Bil, buss, tog, t-bane og sykkel blir har for lengst blitt utfordret av sparkesykkel og andre, alternative fremkomstmidler. Her er tre fremkomstmidler vi sannsynligvis kommer til å se mer av de neste årene:
1. Segway
Gjennom de siste årene har produkter som elektrisk sykkel- og sparkesykkel, elektrisk onewheel og elektrisk tohjuling, eller segway, kommet til på det norske markedet. Sistnevnte ble lovlig å bruke i Norge fra 1.juli. Ifølge Bergens Tidende kan femkomstmidlet komme til å prege bybildet i regnbyen i 2014.
Segway balanserer ved hjelp av et system av gyroskoper og bevegelsessensorer som er koblet til styremekanismen slik at tohjulingen kan styres ved hjelp av små kroppsbevegelser.
En segway kan kjøre opp til tre mil, og batteriet må lades opp etter at man har vært på tur.
2. El-hjul
El-hjulet kan ses på som segwayens lillebror, og ble også lovlig fra juli. Ifølge nettstedet el-hjulet.no er det enkelt å akselerere med fremkomstmidler: Alt man behøver å gjøre er å bruke kroppens vekt og lene seg fremover. Desto mer man lener seg fremover, desto fortere går hjulet. Faren for å falle er minimal, ettersom El-hjulet vil justere seg selvom man lener seg for mye fremover. Ifølge salgsutstedet kan de fleste lære seg å håndtere el-hjulet på omtrent en halvtime.
Se hvordan man kommer seg på El-hjulet her:
3. Sjøsykling
Amerikanske Judah Schiller står bak det som sannsynligvis er et av de mest innovative fremkomstmidlene gjennom de siste årene. Schiller elsker friluftsliv, og er aleneforsørger for tre barn. Amerikaneren sier han utviklet Baycycle, en slags luftmadrass man kan feste sykkelen på for deretter å sykle på vannet, for å vise barna at alt er mulig. Schiller mener at jo røffere vannet der, dess mer føles sykkelturen som en tur på fjellet.
Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Agder jobber for å gi entreprenørskap en samlet profil mot regionen og næringslivet.
Senter for entreprenørskap, SfE, ble etablert i 2005 i samarbeid med Agderforskning. Bakgrunnen for etableringen var å forberede studenter til arbeidslivet og innovasjon på arbeidsplassen ved å styrke dialogen mellom akademia og næringslivet.
Senteret har årlig over 300 studenter fordelt på over ni programmer, og tilbyr emner på alle nivåer, fra bachelor- til master og doktorgradsnivå. Senteret samarbeider med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, blant dem Innovasjon Norge. Dette har resultert i to «flaggskip» programmer – Gründer Lab og Internationalization Lab. Det siste er et samarbeid som gir mastergradsstudenter muligheten til å jobbe med eksisterende virksomheter som ønsker å internasjonalisere virksomheten sin.
Ekte utfordringer i trygge omgivelser
Senteret har som visjon å være et anerkjent studie- og forskningsmiljø innenfor entreprenørskap og forretningsutvikling, og skal være et ynglested for nye kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial.
– Vi jobber sammen med entreprenører i form av studenter på universitetet, men også folk i regionen og byen rundt oss, sier Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder.
– Fordelen med ordningen på universitet er at studentene får mulighet til å jobbe frem ideer og utvikle dem innenfor trygge rammer. De får kritikk og tilbakemeldinger. Det er viktig for studentene å få en slags reality check på prosjektet, og være i kontakt med det virkelige markedet.
– Fordi studiet er lagt opp til å jobbe med prosjektene blir det ikke bare slik at de leser og pugger til eksamen: De må ta et prosjekt, tenke, analysere, få feedback og implementere dette. Det er ingen risiko for å tape sparepenger eller få sparken, men man får muligheten til å jobbe med ekte utfordringer i trygge omgivelser.
Rotem sier at Senter for entreprenørskap er opptatt av at studentene skal lykkes, og at de blir tilbudt oppfølging og hjelp til å utvide nettverket selv etter at studiene er over.
Bruker flittig kunnskap fra Israel
Rotem er opprinnelig fra Israel, og anvender stadig kunnskap fra hjemlandet i arbeid med prosjekter i Norge.
– Israel er kjent som start-up nasjonen av en grunn. Det har vært en fenomenal vekst i start-up bedrifter og muligheten til å samle venturekapital fra hele verden, sier han.
– I Israel sier vi at hver to jøder har tre ulike meninger om en og samme ting, så utdanningssystemet er bygd opp på at man skal utfordre. Det er en viktig del av kulturen vår; at uansett hva man kommer opp med blir man oppfordret til å se saken fra en annen side også. Du lærer deg å se samme sak fra flere sider.
– Det må også legges til at i Israel er hierarkiet enda flatere enn i Norge. Folk snakker veldig direkte med hverandre, så informasjonsstrømmen er noen ganger for overveldende fordi den er så direkte og åpen, men det er nødvendig med et åpent miljø for å komme med radikale ideer.
Mange spennende prosjekter.
Siden 2005 har hele 300 prosjekter blitt presentert ved Senter for entreprenørskap.
Hva er det mest spennende prosjektet du har sett så langt?
– Vel, lurer du på om det var suksessfullt eller bare spennende?, ler Rotem.
– I år har det vært noen som har introdusert en ide om å lansere en app hvor folk kan dele bil. Denne typen apper finnes allerede i land utenfor Norge.
Rotem sikter blant annet til sidecar-appen, som ble lansert i San Francisco i 2012.
– Man sparer penger og miljøet ved at flere deler bil som skal samme sted, vi har for mange halvtomme biler på veien, denne appen lager et samfunn hvor folk kan dele bil trygg måte.
NHO Reiseliv og Fellesforbundet går sammen for å bekjempe svart økonomi i reiselivet. Næringen må kunne velge bort kontantbetaling for å redusere svart omsetning og bedre sikkerheten til de ansatte, mener de to organisasjonene.
Det er en samlet arbeidsgiver- og arbeidstakerside i reiselivet som mener at reiselivsbedrifter må kunne velge bort kontanter. Et kontantfritt reiseliv er et viktig tiltak i arbeidet med å bekjempe svart økonomi. I dag plikter reiselivsbedrifter ifølge
norsk lov å ta imot kontanter.
– Enkelt grep
– Vi går nå sammen for å legge større press på myndighetene for å få gjennomslag for denne viktige saken. Kontantsalg er dessverre en gjenganger når det gjelder svart økonomi. Å gi næringen mulighet til å velge bort kontanter er et enkelt grep som kan bidra til å bekjempe svart arbeid, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.
– Vi ser på muligheten til å velge bort kontant betaling som et ledd i arbeidet med å gjøre bransjen enda mer seriøs. Fellesforbundet mener at Norge nå må følge etter Sverige og gjøre det lovlig for bedriften å velge bort kontantbetaling, sier forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet.
Opp til bedriftene selv
Nærmere halvparten av NHO Reiselivs medlemsbedrifter sier i en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført at de vurderer å ikke ta imot kontanter hvis loven åpner opp for det.
– Det er viktig å understreke at vi ikke ønsker å forby bruk av kontanter, men at det skal være opp til bedriftene selv om de vil ta imot kontanter eller ikke. For folk flest vil en reiselivsnæring uten kontanter ikke by på store problemer, sier Krohn Devold.
NHO Reiseliv får støtte fra NHO Sjøfart, NHO Luftfart og NHO Transport i arbeidet for et kontantfritt reiseliv. I et felles brev til Finansdepartementet i mars i år tok de fire NHO-landsforeningene til orde for en lovendring som gjør at bedrifter kan nekte å ta imot kontanter.
