Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Norge kan skape energirevolusjon

Vi har mye av teknologien og kunnskapen som trengs for å bygge et nytt og bærekraftig energiøkosystem. Det handler ikke om magi – men kun visjon og vilje, skriver DNVs Bjørn K. Haugland.

Last week was the 40th anniversary of ONS – a world-leading forum for the oil and gas industry. Since its establishment in 1974, the conference has been a front-row observer of the Norwegian petroleum story.

The search for oil on the Norwegian continental shelf started on July 19, 1966, when the first hole was drilled from “Ocean Traveller”, a rig transferred from the Gulf of Mexico and, it turned out, not well-suited to the harsher environment of the North Sea. Three years passed before any oil was found. Then, on August 21, 1969, the specially built rig “Ocean Viking” struck oil and Norway had its first oil field.

Ocean Traveller’s struggles gave just a small hint of the technological challenges presented by the North Sea. But guided by a farsighted Norwegian government, oil companies, suppliers and universities invested in the capabilities required to meet these challenges. We all know the result: these pioneers were able to build up a formidable oil and gas sector that helped create one of the world’s most developed countries.

The question now is, what next?

This was the question that inspired the theme of this year’s ONS: “Change”. I had the great pleasure moderating a panel discussing the drivers of the ongoing energy transformation.

These are my main takeaways:

  • The fossil fuel industry is facing increasing cost challenges. During the last years oil exploration investments have risen steeply while profitability has dropped. Almost all new fields require an oil price of 80 dollars per barrel to break even. This squeeze applies not just to oil and gas but also to the coal sector, where new projects are increasingly being put on hold because it is simply too expensive to pull the coal out of the ground. The spread of a carbon tax or a similar instrument would only increase the cost burden.
  • The fossil fuel industry’s image is also being challenged. Science tells us clearly that continued growth in fossil energy will lead to climate crises with high cost for humans and societies. Societies will not tolerate business as usual. At the same time, concerns and transparency to such as for example the sector’s water usage and the true magnitude of methane leakages – are challenging the industry’s relationship with society.
  • Meanwhile the cost of solar and wind energy is steadily being compressed. The renewable industry has taken a strong position over the last years, and as the scaling proceeds it is reasonable to expect the compression to continue.
  • There are signs that policymakers of major countries are beginning to wake up. Both China and the US are ramping up climate action, setting higher national targets and started to collaborate prior to Paris 2015. Spurred by the pollution in its big cities, China is thinking big, implementing fast and inspiring change elsewhere.
  • Sustainable technologies are developing at breakneck speed, chipping away at the position of today’s dominant market players. In just a few years Tesla harnessed a completely new technology to take a global lead in sustainable automotive. Tesla’s new battery factory and expansion of charging infrastructure will strengthen this position. Free charging is a compelling offer for consumers in a world of continuously higher gas prices.
  • Tried-and-tested business models are coming under fire. The current state of the European power sector shows how easy it is to disturb business as usual, creating space for new business models to take root and flourish.
  • The financial sector is increasingly questioning the long-term robustness of fossil investments. The stranded asset debate is affecting some investor’s views about fossil fuel investments. As the Norwegian clean tech investor Jens Ulltveit Moe expressed in his closing comment at ONS, “to invest in fossil fuel today is like investing in tobacco 40 years ago”.

The oil and gas industry has certainly experienced and managed change in the past; however even stronger signs of change seem to be on the horizon.

How can oil and gas producing countries and companies prepare for the future?

Norway’s situation could provide us with some clues.

Back in the sixties the weakness of Norway economy was such that foreign companies needed to play a big role in getting the oil industry off the ground. Yet Norway’s deep experience in another sector – shipping – empowered us to build a new industry that would bring the economy into another league.

Today, Norway is in a much stronger position. Not only is the economy strong – we have far greater breadth and depth of technology, competence and people. Our oil and gas industry – just like the shipping industry before it – provides an excellent platform for a new industrial era for Norway.

Take offshore floating wind as an example. Here Norway can apply its offshore expertise to create a home market while expanding globally. By combining floating wind with new energy storage technologies, smart grids and interconnectors to Europe we can build an energy system suited to the future.

Elon Musk has said, “If you go back back a few hundred years, what we take for granted today would seem like magic – being able to talk to people over long distances, to transmit images, flying, accessing vast amounts of data like an oracle. These are all things that would have been considered magic a few hundred years ago.

We know we are capable of dramatic change, and we know that we already have much of the technology, solutions and know-how we need to transform to a new – and sustainable – energy system.

It’s not magic – we just need a vision and the will – and get going.

 

Om Bjørn K. Haugland

Bjørn Kj. Haugland is Executive Vice President and the Chief Sustainability Officer (CSO) in DNV GL Group. He is responsible for DNV-GL Group’s sustainability agenda and he is the Chairman of DNV GL Corporate Sustainability Board. Haugland has over 20 years of management experience in all DNV-GL business units including 6 years of assignments for DNV GL in Asia (Korea and China).

Du finner flere innlegg av Bjørn på DNVs Sustainability-blogg.

7 sannheter for å lykkes med innovasjon

Vekst har aldri vært viktigere! I industrisamfunnet var det maskiner som skapte konkurransekraft. I dagens innovasjonssamfunn er det inspirerte medarbeidere, innovasjon og ny innsikt tilegnet i intelligent samspill med andre som skaper konkurransekraften.

Vekst gjør virksomheter attraktive, både for talentfulle medarbeidere og krevende kunder.  Det som ikke vokser stagnerer, og i innovasjonsalderen er stagnasjon ensbetydende med død.

Hvor kommer innovasjonsaspektet inn? 

Vel, enkelt forklart kan en virksomhet kun vokse på to måter: Uorganisk, gjennom å kjøpe konkurrenter, eller organisk, ved å skape ny virksomhet eller å drive eksisterende virksomhet bedre. Organisk vekst er i stor grad avhengig av innovasjon. Innovasjon betyr å gjøre ting annerledes, utforske nye områder og ta sjanser. Jo større utfordring, desto større krav til engasjement og energi. Dette er grunnen til at innovasjon fortjener en stadig mer fremtredende plass på virksomhetenes agenda i årene fremover.

I dag oppfordres medarbeidere til å bli mer kreative og nytenkende, og det er ingen tvil om at fantastiske resultater kan komme ut av gode ideer. Altfor ofte ser vi likevel at virksomhetene ikke klarer å hente ut innovasjonspotensialet. Det at ni av ti ideer aldri blir fanget opp innebærer en ressurssløsing som morgendagens vinnere ikke vil kunne tillate seg.

Hvorfor er innovasjon så vanskelig?

Hadde innovasjon vært enkelt ville jo alle lykkes og slik er det jo ikke. Utfordringen er at svært mange mangler en formalisert prosess som ivaretar utviklingen fra ideunnfangelse til ferdig løsning. Mange glemmer at endringer som oftest gjør vondt, og derfor er det viktig at endringer forankres godt hos ledelsen og kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde. Ikke minst må det formidles hvorfor det er behov for endringene og hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte og virksomheten dersom disse endringene ikke blir iverksatt. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledel-sens fulle oppbacking, og at den gjelder alle involverte. Endringer som ikke er godt forankret og backet opp, vil over tid bli ignorert.

Altfor ofte ser vi at ledelsen til å begynne med er svært positive til innovasjonsinitiativ. Men når det kommer til praktisk gjennomføring følger de ikke opp. Signalet blir lite heldig og torpederer mange prosjekter. Ikke minst forsvinner motivasjonen til medarbeiderne. En synlig og unison ledelse som tør å peke ut kurs og male opp et attraktivt målbilde kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til. Selv om en persons fantasi kan produsere fantastiske ideer, oppstår sjelden de beste ideene i isolasjon og kan uansett vanskelig utnyttes i ensomhet. Innovasjonsarbeidet bør derfor ses på som en gruppeprosess.

Hvilken rolle spiller kunnskap?

De beste virksomhetene har visst det lenge: Kunnskap er ferskvare, og det er som kjent kun kunnskap som deles som vokser i verdi. Som en konsekvens av utviklingen ser vi derfor at innovative ledere, for å styrke konkurransekraften, utvikler sin innovative evne i tett samarbeid med eksterne forskningssentra, partnere, leverandører, og krevende kunder. Dette kalles åpen innovasjon – og gjort riktig blir resultatet noe langt mer enn summen av delene.

God innovasjon gir betydelig økt verdiskaping og skaper også grobunn for en helt nye type nettverksbaserte virksomheter. Også her stiller Norge og Norden med sterke kort, fordi vår måte å lede på nettopp kjennetegnes av flat struktur med kort avstand mellom toppleder og medarbeider, stor grad av åpenhet og teamorientering. Det er definitivt også en fordel at vi har et høyt utdannet arbeidsmarked som raskt evner å kombinere kunnskap og ressurser på nye måter. Her kommer også norske forskere som evner å inngå partnerskap med norske entreprenører, virksomheter og offentlige aktører inn som en svært positiv faktor, som vi årene fremover bør bli enda bedre til å utnytte.

Det er nok også positivt at vi vet at vi hver for oss er små, men samlet står sterkt uansett problem vi forsøker å løse. Ingen av oss er så smarte som vi alle er, sier japanerne, og det gjelder også her på berget.

Hva er så suksskriteriene?

I 3in har vi  konkludert med følgende 7 sannheter alle som er opptatt av innovasjon er tjent med å ta hensyn til:

  1. Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og bør derfor være på enhver leders målliste.
  2. Toppledelsen må ta ansvar for både innovasjonsstrategien og guide utviklingen av en kultur som fremmer innovasjon.
  3. Kunden bør stå i fokus. Uten innsikt i kundenes behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det er kunden som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene gir noe kunden ikke selv visste at hun trengte.
  4. Innovasjon handler om mer enn bare produkter og det kan ofte være mer å hente på andre områder enn selve produktinnovasjonen. I følge innovasjonsradaren til Wolcott finnes det 12 dimensjoner og Doblin-modellen operer med 10 dimensjoner. Disse to modellene er essensielle verktøy for enhver virksomhet som tar innovasjon på alvor.
  5. Innovasjon kommer i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier. Store disruptive innovasjoner som endrer hele bransjen slik som for eksempel PC-ens inntreden på 80-tallet endret det meste, små inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående, samt innovasjon i randsonen av det man allerede holder på med. Alle tre bør forefinnes i en balansert innovasjonsportefølje, men de må behandles svært forskjellig.
  6. Innovasjon skjer sjelden i isolasjon. Kunsten å bli en del en sentral del av gode innovasjonsnettverk er nøkkelen til suksess. Det er visdom i massene og mye å hente gjennom de svake ledd.
  7. Innovasjon bør måles, men man kan ikke måle innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester. De mest suksessrike bedriftene overlater ikke innovasjon til tilfeldighetene. De samler jevnlig sammen personer som har dyp bransjekunnskap, teknisk kompetanse og sterk bevissthet om nye trender i forum hvor de kan drodle, tenke og planlegge samarbeid.

