Mange studenter er usikre på om de skal velge nettbrett, som iPad og Galaxy TAB, eller Notebook. Valget står mellom nettbrett som er mobilt og enkelt, og Notebook som er best på produksjon av innhold.
Bør man velge notebook eller nettbrett?
– Riktignok fungerer Office-programmer nå på iPad, men på generelt grunnlag kan man si at nettbrett ikke er spesielt godt egnet til å produsere innhold til eksempelvis Word, Excel, PowerPoint, og tegneprogrammer. Her er Notebook et godt steg foran, sier Anton Hagberg, kommersiell direktør i Komplett.no.
Et mylder av Notebook og nettbrett-alternativer, samt kombinasjoner av begge har vokst frem de de siste tre årene.
– For en student som tar fatt på et nytt semester og trenger nytt utstyr er det ikke noe direkte rett eller galt når det gjelder valg av bærbar enhet, men mange studenter ender opp med å kjøpe både Notebook og nettbrett for å få begge styrkene og dermed en mer behagelig studiehverdag, sier Hagberg.
Tynne, lette Notebooks med god ytelse og batteritid finnes i dag i mange varianter, og i forskjellige prisklasser. Sammenlignet med nettbrett mister man mobiliteten i form av fysisk størrelse og ofte noe på batteritid. Med «jungelen» av tilbehørsprodukter er det mulig å gjøre nettbrettet mer komplett som arbeidsverktøy.
– Nettbrett er ikke et fullverdig valg som støtteverktøy til studier på høyskole, universitet eller videregående. Det er gode produkter som vil fungere som komplementære verktøy under studiene, men velger du nettbrett må du i det minste sørge for å ha med deg tilbehør som tastatur, ekstra skjerm, cover, ekstra lader og Office-pakken, sier Hagberg.
Studenter på universiteter og høyskoler, som bruker mye tunge Excel-ark, tegneprogrammer, modellering osv., anbefales å prioritere ytelse for å få en god opplevelse i studiehverdagen. Det er et veldig bredt utvalg av bærbare PCer på markedet i dag, og det kan være svært vanskelig å finne frem til en PC som passer best til ditt behov.
I forbindelse med Oslo Innovation Evening 2014 skal Innovation Forum Norway dele ut tre innovasjonspriser, og har nå satt i gang jakten på verdige kandidater.
Innovation Forum Norway, som er Norges ledende møteplass og nettverk for profesjonelle innovatører, skal dele ut prisene for ”årets mest innovative virksomhet”, ”årets beste innovasjonsleder” og ”HURRA – jeg har gjort en feil”-prisen. Sistnevnte er basert på den internasjonale «biggest failure of the year award» som vi kjører sammen med Professor Paul Iske.
Alle prisene deles ut den 4. november, under Oslo Innovation Evening – Changemakers 2014. Temaet for denne konferansen er “Impact investment”, og på scenen kommer blant andre Olav Thon, Christian Thommessen, Kim Daniel Arthur og Rotem Shneor for å dele sine erfaringer og perspektiv på verdiskaping, etiske investeringer og om det å gi tilbake. Her kan du lese mer om konferansen og foredragsholderne.
Vil anerkjenne de som står på barrikadene
Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum, sier følgende i en kommentar: – I takt med at innovasjonssatsing blir stadig viktigere for Norge mener vi at det er et økende behov for å trekke frem alt det flotte arbeidet som gjøres i mange norske virksomheter. Vi har mye å være stolt av i Norge – dette må frem i lyset.
– Som Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle ser vi daglig eksempler på initiativ som lykkes, men også eksempler på prosjekter som mislykkes. Målet er at kåringen av Norges beste innovasjonsvirksomhet kan være til inspirasjon, og en anerkjennelse for de som står på barrikadene og slåss for det neste nye i en verden der det alltid vil være tryggere å slåss for det trygge.
Celerway Communication, som ble spunnet ut fra Simula Research Laboratory i 2012, ble nylig stemt frem som et av de mest lovende, unge selskapene av Telecom Council Silicon Valley. Juryen bestod selskaper som Ericsson, HTC, Qualcomm, BT og Orange.
Telecom Council Silicon Valley organiserer mer enn 100 av verdens ledende telekomselskaper, med alt fra telefonprodusenter til operatører.
Utnevnelsen har ført til at det norske selskapet har blitt kontaktet av flere venture-miljøer fra Silicon Valley. I tillegg er selskapet invitert til store pressearrangementer, presentasjoner og demoarrangementer i USA.
To produkter får oppmerksomhet
Celerway utvikler programvare som gir raskere og mer pålitelige Internett-forbindelser, med fokus på mobilt bredbånd. Programvaren utnytter flere nettverk samtidig for å gi økt pålitelighet og hastighet. Det er spesielt to produkter som har fått oppmerksomhet blant aktørene i Telecom Council:
Programvare til WiFi-rutere og http-boosting.
Celerways rutere gjør vanlige WiFi-rutere om til kraftige og bruker-vennlige multi-nettverk-rutere. Ruteren samler kapasitet fra WiFi-nett, kablede nett, USB-modemer, minirutere og smarttelefoner, og deler kapasiteten med enhetene som skal på nett.
Celerways http-boosting er et rammeverk som enkelt kan øke hastigheten og påliteligheten til applikasjoner som bruker populære protokoller som HTTP. Rammeverket tilpasser seg kvaliteten på nettverkene, sørger for sømløs overgang mellom nett, og kombinerer kapasiteten fra flere nett (for eksempel WiFi og 4G på smarttelefonen).
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg, syns det er strålende nyheter at norsk innovasjon får internasjonal oppmerksomhet. – Simula Research Laboratory, som Celeray spinner ut fra, har vært medlem i Innovation Forum Norway siden 2009, så dette er gøy. Celeray er et godt eksempel på den innovasjonskraften som oppstår når verdensledende forskere får hjelp av førsteklasses forretningsutviklere.
Pilot på den franske rivieraen
Målet til Celerway er at de gjennom samarbeid med leverandører skal få programvare installert i de vanligste smarttelefonene og trådløse rutere. Som et første steg vil Celerway levere rutere til forbruker- og bedriftsmarkedet i Europa og USA. I høst vil selskapet søke kapital for å akselerere salg, markedsføring, support og forhandlinger med de store leverandørene.
De neste månedene vil Celerway rekruttere pilotbrukere for ruteren i Norge.
– Tilbakemeldinger fra brukere er viktig for å forbedre ruteren for hver programvareoppdatering, så ta kontakt med oss for å teste, sier daglig leder Audun Fosselie Hansen.
I sommer har ruteren fått god mottakelse hos profilerte kunder på den franske rivieraen. Gjennom partneren SGN Telecom blir ruteren installert hos kunder med stort behov for båndbredde og pålitelighet.
Mario Schellberg i SGN Telecon i Cannes, hvor testing av produktet har foregått, har blant annet uttalt; – Vi har installert noen foreløpige betaversjoner av Celerway ruteren hos noen veldig viktige kunder på den franske rivieraen. Løsningen virker til å være stabil og veldig fleksibel når det gjelder hvilke nettverk som kan brukes.
Hele seks av ti nordmenn mener de må ha 70 prosent eller mer av sluttlønn for å få en god pensjonisttilværelse, men bare fire av ti sparer til pensjon utover ordningen de har gjennom jobben.
– Når vi lever lenger skal alderspensjon fordeles over flere år som gjør at alle må forberede seg på å stå lenger i jobb hvis forventningene om pensjonsnivå skal innfris. Det er bare dagens pensjonister, eller de som går av med pensjon de nærmeste årene som kan ha realistiske forventinger om pensjonsnivå på 70 prosent eller mer uten å stå lenger i jobb, sier Morten Gjelstad, direktør for Næringspolitikk og analyse i KLP.