Horisont 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og utvikling, og har i perioden frem til 2020 et samlet budsjett på 70 milliarder euro.
Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land, hvilket gjør dette til en svært spennende nyhet. Horisont 2020 kommer til å utgjøre en vesentlig del av forsøkene på å skape vekst og sysselsetting i Europa i de kommende år.
Horisont2020 fokuserer innsatsen på tre felter: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringer.
Innenfor førstnevnte vil det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur vil ligge. Innenfor konkurransedyktig næringsliv vil man finne nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB).
Innenfor forskning for å løse samfunnsordninger er syv sentrale temaer utpekt. Disse er:
– Helse og demografisk endring
– Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
– Sikker, ren og effektiv energi
– Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
– Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
– Inkluderende, innovative og reflerkterende samfunn
– Sikre samfunn
Tema på Innovation Forums medlemsmøte
Innovation Forum Norway, som er en av Norges ledende møteplass og nettverk for profesjonelle innovatører, omfavner ordningen og har satt den som hovedagenda på medlemsmøte i august.
Tirsdag 26.august er nemlig datoen for Innovation Forums første medlemsmøte i samarbeid med Norges Forskningsråd i deres nye lokaler på Lysaker.
På møtet vil noen av Norges ledende eksperter øse av sin erfaring og konkret peke på hva som skal til for å lykkes med søknadene. Det vil også være rom for både diskusjon og refleksjon.
Medlemsmøtet byr også på anledning til å dykke ned i de ulike tilbudene hvor Forskningsrådet og virkemiddelpartnere hjelper til i forhold til internasjonalisering – blant annet stiller de som er ansvarlig for SkatteFUNN, Eurostars, Enterprise Europe Network opp.
– At Innovation Forum legger sitt møte til vårt nye og flotte møtesenter på Lysaker gir Forskningsrådet en fantastisk god anledning å presentere oss og det vi kan bidra med, både i forhold til EU og Horisont 2020, men også her hjemme gjennom ordninger som SkatteFUNN, BIA, Næringsphd og mye annet. Slike brede forum gjør det mulig for oss å komme i kontakt med bedrifter for mer målrettet å bistå fra vår side med for å forsterke innovasjonstakten, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.
– Forskningsrådet er opptatt å bygge sterke og mange broer mellom forskningen som skjer, og innovasjonsarbeidet i ulike virksomheter, slik at disse to forsterker hverandre. Koblingen av viten og verdi kan gi norske bedrifter og Norge enda høyere verdiskaping i fremtiden.
Bildedelingsappen Kuddle, spesialutviklet for barn under 13 år, skal gi barn en mer positiv inngang til sosiale medier og lære brukerne om bedre digital atferd.
Kuddle er resultatet av småbarnfedrene Ole Vidar Hestaas, Knut Tarøy og Christian Vebners toårige arbeid med idéutvikling, investorjakt og produktutvikilng.
Bakgrunnen for appen var fedrenes ønske om bedre rammer for unges bruk av sosiale medier.
— Sønnen min på syv år spurte om å opprette en profil på Instagram, og jeg ønsket å la han få kommunisere og dele bilder med venner slik som eldre barn gjør. Likevel følte jeg meg ikke komfortabel med å la han utforske sosiale medier som er utviklet for et mer voksent publikum helt på egenhånd, sier Ole Vidar Hestaas, daglig leder i Kuddle AS.
Tok saken i egne hender
De tre gründerne ønsket å lage et tryggere og bedre egnet alternativ for barn i sosiale medier. Etter å ha rådført seg med utvalgte representanter fra Redd Barna, IKT-Norge og Medietilsynet, har de kommet frem til en rekke tiltak som skal gjøre Kuddle egnet for barn under 13 år. Foreldre må blant annet gi godkjenning ved opprettelse av konto, det er ingen kommentarfunksjon i appen, og selv om brukerne kan «like» bilder, kan de ikke se hvem som har «likt» det.
— Digital mobbing blant barn og unge er en utfordring i dagens samfunn, og derfor er det viktig å lære barn om god atferd i sosiale medier. I appen har vi utviklet en rollefigur, bjørnen Kodi Kuddle, som automatisk blir «venn» med alle nye brukere og som regelmessig sender positive budskap og innspill om god digital atferd til brukerne, sier Hestaas.
Mer enn fire av ti norske barn under 12 år på sosiale medier
Selv om de fleste av dagens sosiale medieplattformer har 13 års aldersgrense, bruker likevel mer enn 40 prosent av norske barn mellom 9 og 12 år slike medier. Rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna mener foreldre bør ta mer del i barnas bruk av sosiale medier.
— Det er et voksenansvar å lære barn å bruke sosiale medier på en positiv, trygg og ansvarlig måte. Det er viktig for barna at foreldre vet hva barna bruker nett- og mobil til, hvilke tjenester barna bruker og hvem de omgås med på nettet. På den måten kan foreldre gi barna sine den støtten, veiledningen og grensene som de mener er riktige for dem, sier Hegg.
Mange av dagens sosiale medier er designet og utviklet med tanke på et eldre publikum, og IKT-Norge etterspør derfor tjenester som er spesiallaget for barn.
— Det er viktig at barn og unge benytter tjenester som er tilpasset deres forståelse og kunnskap. Mange av dagens digitale og sosiale medier er laget for voksne, og er ikke egnet for at barn skal bruke disse alene. Vi i IKT-Norge har lenge etterspurt tjenester som nettopp er tilrettelagt for barn og unge, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjonen IKT-Norge.
Fakta om barn på sosiale medier:
83 prosent av norske barn i alderen 9-16 år har tilgang til egen smarttelefon, og 1 av 3 barn mellom fem og åtte år har tilgang til eget nettbrett (Medietilsynet, 2014).
Norske gutter og jenter i alderen 9-11 år oppgir Instagram, Snapchat og Facebook blant topp fem av mest populære sosiale nettsider. Dette til tross for at aldersgrensen for å bruke disse kanalene er satt til 13 år. (Medietilsynet, 2014)
13 prosent av norske barn i alderen 9-16 år har opplevd at noen har vært slemme med eller mobbet dem på internett eller via mobilen i løpet av det siste året (Medietilsynet, 2014).
Fem millioner barn under 10 år har en egen profil på Facebook (Common Sense Media, 2013).
Hver andre forelder sier at deres barn var 13 år eller eldre da det begynte å bruke Internett uten tilsyn. Bare 14 prosent av tenåringer svarte det samme.
Kilder: Medietilsynet og Institutt for medier og kommunikasjon (Universitetet i Oslo)
Mange studenter er usikre på om de skal velge nettbrett, som iPad og Galaxy TAB, eller Notebook. Valget står mellom nettbrett som er mobilt og enkelt, og Notebook som er best på produksjon av innhold.
Bør man velge notebook eller nettbrett?
– Riktignok fungerer Office-programmer nå på iPad, men på generelt grunnlag kan man si at nettbrett ikke er spesielt godt egnet til å produsere innhold til eksempelvis Word, Excel, PowerPoint, og tegneprogrammer. Her er Notebook et godt steg foran, sier Anton Hagberg, kommersiell direktør i Komplett.no.
Et mylder av Notebook og nettbrett-alternativer, samt kombinasjoner av begge har vokst frem de de siste tre årene.
– For en student som tar fatt på et nytt semester og trenger nytt utstyr er det ikke noe direkte rett eller galt når det gjelder valg av bærbar enhet, men mange studenter ender opp med å kjøpe både Notebook og nettbrett for å få begge styrkene og dermed en mer behagelig studiehverdag, sier Hagberg.