 «If you truly want to understand anything, try to change it.» Jack Welch: århundrets leder

InnovasjonsDagen 2014 – innovér for fremtiden

Neste tirsdag er det duket for InnovasjonsDagen 2014 på Rockefeller i Oslo. Temaet for konferansen er: «Innovér for fremtiden – skap miljøene der de gode idéene får blomstre!»

Innovation Forum Norway ønsker velkommen til årets konferanse, hvor fokuset legges på viktigheten av skaperglade organisasjonskulturer for å fremme innovasjonsgraden i enhver virksomhet.

Statsminister Erna Solberg innleder konferansen, som er åpen for alle. Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil bli presentert, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt.

Programmet står klart, og et bredt spekter av engasjerte og dyktige fagfolk kommer på scenen for å dele av sin kunnskap og innsikt om den verden vi beveger oss inn.

I tillegg til Solberg kan man få med seg blant annet  Julian Birkinshaw (prof. London Business Scool), forfatter av blant annet «Becoming a Better Boss», «Reinventing Management» og «Inventuring». Birkinshaw kommer for å gi tips om hvordan man skaper de rette miljøene for å stimulere til økt innovasjonsgrad. Les også Birkinshaws nyeste kronikk på 3in.no her.

Av andre foredragsholdere kommer Tormod Askildsen, dir. LEGO Community Developement, for å gi et unikt innblikk i LEGOs historie og deres suksess med implementering av åpen innovasjon i sin forretningsmodell.

I tillegg til Tom Georg Olsen fra Miles – som flere ganger har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. Sjekk ut 3ins intervju når sjefen kaller seg daglig tjener her.

Mer om foredragene og programmet finner du her.

Det innledes også til diskusjon omkring Norges og hovedstadens muligheter til å ta rollen som et internasjonalt finanssentrum i tiårene fremover. I tillegg vil det komme flere nye og spennende lanseringer ila. dagen.

InnovasjonsDagen 2014 starter med åpningstale fra Erna Solberg kl. 09:00 og selve konferansen varer til kl. 15.

(3in.no sine lesere får fortsatt 50% rabatt på billetter til konferansen. Følg linken nederst, klikk på knappen for “Bestill billetter nå..” og velg 3in.no-medlem)

Dagen fortsetter fra kl. 17:30 når dørene åpner for First Tuesday-arrangement:
Her rettes søkelyset mot utradisjonelle ledere som lykkes på helt nye måter.
Tom Georg Olsen, en av grunderne bak IT-suksessen Miles, går på scenen igjen for å fortelle litt om suksessfaktorene som gjorde selskapet han startet til “Norges beste arbeidsplass” og hvorfor han har valgt tittelen ‘daglig tjener’.

Olsen etterfølges av den nederlandske professoren Paul Iske som tar oss med på en reise gjennom noen av verdens mest brilliante fiaskoer og hvorfor kimen til suksess ofte ligger begravet i nettopp fiaskoprosjektene.

First Tuesday-arrangementet avsluttes med visning av landskamp i fotball, Norge-Italia, på storskjerm – direkte fra Ullevål Stadion.

Fullt program for InnovasjonsDagen 2014 og billetter, finnes ved å følge linken under:
www.inspirator.com/innovasjonsdagen2014

Ber bedriftene søke EU-midler først

Forskningsråd-sjef Arvid Hallén ber om en kvart milliard kroner ekstra for å få flere norske bedrifter til å søke EU-midler. 

Den norske regjeringen lanserte på forsommeren en strategi for å få mer penger ut av det europeiske forskningssamarbeidet, Horisont 2020.

Totalt står 77 milliarder euro, altså over 600 milliarder kroner, tilgjengelig for forskning via programmet de nærmeste årene. Av dette er Norge med på å finansiere 18 milliarder kroner.

Norske myndigheters mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Det krever at norske søkere river til seg 60 prosent mer enn i forrige runde, i forbindelse med EUs 7. rammeprogram.

– Dette er ambisiøst, men vi kan nå målet dersom vi mobiliserer hele sektoren, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han la frem en ny strategi for kunnskapssamarbeid med EU tidligere i år.

Trenger støtte for å søke støtte

Forskningsrådet følger opp regjeringens satsing med å be om økte bevilgninger til blant annet å skrive EU-søknader.

Områdene som foreslås styrket er:

  • Prosjektetableringsstøtte (PES) økes til 80 mill. kroner
  • Posisjoneringsstøtte (POS) økes til 20 mill. kroner
  • Støtte for etablering av norske EU-nettverk økes til 4 mill. kroner
  • Stimuleringsordning for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes til 150 mill. kroner
  • Styrking av virkemiddelapparatet (NCP-apparatet, National Contact Point)

 – Vi vil satse spesielt på å gi mer informasjon om hvordan EU-systemet virker og hva som skal til for å lykkes, uttaler Hallén.

– Lønnsomt å støtte søknader

Hallén påpeker at økt støtte fra EU-prosjekter vil gi Forskningsrådet mer penger til å støtte annen forskning i Norge, på områder som EU ikke er like opptatt av.

EU-prosjekter gir også norske bedrifter og forskere mulighet til å delta i noen av verdens fremste forskernettverk og de får tilgang til internasjonal forskning. Dette er kunnskap som Norge er avhengig av for å opprettholde vår ledende posisjon på mange områder.

Totalt har Forskningsrådet bedt regjeringen om en milliard kroner ekstra i neste års budsjett.

Søker norges neste gullnæring

Anita Krohn Traaseth begynner først som ny sjef i Innovasjon Norge 15. september.

På Twitter er hun imidlertid allerede i gang med å forme den nye norske innovasjonspolitikken.

– Jeg tror vi må enes om å satse stort, omfattende og tverrpolitisk forankret, skriver Traaseth – og åpner for at det både kan være et prosjekt eller en portefølje.

Utspillet kommer etter at hun først stilte spørsmål om hvilke deler av norsk oljepolitikk som er aktuell for fremtiden. Der viser hun til at et enstemming Storting i 1972 vedtok 10 oljebud, som ble grunnlaget for den fremtidige norske oljepolitikken. 

– Hvilke industri gjør vi tilsvarende med i 2014, spør Krohn Traaseth.

– Passer ikke for gründere

I den påfølgende dialogen kommer det frem en rekke ulike synspunkter.

Liv Freihow i IKT-Norge advarer mot å plukke vinnernæringer.

– Lag 10 gode næringsbud, men ikke plukk vinnernæringer, skriver Freihow – og ber om at samtlige oljebud, med unntak av det fjerde bør arkiveres.  (se liste nedenfor).

Fafo-forsker Gudmund Hernes mener i stedet at alle med unntak av 5 og 6 er aktuelle, og viser til en FAFO-rapport som peker på at oljeplattformene er blitt plattformer for innovasjon.

– Jeg er sikker på at disse fortsatt gjelder for oljeindustrien. Men nytt næringsliv trenger andre ting, repliserer Freihow – og peker på at gründere trenger kapital, hoder og hender.

 

Dette er oljebudene:

1. All virksomhet på norsk sokkel skulle foregå under nasjonal styring og kontroll.

2. Petroleumsfunnene skulle utnyttes slik at Norge ble selvforsynt med råolje.

3. Det skulle utvikles ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i petroleum.

4. Ny oljeindustri måtte ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern.

5. Brenning av gass på norsk sokkel kunne bare aksepteres for kortere perioder.

6. Petroleum fra norsk sokkel skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det kunne gjøres unntak for tilfeller hvor samfunnspolitiske hensyn ga grunnlag for en annen løsning.

7. Staten skulle engasjere seg på alle plan av oljevirksomheten. Myndighetene skulle dessuten medvirke til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk integrert miljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.

8. Det skulle opprettes et statlig oljeselskap til å ivareta statens forretningsmessige interesser. Selskapet burde ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.

9. Oljeutvinning nord for 62. breddegrad måtte foregå slik at den tilfredsstilte de ærlige samfunnspolitiske forhold i landsdelen.

10. Norske petroleumsfunn i større omfang ville stille norsk utenrikspolitikk overfor nye utfordringer.

Kilde: Norsk olje- og gass.no

Kan Apple knekke betalingskoden?

Analytiker peker på fem grep Apple har gjort for å revolusjonere betalingsopplevelsen. 

Mobiltelefonen har de siste årene danket ut klokker, GPS-er og en lang rekke andre duppeditter.

Lommeboka og kredittkortet har derimot verken telefonprodusentene eller mobiloperatørene klart å slå kloa i så langt.

Nå meldes det at Apple skal ha inngått et samarbeid med Visa, American Express og Mastercard om en NFC-basert mobillommebok. Det betyr trolig at Apple neste tirsdag vil lansere nye Iphone 6 med innbygget lommebok, melder Recode.

En rekke medier melder at lommeboka trolig vil være basert på den trådløse overføringsstandarden NFC. De fleste av Apples konkurrenter tilbyr nå NFC i sine telefoner, uten at de har lyktes å bygge gode løsninger rundt standarden.

I Norge har Telenor og DNB i flere år samarbeidet for å skape en norsk mobilbetalingsløsning, kalt Valyou. Løsningen skulle vært klar for lansering før sommeren.

En milliard brukere?

Ryktene om at Apple ville ta i bruk standarden har også versert flere ganger tidligere i forkant av lanseringer. Forskjellen fra tidligere er de konkrete rapportene om at Apple inngår samarbeid med andre betalingsaktører.

