Slik vil verden endres

Du melder deg på ved å klikke her.

-

3. oktober 2013

Adjiedj Bakas er en av Europas fremste trendovervåkere, og et fyrverkeri på scenen. Bøkene hans er utgitt med stor suksess på mange språk ,og nå også Norge.

Møt opp og få med deg en festaften med trendforskernens rockestjerne, som har skrevet bok om hvordan fremtiden vil bli for oss i Norge sammen med First Tuesdays egen, Truls Berg. Vi har hørt ham før og vet at du kan glede deg – Han vil utfordre oss på hvordan fremtiden vil bli, engasjere og provosere, og helt sikkert få deg til å tenke på hvor vi er på vei!

Program for kvelden:

17.30 Registration and networking

18.00 Green Innovation – Mr Stian Berger Røsland, Governing Mayor of Oslo, Ms Ana Marques, Curitiba (Brazil), Mr Sein–Way Tan, CEO, Green World City (Australia), Ms Christiana Fragola, Europe Regional Director, C40 (Italy⁄UK)

19.00 Culture – Camille Norment (Nor⁄US), Rocky Schenck, (US)

19.20 Future Trends – Adjiedj Bakas, trend expert (Holland)

19.45 Award ceremonies – Årets Entreprenørskapsskole. Etablererprisen og Oslo Innovation Award.

20.10 Reception.

22.00 Oslo Afterparty at MESH, Tordenskiolds gate 3

Dette blir en innovativ kveld med inspirerende og dyktige foredragsholdere, prisutdelinger, og norsk–amerikansk kulturinnslag. Kvelden avsluttes med at Oslo kommune tar på seg spanderbuksene, og river i litt mat og drikke.

Det er begrenset antall plasser, så du bør være rask med å melde deg på:

Oslo Innovation Week er Norges største innovasjonsuke.

Ledende aktører, investorer og bedrifter samles i Oslo den 14–18 oktober, til et nasjonalt løft for morgendagens Norge. Aktivitetsuken er kommet i stand på initiativ fra Oslo kommune som ønsker å samle innovasjonsaktørene i regionen til felles og samordnet innsats.

Velkommen til nye 3in

By

-

2. oktober 2013

3in.no er nå lansert i ny drakt! Vi er veldig stolte av det nye designet, og ser fram til å publisere spennende nyheter, artikler og inspirasjon.

Tre i en
InnoDesign og Gründerguide er nå slått sammen med 3in, for å skape den beste samkjøringen innen innovasjon og gründervirksomhet i Norge.

Gi oss tilbakemelding
Vi setter pris på feedback! Er det noe du mener kunne ha vært bedre? Vi vil høre fra deg!
Benytt kontaktskjema på kontaktsiden for å sende oss din tilbakemelding.

Hilsen 3in.no teamet

Fremtiden krever tverrfaglig entreprenørskapskompetanse

By

-

2. oktober 2013

Hva om du oppfant verdens beste teknologiske innovasjon, men ikke hadde kunnskap om virkemiddelprogrammer for å få utviklingsveiledning, ikke hadde markedsføringskompetanse for å nå sponsorer og ikke hadde infrastruktur til å eksportere produktet? Samfunnsvitere kan bidra med komplementær kompetanse av vital betydning for entreprenørskap og næringsutvikling.

Slik skal næringstopper løse Norges utfordringer

By

-

2. oktober 2013

Den 9-11 oktober 2013 arrangeres FN-konferansen “World Summit on Innovation & Entrenreneurship” i New York. Konferansen åpnes med eksklusiv mottagelse hos Michael Bloomberg, New Yorks borgemester. Konferansen er spekket med førsteklasses talere.

Har vi det for godt til å være innovative?

By

-

1. oktober 2013

Norge har aldri vært spesielt innovative. Vi har blant annet påhengsmotoren og ostehøvelen som store prestasjoner. Men hvorfor er det sånn? Hvorfor greier ikke Norge være mer innovative enn resten av verden med alle oljepengene våre?