Tynne, lette Notebooks med god ytelse og batteritid finnes i dag i mange varianter, og i forskjellige prisklasser. Sammenlignet med nettbrett mister man mobiliteten i form av fysisk størrelse og ofte noe på batteritid. Med «jungelen» av tilbehørsprodukter er det mulig å gjøre nettbrettet mer komplett som arbeidsverktøy.
– Nettbrett er ikke et fullverdig valg som støtteverktøy til studier på høyskole, universitet eller videregående. Det er gode produkter som vil fungere som komplementære verktøy under studiene, men velger du nettbrett må du i det minste sørge for å ha med deg tilbehør som tastatur, ekstra skjerm, cover, ekstra lader og Office-pakken, sier Hagberg.
Studenter på universiteter og høyskoler, som bruker mye tunge Excel-ark, tegneprogrammer, modellering osv., anbefales å prioritere ytelse for å få en god opplevelse i studiehverdagen. Det er et veldig bredt utvalg av bærbare PCer på markedet i dag, og det kan være svært vanskelig å finne frem til en PC som passer best til ditt behov.
I forbindelse med Oslo Innovation Evening 2014 skal Innovation Forum Norway dele ut tre innovasjonspriser, og har nå satt i gang jakten på verdige kandidater.
Innovation Forum Norway, som er Norges ledende møteplass og nettverk for profesjonelle innovatører, skal dele ut prisene for ”årets mest innovative virksomhet”, ”årets beste innovasjonsleder” og ”HURRA – jeg har gjort en feil”-prisen. Sistnevnte er basert på den internasjonale «biggest failure of the year award» som vi kjører sammen med Professor Paul Iske.
Alle prisene deles ut den 4. november, under Oslo Innovation Evening – Changemakers 2014. Temaet for denne konferansen er “Impact investment”, og på scenen kommer blant andre Olav Thon, Christian Thommessen, Kim Daniel Arthur og Rotem Shneor for å dele sine erfaringer og perspektiv på verdiskaping, etiske investeringer og om det å gi tilbake. Her kan du lese mer om konferansen og foredragsholderne.
Vil anerkjenne de som står på barrikadene
Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum, sier følgende i en kommentar: – I takt med at innovasjonssatsing blir stadig viktigere for Norge mener vi at det er et økende behov for å trekke frem alt det flotte arbeidet som gjøres i mange norske virksomheter. Vi har mye å være stolt av i Norge – dette må frem i lyset.
– Som Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle ser vi daglig eksempler på initiativ som lykkes, men også eksempler på prosjekter som mislykkes. Målet er at kåringen av Norges beste innovasjonsvirksomhet kan være til inspirasjon, og en anerkjennelse for de som står på barrikadene og slåss for det neste nye i en verden der det alltid vil være tryggere å slåss for det trygge.
Celerway Communication, som ble spunnet ut fra Simula Research Laboratory i 2012, ble nylig stemt frem som et av de mest lovende, unge selskapene av Telecom Council Silicon Valley. Juryen bestod selskaper som Ericsson, HTC, Qualcomm, BT og Orange.
Telecom Council Silicon Valley organiserer mer enn 100 av verdens ledende telekomselskaper, med alt fra telefonprodusenter til operatører.
Utnevnelsen har ført til at det norske selskapet har blitt kontaktet av flere venture-miljøer fra Silicon Valley. I tillegg er selskapet invitert til store pressearrangementer, presentasjoner og demoarrangementer i USA.
To produkter får oppmerksomhet
Celerway utvikler programvare som gir raskere og mer pålitelige Internett-forbindelser, med fokus på mobilt bredbånd. Programvaren utnytter flere nettverk samtidig for å gi økt pålitelighet og hastighet. Det er spesielt to produkter som har fått oppmerksomhet blant aktørene i Telecom Council:
Programvare til WiFi-rutere og http-boosting.
Celerways rutere gjør vanlige WiFi-rutere om til kraftige og bruker-vennlige multi-nettverk-rutere. Ruteren samler kapasitet fra WiFi-nett, kablede nett, USB-modemer, minirutere og smarttelefoner, og deler kapasiteten med enhetene som skal på nett.
Celerways http-boosting er et rammeverk som enkelt kan øke hastigheten og påliteligheten til applikasjoner som bruker populære protokoller som HTTP. Rammeverket tilpasser seg kvaliteten på nettverkene, sørger for sømløs overgang mellom nett, og kombinerer kapasiteten fra flere nett (for eksempel WiFi og 4G på smarttelefonen).
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg, syns det er strålende nyheter at norsk innovasjon får internasjonal oppmerksomhet. – Simula Research Laboratory, som Celeray spinner ut fra, har vært medlem i Innovation Forum Norway siden 2009, så dette er gøy. Celeray er et godt eksempel på den innovasjonskraften som oppstår når verdensledende forskere får hjelp av førsteklasses forretningsutviklere.
Pilot på den franske rivieraen
Målet til Celerway er at de gjennom samarbeid med leverandører skal få programvare installert i de vanligste smarttelefonene og trådløse rutere. Som et første steg vil Celerway levere rutere til forbruker- og bedriftsmarkedet i Europa og USA. I høst vil selskapet søke kapital for å akselerere salg, markedsføring, support og forhandlinger med de store leverandørene.
De neste månedene vil Celerway rekruttere pilotbrukere for ruteren i Norge.
– Tilbakemeldinger fra brukere er viktig for å forbedre ruteren for hver programvareoppdatering, så ta kontakt med oss for å teste, sier daglig leder Audun Fosselie Hansen.
I sommer har ruteren fått god mottakelse hos profilerte kunder på den franske rivieraen. Gjennom partneren SGN Telecom blir ruteren installert hos kunder med stort behov for båndbredde og pålitelighet.
Mario Schellberg i SGN Telecon i Cannes, hvor testing av produktet har foregått, har blant annet uttalt; – Vi har installert noen foreløpige betaversjoner av Celerway ruteren hos noen veldig viktige kunder på den franske rivieraen. Løsningen virker til å være stabil og veldig fleksibel når det gjelder hvilke nettverk som kan brukes.
Hele seks av ti nordmenn mener de må ha 70 prosent eller mer av sluttlønn for å få en god pensjonisttilværelse, men bare fire av ti sparer til pensjon utover ordningen de har gjennom jobben.
– Når vi lever lenger skal alderspensjon fordeles over flere år som gjør at alle må forberede seg på å stå lenger i jobb hvis forventningene om pensjonsnivå skal innfris. Det er bare dagens pensjonister, eller de som går av med pensjon de nærmeste årene som kan ha realistiske forventinger om pensjonsnivå på 70 prosent eller mer uten å stå lenger i jobb, sier Morten Gjelstad, direktør for Næringspolitikk og analyse i KLP.
Blant ansatte i privat sektor er det 62 prosent som mener at 70 prosent eller mer av sluttlønn må til for å ha en god pensjonstilværelse, mens andelen blant offentlig ansatte er 73 prosent. Blant de som ikke er i arbeid er andelen 52 prosent. Det viser en undersøkelse Opinion har utført for KLP.
Må jobbe lenger eller spare mer Formålet med den nye pensjonsreformen er å få folk til å stå lenger i arbeid og få et bærekraftig pensjonssystem.
– Hvis vi løfter blikket så er det en god ting at vi lever lenger. Det er naturlig at vi bruker den økte levetiden dels på arbeid og dels på flere år som pensjonist, sier Gjelstad.
Blant menn er det 57 prosent som mener 70 prosent eller mer av sluttlønn skal til for en god pensjonstilværelse, mens det blant kvinner er 64 prosent som mener det samme.