Blant ansatte i privat sektor er det 62 prosent som mener at 70 prosent eller mer av sluttlønn må til for å ha en god pensjonstilværelse, mens andelen blant offentlig ansatte er 73 prosent. Blant de som ikke er i arbeid er andelen 52 prosent. Det viser en undersøkelse Opinion har utført for KLP.
Må jobbe lenger eller spare mer Formålet med den nye pensjonsreformen er å få folk til å stå lenger i arbeid og få et bærekraftig pensjonssystem.
– Hvis vi løfter blikket så er det en god ting at vi lever lenger. Det er naturlig at vi bruker den økte levetiden dels på arbeid og dels på flere år som pensjonist, sier Gjelstad.
Blant menn er det 57 prosent som mener 70 prosent eller mer av sluttlønn skal til for en god pensjonstilværelse, mens det blant kvinner er 64 prosent som mener det samme.
– Pensjonsreformen gjør at vi må forberede oss på å jobbe lenger enn i dag for å få samme pensjonsnivå eller spare ekstra i form av egen privat pensjonssparing for å opprettholde pensjonsnivået. Eksempelvis må en person født i 1983 jobbe fire år lenger enn en person født i 1949 for å kompensere for levealdersjustering som inntreffer fra 67 år i offentlig tjenestepensjon, sier Morten Gjelstad.
Unge voksne må våkne
Andelen som mener det er nødvendig med minst 70 prosent av sluttlønn for å ha en god pensjonstilværelse, er størst i gruppen 40 til 49 år. Her svarer 72 prosent at de ønsker 70 prosent eller mer.
– Unge voksne bør våkne slik at de kan gjøre noen grep for å få den pensjonsøkonomien de ønsker seg som alderspensjonist. For de yngste aldersgruppene er noe av det aller viktigste å sjekke om de har dekning for uførhet hvis de skulle være så uheldig å bli rammet av alvorlig sykdom, sier Gjelstad. En stor forskjell mellom offentlig og privat sektor er andelen som har dekning ved uførhet. Alle offentlige ansatte har uførepensjon som del av tjenestepensjon, mens i privat sektor er det under halvparten av arbeidstakerne som har dekning ved uførhet utover folketrygden.
Dette bør du sjekke
Man kan sjekke hva du får i pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver på nav.no/pensjon, norskpensjon.no og hos din pensjonsleverandør. Nettsidene har pensjonskalkulatorer, som gir deg god oversikt over din fremtidige pensjon basert på din opptjening. Du logger deg enkelt inn med BankID eller MinID.
Kulturgründer Jonathan Castro er mannen bak Øyas eneste arrangement for dem under 18 år.
I går ble ”5 elementer #2”, en festkveld med blant annet rap, dans og slampoesi, avholdt som en del av Øyafestivalen på Parkteatret. Selve Øyafestvialen er åpent for alle, men samtlige av klubbkveldene som arrangeres i forbindelse med festivalen har aldersgrense.
Øyas ynglingkonsept, som er å tilby konsertopplevelser for dem under 18 år, har i år kun en klubbkveld på plakaten. Den sto artist, ungdomsarbeider og entreprenør Jonathan Castro bak. Det er nok ingen tilfeldighet.
– Øya og Parkteatret kontaktet meg fordi de har fått meg seg de ungdomsarrangementene og prosjektene jeg har koordinert tidligere. Jeg syns det var en kul greie og sa ja.
Hva betyr det for deg som entreprenør å bli anerkjent av en så stor festival som Øya?
– Det betyr kjempemye, jeg er veldig glad for at de riktige folkene ser hva vi gjør.
Fra lager til gründer
Artist og entreprenør Jonathan Castro har lenge jobbet for å drive med musikk på fulltid. – Første gang jeg prøvde å leve av musikken var i 20-årene, men da var det som artist. Jeg hadde egentlig nettopp tatt ferdig svennebrev som maler, men ville heller jobbe med musikk, sier han.
Ifølge Castro selv gikk det “helt greit” å leve av musikken, men etter to år fant han seg fulltidsjobb som lagerarbeider sammen med noen kamerater. – Jeg jobbet på lageret en god stund, men det siste året så suste det veldig mange tanker i hodet mitt, og jeg tenkte at det ikke var dette jeg ville gjøre og bruke tiden min på.
I 2010 flyttet han hjem til mor og far på Haugenstua, startet plateselskapet Break Records, og ble manager for broren og artisten Felipe Orellana. Høsten 2011 ble etterskoletilbudet Hiphop 101 grunnlagt. I dag jobber Castro på ulike fritidsklubber mandag-lørdag, turnerer med artist Martin ”Don Martin” Raknerud, samt med artister han signerer til plateselskapet. – Jeg føler endelig at det så for meg som 14-åring har manifestert seg. Jeg kan nå leve av musikk, om enn i en litt annen form enn jeg så for meg for ti år siden, sier han.
Har du noen gode tips til andre som har en kulturgründer i magen?
– Jobb hardt, vit hva du vil og prøv å få deg så mye erfaring som mulig. Har du masse ideer og føler du er en kreativ og utadvendt person kan ta litt ledelse så bare gjør det! Begynn smått og bygg deg oppover, og la resultatet snakke for seg selv.
Fakta – Øya
– Årlig musikkfestival som i år avholdes i Tøyenparken
– Starter i dag og er ferdig lørdag
– Årets festivalprogram inneholder består av artister som Outkast, Queens of the Stone Age, Röyksopp & Robyn, Thomas Dybdahl og Bryan Ferry
– Byens klubber og konsertsteder har en rekke arrangementer i forbindelse med festivalen, men ”5 elementer #2” er det eneste uten aldersgrense
Amazon og Kindle kopierer Spotify og Netflix, og gjør lese- og lytteroppevelser tilgjengelig for en billig penge.
Amazon har nylig lansert konseptet ”Kindle Unlimited”, en abonnementstjeneste som gir kunden tilgang til over 600 000 e-bøker og lydbøker for 9.99 dollar per måned. Tjenesten kan brukes på Kindle-enheter, iOS, Android og lignende.
Populære titler som Harry Potter, Historien om PI, Hobbiten, Ringenes Herre og Hunger Games-trilogien er tilgjengelig gjennom utleieappen.
Lekket ut på nettet
Nyheten om den nye tjenesten lekket for flere uker siden ut på det amerikanske nettsiden KBoards, som har flere Kindle-relaterte diskusjosforum med over 228 000 poster tilsammen. Flere startet å diskutere ”Kindle Unlimited” etter at løsningen ble oppdaget på Amazons nettsider og deretter fjernet.
Midt i juli ble ”Kindle Unlimited” endelig offentliggjort, og ser man på lignende tjenester som Netflix og Spotify er det ingen grunn til å tvile på at tjenesten kan bli nokså populær.
Overdrive er gratis og tilgjengelig på tusenvis av bibliotek i USA, og gir tilgang til mange av de samme bøkene som Kindle Unlimited gir.
Liknende, norsk tjeneste snart tilgjengelig
E-bokutleie er ikke like velutviklet i Norge som i USA. Det er mulig å leie elektroniske bøker gjennom Deichmanske bibliotek, men denne tjenesten er foreløpig veldig begrenset.
I den elektroniske bokhyllen til Deichmanske er det kun 350 titler á fem eksemplarer, og disse kan lånes i maks to uker. Når det gjelder antall bøker som kan lånes samtidig er dette også satt til maksimum to.
I midten av august vil en norsk strømmetjeneste for e-bøker og lydbøker bli lansert av Cappelen Damm. For 169 kroner i måneden vil abonnenter få tilgang til 20.000 bøker på norsk, svensk og engelsk. Tjenesten kombinerer lydbøker og e-bøker i samme abonnement slik at det vil være mulig å høre på en lydbok i bilen, for så å fortsette å lese boken på for eksempel nettbrett.
Øisten Wahl, som er ansvarlig for prosjektet i Cappelen Damm, sa forrige uke til NRK at han ikke legger skjul på at bokbransjen følger i samme fotspor som musikkbransjen.
