Nylig fikk energiminister Terje Aasland overrakt NVEs forslag til nye havvindområder på norsk sokkel. Totalt er det identifisert arealer tilsvarende 54.000 kvadratkilometer, men direktoratsgruppen anbefaler kun utvidelser av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i 2025. Energieksperter i konsulentselskapet BCG mener dette ikke er godt nok.

– Norge har noen av verdens beste vindressurser, eksisterende fasiliteter og massevis av kompetanse og erfaring offshore. Vi har nå en helt unik mulighet til å bygge en ny industri. Enten tar vi oss sammen og bygger et økosystem rundt havvind, ellers lar vi være og lar Danmark og andre ta denne rollen. Toget forlater stasjonen nå, sier Robert Hjorth, partner i Boston Consulting Group (BCG) og leder for BCGs nordiske havvindsarbeid.

Krysser alle boksene

Norge eksporterer i størrelsesorden 2500 TWh hydrokarboner og elektrisitet hvert år. Det meste går til Europa, som gjør oss til en sentral energileverandør for kontinentet. Strømkablene til utlandet står for cirka 0.5% av dette, olje og gass for de resterende 99.5%.

– Dette er i ferd med å endres ettersom sokkelen modnes, påpeker BCG-partner Sverre Lindseth.

– Det er uunngåelig at produksjonen faller frem mot 2040. Å bygge havvind basert på hva vi trenger innenriks og som kun kobles til Norge blir navlebeskuende. Det holder rett og slett ikke, sier Lindseth.

I NVEs anbefaling er det totalt identifisert arealer tilsvarende 54.000 kvadratkilometer. «Dette er 6 til 13 ganger mer enn det nødvendige utbyggingsarealet for 30 GW», heter det i veilederen.

– «Nødvendig utbyggingsareal for 30GW» får det til å høres ut som 30GW er godt nok og en «end state». Det er helt misforstått, sier Lindseth.

Han påpeker at norsk havvind krysser av på alle boksene i energitrilemmaet;

(1) energisikkerhet – det blåser alltid i enten sør eller nord i Nordsjøen,

(2) omstilling til en bærekraftig fremtid – havvind er blant de reneste energikildene, og

(3) energi som er tilgjengelig for alle til en akseptabel pris – med rett ambisjonsnivå vil havvind være konkurransedyktig med LNG, særlig når kostnad for karbonfangst i økende grad må regnes med.

Norge har et betydelig ansvar i Europas energiomstilling

I lys av både den geopolitiske situasjonen og det grønne skiftet, holder det ikke med 30GW offshore vind innen 2040. Lindseth mener Norge må være sitt ansvar bevisst og tenke «hvor mye energi trenger Europa og hva kan vi gjøre for å levere denne».

– Selv med aktiv leting etter hydrokarboner må 2040-ambisjonen ligge godt over 100GW, hvis vi skal opprettholde samme energieksport, sier Lindseth.

NVE-sjef Kjetil Lund uttalte i forbindelse med rapportfremleggelsen at havvind i Norge i dag ikke er lønnsomt, og at flytende havvind er ganske langt fra å være lønnsomt. Lindseth mener dette kan endre seg fort:

– T-forden kostet 950$ per stykk å produsere i 1908 da de produserte 10 000 enheter, og 300$ per stykk å produsere i 1924 da de produserte to millioner. Globalt finnes det ca 0,1 GW flytende havvind i dag. Kostnadsnivået vil bli dramatisk mye lavere hvis vi rigger oss for en ambisjon på mer enn 100 GW, sier Lindseth.

– Vi har regnet på det og forventer at flytende havvind i Norge blir konkurransedyktig i 2035, supplerer Hjorth.

Kan bli et klimavennlig industrieventyr

Norge signerte 24. april en erklæring sammen med andre land rundt Nordsjøen der det blir satt et mål om at det skal produseres minst 300GW strøm årlig fra 2050, mot 120GW i 2030. BCG-ekspertene mener at dette totalt sett er ambisiøst, men at potensialet for Norge er mye større enn det som er signalisert.

– Det er vanskelig, om ikke umulig, for Norge å nå 55-prosentmålet uten elektrifisering av norsk sokkel, og det er umulig å elektrifisere norsk sokkel uten massiv utbygging av grønn energi. Den energien kan ikke, realistisk sett, komme annetsteds fra enn havvind, sier Hjorth.

Han påpeker at om utbyggingskonsesjoner gis med riktige krav og riktig støtte, slik næringsminister Vestre åpnet for i februar, kan det være et nytt og bærekraftig industrieventyr vi står overfor, hvor Norge fortsatt forvalter sin rolle som Europas energistormakt.

– Tre alternativer for å levere havvind-energi til Europa står frem: Strøm via kabel, hydrogen via rørledning, eller ammoniakk via skip. Våre analyser viser at de to første alternativene kan være konkurransedyktige i 2040 med riktige forutsetninger og gitt at vi bygger en verdikjede som kan omsette skala og erfaring til kostnadsbesparelser – ikke ulikt det vi har sett i vindbransjen for øvrig det siste tiåret, avslutter Hjorth.

Har du lyst til å lage og selge noe helt nytt og samtidig holde folk friske?

I så fall kommer Nofima’s seniorforsker Antje Gonera med en gavepakke av dimensjoner.  Denne uken kommer nemlig nyheten om at hun har nesten 80 nye produkter klare – helt gratis for de som vil gjøre noen av dem til levebrød.

Hva sies til en bedre temperaturmåler for kjøleskapet eller et mini-tørkestativ for oppvaskkluter? Skjærebrett som skifter farge og kjølebokser for matrester?

De fleste matforgiftninger skjer hjemme på kjøkkenet. Produktideene til Gonera og kollegene hennes hos Nofima, AHO og Designit kan hindre mange av dem.

“Ideene har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på de største problemområdene som vi har identifisert og så har vi jobbet med store konsern som Ikea og Unilever, teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i Designit», forklarer Antje Gonera oss.

Egen idébok

Bak det hele står det EU-finansierte forskningsprosjektet SafeConsume. Der samarbeidet forskere og næringsliv over hele Europa for å finne ut hvordan de skal hjelpe folk med bedre rutiner og produkter hjemme på kjøkkenet, slik at de unngår å bli syke av det de spiser. Nofima koordinerte det hele.

Prosjektet var ferdig i fjor, etter fem år. Det endte med mye lærdom og mange ideer til nye produkter. Likevel: Det er mye mer som kan gjøres. Antje Gonera står igjen med listen over verktøy og produkter som er utviklet et stykke på vei, som er gode idéer, men som ingen fikk mulighet til å sette i produksjon og få ut på markedet.

– Det er uvanlig at vi gjør noe slikt i et forskningsprosjekt. På slutten av prosjektet laget vi en «Book of Ideas». Det er mer enn 75 idéer, prototyper og konsepter som kastes opp i luften i håp om at noen der ute har lyst til å gjøre noe med det, sier hun.

Ikea og designstudenter

Store konsern som Ikea og Unilever har vært med i arbeidet. Det har også teknologigründere som Keep-It og C-Tech, designstudentene på AHO og designproffene i oslofirmaet Designit. – Noen av idéene har de tatt videre, men så sitter vi igjen med mange som deltagerne ikke kunne gjøre noe med, sier Gonera.
Forskerne har fulgt maten og forbrukeren hele veien fra butikken hjem til kjøkkenet og sett på alt som skjer der. Så har de sett hvor bakteriene dukker opp og hva som må gjøres for å stoppe dem. Lagringen i kjøleskapet eller fryseren. Vasking av både hendene, benken, maten og redskapen. Hvordan du tilbereder maten, og hvordan du lagrer og kaster restene.