– Pensjonsreformen gjør at vi må forberede oss på å jobbe lenger enn i dag for å få samme pensjonsnivå eller spare ekstra i form av egen privat pensjonssparing for å opprettholde pensjonsnivået. Eksempelvis må en person født i 1983 jobbe fire år lenger enn en person født i 1949 for å kompensere for levealdersjustering som inntreffer fra 67 år i offentlig tjenestepensjon, sier Morten Gjelstad.
Unge voksne må våkne
Andelen som mener det er nødvendig med minst 70 prosent av sluttlønn for å ha en god pensjonstilværelse, er størst i gruppen 40 til 49 år. Her svarer 72 prosent at de ønsker 70 prosent eller mer.
– Unge voksne bør våkne slik at de kan gjøre noen grep for å få den pensjonsøkonomien de ønsker seg som alderspensjonist. For de yngste aldersgruppene er noe av det aller viktigste å sjekke om de har dekning for uførhet hvis de skulle være så uheldig å bli rammet av alvorlig sykdom, sier Gjelstad. En stor forskjell mellom offentlig og privat sektor er andelen som har dekning ved uførhet. Alle offentlige ansatte har uførepensjon som del av tjenestepensjon, mens i privat sektor er det under halvparten av arbeidstakerne som har dekning ved uførhet utover folketrygden.
Dette bør du sjekke
Man kan sjekke hva du får i pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver på nav.no/pensjon, norskpensjon.no og hos din pensjonsleverandør. Nettsidene har pensjonskalkulatorer, som gir deg god oversikt over din fremtidige pensjon basert på din opptjening. Du logger deg enkelt inn med BankID eller MinID.
Kulturgründer Jonathan Castro er mannen bak Øyas eneste arrangement for dem under 18 år.
I går ble ”5 elementer #2”, en festkveld med blant annet rap, dans og slampoesi, avholdt som en del av Øyafestivalen på Parkteatret. Selve Øyafestvialen er åpent for alle, men samtlige av klubbkveldene som arrangeres i forbindelse med festivalen har aldersgrense.
Øyas ynglingkonsept, som er å tilby konsertopplevelser for dem under 18 år, har i år kun en klubbkveld på plakaten. Den sto artist, ungdomsarbeider og entreprenør Jonathan Castro bak. Det er nok ingen tilfeldighet.
– Øya og Parkteatret kontaktet meg fordi de har fått meg seg de ungdomsarrangementene og prosjektene jeg har koordinert tidligere. Jeg syns det var en kul greie og sa ja.
Hva betyr det for deg som entreprenør å bli anerkjent av en så stor festival som Øya?
– Det betyr kjempemye, jeg er veldig glad for at de riktige folkene ser hva vi gjør.
Fra lager til gründer
Artist og entreprenør Jonathan Castro har lenge jobbet for å drive med musikk på fulltid. – Første gang jeg prøvde å leve av musikken var i 20-årene, men da var det som artist. Jeg hadde egentlig nettopp tatt ferdig svennebrev som maler, men ville heller jobbe med musikk, sier han.
Ifølge Castro selv gikk det “helt greit” å leve av musikken, men etter to år fant han seg fulltidsjobb som lagerarbeider sammen med noen kamerater. – Jeg jobbet på lageret en god stund, men det siste året så suste det veldig mange tanker i hodet mitt, og jeg tenkte at det ikke var dette jeg ville gjøre og bruke tiden min på.
I 2010 flyttet han hjem til mor og far på Haugenstua, startet plateselskapet Break Records, og ble manager for broren og artisten Felipe Orellana. Høsten 2011 ble etterskoletilbudet Hiphop 101 grunnlagt. I dag jobber Castro på ulike fritidsklubber mandag-lørdag, turnerer med artist Martin ”Don Martin” Raknerud, samt med artister han signerer til plateselskapet. – Jeg føler endelig at det så for meg som 14-åring har manifestert seg. Jeg kan nå leve av musikk, om enn i en litt annen form enn jeg så for meg for ti år siden, sier han.
Har du noen gode tips til andre som har en kulturgründer i magen?
– Jobb hardt, vit hva du vil og prøv å få deg så mye erfaring som mulig. Har du masse ideer og føler du er en kreativ og utadvendt person kan ta litt ledelse så bare gjør det! Begynn smått og bygg deg oppover, og la resultatet snakke for seg selv.
Fakta – Øya
– Årlig musikkfestival som i år avholdes i Tøyenparken
– Starter i dag og er ferdig lørdag
– Årets festivalprogram inneholder består av artister som Outkast, Queens of the Stone Age, Röyksopp & Robyn, Thomas Dybdahl og Bryan Ferry
– Byens klubber og konsertsteder har en rekke arrangementer i forbindelse med festivalen, men ”5 elementer #2” er det eneste uten aldersgrense
Amazon og Kindle kopierer Spotify og Netflix, og gjør lese- og lytteroppevelser tilgjengelig for en billig penge.
Amazon har nylig lansert konseptet ”Kindle Unlimited”, en abonnementstjeneste som gir kunden tilgang til over 600 000 e-bøker og lydbøker for 9.99 dollar per måned. Tjenesten kan brukes på Kindle-enheter, iOS, Android og lignende.
Populære titler som Harry Potter, Historien om PI, Hobbiten, Ringenes Herre og Hunger Games-trilogien er tilgjengelig gjennom utleieappen.
Lekket ut på nettet
Nyheten om den nye tjenesten lekket for flere uker siden ut på det amerikanske nettsiden KBoards, som har flere Kindle-relaterte diskusjosforum med over 228 000 poster tilsammen. Flere startet å diskutere ”Kindle Unlimited” etter at løsningen ble oppdaget på Amazons nettsider og deretter fjernet.
Midt i juli ble ”Kindle Unlimited” endelig offentliggjort, og ser man på lignende tjenester som Netflix og Spotify er det ingen grunn til å tvile på at tjenesten kan bli nokså populær.
Overdrive er gratis og tilgjengelig på tusenvis av bibliotek i USA, og gir tilgang til mange av de samme bøkene som Kindle Unlimited gir.
Liknende, norsk tjeneste snart tilgjengelig
E-bokutleie er ikke like velutviklet i Norge som i USA. Det er mulig å leie elektroniske bøker gjennom Deichmanske bibliotek, men denne tjenesten er foreløpig veldig begrenset.
I den elektroniske bokhyllen til Deichmanske er det kun 350 titler á fem eksemplarer, og disse kan lånes i maks to uker. Når det gjelder antall bøker som kan lånes samtidig er dette også satt til maksimum to.
I midten av august vil en norsk strømmetjeneste for e-bøker og lydbøker bli lansert av Cappelen Damm. For 169 kroner i måneden vil abonnenter få tilgang til 20.000 bøker på norsk, svensk og engelsk. Tjenesten kombinerer lydbøker og e-bøker i samme abonnement slik at det vil være mulig å høre på en lydbok i bilen, for så å fortsette å lese boken på for eksempel nettbrett.
Øisten Wahl, som er ansvarlig for prosjektet i Cappelen Damm, sa forrige uke til NRK at han ikke legger skjul på at bokbransjen følger i samme fotspor som musikkbransjen.
Wahl sa blant annet at “trendene internasjonalt går i retning abonnementsmodellene. Det er gode og kundevennlige modeller. Altså at brukeren får tilgang til en bank av bøker, musikk eller filmer med en gang. Netflix, Spotify og Wimp har gått litt foran her”.
I tillegg uttalte han at “Amazon, som er verdens største i dette markedet, satser på dette. Det sier jo det meste.”
Du har hørt det før: Skru mobilen på flymodus og deretter helt av før takeoff og landing. Vi blir fortalt at det er for vår egen sikkerhet, men er det egentlig farlig å ha på mobilen under flyturen?