Wahl sa blant annet at “trendene internasjonalt går i retning abonnementsmodellene. Det er gode og kundevennlige modeller. Altså at brukeren får tilgang til en bank av bøker, musikk eller filmer med en gang. Netflix, Spotify og Wimp har gått litt foran her”.
I tillegg uttalte han at “Amazon, som er verdens største i dette markedet, satser på dette. Det sier jo det meste.”
Du har hørt det før: Skru mobilen på flymodus og deretter helt av før takeoff og landing. Vi blir fortalt at det er for vår egen sikkerhet, men er det egentlig farlig å ha på mobilen under flyturen?
Ifølge reguleringer, som er ganske uniforme verden over, er det ikke lov å bruke elektroniske artikler før man er oppe på 3000 meters høyde. Dette gjelder også for innretninger som er stilt inn på flymodus, hvilket gjør det umulig å motta og sende signaler.
Vi blir fortalt at disse reglene er viktige å overholde, men kan det virkelig ha noen innvirkning på flymaskinens systemer?
Ifølge Teknisk Ukeblad vil påskrudde mobiltelefoner som befinner seg i lufta prøve å holde kontakten med basestasjonen på bakken, og dermed fortsette å sende med maksimal styrke (som er på opp til to watt) for å oppnå kontakt.
Ingen sikre undersøkelser
Det finnes ingen sikre undersøkelser som viser at signaler fra mobiltelefonen kan forstyrre flyets instrumenter.
Telenor gjorde i sin tid en test sammen med Braathen Safe i et Boeing 737-fly. Konklusjonen var at telefonene skapte en del radiostøy, men det ble ikke observert og fastslått forstyrrelser på instrumentene eller flyegenskapene.
Det er foreløpig heller ingen bevis på at mobilsignaler har vært medvirkende årsak til flystyrt- eller ulykke. Når det er sagt er det noen ganger slik at årsaken til flystyrt forblir ukjent.
Glemmer å skru av
Ikke alle er like påpasselige med å overholde reglementet om å holde mobiltelefonen avskrudd under take-off og landing. En undersøkelse utført av the Airline Passenger Experience Association og the Consumer Electronics Association i mai fant at hele 30 prosent av passasjerer på amerikanske flyvninger ikke skrur av elektroniske artikler i luften.
Av deltakerne i undersøkelsen sa hele 59 prosent at de alltid skrur av mobiltelefonen helt, 21 prosent sa at de skrur mobilen på flymodus, og fem prosent sa at de noen ganger skrudde av telefonen.
I en stadig mer digital hverdag er vi vant til å være online hele tiden, og når det ikke finnes klare bevis for at det er farlig å bruke mobilen på flyet kan det synes som om flere synes det er unødvendig å overholde reglene.
Skuespiller Alec Baldwin kom i 2011 i konflikt mer flypersonalet på et American Airlines-fly da han nektet å skru av telefonen til tross for at han hadde fått beskjed om det. Som en reaksjon på episoden skrev han leserinnlegget«Farvel til sunn fornuft, stil og service på American Airlines» om hvor firkantet han synes flyreglene er.
Letter på reglene
Til Baldwin og alle andres glede er reglene i ferd med å forandres. I desember la EU-kommisjonen fram nye retningslinjer som innebærer at mobiltelefoner, lesebrett og e-bøker kan være påslått på turen hele veien – så lenge de er satt i flymodus, vel og merke.
Bare dager etter EU-regelendringene lettet SAS på restriksjonene som tidligere har hindret passasjerene i å bruke nettbrett, lesebrett, mobil på flymodus og musikkspillere fra man går om bord til man lander.
Widerøe og Norwegian er like bak. ”Vi er i full gang med å lage nye prosedyrer og foreta en risikovurdering, slik EASA pålegger oss. Vi forventer at det nye regelverket blir iverksatt innen jul” sa informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian til NRK i desember.
Det blir stadig lettere å være online under flyturen også. Norwegian har også som mål å tilby gratis WiFi på alle flyvninger, og hadde i mars gratis WiFi om bord på 74 av 76 737-800 fly. I tillegg har SAS begynt å innføre WiFi på noen av sine flyvninger.
FN la nylig frem en dyster klimarapport om konsekvensene av klimaendringene. Skal vi unngå de farligste klimaendringene kreves det omstilling i alle land. Bærekraftig innovasjon kan være en viktig del av løsningen.
Klimapanelets femte hovedrapport tegner et skremmende risikobilde:
Helsen vår vil påvirkes ved økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon, og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter.
I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det innen 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.
Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom.
I tillegg vil lavtliggende områder langs kysten bli mer utsatt for oversvømmelse hvis havnivået stiger. Et stort antall mennesker kan bli tvunget til å forlate hjemmene sine.
Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang.
2-gradersmålet
Skal vi unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til to grader. Dette vil kreve omstilling i alle land. Land med høye utslipp må redusere utslippene, og land med lave utslipp må velge en sosial og økonomisk utvikling som ikke øker utslippene. I følge forskerne kan det bli nødvendig å fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren etter 2050.
Bærekraftig innovasjon
Mens karbonboblen slår spekker, er tiden i ferd med å renne ut. Det er likevel lys i tunellen. Bærekraftig innovasjon kommer for fullt og kan være en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Den globale tankesmien Sustainia presenterte nylig resultatet av en 6 måneders global jakt på verdens 100 ledende bærekraftige innovasjoner. Studien omfatter løsninger og teknologier som brukes i boliger, kontorer, industri og transportsystemene.
Løsningene omfatter alt fra globale retursystem for tekstiler og trådløs overvåking av avlinger, til plastflasker som på dagtid samler opp sollys som på nattestid fungerer som lamper for fattige som så vidt har råd til tak over hodet. .De utvalgte løsningene er lett tilgjengelig med demonstrerte miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler.
Innovative hovedtrender
Rapporten peker på seks hovedtrender innen bærekraftig innovasjon:
1) Sirkulær økonomi
Den mest signifikante trenden er å skape produkter og tjenester for lukkede kretsløp. Løsningene er designet og produsert for gjenbruk, resirkulering og biologisk nedbryting som ikke skader miljøet, f.eks. ved å erstatte petroleumsbasert plast med materialer laget av landbruksavfall.
2) Vanneffektivitet
Løsninger for mer effektiv bruk av verdens knappe vannressurser. Problemet adresseres gjennom mer vanneffektive produksjonsløsninger, nye måter å resirkulere vann på, og dataovervåking for mer effektiv styring av vannlekkasjer.
3) Ansvarlige leverandørkjeder
Det er også et økende internasjonalt samarbeid for ansvarlige leverandørkjeder. Løsningene omfatter blant annet bedre ressursstyring, transparens i leverandørkjeden og Fair Trade ordninger for å sikre ordentlige arbeidsforhold.
4) Nye forbruksmønstre
Denne trenden representer en rekke nye muligheter for forbrukere som er villige til å tenke nytt rundt sine forbruksmønstre, f.eks. gjennom å lease eller å leie fremfor å eie, deling av transportløsninger og resirkulering.
5) Big Data
Bruk av data-analytiske tjenester i stor skala, også kjent som Big Data, skaper nye forretningsmodeller i energisektoren. Data blir kontinuerlig generert, analysert og brukt for å optimalisere adferd, infrastruktur og energiproduksjon, f.eks. i form av online – tilknyttet gatebelysning og IT- systemer for energibesparelse i transportsektoren.
6) Mer effektive bygninger
Et annet satsingsområde er Smart Tech- løsninger som optimaliserer eksisterende teknologier som LED- belysning og solcellepaneler, samt bedrer utnyttelsen av sollys og fornybar energi ved f.eks. å designe intelligente skyskrapere og sykehus som utnytter daglyset maksimalt.
