Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Endelig fag! Hadde vi hatt en søndag til ville jeg kost meg glugg i hjel og måtte begynt med krykker.
500startups er bedriften som har hatt 800 bedrifter innom i løpet av de siste årene. Tre ganger i året tar de inn 30 bedrifter, gir dem $100.000,- hver, i bytte for 7% av selskapet. Så meisler de ut hårete mål. Ut av 1000-1500 søknader plukker de ut de 30 beste, forteller Sean og tar en slurk av vannflaska.

“We make them feel comfortable. The we beat them up on product and market”, sier han. “We expect 30% growth every month. That gives you a good story on Demo Day.” Det hagler med spørsmål fra nordmennene: Hvordan hjelper dere gründerne? Hva skal de oppnå ved å komme hit? Hva med patenter? Flytter de fysisk til Silicon Valley?

Sean forteller at gründerne i akseleratoren får beskjed kun noen uker i forveien. På kort varsel flytter de hit og bor her i 4 måneder. Akseleratoren er åpen 24 timer i døgnet. De som kommer jobber med en viktig oppgave og da er tid en konstant mangel: «We got lots of money, but we ain’t got any more time. We invest in people, their ability to execute and the path to revenue», sier han. Patenter ler han av. Det er en totalt feil måte å bruke pengene på, i følge Sean. Bedriftene som kommer innom i akseleratoren beveger seg raskt og ligger alltid et hode foran. Patenter har ikke noe med innovasjon å gjøre, sier han. Patenter handler om saksøking og er advokatstoff. Det er jus og ikke innovasjon. Hvis du beveger deg for sakte så kommer tiden til å spise opp løsningen din uansett, og da trenger du ikke noe patent. Hvor mye innovasjon er det i å sitte på 1000 patenter som ingen vil ha? «Next question?»

Sean forteller om total åpenhet blant deltagerne, skreddersydd opplegg for hver enkelt, 200 skarpskodde mentorer som holder deg i ørene. Etter 4 måneder vet du om du ligger an til suksess eller fiasko. Man trenger ikke 2-3 år til dette. 2-3 år med seigpining vil rett og slett bety fiasko, siden tiden spiser opp mulighetene dine.
«I’m only sitting here, because I failed a couple of times», avslutter Sean. “Fail early and often in order to become success.”

En halv mil nordover møter vi Hay hos StartX. Etter noen minutter kommer en av StartX-gründerne i flipp-flopper inn og hilser oss med et stort smil. T-skjorte og sandaler er godkjent arbeidsantrekk i denne dalen, som en nordmann heller ville kalt en slette. Stilen er avslappet, men ikke la deg lure. Under den avslappede fasaden ligger beintøffe forventninger. Mentorene spenner fra de som gjorde det for noen få måneder siden til de som solgte aksjene sine og ikke trenger å jobbe mer de neste 6000 årene. For å bli med i denne akseleratoren må minst en av gründerne ha en fersk Stanford-tilknytning (maks 4 år siden man ble uteksaminert). Mentorene får ikke lov til å investere i bedriften mens den er i akseleratoren, styremøter avholdes hver 2. uke. Stanford spytter inn verdier for $100.000,- i hver bedrift og krever ingen eierandel. Det de derimot krever er at du stiller som mentor i framtiden. De vil ha deg, sjela di, holdningene dine og ikke minst: erfaringen din. Midt i all pengefokusen, skaper dette en viss forvirring i gruppen. Hva er det dere egentlig investerer i, når dere ikke vil ha eierandeler i selskapene?
StartX sin forretningsmodell er en variant av kirkens modell: Vi vil ha deg, holdningene dine, viljen din. Du er en av oss. Til gjengjeld opplever Stanford det samme som kirken: Nå man er frelst, gir man både tiende og tid. På Stanford får du navnet ditt på bygningen. I kirken kunne du bli begravd inne i kirken og få navnet ditt på gulvet eller veggen. I en tid hvor folkekirken er på vei ned er universitetsreligionen for de få på vei opp.

Etter 4 år lever fortsatt 80% av de 160 bedriftene som har vært innom, 10% er avviklet og 10% er oppkjøpt. Innsikten vi får kan til dels kategoriseres som sjokkerende for sosialdemokratiske Ola og Kari. Hos oss er det idrettsstjernene, Kjell Inge og Petter Stordalen som får lov til å være bedre enn de andre. Kjell Inge er bedre enn oss og Petter må kjempe for det. Fredriksen ble fengslet og flyttet til Kypros. Hvis du har gått på trynet i Norge, så er du ferdig. Hvis du har for stor suksess, så passer du ikke inn da heller. I silikondalen forventes det at du stikker deg fram. Den som ikke klarer å holde tempoet oppe er ute. I militæret hadde vi et uttrykk som passer: «Det er tøft, men gutta liker det.»