Kaldt i kjøleskapet

Selv innrømmer Antje Gonera at hun er litt ekstra svak for forslaget om bedre temperaturkontroll i kjøleskapet: Et hjul som ikke viser en skala fra 1 til 5, men som viser reelle temperaturer slik at du kan stille inn hvor kaldt det skal være. Mange steder står maten i kjøleskap som ikke er kalde nok.

Et annet innspill som seniorforskeren gjerne snakker om: Påleggsemballasje. – Mange lar pålegget gå litt inn og ut av kjøleskapet. Veldig ofte ligger det lenge på bordet, særlig den dagen du sitter litt ekstra og koser deg med frokosten. Når det skjer, kan bakteriene vokse slik at pålegget blir dårlig lenge før datoen som står på pakken, forklarer hun.
Derfor har en av AHO-studentene laget en ny emballasje som inneholder et materiale som endrer farge når det blir varmt. – Når pakken blir liggende på bordet altfor lenge, farger den seg rød. Det skal være et visuelt signal om at det er på tide å legge skinken tilbake i kjøleskapet, sier hun. På skinkepakken har designstudentene foreslått en tegning av en gris som skifter farge.

Fjøl med bakterievarsel

– En annen ting som kan skifte farge, er skjærefjøla som du bruker til kylling. Når den kommer i kontakt med rå kylling, endrer den farge. Det er en visuell påminnelse om at du skal vaske den, sier Gonera.

Oppvaskkluten er en av de verste synderne på kjøkkenet. I mange land er det til og med vanlig å bruke svamp eller klut å vaske oppvasken med; oppvaskbørsten er ikke vanlig. Noen av idéene går på å lage kluter eller svamper som ikke blir liggende sammenkrøllet eller måter å tørke oppvaskkluten på.

– Det er viktig at vi kan bli såpass konkrete i et forskningsprosjekt. Det vi har kommet frem til, er ikke bare fine duppeditter med stilig design. Dette er idéer som har kommet frem på bakgrunn av forskningsresultater på problemområdene som vi har identifisert, sier Antje Gonera i en kommentar.

SafeConsume

Forskningsprosjektet SafeConsume ble finansiert av EU og hadde 32 partnere fra 14 europeiske land. Nofima på Ås ledet prosjektet. I Norge var ellers Keep-It Technologies, OsloMet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Designit Oslo med. Det var også tre konsern som har virksomhet i Norge: Ikea, Unilever og Arçelik (som eier Grundig).

Listen over alle idéene som står til fri bruk, kan du finne her.

«Book of Ideas representerer en litt annen måte å presentere resultater fra et forskningsprosjekt – her har vi jobbet frem ideer og konsepter som skal hjelpe med bedre rutiner på kjøkkenet for å unngå at man blir syk fra maten», forklarer Nofima’s dyktige seniorforsker oss ivirg.

-Jeg håper at det er noen der ute som synes det ene eller andre konseptet er såpass interessant at de har lyst å ta det videre, avslutter hun raust.

Nofima har også tidligere imponert oss og våre lesere med innovasjonsmessig flott arbeid i form av boken “Fra innsikt til effekt”. Dette var en høyst lesverdig bok om innovasjon i verdikjeden for mat som beskriver både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene. Her fortelles suksesshistorier, og ikke minst forklares hvorfor de er blitt en suksess.

Styret i Innovasjon Norge innvilget denne uken medtech-selskapet Ably Medical AS i Ålesund et tilskudd på inntil 15 millioner kroner til å utvikle og teste sensorteknologi på sykehus. – Det er et stort behov for digitalisering av helsesektoren. Dette er et svært innovativt prosjekt med store muligheter i markedet, sier Håkon Haugli, administrerande direktør i Innovasjon Norge i en kommentar.

Ably Medical har tidligere utviklet en smart sykehusseng med innebygd sensorsystem, samt sensormatten “Lyng”. Hovedformålet med innovasjonsprosjektet “framtidas pasientrom” som nå får delvis finansiering fra Innovasjon Norge, er å implementere og validere en teknologisk løsning for å få sensorteknologien inn på sykehusene.

– Løsninger som dette er del av svaret på helsesektorens behov for å utvikle helsetjenestene og samtidig frigjøre tid for de ansatte. Ably Medical sin løsning kan på sikt rette seg mot både sykehusene, sykehjem og hjemmetjenesten, sier Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Bare i Europa er det 6 millionar sykehussenger, 3,6 millionar sjukeheimssenger og 10,7 millioner pasienter som trenger langvarig pleie, de fleste i sine egne hjem.

– Med stigende mangel på helsepersonell i hele Norden er det et stort behov for å effektivisere arbeidsprosesser uten at det går ut over helsefaglig kvalitet og omsorg. Digitalisering og automatisk innsamling av pasientdata har eit enormt potensial for å frigjere ressursar hos helsepersonalet. Sykepleiere bør få bruke si tid på å pleie og ikke på protokoller, registre og rapporter, sier Mikkel Ingstrup, CEO i Ably Medical.

Ably Medical har en mulighet til å digitalisere alle sykehus-senger gjennom unik sensorteknologi og konnektivitetsløsningen “Ably hub”. Hubben skal samle alle data fra IoT-løsninger og annen sensorteknologi i en og samme plattform og samle høykvalitetsdata fra både pasienter og prosesser. Dette har potensial til å bli en kanal for ny teknologi, nytt utstyr og nye apper inn på sykehusene, uavhengig av leverandør.

– I dag finnes det mange fragmenterte løsinger og det mangler godkjente løsninger som kan kombinere flere ulike data og sensorer. Vi har en ambisjon om å utvikle en løsning som gjør det mulig med gevinster fra digitalisering av noe som finnes i alle sykehus, nemlig sykehussenger, smiler Ingstrup.

Ably Medical AS ble startet i 2016. Selskapets formål er å tilby datadrevet, prediktiv pasientomsorg som reduserer belastingen på sykepleiere og helsepersonell. Selskapet har i dag ansatte i Ålesund, Oslo og München.

– For Møre og Romsdal er dette et viktig prosjekt av flere grunner, også som ledd i strategien for å utvikle ny næring, i dette tilfellet helseteknologi, en næring vi ikke har mye av fra før i vår region, sier Helge Gjerde, regionsdirektør for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal.

– Vi har hatt et samarbeid med Ably i flere år, og da er det ekstra hyggelig at vi kan være med å bidra til å realisere prosjekter som dette.

Prosjektet skal gjennomføres i tett samarbeid med tre sykehus i Norge og Tyskland og løsningen skal utvikles i samarbeid med sengeleverandør Malvestio i Italia.

Prosjektet vil både bestå av utvikling av teknisk løsning, testing på sykehusene, klinisk studie med fokus på dokumentasjon av effekter, samt utvikling av beste praksis. Total kostnadsramme på prosjektet er 34,36 millionar kroner.

Denne uken kommer ukesoppsummeringen fra Fyri, høyt oppe i de norske Hemsedalsalpene. Anledningen er Startup Extreme som samler rundt 1000 investorer, gründere og virkemiddelsaktører til dager og kvelder preget av korte pitcher, uformelle treff og spennende uteaktiviteter. Selv om enkelte tøffinger bader blant isflak i Hemsila, og andre drar på topptur eller kaster seg ut i fallskjerm byr arrangementet også på mindre ekstreme aktiviteter som kaffesmaking og yoga.