Ovum-analytiker Eden Zollen hevdet før i år at  det kun var et tidsspørsmål for Apple.

Hun viste til at Apple i starten av 2015 trolig vil passere en milliard Itunes-kontoer, de fleste allerede med kontonummer.

– Det er utenkelig at Apple ikke vil utnytte sine 800 millioner Itunes-kontoer for e-handelsmuligheter. Basert på hvordan de har bygd opp sin teknologi for mobilhandel, er det liten tvil om at en mobilbetalingsplattform vil være en del av dette, skriver Zollen.

Hun lister opp følgende forbedringer:

  • Apples brukere kan allerede i dag handle tilbehør i Apples butikker, takket være EasyPay. Dette er en funksjon som lar brukerne skanne strekkoder og betale via en knapp som er linket til Itunes-kontoen.
  • Apple har mulighet til å legge inn et ekstra sikkerhetslag gjennom berøringskjerms-biometriløsningen som ble innført med Iphone 5S.
  • Ibeacon-løsningen i Ios7 har mulighet til å støtte hyperlokale applikasjoner som dynamisk annonsering i butikk. Løsningen bygger på telefonens Bluetooth-modul som gjør det mulig å fastslå hvor brukeren befinner seg ned til noen få meter.
  • Passbook lar brukeren samle kuponger, billetter, kvitteringer og lojalitetskort. Funksjonen inkluderer støtte for QR-koder, lokasjonsvarsler og sanntidsoppdateringer.
  • Innsikten fra betalingsløsningen kan hjelpe Apples annonseplattform, Iad, å hamle opp med kvaliteten på Google og Facebooks annonseprodukter.

 Fortsatt hindringer i veien

Noen av utfordringer for Apple – og andre som vil lyktes med mobilbetaling – er at mange butikker og utsalgssteder ikke har betalingsterminaler som støtter NFC.

Norske Meawallet tror en Apple-lansering vil være godt nytt for selskapet.

– Hvis selskapet har lykkes med å få avtaler med Visa, Mastercard og American Express til like kostnader og uten å øke risikoen for butikkene, kan dette være det neste store steget for at kundene begynner å bruke mobilbetaling, skriver selskapet i en bloggpost.

Et annet springende punkt er hvem som skal stå for sikkerheten i mobilbetalingsløsningene. For eksempel har teleoperatørene ønsket seg mobilbetaling der sikkerheten knyttes opp til sim-kortet.

Andre aktører som Apple vil trolig kjempe for at sikkerhetsløsningen legges i skyen, såkalt “hosted card emulation (HCE).

“Jobb hardt og finn en god sjef”

Lars Boilesen om veien fra Lego til stadig nye rekorder i Opera.

Bare Google og Facebook har flere brukere enn norske Opera Software. Selskapets CEO, Lars Boilesen, kan ta noe av æren for dette: Under Boilesens ledelse har markedsverdien på selskapet nemlig gått fra 2,5 milliarder til 12 milliarder, i tillegg til at inntektene har doblet seg sammenlignet med samme kvartal i fjor. 

– Vi er små, raske og sultne. Vi driver nærmest geriljavirksomhet innen oppkjøp. Vi er blitt rå på «risk sharing», betaler lite ved oppkjøp, men deler inntektene med gründerne etter hvert som de kommer, sa Boilesen til Finansavisen i august. 

Videre sa også han at: – Jeg er veldig stolt over at vi på kort tid greide å kaste oss rundt og skaffe nye inntekter. De siste fire, fem årene har vi realisert det vi alltid har drømt om i Opera. Det å ha flere hundre millioner brukere. I dag har vi over 350 millioner. Vi er blitt store. Vi omsetter i år for nesten 3 milliarder kroner og tjener 800 millioner. Vi er 1.300 ansatte, dobbelt så mange som får fem år siden. Vi har aldri hatt flere ingeniører, sier Boilesen til avisen.

Ble intervjuet av amerikanske Fortune
Offisielle tall viser at Opera Softwares brukertall har passert 350 millioner, men teller man opp alle som bruker Opera i en eller annen sammenheng snakker firmaet selv om at de har 1.070 millioner brukere.

Operas suksess blir lagt merke til og anerkjent også utenlands: I siste utgave av det innflytelsesrike businessmagasinet Fortune finner man et bredt anlagt intervju med selskapets CEO. 

Magasinet, som har i overkant av fem millioner lesere, intervjuet Boilesen til spalten “10 Questions”.

På spørsmål om hvilke bedrifter han så opp til, svare Boilesen at han beundret Google, men likevel måtte trekke frem russiske Yandex som blant de mest spennende og innovative akkurat nå. “De har et bra management, gode teknologier, og en visjonær leder”, sa han til det amerikanske magasinet.

Boilesen ble også spurt om hvilke råd han ville gitt til andre som ønsker å gå i hans fotspor. På dét svarte Opera-lederen at det er lurt å “jobbe hardt, og finne en god sjef du kan lære mye av”.

Videre sa han at “dersom man ønsker å gjøre nøyaktig det jeg har gjort som CEO for Opera, har jeg lært at dersom jeg skal være suksessfull, så må jeg være meg selv. Hvis du vil være en suksessful leder og gjøre forandringer må du snu vanskelige situasjoner til muligheter og tro på deg selv”.

Vi i 3in gratulerer Opera og Fortune som følger med på den positive innovasjonen som kommer fra Norge.

 

 

 

Hvordan hente hjem midler fra Horisont2020-potten?

Horisont 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og utvikling, og har i perioden frem til 2020 et samlet budsjett på 70 milliarder euro. Det store spørsmålet mange sitter igjen med er hvordan norske bedrifter kan sikre seg en del av denne gigantiske potten.

Horisont 2020 utgjør en vesentlig del av politikernes satsing på å skape vekst og sysselsetting i Europa i de kommende år, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

Under Innovation Forum Norways medlemsmøte denne uken omtalte hun Horisont2020 som et ”fantastisk forsknings- og innovasjonsprogram”, og en stor mulighet for norske bedrifter.

Norge: En moderat innovatør?

portretter ForskningsrÃÂÃÂ¥det, juni, 2014Norge betegnes i dag som en ”moderat innovatør” av Innovation Union Scoreboard. – Vi syns dette er et paradoks, for Norge gjør det vanvittig bra på en del indikatorer som produktivitet, sysselsetting, levestandard og lignende, mener Fahlvik.

Ambisjonen er stor når det gjelder å hente ut effekter av denne enorme EU-potten: Minst to prosent av de midlene som er lagt ut i Horisont2020 ønsker Forskningsrådet og den norske regjerningen at det skal stå norsk adresse på. Fahlvik mener at det må tenkes og jobbes annerledes om man skal kunne få pengene, og at økt samspill blant norske bedrifter er ”særs viktig” i dette henseende.

Sjekkliste for veien til støtte

Tom Hilding Johansen, som var med på å stifte NOFAS i 2005, og har lang erfaring med å EUs søknadsprosesser- og prosedyrer holdt et godt innlegg om hva som må til for å lykkes med søknadene.

En av NOFAS hovedoppgaver er å hjelpe klienter gjennom krevende finansieringsprosesser, og bistår med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter. Hilding Johansen hadde følgende 6 tips til de over 70 tilhørerne;

1. Lag et veikart. Skal man få noe ut av EU, særlig de store programmene, bør man etablere et langsiktig veikart. Det viser seg at norsk næringsliv har en utfordring når det gjelder å lage langsiktige veikart der man tar med ressurser, planer, etc. i betraktning. Å tenke langsiktig er ikke bare for å hente penger fra EU, men også for å bli bedre på å innovere i bedriftene.

2. Bedriften må være i posisjon, men også kjenne til det som foregår i EU (premisser som legges for at man skal kunne knytte gode argumenter til sin argumentasjon for å få penger). Mange norske bedrifter sliter med å holde hodet over vannet, dette er en utfordring for IN og Forskningsrådet.

3. Snu i tide. De fleste bedrifter har mye å lære på å stoppe en søknadsprosess tidsnok. Det er vanskelig å stoppe i tide. Det å si et kvalifisert nei er viktig for alle som bidrar i prosessen, gjøre en realitetsvurdering. Ikke bare tenke at man skal ha mange søknader, men riktige søknader.

4. Velg riktig partner. Man trenger en partner som har forankret prosjektet internt i sin bedrift, og deler din lidenskap for å få det til. Velge riktig partner = viktig råd.

5. Sette sammen riktig kompetanse for å få søknaden skrevet. Hvem trenger du for å få det til? Gründere, forskere, folk innen salg? Viktig å få med alle ressursene man trenger for å dekke alt innholdet i søknaden.

6. I tillegg til de formelle kriteriene kommer det en del søknadstekniske ting, som mange feiler på. EU-søknader blir ofte store blekker. Vårt råd: ”less is more”. Du får ikke fram mer av budskapet gjennom å lage en blekke, du roter det til. Tydeliggjør argumentene dine uten å bruke opp all plassen.

Fakta om EUs rammeprogram Horisont2020:

Målsetting:

–       Utvikle innovative ideer som skaper forretningsmuligheter og bedrer folks liv

–       Gi støtte i alle innovasjonsfaser

–       Satsing på industrielle nøkkelteknologier

–       Horisont2020 fokuserer innsatsen på tre felter: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringer.

Hva skiller Horisont2020 fra det forrige rammeprogrammet?

–       Innovasjon ligger meget høyt på agendaen og gjennomsyrer det hele. I tillegg settes samfunnsutfordringer (som klima, energi, verdiskapning og miljø) høyt på agendaen

Foto: Forskningsrådet

Hjelper gründere å utvide nettverket

I 2012 etablerte gründer Annette Fosaas The Innovation Effect; en tjeneste som skal utstyre gründere med hjelpeverktøy og større nettverk.  

The Innovation Effects første app er et coachingverktøy for kvinner. Fosaas har 16 års erfaring innen strategi- og businessutvikling, markedsføring, merkevarebygging og PR i både nasjonale og internasjonale bedrifter.

Hva konkret er det appen hjelper brukeren med?

– iPad-applikasjonen, Innovation Effect (TIE 1.0), ble utviklet som et coaching-verktøy for kvinnelige gründere. Den er fokusert på kreativitet, innovasjon, entreprenørskap og ledelse.