Hvordan lykkes internasjonalt?

By

-

1. oktober 2013

Lars Boilesen fra Opera går en spennende tid i møte, der han først skal dele scene med noen av verdens mest innovative selskaper under “World Innovation Summit”, og senere delta på Innovasjonsdagen 2013 den 30 oktober. Vi har satt oss ned med han for å forstå mer av hvordan man fra Norge kan bygge en global suksess i en av verdens mest konkurranseutsatte næringer.

Slik skal Megapop erobre verden!

By

-

30. september 2013

Megapop er en erfaren spill service-bedrift som lager sosiale folkelige spill og har spesialisert seg på brukervennlighet og tilgjengelighet.

Unge mennesker som driver frem endring

By

-

30. september 2013

Millenniumsgenerasjonen har fått et ufortjent rykte. De er late, egoistiske og uselvstendige. Eller så er de generasjonen som har tapt på arbeidsmarkedet. Gjennom Oslo Innovation Week arrangementet “Millennials Changing the Nordics” handler det om det motsatte av dette. En generasjon som får til ting og utfordrer satte strukturer for å skape positiv samfunnsendring.

Slik blir din bedrift effektiv

By

-

30. september 2013

24SevenOffice er en av deltagerne på Norwegian investment forum som er den største venture-konferansen i Norge. Her skal en rekke spennende selskaper overbevise investorer om at de er verdt å sette penger på. Mange selskaper er påmeldte, så kampen om investorenes lommebok er hard. Arrangsjementet går av stabelen den 15 oktober på forskningsparken i Oslo

Stor mulighet for designere!

By

-

25. september 2013

Utmerkelsen ”Merket for god design” deles årlig ut av Norsk Designråd til norske bedrifter og designere som har utviklet innovative løsninger i fellesskap. Merket beviser at produktet eller løsningen tilhører eliten innenfor norsk design.

Nettverksøkonomi

By

-

4. september 2013

I Oslo leier Christian ut leiligheten til tilreisende som trenger rom for noen dager. De booker leiligheten hans på Airbnb.com. Der kan de også lese hva tidligere gjester måtte mene om både Christian og leiligheten hans, og de kan finne alternativer til Christians leilighet om de nå måtte ønske noe annet.

Av: Arne Krokan

Gjennom Airbnb senkes partenes transaksjonskostnader og det skapes nettverkseffekter, hvilket vil si at andre personers bruk av tjenesten skaper fordeler for meg. Gjennom Airbnb kan jeg se hvordan de vurderer Christian og hans leilighet og kan unngå tjenester som har vist seg å ikke holde den forventede standarden.

Nye tjenester som legger til rette for at vi kan dele ressurser vi disponerer gjør det mulig å utnytte både egne og samfunnets ressurser på måter som gjør at vi både kan bidra til å skape et bedre samfunn og vi kan gjøre tilværelsen enklere og bedre for oss selv. Vi kan dele både boliger, biler, verktøy, kompetanse, klær og mye annet gjennom tjenester som legger til rette for kollektivt forbruk. I stedet for å eie selv kan vi skape nye allmenninger, slik at vi kan utnytte fordelen av å eie en liten bit av en større helhet, slik som Bilkollektivet tilbyr.

Delingsøkonomien er i en begynnende fase, og det er foreløpig ikke så mange som gjør bruk av den, selv om det kryr av Couchsurfere i Norge, folk som gjerne sover på sofaen din, omtaler deg på en hyggelig måte om du fortjener det, og bidrar til å bygge din tillitsprofil slik at du selv i neste omgang kan logge inn hos privatpersoner som åpner sitt hjem på din reise.

Og så langt er det nesten ikke grenser for hva som er etablert av delingstjenester, fra kjoler og klær til en plass ved middagsbordet. For hva er vel en mer autentisk opplevelse enn å spise den lokale maten sammen med de personene som bor på stedet du besøker? Eller hva med å ta med en pakke i bilen på den strekningen du skal kjøre likevel, slik norske Easybring vil ha deg til å gjøre.