Enormt potensiale
Sustainia 100 viser at bærekraftige alternativer ikke bare er tilgjengelige, men også attraktive og konkurransedyktige. Potensialet ved å satse på bærekraftig innovasjon er enormt:
Rapporten estimerer at en sirkulær økonomi vil kunne generere over 700 milliarder dollar i årlige materialbesparelser, og skape 400 000 nye arbeidsplasser i EU alene.
Vannbehovet i produksjon er forventet å øke med 400 % innen 2050. Samtidig koster globalt vanntap vannverk mer enn 14 milliarder dollar i året.
Bygninger forbruker mer enn 40 % av verdens tilgjengelige energi. Storskala energieffektivisering av bygninger i USA forventes å gi besparelser på over 1000 milliarder i løpet av en 10 års periode.
I Norge har eiendomsselskapet Entra redusert konsernets energiforbruk med over 20 prosent ved å investere i miljøbygg eller såkalte «powerhouse». Deres nyeste kontorbygg produserer mer strøm enn det bruker. Selv om investeringskostnaden er høyere enn om man ikke vektlegger miljøet, er det lønnsomt. Boston Consulting Group har beregnet at merverdien av fire miljøbygg er cirka 80 millioner kroner. Det viser at miljøvennlige løsningene også er lønnsomme. Dersom bransjen i Norge klarere å redusere energiforbruket med 30 %, tilsvarer det en besparelse på rundt 1,5 milliarder kroner i norske kontorbygg.
Det enorme potensialet bør inspirere investorer, bedriftsledere, politikere og forbrukere over hele verden til å satse på bærekraftig innovasjon for å møte klimakrisen. Her bør Norge ha forutsetninger for å kunne ta en global ledertrøye.
Innlegget er skrevet av Merete Lütken
Merete Lütken er styreleder i Paneda DAB AS som leverer innovative transmisjonsløsninger for digital radio. Selskapet har utviklet unike kringkastingssystem for blant annet veitunneler.
Lütken har 20 års ledererfaring fra norsk næringsliv og bred styreerfaring fra en rekke bransjer. Hun er styreleder i Paneda Dab AS, styremedlem i Tocircle Industries AS og Tocircle Power systems AS, nestleder i styrenettverket Styrelederen og leder av tankesmien Women on Boards. Hun er forfatteren bak finansthrilleren Supergirl, og en av bidragsyterne til boken Getting Women on to Corporate Boards. A Snowball Starting in Norway.
Klimaendringene er en stor trussel for verdenssamfunnet. Samtidig byr de på muligheter for selskaper med ressurser og ekspertise innen fornybar energi. Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, mener forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.
Det siste tiåret har Statkraft vokst internasjonalt, og i dag er selskapet et internasjonalt konsern med virksomheter i over 20 land. Utviklingen er tuftet på energiressurser i internasjonal særklasse og en vannkraftkompetanse som er utviklet gjennom generasjoner.
Selskapets innovasjonsenhet ledes av direktør Kathrine Duun Moen. Hun forteller at Statkraft har flere hensikter med innovasjonsarbeidet. Først og fremst skal innovasjon utvikle og forsterke konkurransefortrinn i kjernevirksomheten, dernest skal det bidra til nye forretningsmuligheter.
Hva er den største utfordringen for Statkrafts innovasjonssatsing?
– Statkraft har fokus på kontinuerlig utvikling av eksisterende virksomhet for å maksimere verdiskapning og minimere risiko. Samtidig må vi sørge for at virksomheten er robust i forhold til endringene som skjer i markedet. Forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.
Hvorfor dette fokuset på nytenkning og innovasjon?
– Vi vet helt sikkert at det fremtidige energisystemet kommer til å endre seg mye. I 2025 kommer nok energisystemet til å være mer komplekst, med flere energibærere og mindre dominans av sentral energiproduksjon. Energiselskapene som skal lykkes i fremtiden må tilpasse seg dette og dessuten lære seg å mestre raskere innovasjonssykluser.
Hvordan kan dere være så sikre på at det blir så store endringer?
– Endringene har allerede begynt – bare se på utviklingen av distribuert energi i Tyskland de siste 2-3 årene. En eksplosjon av fornybar energi har kommet inn i markedet og denne kommer i hovedsak fra distribuerte energikilder – noe som har endret markedet betydelig.
Vi har forståelse for at dere vil forsterke kjernevirksomheten, men hvordan prioriterer dere innen forretningsutvikling?
– Grunnlaget for ny forretningsutvikling legges ved å overvåke eksterne trender og teknologiutvikling for å fange opp nye virksomhetsmuligheter, samtidig blir ny teknologi testet og kvalifisert. Innovasjon innen kommersielle tjenester i forbindelse med energiproduksjon og -forsyning kommer til å bli en avgjørende konkurransefordel for kraftselskapers langsiktige suksess. I all beskjedenhet kan jeg si at Statkraft allerede har kommet langt på dette området.
Hvordan da?
– I Tyskland er Statkraft ledende på å tilby markedsadgang til produsenter av fornybar energi. I 2012 ble Statkraft det første selskapet som tok sikte på å møte kraftetterspørsel med ikke-regulerbar kraftproduksjon gjennom å samle hundrevis av vindturbiner, solenergi, vannkraft og biomasseanlegg i ett intelligent, nettverksbasert virtuelt kraftverk. Aktiv styring av kraftverk som produserer fornybar energi bidrar til et stabilt kraftsystem, og gjør energiomleggingen i Tyskland billigere. Også i Storbritannia har Statkraft tatt en lederrolle innen dette området, og vi har demonstrert innovasjon ved å legge til rette for markedsadgang for eiere av vindkraftverk gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler.
– Dette er gode eksempler på at innovasjon skjer på forretningsmodellsiden og ikke på teknologisiden. Denne type innovasjon handler om å være tett på markedet, slik at selskapet evner å respondere raskt for å prøve ut nye konsepter, samtidig som timingen perfeksjoneres.
Betyr det at innovasjon innen teknologi for kraftproduksjon ikke er like viktig for Statkraft?
– I tillegg til innovasjon på forretningsmodeller fortsetter vi selvsagt med innovasjon på teknologier for produksjon av fornybar energi. Statkraft har utstrakt innovasjonssatsing innen vann, vind og bioenergi og vi jobber i tillegg med helt nye teknologier, som f.eks. saltkraft. Vi etablerer snart et eget forskningsprogram innen klima ettersom dette trenger mer spesifikt fokus.
Hva er det mest spennende dere gjør på teknologisiden?
– Jeg synes vi har svært mange spennende prosjekter i porteføljen. Porteføljen vi har nå består av over 100 prosjekter så det er vanskelig å plukke ut en favoritt. Etablering av en 6-8 MW testturbin på Smøla for å kvalifisere ny turbinteknologi for fremtidige utbygginger til havs er mest dagsaktuelt, fordi vi akkurat har sendt konsesjonssøknad for å få bygge denne.
Hvilke utbygginger til havs er det snakk om?
– Testturbinen skal benyttes til å kvalifisere teknologi som kan bli aktuell i utbyggingen av Doggerbank. Det er verdens største havvindsone, med potensial for åtte prosjekter på 1200 MW hver. Statkraft er en av fire partnere som har rettighetene til utviklingen av feltet. Et utviklingsprosjekt knyttet til en testturbin vil bygge erfaring og kompetanse som er ettertraktet i en raskt voksende bransje.
Til slutt, hva er oppskriften for å lykkes med innovasjon?
For å lykkes med innovasjon må man ha langsiktighet og god struktur. I tillegg handler det om gjennomføringsevne – gode ideer er lite verdt uten denne evnen. Ettersom innovasjon også handler om en god del motgang, b.ø jeg vel ta med at det er viktig at folk som jobber med innovasjon har en god porsjon med ”stayer-evne”.