– Appen inneholder artikler, verktøy, teknikker og nytenkning som du kan bruke for personlig eller profesjonell vekst. Den kan brukes av alle – ikke bare av kvinner, legger hun til.

Verktøyet er pedagogisk bygget opp, med åtte emner. I dag har brukere fra 125 land lastet den ned. Landene med flest brukere er USA, Norge og Storbritannia.

I gang med nytt prosjekt
Fosaas utvikler nå sitt andre produkt, Startup-appen The Innovation Effect 2.0 (TIE 2.0), for gründere. Denne appen skal kunne lastes ned på alle plattformer, inkludert datamaskin og smartphone. Verktøyet tar i bruk funksjoner fra spillverdenen.

Dette prosjektet har som målsetning å bygge verdens første virtuelle plattform for entreprenører. Vi ser potensialet i å hjelpe alle gründere med å utvikle sitt nettverk og få tilgang til oppstartsverktøy. Applikasjonen skal få bedriftene opp og frem, både raskere og smartere, ifølge Fosaas.

Bakgrunnen for å starte virksomheten var ifølge gründeren et sterkt ønske om å hjelpe andre gründere, ikke bare i Norge, men globalt.

– Gründerskap innebærer stor grad av usikkerhet. Skal jeg tørre å satse og lytte til min egne stemme, eller til støyen av alle andre?, sier hun. Basert på min erfaring med The Innovation Effect er det viktig å lytte til seg selv, holde fokus, nettverke og teste produktet på målgruppen.

Vellykket crowdfunding-kampanje
Fosaas har brukt sommeren på å gjennomføre en crowdfunding-kampanje for å hente inn kapital til å utvikle en prototype/demo av den nye digitale plattformen.

– Det var en krevende øvelse fordi crowdfunding er lite kjent i Norge, det var derfor ekstra gøy å komme i mål. Vi har nå særlig fokus på optimal brukeropplevelse og brukertesting, blant gründere og studenter. Neste steg blir å hente inn kapital til å utvikle den endelige tjenesten.

Og hvordan skal dere tjene penger på dette?

–  The Innovation Effects første app ble lansert i 2013. Den er gratis, og er lastet ned av brukere fra 125 land. Vi ser på hvordan vi kan bygge en stor brukermasse og forventer ikke omsetning før til neste år når vi lanserer den nye Startup-appen.  

Hvordan går veien videre?

Fosaas har brukt et år på å snakke med gründere og studenter. I løpet av prosessen har hun observert at gründere har et spesielt behov for kapital, mentoring, nettverk og konkrete oppstartsverktøy.

– De har behov for et team og tilgang til viktige verktøy. Min erfaring er at mange førstegangsgründere ikke vet hvor de skal starte, sier hun.

Gjennom fokusgrupper og tilbakemelding fra studenter og gründere har hun fått vite at det er et vesentlig behov for en digital plattform, som kan bidra til at gründerne kommer raskere i gang med sine prosjekter. De trenger å bli koblet opp mot nettverk for å få dette til i praksis.

– Nå jobber vi aktivt med versjon to som er en løsning på disse behovene. Her kan gründere koble seg opp mot det nettverket de trenger og få tilgang til brukervennlig oppstartsverktøy.

– På The Innovation Effects nye digitale plattform vil gründere og innovatører kunne koble seg opp mot mentorer, studenter og investorer for å teste og utvikle sin forretningsidé. Det vil være høy grad av personlig interaksjon mellom gründer og støttespillere. Vi ønsker å tilrettelegge for brukergenerert innhold og motiverende, trinnvise funksjoner.

Hva er målet med prosjektet på sikt?

– Å skape et digitalt univers og økosystem for gründere og innovatører, der de kan realisere sitt potensiale. Et økosystem for samskapning og åpen innovasjon på tvers av bransjer og landegrenser.

– Vi jobber ut fra filosofien om å tenke stort og starte i det små. Det vil si at vi satser på Norge og Norden i første omgang, men har samtidig et langsiktig og globalt perspektiv. Vårt mål er å lansere The Innovation Effects nye Oppstarts-app og virtuelle plattform til neste år.

Her trykker skoen for norske entreprenører!

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, sies det. Etter å ha vært med å starte 10 selskaper med til sammen 1200 arbeidsplasser, overrasker det meg fortsatt hvor lite effektivt støtteapparatet er.

Realiteten er at norske innovasjonssuksesser stort sett har vokst frem på tross, og ikke på grunn av, de politikerstyrte og byråkratdrevne støtteordningene. Dette skyldes flere årsaker, men viktigst er nok en gigantisk misforståelse av hva man egentlig er satt til å gjøre, og hvem kundene er. I stedet for å oppfatte private aktører som konkurrenter og uønskede uromomenter, burde byråkratene i langt større grad bli rådgivere for innovatørene, de gode hjelperne og tidligfaseinvestorene.

Mitt inntrykk er at pengene i altfor mange tilfeller styres ut fra tilfeldighetsprinsippet, og avhenger vel så mye av dagsform og geografiske hensyn som en rasjonell vurdering av ideens potensiale.

Dette kan illustreres med følgende analogi: Din sønn eller datter kommer gledesstrålende hjem og forteller at hun vil starte med langrenn; en stolt, norsk tradisjon hvor det er mye å leve opp til og forsvare.

Hva ville du synes om det første som skjedde var at hun måtte søke om medlemskap i en skiklubb som kun unntaksvis svarer på henvendelser, og synes tre måneders svartid er helt OK – da er det jo til og med litt igjen av sesongen? Og hva om du, når svaret endelig kom, kun ble opplyst om at skiklubbens trenere mente at din datter egentlig ikke har det som skal til, og derfor bør finne på noe annet å gjøre, ihvertfall hvis hun skulle være så uheldig å bo i nærheten av der folk stort sett bor. Det er også hensiktsmessig å legge til at trenerne, som har sendt avslagsbrevet, for øvrig aldri har gått så mye som en meter på ski, og i realiteten syns at de som går på ski er litt gale. Man blir jo både svett og sliten, og risikerer til og med å gå tom for energi! Med disse forutsetningene er det mye bedre å være tilskuer og heller heie på de som allerede lykkes.

Se videre for deg at tre av din datters jevnaldrende venninner som også meldte seg inn, dog i andre skikretser litt lenger unna Oslo, fikk både medlemskap, penger og reiser til spennende internasjonale stevner, og egen skismørervogn som de stolt kan rulle opp og parkere ved siden av deg, mens du selv fortvilt forsøker å hjelpe din datter med å kladde på noen smørningsrester fra påsken i fjor.

Dersom din datter er som døtre flest, mistenker vi at mye av gleden ved å gå raskt på ski forsvinner i møtet med slik sendrektighet, inkompetanse og arroganse.

Det er på høy tid vi får en diskusjon om Innovasjon Norges mandat og samfunnsrolle, – og det gleder meg at både næringsminister Monica Mæland og nyansatt leder Anita Krohn Traaseth åpner for den.

Dette er nemlig en debatt som den halve millionen nordmenn som drømmer om å starte egen virksomhet fortjener, og Norge som innovasjonssamfunn bør ta.

Vi føler oss sikre på at 3in’s lesere kan bidra her.

Med varme hilsener

Truls

 

 

Investerer milliardbeløp i grønn vekst

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og Transnova har signert en samarbeidsavtale på energi- og miljøteknologi i perioden 2014 – 2017 på ONS i Stavanger i dag. Sammen skal de investere over en milliard kroner for å stimulere til grønn vekst i Norge.

– Avtalen er en videreføring av samarbeidet i virkemiddelapparatet og skal sikre gode betingelser for grønn vekst i Norge, sier Arvid Hallén, administrerende direktør for Norges Forskningsråd.

Virkemiddelapparatet er offentlige aktører med felles målsetning og et nært samarbeid. Avtalen innebærer at de skal arbeide for at samarbeidet blir enda tettere.

– Denne avtalen vil gjøre at vi framstår mer samlet. Det skal gjøre det enklere for alle som bruker virkemiddelapparatet, sier Hallén.

Tung satsning på grønn vekst

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova og Transnova har til sammen over en milliard kroner tilgjengelig for bedrifter som ønsker å investere i miljø- og klimateknologi. Den nye samarbeidsavtalen om grønn vekst etterfølger samarbeidsavtalen fra 2006 – 2009 om introduksjon av ny teknologi og Programrådet for Miljøteknologi i perioden 2011 – 2013.

Samarbeidsavtalen skal konkretisere samarbeidet mellom virkemiddelaktørene og slik bidra til å oppfylle regjeringens strategi for næringsutvikling og grønn vekst.

Samarbeidet vil ha vekt på å:

  • identifisere og gjennomføre felles satsninger
  • koordinere ved oppfølging av nasjonale policyer og strategier
  • dele kompetanse og samspille på saksbehandlernivå
  • gjennomføre felles profileringsaktiviteter/arrangementer
  • gjennomføre felles prosjekter rettet mot bedrifter

 

Store bedrifters kamp mot kaoset

Innovasjonsguru Julian Birkinshaw mener store bedrifter alltid er på vei mot kaos. På Innovasjonsdagen 9. september kan du høre hvordan det kan bekjempes!

The business news continues to be full of stories of large companies getting into trouble in part because of their complexity.  The big banks, from JP Morgan to Citibank, BNP Paribas and UBS, are all facing unprecedented levels of fines because, essentially, they were out of control – the good intentions and directives from those at the top didn’t actually keep mid-level and frontline people from making bad decisions. And plenty of other companies, from Siemens to IBM to Sony, are struggling to adapt, at least in part through bureaucratic overload and burdensome decision-making processes.

It is easy to label big companies as overly complex. But what does this mean in practice? What does complexity feel like to a front-line employee or a customer?  Here is a personal anecdote that makes complexity a bit more real.

A few months back, my small consultancy business received a payment of £3,000 for some consulting work I had done for one of the top 20 companies in the UK, let’s call it Megafirm. I did the work twenty months earlier – it took then more than a year and a half for them to pay me.