Ifølge reguleringer, som er ganske uniforme verden over, er det ikke lov å bruke elektroniske artikler før man er oppe på 3000 meters høyde. Dette gjelder også for innretninger som er stilt inn på flymodus, hvilket gjør det umulig å motta og sende signaler.
Vi blir fortalt at disse reglene er viktige å overholde, men kan det virkelig ha noen innvirkning på flymaskinens systemer?
Ifølge Teknisk Ukeblad vil påskrudde mobiltelefoner som befinner seg i lufta prøve å holde kontakten med basestasjonen på bakken, og dermed fortsette å sende med maksimal styrke (som er på opp til to watt) for å oppnå kontakt.
Ingen sikre undersøkelser
Det finnes ingen sikre undersøkelser som viser at signaler fra mobiltelefonen kan forstyrre flyets instrumenter.
Telenor gjorde i sin tid en test sammen med Braathen Safe i et Boeing 737-fly. Konklusjonen var at telefonene skapte en del radiostøy, men det ble ikke observert og fastslått forstyrrelser på instrumentene eller flyegenskapene.
Det er foreløpig heller ingen bevis på at mobilsignaler har vært medvirkende årsak til flystyrt- eller ulykke. Når det er sagt er det noen ganger slik at årsaken til flystyrt forblir ukjent.
Glemmer å skru av
Ikke alle er like påpasselige med å overholde reglementet om å holde mobiltelefonen avskrudd under take-off og landing. En undersøkelse utført av the Airline Passenger Experience Association og the Consumer Electronics Association i mai fant at hele 30 prosent av passasjerer på amerikanske flyvninger ikke skrur av elektroniske artikler i luften.
Av deltakerne i undersøkelsen sa hele 59 prosent at de alltid skrur av mobiltelefonen helt, 21 prosent sa at de skrur mobilen på flymodus, og fem prosent sa at de noen ganger skrudde av telefonen.
I en stadig mer digital hverdag er vi vant til å være online hele tiden, og når det ikke finnes klare bevis for at det er farlig å bruke mobilen på flyet kan det synes som om flere synes det er unødvendig å overholde reglene.
Skuespiller Alec Baldwin kom i 2011 i konflikt mer flypersonalet på et American Airlines-fly da han nektet å skru av telefonen til tross for at han hadde fått beskjed om det. Som en reaksjon på episoden skrev han leserinnlegget«Farvel til sunn fornuft, stil og service på American Airlines» om hvor firkantet han synes flyreglene er.
Letter på reglene
Til Baldwin og alle andres glede er reglene i ferd med å forandres. I desember la EU-kommisjonen fram nye retningslinjer som innebærer at mobiltelefoner, lesebrett og e-bøker kan være påslått på turen hele veien – så lenge de er satt i flymodus, vel og merke.
Bare dager etter EU-regelendringene lettet SAS på restriksjonene som tidligere har hindret passasjerene i å bruke nettbrett, lesebrett, mobil på flymodus og musikkspillere fra man går om bord til man lander.
Widerøe og Norwegian er like bak. ”Vi er i full gang med å lage nye prosedyrer og foreta en risikovurdering, slik EASA pålegger oss. Vi forventer at det nye regelverket blir iverksatt innen jul” sa informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian til NRK i desember.
Det blir stadig lettere å være online under flyturen også. Norwegian har også som mål å tilby gratis WiFi på alle flyvninger, og hadde i mars gratis WiFi om bord på 74 av 76 737-800 fly. I tillegg har SAS begynt å innføre WiFi på noen av sine flyvninger.
FN la nylig frem en dyster klimarapport om konsekvensene av klimaendringene. Skal vi unngå de farligste klimaendringene kreves det omstilling i alle land. Bærekraftig innovasjon kan være en viktig del av løsningen.
Klimapanelets femte hovedrapport tegner et skremmende risikobilde:
Helsen vår vil påvirkes ved økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon, og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter.
I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det innen 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.
Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom.
I tillegg vil lavtliggende områder langs kysten bli mer utsatt for oversvømmelse hvis havnivået stiger. Et stort antall mennesker kan bli tvunget til å forlate hjemmene sine.
Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang.
2-gradersmålet
Skal vi unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til to grader. Dette vil kreve omstilling i alle land. Land med høye utslipp må redusere utslippene, og land med lave utslipp må velge en sosial og økonomisk utvikling som ikke øker utslippene. I følge forskerne kan det bli nødvendig å fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren etter 2050.
Bærekraftig innovasjon
Mens karbonboblen slår spekker, er tiden i ferd med å renne ut. Det er likevel lys i tunellen. Bærekraftig innovasjon kommer for fullt og kan være en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Den globale tankesmien Sustainia presenterte nylig resultatet av en 6 måneders global jakt på verdens 100 ledende bærekraftige innovasjoner. Studien omfatter løsninger og teknologier som brukes i boliger, kontorer, industri og transportsystemene.
Løsningene omfatter alt fra globale retursystem for tekstiler og trådløs overvåking av avlinger, til plastflasker som på dagtid samler opp sollys som på nattestid fungerer som lamper for fattige som så vidt har råd til tak over hodet. .De utvalgte løsningene er lett tilgjengelig med demonstrerte miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler.
Innovative hovedtrender
Rapporten peker på seks hovedtrender innen bærekraftig innovasjon:
1) Sirkulær økonomi
Den mest signifikante trenden er å skape produkter og tjenester for lukkede kretsløp. Løsningene er designet og produsert for gjenbruk, resirkulering og biologisk nedbryting som ikke skader miljøet, f.eks. ved å erstatte petroleumsbasert plast med materialer laget av landbruksavfall.
2) Vanneffektivitet
Løsninger for mer effektiv bruk av verdens knappe vannressurser. Problemet adresseres gjennom mer vanneffektive produksjonsløsninger, nye måter å resirkulere vann på, og dataovervåking for mer effektiv styring av vannlekkasjer.
3) Ansvarlige leverandørkjeder
Det er også et økende internasjonalt samarbeid for ansvarlige leverandørkjeder. Løsningene omfatter blant annet bedre ressursstyring, transparens i leverandørkjeden og Fair Trade ordninger for å sikre ordentlige arbeidsforhold.
4) Nye forbruksmønstre
Denne trenden representer en rekke nye muligheter for forbrukere som er villige til å tenke nytt rundt sine forbruksmønstre, f.eks. gjennom å lease eller å leie fremfor å eie, deling av transportløsninger og resirkulering.
5) Big Data
Bruk av data-analytiske tjenester i stor skala, også kjent som Big Data, skaper nye forretningsmodeller i energisektoren. Data blir kontinuerlig generert, analysert og brukt for å optimalisere adferd, infrastruktur og energiproduksjon, f.eks. i form av online – tilknyttet gatebelysning og IT- systemer for energibesparelse i transportsektoren.
6) Mer effektive bygninger
Et annet satsingsområde er Smart Tech- løsninger som optimaliserer eksisterende teknologier som LED- belysning og solcellepaneler, samt bedrer utnyttelsen av sollys og fornybar energi ved f.eks. å designe intelligente skyskrapere og sykehus som utnytter daglyset maksimalt.
Enormt potensiale
Sustainia 100 viser at bærekraftige alternativer ikke bare er tilgjengelige, men også attraktive og konkurransedyktige. Potensialet ved å satse på bærekraftig innovasjon er enormt:
Rapporten estimerer at en sirkulær økonomi vil kunne generere over 700 milliarder dollar i årlige materialbesparelser, og skape 400 000 nye arbeidsplasser i EU alene.
Vannbehovet i produksjon er forventet å øke med 400 % innen 2050. Samtidig koster globalt vanntap vannverk mer enn 14 milliarder dollar i året.