I Hemsedal hadde vi gleden av å høre hvordan politikere med ordfører Pål Terje Rørby i spissen spiller sammen med både næringsliv og endringsagenter for å øke innovasjonskraften. Han er forøvrig ikke alene. Hele 6 kommuner fra Flå i sør til Hol kommune i nord har gått sammen om å fremme Hallingdal som region, – og sammen med noen sentrale virksomheter har de skapt Innovasjon Hallingdal. Et flott eksempel på at moderne ledere bygger gode økosystem og bygger styrke gjennom å stå sammen der det er mulig. Fremtidens helter er endringsagentene og verdiskaperne hevder de, – og den herlige energien her går tradisjonelle afterski fester en høy gang.

Vi tror feiringen av fremtidens helter som engasjerte, åpne og kreative innovatører har mye for seg, – og benytter anledningen til å applaudere sindige Hallingdøler som denne uken feirer, fester og fremmer endringsagentene. Mariah Carey sier det slik i sangen Hero;

Dreams are hard to follow
But don’t let anyone tear them away
Hold on, there will be tomorrow
In time you’ll find the way
And then a hero comes along with the strength to carry on
And you cast your fears aside and you know you can survive

Samtidig er det interessant å konstatere at Kristelig Folkepartis landsmøte som ble avsluttet søndag i stedet for å ta en høyst relevant diskusjon om endringene rundt kunstig intelligens (KI) og etiske utfordringer, i stedet valgte å diskutere om man burde innføre 16 års aldersgrense i sosiale medier. Stort mer virkelighetsfjernt er det vel ikke lett å fremstå for et politisk parti i 2023…

Riksrevisjonen har også levert en rapport denne uken som viser at landets ledende politikere på Stortinget har tatt seg til rette og fått for mye utbetalt ved en rekke anledninger. Svikten er visstnok tilnærmet total.

For oss virker det utrolig at de samme politikerne som nådeløst strammer skatteskruen for oss andre, ikke har hatt orden i eget hus.

I England blokkerte denne uken myndighetene Microsofts bud på smått utrolige 700 milliarder kroner for å kjøpe videospillprodusenten Activision Blizzard. Det er mulig du ikke kjenner selskapet, men de står bak populære spill som “Call of Duty” og “World of Warcraft» som samlet har over 250 millioner brukere. Regulatorer hevder at Microsoft allerede står for 60 % til 70 % av det globale skyspillmarkedet. Både EU-kommisjonen og USA’s Federal Trade Commission er vistnok også skeptiske til dette oppkjøpet som hvis det lykkes vil være Microsofts største noensinne og en av de 30 største oppkjøpene i historien. En konsekvens vil være at Microsoft ender som enda mer eneveldig, og det i en tid der selskapets KI motor har skikkelig vind i seilene..

I USA har det stormet rundt både Donald Trump og Lia Thomas som i fjor vant det amerikanske mesterskapet i svømming for kvinner. Thomas har denne uken gått til angrep på alle de kvinnene som ikke liker at hun fikk stille opp som kvinne, og hun kaller de likegodt for transfobe feminister. Uansett ståsted; Dette er kontroversielt på mange plan. Årsaken er at Lia tidligere var mann og før “hun” vant kvinneklassen var hun rangert som USA‘s 255 beste mannlige svømmer.  En åpenbar etisk diskusjon som både Kristelig Folkeparti og vi andre både kunne og burde diskutert; Hvor naturlig er det at en tidligere mann skal kunne stille i kvinneklassen i en idrett der fysiske kraft er såpass viktig?

Vi vet ikke svaret, men vi vet at vi fremtiden vil ende opp i mange slike diskusjoner, og det er ingen god løsning å late som om ikke disse etiske grenselinjene må tegnes opp jo før jo heller.

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av Startup Extreme, Hemsedal’s ordfører Pål Rørby og innovatørene i Innovasjon Hallingdal. De har turt å satse og takket være både lokale og globale (glokale) samarbeidspartnere og visjonære ledere har de klart å skape en verdifull arena i de norske alpene der dressfaktoren er like lav som endringskraften er høy. KUDOS!

Happy Friday og riktig god helg!

Cisco har Norges mest fornøyde ansatte, viser den årlige undersøkelsen til Great Place to Work. Ledelsen tror dette blant annet er fordi de har klart å gjøre en sømløs overgang fra pandemikontor til hybridkontor.

 – Dette er virkelig en stor anerkjennelse for oss, og det betyr ekstra mye at vi har fått denne utmerkelsen i år, sier administrerende direktør i Cisco Norge, Trine Strømsnes.

Cisco har i over 20 år gitt de ansatte mulighet for hjemmekontor, og deres egne tekniske løsninger for hybrid arbeid har vært en stor styrke. Strømsnes mener derimot kultur og ledelse er mye vanskeligere, og derfor betyr det ekstra mye i år nå som alle igjen kan være på kontoret.

– Da vi kom på topp i 2021 med alle ansatte på hjemmekontor ble vi utrolig stolte, og fikk virkelig vist hvor godt rigget vi er for teknisk fleksibilitet. Det som har vært ekstra spennende i etterkant av pandemien er å håndtere overgangen fra fullt hjemmekontor til en hybrid løsning, samtidig som vi ivaretar både kultur og ledelse. Topplassering i år tar vi som en veldig god pekepinn på at vi har klart nettopp det, fortsetter Strømsnes.

Kultur i den nye arbeidshverdagen

Det har gått litt over ett år siden store deler av arbeidsstyrken i Norge kunne komme tilbake til kontoret, og det er skrevet mye om hvordan både arbeidsgivere og arbeidstakere skal forholde seg til den nye arbeidshverdagen. En som jobber daglig med dette er Anna Gjerlaug, HR-sjef i Cisco Norge, som også nylig havnet på topp 3 i kåringen «Årets HR-personlighet» fra Great Place to Work.

– Det var en enorm glede da jeg hørte om nominasjonen. Det betyr veldig mye for meg at det er ansatte i Cisco som nominerte meg, forteller Gjerlaug.

Hun jobber daglig med kultur, verdier og mennesker i selskapet, og har mange tanker om hvordan å skape en fantastisk arbeidsplass.

– I etterkant av pandemien har vi sett en forskjell på teamenes behov og hvordan de skal jobbe sammen sett opp mot den enkeltes behov. Alle er forskjellige, og individuell tilrettelegging er noe vi er veldig opptatt av. I tillegg lever vi etter tanken om at kontoret skal være en magnet, ikke et krav. Det gjør at vi må være kreative, tenke nytt og tørre å prøve, fortsetter Gjerlaug.

Til topps i kategori for store selskaper

Det er det internasjonale analyse- og rådgivingsselskapet Great Place to Work som står bak kåringen, hvor medarbeidere ved nesten 600 bedrifter i Norge ble bedt om å svare på en rekke spørsmål om tillit, stolthet og fellesskap på sin arbeidsplass. Cisco Norge gikk til topps i kategorien for store selskaper.

– Det er selvfølgelig utrolig gøy at vi går til topps i kåringen, men resultatene fra selve undersøkelsen er det aller viktigste for oss. Den gir oss muligheten til å gjøre justeringer og endringer som er viktige for de ansatte. Et litt morsomt eksempel er at vi i en undersøkelse fra tidligere år fikk ønsker fra ansatte om en egen barista. Det har vi nå på kontoret flere dager i uken, og de ansatte koser seg med profesjonelt laget kaffe på morgenkvisten, avslutter Gjerlaug.