Dette er en del av nettverksøkonomien. Den handler om hvordan vi kan senke transaksjonskostnader, hvordan vi kan skape nettverkseffekter, hvordan vi kan få til increasing returns og påfølgende selvforsterkende vekst. Og den handler om hvordan tjenester blir til commodities og hva en kan gjøre for å unngå at de faktisk også blir handlet på denne måten. For digitale commodites blir gratis om de blir tilbudt i frie markeder. En av teknikkene for å unngå at de blir handlet som commodities er å skape opplevelser av dem, så ta i bruk opplevelsesøkonomiens mekanismer.

Min nye bok Nettverksøkonomi – sosiale mediers og digitale tjenesters økonomi er en analyse og gjennomgang av mekanismene som bidrar til å skape overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. I denne boken kan du også lese om hva som skjer når ”big data” invaderer oss, om hvordan algoritmene mer og mer kommer til å styre våre liv. Og du kan se gjennom mer inngående eksempler hva som er i ferd med å skje når bøkene forvandles til digitale tjenester og hvordan sosiale medier fases inn som alternativ infrastruktur for tradisjonelle medier og kommunikasjonstjenster.

I september åpner også det nettbaserte kurset som gir mer inngående innføring i nettverksøkonomiens temaer og i utviklingen av forretningsmodeller for digitale tjenester.

Kurset er åpent, gratis og passer for alle med interesse for utviklingen mot det digitale nettsamfunnet, og du kan melde deg på her. Det er også mulig å ta eksamen ved NTNU og la kurset inngå i Master of management i organisasjon og ledelse. Og vil du vite mer, finner du informasjon om det på bloggen min.

Du kan kontakt meg på arne@krokan.com for mer informasjon, eller på telefon 91897473.

Arbeiderpartiet vil ha norsk kultur for innovasjon og entreprenørskap

By

-

4. september 2013

Vi lar Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål i valginnspurten. Inne i de siste dagene før valget har vi fått Arbeiderpartiets Gunvor Eldegards svar på hva dagens regjerende parti ønsker å gjøre for å forbedre vilkår for norske innovatører.

1. Gjør Norge etter din og Arbeiderpartiet’s mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Regjeringen har de siste årene bidratt til gode og forutsigbare rammebetingelser for entreprenører i Norge, og dette er noe vi i Arbeiderpartiet har mye fokus på. Blant annet er ser vi det som viktig å sikre god tilgang på kapital, kunnskap og kompetanse. Det næringspolitiske virkemiddelapparatet med bla Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, har utviklet en rekke tilbud som treffer entreprenører. Fadder- og mentorordninger, tilgang til lån og tilskudd og næringshager er noen eksempler. Vi er også opptatt av at entreprenører har et godt sosialt sikkerhetsnett.

Vi ønsker en kultur for entreprenørskap i Norge, og vil at denne skal bli utviklet allerede ved skolebenken. Entreprenørskap i utdanningen er derfor et satsingsområde for regjeringen. Vi har økt tilskuddet til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Etter min mening er rammebetingelsene for entreprenører i Norge i hovedsak gode. Antall nye foretak har økt med 30 prosent de 10 siste årene. Over 55000 selskaper ble opprettet bare i 2012. Samtidig vil vi kontinuerlig arbeide for at dette skal bli enda bedre.

2. Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft etter valget
Vi vil fortsette å føre en aktiv og fremoverlent næringspolitikk, der vi stiller til rådighet statlig kapital for å legge til rette for innovasjon og nyetableringer, og satser på virkemidler som ivaretar næringslivets behov. Gjennom innovasjon og gründervirksomhet skal mange av fremtidas arbeidsplasser skapes. I programmet vårt vektlegger vi betydningen av at det offentlige må legge til rette for at folk som har gode ideer til nye bedrifter og konsepter, skal få gjort ideene sine til virkelighet.