Bygninger forbruker mer enn 40 % av verdens tilgjengelige energi. Storskala energieffektivisering av bygninger i USA forventes å gi besparelser på over 1000 milliarder i løpet av en 10 års periode.
I Norge har eiendomsselskapet Entra redusert konsernets energiforbruk med over 20 prosent ved å investere i miljøbygg eller såkalte «powerhouse». Deres nyeste kontorbygg produserer mer strøm enn det bruker. Selv om investeringskostnaden er høyere enn om man ikke vektlegger miljøet, er det lønnsomt. Boston Consulting Group har beregnet at merverdien av fire miljøbygg er cirka 80 millioner kroner. Det viser at miljøvennlige løsningene også er lønnsomme. Dersom bransjen i Norge klarere å redusere energiforbruket med 30 %, tilsvarer det en besparelse på rundt 1,5 milliarder kroner i norske kontorbygg.
Det enorme potensialet bør inspirere investorer, bedriftsledere, politikere og forbrukere over hele verden til å satse på bærekraftig innovasjon for å møte klimakrisen. Her bør Norge ha forutsetninger for å kunne ta en global ledertrøye.
Innlegget er skrevet av Merete Lütken
Merete Lütken er styreleder i Paneda DAB AS som leverer innovative transmisjonsløsninger for digital radio. Selskapet har utviklet unike kringkastingssystem for blant annet veitunneler.
Lütken har 20 års ledererfaring fra norsk næringsliv og bred styreerfaring fra en rekke bransjer. Hun er styreleder i Paneda Dab AS, styremedlem i Tocircle Industries AS og Tocircle Power systems AS, nestleder i styrenettverket Styrelederen og leder av tankesmien Women on Boards. Hun er forfatteren bak finansthrilleren Supergirl, og en av bidragsyterne til boken Getting Women on to Corporate Boards. A Snowball Starting in Norway.
Klimaendringene er en stor trussel for verdenssamfunnet. Samtidig byr de på muligheter for selskaper med ressurser og ekspertise innen fornybar energi. Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, mener forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.
Det siste tiåret har Statkraft vokst internasjonalt, og i dag er selskapet et internasjonalt konsern med virksomheter i over 20 land. Utviklingen er tuftet på energiressurser i internasjonal særklasse og en vannkraftkompetanse som er utviklet gjennom generasjoner.
Selskapets innovasjonsenhet ledes av direktør Kathrine Duun Moen. Hun forteller at Statkraft har flere hensikter med innovasjonsarbeidet. Først og fremst skal innovasjon utvikle og forsterke konkurransefortrinn i kjernevirksomheten, dernest skal det bidra til nye forretningsmuligheter.
Hva er den største utfordringen for Statkrafts innovasjonssatsing?
– Statkraft har fokus på kontinuerlig utvikling av eksisterende virksomhet for å maksimere verdiskapning og minimere risiko. Samtidig må vi sørge for at virksomheten er robust i forhold til endringene som skjer i markedet. Forståelse av hvordan energisystemet utvikler seg og evne til nytenkning er viktigere enn noen gang.
Hvorfor dette fokuset på nytenkning og innovasjon?
– Vi vet helt sikkert at det fremtidige energisystemet kommer til å endre seg mye. I 2025 kommer nok energisystemet til å være mer komplekst, med flere energibærere og mindre dominans av sentral energiproduksjon. Energiselskapene som skal lykkes i fremtiden må tilpasse seg dette og dessuten lære seg å mestre raskere innovasjonssykluser.
Hvordan kan dere være så sikre på at det blir så store endringer?
– Endringene har allerede begynt – bare se på utviklingen av distribuert energi i Tyskland de siste 2-3 årene. En eksplosjon av fornybar energi har kommet inn i markedet og denne kommer i hovedsak fra distribuerte energikilder – noe som har endret markedet betydelig.
Vi har forståelse for at dere vil forsterke kjernevirksomheten, men hvordan prioriterer dere innen forretningsutvikling?
– Grunnlaget for ny forretningsutvikling legges ved å overvåke eksterne trender og teknologiutvikling for å fange opp nye virksomhetsmuligheter, samtidig blir ny teknologi testet og kvalifisert. Innovasjon innen kommersielle tjenester i forbindelse med energiproduksjon og -forsyning kommer til å bli en avgjørende konkurransefordel for kraftselskapers langsiktige suksess. I all beskjedenhet kan jeg si at Statkraft allerede har kommet langt på dette området.
Hvordan da?
– I Tyskland er Statkraft ledende på å tilby markedsadgang til produsenter av fornybar energi. I 2012 ble Statkraft det første selskapet som tok sikte på å møte kraftetterspørsel med ikke-regulerbar kraftproduksjon gjennom å samle hundrevis av vindturbiner, solenergi, vannkraft og biomasseanlegg i ett intelligent, nettverksbasert virtuelt kraftverk. Aktiv styring av kraftverk som produserer fornybar energi bidrar til et stabilt kraftsystem, og gjør energiomleggingen i Tyskland billigere. Også i Storbritannia har Statkraft tatt en lederrolle innen dette området, og vi har demonstrert innovasjon ved å legge til rette for markedsadgang for eiere av vindkraftverk gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler.
– Dette er gode eksempler på at innovasjon skjer på forretningsmodellsiden og ikke på teknologisiden. Denne type innovasjon handler om å være tett på markedet, slik at selskapet evner å respondere raskt for å prøve ut nye konsepter, samtidig som timingen perfeksjoneres.
Betyr det at innovasjon innen teknologi for kraftproduksjon ikke er like viktig for Statkraft?
– I tillegg til innovasjon på forretningsmodeller fortsetter vi selvsagt med innovasjon på teknologier for produksjon av fornybar energi. Statkraft har utstrakt innovasjonssatsing innen vann, vind og bioenergi og vi jobber i tillegg med helt nye teknologier, som f.eks. saltkraft. Vi etablerer snart et eget forskningsprogram innen klima ettersom dette trenger mer spesifikt fokus.
Hva er det mest spennende dere gjør på teknologisiden?
– Jeg synes vi har svært mange spennende prosjekter i porteføljen. Porteføljen vi har nå består av over 100 prosjekter så det er vanskelig å plukke ut en favoritt. Etablering av en 6-8 MW testturbin på Smøla for å kvalifisere ny turbinteknologi for fremtidige utbygginger til havs er mest dagsaktuelt, fordi vi akkurat har sendt konsesjonssøknad for å få bygge denne.
Hvilke utbygginger til havs er det snakk om?
– Testturbinen skal benyttes til å kvalifisere teknologi som kan bli aktuell i utbyggingen av Doggerbank. Det er verdens største havvindsone, med potensial for åtte prosjekter på 1200 MW hver. Statkraft er en av fire partnere som har rettighetene til utviklingen av feltet. Et utviklingsprosjekt knyttet til en testturbin vil bygge erfaring og kompetanse som er ettertraktet i en raskt voksende bransje.
Til slutt, hva er oppskriften for å lykkes med innovasjon?
For å lykkes med innovasjon må man ha langsiktighet og god struktur. I tillegg handler det om gjennomføringsevne – gode ideer er lite verdt uten denne evnen. Ettersom innovasjon også handler om en god del motgang, b.ø jeg vel ta med at det er viktig at folk som jobber med innovasjon har en god porsjon med ”stayer-evne”.
Stadig flere typer gentester blir tilgjengelige på norske apoteker. – Uten god og kvalifisert veiledning kan slike tester skape unødige bekymringer for folk, og føre til økte kostnader for helse-Norge, sier Rita von der Fehr i NITO Bioingeniørfaglig institutt.
Enten du lurer på om du er disponert for laktoseintoleranse, fedme, høyt kolesterol eller blodpropp, finnes det nå gentester for dette på apoteker rundt i landet. Problemet er bare at disse testene kan være mer villedende enn veiledende for folk, påpeker von der Fehr.