Denne uken lanseres nyheten om at kunder i alle Zalandos markeder kan prøve hvordan ulike jeans passer dem på en virtuell avatar. Mer enn 30.000 Zalando-kunder har i det skjulte allerede testet denne innovative teknologien gjennom tidligere pilotprosjekter i samarbeid med Puma og Zalandos eget merke Anna Field.

Zalando, en ledende europeisk plattform for mote og livsstil på nett, øker satsingen på Size & Fit ved å lansere et virtuelt prøverom for millioner av kunder på tvers av alle markedene. I et spesielt utformet digitalt miljø kan kundene skape sin egen 3D-avatar ved å oppgi data som høyde, vekt og kroppsform. Ettersom jeans er en av de mest utfordrende kategoriene å finne riktig størrelse i, kan kundene velge fra et utvalg (22) jeans fra ulike merker, for å se hvordan de ulike størrelsene passer deres kroppstype. Et barometer vil indikere hvor buksene sitter løst eller stramt på avataren som kunden har skapt.

Zalando har allerede gjennomført to pilottester sammen med Puma og Zalandos eget merke Anna Field med stor suksess. Mer enn 30.000 kunder prøvde denne innovative teknologien. Pilotprosjektet og kampanjene ble testet i flere uker.

«Å hjelpe kundene våre med å øke sjansene for å velge riktig størrelse er avgjørende for å oppnå en bedre handleopplevelse. Jeg er glad for at vi nå lanserer en pilotversjon av vårt virtuelle prøverom, som gjør det mulig å lage en virtuell avatar for å teste ulike jeansmodeller. Basert på hvordan kundene våre vil oppleve tjenesten, har vi ambisjoner om å fortsette utviklingen for å skalere til en pålitelig virtuell prøveromsopplevelse i fremtiden,» sier Joanna Hummel, GM Nordics & Baltics, hos Zalando i en kommentar.

Zalando er så langt vi har kunnet bragt på rene den eneste europeiske nettplattformen for mote som har et internt team som kun arbeider med størrelser og passform. Teamet bruker en kombinasjon av tilpasningsmodeller og maskinlæring, kunstig syn (computer vision) og andre teknologier for å forutsi om produktene er store eller små i størrelsen. De har også introdusert personlige størrelsesanbefalinger basert på kundenes kjøps- og returhistorikk i tillegg til referanseplagg som kundene kan legge til i størrelsesprofilen sin. For de varene hvor Zalando gir råd om størrelse, har størrelsesrelaterte returer blitt redusert med 10% sammenlignet med tilsvarende varer der størrelsesanbefalinger ikke er gitt.

-Målet med pilotkampanjene er å lære og forstå hvordan kundene bruker denne nye teknologien, slik at vi kan utvikle en smidig og skalerbar løsning for fremtiden. Vi ser allerede at kundenes engasjement øker, og så mange som rundt halvparten av kundene prøver mer enn én størrelse på avataren», forklarer Stacia Carr, VP Size & Fit hos Zalando.

-Vi ønsker å støtte bransjen når den fortsetter å ta i bruk og utnytte digitale 3D-designprogramvarer og måter å produsere mote på. Disse prosessene frembringer digitale løsninger som er nødvendige for å skalere en virtuell prøveopplevelse, forklarer hun videre.

Zalandos Size & Fit-team jobber også parallelt med en kroppsmålingsfunksjon, som vil tillate kundene å motta personlige anbefalinger basert på deres faktiske mål. Dette vil bli lansert i løpet av de kommende månedene. Kundene våre kan prøve den nye funksjonen her.

Selskapet, som ble grunnlagt i Berlin i 2008, bringer mote til mer enn 51 millioner aktive kunder i 25 markeder. De hevder selv at deres plattform er en ‘one-stop-destination’ for inspirasjon, innovasjon,interaksjon og shopping. At de er innovative og jobber hardt for å finne digitale løsninger for alle aspekter av moteverdenen er det ingen tvil om.

Ukens store sak er unektelig streiken som både kom og forsvant temmelig overraskende på de fleste. Det gjorde også Elons nye rakett og Ramadan. I dag er det nemlig tid for Id al-fitr, festen som feires av muslimer for å markere at fastemåneden Ramadan er over. Samtidig starter også norske russ sin feiring av ungdommelig pågangsmot og til dels dårlig humor.

Først kom storstreiken tydeligvis overraskende på NHO og deretter forsvant den like overaskende kjapt dagen etter at streikegeneral Peggy advarte om at LO kunne streike leeenge. Det skyldes at LO’s streikekasser utgjør til sammen svimlende 5,4 milliarder kroner, og det overrrasker oss en smule at ingen foreslår at deler av dette absurd høye beløpet kunne gå til medlemmene. Det ville jo definitivt vært solidaritet med lavtlønnede! Istedet velger LO å sitte på en pengesekk som gjør at de om ønskelig kan streike i 365 arbeidsdager, altså drøyt halvannet år, før pengesekken er tom, skriver Aftenposten. Heldigvis fant NHO og LO i  finværet torsdag frem til en løsning og dermed slapp vi de langvarig negative konsekvensene en streik medfører. ((Vi i Innomag konstaterer at det er forskjell på fransk og norsk streikekultur, selv om de gule vestene brukes begge steder.))

Vår hjemlige bransjekollega Shifter som skriver mye bra om startupsektoren ble denne uken kjøpt opp av Schibsted-konsernet. Det medfører at InnoMag nok en gang står tilbake som det eneste uavhengige digitale nyhetsmagasinet for oss som brenner for innovasjon og nyskaping.

Etter 11 år i tjeneste for å gi våre lesere en ukentlig oppdatering om slikt som bringer verden fremover håper vi jo du setter pris på at vi fortsetter å gi deg gratis tilgang til våre nyhetsbrev.

Vår australske redaktørkollega, 92 år gamle Rubert Murdock skulle denne uken møte i retten i New York fordi hans FOX News TV kanal bevisst løy om valgfusk. I stedet for å ta medieoppmerksomheten dette ville gi valgte mediemogulen å bla opp over 7 milliarder kroner. Sjelden har vel ordtaket om at det lønner seg å holde seg til sannheten vist seg mer riktig, – samtidig viser det at mediebransjens største slugger innser at det har sin betydelige pris å måtte stå midt i offentlighetens ubønnhørige søkelys. En pris Rupert var villig til å betale for å slippe, et valg ikke alle hans ofre opp gjennom årene har fått.

Ukens aha-øyeblikk står Netflix for. Denne uken kom nemlig nyheten om selskapet ikke lenger vil sende DVD’er ut til sine kunder, 25 år etter at selskapet ble startet med dette som sin opprinnelige forretningside. Administrerende direktør Ted Sarandos sa i en uttalelse tirsdag at de fortsatt har over 1,5 millioner abonnenter som foretrekker å motta fysiske DVD’er i posten, men siden dette kun utgjør en liten brøkdel av alle de 232,5 millioner streaming-abonnentene Netflix har så fases nå DVD’ene ut.

“DVD – Dett var Dett” som vår alles Marve Fleksnes ville sagt det. Det var forøvrig han som også sa; Jeg går litt før i dag, så kommer jeg heller litt senere i morgen!
😅

Denne uken kom også New York Times med nyheten om at Google snart kommer med sitt nye AI-drevne søkeverktøy med kodenavnet Magi.  I første omgang vil tilbudet kun gjelde en’ million brukere i USA. Det kan virke som om søkegiganten trenger litt magi nå, ryktet forteller nemlig at Samsung vurderer å erstatte Google med Microsofts Bing som standard søkemotor på sine 1 milliard mobiltelefoner verden over. Dette er en avtale som innebærer anslagsvis 3 milliarder dollar i årlige inntekter. Selskapet har visstnok en lignende avtale med Apple verdt omtrent 200 milliarder kroner, – og det er jo penger det også.