Vi vil fortsette arbeidet med å forenkle hverdagen for de mange små- og mellomstore bedriftene, og for å gjøre det enklere å etablere bedrift. Målet vårt er at Norge skal være et av verdens enkleste land å starte og drive egen bedrift i. Vi vil fortsatt sikre rammebetingelser som ivaretar og videreutvikler landets konkurransefortrinn, og legge til rette for et næringsliv som er bærekraftig, nyskapende, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig. Vi ønsker en kultur der det er lov å prøve, men også feile. Det kan være mye god læring i å feile også. Så det å ha en kultur som tillater å gjøre feil er viktig for at folk med gode ideer tør ta sjansen på å satse.

Sist, men ikke minst, vil vi sikre fortsatt trygg økonomisk styring, noe som er svært viktig for å sikre at konkurranseevnen til norsk næringsliv ikke svekkes.

3. Hvordan opplever du og Arbeiderpartiet dagens regjernings syn på norske entreprenører – har man gjort nok?
Selv om vi har gjort mye, kan vi alltid bli bedre. Arbeiderpartiet er tydelige på at det er helt avgjørende for Norges innovasjonsevne og økonomiske vekst at vi kan stimulere til entreprenørskap og etablering av nye virksomhet. Nye og innovative bedrifter står for en stadig større andel av samlet sysselsetting og verdiskaping. Derfor har vi som politikere et ansvar for å legge til rette for entreprenørskap, og dette ansvaret tar vi på alvor.

Den glemte gullgruven

By

-

4. september 2013

Gjennom EØS-samarbeidet har gründere tilgang til en gullgruve av informasjon, nettverk og finansiering. De ansvarlige etatene må bli flinkere til å synliggjøre denne muligheten!

Av: Student, Hanne Lystad

Dette er en appell til Innovasjon Norge og Nærings- og Handelsdepartementet fra en ung entreprenørspire om at jeg ønsker å få vite om mulighetene mine til finansiering, nettverksbygging og ressurser gjennom EØS-samarbeidet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi gjennom EØS-avtalen tilgang til EU-programmet for konkurranse og innovasjon (CIP). I en evalueringsrapport til regjeringen kommer det frem at lav norsk deltakelse skylder lav bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner(jfr. Menon). La oss bli flinkere til å utnytte de europeiske ressursene vi har tilgang til!

Det er stor politisk enighet om å legge vekt på dialog og samarbeid med EU og bruke de muligheter og handlingsrom EØS-avtalen gir for å fremme norske interesser på en best mulig måte (jfr. St.meld. 5 (2012-2013)). Likevel vet ikke «entreprenøren i gata» om mulighetene for etablering i EØS- området. Norge har gjennom EØS-samarbeidet tilgang til CIP. Formålet er å fremme konkurranseevnen til Europeiske bedrifter.

Med små og mellomstore bedrifter som sitt viktigste mål, støtter programmet innovasjonsaktiviteter, gir bedre tilgang til finansiering og leverer forretningsstøtte til regionene. Prosjektene bidrar for eksempel til økt kunnskap, nettverk, utvikling av felles løsninger og arbeidsmetoder, utveksling av beste praksis og utprøving av modeller i ulike settinger for så å dele kunnskap og som igjen leder til bedre tjenester og tilbud til befolkningen. En potensiell gullgruve for norske etablerere i form av finansiering og nettverk, altså.

Hensikten med norsk deltakelse i innovasjonsprogrammet er tredelt. For det første skal Norge gjennom deltakelsen ha medvirkning på politikk- og regelutvikling gjeldende innovasjon. Videre skal deltakelsen øke næringslivets kunnskap om de muligheter som ligger for næringslivet i EU. Sist, men ikke minst, skal deltakelsen bidra til at norske private bedrifter får tilgang til risikovillig kapital for finansiering av innovasjonsprosjekter. Norsk deltakelse på innovasjonsområdet er organisert ved Nærings- og handelsdepartementet. Ansvar for å spre informasjon til potensielle deltakere, samt å assistere potensielle deltakere i søknadsskriving og lignende, er lagt til Innovasjon Norge.