I guess I should have been angry or frustrated at the delay, but in fact the longer it went on the more I became intrigued by what was happening (or, in fact, not happening). At no point in this 20 month period was there any dispute about whether my small business (my wife and I) was owed the money. Everyone we spoke to in the company was polite, helpful and increasingly apologetic. And yet somehow they couldn’t pay us.  Some sort of glitch in the payments system meant that the initial invoice wasn’t paid on schedule, at which point the problem disappeared into a big black hole.

As the delay in payment entered its second year, I started to ruminate on what had gone wrong, and I realised that this tiny problem was a microcosm of this bigger problem of complexity.

Who, I asked myself, owned the problem? If I had been trying to get paid by a small company, the answer would have been obvious: I would have talked to the boss, he would have pulled out his chequebook, end of story.

But trying to get paid by a global company with 80,000 employees, it rapidly became clear to me that no-one owned the problem.  In theory there were three plausible owners. One was my immediate client, the guy I did the work for. He was on my side, and indeed suitably embarrassed by the whole thing, but powerless and just not that interested – after all, he has his own job to do, and chasing invoices was a waste of his time.

Then there was the person who ran the payables department, or whatever that internal function was called in Megafirm. But to this day, I still don’t know who that person might have been, if indeed he or she existed in the first place. We spoke to people in processing centres in London, Mumbai and Warsaw, but how they were connected to each other, if at all, never became clear to us.

Then there was the person at the top – the Chief Financial Officer in this case, to whom we eventually wrote a letter, just at the point when the money finally arrived. But while he was ultimately accountable, he was also completely removed from the action. I don’t think he understood the payables process in his company much better than we did. The only value in seeking his involvement was as a vague threat to the people in Mumbai and Warsaw.

So who really owned this problem? It gradually became apparent that we did. My wife invested several days sending emails and calling people in India and Poland. Megafirm had outsourced the problem to us.

The Two Faces of Complexity

Think about this point at a broader level, and the implications are scary.  When companies become too complex to manage, they create costs to others.  Of course, it is well known that they make life miserable for their employees –Karl Marx first observed this more than a century ago.  But equally importantly, they also impose a burden on the companies who have to deal with them. Suppliers like my little business get stuck trying to figure out how to get paid. Customers despair at the lack of joined-up thinking between the various divisions. Regulators and government officials often struggle to know who to talk to. And when companies lose control of their employees, as the banks did in the mid 2000s, it is the good old taxpayers who end up footing the bill.

The complexity of our large companies is a curse. But we have to remember that complexity is also a good thing. Companies are complex by design because it allows them to do difficult things. IBM has a multi-dimensional matrix structure so that it can provide coordinated services to its clients. Airbus has a complex process for managing the thousands of suppliers who contribute to the manufacturing of the A380.  In short, complexity is a double-edged sword. As with cholesterol, there are good and bad variants, and it is never easy separating out the complexity we value from the complexity we need to cut back.

So what is a leader to do when faced with a highly complex organisation and a nagging concern that the creeping costs of complexity are starting to outweigh the benefits?

Much of the advice out there is about simplifying things – delayering, decentralising, streamlining product lines, creating stronger processes for ensuring alignment, and so on.  But this advice has a couple of problems. One is that simplification often ends up reducing the costs and benefits of complexity, so it has to be done judiciously. But perhaps the bigger problem is this advice is all offered with the mentality of an architect or engineer. It assumes that Jamie Dimon was the architect of JP Morgan’s complexity, and that he, by the same token, can undo that complexity, presumably through some sort of reengineering or restructuring process.

Unfortunately, organisational complexity is, in fact, more complex than that. To some extent, organisations are indeed engineered systems –we have boxes and arrows, and accountabilities and KPIs. But organisations are also social systems where people act and interact in somewhat unpredictable ways. If you try to manage complexity with an engineer’s mindset, you aren’t going to get it quite right.

How Complexity Comes about

I have been puzzling over complexity in organisations for a while now, both through personal experiences like not getting my invoices paid and also through higher-level conversations with executives in large companies. I have come to the view that there are three processes underway in organisations that collectively determine the level of actual complexity as experienced by people in the organisation.

1. There is a design process –the allocation of roles and responsibilities through some sort of top-down master plan. We all know how this works.

2. There is an emergent process – a bottom-up form of spontaneous interaction between well-intentioned individuals, also known as self-organising. This has become very popular in the field of management, in large part because it draws on insights from the world of nature, such as the seemingly-spontaneous order that is exhibited by migrating geese and ant colonies. Under the right conditions, it seems, individual employees will come together to create effective coordinated action. The role of the leader is therefore to foster “emergent” order among employees without falling into the trap of over-engineering it.

3. Finally, there is an entropic process – the gradual trending of an organisational system towards disorder. This is where it gets a bit tricky. The disciples of self-organising often note that companies are “open systems” that exchange resources with the outside world, and this external source of energy is what helps to renew and refresh them. But the reality is that most companies are only semi-open. In fact, many large companies I know are actually pretty closed to outside influences. And if this is the case, the second law of thermodynamics comes into effect, namely that a closed system will gradually move towards a state of maximum disorder (i.e. entropy).

This may sound like gobbledegook to some people, so let me restate the point in simple language: as organisations grow larger, they become insular and complacent. People focus more on avoiding mistakes and securing their own positions than worrying about what customers care about. Inefficiencies and duplications creep in. Employees become detached and disengaged. The organisation becomes aimless and inert. This is what I mean by entropy.

The trouble is, all three processes are underway at the same time. While top executives are struggling to impose structure through their top-down designs, and while well-intentioned junior people are trying to create emergent order through their own initiatives, there are also invisible but powerful forces pushing the other way. The result is that everyone is running very fast just to stand still. Go into any large company, and you will see a host of internal initiatives designed to make things work better. In theory, once these initiatives have done their job, things would be fixed. In practice, there is also something else that needs fixing.

The Executive’s Job in Managing Complexity

So what can we do differently? How should our leaders approach the challenge of managing their large complex organisations? Sometimes, a sharply-focused and “designed” change works well, for example, pushing accountability into the hands of certain individuals who are much closer to the customer, or outsourcing a back-office function to a provider who can do it better.

But more and more the leader’s job is to manage the social forces in the organisation. And in the light of the analysis here, it should be clear that this effort can take two very different forms.

One is keeping entropy at bay. This is the equivalent of tidying your teenager’s room. It involves periodically taking out layers of management, getting rid of old bureaucratic processes that are no longer fit for purpose, or replacing the old IT system. It is thankless work, and doesn’t appear to add any value, but it is necessary.

The other is inspiring emergent action. This is the equivalent of giving a bunch of bored teenagers a bat and ball to play with. It is about providing employees with a clear and compelling reason to work together to achieve some sort of worthwhile objective. It isn’t easy to do, but when it works out the rewards are enormous. Here is a quick example: a friend of mine called Jesper Ek heads Roche’s Diabetes Care business in Sweden. When he took over, it was losing money and morale was low. Rather than analyse the product/market segments served, or restructure the division, or change the incentive system, he invested his time in getting to know the people. He got them to develop a new vision for the division, which became “everyone with Diabetes is living their life as unrestricted as possible.”  This vision then inspired a series of bottom-up initiatives, emergent action that led to a rapid and successful turnaround in the fortunes of the division.

There is a third role for the leader, one that sits on top of the other two: it is to keep the company open and transparent. Recall the point I made earlier, that the more open a system is to external sources of energy, the easier it is to harness the forces of emergence rather than entropy.  What this means in practice is that leaders have to continually look for ways of bringing new perspectives into their company, and exposing internally-focused procedures to external scrutiny.

My experiences with Megafirm are a case in point. Their accounts payable process lacked any sort of accountability to the people it ultimately affected, i.e. suppliers like me who need paying. The principle of greater openness suggests an obvious fix: provide all suppliers with the name and email address of the person who is responsible for payables, so that when the process goes awry (which probably isn’t that often) we know who to talk to.

There are plenty of other ways of increasing openness as well: refreshing a management team with outside hires, transferring employees across divisional boundaries, making people explicitly accountable to external stakeholders, collaborating with suppliers and partners, and conducting experiments in “open innovation”.  These are valuable things to do in their own right, but in addition they have the broader positive benefit that they help to keep the forces of entropy at bay.

The bottom line here is that managing complexity is a real art. It has to be tackled in a thoughtful and holistic way. Leaders need to think about both faces of complexity – the costs and the benefits. And they need to develop an understanding of the social dynamics through which it emerges.

Skrevet av Julian Birkinshaw ved London Business School

eByggWeb – et tilskudd til demokratiet

En brukerundersøkelse gjennomført og publisert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2013 viser at plan- og byggesakskontorene kommer dårligst ut når det gjelder brukertilfredshet. Gjennom eBygg-prosjektet har 30 kommuner i felleskap tatt initiativ til å yte bedre service overfor sine innbyggere på web.

Som en ketchupflaske

Ved starten av prosjektet var målsettingen  å bidra til raskere innføring, bedre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksprosessen. Brukervennlig elektronisk dialog mellom forvaltning, næringsliv og borgere var også ønskelig.

– For å realisere eByggWeb bestemte vi oss for at vi skulle kjøpe og utvikle et innsynsverktøy. Valget falt på Norconsult Informasjonssystemer som leverandør, sier Hana Nesheim som har vært sentral i ledelsen av prosjektet.

Vi  møter prosjektkoordinatoren til en kaffe for å få en oppdatering på hvor langt man er kommet.

– Vi er blitt forsinket, blant annet fordi det ble besluttet at man skulle samarbeide med standardiseringsprosjektet GeoIntegrasjon og vi måtte harmonisere fremdriftsplanen med deres framdrift. I tillegg har  etablering av verktøyet i kommunene tatt lenger tid enn forventet siden det har tatt tid å få implementert GeoIntegrasjon i sak/arkiv-systemene. Når det er sagt er vi nesten klare nå.

Hana Nesheim trekker parallellen til ketchupflasker i glass som en må banke på før noe kommer ut. –du må banke og banke, men når det endelig kommer noe så kommer det en stor dose. Det er der vi er nå, alt er i ferd med å komme ut samtidig, sier hun.

Vil vise vei for offentlig sektor

Ifølge Byggnæringens Landsforening er det omtrent 260 919 ansatte i byggnæringen. Plusser man på alle som jobber med forvaltning, drift og vedlikehold i tillegg blir tallet langt høyere.