Stadig flere typer gentester blir tilgjengelige på norske apoteker. – Uten god og kvalifisert veiledning kan slike tester skape unødige bekymringer for folk, og føre til økte kostnader for helse-Norge, sier Rita von der Fehr i NITO Bioingeniørfaglig institutt.
Enten du lurer på om du er disponert for laktoseintoleranse, fedme, høyt kolesterol eller blodpropp, finnes det nå gentester for dette på apoteker rundt i landet. Problemet er bare at disse testene kan være mer villedende enn veiledende for folk, påpeker von der Fehr.
– Slike gentester gir deg ikke hele bildet. Selv om du kan teste positivt for en genvariant betyr ikke det nødvendigvis at du kommer til å utvikle sykdommen. Derfor er ikke gentesting noe man bør drive med hjemme hos seg selv uten å få god og riktig veiledning, sier von der Fehr.
Økt behov for bioingeniører
Behovet for veiledning er ett av temaene i NITO Bioingeniørfaglig institutts trendanalyse som nylig ble offentliggjort. Rapporten tar for seg sentrale trender og utviklingstrekk som vil prege bioingeniørfaget i årene som kommer.
– Det vil bli økt behov for bioingeniører med spesialisering innen genteknologi og bioinformatikk. Pasienter vil i fremtiden oftere bli gentestet slik at behandlingen kan skreddersys. Pasienter som tester seg selv vil trenge genetisk veiledning for å tolke resultatene og få råd om hvordan de skal forholde seg til en økt risiko for en sykdom. Dette er bioingeniører med tilleggskompetanse innen genetisk veiledning godt egnet til, opplyser von der Fehr.
– Bør ikke vite alt
Folk har i dag en helt annen mulighet til selv å finne informasjon om sykdommer og helseproblemer. Men er man bekymret for noe bør man heller gå til fastlegen sin, og få gjennomført tester som analyseres av bioingeniører og tolkes i sammenheng med pasientens øvrige helsetilstand. Rita von der Fehr stiller dessuten spørsmålstegn med om vi bør vite alt om vår fremtidige helse.
– Får du for eksempel vite at du er genetisk disponert for å få en uhelbredelig sykdom, så kan det forringe livskvaliteten din å få slik kunnskap. Du bør være forberedt på hva denne kunnskapen kan innebære og konsekvensene en gentest kan få, ikke bare for deg selv men for hele familien som du deler gener med.
I gårsdagens DN har stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre en herlig satirisk kronikk hvor hun peker på at stortingspolitikere nok ikke er helt tanketomme og villige marionetter, selv om debatten denne sommeren av og til kan tyde på PR rådgiverne har vel fritt spillerom. Kronikken er god og i høyeste grad lesverdig.
Vi i 3in mener det er på høy tid norske politikere tar inn over seg tre tydelige trender som vil endre vårt demokrati i årene fremover.
De tre trendene er;
1) Folk er lut lei meningsløse debatter som kun viser hva flankene sloss for, – nye former for meningsytring tvinger seg frem og demokratiet vil tjene på det.
Dagens debatter som stort sett bare befester standpunkt vil erstattes av mer konstruktive dialoger hvor også gode konstruktive innspill via twitter og Facebook vil bidra til å gjøre vårt land til et bedre sted å leve. Et eksempel på hvor vi er på vei er Arendalsuka der politikere og ulike frivillige interessegrupper setter hverandre stevne en uke i august. Det hele etter modell fra svenskenes Almedalsveckan som gjennom 30 år har samlet topp- og grasrot sammen til en hektisk uke i Visby på Gotland. Et herlig kakofoni av meninger – er du i nærheten så møt opp og opplev ekte demokrati og det beste av alt, det som sies forventes fulgt opp i etterkant!
2) Kombinasjonen av engasjerte ildsjeler, ny teknologi og viruseffekten i sosiale medier vil fremover sette agendaen – og demokratiet vil tjene på det.
Norske politikere med store ord og små leveranser har bidratt til at altfor mange har mistet troen på det politiske system, og ved de siste valgene har hjemmesitterne utgjort det nest største «partiet». Det er et åpenbart demokratisk problem at så mange velger å ikke delta. Fremover vil vi se at enkeltpersoner takket være sosiale nettverk og digitale møteplasser i en helt annen grad enn tidligere vil sette agendaen, finne støttespillere og bidra konstruktivt til å belyse en sak fra langt flere vinkler enn tidligere. Vi kan like eller ikke like at Snowdon gjennom Guardian avslørte hvordan amerikanske myndigheter i årevis har overvåket både venner og antatte uvenner, men faktum er at en hel verden i dag har oppdaget NSA’s skitne dobbeltspill. Vi vil i tiden fremover se flere eksempler på at enkeltpersoner og organisasjoner forene krefter og avslører dobbeltspill og urent trav. I tillegg vil lobbygrupperinger og uavhengige organisasjoner som Holder De Ord (se holderdeord.no og sjekk ut deres løftedatabase) bruke moderne teknologi til å følge opp i hvilken grad politikerne leverer på et helt annet vis enn tidligere
3) Nettverk vokser i verdi – og de opererer smidigere, raskere og smartere enn gammeldagse politiske prosesser – og demokratiet vil tjene på det.
Nettverk har tradisjonelt vært usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner som gjør det mulig å samhandle for å oppnå større effekt enn det man
makter alene. Trenden fremover er at slike «koalisjoner av likesinnede» får økt oppmerksomhet, makt og synlighet. Et eksempel på slike nettverk er World Economic Forum i Davos, som årlig samler kremen av beslutningstakere på tvers av næringsliv, akademia og politikk. Gjennom 20 år har det bygget seg opp til å bli stedet man valfarter til siste uka i januar, enten man er kronprins, statsoverhode, entreprenør eller industrileder.
Jean François Rischard, tidligere visepresident i Verdensbanken, foreslår å opprette nettverk for globale spørsmål (Global Issues Networks –GIN). Hans argumentasjon er interessant: Gode nettverk er smidigere, kan bli enige om nye standarder langt enklere, og agere betydelig raskere enn fastgrodde politiske systemer. Mens det ofte tar mange år, om ikke tiår, å oppnå enighet og ratifisere internasjonale avtaler kan nettverk få til det samme på en weekend. Richard hevder også at vi lettere identifiserer oss med et nettverk som er opptatt av et konkret problem enn med en abstrakt byråkratisk institusjon. Vi tror han har helt rett!
Vi ser også at utviklingen presser frem økt synlighet om tidligere skjulte allianser. Nylig så vi hvordan Aftenposten bidro til å så tvil om hvem som egentlig stod bak First House sin tydelige interesse for å fremme Kina’s interesser. LO’s omfavnelse av landets redere som resulterte i at Arbeiderpartiet i 1992 og 1996 godtok nullskatt på overskudd for landets rikeste skipsredereog alliansen mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet som gjorde at Fred Olsen og andre milliardærer i 2001 endte opp med Norges mest verdifulle eiendom (Fornebu) er kun eksempler på slike lyssky allianser. Takket være engasjerte privatpersoner og organisasjoner som synligggjør hvem som påvirker og hvordan, ikke så ulikt hvordan wikileaks i dag opererer får vi et bedre og mer åpent samfunn. PR selskapene vil også tvinges til offentliggjøre hvem de jobber for, og som bransjenestoren Hans Gelmuyden allerede har sagt vil de seriøse aktørene gå foran som et godt eksempel.
En av de som har pekt ut retningen er den australske statsviteren John Keane som mener verdens demokratier er på vei mot en ny og mer avansert form for folkestyre, såkalt undersøkende demokrati (monitory democracy), der tilgjengelige data brukes til å følge opp at det som sies faktisk overholdes, tomme setninger vil legges ut på Youtube og gjøres narr av. Vi returnerer på sett og vis til måten de gamle grekere fulgte opp sine politikere med samlinger på torget, den eneste forskjellen er at dagens torg kalles Internett og favner bredere enn i gamle Hellas. Engasjerte politikere som er genuine vil vinne på utviklingen, politiske værhaner som sier en ting i opposisjon og stemmer noe annet i posisjon vil bli avkledd og ledd ut – og demokratiet vil tjene på det. Vi kaller det demokrati 2.0 og vi i 3in hilser det velkommen!
