere titt på innovasjon og entreprenørskap i California. Hvem som er med på turen og hvilke bedrifter vi besøker, vil du se utover i bloggen. Det eneste jeg vet i øyeblikket er at jeg gleder meg stort, og at vi avslutter med den bedriften som nylig la alle sine patenter åpne. Bra tiltak i Kjærringa-mot-strømmen-kategorien, Tesla! Har egentlig patenter noe med innovasjon å gjøre? Er det ikke mer innovativt å skape enn å bygge barrierer? Patenter er jo egentlig legaliserte, juridiske landminer. Brannfakkelen er tent. På torsdag (21.08) kommer det mer.

Da jeg var 15, sa faren min til meg: «Sjur, nå er du voksen, og da får du begynne å jobbe». Jeg begynte som hjelpegutt på lastebilen i den lokale jernvareforretningen i Brumunddal. Det min far gjorde har jeg aldri glemt: Han behandlet meg som en voksen på det tidspunktet i livet hvor jeg begynte å bli litt voksen. Nå er det jeg som er far. Min eldste sønn, Olav, (18) har tatt IT på videregående, og de siste 3 ukene har han hengt rundt i Silicon Valley for å bli kjent med noen. ‘Noen’ er et velvalgt ord her, hvor relasjoner betyr alt. Jeg vil bringe rådet videre fra min far: Ta barna dine på alvor og la dem få bli voksne!

På turen over hadde jeg gleden av å bli sulten sammen med Sten Magnus. Sten har bygget opp en rekke restaurantkjeder i Norge (TGI Fridays, Burger King, Peppes Pizza for å nevne noen). I en alder av 69 år reiser Sten på studietur til Silicon Valley for å finne ut hva han kan lære og å søke inspirasjon! I et land hvor vi gjør alt vi kan for å devaluere seniorene våre, går Sten mot strømmen. Man er ikke gammel før man selv bestemmer seg for det. Det er nok av dem som dør når de er 40, men lever til de er 80. Pass på at du ikke blir en av dem.

I morgen er det lørdag. Da skal vi drukne oss i inntrykk og sikkert kjøpe en haug med ting vi ikke trenger. Følg med: Da kommer nemlig Musee Mechanique. http://www.museemecaniquesf.com/ . Det er en av de aller, aller, aller beste tingene i San Francisco (synes jeg).

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Du kan lese 3ins sommerintervju med Sjur her. 

Lanserer app som forteller når barna kommer hjem

I dag starter skolen for de fleste, og mange foreldre ønsker å vite at barna har kommet seg trygt hjem fra skole og fritidsaktiviteter. En rekke nordmenn har skaffet seg en app som automatisk gir beskjed når barna er kommet hjem. 
Selskapet Verisure (tidligere Securitas Direct) er en norsk boligalarmleverandør, og har utviklet en mobilapplikasjon som forteller foreldre når barna deres er kommet hjem.

– Det er veldig få foreldre som ønsker å spionere på sine barn, sier kommunikasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen.

– Samtidig vil man jo gjerne vite at barna er kommet trygt hjem fra skole, fotballtrening og vennebesøk. Med Verisure-appen får man en diskret push-varsling når barna kommer hjem, noe som nok er beroligende for de fleste foreldre.

Verisure-appen er direkte koblet til Verisures alarmsystem og/eller en digital dørlås fra Yale Doorman. Så snart barnet låser seg inn, sendes det en varsling til foreldrene.

– Dette er en av de mest populære funksjonene i appen vår fordi det gir foreldre en trygghet, uten å måtte benytte overvåkingsverktøy som GPS eller lignende. Man slipper også å bli ”masete” og ringe barna hver dag for å høre om de har kommet seg hjem. Foreldre kan også skru alarmen av og på eller låse opp ytterdøra via appen, i tilfelle barna har glemt nøkkel eller alarmkoden, sier Knudsen.

Verisure-appen har allerede blitt lastet ned over én million ganger i Europa, og hele 60.000 ganger i Norge.  

Hva mener du om bruk av slike verktøy for å holde kontroll? 

 

Jakten på Årets gründerkvinne 2014 er i gang

Innovasjon Norges jakt på årets gründerkvinne 2014 er i gang. Har du et spennende vekstprosjekt på gang, eller kjenner du kanskje en gründerkvinne som bør søke? 

Årets gründerkvinne er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartmentet og Innovasjon Norge, og deles ut til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner.

Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Vinneren blir presentert under på “Global Entrepreneurship Week” i uke 47 på et arrangement i Oslo.

Disse Vurderingene legger Innovasjon Norge til grunn for kåringen:

  • Ideen må være innovativ og nyskapende
  • Ideen må ha et internasjonalt markedspotensial
  • Gründeren må selv ha utviklet bedriften
  • Gründeren er medeier og deltaker i den daglige ledelsen i bedriften
  • Bedriften er ikke eldre enn 10 år
  • Bedriftens økonomiske utvikling
  • Gründeren må beskrive et vekstprosjekt som prispengene skal brukes til
  • Juryen legger vekt på at vinneren skal være en god rollemodell

Regional og nasjonal kåring

Årets Gründerkvinne deles i år ut for sjette gang, men strukturen er litt annerledes enn den har vært tidligere. Dette er på grunn av at Innovasjon Norge ønsker å løfte frem lokale rollemodeller, og samle de beste gründerkvinnene fra hele landet i en nasjonal finale.