Men de norske instansene kunne gjort mer. I en evaluering av CIP gjort av Menon for regjeringen kommer det frem at viser at Norge samlet sett får mindre ut av deltakelsen enn hva de andre nordiske deltakerlandene får. Videre utnytter ikke Norge i samme grad mulighetene for medvirkning og informasjon. Dette er spesielt uheldig ettersom Norge ikke er medlemmer av EU. CIP er en av få kanaler hvor Norge får informasjon om medvirkning inn i EU-systemet. «Relativt lavere norsk deltakelse skyldes etter vår vurdering, en lavere bevissthet om muligheter som finnes i EU blant norske bedrifter og offentlige organisasjoner.», konkluderer Menon. Norske bedrifter og gründere går altså glipp av potensiell finansiering, erfaringsutveksling og nettverk fordi informasjonen ikke er synlig nok; en gullgruve av muligheter blir altså glemt.

Så, hva kan gjøres? Innovasjon Norge kan i større grad målrette informasjonen mot offentlige etater og bedrifter som kan ha utbytte av deltakelsen. Hva med å opprette et nyhetsbrev for utvikling i CIP, hvor programutlysninger og møter blir presisert? Hva med å ha en egen tab på nettsiden til innovasjon Norge med EØS-muligheter?

Fra 1.januar 2014 skal CIP-programmet få en overhaling, hvor det blant annet blir større fokus på å hjelpe kommende unge entreprenører til å starte bedrift. La oss ta dette som utgangspunkt til å bli enda flinkere til å delta i mulighetene EØS-medlemskapet vårt gir oss.

Dette kan vi gjøre ved at forskjellige Innovasjon Norge oppretter flere EØS-kurs for SMBer, eller at det samarbeides med skoler eller frivillige organisasjoner som Start om å sende ut informasjon til etablerere. Start kan for eksempel rette informasjon mot fremtidige etablerere om EØS-muligheter ved å ha en «EØS-dag» som supplement til deres andre arrangement. Når Norge er med å ta regninga for programdeltagelse må vi også få smake på godene!

Silicon Valley-topp og norgesvenn Jennifer Vessels kommer til First Tuesday 3. September, kommer du?

By

-

28. august 2013

Jennifer Vessels, CEO i Next Step med kjente navn som Tandberg, Cisco og Adobe på klientlisten kommer direkte fra Silicon Valley for å dele med oss hva som er de hotteste trendene i selveste episenteret for IT-relatert innovasjon.

For å oppnå suksess er ”status quo” ikke lenger et alternativ. Den 3. september vil First Tuesday tradisjonen tro fylle Rockefeller til en kveld viet fremtiden. I tillegg til Jennifer Vessels kommer blant mye spennende konsernsjef for Broadnet, Ole E. Pedersen med et flott foredrag om hvordan Norge vil se ut i 2025 og Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum avslører noen av høydepunktene fra boka «Halvveis til Fremtiden» som kommer i oktober.

Du kan lese mer om Jennifer og Next Step på www.nextstepgrowth.com

For mer informasjon om First Tuesdays arrangement, se her.

Vil skape trygge arbeidsplasser, også for gründere!

By

-

28. august 2013

Vi lar Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål i valginnspurten. Denne uken er det Høyre, partiet som av mange spås og bli valgets vinnere, som svarer. Vi møter Jan Tore Sanner, Høyres dyktige og gründervennlige nestleder i Oslo sentrum og fyrer løs.

Som våre lesere vet, er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.