Lærdommen for oss her hjemme på berget er at ingen virksomheter kan leve på gårsdagens suksesser, – alternativet til å innovere er dyrt selv for markedsledere.

Nå er det selvsagt altfor tidlig å avskrive Google. De utvikler også angivelig en rekke andre AI-verktøy, inkludert en AI-bildegenerator kalt GIFI, et språkopplæringssystem kalt Tivoli Tutor, og en interessant funksjon kalt Searchalong som vil integrere en chatbot i Googles Chrome-nettleser for å svare på spørsmål knyttet til det nåværende nettet side. Dette ligner på Microsofts Bing AI-sidefelt for Edge-nettleseren.

Realiteten er at enten du er klar eller ei, er både du og vi på full fart inn i en verden der generative AI-verktøy som ChatGPT, Dall-E og andre tar over mer og mer av våre arbeidsoppgaver. For å gjøre denne overgangen så smidig som mulig, anbefaler vi en realistisk tilnærming til hvilke områder som egner seg og ikke minst en grunnleggende forståelse av hva slike verktøu er i stand til og hva de ikke er egnet for.  Alternativet kan bli dyrt. Vi vil fremover oppleve situasjoner der AI fører til kostbare feil eller pinlige kundeopplevelser. Du husker kanskje at vi for noen uker siden skrev om at Google mistet over 100 milliarder dollar i markedsverdi på to døgn etter å ha kjørt en annonse som inkluderte feilaktig AI-generert informasjon om hvilket teleskop som først tok bilder av en eksoplanet.

I Kina åpnet denne uken Auto Shanghai, verdens største bilmesse, -og selv om vi her hjemme har mye å være stolte av på elbilfronten er kineserne ikke langt bak. Over 25% av alle nye biler solgt i 2022 i Kina var elbiler, og merker som BYD, XPeng og NIO kniver om oppmerksomheten. Tesla som er store i Kina er visstnok IKKE representert på messen. Kinas rikeste og mest kjente bilmilliardær, Li Shufu som eier Geely har merker som Volvo, Zeekr, Polestar i stallen. Nå sier ryktene at han visstnok har en ny bilaktør på gang: Jidu Auto, merkelig nok et joint venture selskap med Kinas svar på Google, nemlig Baidu. Her kan det bli rom for mange spennende innovative grep i tiden fremover!

Ukens innovasjonsblomst går til våre kollegaer i Shifter som denne uken ble en del av Schibsted konsernet, – til Dataforeningen som i dag feirer 70 år og til årets nyutsprungne russ.

Happy Friday og riktig god helg!

Nylig utlyste Brannvernforeningen en helt unik innovasjonspris i norsk sammenheng. Hele 500 000 kroner skal deles ut til innovativ brannforebygging. Formålet er å premiere nyskapende ideer som bidrar til en sikrere hverdag i fremtiden. Nå er jurymedlemmene på plass, og klare for å vurdere innsendte bidrag fra hele landet.

For å vurdere søknadene til Innovasjonsprisen er landets fremste kompetanse på området hentet inn til juryen. Disse fem skal velge ut det innovative prosjektet som best svarer på visjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i brann i Norge. Vinneren av Innovasjonsprisen annonseres på Brannvernforeningens 100-års jubileumsaften 7. november 2023.

Vi ser etter det neste store fremskrittet!

– For første gang i Brannvernforeningens 100 år lange historie utlyses det en egen innovasjonspris. Det er kanskje til og med den første innovasjonsprisen innen akkurat dette temaet, forklarer Rolf Søtorp. Han er administrerende direktør i Brannvernforeningen, og jurymedlem for Innovasjonsprisen.

Gjennom tidene har verden sett store fremskritt innen forebygging av brann. Røykvarsleren er et godt eksempel på dette. Søtorp håper at juryen får mange kreative og gjennomførbare ideer til vurdering.

– Vi i juryen ser frem til å vurdere søknader for prosjekter som handler om alt fra teknologiske nyvinninger, til nye måter å organisere det forebyggende arbeidet på. Det er stor spennvidde innenfor rammene av prisen, noe som gjør at det også er mulig å tenke kreativt på flere områder, sier Søtorp.

Dette er juryen til Innovasjonsprisen 2023

Brannvernforeningen er veldig glad det er stor entusiasme blant jurymedlemmene. Det er en bredt sammensatt jury, hvor de fem medlemmene til sammen har svært mye kompetanse. Alle er håndplukket fordi de har erfaring både fra brannforebygging og innovasjonsprosesser.

Anders Blakseth er sjefingeniør ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor han blant annet har ansvar for utvikling av regelverket innen brannsikkerhet. Før han startet i DSB, var han leder for brannforebyggende avdeling i Bergen brannvesen og i Sotra brannvern IKS. Blakseth har svært god kjennskap til det norske regelverket innen forebygging, blant annet fordi han har vært en sentral bidragsyter til utarbeidelsen av det.

Anne Steen-Hansen er Norges eneste professor i brannteknikk. Hun arbeider både ved NTNU, og er senterleder ved FRIC (Fire Research and Innovation Centre), som ledes av RISE Fire Research AS i Trondheim. Selskapet er eid av Sintef og svenske RISE, som sammen har bygd opp et av verdens største forskningsmiljøer innen brann.

Hildegunn Bjerke er avdelingsdirektør i Finans Norge, med ansvar for skadeforebyggende aktivitet innen brann-, el-, vann- og trafikksikkerhet. Hun er opptatt av at innovasjon er viktig og nyttig også innen skadeforebygging, som er et område hvor hun har oversikt over det aller meste.

Lars Henrik Bøhler var inntil nylig bydelsdirektør i Østensjø bydel i Oslo. Han har jobbet 35 år i Politiet, blant annet som direktør for Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), i tillegg til at han har vær kommunedirektør i Oppegård kommune og administrerende direktør for Omsorgsbygg i Oslo kommune. Bøhler ble valgt inn som styremedlem i Brannvernforeningen i 2022, i tillegg til at han er styremedlem i Oslotech AS, som driver Forskningsparken og en rekke inkubatorer og kompetanseprogrammer som fremmer innovasjon.

Rolf Søtorp har vært Brannvernforeningens administrerende direktør siden 2017. Fra tidligere har han bakgrunn som oberstløytnant i Luftforsvaret, samt som kommunedirektør, distriktssjef i Sivilforsvaret og brannsjef i Salten Brann IKS. Søtorp har en sammensatt og bred ledererfaring. Ut over det er han fremoverlent, nytenkende og svært interessert i innovasjon.

Vi i InnoMag hilser en slik pris velkommen og om du har spørsmål om Innovasjonsprisen 2023, eller har en idé som du ønsker at juryen skal vurdere, kan du lese mer og sende inn din søknad her

Den kinesiske bilprodusenten XPeng Inc, som nylig fikk Ali Baba inn på eiersiden,  annonserte denne uken sin femte elbil på den gigantiske bilmessen Auto Shanghai 2023. 

Vi lar XPeng som allerede har vært på plass i Norge i over ett år eksemplifisere alle de store og små nyhetene som lanseres denne uken i Shanghai. Bilen lyder det langt fra beskjedne navnet XPENG G6* Ultra Smart Coupe SUV og er den første produksjonsmodellen laget på selskapets neste generasjon elektriske plattform, SEPA2.0.