På bakgrunn av dette vil inntil seks bedrifter bli nominert i regionale finaler i Nord-, Midt-, Vest-, Sør-, Øst-Norge og Innlandet. Vinneren i den enkelte regionale finalen mottar en pengepremie på 50.000 kroner, og går deretter videre til den nasjonale finalen som skal avholdes i Oslo.

Kjenner du en aktuell kandidat? I så fall kan du melde på vedkommende her. 

Fristen for påmelding er 1. september 2014.

 

Snapchat større enn Twitter

I lang tid har de tre mest dominante sosiale nettverkene vært Facebook, Twitter og LinkedIn. Ting er i ferd med å forandres: Nykommeren Snapchat har doblet antall brukere de siste ni månedene, hvilket gjør appen til den tredje største av sosiale medier.

Snapchat er en to år gammel mobilapplikasjon hvor brukere kan sende videosnutter og bilder som vises i maksimum ti sekunder eller mindre etter åpning. Tjenesten er stadig under utvikling, og det er nå også mulig å sende hverandre direktemeldinger.

snapchat_twitterIfølge data fra det amerikanske selskapet Comscore, som har spesialisert seg på måling av folks digitale atferd, er Facebook og Facebook-eide Instagram de mest populære sosiale mediene for brukere i alderen 18-34 år.

Det er ingen overraskelse at Facebook ønsker å være størst, og grunnlegger Mark Zuckerberg tilbød i november Snapchat 3 milliarder dollar for eierskap . Snapchat takket nei til tilbudet, og har bare fortsatt å øke.

Samme trend i Norge

Også i Norge er Snapchat mer populært enn Twitter,  og antall brukere har blitt tredoblet fra 432.000 til 1,1 millioner på et år, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI.

Til sammenligning har Instagram og Twitter henholdsvis 1.028.093 og 932.124 norske brukere, ifølge tallene fra Ipsos MMI. Størst er Facebook med nesten 3.1 millioner brukere.

sosialemedier_ipsosmmi

Ipsos MMI tok i sin undersøkelse utgangspunkt i 18 sosiale nettjenester, og den inkluderte i motsetning til den amerikanske undersøkelsen til Comscore, Spotify, Youtube og Google+, som alle har flere norske brukere enn Snapchat.

Når det er sagt er Snapchat sammen med Facebook og Instagram den tjenesten som anvendes mest av brukerne. Flere enn halvparten av brukerne bruker disse tjenestene daglig.

 

LEGOs ukjente konsulenter

LEGO er for mange kjent som leketøy for barn, men faktisk kryr det også av voksne brukere, og disse har hatt en enorm påvirkning på LEGOs utvikling og deres suksess etter årtusenskiftet.

Med 30 år i selskapet, nå som Head of LEGO Community Engagement, er norske Tormod Askildsen en av de som står bak LEGOs comeback. For omlag ti år siden, etablerte LEGO et prosjekt hvor de undersøkte og analyserte en rekke forumer der kreative voksne brukere av LEGO eksperimenterte og utviklet nye konsepter. I perioden fra 2003 frem til 2011 ble det samlet en masse informasjon gjennom observasjon, kommunikasjon og dybdeintervjuer av voksne brukere.(1)

“Observasjon av – og dialog med – AFOL (Adult Fans Of LEGO) omkring den grunnleggende LEGO-ideen, bidrog vesentlig til det skarpe fokuset på LEGO-byggesystemet, forbrukerne og kreative lekeopplevelser som fikk LEGO-gruppen tilbake på rett kjøl.” forteller Askildsen.

I 2012 fantes det over 150 kjente AFOL-grupper globalt, med over 100.000 aktive voksne brukere fra hele verden.(1) Ved å aktivt inkludere og prosessere den kunnskapen og entusiasmen som tusenvis av langtidsbrukere av LEGO besitter, har de hatt anledning til å utvikle seg i takt med brukernes behov og forbedre sitt produkttilbud, uten å øke de langsiktige kostnadene til utvikling og markedsundersøkelser.

I artikkelen under, kan du lese mer om hvordan dette økosystemet er bygd opp.
Tormod Askildsen, kommer til InnovasjonsDagen den 9 september for å fortelle mer om sin 30 år lange reise i LEGO, og deres suksess med åpen innovasjon i samarbeid med sine brukermiljøer.

1. MIT Sloan, Management Review – Magazine: Spring 2012, Research Feature, March 20, 2012.
“Collaborating With Customer Communities: Lessons From the Lego Group” (http://bit.ly/1cpsjLY)
Photo: http://beautifuldecay.com/2011/01/27/adult-fans-of-lego-a-blocumentary/screen-shot-2011-01-26-at-11-11-02-pm

————————————————————————————————-

The LEGO Ecosystem

Increasingly, the term ecosystem has made its appearance in “management-speak”. Inherent in the concept is the fact that stakeholders (the firm, its employees, customers, suppliers etc.) are more interdependent than ever and that their roles have become more  interconnected.  An archetypical example is Apple’s ecosystem, consisting of the music publishers whose music is sold through iTunes, the application developers whose apps are sold on the App Store, the mobile providers whose networks the iPhone capture, the fans who belong to the Apple User Groups and who line up overnight to be the first to buy new products and more.

An ecosystem in business, just as in biology, functions as a self reinforcing whole whose components create value for each other through the relationships that hold them together. Over the years we have witnessed how the LEGO ecosystem has emerged, taken form, and have created a host of valuable experiences for the LEGO users and the LEGO Group. In this brief article, we share key insights from our continuous studies of the LEGO ecosystem.