Jeg vil avslutte dagens tekst med Seans åpenbaring, kap. 2, versj 4 og vil be hele menigheten folde hendene: Å være innovatør er som å stifte familie: Først er du dypt forelsket. Etterpå kaster babyen opp på deg.

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

For mange kan det nesten fortone seg som et mareritt å tale foran små eller store folkemengder. Er det mulig å bli komfortabel med å holde presentasjoner? 3in tok en prat med nestlederen i Kommunikasjonsforeningen, Gro Elin Hansen, som mener det er lys i tunnelen for alle.  

– De fleste har lite erfaring med å holde presentasjoner. Vi er et beskjedent folkeferd og vi får lite presentasjonstrening i utdanningsløpet. For mange er bryllupsdagen den eneste gangen i livet de holder en tale!, sier Hansen.

Hansen vet hva hun snakker om. Siden 2006 har hun undervist i presentasjonsteknikk for mediestudenter ved Universitetet i Oslo. Hun jobber til daglig som leder for internkommunikasjon i Norsk Hydro, og har tidligere jobbet som informasjonssjef i Storebrand og som informasjonsrådgiver i SAS.  I tillegg har hun bred internasjonal erfaring, hvorav fem år som informasjonsrådgiver for den britiske interesseorganisasjonen Chartered Institute of Public Relations i London.

Er det mulig å bli komfortabel med å snakke foran små eller store folkmengder?

– Ja, det er mulig å bli mer trygg når man snakker foran forsamlinger. Stikkordet er mengdetrening. For å bli god må man trene. Ikke vær redd når noen spør om du vil holde en presentasjon. Jeg synes flere bør gjøre Pippis slagord til sitt eget “Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert”. Hopp i det og se på det som en mulighet til å utfordre og utvikle deg selv. Da blir det litt mindre skummelt neste gang du skal i ilden, sier hun.

Team opp med en i salen

I tillegg til å øve masse, er det flere ting man kan gjøre for at rammene rundt presentasjonen skal bli gode og trygge.

– Det er lurt å fortelle deg selv at ”dette kan jeg og dette liker jeg”, å si det motsatte hjelper sjelden når man er nervøs. Det kan også være lurt å møte opp i god tid for å bli kjent med både lokalet og menneskene, sier Hansen.

Hun trekker også frem at det er viktig å sove og spise tilstrekkelig i forveien.

– Å holde en presentasjon på tom mage er ingen god ide! Husk også å puste godt underveis, med magen. Det hjelper. Ha også et vannglass lett tilgjengelig.

Hansen mener  at det kan være lurt å alliere seg med noen som kan berolige og støtteunderveis.

– Team opp med en velvillig sjel i salen som kan gi deg positiv feedback i form av et hyggelig blikk eller et nikk.

–  Dette er selvsagt ikke alltid mulig ved eksterne presentasjoner, men funker fint når du skal holde en presentasjon blant kolleger på jobb.

Involver publikum

Uansett hvor eller hvordan man skal holde en presentasjon kan publikum virke avskrekkende. Det er ikke til å utelukke at noen begynner å fikle med mobilen eller ipaden, hvilket kan være et stressende element.

Hansen mener det er lurt å involvere publikum og stille spørsmål knyttet til temaet man snakker om underveis. Da får du tilbakemelding om de faktisk følger med.

– Du kan for eksempel spørre: “Hvor mange har opplevd X og Y?”. Det finnes også gode avstemmingsprogrammer på nett, for eksempel Mentimeter.com, som du kan bruke for ‘live’ avstemning dersom du ønsker ekstra involvering og engasjement.

I tillegg oppfordrer kommunikasjonslederen til å variere bruken av medier. – Veksle mellom å bruke Powerpoint, som ikke bare består av lang tekst i kulepunkter, og visuelle medier som bilder og video.

Er det noe man absolutt ikke bør gjøre?

– Ikke del ut presentasjonen på forhånd. Det kan lett sløve publikum og oppmerksomheten forflyttes til smarttelefonene. Del heller ut eller send presentasjonen til deltakerne i etterkant, eller legg den på Slideshare.net.