1. Gjør Norge etter din og Høyres mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Nei, vi både kan og må bli bedre. Et av Høyres viktigste mål er å skape trygge arbeidsplasser – også for fremtiden. Norge bør ha som ambisjon å være ett av de mest innovative land i Europa. Med vårt kostnadsnivå har vi ikke noe annet valg dersom vi skal sikre velferden i årene som kommer. Det betyr at vi må være mer villige til å støtte nye ideer, nye vekstbedrifter og legge til rette for nødvendige omstillinger. Forskningsbarometeret 2013 plasserer Norge langt ned på listen over hvor mye man støtter forskning- og utvikling (FoU) i næringslivet. Vi bruker kun 0,14 % av BNP på å støtte næringslivets FoU i en tid hvor den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne.

På European Innovation Scoreboard havner Norge midt på treet, sammen med land som Portugal og Kypros. Vi skal ikke legge alt for stor vekt på slike rangeringer, men det er åpenbart at noen varsellamper lyser. Norske bedrifter møter knallhard internasjonal konkurranse. Vi blir nødt til å «bygge inn» mer kunnskap og innovasjon i våre produkter og tjenester. Det er politisk ansvar å gjennomføre de tiltakene som øker Norges attraktivitet når det gjelder lokalisering av kunnskapsbasert næringsliv. Norge kan ikke konkurrere om å være billigst, men vi kan konkurrere om å være smartest. Høyre har løsninger som svarer på nettopp denne utfordringen.

2. Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom Høyre kommer i posisjon?
Vi har to hovedprioriteringer.

For det første vil vi satse mer på de offentlige virkemidlene som gir høyest innovasjonseffekt. Det betyr en utvidelse av Skattefunn-ordningen, mer midler til landsdekkende ordninger i Innovasjon Norge og en ny satsing på såkornfond. Vi vil etablere en lavterskel innovasjonsbørs for å lette tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter i den kritiske fasen. Staten bør kunne ta noen av kostnadene gjennom risikoavlastning. Dette tiltaket vil også gi bedre vilkår for «business angels». Det er dessuten nødvendig å avbyråkratisere virkemiddelapparatet. Klyngeprogrammet, som ble startet under den forrige borgerlige regjeringen, vil vi også utvide. Sterke innovasjonsklynger skaper større miljøer for gründere, og det er helt nødvendig for å få frem de beste ideene.

For det andre vil Høyre styrke det private eierskapet. Innovatører og entreprenører har et stort behov for kapital i startfasen. Vi trenger eiermiljø som kan bidra med kompetent kapital til gode prosjekter. Norske eiermiljøer er over årene tappet for store beløp som kunne blitt investert i nye ideer og norske arbeidsplasser. Høyre vil trappe ned og fjerne formuesskatten for å styrke det private eierskapet. I løpet av neste periode vil vi øke bunnfradraget til 25 millioner kr og halvere satsen på formue over dette. I tillegg vil vi gjøre det enklere å kjøpe aksjer i egen bedrift, gjennom å øke dette skattefradraget. Vi må også se nærmere på hvordan man kan legge til rette for nye finansieringsordninger som crowdfunding. Det er et felt i sterk utvikling.

3. Hvordan opplever du og Høyre dagens regjernings syn på norske entreprenører?
Regjeringen er alltid raus med gode ord og pene komplimenter, men praktisk politikk er annerledes. Entreprenørskap blir nedprioritert. De gründerne som lykkes blir mistenkeliggjort. Debatten om formuesskatten viser dette ganske klart.

Formuesskatten er gründerfiendtlig, men regjeringen vil ikke fjerne den. Etter 8 år i regjering ser det ut til at Jens Stoltenberg har glemt at verdier må skapes før de kan deles. Høyre vil føre en politikk som gjør at kaken til fordeling bakes større, noe som er nødvendig for å opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. Da er det naturlig at vi stiller oss bak alle de innovatørene og gründerne som tar risiko når de bygger nye og spennende arbeidsplasser. Vi trenger en regjering som er glad i bedrifter!

En dag i nær fremtid

By

Lars Rinnan

-

21. august 2013

Mens du spiser frokost kommer det en melding på kjøleskapets skjerm om at det er 87 % sannsynlig at du vil gå tom for melk ila dagen, gitt kalenderdato og aktivitetslogg. Du aksepterer å legge til melk til innkjøpslisten som deles med din prefererte leverandør av husholdningsartikler. Artiklene på innkjøpslisten leveres på døren en time etter at første familiemedlem er registrert av kjøleskapet som til stede i huset.