 

The LEGO Ecosystem of Adult Users

At the center of the LEGO ecosystem is creativity. It starts with the creativity of a single LEGO user playing with LEGO bricks to express a mood or an idea, that then serve to inspire others, driving more play, more creativity, and engagement.

Through the network of relationships and “co-creativity” between LEGO Users and the LEGO Group, we see evidence of a veritable ecosystem of users with a strong organic foundation, having developed around the LEGO experience. In our research, we have focused on one particular group of LEGO users who identify themselves as AFOLs (Adult Fans of LEGO).

Many AFOLs are accomplished professionals who find both a welcome disconnect and a productive continuity between  their “day job” and  their “LEGO job”. We are therefore not surprised to find that there is massive spillover of competencies from the AFOLs’ work and educational occupations to their LEGO hobby, an indication of the coherence that results from their creative explorations.

AFOLs have manifested themselves not only as consumers, but also producers of content, ideas, services and much more. They have formed LEGO User Groups (LUGs) all over the world to practice their hobby and share their interest in LEGO products with likeminded others. In our study of the LEGO ecosystem, we learned that it comprises three distinct, interconnected levels.

 

The Micro level – the Jobs individual AFOLs are looking to get done

We begin the description of the LEGO ecosystem at the micro level by reviewing the jobs which individual AFOLs “hire” LEGO products to get done for them.

We find that there are specifically the following five jobs that AFOLs “hire” LEGO products or their LEGO hobby to perform:

  • To have a creative outlet
  • To practice problem-solving skills
  • To forge social relationships
  • To escape and relax
  • To craft a coherent life story

AFOLs create and share content that they know will satisfy the community’s taste and need for new inspiration to fulfill these jobs and to reach a higher creative level. They work on managing the community experience by removing language barriers and by educating one another in how the LEGO elements and sets are best used and understood. They design and implement infrastructures and set the frames for interaction thus making it easier for other AFOLs, adult newbies and  experienced teenage users alike, to get together and interact. Together, these activities actually go beyond the needs of the individual  AFOL. Thus, we observe that AFOLs also assume responsibility for the community as a whole.

 

The Macro level – scaling up from One to Thousands

This takes us to the next level in the ecosystem, the macro level. The macro level exhibits a veritable “value manufacturing” system where the resources accessed are entire collections of bricks, whole segments of buyers, repositories of skills and competences, large groups of users and more. The activities performed at this level reflect volume and systematization – website management, magazine publishing, supply chain management, community organization, payment systems, customer relationship management and more.

 

The Meso Level – stabilizing the Ecosystem

As the micro forms into the macro, rules and practices evolve and disappear, other rules or practices appear and take hold. These types of interactions constitute the “meso-level” of the ecosystem, the processes through which resources such as knowledge, skills, passion, emotion, financial and so on are shared by stakeholders. It is the effects of repetition and dissemination that turn the accidental and ephemeral into stable and adaptive content and rules and regularities can take hold.

This stabilization phenomenon is one of adaptive evolution – traits that are efficient and relevant will remain and stabilize as they spread through a population, while those that are neither are bound to disappear. In the case of an ecosystem, the meso level and its stabilized patterns play the important role of institutionalizing shared goals and culture, and as a result, multiplying value creation at the macro level.

The notion of viewing users as connected through an ecosystem introduces a new and powerful lens for understanding how a brand is filled with meaning and value not only by the actions a company takes, but though the jobs users are looking to get done, the collective rules and practices they cultivate, and  the “value manufacturing” activities that arises when thousands of enthusiastic users from all over the world get together to experience the brand, together.

Written by:

Yun Mi Antorini
Marie Taillard
Tormod Askildsen

 

Én av fire norske bedrifter sliter med Kina-samarbeid

Én av fire bedriftsledere mener at det har blitt vanskeligere å handle med Kina de siste årene. – På NITOs Kina-seminar ønsker vi å belyse hvorfor noen lykkes i samhandlingen med Kina, mens andre sliter, sier NITO-president Trond Markussen.

NITO har i forbindelse med Arendalsuka fått Respons Analyse til å sjekke status for handelen med Kina etter at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris 2010. Resultatet viser at mange norske bedrifter har et godt forhold til Kina, samtidig som én av fire bedriftsledere mener at det har blitt vanskeligere å handle med Kina de siste årene.

NITO får stadig flere utenlandske medlemmer, samtidig som én av fem NITO-medlemmer har jobbet eller jobber i utlandet. Og av de som jobber ute, jobber én av fire i Asia. I tillegg jobber mange NITO-medlemmer i virksomheter som er eid av utenlandske aktører, blant annet kinesiske.

– Kina som handelspartner kan være utfordrende med tanke på politikk, avstand, språk og kultur. Samtidig er Kina et viktig marked for norske bedrifter. NITO ønsker å se nærmere på årsakene til at noen lykkes, mens andre sliter i samhandlingen med Kina, sier president i NITO, Trond Markussen.

På NITOs Kina-semniar under Arendalsuka vil belyses den økonomiske og politiske utviklingen i Kina. Nasjonale og lokale deltakere er invitert for å bidra til å øke kunnskapsnivået, diskutere utfordringer og dele suksesshistorier.