Gro Elins 6 beste tips for å bli en bedre presentatør:

1. Sett av god tid til å øve på forhånd. Mange bruker 99,9% av forberedelsestiden på å lage en perfekt Powerpoint-presentasjon, men nedprioriterer øvelse. Det er feil bruk av tid.

2. Øv sammen med en venn, familiemedlem eller kollega – en person du stoler på og er avslappet med. Ikke vær redd for å be om deres tilbakemelding slik at du kan justere og finpusse presentasjonen din

3. Sørg for at du vet mest mulig å publikum på forhånd slik at duvet at det du snakker om er relevant for dem.

4. Sjekk det tekniske utstyret grundig – både ditt eget og det i møtelokalet. Si ifra på forhånd hva du trenger av prosjektor, nettilgang, flip-over eller liknende. Bruker du Mac: sørg for å ha med din egen overgang.

5. Vær tydelig på formålet med presentasjonen din. Dersom du er usikker, så forhør deg med møtelederen på forhånd.

6. Entusiasme smitter. Vis at du liker og kan det du snakker om, både gjennom kroppsspråk og innhold.

FOTO: Bård Gudim, Kommunikasjonsforeningen

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

Fremtiden starter akkurat – Nå!

Forandring fryder ikke, men i dag frydet det faktisk bitte litt. Wienerbrød til frokost er slettes ikke verst – dersom man liker søtsaker. «Sorry, we don’t have sandwiches», var svaret på Cafe Trieste. Da ble det eplefylt bakverk til frokost i dag, da. Brannmennene bak oss kommenterer: «Best coffee in town.»

Earl forteller oss at cafeen er en av de eldste i San Francisco. Vi nikker anerkjennende og berømmer mangfoldet i byen. Kineserne har chinatown, Burnere og hippier har Haight Ashbury og italienerne har satt sitt preg blant annet på området rundt Cafe Trieste. Olav har nettopp bodd hos en familie med norske aner og 100 år gamle norske tradisjoner. I samme åndedrag som vi fordømmer pakistanerne, somalierne og inderne i Norge for manglende integrering, er vi stolte over de norske miljøene i USA. De som motsatte seg integrering. Ola og Kari liker stahet – så lenge det er de selv som kan være sta.

Det er søndag og byen koker. Søndag er perfekt handledag. For mange år siden leste jeg en artikkel om lykke (Flux 4/2003) hvor filosofen Arne Næss ble intervjuet. Ett av elementene som gjorde inntrykk handlet om innkjøp. Arne ba leseren om å stille spørsmål ved de tingene man ønsket å kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til. Etter å ha lest artikkelen har jeg mange ganger utsatt en handel fordi jeg ikke har følt at den satt slik som den skulle – i hjertet. De færreste handelsmuligheter forsvinner når man snur ryggen til dem. Ofte kan man komme tilbake, dersom man virkelig vil dette. Jeg er overbevist om at det finnes en del Teslaeiere som kunne hatt godt av å tenke seg om en gang til før de hadde handlet. Selv kjører jeg ikke Tesla. Jeg er nemlig miljøbevisst. P85 er for hedonisten i kollektivfeltet.

Akkurat nå har jeg vært tilbake i akkurat den butikken i Chinatown. Jeg har tenkt på det i ett år. Ja, jeg vil dette. Ekspeditøren pakker den inn. Den skal stå på pulten min hjemme og være med meg når jeg jobber hjemmefra. Jeg har gledet meg i ett år til dette, og nå er handelen utført.

Det er søndag kveld og vi møtes på restauranten. Det hyggeligste var å høre hvordan de hadde gledet seg til besøkene. De små kommentarene og glimtene i øynene deres. Forventningene som lå på utsiden av kroppen. I de neste dagene skal Mariell, Gro, Erik, Roy og Ragnar fra Siva, Yngve og Linda fra Bølgen næringshage, Sonja og Sten fra omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen, Ivan fra Norut, Johannes fra Gjøvik, som begynner på Berkeley på onsdag, Olav og jeg lete etter morgendagens inkubator, hårete mål, inspirasjon og innovasjon på nye veier.

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Arendal kommune seiler opp som en av de mest innovative som grunnlegger av Arendalsuka, en viktig møteplass for næringsliv og politikk.