Du går ut til bilen, som gjennom biometrisk scanning gjenkjenner deg og åpner døren, og lar deg trykke på startknappen. Du sier du skal til kontoret, og bilen responderer at «siden du er 18 minutter senere enn normalt, så er det stor sannsynlighet for at den normale ruten ikke er raskest, men at alternativ rute 2 vil spare deg 12 minutter». Anbefalingen er basert på veimyndighetenes analyse av logg av trafikkdata av alle veier i byen. Du aksepterer alternativ rute og den kommer opp på din head-up display.

Underveis spiller streamingtjenesten musikk den predikerer du vil like basert på din musikkhistorikk i bilen. Mens du kjører sender bilens sensorer trafikkdata til ditt forsikringsselskap, som de benytter til dynamisk prising av din premie. Siden du er an ansvarlig sjåfør har dette redusert din premie med flere hundre kroner det siste halvåret. Bilens informasjonssystem varsler deg om at batteriladeren sannsynligvis vil svikte i løpet av de nærmeste ukene, og at du bør booke time på verksted. Systemet gir deg tre alternative datoer, som er koordinert med ditt prefererte verksteds bookingtjeneste, og din kalender.

Din bilforhandler har basert på dine trafikkdata og predikert tilbud og etterspørsel på tilsvarende bilmodeller, anbefalt at du bytter inn bilen i løpet av de neste 6 månedene for optimal biløkonomi. Banken din har derfor sendt deg et skreddsydd tilbud på billån, basert på din nåværende og predikerte privatøkonomi og betalingshistorikk. Også andre tilbydere av biler og bilrelaterte tjenester har predikert at du er i kjøpsmodus for ny bil, og siden dette er en viktig beslutning har du åpnet opp for å motta slike tilbud i en periode. I det du kjører forbi en interessant bilforhandler, kommer et tilbud på en av deres nye modeller opp på bilens kommunikasjonssystem. Tilbudet er såpass interessant at du bestemmer deg for å stoppe og ta en kikk på modellen. Bilen har siste generasjons batteriteknologi med en rekkevidde på 1000 km og akselererer fra 0 til 100 på under 3 sekunder.

Under prøveturen gir den heftige akselerasjonen deg så høy pulsøkning at din personlige helsedataregistrator, som er integrert i klokkeremmen din, varsler med en alarm. Disse dataene overføres til ditt helseforsikringsselskap, og du ber en liten bønn om at deres eksperter data er flinke nok til å ekskludere disse unormale verdiene fra dine ellers imponerende helsedata. Basert på helsedataene har forsikringsselskapets rådgivningsenhet jevnlig gitt deg råd om kosthold, trening og søvn, og siden du har fulgt rådene har din yteevne gått opp og forsikringspremien ned. Vinn-vinn, tenker du.

Det meste av det som er omtalt i denne teksten er allerede kommersielt tilgjengelig eller teknologisk mulig. Verdens datamengde fortsetter å øke eksponensielt, men også evnen til å trekke kunnskap ut av de enorme datamengdene er i ferd med å bli allment tilgjengelig.

Prediksjon basert på store datamengder vil endre hvordan næringsliv og offentlig forvaltning opererer. Sensordata fra strømforbruket ditt gir differensiert prising avhengig av når på døgnet forbruket skjer. Dette fordeler samtidig belastningen på strømnettet, slik at unødvendig utbygging unngås, med de kostnadsmessige og miljømessige gevinstene det har.

Dine personlige preferanser og aktiviteter delt i sosiale medier muliggjør mer tilpasset og relevant markedsføring. Kanskje medfører det massemarkedsføringens død?