Undersøkelsen tyder på at mange bedrifter i Agder-fylkene har et godt handelsforhold til Kina, og deres suksesshistorier kan sentrale politikere og nasjonalt næringsliv dra nytte av.

– Derfor er vi glade for at Norsafe og Sevan Marine bidrar på seminaret, sammen med blant annet forskere fra NUPI og FAFO. Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å lykkes i Kina. På mange områder, ikke minst innen enkelte ingeniørfag, er vi verdensledende.

– Industrien og forskningsmiljøene våre utvikler og produserer høyteknologi som kineserne trenger, sier Markussen.

 

Hva mener KrF om entreprenørskap?

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. Siden juli har vi intervjuet politikere i Norges største partier, og denne uken snakker vi med Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti (KrF). 

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

–  Det gjøres mye bra for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes i Norge. Vi har et godt utviklet virkemiddelapparat, og velfungerende såkornfond. Samtidig bør det gjøres enda mer. Det er de nye ideene som skaper morgendagens samfunn. Steinalderen gikk ikke over på grunn av mangelen på stein, men på grunn av at man fant bedre løsninger. Det samme gjelder dagens samfunn. Skal vi takle morgendagens utfordringer må vi begynne arbeidet i dag.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

–   Vi tar på alvor at mange mener at prosessene i virkemiddelapparatet er for tungvinte. Det er åpenbart behov for forenklinger, for å sikre at minst mulig tid går til utfylling av skjemaer og rapporter, og mest mulig går til å skape verdier. Samtidig bør det etableres flere såkornfond og legges til rette for mer risikovillig kapital.

Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

–  Rett før sommeren ble det enighet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene om at det skal foretas en gjennomgang av enkeltpersonforetaks rammevilkår med sikte på å fremme konkrete forslag til forbedringer. Jeg opplever at det er et stort engasjement hos både regjeringen og samarbeidspartiene om å bedre rammevilkårene for norske gründere og entreprenører, og jeg forventer at det de neste årene vil legges mer til rette for at ideene til morgendagens løsninger er norske. Det er helt avgjørende dersom Norge skal opprettholde vekst i levestandarden når petroleumsproduksjonen faller.

KNUT ARILDS FAVORITTER

Bok:
Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón

Hobby:

Fotball, løping og ski

Sitat:

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.

 

 

 

Suksess med annerledes arbeidsstruktur

Firmaet SCALES har siden september i fjor hatt en formidabel vekst og doblet antall ansatte. Ifølge Kristiane Grøtvedt, sjefskonsulent og prosjektansvarlig, er hemmeligheten bak personlig kontakt og åpenhet.

SCALES er en Nordisk Microsoft Partner som er spesialisert på å levere Dynamics AX, Microsoft sitt Enterprise ERP produkt. Firmaet ble etablert i Danmark for tre år siden, og har siden det vokst til å bli  75 ansatte og ha 90 millioner kroner i omsetning.

Firmaet vokser stadig, og SCALES Norge har gått fra å være tre ansatte i september i fjor til nå å være over 8. Over nyttår forventer selskapet å øke mannskapet med ytterligere  3-6 personer.

SCALES har hatt en enorm vekst på kort tid. Hvordan har dere klart det?

–  Alle våre kunder er referansekunder, og det gjenspeiler vår åpne kultur for deling av erfaringer og kunnskap om produktet, også via, med og mellom våre eksisterende og potensielle kunder.

–  Vi har blant flere kunder fått tilbakemelding på at deres valg av SCALES, blant annet,  har basert seg på personlig kjemi, vår agile leveransemodell, gode kunde referanser i tillegg til vår bestemte tilnærming og oppfordring til bruk av standardløsninger fremfor tilpasninger.

Samarbeider med kunden

SCALES’ leveransemodell består av en forberedende fase før man setter opp «sprints» for gjennomføring sammen med kunden, som gjentas til leveransen er komplett, før det gjennomføres en utrullingsfase med akseptansetesting, sluttbruker opplæring og forberedelser til produksjon og forvaltning.

– Den første produksjonsperioden ansees som en del av leveransen, og som en overgang til vår supportavdeling for support på daglig drift og forvaltning. Dette er også en faktor som gjør at vi skiller oss ut.

Grøtvedt tror også at SCALES’ suksess skyldes bedriftens flate hierarki, og annerledes måte å tenke på når det gjelder nyansettelser.

– I forhold til å tiltrekke oss ansatte så skiller vi oss ut ved at vi anser at våre viktigste personer (ressurser) er alle som er ute hos kunden, altså primært alle våre løsningsarkitekter som er ansvarlige for løsningen hos kunden. Hos flere av våre konkurrenter så er det ofte at ledelse og organisatoriske roller oppfattes som de viktigste.

– Alle i SCALES har roller i prosjekter og er ute hos kunder, inkludert stifterne, som gjerne også vil ha «hånden på kokeplaten» så mye som mulig. Det skal også legge til at SCALES består av 17 eiere totalt og det skal også utvides i forhold til nøkkelpersoner som kommer til. Grunnen til denne tilnærmingen er for å sikre stabilitet for kunden og prosjekter, da markedet generelt har opplevd hyppige bytter av arbeidsgivere blant konsulenter på grunn av høy etterspørsel i bransjen.

 Tror du flere bedrifter kan tjene på å ha en mer utflatet struktur?