G6 tilbyr i følge vaskeseddelen XPENGs nyeste teknologi innen selvkjøring, interiørkvalitet, lynlading og overlegne ytelser. Den vil komme utstyrt med nyeste versjon av XNGP som er siste versjon av ADAS (Advanced Driver Assistance System) før bilen gjøres tilgjengelig for komplett selvkjøring,- og på dette området så er konkurransen kannhard. det er mange i Shanghai denne uken som sier det samme.

G6 er utviklet for å være en drømmebil for den yngste generasjonen bilkjøpere. Den nye modellen har i følge produsenten et slående design som tar i bruk konseptet “tech-fluid”-estetikk skapt for å samsvare med kundenes personlig stilpreferanser. Samtidig byr modellen på responsive kjøreegenskaper, rikelig med plass i interiøret og kommer visstnok også fullspekket med komfort- og infotainment-fasiliteter.

XPENG G6 Coupe SUV er utstyrt med selskapets verdensledende 800V high-voltage SiC-plattform og 3C battericeller. Den har også Kinas eneste masseproduserte front- og bakaksel-integrert aluminiumsstøpe-teknologi og CIB chassisintegrert batteriteknologi. Denne grensesprengende modellen ventes å sette en ny standard for det mellomstore elektriske SUV-segmentet når det gjelder smart teknologi, rekkevidde, kjøreegenskaper og komfort.

– G6 er en intelligent bil som er skapt takket være XPENGs teknologiske forsprang, og vår nådeløse jakt på innovasjon som fortsetter å sette nye standarder, sa He Xiaopeng, styreleder og CEO i XPENG i Shanghai.

G6 – avansert teknologi på hjul

Siden den er bygget på SEPA 2.0 vil XPengs nye bil kunne tilby omfattende oppgraderinger i form av smarte funksjoner, sikkerhet, rekkevidde og kjøreegenskaper. Den maksimale ladehastigheten gjør at bilen på kun 10 minutter kan lade 300 km rekkevidde. De har også hentet inn noen tyskere som har sørget for å gi bilen engasjerende, sporty kjøreegenskaper.

Designet til G6 er inspirert av science fiction og er utviklet med konsultasjon fra den legendariske science fiction-forfatteren Cixin Liu. De rene linjene er inspirert av flytende masser og gir en svært lav luftmotstand på 0.248 Cd. G6 har hele 17 designelementer som er utviklet for å redusere luftmotstand, noe som bidrar til at bilen får utmerket rekkevidde.

Med en designfilosofi som setter søkelys på renhet, introduserer XPENG G6 “circle of life”-konseptet for instrumentpanelet. I tillegg har bilen et nytt ratt i nappaskinn. Bilen har aircondition med luftekanaler som styres gjennom en 15” skjerm med høyteknologisk design som fokuserer på komfort og velvære. G6 har også en overlegen interiørkomfort, takket være ergonomiske seter og forseter med ventilasjon, varme, elektronisk styring, minnefunksjon og velkomstfunksjon. I tillegg har G6 høy materialkvalitet i setene som gjør dem både barnevennlige, motstandsdyktige mot flekker og anti-bakterielle. Organiske silikonflater og semsket mikrofiber gir et interiør som er enkelt å rengjøre. I tillegg gir dette en luftkvalitet som overgår internasjonale standarder.

– Vi gleder oss veldig til å få denne modellen til Norge sommeren 2024. Selv om priser og norske spesifikasjoner ikke er klare ennå, er jeg overbevist om at den vil passe godt inn i det norske markedet. Den kompletterer perfekt det modellprogrammet vi har i dag med nye P7 og nye G9, og beviser den satsingen og de ambisjonene vi i XPENG har sammen med våre nye agentpartnere med dekning godt utover mesteparten av Norge, sier Managing Director i XPENG Motors Norway, Claes Persson i en kommentar.

Her kan du se selve lanseringen av G6 fra Auto Shanghai 2023.

Ja, visst er det tøffere tider, men dette vil vi IKKE kutte ut. Til tross for en anstrengt økonomisk situasjon som påvirker nordmenns hverdagsøkonomi, er det ting vi ikke vil gi opp.

Blant annet strømmetjenester, frisørbesøk og sparing. Dette viser en ny undersøkelse fra fintech-plattformen Adyen. Samtidig som man forventer tøffere tider, svarer imidlertid hver tiende norske mann og kvinne at de vil bruke mer og spare mindre i fremtiden.

En ny undersøkelse utført av Kantar Sifo på oppdrag fra fintech-plattformen Adyen viser at fire av ti nordmenn vil redusere utgiftene og spare mer i fremtiden. En av ti oppgir imidlertid det motsatte, at de i fremtiden vil bruke mer og spare mindre. Noe særegent er at nesten én av fem i aldersgruppen 18-29 år vil bruke mer og spare mindre, noe som er betydelig høyere enn andre aldersgrupper. I den eldste aldersgruppen, 65-79 år, er et uendret økonomisk liv måten å håndtere den kommende tiden, noe hele 65% i denne gruppen hevder.

– Undersøkelsen viser at forbrukerne i Norge, og også de andre skandinaviske landene, tar inn over seg de urolige økonomiske tidene. Dette vil selvfølgelig påvirke bedriftene som tilbyr sine varer og tjenester og gjør det enda viktigere med gode teknologiske tjenester for å tilby friksjonsfrie betalinger og best mulige kundeopplevelser. Vi hjelper bedrifter med å utvikle dette hver dag gjennom våre tjenester, som også til syvende og sist betyr mindre tid til administrasjon og mer tid til personlig service, sier Tobias Lindh, administrerende direktør i Adyen i Norden og Baltikum.

Nordmenn reduserer på kafebesøk, men holder på strømmetjenester

Hvilke varer og tjenester sparer vi på og hva kan vi ikke tenke oss å leve uten når privatøkonomien strammes inn?

Undersøkelsen viser at nesten én av to nordmenn velger å kutte ned på kafè- og restaurantbesøk først, og nesten like mange planlegger å spare inn på eksklusive matvarer og utenlandsreiser. Klær, sminke og kosmetikk havner på fjerdeplass blant kutteutgiftsposter. På spørsmål om hvilke varer og tjenester vi ikke ønsker å kutte på, er strømmetjenester på topp – og i alle fall blant de yngste av oss. Hele 35% av de mellom 18 – 29 år hevder de ikke klarer seg uten. Mange av oss vil heller ikke gi opp å sette av penger til sparing og investering, 23% – til tross for tøffere økonomiske tider. På tredje og fjerde plass kommer frisørbesøk og trening.

Topp 5: Varer og tjenester nordmenn sparer på;
1. Kafè-, restaurant- og pubbesøk 43 %
2. Mer eksklusiv mat og dagligvarer 39 %
3. Utenlandsreiser 29 %
4. Klær, sminke og kosmetikk 27 %
5. Underholdning (kino, konsert, teater osv.) 25 %

Topp 5: Varer og tjenester nordmenn ikke klarer seg uten
1. Strømmetjenester 26 % av totalen, men 35% av de yngste
2. Sparing og investeringer 23 %
3. Frisør og behandlinger 21 %
4. Trening- og treningsabonnement 20 %
5. Utenlandsreiser 16 %

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er utført av Kantar Sifo på oppdrag fra Adyen. Adyen er fintech-plattformen som brukes av mange av verdens ledende selskaper. Ved å tilby ende-til-ende-betalinger, datadrevet innsikt og finansielle produkter i én enkelt, globalt opererende løsning, hjelper Adyen bedrifter med å nå sine mål raskere. Adyen har kontorer i flere forskjellige land og jobber med selskaper som Facebook, Uber, H&M, Power og Elkjøp.