Bedre prediksjon av behov for offentlige goder, som veier, skoler og ballbinger vil medføre at disse er på plass når behovet oppstår, og ikke 5 år etterpå.
Prediksjon av skattesvindel og trygdejuks vil redusere uberettigede offentlige utbetalinger.

Av skyer på horisonten er det primært to; tilgang på riktig kompetanse, og ledelsesmessig vilje til å gå nye veier.

Dette innlegget er en smakebit fra boken “Halvveis til Fremtiden” som blir tilgjengelig i oktober.

Vil bedre rammevilkårene for virksomheter i alle dens livsfaser

By

-

19. august 2013

Vi vil la Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål, og denne uka er turen kommet til Fremskrittspartiet som kniver med Høyre om å bli det største partiet på borgerlig side. Vi møter FrP’s dyktige og gründervennlige fylkesleder for Oslo, Christian Tybring-Gjedde, og fyrer løs;

Som våre lesere vet er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.

Gjør Norge etter din og FrPs mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

Det korte svaret her er nei. Hvert år etableres det mellom 40 000 og 50 000 nye virksomheter, og nær 250 000 mennesker er engasjert i «tidlig-fase entreprenørskap». Utfordringen er imidlertid at for få av ulike årsaker evner å skape en levevei av sine ideer. Etter tre år har halvparten virksomhetene forsvunnet. Etter fem års er det kun en av tre som fremdeles eksisterer.

Bak de fleste grundere som lykkes så finnes det en eller flere gode hjelpere som har bistått med kapital, kunnskap og kompetanse. Skatte- og avgiftspolitikken bør ta hensyn til dette, og legge til rette for at overskuddskapital blir værende på private hender slik at denne kan bidra til landets innovasjonskraft. At staten konfiskerer privat kapital år etter år gjennom formuesskatt på arbeidende kapital svekker den gode balansen mellom de gode hjelperne og de kreative innovatørene. Privat kapital er unik fordi den konsekvent forholder seg til markedets prinsipper. Statlig kapital har en tendens til å ta hensyn til forhold som er irrelevant for markedet, og kan derfor aldri bli en fullgod erstatter for private kapital.

Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom det blir regjeringsskifte?

FrP i regjering vil være garantisten for en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk. Vi vil etablere skattestimulanser som oppmuntrer til verdiskaping. Vi vil vurdere redusert skatt og arbeidsgiveravgift i oppstartsårene, og vi vil også vurdere å innføre en ordning med skattestimulans for private investorer a la SkatteFUNN.

Vi vil oppheve myndighetenes mulighet til å ilegge eiendomsskatt, og da spesielt på næringseiendom.

Så lenge dagens virkemiddelapparat med offentlige støtte- og tilskuddsordninger består gjennom blant annet Innovasjon Norge og såkornfond, er FrP fast bestemt på at disse skal gjøres landsdekkende og næringsrettede, og tildeles ut i fra objektive kriterier.

FrP vil styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BiA) samt bedre skattemessige fradragsordninger for egenprodusert og eksternkjøp FoU gjennom å heve makstaket for antall fradragsberettigede timer samt heve den fradragsberettigede beløpsgrensen

Hvordan opplever du og FrP dagens regjerings syn på norske entreprenører?

Ulike regjeringer har trykket norske entreprenører til sitt bryst. Lakmus-testen er imidlertid om de samme regjeringer unner mennesker å lykkes. Ja, rett og slett aksepterer at noen blir rike. Blant landets grundere finner vi alt fra håndverksbedrifter, service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Dagens regjering bruker lite tid på å hylle verdiskaperne i dette landet, derimot er de ofte raskt ute med støttetiltak dersom en etablert bedrift skulle få problemer. En slik ad-hoc politikk er ikke bærekraftig. Vi må akseptere at næringslivet er i konstant omstilling, og da må vi samtidig akseptere at tradisjonsrike bedrifter forsvinner. Kunsten er da å legge til rette for det vi skal leve av i fremtiden. Der svikter dessverre dagens regjering.

Venstre vil satse på gründere

By