– Min oppfatning er at enhver bedrift må ha en struktur som passer best i forhold til sin visjon og verdier. For oss er verdiene og personlighetstrekkene vi søker «Committed, Efficient, Honest» og visjonen er å levere Microsoft Standard løsninger til en konkurransedyktig pris med høyeste kompetanse i markedet. Kombinasjonen av dette, som har utviklet seg til å bli kulturen i firmaet, gir en naturlig selvstendighet og videre lite behov for administrasjon, som gjør at denne strukturen passer veldig godt hos SCALES.

– Generelt sett så handler en flat struktur om å stole på sine ansatte og kollegaer, og dersom bedrifter har den kulturen og at det passer inn og opp mot hva bedriften ønsker å oppnå, vil jeg absolutt mene at denne type struktur kan lønne seg.

Feat.fm strømmer seg verden rundt

Gutta bak livestrømmetjenesten Feat.fm har knapt holdt på ett år, men er allerede under lupen til Innovasjon Norge og andre, store aktører. 

Feat.fm er en plattform som streamer konserter live over nett. Ideen til konseptet ble født på et vorspiel hvor det ifølge en av grunnleggerne, Mathias Rygh, ”var en sånn irriterende kar som skulle bytte musikk hele tiden”.

–  Tre av oss som står bak Feat.fm har gått på Entreprenørskolen ved NTNU, og der har vi lært mye om outsourcing, så da tenkte vi at vi kunne outsource dette musikk-vors ”problemet” til noen ordentlige musikere, sier Rygh.

Like etter at ideen ble født reise Rygh sammen med Martin A. Sahlen og Andreas H.F. Olsen til Boston i forbindelse med sommerentreprenørskole.

– I Boston gjorde vi en del markedsundersøkelser, og oppdaget da at digital musikk var veldig på vei opp, samtidig som vi fant ut at det var live-musikk artistene tjente penger på. Selv om du har 100 000 avspillinger på Spotify gir ikke det nødvendigvis så mye penger.

Rygh peker også på at livestrømmetjenester gjør det enklere for artister å spre musikken til fans i hele verden.

– Alle disse momentene utgjorde grunnideen, men vi hadde ikke peiling på om det kom til å funke eller ikke.

Strømmet fra Asker til Boston

mathias_ryghRygh reiste tilbake til Norge og Asker, og bestemte seg for å prøve ut Feat.fm i praksis med kameratene i Boston.

– Utvikleren slang slang sammen noe helt basic på noen dager, også testet vi det ut ved at jeg var DJ med ipaden til mamma i Asker for et vorspiel i Boston. Det funket, og da bestemte vi oss for å gjøre noe mer ut av det og så har det egentlig bare ballet på seg.

Ved juletider i 2013 strømmet Feat.fm artisten Bendik, hvilket førte til en del oppmerksomhet fra bransjefolk.

– I februar strømmet vi en Kvelertak konsert, og på den hadde vi mer enn 3400 sidevisninger fra folk i 70 ulike land. Kvelertak har masse fans i utlandet, og vi fikk til og med en mail fra jente i Australia som var lei seg for at hun ikke hadde fått med seg konserten.

Hvor mange konserter har dere strømmet til nå?

– Jeg har ikke noe eksakt tall, men det har blitt en del etter hvert. Vi har prøvd ulike sjangre, og har blant annet strømmet fra jazzfestivalen i Trondheim, By:larm og Vinjerock. Akkurat antallet totalt vet jeg ikke, men det er nok rundt 20.

Slipper å gå på konsert alene

Konsertene som strømmes av Feat.fm legger opp til interaktivitet mellom publikum, eller publikum og artisten.

– Det som er spesielt med vår tjeneste er muligheten man har til å chatte med andre fans, og i noen tilfeller også med artistene mens man ser på. Det var en ide vi fikk ganske tidlig. Det er få som vil dra på konsert alene, og det er ikke noe grunn til at man skal gjøre det på internett heller.

– Fans kan interagere med hverandre gjennom chat, bildeopplastning, og digital applaus eller ”dig-it’s”, som vi kaller det.

Hva er planen videre?

– Akkurat nå har vi trukket oss litt tilbake for å utvikle plattformen. Vi begynner omtrent på scratch med utviklingen for å gjøre det enklere og proffere for store aktører å jobbe med oss. Martin og jeg sitter i Oslo og jobber, og Christoffer og Sigve jobber med å utvikle tjenesten fra Trondheim.

Feat.fm har en spennende høst foran seg: I oktober reiser gutta til Silicon Valley sammen med Innovasjon Norge i forbindelse med deres Tech Incubator Program (TINC).

– Vi er også med Mash-up, et konsept startet av musikkbransjen for å få mer musikk start-ups i Norge. I forbindelse med dette skal vi reise til Berlin, så det blir gøy.  Etter det starter jakten på investorer og nye utviklere.

Hvilken artist skulle du gjerne ha strømmet? 

– Det er mange, men det hadde vært kult å strømme Coldplay, for eksempel. Det hadde vært morsomt å prøve å knekke serveren en gang, for å se hvor bristepunktet går, ler han.

Rettslig høring om mobiler og hjernekreft i USA

I USA kan det nå løsne for mange rettssaker om mobiltelefoner og hjernekreft som har stått stille i rettssystemet i en årrekke.

I alt 46 selskaper, myndigheter og bransjeorganisasjoner er stevnet for retten i 29 saker om mobiltelefoni og hjernekreft.