– Slike gentester gir deg ikke hele bildet. Selv om du kan teste positivt for en genvariant betyr ikke det nødvendigvis at du kommer til å utvikle sykdommen. Derfor er ikke gentesting noe man bør drive med hjemme hos seg selv uten å få god og riktig veiledning, sier von der Fehr.
Økt behov for bioingeniører
Behovet for veiledning er ett av temaene i NITO Bioingeniørfaglig institutts trendanalyse som nylig ble offentliggjort. Rapporten tar for seg sentrale trender og utviklingstrekk som vil prege bioingeniørfaget i årene som kommer.
– Det vil bli økt behov for bioingeniører med spesialisering innen genteknologi og bioinformatikk. Pasienter vil i fremtiden oftere bli gentestet slik at behandlingen kan skreddersys. Pasienter som tester seg selv vil trenge genetisk veiledning for å tolke resultatene og få råd om hvordan de skal forholde seg til en økt risiko for en sykdom. Dette er bioingeniører med tilleggskompetanse innen genetisk veiledning godt egnet til, opplyser von der Fehr.
– Bør ikke vite alt
Folk har i dag en helt annen mulighet til selv å finne informasjon om sykdommer og helseproblemer. Men er man bekymret for noe bør man heller gå til fastlegen sin, og få gjennomført tester som analyseres av bioingeniører og tolkes i sammenheng med pasientens øvrige helsetilstand. Rita von der Fehr stiller dessuten spørsmålstegn med om vi bør vite alt om vår fremtidige helse.
– Får du for eksempel vite at du er genetisk disponert for å få en uhelbredelig sykdom, så kan det forringe livskvaliteten din å få slik kunnskap. Du bør være forberedt på hva denne kunnskapen kan innebære og konsekvensene en gentest kan få, ikke bare for deg selv men for hele familien som du deler gener med.
I gårsdagens DN har stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre en herlig satirisk kronikk hvor hun peker på at stortingspolitikere nok ikke er helt tanketomme og villige marionetter, selv om debatten denne sommeren av og til kan tyde på PR rådgiverne har vel fritt spillerom. Kronikken er god og i høyeste grad lesverdig.
Vi i 3in mener det er på høy tid norske politikere tar inn over seg tre tydelige trender som vil endre vårt demokrati i årene fremover.
De tre trendene er;
1) Folk er lut lei meningsløse debatter som kun viser hva flankene sloss for, – nye former for meningsytring tvinger seg frem og demokratiet vil tjene på det.
Dagens debatter som stort sett bare befester standpunkt vil erstattes av mer konstruktive dialoger hvor også gode konstruktive innspill via twitter og Facebook vil bidra til å gjøre vårt land til et bedre sted å leve. Et eksempel på hvor vi er på vei er Arendalsuka der politikere og ulike frivillige interessegrupper setter hverandre stevne en uke i august. Det hele etter modell fra svenskenes Almedalsveckan som gjennom 30 år har samlet topp- og grasrot sammen til en hektisk uke i Visby på Gotland. Et herlig kakofoni av meninger – er du i nærheten så møt opp og opplev ekte demokrati og det beste av alt, det som sies forventes fulgt opp i etterkant!
2) Kombinasjonen av engasjerte ildsjeler, ny teknologi og viruseffekten i sosiale medier vil fremover sette agendaen – og demokratiet vil tjene på det.
Norske politikere med store ord og små leveranser har bidratt til at altfor mange har mistet troen på det politiske system, og ved de siste valgene har hjemmesitterne utgjort det nest største «partiet». Det er et åpenbart demokratisk problem at så mange velger å ikke delta. Fremover vil vi se at enkeltpersoner takket være sosiale nettverk og digitale møteplasser i en helt annen grad enn tidligere vil sette agendaen, finne støttespillere og bidra konstruktivt til å belyse en sak fra langt flere vinkler enn tidligere. Vi kan like eller ikke like at Snowdon gjennom Guardian avslørte hvordan amerikanske myndigheter i årevis har overvåket både venner og antatte uvenner, men faktum er at en hel verden i dag har oppdaget NSA’s skitne dobbeltspill. Vi vil i tiden fremover se flere eksempler på at enkeltpersoner og organisasjoner forene krefter og avslører dobbeltspill og urent trav. I tillegg vil lobbygrupperinger og uavhengige organisasjoner som Holder De Ord (se holderdeord.no og sjekk ut deres løftedatabase) bruke moderne teknologi til å følge opp i hvilken grad politikerne leverer på et helt annet vis enn tidligere
3) Nettverk vokser i verdi – og de opererer smidigere, raskere og smartere enn gammeldagse politiske prosesser – og demokratiet vil tjene på det.
Nettverk har tradisjonelt vært usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner som gjør det mulig å samhandle for å oppnå større effekt enn det man
makter alene. Trenden fremover er at slike «koalisjoner av likesinnede» får økt oppmerksomhet, makt og synlighet. Et eksempel på slike nettverk er World Economic Forum i Davos, som årlig samler kremen av beslutningstakere på tvers av næringsliv, akademia og politikk. Gjennom 20 år har det bygget seg opp til å bli stedet man valfarter til siste uka i januar, enten man er kronprins, statsoverhode, entreprenør eller industrileder.
Jean François Rischard, tidligere visepresident i Verdensbanken, foreslår å opprette nettverk for globale spørsmål (Global Issues Networks –GIN). Hans argumentasjon er interessant: Gode nettverk er smidigere, kan bli enige om nye standarder langt enklere, og agere betydelig raskere enn fastgrodde politiske systemer. Mens det ofte tar mange år, om ikke tiår, å oppnå enighet og ratifisere internasjonale avtaler kan nettverk få til det samme på en weekend. Richard hevder også at vi lettere identifiserer oss med et nettverk som er opptatt av et konkret problem enn med en abstrakt byråkratisk institusjon. Vi tror han har helt rett!
Vi ser også at utviklingen presser frem økt synlighet om tidligere skjulte allianser. Nylig så vi hvordan Aftenposten bidro til å så tvil om hvem som egentlig stod bak First House sin tydelige interesse for å fremme Kina’s interesser. LO’s omfavnelse av landets redere som resulterte i at Arbeiderpartiet i 1992 og 1996 godtok nullskatt på overskudd for landets rikeste skipsredereog alliansen mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet som gjorde at Fred Olsen og andre milliardærer i 2001 endte opp med Norges mest verdifulle eiendom (Fornebu) er kun eksempler på slike lyssky allianser. Takket være engasjerte privatpersoner og organisasjoner som synligggjør hvem som påvirker og hvordan, ikke så ulikt hvordan wikileaks i dag opererer får vi et bedre og mer åpent samfunn. PR selskapene vil også tvinges til offentliggjøre hvem de jobber for, og som bransjenestoren Hans Gelmuyden allerede har sagt vil de seriøse aktørene gå foran som et godt eksempel.
En av de som har pekt ut retningen er den australske statsviteren John Keane som mener verdens demokratier er på vei mot en ny og mer avansert form for folkestyre, såkalt undersøkende demokrati (monitory democracy), der tilgjengelige data brukes til å følge opp at det som sies faktisk overholdes, tomme setninger vil legges ut på Youtube og gjøres narr av. Vi returnerer på sett og vis til måten de gamle grekere fulgte opp sine politikere med samlinger på torget, den eneste forskjellen er at dagens torg kalles Internett og favner bredere enn i gamle Hellas. Engasjerte politikere som er genuine vil vinne på utviklingen, politiske værhaner som sier en ting i opposisjon og stemmer noe annet i posisjon vil bli avkledd og ledd ut – og demokratiet vil tjene på det. Vi kaller det demokrati 2.0 og vi i 3in hilser det velkommen!