Arendalsuka er en arena for uformelle møter mellom næringsliv og politikk, og ble arrangert for første gang i 2012. I år sto organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Unge Funksjonshemmede, Politiets Fellesforbund, Human-Etisk forbund og diverse politiske partier som arrangør bak samtlige av arrangementene.

Av de rundt 200 arrangementene som ble arrangert, stod Arendalsuka selv for 15. I tillegg var 106 ulike foreninger og politiske partier på plass i ”politisk gate”, som etter hvert har tatt over alle byens torg. I tillegg var nærmere 200 journalister var på plass. Arendalsuka var sterkt synlige på sosiale medier, og på Twitter la den som Top Trends.

Målet for arrangementet er at det skal være en politisk møteplass, bidra til engasjement og interesse for politikk, og bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med Norges mest sentrale nasjonale aktører innenfor politikk, organisasjons- og næringsliv.

Inspirert av svenskene

Arrangementet er inspirert av svenske Almedalsveckan, som har blitt arrangert på Gotland i over førti år. Det hele startet da Olof Palme, som da var kunnskapsminister i Sverige, talte fra et lastebilsdekk ved kruttårnet i Almedalen. Almedalsveckan er fortsatt en viktig møteplass for alle som vil debattere politiske samfunnsspørsmål i Sverige.

Selve ideen om Arendalsuka ble sådd i 2008, da Per Høiby, administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL observerte Almedalsveckans sterke posisjon i nabolandet. Høiby undret seg over at det ikke fantes en tilsvarende arena i Norge, og mente det burde være et behov for en norsk variant av Almedalsveckan. Ideen ble luftet for Kai Krüger Henriksen som gjennom sin posisjon i Veidekke var sterkt engasjert i Sverige.

Krüger Henriksen, som har sine røtter i Arendal, hadde deltatt flere ganger på Almedalsveckan, og var også positiv til å få til noe tilsvarende i Norge.

Visjonen var å skape en møteplass der sentrale personer fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv møtes for å diskutere tema som er viktige for å ta vare på og utvikle et godt og bærekraftig samfunn.

Debuten ble en suksess

De to sørlendingene ble raskt enige om at Arendal med sin attraktive beliggenhet, sitt kompakte sentrum og sin solide posisjon som arrangør av festivaler og andre større arrangementer var en god kandidat til å være vertskap for et slikt arrangement. Ideen ble modnet, og våren 2010 tiltrådte Per Høiby som administrerende direktør i det nyetablerte rådgivningselskapet First House.

Ballen rullet videre, og nøkkelpersoner som Stein Gauslaa (redaktør i Agderposten) og Øystein Djupedal (fylkesmann) ble involvert. I dag utgjør Gauslaa, Djupedal og Leif Monsen Arendalsukas programkomite. Arendalsukas råd ledes av Arendals ordfører, sammen med andre sentrale aktører fra Agder.

Det skulle bli 2012 før Arendalsuka ble arrangert for første gang. Ifølge arrangørene ble debuten ”en stor suksess og årets viktigste møteplass mellom ledere i politikk og næringsliv, media og befolkningen i området rundt Arendal”.

Arendal kommune fikk i 2014 tildelt innovasjonsprisen for kommunesektoren. Prisen ble i år delt ut for første gang, og gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Denne uken arrangerer Innocos Innovasjonsnettverk studietur til ulike innovasjonsbedrifter i San Franscisco-området. I forbindelse med studieturen publiserer Sjur Dagestad en rekke bloggposter på Innocos nettside. Vi i 3in ønsker å dele Dagestads morsomme og inspirerende tekster, og ukens første får du servert her.

DU ER IKKE GAMMEL FØR DU SELV BESTEMMER DEG FOR DET

Ahh. Det er deilig å komme tilbake. Ja, jeg skal innrømme det: Jeg har lyst til å tilbringe et par år på vestkysten av USA før begravelsesbyrået legger på lokket for meg. Siden jeg ikke drømmer om å skifte jobb, så tror jeg vi må opprette en Innoco-avdeling i California i løpet av de neste 10 årene.

Sonja Bordewich (Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen), Sten Magnus (Styreleder i Ringerike Utvikling og i Innovasjons- og omstillingsprogrammet i Ringeriksregionen) og jeg ble trygt avlevert i utsultet tilstand av United Airlines. Ryanair: Her har dere noe å lære.Slankereiser til USA. Ikke server noe som helst, og hvis dere velger å servere noe, så sørg for at det er så lite og uspiselig at passasjeren får brekningsfornemmelser når dere dukker opp! Det er ikke ofte man ber om tomatjuice som sikringskost!