Store selskaper som Motorola, Nokia, AT&T, Bell Atlantic, Cellular One, Cingular Wireless, SBC Communications, Verizon, Vodafone, the Telecommunications Industry Association, IEEE, ANSI, CTIA, and FCC – det amerikanske Post- og teletilsynet, er blant dem som er involvert.

De eldste stevningene er fra 2001, og flere av saksøkerne er alt døde av hjernekreft. I hver av sakene er kravet 100 millioner dollar, og saken får derfor stor dekning i media.

Fredag 8.august besluttet høyesterettsdommer Frederick H. Weisberg å tillate saksøkerne å føre egne ekspertvitner fordi mobilbransjen og forsvarerne har drevet uthaling og sendt sakene fram og tilbake i rettssystemet i en årrekke.

Mye nytt forskningsmateriale blir lagt frem

I 2009 kom den føderale appellretten til at selskapene av juridiske grunner ikke kan stevnes for hjernesvulst fra mobiltelefoner som er laget etter 1996, men i de pågående sakene var mobiltelefonene eldre enn dette. Saksøkerne har hevdet at forsvarerne har tilbakeholdt informasjon og gitt uriktige og villedende opplysninger, og mange av deres ekspertvitner er nå strøket.

Under rettens undersøkelser i tida som kommer vil en rekke anerkjent forskere vitne om sammenhengen mellom mobilbruk og hjernekreft, og mye nytt forskningsmateriale vil bli lagt fram.

Det er første gang bransjen må legge fram slik informasjon i retten. Folkets Stålevern i Norge mener høringene vil få følger for liknende rettssaker i flere land.

Kilde: Folkets Strålevern

Tre innovative fremkomstmidler

Bil, buss, tog, t-bane og sykkel blir har for lengst blitt utfordret av sparkesykkel og andre, alternative fremkomstmidler. Her er  tre fremkomstmidler vi sannsynligvis kommer til å se mer av de neste årene:

1. Segway 

segwayGjennom de siste årene har produkter som elektrisk sykkel- og sparkesykkel, elektrisk onewheel og elektrisk tohjuling, eller segway, kommet til på det norske markedet. Sistnevnte ble lovlig å bruke i Norge fra 1.juli. Ifølge Bergens Tidende kan femkomstmidlet komme til å prege bybildet i regnbyen i 2014.

Segway balanserer ved hjelp av et system av gyroskoper og bevegelsessensorer som er koblet til styremekanismen slik at tohjulingen kan styres ved hjelp av små kroppsbevegelser.

En segway kan kjøre opp til tre mil, og batteriet må lades opp etter at man har vært på tur.

2. El-hjul

El-hjulet kan ses på som segwayens lillebror, og ble også lovlig fra juli. Ifølge nettstedet el-hjulet.no er det enkelt å akselerere med fremkomstmidler: Alt man behøver å gjøre er å bruke kroppens vekt og lene seg fremover. Desto mer man lener seg fremover, desto fortere går hjulet. Faren for å falle er minimal, ettersom El-hjulet vil justere seg selvom man lener seg for mye fremover. Ifølge salgsutstedet kan de fleste lære seg å håndtere el-hjulet på omtrent en halvtime.

Se hvordan man kommer seg på El-hjulet her: 

3. Sjøsykling 

Amerikanske Judah Schiller står bak det som sannsynligvis er et av de mest innovative fremkomstmidlene gjennom de siste årene. Schiller elsker friluftsliv, og er aleneforsørger for tre barn. Amerikaneren sier han utviklet Baycycle, en slags luftmadrass man kan feste sykkelen på for deretter å sykle på vannet, for å vise barna at alt er mulig. Schiller mener at jo røffere vannet der, dess mer føles sykkelturen som en tur på fjellet.

 

 

 

 

 

Agder satser på entreprenører

Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Agder jobber for å gi entreprenørskap en samlet profil mot regionen og næringslivet.

Senter for entreprenørskap, SfE, ble etablert i 2005 i samarbeid med Agderforskning. Bakgrunnen for etableringen var å forberede studenter til arbeidslivet og innovasjon på arbeidsplassen ved å styrke dialogen mellom akademia og næringslivet.

Senteret har årlig over 300 studenter fordelt på over ni programmer, og tilbyr emner på alle nivåer, fra bachelor- til master og doktorgradsnivå. Senteret samarbeider med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, blant dem Innovasjon Norge. Dette har resultert i to «flaggskip» programmer – Gründer Lab og Internationalization Lab. Det siste er et samarbeid som gir mastergradsstudenter muligheten til å jobbe med eksisterende virksomheter som ønsker å internasjonalisere virksomheten sin.

Ekte utfordringer i trygge omgivelser

Rotem_shneorSenteret har som visjon å være et anerkjent studie- og forskningsmiljø innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling, og skal være et ynglested for nye kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.

– Vi jobber sammen med entreprenører i form av studenter på universitetet, men også folk i regionen og byen rundt oss, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.

– Fordelen med ordningen på universitet er at studentene får mulighet til å jobbe frem ideer og utvikle dem innenfor trygge rammer. De får kritikk og tilbakemeldinger. Det er viktig for studentene å få en slags reality check på prosjektet, og være i kontakt med det virkelige markedet.

– Fordi studiet er lagt opp til å jobbe med prosjektene blir det ikke bare slik at de leser og pugger til eksamen:  De må  ta et prosjekt, tenke, analysere, få feedback og implementere dette.  Det er ingen risiko for å tape sparepenger eller få sparken, men man får muligheten til å jobbe med ekte utfordringer i trygge omgivelser.