«It takes 20 years to build a reputation and five minutes to ruin it.»
Warren Buffet, amerikansk forretningsmann og milliardær
Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
– ‘Nok’ er et subjektivt og tøyelig begrep. Det vil nok alltid være en diskusjon om man gjør nok. Det er tøft og utfordrende å løfte nye prosjekter fra ide til forretningsmessig drift. Vi har fokus på konkurransekraft, nyskaping og vekst og vil styrke privat eierskap og stimulere til vekst gjennom blant annet vekstfremmende skatteletter. Vi vil også foreta en gjennomgang av rammebetingelsene for gründere. Målet er å bedre innovasjonsevnen i Norge.
Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?
– Der må jeg svare det samme som over. Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?
– Høyre har et særdeles positivt syn på norske entreprenører! Innovatører og småbedriftene. Dette er ryggraden i sysselsetting og verdiskaping rundt omkring i Norge. Om man gjør nok? Igjen må jeg svare det samme som over.
GUNNARS FAVORITTER
Hobby:
Jakt og friluftsliv
Bok:
Har ingen spesiell favorittbok
Sitat:
“When the going gets tough, the tough get going” og “what you see depends on where you sit”.
Den 9. september er det duket for Innovatørenes årskonferanse – InnovasjonsDagen 2014.Temaet for årets konferanse er «Innovér for fremtiden – skap miljøene der de gode idéene får blomstre!»
InnovasjonsDagen arrangeres for 5. gang av Innovation Forum Norway, denne gangen i samarbeid med First Tuesday.
Ved årets konferanse vil fokuset rettes mot viktigheten av det å fremme en skaperglad organisasjonskultur for å øke innovasjonsgraden i en virksomhet – og hvordan man best stimulerer til dette.
Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil presenteres, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt.
Stasminister Erna Solberg er invitert til å åpne konferansen. Julian Birkinshaw (prof. London Business Scool), forfatter av blant annet “Becoming a Better Boss”, “Reinventing Management” og “Inventuring”, kommer for å gi noen tips i hvordan man skaper de rette miljøene for å stimulere til økt innovasjonsgrad. (les også Birkinshaws kronikk på 3in.no her).
Av andre foredragsholdere kommer Tormod Askildsen, dir. LEGO Community Developement, for å gi et unikt innblikk i LEGOs historie og deres suksess med implementering av åpen innovasjon i sin forretningsmodell, i tillegg til Tom Georg Olsen fra Miles – som flere ganger har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass.
Det innledes til diskusjon omkring Norges muligheter til å ta rollen som et internasjonalt finanssentrum i tiårene fremover, og Innovation Forum Norway presenterer og kårer «Norges mest innovative virksomheter».
Rekordmange boligeiere velger å styre husets komponenter med smarttelefonen. Hele 60.000 nordmenn styrer både lys, varme, alarm og ytterdøra med telefonen viser tall fra Norges største alarmleverandør Verisure. Det er en dobling fra i fjor.
– Vi ser at flere og flere tar i bruk mulighetene smarttelefonen gir når det kommer til styring og kontroll av hjemmet, sier informasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen.
– Det har lenge vært snakket om ”det smarte hjemmet”, og nå ser det ut til at vi endelig står ovenfor en tilnærming der teknologien gjør det mulig å ha et hjem som kan styres som én enhet.
Med Verisure-appen kan man ikke bare styre brann- og innbruddsalarmen, men også dørlåsen, lys og andre elektriske apparater. I tillegg kan systemet foreta fukt- og temperaturmålinger i huset. Systemet er laget for at det skal være enkelt å oppgradere, og nye funksjoner legges til kontinuerlig.
–Vi er kjempestolte over å ha 60.000 brukere av appen i Norge. Dette er 2 av 3 kunder med det nye Verisure-systemet og andelen er økende ettersom flere og flere får seg smarttelefoner. Det ser ut til at dette bare er begynnelsen, og at det om ikke lenge vil være helt vanlig å kunne styre alt fra kaffemaskinen til ytterdøra med telefonen i de fleste hjem, sier Knudsen.
Verisure-plattformen er installert i over 1 million europeiske hjem, og 300.000 av disse benytter app-funksjonen daglig. Andelen app-brukere øker med 15.000 nye brukere hver måned. Det betyr at ingen andre smart-hjem-løsninger er i nærheten av å ha samme utbredelse.
Eksempler på funksjoner styrt med Verisure-appen:
Innbruddsalarm – skru av og på, samt få beskjed når familiemedlemmer kommer hjem.
Røykvarsler – seriekoblede, optiske røykvarslere som er koblet til vår alarmstasjon og som i tillegg varsler deg på mobilen hvis det skulle oppstå røykutvikling, samt at de gir mulighet for avlesning av temperatur og relativ luftfuktighet.
Digitale dørlåser – styr låsen uansett hvor du befinner deg
Lysstyring – skru lys av og på, samt skru på lyset automatisk idet du kommer hjem.
Smart kontroll for elektriske apparater – skru av elektriske apparater når du aktiverer alarmen.
Fuktmålinger – følg med på inneklimaet med hyppige oppdateringer og med historiske grafer.
Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb, viser studentundersøkelsen til Econa. Hele 80 prosent av A-kandidatene fra 2014-kullet har fått jobbtilbud før endte studier. I tillegg får de høyere lønn.
Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb, viser studentundersøkelsen til Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede økonomer.
Mens 80 prosent av A-kandidatene fra 2014-kullet har fått jobbtilbud før endte studier, har kun 40 prosent av C-kandidatene fått jobbtilbud. De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett tilbud.
Studerer en hel arbeidsdag mer
– A-studentene bruker i gjennomsnitt en hel arbeidsdag mer på skolearbeid i uken enn C-studentene. Samtidig jobber de like mye betalt ved siden av studiene. Det kan virke som de har en høyere arbeidskapasitet, sier Joakim Østbye, fagsjef i Econa.
– I tillegg er de lett å motivere til innsats. Dette er trolig en vinnerkombinasjon også i arbeidslivet, sier Østbye.
Bedre lønn
Ikke bare får de beste studentene flere jobbtilbud, de får også bedre betalt. Når vi ser på de som har ti år eller mindre i arbeidslivet og hvilke karakterer de gikk ut med, er belønningen 50.000 kroner mer for hvert karakterhopp. Greier en student å komme seg fra karakteren C til karakteren B blir belønningen 50 000 kroner, og ytterligere 50.000 hvis en får karakteren A.
Tar en med hele utvalget i Econas lønnsstatistikk dobler disse tallene seg, slik at karakterer kan forklare hele 200 000 kroner i lønnsforskjeller fra karakteren C til A.
– Det finnes selvsagt en rekke unntak, men tendensen er allikevel helt klar. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn, sier Østbye.
Offentlige IT-satsinger har for mange blitt synonymt med budsjettoverskridelser og dårlig prosjektstyring. Det finnes mange eksempler som bekrefter dette inntrykket, men det finnes også noen strålende unntak. Skattedirektoratet, med deres visjonære skattedirektør Bjarne Hope, var lenge et offentlig forbilde innen IT-innovasjon.
En av dagens beste offentlige IT-suksesser finner man like ved E6 i Mo i Rana, kort vei fra området hvor Norsk Jernverk tidligere var stedets største arbeidsgiver. I dag er det Statens Innkrevingssentral (SI) som er hjørnestensvirksomheten i lokalsamfunnet.
Administrerende direktør Per Waage har klart å bygge et innovativt og ledende kunnskapsmiljø i Nordland – langt unna andre, større IT-miljøer. Waage innså tidligere enn de fleste potensialet i intelligent informasjonsutnyttelse, og har gjort det til en konkurransefordel. Stikkord er langsiktig tenking, fokus på kompetanse og innovative teknologivalg.