I dagene som følger skal 12 innovatører fra Norge ta en nærmere titt på innovasjon og entreprenørskap i California. Hvem som er med på turen og hvilke bedrifter vi besøker, vil du se utover i bloggen. Det eneste jeg vet i øyeblikket er at jeg gleder meg stort, og at vi avslutter med den bedriften som nylig la alle sine patenter åpne. Bra tiltak i Kjærringa-mot-strømmen-kategorien, Tesla! Har egentlig patenter noe med innovasjon å gjøre? Er det ikke mer innovativt å skape enn å bygge barrierer? Patenter er jo egentlig legaliserte, juridiske landminer. Brannfakkelen er tent. På torsdag (21.08) kommer det mer.

Da jeg var 15, sa faren min til meg: «Sjur, nå er du voksen, og da får du begynne å jobbe». Jeg begynte som hjelpegutt på lastebilen i den lokale jernvareforretningen i Brumunddal. Det min far gjorde har jeg aldri glemt: Han behandlet meg som en voksen på det tidspunktet i livet hvor jeg begynte å bli litt voksen. Nå er det jeg som er far. Min eldste sønn, Olav, (18) har tatt IT på videregående, og de siste 3 ukene har han hengt rundt i Silicon Valley for å bli kjent med noen. ‘Noen’ er et velvalgt ord her, hvor relasjoner betyr alt. Jeg vil bringe rådet videre fra min far: Ta barna dine på alvor og la dem få bli voksne!

På turen over hadde jeg gleden av å bli sulten sammen med Sten Magnus. Sten har bygget opp en rekke restaurantkjeder i Norge (TGI Fridays, Burger King, Peppes Pizza for å nevne noen). I en alder av 69 år reiser Sten på studietur til Silicon Valley for å finne ut hva han kan lære og å søke inspirasjon! I et land hvor vi gjør alt vi kan for å devaluere seniorene våre, går Sten mot strømmen. Man er ikke gammel før man selv bestemmer seg for det. Det er nok av dem som dør når de er 40, men lever til de er 80. Pass på at du ikke blir en av dem.

I morgen er det lørdag. Da skal vi drukne oss i inntrykk og sikkert kjøpe en haug med ting vi ikke trenger. Følg med: Da kommer nemlig Musee Mechanique. http://www.museemecaniquesf.com/ . Det er en av de aller, aller, aller beste tingene i San Francisco (synes jeg).

Hilsen Sjur

Sjur Dagestad har jobbet med innovasjon i næringslivet siden 1988. Han er første vinner av Reodorprisen (1994) hvor han fant opp og utviklet en fakkeltenner sammen med to medoppfinnere, Tom ødemark og Magne Bjørkhaug. Dagestad har også jobbet som utviklingssjef og forsknings- og innovasjonskoordinator i diverse selskaper. I 1993 grunnla han innovasjonsselskapet Innoco AS. Innoco AS jobber med etablerte bedrifter som har behov for fornyelse. Siden 1994 har han vært ansatt som professor II i innovasjon ved NTNU.

Du kan lese 3ins sommerintervju med Sjur her. 

Innovasjon Norges jakt på årets gründerkvinne 2014 er i gang. Har du et spennende vekstprosjekt på gang, eller kjenner du kanskje en gründerkvinne som bør søke? 

Årets gründerkvinne er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartmentet og Innovasjon Norge, og deles ut til en dyktig gründerkvinne med vekstambisjoner.

Hovedmålet med prisen er å løfte frem gode rollemodeller for å stimulere flere kvinner til vekstgründerskap. Vinneren blir presentert under på “Global Entrepreneurship Week” i uke 47 på et arrangement i Oslo.

Disse Vurderingene legger Innovasjon Norge til grunn for kåringen:

• Ideen må være innovativ og nyskapende
• Ideen må ha et internasjonalt markedspotensial
• Gründeren må selv ha utviklet bedriften
• Gründeren er medeier og deltaker i den daglige ledelsen i bedriften
• Bedriften er ikke eldre enn 10 år
• Bedriftens økonomiske utvikling
• Gründeren må beskrive et vekstprosjekt som prispengene skal brukes til
• Juryen legger vekt på at vinneren skal være en god rollemodell

Regional og nasjonal kåring

Årets Gründerkvinne deles i år ut for sjette gang, men strukturen er litt annerledes enn den har vært tidligere. Dette er på grunn av at Innovasjon Norge ønsker å løfte frem lokale rollemodeller, og samle de beste gründerkvinnene fra hele landet i en nasjonal finale.