– Byggenæringen er den største landbaserte næringen i landet, bare olje går foran. Et mer effektivt system med enkle regelverk for å få godkjent søknader og tilgang til informasjon om bygg er veldig nyttig.

Lett innsyn i plan- og byggesaker vil kunne gagne mange, særlig innenfor næringslivet.

– Når man etablerte eBygg var det et næringslivsinitiativ. Poenget var å prøve å få til noen gode løsninger som kunne vise vei for offentlig sektor.

– Vi har utfordret Norconsult Informasjonssystemer

Vi har utfordret NoIS på å lage en enkel og brukervennlig løsning. Det som har vært på markedet er webløsninger med mye funksjonalitet og avanserte funksjoner som saksbehandlere og profesjonelle i byggenæringen har behov for – men kanskje ikke mannen i gata.

– Målet har vært å lage noe som folk flest kan bruke uten å gå på kurs. Vi har hatt et par år nå der vi har utviklet prosjektet i fellesskap og hatt jevnlige møter, og vi tror vi har utfordret Norconsult med tanke på å hele tiden tenke sluttbruker.

– Hovedutfordringen for prosjektgruppa har vært å få til et enklest mulig brukergrensesnitt. Vi syns at vi har lykkes, vi har kommet langt på vei i retning av å lage en førstegenerasjons selvbetjeningsløsning.

Hvor brukervennlig er det nå?

– Jeg vil si at hvis du kan bruke Google Maps, så kan du bruke eByggWeb. Vi har forsøkt å gjøre de riktige valgene for sluttbrukeren. Vi blir ikke lykkelig av å ha for mange valg på web. Der har Steve Jobs gjort en god jobb, han tok valgene for oss, sier en smilende Olaug og holder opp Iphonen.

En demokratisk prosess

For å få tilgang til data om byggesøknader må man i de fleste kommuner ta kontakt med servicekontor eller saksbehandler.  Det er veldig tungvindt. eByggWeb gjør at alle kan gå inn og se status på byggesaker og planer, og da reduseres trykket på 1. linjetjenesten og saksbehandlere i  kommunen. Det ser vi på som en stor gevinst.

Hva er fordelene med eByggWeb?

– Det er en demokratisk prosess at man lett kan få innsyn i status på plan- og byggesaker og det som skjer lokalt. Vi håper selvsagt også at eByggWeb vil være et bidrag til at brukertilfredsheten kan stige, og styrke omdømmet til plan- og bygningssektoren.

 

Gratis bok for gründere ble suksess

I mai lanserte DnB ”Oppstartsboken”, et gratis hjelpemiddel for alle som ønsker å starte egen bedrift. Kjerstin Braathen, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, er fornøyd med at om lag 30 000 nordmenn har brukt sommeren til å lese seg opp på entreprenørskap. 

Hva er historien bak oppstartsboka?

– Det er bare 3 av 10 bedrifter som overlever de fem første oppstartsårene. En gründer har mange ting å tenke på i startfasen, og det å komme godt i gang er avgjørende for den videre veksten. Vi i DNB ønsker å hjelpe dem som skal starte sin egen bedrift slik at de kan lykkes.

– Vi har kompetanse og erfaring i å hjelpe oppstartsbedrifter og bestemte oss derfor for å skrive en enkel bok som tar for seg oppstartsfasen og gir mange gode tips og råd. I mai etablerte vi et team med spesialister på det å starte bedrift. Vi kaller disse for oppstartsloser. De hjelper til med alt man lurer på når man skal starte din egen bedrift, sier Braathen.

Får mange henvendelser fra gründere
Siden slutten av mai har vi delt ut 30.000 eksemplarer av Oppstartsboka, hvilket kan tyde på at veldig mange nordmenn har brukt ferien sin til å lese om hva som skal til for å lykkes når man starter sin egen bedrift. 

–  Vi synes det er kjempegøy at så mange gründere har lest boken og nå trykker vi opp 20.000 nye bøker slik at alle som er interessert skal få et eksemplar.

Har DnB fått mange forespørsler fra unge mennesker om hva som skal til for å starte egen bedrift?

– Oppstartslosene får mange henvendelser både fra unge mennesker og mer voksne folk. De får mange spørsmål om veldig mye forskjellig, og vi er opptatt av å hjelpe alle så godt vi kan. Mange av spørsmålene gjelder hvordan ulike skjemaer skal fylles ut, registreringer, selskapsform og spørsmål om skatt og moms.

Her er Braathens beste tips til deg med en gründer i magen:

  1. Lag en god forretningsplan. I planen beskrives blant annet forretningsidéen, hvem er kundene, hvem er konkurrentene og hvordan skal bedriften markedsføres. I tillegg er det viktig å kartlegge økonomien, sette opp budsjetter og avklare hvordan bedriften skal administreres, finansieres og hvordan penger skal tjenes. Når du skriver forretningsplanen må du gå igjennom mange problemstillinger og du må finne gode løsninger til disse.
  1. Når bedriften er oppe og står må du passe veldig godt på kontantstrømmene. Se på gapet mellom når du skal betale dine leverandører og når du får inn betalingene fra dine kunder, og skaff deg best mulige betalingsbetingelser. Husk at det er innbetalingene av utestående fordringer og god kostnadskontroll som sikrer overlevelsen til din bedrift.
  1.  Ta grep med en gang bedriften din får økonomiske problemer for da kan det finnes mange muligheter. Søk råd hos banken du bruker, revisor og/eller regnskapsfører.
  1. Skaff deg medarbeidere eller rådgivere som har en annen kompetanse og ser problemstillinger fra en annen synsvinkel enn du selv gjør
  1. Ikke bli for komfortabel. Går bedriften bra, kan man lett bli for lite kritisk og forvente at de gode tidene vil fortsette i det uendelige. Markedet utvikler seg hele tiden og det er viktig å ligge i forkant og tenke endring kontinuerlig.

 

Når sjefen kaller seg daglig tjener

For IT-konsulentselskapet Miles går det å skape en god arbeidsplass foran tallfestede mål og budsjetter.

Toppsjef i Miles, Tom Georg Olsen, kaller seg «daglig tjener» i stedet for daglig leder. Selskapets drives nemlig etter ledelsesformen Servant Leadership, som går ut på at den “tjenende leder” setter behovene til andre først. Essensielt for Servant Leadership er det også at lederskapet i bedriften skal hjelpe mennesker med å utvikle seg og prestere så bra som mulig.

For at denne selskapsformen skal fungere optimalt er rekruttering av riktige folk alfa og omega, mener Olsen.

– Ingen er perfekte, men vi vil gjerne kjenne kandidatene godt, slik at vi kan sannsynliggjøre at de vil trives og lykkes hos oss. De som ansettes, passer dermed godt inn i vår kultur. Rekrutteringsfilosofien vår er basert på at det er vanskelig å endre mennesker, så da det blir desto viktigere å finne ut hvem de egentlig er før vi ansetter dem, sier Olsen.

– Vi kaller det «verdibasert rekruttering» fordi verdiene våre står så sentrale i vurderingen av kandidaten. Prosessen skal både avdekke det faglige, og det vi kaller varme. Varme handler om personlighet, ofte møter vi kandidater som vi opplever bare har den ene dimensjonen.

Lang ansettelsesprosess

TGO bilde BFor å bli så godt kjent med kandidaten som mulig gjennomføres det, i tillegg til intervjuer, en rekke referansesamtaler.

– Vi ønsker å snakke med referanser som har kjent søkeren en stund. Dette er tidkrevende aktiviteter, men vel anvendt tid, forklarer han.

Hvor mange referansesamtaler er det snakk om?

– Det er sjelden jeg har mindre enn 10 referansesamtaler. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan kandidaten har fremstått på de ulike stedene han eller hun har jobbet, og vi snakker med både tidligere kolleger og ledere. Man må ikke nødvendigvis opp i 10 samtaler for å bli godt kjent med hvordan andre ser på en kandidat, men kvantiteten gir en viss trygghet i seg selv.

Olsen presenterer Miles sin modell som en tredelt prosess:

Del 1: Tankegodset. ”Herunder ligger selskapets DNA – i form av våre verdier, vår visjon og vårt kundeløfte. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør og for alle våre beslutninger.”

Del 2: Operasjonaliseringen. ”Hvordan iverksetter vi tankegodset i praksis? Hva må konkret gjøres for å fremme den kulturen vi ønsker å ha. Rekrutterings- prosessen er en viktig del av dette. Menneskene vi ansetter, er med på å skape og videreutvikle kulturen.”

Del 3: Resultatene. ”De første to delene skal skape resultater. Vi har holdt på i snart ti år, og kan nå med trygghet hevde at denne modellen har ført til svært gode resultater på alle måter.”

– Det er tre sider ved prosessen: Vi skal finne ut om kandidaten er den rette for oss, kandidaten skal finne ut om vår bedrift er den rette for dem, og til slutt: Er det objektivt bra for kandidaten å begynne i Miles? For de kandidatene som har hatt få arbeidsgivere tidligere, er det ikke så lett å vite om vårt selskap er det rette.

– Ikke alle er skikket til eller ønsker å jobbe som konsulent. Vi føler et ansvar for ikke å ansette noen som vi er i tvil om kommer til å lykkes hos oss. Det har vært situasjoner hvor jeg har rådet kandidaten til å bli der de er, eller til ikke å bli konsulent, selv om de var kvalifisert rent faglig.

Har du gjort noen feilansettelser?

– Ja det har skjedd, men bare to ganger. Jeg klarte ikke å avdekke personligheten godt nok, uten at jeg med sikkerhet kan hevde at det hadde gitt et annet utfall.

– Jeg ser i tilbakeblikk at jeg ikke var grundig nok, og dette lærte jeg mye av. Personlig synes jeg at referansesamtaler er veldig givende. De gir en innsikt i og en forståelse av kandidaten, som jeg drar god nytte av dersom vi til slutt ender opp som kolleger.

Foto: Ingar Næss

Tom Georg Olsen har tidligere hatt ulike stillinger innenfor salgsledelse og konsulentledelse før han var med å starte opp Miles i 2005. Miles har flere ganger blitt kåret til «Norges beste arbeidsplass» og kom i 2012 på 2. plass også i den europeiske kåringen.