Rotem sier at Senter for entreprenørskap er opptatt av at studentene skal lykkes, og at de blir tilbudt oppfølging og hjelp til å utvide nettverket selv etter at studiene er over.

Bruker flittig kunnskap fra Israel

Rotem er opprinnelig fra Israel, og anvender stadig kunnskap fra hjemlandet i arbeid med prosjekter i Norge.

– Israel er kjent som start-up nasjonen av en grunn. Det har vært en fenomenal vekst i start-up bedrifter og muligheten til å samle venturekapital fra hele verden, sier han.

– I Israel sier vi at hver to jøder har tre ulike meninger om en og samme ting, så utdanningssystemet er bygd opp på at man skal utfordre. Det er en viktig del av kulturen vår; at uansett hva man kommer opp med blir man oppfordret til å se saken fra en annen side også. Du lærer deg å se samme sak fra flere sider.

– Det må også legges til at i Israel er hierarkiet enda flatere enn i Norge. Folk snakker veldig direkte med hverandre, så informasjonsstrømmen er noen ganger for overveldende fordi den er så direkte og åpen, men det er nødvendig med et åpent miljø for å komme med radikale ideer.

Mange spennende prosjekter.

Siden 2005 har hele 300 prosjekter blitt presentert ved Senter for entreprenørskap. 

Hva er det mest spennende prosjektet du har sett så langt?

–  Vel, lurer du på om det var suksessfullt eller bare spennende?, ler Rotem.

– I år har det vært noen som har introdusert en ide om å lansere en app hvor folk kan dele bil. Denne typen apper finnes allerede i land utenfor Norge.

Rotem sikter blant annet til sidecar-appen, som ble lansert i San Francisco i 2012.

– Man sparer penger og miljøet ved at flere deler bil som skal samme sted, vi har for mange halvtomme biler på veien, denne appen lager et samfunn hvor folk kan dele bil trygg måte.

 

Går sammen om kontantfritt reiseliv

NHO Reiseliv og Fellesforbundet går sammen for å bekjempe svart økonomi i reiselivet. Næringen må kunne velge bort kontantbetaling for å redusere svart omsetning og bedre sikkerheten til de ansatte, mener de to organisasjonene.

Det er en samlet arbeidsgiver- og arbeidstakerside i reiselivet som mener at reiselivsbedrifter må kunne velge bort kontanter. Et kontantfritt reiseliv er et viktig tiltak i arbeidet med å bekjempe svart økonomi. I dag plikter reiselivsbedrifter ifølge

norsk lov å ta imot kontanter.

– Enkelt grep

– Vi går nå sammen for å legge større press på myndighetene for å få gjennomslag for denne viktige saken. Kontantsalg er dessverre en gjenganger når det gjelder svart økonomi. Å gi næringen mulighet til å velge bort kontanter er et enkelt grep som kan bidra til å bekjempe svart arbeid, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.

– Vi ser på muligheten til å velge bort kontant betaling som et ledd i arbeidet med å gjøre bransjen enda mer seriøs. Fellesforbundet mener at Norge nå må følge etter Sverige og gjøre det lovlig for bedriften å velge bort kontantbetaling, sier forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet.

Opp til bedriftene selv

Nærmere halvparten av NHO Reiselivs medlemsbedrifter sier i en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført at de vurderer å ikke ta imot kontanter hvis loven åpner opp for det.

– Det er viktig å understreke at vi ikke ønsker å forby bruk av kontanter, men at det skal være opp til bedriftene selv om de vil ta imot kontanter eller ikke. For folk flest vil en reiselivsnæring uten kontanter ikke by på store problemer, sier Krohn Devold.

NHO Reiseliv får støtte fra NHO Sjøfart, NHO Luftfart og NHO Transport i arbeidet for et kontantfritt reiseliv. I et felles brev til Finansdepartementet i mars i år tok de fire NHO-landsforeningene til orde for en lovendring som gjør at bedrifter kan nekte å ta imot kontanter.

 

 

70 milliarder euro deles ut

Horisont 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og utvikling, og har i perioden frem til 2020 et samlet budsjett på 70 milliarder euro.

Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land, hvilket gjør dette til en svært spennende nyhet. Horisont 2020 kommer til å utgjøre en vesentlig del av forsøkene på å skape vekst og sysselsetting i Europa i de kommende år.

Horisont2020 fokuserer innsatsen på tre felter: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringer.

Innenfor førstnevnte vil det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge. Innenfor konkurransedyktig næringsliv vil man finne nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).

Innenfor forskning for å løse samfunnsordninger er syv sentrale temaer utpekt. Disse er:

–       Helse og demografisk endring

–       Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi

–       Sikker, ren og effektiv energi

–       Smarte, grønne og integrerte transportløsninger

–       Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer

–       Inkluderende, innovative og reflerkterende samfunn

–       Sikre samfunn

Tema på Innovation Forums medlemsmøte

Innovation Forum Norway, som er en av Norges ledende møteplass og nettverk for profesjonelle innovatører, omfavner ordningen og har satt den som hovedagenda på medlemsmøte i august.

Tirsdag 26.august er nemlig datoen for Innovation Forums første medlemsmøte i samarbeid med Norges Forskningsråd i deres nye lokaler på Lysaker.