Undersøkelsen ble gjennomført 17. – 21. februar 2023. Totalt 1 077 nordmenn mellom 18 og 79 år besvarte undersøkelsen gjennom en nettundersøkelse. Resultatet er representativt på nasjonalt nivå. Nettpanelet er rekruttert nasjonalt og basert på et representativt, tilfeldig utvalg.

En fantastisk påske er over, vi er allerede midtveis i april og de første blåveisene er behørig innmeldt til landets lokalaviser. Det samme er nyheten om at kroningen av Kong Charles og hans Camilla den 6. mai vil inkludere 2000 inviterte gjester. Om du fortsatt småtripper royalt bortom postkassen i håp om en invitasjon fra paret har de nok glemt deg og oss, men det finnes slik vi ser det andre og bedre grunner til å feire.

Den fremtidige kongen og hans hulde viv skal krones i Westminster Abbey i London og takket være Netflix’s populære “The Crown” serie vet en hel verden at han besitter svært lite av både troverdighet og verdighet. I et land der flere og flere går på trygd sitter kongehuset med verdier for over 5000 milliarder kroner. Vi tror det blir en feiring med bismak og assosiasjoner om en svunnen tid. Likevel, engelskmennene har likevel laget en egen emoj og Charles har til og med fått en offisiell hashtag for kroningen, – nemlig #Coronation.

Høydepunktet i London for mange antas å bli en konsert på plenen utenfor slottet.  Ingen artister er så langt bekreftet, men ryktene sier at amerikanske stjerner som Lionel Richie og Bette Midler vil fly over dammen for å kaste glans over de allerede glansede. Derimot har engelske stjerner som Ed Sheeran, Adele, Sir Elton John, Harry Styles og gladjentene i Spice Girls alle takket nei til å delta.

Av og til krever det mot å takke nei, andre ganger er det helt allright som odd børresen ville sunget det!

En feiring vi alle kan delta på, med langt mindre bismak er Earth Day. Dette er dagen da hele kloden, den eneste vi så langt har, samles for å feire. Dagen er 22. April og årets tema er “Invest In Our Planet”, og for alle som tenker fremover virker dette som en langt mer vettug feiring enn Englands feiring av fortiden. Du kan lese mer om dagen og selv bli med for skarve 300 kroner her. Vår oppfordring er klar, – og som kjent heier vi på en utvikling der virksomheter som er opptatt av både innovasjon og ESG (Environment, Social og  Governance) faktorene belønnes med økt lønnsomhet, sterkere kundelojalitet og mer fornøyde medarbeidere. Til tross for hva enkelte analytikere hevder er den tiden forbi da man må velge mellom å gå grønt eller å øke innovasjonskraften for å oppnå langsiktig verdiskaping. De to henger i økende grad sammen, noe blant annet Amesto, Posten Norge og Jernia demonstrerer på flott vis her hjemme.

Mens vi her hjemme har feiret påske og enkelte til og med har utdelt en sosial blåveis fordi statsminister Jonas Gahr Støre fant tid til både en skitur og en strekk i solen, har det amerikanske forretningsmagasinet Forbes kommet ut med sin oppdaterte liste over verdens rikeste milliardærer i 2022: Helt til topps klatrer den franske luksusvaremagnaten Bernard Arnault. Den 74 år gamle utdannede ingeniøren leder LVMH og er god for 2200 milliarder kroner, og overgår med det fjorårets nr. 1 Elon Musk (nå rangert som nummer to) med 320 milliarder kroner, ifølge Forbes’ beregninger.  Selv om du ikke skulle ha hørt om Bernard Arnault tidligere, har du helt sikkert hørt om noen av merkenavnene LVMH eier: Louis Vuitton, Christian Dior, Tiffany, Sephora, Moet Chadon og Marc Jacobs for å nevne noen. Det hjelper nok også på salget at en megastjerne som Meghan Trainor leverer gratisreklame av første klasse i den kule poplåten “I Made you look”;

I could have my Gucci on
I could wear my Louis Vuitton
But even with nothin’ on
Bet I made you look…

I USA har nok en gang vår fargerike favoritt Elon Musk skapt furore. Med et håndgrep endret han Twitter som han brukte 430 milliarder kroner på å kjøpe til X Corp. Så mye for verdien av et merkenavn “alle” kjenner…  Elon er, som vi allerede har skrevet tidligere, trolig i gang med sin plan om å gjøre om Twitter til en global Vipps/Finn/VG/Insta tjeneste. Hans måte å annonsere det hele på var selvsagt også vintage Elon. Han sendte rett og slett tidenes korteste melding til sine 134 millioner følgere. Meldingen bestod av bokstaven X og ble sendt ut på nettopp Twitter. Vi minner om at dette er samme mann som ga sin datter fornavnet X og mellomnavnet Æ A-Xii.

Uten sammenligning minnes vi historien om mexicaneren som ble frastjålet bilen sin, – han het selvsagt Carlos.

Ukas innovasjonsblomst går til bonden Terje Romsaas fra Sørum.  Han tenker både innovativt og bærekraftig og takk også til Felleskjøpet Agri som på unorsk vis feirer endringsagenter som han. Du kan lese hans herlige kommentar her. Vi håper han deler blomsten med Jonas Gahr Støre som etter vår mening så absolutt fortjener 5 minutter i påskesolen uten at det skal skape ufortjent flåsete furore.

Happy Friday, og husk å bli med på feiringen av Earth Day neste helg!

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norways faglige råd

Vi trenger en oppdatert nasjonal AI strategi for utvikling og distribusjon av generativ AI som gagner samfunnet som helhet.

Du har helt sikkert fått med deg den gryende to-sidige «endre verden-debatten» om generativ AI. Den vil enten ødelegge oss – eller forvandle oss til en lykkeligere, mer hyperkreativ og produktiv art.

Veien fremover er preget av to sannheter som viser at vi har liten tid. For det første er det en enkel lov om virksomhet og teknologi som sier at dersom det kan bygges, vil det bli bygget. Derfor er ideen om at land, selskaper eller enkeltpersoner vil sette arbeidet sitt på pause, noe naivt. De vil ikke det.

For det andre er det en enkel regel for moderne styring som sier at teknologi alltid utvikler seg raskere enn reguleringen av den. Derfor er ideen om at en regjering eller regjeringer kommer sammen for å regulere AI, noe naivt. De har ingen sjanse og det er bekymringsfullt.

De siste måneders adopsjonsrate av ChatGPT viser at at AI-teknologien kommer med en hastighet nesten ingen utenfor AI-selskapene er klar over. Vi snakker måneder – ikke år – før virkningen treffer oss som ledere, ansatte, kunder, og innbyggere.

Fordi tiden er knapp og utviklingen rask, ref utviklingen av GPT4, er det problemstillinger av demokratisk og etisk betydning som vi må bevisstgjøre oss på. Vi trenger sårt kjøreregler i form av en nasjonal AI policy for å sikre demokratiet og hjelpe oss i etiske dilemmaer.

For det første kan generativ AI-teknologi utfordre demokratiet ved at den kan true vår tillit til juridiske, politiske, og økonomiske institusjoner av tre grunnleggende årsaker.

1. Generativ AI kan brukes til å lage ekstremt realistiske deepfake-videoer, lydopptak og bilder som kan brukes til å spre feilinformasjon eller propaganda. Dette kan være spesielt skadelig under valgkamper, der falsk eller villedende informasjon kan påvirke opinionen og undergrave den demokratiske prosessen.