Med tall som viser at de siden selskapet startet i 2005 har doblet omsetningen hvert år og økt antall medarbeidere fra fire til nitti personer, kan mye tyde på at Tom Georg Olsens måte å lede på fungerer.

Olsen kommer til InnovasjonsDagen 2014 for å gi et innblikk i hvordan ledelsen aktivt kan bidra til å stimulere de ansatte til å tenke nytt – og fremover.

Hva mener SP om entreprenørskap?

3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. Siden juli har vi intervjuet politikere i Norges største partier, og denne uken snakker vi med Geir Pollestad (SP).

Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

– For å lykkes som innovatør og entreprenør, er det et relativt trangt nåløye man må komme seg gjennom. I ulike innovasjons-barometre har likevel Norge kommet ganske godt ut. Dette skyldes nok et sett med offentlige virkemidler som er ment å skulle bidra til økt innovasjon og gründerskap.

– I tillegg har den rødgrønne regjeringen gjennomført en betydelig satsning på forenkling, som har gjort det enklere å starte og drive egen bedrift. Likevel mener vi i Sp at det bør gjøres enda mer for å støtte entreprenører og innovatører.

Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?

– Senterpartiet mener at verdiskaping krever at det offentlige driver en aktiv næringspolitikk. Utvikling av infrastruktur skal være framtidsrettet og gi like muligheter til utvikling for næringsliv og innbyggere over hele landet, vi vil derfor sørge for høyhastighetsbredbånd og mobildekning til alle og fortsette den kraftige satsningen på vei og bane. Vi vil ha sterkere stimuleringstiltak for utvikling av kompetanse i næringslivet og sterkere næringsmiljø.

– I tillegg vil vi føre en skattepolitikk som stimulerer til investering, innovasjon og aktivt eierskap. Personlig eierskap i næringslivet innebærer større ansvar og risiko for eier, noe som må tas hensyn til gjennom et tilpasset skatteregime.  Innovasjon Norge og Siva må videreutvikles som strategiske redskap for lønnsom næringsutvikling.

– Senterpartiet vil sikre at små og mellomstore bedrifter får enklere kontroll- og rapporteringsregimer å forholde seg til. Vi vil styrke skattefunn-ordningen, fjerne skatt på arbeidende kapital og øke avskrivningssatsene for å stimulere til økt investering i produksjonsbedrifter.

Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?

– Vi hadde nok forventet at slagordet ”nye ideer – bedre løsninger” faktisk skulle føre til en offensiv næringspolitikk. Dette syns jeg ikke vi har sett så mye til ennå. Innenfor skatt- og avgiftsområdet har det også blitt gjort noen grep som har slått uheldig ut for deler av næringslivet. I stedet for skattelette til noen få privatpersoner, burde regjeringen se etter løsninger som vil komme entreprenører og små/mellomstore bedrifter til gode.

GEIRS FAVORITTER

Bok:

Bibelen og Økonomisk kokebok av Laura Wathne, Alexandre Olsen og Maria Steensland

Hobby:

Politikk, fotball og fiske

Sitat:

Fred er ei det beste, men at man noget vil. (Bjørnstjerne Bjørnson)

Tredje post fra ukens gjesteblogger: Sjur Dragestad

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Endelig fag! Hadde vi hatt en søndag til ville jeg kost meg glugg i hjel og måtte begynt med krykker.
500startups er bedriften som har hatt 800 bedrifter innom i løpet av de siste årene. Tre ganger i året tar de inn 30 bedrifter, gir dem $100.000,- hver, i bytte for 7% av selskapet. Så meisler de ut hårete mål. Ut av 1000-1500 søknader plukker de ut de 30 beste, forteller Sean og tar en slurk av vannflaska.

“We make them feel comfortable. The we beat them up on product and market”, sier han. “We expect 30% growth every month. That gives you a good story on Demo Day.” Det hagler med spørsmål fra nordmennene: Hvordan hjelper dere gründerne? Hva skal de oppnå ved å komme hit? Hva med patenter? Flytter de fysisk til Silicon Valley?

Sean forteller at gründerne i akseleratoren får beskjed kun noen uker i forveien. På kort varsel flytter de hit og bor her i 4 måneder. Akseleratoren er åpen 24 timer i døgnet. De som kommer jobber med en viktig oppgave og da er tid en konstant mangel: «We got lots of money, but we ain’t got any more time. We invest in people, their ability to execute and the path to revenue», sier han. Patenter ler han av. Det er en totalt feil måte å bruke pengene på, i følge Sean. Bedriftene som kommer innom i akseleratoren beveger seg raskt og ligger alltid et hode foran. Patenter har ikke noe med innovasjon å gjøre, sier han. Patenter handler om saksøking og er advokatstoff. Det er jus og ikke innovasjon. Hvis du beveger deg for sakte så kommer tiden til å spise opp løsningen din uansett, og da trenger du ikke noe patent. Hvor mye innovasjon er det i å sitte på 1000 patenter som ingen vil ha? «Next question?»

Sean forteller om total åpenhet blant deltagerne, skreddersydd opplegg for hver enkelt, 200 skarpskodde mentorer som holder deg i ørene. Etter 4 måneder vet du om du ligger an til suksess eller fiasko. Man trenger ikke 2-3 år til dette. 2-3 år med seigpining vil rett og slett bety fiasko, siden tiden spiser opp mulighetene dine.
«I’m only sitting here, because I failed a couple of times», avslutter Sean. “Fail early and often in order to become success.”

En halv mil nordover møter vi Hay hos StartX. Etter noen minutter kommer en av StartX-gründerne i flipp-flopper inn og hilser oss med et stort smil. T-skjorte og sandaler er godkjent arbeidsantrekk i denne dalen, som en nordmann heller ville kalt en slette. Stilen er avslappet, men ikke la deg lure. Under den avslappede fasaden ligger beintøffe forventninger. Mentorene spenner fra de som gjorde det for noen få måneder siden til de som solgte aksjene sine og ikke trenger å jobbe mer de neste 6000 årene. For å bli med i denne akseleratoren må minst en av gründerne ha en fersk Stanford-tilknytning (maks 4 år siden man ble uteksaminert). Mentorene får ikke lov til å investere i bedriften mens den er i akseleratoren, styremøter avholdes hver 2. uke. Stanford spytter inn verdier for $100.000,- i hver bedrift og krever ingen eierandel. Det de derimot krever er at du stiller som mentor i framtiden. De vil ha deg, sjela di, holdningene dine og ikke minst: erfaringen din. Midt i all pengefokusen, skaper dette en viss forvirring i gruppen. Hva er det dere egentlig investerer i, når dere ikke vil ha eierandeler i selskapene?
StartX sin forretningsmodell er en variant av kirkens modell: Vi vil ha deg, holdningene dine, viljen din. Du er en av oss. Til gjengjeld opplever Stanford det samme som kirken: Nå man er frelst, gir man både tiende og tid. På Stanford får du navnet ditt på bygningen. I kirken kunne du bli begravd inne i kirken og få navnet ditt på gulvet eller veggen. I en tid hvor folkekirken er på vei ned er universitetsreligionen for de få på vei opp.

Etter 4 år lever fortsatt 80% av de 160 bedriftene som har vært innom, 10% er avviklet og 10% er oppkjøpt. Innsikten vi får kan til dels kategoriseres som sjokkerende for sosialdemokratiske Ola og Kari. Hos oss er det idrettsstjernene, Kjell Inge og Petter Stordalen som får lov til å være bedre enn de andre. Kjell Inge er bedre enn oss og Petter må kjempe for det. Fredriksen ble fengslet og flyttet til Kypros. Hvis du har gått på trynet i Norge, så er du ferdig. Hvis du har for stor suksess, så passer du ikke inn da heller. I silikondalen forventes det at du stikker deg fram. Den som ikke klarer å holde tempoet oppe er ute. I militæret hadde vi et uttrykk som passer: «Det er tøft, men gutta liker det.»

Jeg vil avslutte dagens tekst med Seans åpenbaring, kap. 2, versj 4 og vil be hele menigheten folde hendene: Å være innovatør er som å stifte familie: Først er du dypt forelsket. Etterpå kaster babyen opp på deg.

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Magne vil skape ny markedsføringsflate

Magne Nielsen (26) har nådd gjennom nåløyet og fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle Surfer: En applikasjon som gjør om ”låst skjermen” på Android smarttelefoner til en markedsføringsflate.

Det var da Nielsen var på Gründerskolen i Boston i fjor at han fikk ideen til appen.

– Jeg kom over et lignende konsept og tenkte at det var kjempesmart: Hver dag får vi masse reklameinntrykk mot oss, bare her vi sitter nå får vi kanskje hundre inntrykk, sier Magne og peker rundt seg på Kaffebrenneriet.

– Samtidig sjekker vi mobilen vår oftere og oftere, det er en del av hverdagen vår. Jeg sjekker mobilen kanskje 150 ganger om dagen, det er en uvane fordi man ikke har noe annet å gjøre. Surfer gjør denne uvanen om til noe positivt.

Magne drar opp mobilen sin og demonstrerer hvordan Surfer virker. Hver gang han trykker på ”låst skjerm” kommer det opp en annonse som kan undersøkes med ved å swipe til venstre. Ønsker man å låse opp telefonen som vanlig, er det bare å swipe til høyre.

Det er faktisk ganske enkelt, men man tar seg selv i å lure på om mer reklame er noe folk virkelig vil ha eller trenger.

– Vi skal ikke bare ha reklame, altså. Man kan ha nyhetsoppdateringer, været, fine bilder, rett og slett alt som er tilpasset dine interesser, kan han forsikre.

Vil belønne brukeren

– Det beste med Surfer er at brukeren vil bli belønnet med poeng for hver gang smarttelefonen sjekkes. Disse poengene kan konverteres til premier i slutten av måneden, sier Nielsen.

Som mulige belønning nevner Nielsen gavekort på kino, Netflix og Spotify.

– Man kan også gjøre som en god samaritaner ville gjort og donere til veldedighet, så du har mange muligheter. Vi håper på å gi et tilbud som gir merverdi for brukeren slik at innholdet er tilpasset hans eller hennes behov. For min del vil jeg for eksempel bare ha annonser eller informasjon om idrett, kaffe og konserter, jeg vil ikke ha reklame for sminke og slike ting.