På møtet vil noen av Norges ledende eksperter øse av sin erfaring og konkret peke på hva som skal til for å lykkes med søknadene. Det vil også være rom for både diskusjon og refleksjon.

Medlemsmøtet byr også på anledning til å dykke ned i de ulike tilbudene hvor Forskningsrådet og virkemiddelpartnere hjelper til i forhold til internasjonalisering – blant annet stiller de som er ansvarlig for SkatteFUNN, Eurostars, Enterprise Europe Network opp.

– At Innovation Forum legger sitt møte til vårt nye og flotte møtesenter på Lysaker gir Forskningsrådet en fantastisk god anledning å presentere oss og det vi kan bidra med, både i forhold til EU og Horisont 2020, men også her hjemme gjennom ordninger som SkatteFUNN, BIA, Næringsphd og mye annet. Slike brede forum gjør det mulig for oss å komme i kontakt med bedrifter for mer målrettet å bistå fra vår side med for å forsterke innovasjonstakten, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet. 

– Forskningsrådet er opptatt å bygge sterke og mange broer mellom forskningen som skjer, og innovasjonsarbeidet i ulike virksomheter, slik at disse to forsterker hverandre. Koblingen av viten og verdi kan gi norske bedrifter og Norge enda høyere verdiskaping i fremtiden.

 

 

Norsk gründer-trio lanserer mobilapp for barn

Bildedelingsappen Kuddle, spesialutviklet for barn under 13 år, skal gi barn en mer positiv inngang til sosiale medier og lære brukerne om bedre digital atferd.

Kuddle er resultatet av  småbarnfedrene Ole Vidar Hestaas, Knut Tarøy og Christian Vebners toårige arbeid med idéutvikling, investorjakt og produktutvikilng.

Bakgrunnen for appen var fedrenes ønske om bedre rammer for unges bruk av sosiale medier.

— Sønnen min på syv år spurte om å opprette en profil på Instagram, og jeg ønsket å la han få kommunisere og dele bilder med venner slik som eldre barn gjør. Likevel følte jeg meg ikke komfortabel med å la han utforske sosiale medier som er utviklet for et mer voksent publikum helt på egenhånd, sier Ole Vidar Hestaas, daglig leder i Kuddle AS.

Tok saken i egne hender

De tre gründerne ønsket å lage et tryggere og bedre egnet alternativ for barn i sosiale medier. Etter å ha rådført seg med utvalgte representanter fra Redd Barna, IKT-Norge og Medietilsynet, har de kommet frem til en rekke tiltak som skal gjøre Kuddle egnet for barn under 13 år. Foreldre må blant annet gi godkjenning ved opprettelse av konto, det er ingen kommentarfunksjon i appen, og selv om brukerne kan «like» bilder, kan de ikke se hvem som har «likt» det.

— Digital mobbing blant barn og unge er en utfordring i dagens samfunn, og derfor er det viktig å lære barn om god atferd i sosiale medier. I appen har vi utviklet en rollefigur, bjørnen Kodi Kuddle, som automatisk blir «venn» med alle nye brukere og som regelmessig sender positive budskap og innspill om god digital atferd til brukerne, sier Hestaas.

Mer enn fire av ti norske barn under 12 år på sosiale medier

Selv om de fleste av dagens sosiale medieplattformer har 13 års aldersgrense, bruker likevel mer enn 40 prosent av norske barn mellom 9 og 12 år slike medier. Rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna mener foreldre bør ta mer del i barnas bruk av sosiale medier.

— Det er et voksenansvar å lære barn å bruke sosiale medier på en positiv, trygg og ansvarlig måte. Det er viktig for barna at foreldre vet hva barna bruker nett- og mobil til, hvilke tjenester barna bruker og hvem de omgås med på nettet. På den måten kan foreldre gi barna sine den støtten, veiledningen og grensene som de mener er riktige for dem, sier Hegg.

Mange av dagens sosiale medier er designet og utviklet med tanke på et eldre publikum, og IKT-Norge etterspør derfor tjenester som er spesiallaget for barn.

— Det er viktig at barn og unge benytter tjenester som er tilpasset deres forståelse og kunnskap. Mange av dagens digitale og sosiale medier er laget for voksne, og er ikke egnet for at barn skal bruke disse alene. Vi i IKT-Norge har lenge etterspurt tjenester som nettopp er tilrettelagt for barn og unge, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjonen IKT-Norge.

Fakta om barn på sosiale medier:

  • 83 prosent av norske barn i alderen 9-16 år har tilgang til egen smarttelefon, og 1 av 3 barn mellom fem og åtte år har tilgang til eget nettbrett (Medietilsynet, 2014).
  • Norske gutter og jenter i alderen 9-11 år oppgir Instagram, Snapchat og Facebook blant topp fem av mest populære sosiale nettsider. Dette til tross for at aldersgrensen for å bruke disse kanalene er satt til 13 år. (Medietilsynet, 2014)
  • 13 prosent av norske barn i alderen 9-16 år har opplevd at noen har vært slemme med eller mobbet dem på internett eller via mobilen i løpet av det siste året (Medietilsynet, 2014).
  • Fem millioner barn under 10 år har en egen profil på Facebook (Common Sense Media, 2013).
  • Hver andre forelder sier at deres barn var 13 år eller eldre da det begynte å bruke Internett uten tilsyn. Bare 14 prosent av tenåringer svarte det samme.

 

Kilder: Medietilsynet og Institutt for medier og kommunikasjon (Universitetet i Oslo)

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...