– Etter at jeg begynte i SI i 1990 kom jeg etter hvert til den erkjennelse at vi måtte redusere IT-kostnadene. Vi stod i realiteten ovenfor to strategiske alternativer: Valget mellom en lite teknisk krevende, men arbeidsintensiv tilnærming eller en mer kostbar og avansert teknologisk plattform som i store grad kunne skalere økende krav uten å kreve like mye på bemanningssiden. I SI valgte vi å gå for det sistnevnte og opplever nå store fordeler takket være den beslutningen, sier Waage. Han anslår at dette valget alene har gitt årlige innsparinger i hundremillionersklassen. I tillegg har IT-plattformen SI endte opp med vært helt essensiell for og i det hele tatt kunne innføre elektroniske tjenester alt på sent nittitall.
Waages SI har også klart å fortsette utviklingen. Innkrevd beløp per årsverk har økt med 50 prosent bare de siste seks årene, mens kostnadene per innkrevd krone er redusert med 35 prosent i same periode. SI har også unngått de dataskandalene mange andre har slitt med.
– Takket være vår satsning på å utvikle en innovativ løsning basert på moderne infrastruktur og en systemarkitektur som inviterer til innovasjon er endringene mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke bare sparer vi store beløp, vi har fått på plass løsninger som gjør at vi kan ta på oss flere oppdrag og på den måten skape nye arbeidsplasser i Mo i Rana, sier Waage.
Og nettopp det doble fokuset på teknologisk innovasjon og lokale arbeidsplasser går som en rød tråd gjennom Waages tankegang.
– Vi så tidlig at kompetanse på løsningen var en langt større utfordring enn verktøy alene. Vi har nå bygget en kompetanse som gjør oss godt i stand til å takle forestående endringer, sier Waage.
Han opplever heller ikke at SI som offentlig aktør taper rekrutteringskampen mot private.
– Rekrutteringsproblemer har vi ikke hatt. Selv tror vi det skyldes at vi tilbyr ledende verktøy, et godt miljø og gode belønningssystemer innenfor n.øterne statlige rammer. Det gir staten gode muligheter for, når man vet å utnytte dem på riktig måte, sier Waage, og forteller at Nordland kan være et trekkplaster.
– I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel. Det er mulig vi sliter med å konkurrere om nyutdannede som vil sørover til Oslogryta. Jeg vil likevel påstå at ingen har bedre oversikt enn oss om når utflyttede nordlendinger med høy kompetanse våkner opp for fordelene Mo i Rana og Nordland kan tilby. For alle oss som har levd en stund er det liten tvil om at når det gjelder livskvalitet har Mo i Rana få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og høye kostnadsnivå, sier Waage.
Han tenker også annerledes om arbeidstakere over femti.
– Dette handler også om mental innstilling. Vi trives godt med medarbeidere som har vært med en stund. Mens seniorressursene andre steder ofte skyfles ut i busslaster er dette etter vår oppfatning helt feil. Det er ofte de beste og mest stabile ressursene, med lavt sykefravær og høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.
Waage fremhever også tydelig ledelse som et annet viktig suksesskriterie i tillegg til kompetanse.
– Også vi har hatt våre problemer. Da er det viktig med raske korrektive beslutninger og korte beslutningsveier. I tillegg er det viktig å ha gode relasjoner til våre viktigste leverandører slik at også de kan trå til når det er nødvendig. Og ikke minst å ha ledere som også tåler motgang, sier Waage.
Statens innkrevingssentral ser nå frem til nye teknologiske muligheter, og tror de vil kunne utnytte den raskt økende informasjonsmengden i samfunnet (Big Data) til å få enda bedre beslutningsgrunnlag.
– Vi ser en rekke muligheter og har stor tro på å la teknologien jobbe for oss. Det er et faktum at enkelte av våre «kunder» ikke helt frivillig betaler det de skylder penger for straffekrav, voldsoffererstatninger, studielån og statlige gebyrer og avgifter. Med best mulig informasjon om hva folk eier vil vi kunne hente inn mer penger, for eksempel gjennom å finne mulighetene til å øke månedlige trekkbeløp. Husk at det handler om store beløp. Kan vi øke innbetalingen på 100.000 utleggstrekk med et snitt på 200 kroner, vil vi kunne øke innbetalingene med 240 millioner per år, sier Waage.
– Slik vi ser det er det ikke lenger teknologien, men manglende forståelse og feil fokus som er de reelle hindringene for å lykkes, avslutter han.
«I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi valgt å se på det som en konkurransefordel.»
Kjenner du til andre suksesser i det offentlige? Kommenter gjerne!
De fleste bruker sommeren til å ta en pause fra jobben og karrieren. Antall ansettelser går ned, folk drar på ferie, og den siste tingen de fleste av oss vil tenke på er jobben.
Når det er sagt er sommeren tiden man virkelig kan gjøre enkle og smarte karrierevalg.
Her er fem (sommer)aktiviteter som kan ha en positiv effekt på karrieren din:
1) Sosialiser deg så mye som mulig. Gjennom å delta på grillfester, utekonserter og andre sosiale festivitas gjennom sommeren har man det gøy og møter masse nye mennesker i en positiv setting. Når høsten kommer kan du finne dine nye venner på Linkedin og sjekke ut hva de jobber med. Kanskje du har fått en ny businesspartner?
2) Velg et tema for sommeren.Siden sommeren er så kort, hvorfor ikke lage et tema for årstiden? Er det noe du vil se eller gjøre mer av? Skape? Del ditt sommertema med mennesker du møter, og de vil huske deg (på en positiv måte, vel og merke). Det viser at du er A) en morsom og kreativ person, og B) at du bruker tiden din fornuftig.
3) Skriv en bloggpost.Takket være forum som Linkedin kan alle være med å påvirke! Ikke la statusoppdateringsvinduet stå tomt – skriv en god artikkel som viser din ekspertise eller spesielle egenskaper. Du trenger ikke å skrive noe hver uke, men har du en liten samling artikler viser du at du er engasjert samtidig som folk som sjekker ut profilen din får et innsyn i dine ferdigheter og talent.
4) Få deg en ny hobby.Ifølge denne artikkelen ekspanderes og utvikles hjernen hver gang vi får oss en ny hobby. Å lære noe nytt, særlig noe nytt vi liker, gir gode effekter på vår fysiske og mentale helse og velvære.
5) Vær fullstendig teknologi-fri en gang i uka. Skru av ALT teknologisk utstyr en gang i uka, uansett hvor rart det føles. Gi hjernen og øynene litt hvile og gjennomfør en digital detox.
Kun sju prosent av økonomistudentene foretrekker å jobbe i det offentlige fremfor det private når de velger sin første jobb.
Tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor, mens resten har ingen preferanser. Denne tendensen har vært stabil de siste årene i følge en studentundersøkelse utført av Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og andre masterutdannede økonomer.
– Offentlig sektor framstår gjennomgående som en mindre attraktiv arbeidsgiver for økonomistudenter. Dette er faresignaler som kommunesektoren bør være spesielt oppmerksom på. Det offentlige skal forvalte dine og mine skattepenger til fellesskapets beste. Høyere økonomikompetanse er derfor kritisk for å drifte moderne kommuner effektivt, sier fagsjef Joakim Østbye i Econa.
Lyspunktet for offentlig sektor som arbeidsgiver, er at sektoren blir noe mer attraktiv jo lengre ut i studiene man kommer. Særlig er femteårsstudentene noe mer positive, men fortsatt er privat langt mer populært.
Østbye mener offentlig sektor har en kommunikasjonsutfordring.
– Offentlig sektor må mer på banen og konkurrere med de private aktørene på studiestedene om de nyutdannede. Vi ser at økonomistudentene har for lite kunnskap om arbeidsmarkedet og hvilke spennende jobber offentlig sektor kan tilby, sier Østbye.