Det er en del bedrifter som nå kjører anti-mobilbruk kampanjer. Hva tenker du om at appen kan føre til økt mobilbruk, spesielt blant unge? 

– Vi ønsker og tror ikke a t folk skal bruke mobilen mer, men at man får mer nyttig bruk av mobilen. Det at folk sjekker mobilen sin ofte er et faktum, det er en vane folk har tilegnet seg allerede. Vi har tenkt å sette en grense på antall swipes i timen, slik at folk ikke overbruker eller utnytter systemet.

– Hvis jeg i slutten av måneden kunne gitt 200 kroner til Røde Kors eller Redd Barna fordi jeg har en dårlig uvane og sjekker mobilen ofte, så tror jeg at jeg bare hadde vært glad for å gjøre det.

Tester til helgen

I juni mottok Surfer støtte fra Innovasjon Norge til testing og utvikling. Foreløpig brukes mesteparten av midlene til å lønne utvikleren, som jobber fulltid med prosjektet.

– Vårt neste mål er å gjennomføre en betatest før vi forhåpentligvis kan skalere opp. Til helgen skal vi la 15-20 mennesker teste appen. Foreløpig har vi bare gjort det selv så vi er veldig interessert i å få innspill og tilbakemeldinger.

– Vi har klare mål om det som skal nås, men hvordan selve løsningen skal se ut er vi ikke hundre prosent sikre på enda.

Var det vanskelig å få støtte fra Innovasjon Norge?

– Det var ikke de beste forutsetningene for å få støtte. Å få støtte til apper er vanskelig, så jeg ringte før jeg sendte inn søknaden for å fiske om det i det hele tatt var mulig å få noe, sier Nielsen.

– Det første de sa var at det var et trangt nåløye for å få støtte for en app, og at de ikke var spesielt glad i reklame, men jeg presenterte ideen og de syns det virket interessant

Bli en supertaler

For mange kan det nesten fortone seg som et mareritt å tale foran små eller store folkemengder. Er det mulig å bli komfortabel med å holde presentasjoner? 3in tok en prat med nestlederen i Kommunikasjonsforeningen, Gro Elin Hansen, som mener det er lys i tunnelen for alle.  

– De fleste har lite erfaring med å holde presentasjoner. Vi er et beskjedent folkeferd og vi får lite presentasjonstrening i utdanningsløpet. For mange er bryllupsdagen den eneste gangen i livet de holder en tale!, sier Hansen.

Hansen vet hva hun snakker om. Siden 2006 har hun undervist i presentasjonsteknikk for mediestudenter ved Universitetet i Oslo. Hun jobber til daglig som leder for internkommunikasjon i Norsk Hydro, og har tidligere jobbet som informasjonssjef i Storebrand og som informasjonsrådgiver i SAS.  I tillegg har hun bred internasjonal erfaring, hvorav fem år som informasjonsrådgiver for den britiske interesseorganisasjonen Chartered Institute of Public Relations i London.

Er det mulig å bli komfortabel med å snakke foran små eller store folkmengder?

– Ja, det er mulig å bli mer trygg når man snakker foran forsamlinger. Stikkordet er mengdetrening. For å bli god må man trene. Ikke vær redd når noen spør om du vil holde en presentasjon. Jeg synes flere bør gjøre Pippis slagord til sitt eget “Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”. Hopp i det og se på det som en mulighet til å utfordre og utvikle deg selv. Da blir det litt mindre skummelt neste gang du skal i ilden, sier hun.

Team opp med en i salen

I tillegg til å øve masse, er det flere ting man kan gjøre for at rammene rundt presentasjonen skal bli gode og trygge.

– Det er lurt å fortelle deg selv at ”dette kan jeg og dette liker jeg”, å si det motsatte hjelper sjelden når man er nervøs. Det kan også være lurt å møte opp i god tid for å bli kjent med både lokalet og menneskene, sier Hansen.

Hun trekker også frem at det er viktig å sove og spise tilstrekkelig i forveien.

– Å holde en presentasjon på tom mage er ingen god ide! Husk også å puste godt underveis, med magen. Det hjelper. Ha også et vannglass lett tilgjengelig.

Hansen mener  at det kan være lurt å alliere seg med noen som kan berolige og støtteunderveis.

– Team opp med en velvillig sjel i salen som kan gi deg positiv feedback i form av et hyggelig blikk eller et nikk.

–  Dette er selvsagt ikke alltid mulig ved eksterne presentasjoner, men funker fint når du skal holde en presentasjon blant kolleger på jobb.

Involver publikum

Uansett hvor eller hvordan man skal holde en presentasjon kan publikum virke avskrekkende. Det er ikke til å utelukke at noen begynner å fikle med mobilen eller ipaden, hvilket kan være et stressende element.

Hansen mener det er lurt å involvere publikum og stille spørsmål knyttet til temaet man snakker om underveis. Da får du tilbakemelding om de faktisk følger med.

– Du kan for eksempel spørre: “Hvor mange har opplevd X og Y?”. Det finnes også gode avstemmingsprogrammer på nett, for eksempel Mentimeter.com, som du kan bruke for ‘live’ avstemning dersom du ønsker ekstra involvering og engasjement.

I tillegg oppfordrer kommunikasjonslederen til å variere bruken av medier. – Veksle mellom å bruke Powerpoint, som ikke bare består av lang tekst i kulepunkter, og visuelle medier som bilder og video.

Er det noe man absolutt ikke bør gjøre?

– Ikke del ut presentasjonen på forhånd. Det kan lett sløve publikum og oppmerksomheten forflyttes til smarttelefonene. Del heller ut eller send presentasjonen til deltakerne i etterkant, eller legg den på Slideshare.net.

Gro Elins 6 beste tips for å bli en bedre presentatør:

1. Sett av god tid til å øve på forhånd. Mange bruker 99,9% av forberedelsestiden på å lage en perfekt Powerpoint-presentasjon, men nedprioriterer øvelse. Det er feil bruk av tid.

2. Øv sammen med en venn, familiemedlem eller kollega – en person du stoler på og er avslappet med. Ikke vær redd for å be om deres tilbakemelding slik at du kan justere og finpusse presentasjonen din

3. Sørg for at du vet mest mulig å publikum på forhånd slik at duvet at det du snakker om er relevant for dem.

4. Sjekk det tekniske utstyret grundig – både ditt eget og det i møtelokalet. Si ifra på forhånd hva du trenger av prosjektor, nettilgang, flip-over eller liknende. Bruker du Mac: sørg for å ha med din egen overgang.

5. Vær tydelig på formålet med presentasjonen din. Dersom du er usikker, så forhør deg med møtelederen på forhånd.

6. Entusiasme smitter. Vis at du liker og kan det du snakker om, både gjennom kroppsspråk og innhold.

FOTO: Bård Gudim, Kommunikasjonsforeningen

 

Elsykler er nå et enda bedre miljøalternativ

Det er forventet at salget av elsykler dobles for andre året på rad, samtidig har ståhjulinger gjort sitt inntog i Norge. Elektriske framkomstmidler er i vinden, og nå har myndighetene inkludert både elsykler og ståhjulinger i registeret over produkter som skal håndteres som elektrisk avfall. På tide, mener aktører i bransjen.

Økt miljøbevissthet og jakt på alternativer til bilkjøring har ført rundt 15 000 elsykler ut på norske veier de siste årene. Nå nærmer flere av de tidligste modellene seg slutten på forventet levetid. Gunnar Murvold, administrerende direktør i returselskapet RENAS, håper at sykkeleierne vil holde på de grønne tankene selv om elsykkelen kasseres.

– Selv miljøvennlige framkomstmidler kan skade miljøet etter endt levetid, sier Murvold.

– Mange tenker nok at «en sykkel er en sykkel» og kaster dem rett i containere, men da er skaden allerede skjedd. Det er viktig å huske at både elsykler og ståhjulinger har batterimotorer, kabler og styringspanel og må derfor behandles som elektrisk avfall, forteller Murvold.

En enkel oppfordring

Denne sommeren ble miljøsykler innlemmet i myndighetenes register over elektriske og elektroniske (EE) produkter. Dermed er forhandlere blitt pålagt å ta hånd om produktene etter endt levetid og besørge innsamling. Dette er til stor hjelp, både for miljøet og tidligere eiere. Murvold har følgende, enkle oppfordring til publikum:

– Når den tid kommer, ta med deg din gamle elsykkel tilbake til forhandleren eller et mottak av EE-avfall i stedet for å kaste den. Det er den beste måten å sikre at elektronikken og de gamle batteriene blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, forklarer RENAS-direktøren.

Kvalitetsforskjeller gjør regelverket nødvendig

Mens gevinsten for EE-registreringen tilfaller miljøet, faller kostnaden på importørene. Bedrifter som er tilsluttet RENAS må betale et miljøgebyr på 0,1 prosent av importverdien på alle nye elsykler. Dette gebyret skal dekke kostnadene til innsamling og gjenvinning av kasserte elsykler. På en elsykkel til 10 000 kroner utgjør miljøgebyret 10 kroner.

Daglig leder i elsykkelforhandleren EVO Direkt, Jo Espen Bjerk, mener likevel EE-registreringen er et godt tiltak.

– Tatt i betraktning salgsvolumet de siste årene, samt forventet levetid på sykkel og batterier, virker det som et fornuftig tidspunkt å få på plass retningslinjer for behandling av kasserte elsykler nå, sier Bjerk.

Garantiperioden for elsykler og batteri er vanligvis to år, men det er betydelige kvalitetsforskjeller mellom miljøsyklene. Desto viktigere er et regelverk for håndtering av kasserte modeller.

– Det er få markeder hvor jeg har sett like store kvalitetsforskjeller som i elsykkelmarkedet, medgir Bjerk, som håper at innføringen av miljøgebyr vil bidra til en mer helhetlig grønn profil for det elektriske framkomstmiddelet – uavhengig av kvalitet.

– Det viktigste er en bevissthet rundt hvor man gjør av elektrisk avfall. Vi ønsker å tilrettelegge slik at folk kan ta mer miljøbevisste valg, avslutter RENAS-direktør Murvold.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...