«It takes 20 years to build a reputation and five minutes to ruin it.»
Warren Buffet, amerikansk forretningsmann og milliardær
Gjør Norge etter din og ditt partis mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
– ‘Nok’ er et subjektivt og tøyelig begrep. Det vil nok alltid være en diskusjon om man gjør nok. Det er tøft og utfordrende å løfte nye prosjekter fra ide til forretningsmessig drift. Vi har fokus på konkurransekraft, nyskaping og vekst og vil styrke privat eierskap og stimulere til vekst gjennom blant annet vekstfremmende skatteletter. Vi vil også foreta en gjennomgang av rammebetingelsene for gründere. Målet er å bedre innovasjonsevnen i Norge.
Hva konkret vil du og ditt parti skal bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft i løpet av de neste tre årene?
– Der må jeg svare det samme som over. Hvordan opplever du og ditt parti dagens regjernings syn på norske entreprenører – gjør man nok?
– Høyre har et særdeles positivt syn på norske entreprenører! Innovatører og småbedriftene. Dette er ryggraden i sysselsetting og verdiskaping rundt omkring i Norge. Om man gjør nok? Igjen må jeg svare det samme som over.
GUNNARS FAVORITTER
Hobby:
Jakt og friluftsliv
Bok:
Har ingen spesiell favorittbok
Sitat:
“When the going gets tough, the tough get going” og “what you see depends on where you sit”.
Den 9. september er det duket for Innovatørenes årskonferanse – InnovasjonsDagen 2014.Temaet for årets konferanse er «Innovér for fremtiden – skap miljøene der de gode idéene får blomstre!»
InnovasjonsDagen arrangeres for 5. gang av Innovation Forum Norway, denne gangen i samarbeid med First Tuesday.
Ved årets konferanse vil fokuset rettes mot viktigheten av det å fremme en skaperglad organisasjonskultur for å øke innovasjonsgraden i en virksomhet – og hvordan man best stimulerer til dette.
Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil presenteres, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt.
Stasminister Erna Solberg er invitert til å åpne konferansen. Julian Birkinshaw (prof. London Business Scool), forfatter av blant annet “Becoming a Better Boss”, “Reinventing Management” og “Inventuring”, kommer for å gi noen tips i hvordan man skaper de rette miljøene for å stimulere til økt innovasjonsgrad. (les også Birkinshaws kronikk på 3in.no her).
Av andre foredragsholdere kommer Tormod Askildsen, dir. LEGO Community Developement, for å gi et unikt innblikk i LEGOs historie og deres suksess med implementering av åpen innovasjon i sin forretningsmodell, i tillegg til Tom Georg Olsen fra Miles – som flere ganger har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass.
Det innledes til diskusjon omkring Norges muligheter til å ta rollen som et internasjonalt finanssentrum i tiårene fremover, og Innovation Forum Norway presenterer og kårer «Norges mest innovative virksomheter».
Rekordmange boligeiere velger å styre husets komponenter med smarttelefonen. Hele 60.000 nordmenn styrer både lys, varme, alarm og ytterdøra med telefonen viser tall fra Norges største alarmleverandør Verisure. Det er en dobling fra i fjor.
– Vi ser at flere og flere tar i bruk mulighetene smarttelefonen gir når det kommer til styring og kontroll av hjemmet, sier informasjonssjef i Verisure, Cecilie Knudsen.
– Det har lenge vært snakket om ”det smarte hjemmet”, og nå ser det ut til at vi endelig står ovenfor en tilnærming der teknologien gjør det mulig å ha et hjem som kan styres som én enhet.
Med Verisure-appen kan man ikke bare styre brann- og innbruddsalarmen, men også dørlåsen, lys og andre elektriske apparater. I tillegg kan systemet foreta fukt- og temperaturmålinger i huset. Systemet er laget for at det skal være enkelt å oppgradere, og nye funksjoner legges til kontinuerlig.
–Vi er kjempestolte over å ha 60.000 brukere av appen i Norge. Dette er 2 av 3 kunder med det nye Verisure-systemet og andelen er økende ettersom flere og flere får seg smarttelefoner. Det ser ut til at dette bare er begynnelsen, og at det om ikke lenge vil være helt vanlig å kunne styre alt fra kaffemaskinen til ytterdøra med telefonen i de fleste hjem, sier Knudsen.
Verisure-plattformen er installert i over 1 million europeiske hjem, og 300.000 av disse benytter app-funksjonen daglig. Andelen app-brukere øker med 15.000 nye brukere hver måned. Det betyr at ingen andre smart-hjem-løsninger er i nærheten av å ha samme utbredelse.
Eksempler på funksjoner styrt med Verisure-appen:
Innbruddsalarm – skru av og på, samt få beskjed når familiemedlemmer kommer hjem.
Røykvarsler – seriekoblede, optiske røykvarslere som er koblet til vår alarmstasjon og som i tillegg varsler deg på mobilen hvis det skulle oppstå røykutvikling, samt at de gir mulighet for avlesning av temperatur og relativ luftfuktighet.
Digitale dørlåser – styr låsen uansett hvor du befinner deg
Lysstyring – skru lys av og på, samt skru på lyset automatisk idet du kommer hjem.
Smart kontroll for elektriske apparater – skru av elektriske apparater når du aktiverer alarmen.
Fuktmålinger – følg med på inneklimaet med hyppige oppdateringer og med historiske grafer.
Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb, viser studentundersøkelsen til Econa. Hele 80 prosent av A-kandidatene fra 2014-kullet har fått jobbtilbud før endte studier. I tillegg får de høyere lønn.
Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb, viser studentundersøkelsen til Econa, arbeidstagerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede økonomer.
Mens 80 prosent av A-kandidatene fra 2014-kullet har fått jobbtilbud før endte studier, har kun 40 prosent av C-kandidatene fått jobbtilbud. De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett tilbud.
Studerer en hel arbeidsdag mer
– A-studentene bruker i gjennomsnitt en hel arbeidsdag mer på skolearbeid i uken enn C-studentene. Samtidig jobber de like mye betalt ved siden av studiene. Det kan virke som de har en høyere arbeidskapasitet, sier Joakim Østbye, fagsjef i Econa.
– I tillegg er de lett å motivere til innsats. Dette er trolig en vinnerkombinasjon også i arbeidslivet, sier Østbye.
Bedre lønn
Ikke bare får de beste studentene flere jobbtilbud, de får også bedre betalt. Når vi ser på de som har ti år eller mindre i arbeidslivet og hvilke karakterer de gikk ut med, er belønningen 50.000 kroner mer for hvert karakterhopp. Greier en student å komme seg fra karakteren C til karakteren B blir belønningen 50 000 kroner, og ytterligere 50.000 hvis en får karakteren A.
Tar en med hele utvalget i Econas lønnsstatistikk dobler disse tallene seg, slik at karakterer kan forklare hele 200 000 kroner i lønnsforskjeller fra karakteren C til A.
– Det finnes selvsagt en rekke unntak, men tendensen er allikevel helt klar. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn, sier Østbye.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Gjennom de siste årene har produkter som elektrisk sykkel- og sparkesykkel, elektrisk onewheel og elektrisk tohjuling, eller segway, kommet til på det norske markedet. Sistnevnte ble lovlig å bruke i Norge fra 1.juli. Ifølge Bergens Tidende kan femkomstmidlet komme til å prege bybildet i regnbyen i 2014.
Merete Lütken er styreleder i Paneda DAB AS som leverer innovative transmisjonsløsninger for digital radio. Selskapet har utviklet unike kringkastingssystem for blant annet veitunneler.