Det er flere jenter enn gutter som foretrekker offentlig sektor. De er generelt sett også mer positive til offentlig sektor som arbeidsgiver.
– Hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i, men vi vet fra andre undersøkelser at jenter i større grad velger offentlig sektor grunnet ønske om mer fleksible ordninger slik at familielivet går lettere i hop. Gutter velger i større grad privat sektor som har bonusordninger. Valg av sektor er dermed en viktig faktor når man skal se på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene man tar gir til dels store utslag i hva man får i lønningsposen, sier Østbye.
3ins lesere er opptatt av hva politikerne mener om dagens status på innovasjon og entreprenørskap. I sommer intervjuer vi de største politiske partiene i Norge, og utfallet får du servert på siden vår. Denne uken har vi tatt en prat Fremskrittspartiets sotrtingsrepresentant Jørund Rytman.
Rytman har vært engasjert i gründernes sak lenge, blant annet gjennom styreverv i Gründerforeningen og som initiativtaker til entreprenørseminarer på Stortinget.
Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
– Nei, vi har et stykke igjen før vi kan være fornøyde. Norge ble i år kåret til det niende beste landet i verden å gjøre business i. Niende plass ut av 189 land, det bør vi være stolte av. Jeg er ikke fornøyd før vi er på pallen, når vi er blant de tre beste. Og på sikt – innen 5 år, så bør vi kunne slå oss på brystet og si at vi er nummer en i verden. At Norge er best i verden på å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes.
Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?
– Fremskrittspartiet og jeg vil forenkle og avbyråkratisere. Skjemaveldet må kuttes drastisk og det må bli enklere å starte eget firma. Jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor det kan ta opptil flere uker for å få registrert et selskap. Det er også viktig å redusere det høye skatte – og avgiftstrykket i Norge.
– Den særnorske formueskatten hemmer norske gründere. Jeg vet om flere tilfeller hvor innovative gründere på papiret har fått verdsatt ideen og selskapet til flere hundre millioner kroner, men egentlig ikke tjent en eneste krone. Gründeren har da valget mellom å selge noen aksjer for å betale formueskatt, eller flytte ut av Norge. Flere ser seg dessverre nødt til å gjøre det siste. Fremskrittspartiet ønsker også å satse mer på forskning og bidra til at vi får mer risikokapital for gründere.
Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?
– Den nye regjeringen en uten tvil den mest entreprenørvennlige regjeringen Norge noensinne har hatt. Regjeringen har allerede levert, og vil også gjøre det i de kommende statsbudsjettene.
JØRUNDS FAVORITTER
Hobby:
Har vært aktiv spiller på Buskerud FrP innebandylag i 7 år. Som småbarnspappa har fritidsaktivitetene skrumpet litt inn de siste 2 årene, men jeg får selvsagt sneket inn noen sosiale happenings med venner og kollegaer, samt besøkt treningsstudioet 1-3 ganger i uken. Liker også å oppdage nye steder, så reise er vel også en lidenskap og hobby.
Bok:
“Freakonomics” av økonomen Steven D. Levitt og journalisten Stephen J. Dubner. En bok med morsomme poeng som gjør narr av etablerte sannheter ved å vise til fakta.
Hva har gassturbinen, kunstgjødsel, binders og Troll-plattformen felles? Jo, de er alle norske oppfinnelser i verdensklasse. Disse dannet grobunn for vekst og etablering av sterke, internasjonale virksomheter. Hva blir det neste? Og hva må til for å utvikle oss videre? Mitt svar er at vi i sterkere grad må involvere kundene og skape løsninger de etterspør.
Vi har idéer og ingeniører i verdensklasse. Markedet utvikler seg så raskt. Teknologi blir mer og mer avansert. Utviklingen skjer i et ekstremt tempo og ‘time-to-market’ blir kortere og kortere. De geografiske grensene har blitt borte, og konkurransen blir mer og mer intens. Norske virksomheter må være klare til å svare på komplekse og uforutsigbare endringer. Virksomheter kopierer av hverandre. Vi kan ikke basere oss på at vi kan ta patenter og deretter dominere. Vi må basere oss på at vi er raskere og smartere. I dag kan man kjøpe kopiløsninger fra India for en slikk og ingenting. Jeg er kjent med at man for eksempel kan betale kun 15.000 US$ for en ren kopi av nærmest hvilken som helst nettbutikk som er der ute på nettet.
Tjenesteproduksjon er Norges fremtid. Der industrien ble flyttet til lavkostland, beholdt vi kreativiteten og innovasjon innen konseptutvikling og design. Vi må bygge videre på dette. Innovasjon innen tjenester er ofte mer krevende enn innovasjon innen produkter, siden tjenester er immaterielle, heterogene, og ikke kan lagres. Det er flere sysselsatte og mer verdiskaping innen tjenester i Norge – og ellers i den vestlige verden – enn det er innen produkter. Da er det et paradoks at det er mindre innovasjon innen tjenester. Dette må vi gjøre noe med. Norge har lang tradisjon for innovasjon, noe som også gjelder innen tjenesteutvikling. Objektorientert programmeringsspråk, Operas Software mobilnettleser og MeltWater som spesialiserer seg på banebrytende produktivitetsfremmende løsninger på Internett er alle fantastiske eksempler på at Norge også er i verdensklassen innen tjenesteinnovasjon. Visste du forresten at MIT etablerte en av sin første internasjonale innovasjonslaber i Lyngen?
Et kjent sitat er:
”It is not the strongest of the species that survive, nor the most intelligent. It is the one that is the most adaptable to change.”
Jeg mener at dette er et meget relevant sitat for oss nordmenn. Vi må sette ytterligere fart, satse på innovasjon og rive ned proteksjonistiske vegger som hindrer fri flyt av gode ideer og ditto innovasjon. Vi må bygge en kultur hvor det er naturlig å dele kunnskap og vi må samhandle med dem innovasjon er viktig for; brukerne og kundene våre.
Vi som næringslivsledere må handle, og vi må tørre å tenke utradisjonelt. Selv samlet vi alle være ansatte til en hel dag hvor vi sammen med en stor kunde drev kunde- og brukerstyrt innovasjon.
Kunden, et av Nordens ledende forsikringskonsern, stilte sin kompetanse og behov til disposisjon, og seansen skapte et samspill og helt nye innovasjonsmuligheter. Resultatet
er lansering av nye løsninger knyttet til Kundens markedskanaler til sine kunder. Dette er hva jeg kaller kundestyrt innovasjon. Det handler om å la kunden ta kontrollen. Slipp brukerne inn i din virksomhet og skap nye løsninger sammen.
Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Den store innovasjonskraften vil først skje når man etablerer nettverk av team som innoverer sammen. Slik innovasjon må skje kontinuerlig over tid i liten skala. Vi må lære oss å benytte et økosystem med mange samarbeidspartnere.
Margaret Mead, en kjent amerikansk filosof, har uttalt: ”Tvil aldri på at små grupper av tenksomme, engasjerte mennesker kan forandre verden. Faktisk er de de eneste som noensinne har forandret noe”.
Norge kan ta ledelse og gjøre kundestyrt innovasjon til en norm. Vår historie og samfunn er perfekt designet for dette. Vi har få hierarkiske strukturer i næringslivet og samfunnet for øvrig. Vi er åpne, er eksperter på dugnadsånd og vi er litt blåøyde. Vi tror på mennesker og har en drivkraft til å skape positive endringer. Dette er kvaliteter som kan gi oss en enorm mulighet til å innovere sammen.
«Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Involver kundene og skap løsningene de etterspør.»
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Merete Lütken er styreleder i Paneda DAB AS som leverer innovative transmisjonsløsninger for digital radio. Selskapet har utviklet unike kringkastingssystem for blant annet veitunneler.