På bakgrunn av dette vil inntil seks bedrifter bli nominert i regionale finaler i Nord-, Midt-, Vest-, Sør-, Øst-Norge og Innlandet. Vinneren i den enkelte regionale finalen mottar en pengepremie på 50.000 kroner, og går deretter videre til den nasjonale finalen som skal avholdes i Oslo.

Kjenner du en aktuell kandidat? I så fall kan du melde på vedkommende her. 

Fristen for påmelding er 1. september 2014.

Firmaet SCALES har siden september i fjor hatt en formidabel vekst og doblet antall ansatte. Ifølge Kristiane Grøtvedt, sjefskonsulent og prosjektansvarlig, er hemmeligheten bak personlig kontakt og åpenhet.

SCALES er en Nordisk Microsoft Partner som er spesialisert på å levere Dynamics AX, Microsoft sitt Enterprise ERP produkt. Firmaet ble etablert i Danmark for tre år siden, og har siden det vokst til å bli  75 ansatte og ha 90 millioner kroner i omsetning.

Firmaet vokser stadig, og SCALES Norge har gått fra å være tre ansatte i september i fjor til nå å være over 8. Over nyttår forventer selskapet å øke mannskapet med ytterligere  3-6 personer.

SCALES har hatt en enorm vekst på kort tid. Hvordan har dere klart det?

–  Alle våre kunder er referansekunder, og det gjenspeiler vår åpne kultur for deling av erfaringer og kunnskap om produktet, også via, med og mellom våre eksisterende og potensielle kunder.

–  Vi har blant flere kunder fått tilbakemelding på at deres valg av SCALES, blant annet,  har basert seg på personlig kjemi, vår agile leveransemodell, gode kunde referanser i tillegg til vår bestemte tilnærming og oppfordring til bruk av standardløsninger fremfor tilpasninger.

Samarbeider med kunden

SCALES’ leveransemodell består av en forberedende fase før man setter opp «sprints» for gjennomføring sammen med kunden, som gjentas til leveransen er komplett, før det gjennomføres en utrullingsfase med akseptansetesting, sluttbruker opplæring og forberedelser til produksjon og forvaltning.

– Den første produksjonsperioden ansees som en del av leveransen, og som en overgang til vår supportavdeling for support på daglig drift og forvaltning. Dette er også en faktor som gjør at vi skiller oss ut.

Grøtvedt tror også at SCALES’ suksess skyldes bedriftens flate hierarki, og annerledes måte å tenke på når det gjelder nyansettelser.

– I forhold til å tiltrekke oss ansatte så skiller vi oss ut ved at vi anser at våre viktigste personer (ressurser) er alle som er ute hos kunden, altså primært alle våre løsningsarkitekter som er ansvarlige for løsningen hos kunden. Hos flere av våre konkurrenter så er det ofte at ledelse og organisatoriske roller oppfattes som de viktigste.

– Alle i SCALES har roller i prosjekter og er ute hos kunder, inkludert stifterne, som gjerne også vil ha «hånden på kokeplaten» så mye som mulig. Det skal også legge til at SCALES består av 17 eiere totalt og det skal også utvides i forhold til nøkkelpersoner som kommer til. Grunnen til denne tilnærmingen er for å sikre stabilitet for kunden og prosjekter, da markedet generelt har opplevd hyppige bytter av arbeidsgivere blant konsulenter på grunn av høy etterspørsel i bransjen.

 Tror du flere bedrifter kan tjene på å ha en mer utflatet struktur?

– Min oppfatning er at enhver bedrift må ha en struktur som passer best i forhold til sin visjon og verdier. For oss er verdiene og personlighetstrekkene vi søker «Committed, Efficient, Honest» og visjonen er å levere Microsoft Standard løsninger til en konkurransedyktig pris med høyeste kompetanse i markedet. Kombinasjonen av dette, som har utviklet seg til å bli kulturen i firmaet, gir en naturlig selvstendighet og videre lite behov for administrasjon, som gjør at denne strukturen passer veldig godt hos SCALES.

– Generelt sett så handler en flat struktur om å stole på sine ansatte og kollegaer, og dersom bedrifter har den kulturen og at det passer inn og opp mot hva bedriften ønsker å oppnå, vil jeg absolutt mene at denne type struktur kan lønne seg.