2. Generativ AI kan brukes til å lage målrettet innhold, for eksempel falske nyhetsartikler eller innlegg på sosiale medier, som er utformet for å manipulere opinionen eller skape uenighet. Dette kan brukes til å undergrave tilliten til demokratiske institusjoner, politiske partier eller kandidater.

3. Generativ AI kan opprettholde eksisterende skjevheter og diskriminering mot for eksempel kjønn, religion, og hudfarge. Dette kan ha betydelige konsekvenser for demokratiske prosesser, som for eksempel velgerundertrykkelse eller ulik representasjon.

For det andre medfører AI teknologi at vi står overfor store og viktige problemstillinger og avveininger av etisk betydning. Et forhold er at teknologien kan generere ekstremt realistiske og virkelighetsnære bilder samt lyd og tekst, som kan brukes til å lage deep fake videoer eller etterligne individer. Dette kan reise alvorlige personvern-problemer. I sum kan dette skape muligheter for ondsinnede aktører til å spre feilinformasjon som kan polarisere samfunnet 10 ganger sterkere enn Youtube, TikTok, eller Facebook eller utføre målrettet svindel mot sårbare grupper på en måte som truer rettssystemet og troen på det.

Et annet forhold er at generative AI-systemer kan brukes til å lage nytt innhold, for eksempel tekst, kunstverk eller musikk. En utfordring er at det kan være vanskelig å avgjøre hvem som eier opphavsretten eller immaterielle rettigheter for generert innhold. Dette kan føre til juridiske tvister om eierskap og kompensasjon for generert innhold.

Da Nikolai Astrup (H) var Digitaliseringsminister fikk vi raskt på plass en nasjonal digitaliseringsstrategi for å hjelpe virksomhetene. Nå trenger vi sårt etiske retningslinjer for utvikling og distribusjon av AI, sikring av åpenhet og ansvarlighet i AI-beslutninger, og investering i AI-forskning og -utvikling som gagner samfunnet som helhet. AI strategien fra 2020 må oppdateres. Vi må aldri glemme at det er vi som styrer teknologien og ikke omvendt. Men vi må følge med i timen. Å sette utviklingen på vent, er ikke en opsjon.

Denne uken tok Per Kristian Næss-Fladset over som konserndirektør for Products & Innovation (P&I) etter at det i januar ble kjent at tidligere konserndirektør for området, Benjamin Golding, blir ny sjef i Arendals Fossekompani. Næss-Fladset tar også steget opp og blir nytt medlem av konsernledelsen i DNB.

Næss-Fladset kom til DNB for litt over fem år siden som virksomhetsarkitekt og deretter tok han over rollen som divisjonsdirektør for Open Banking i P&I og styremedlem i Nordic API Gateway som DNB Venture tidligere var investert i. I drøyt to og et halvt år har han nå ledet arbeidet med betaling, Open Banking, Identity, AML og eFraud i DNBs teknologiavdeling. Fra tidligere har han med seg mer enn ti års erfaring fra Cicero Consulting, og en bachelor i informasjonsteknologi fra Universitetet i Oslo.

– Jeg er utrolig stolt over arbeidet vi har fått til sammen i banken gjennom de siste to og et halvt årene med blant annet betaling og Open Banking. Samtidig flytter jeg ikke langt på meg og jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på mine nye arbeidsoppgaver, sier den nye konserndirektøren for Products & Innovation, og legger til:

– Fremover skal vi fortsette det viktige arbeidet med å utforske nye områder og drive innovasjonsarbeidet i banken. Dette innebærer blant annet å knytte innovasjons- og produktaksen enda tettere sammen. Kompetansen og erfaringen til de som jobber i denne avdelingen er helt rå, og jeg er sikker på at vi kommer til å skape mye magi sammen som kommer kundene til gode.

Konsernsjefen i DNB, Kjerstin R. Braathen, er også godt fornøyd med å få Næss-Fladset på plass.

– Per Kristian har vært tett på teamene sine, og har blitt svært godt kjent med organisasjonen vår. Jeg opplever ham som en drivende kraft i å utvikle hvordan vi jobber med produkt og teknologi i DNB, og som en som bygger bro mellom forretning og teknologi. I tillegg er han sterk strategisk på begge områdene. Jeg er sikker på at han vil bidra til å utvikle både P&I, konsernledelsen og DNB videre, sier Kjerstin R. Braathen i en kommentar.

DNB som så sent som i 2021 vant prisen som Norges mest innovative virksomhet i InnoMags kåring fikk i Cicero Consultings SMB-markedsrapport høsten 2022 som eneste bank topp skår for sine åpne nettsider når det gjelder veiledning, råd og verktøy knyttet til det å starte, utvide og drive en bedrift. Arbeidet DNB over mange år har lagt ned her er rett og slett imponerende – noe vi har skrevet om tidlgiere. Vi er også store fans av deres “Ringvirkninger” kampanje som du kanskje husker. Du kan se en av de her.

La oss heller ikke glemme at DNB har vokst til å bli ikke bare Norges, men Nordens største bank og deres nettbank for personkunder hadde i 2022 nesten 1,5 millioner aktive brukere.

Landbrukets bærekraftpris ble utdelt for første gang onsdag kveld under årsmøtet til Felleskjøpet Agri på Gardermoen. Styreleder Anne Jødahl Skuterud og Årets unge bonde-vinner Ole Otto Grønning sto for utdelingen av prisen på 100.000 kroner, som gikk til kornbonde Terje Romsaas fra Sørum i Viken.

– Vinneren av Landbrukets bærekraftpris tar tak i bredden av utfordringer på en rekke dimensjoner av problemstillinger tilknytta begrepet bærekraft. Romsaas har fokus på nye løsninger, og har hatt det i lang tid, sier Skuterud.

En rekke gode tiltak

Hun har sittet i juryen til bærekraftprisen sammen med administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad, leder i ZERO, Sigrun Aasland og vinnerne av Årets unge bonde 2022, Trine Pedersen og Ole Otto Grønning.

Juryen har vært opptatt av å løfte fram kandidater som viser det er mulig å drive bærekraftig på tvers av både drivemåter og geografi.

På scenen sto Romsaas igjen sammen med de to andre finalistene, fruktprodusent Einar Kjelbergnes fra Flora i Trøndelag, og gras-, ammeku- og sauebonde Johan Odden fra Folldal i Innlandet.

– Juryen er imponert. I det første året til Landbrukets bærekraftpris har vi fått innblikk i en rekke gode tiltak som gjøres for mer bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Alle tre finalistene som sto igjen er svært gode ambassadører, både for norsk matproduksjon og for et bærekraftig landbruk, sier Skuterud.

Tar tak i bredden

I juryens begrunnelse ble det vektlagt at vinneren av Landbrukets bærekraftpris over lang tid har hatt fokus på bærekraftig innovasjon.

– Han er opptatt av å få jorda til å produsere mer med mindre bruk av innsatsfaktorer og med lite miljøbelastninger. Det handler om omstilling og innovasjon, sier Skuterud.

Terje Romsaas driver Sulerud gård i Sørum sammen med sønnen Gulbrand.
Sammen har de fokus på nye løsninger. Gården forsynes med strøm fra egen energiproduksjon, både gjennom solceller og flisfyringsanlegg. Fokuset ligger på direktesåing og karbonfangst, og vinneren har utviklet og fått patentert sin egen direktesåmaskin, som har fått de første bestillingene.

– Fokuset på bærekraft tror jeg nesten må være medfødt. Jeg var bare 5-6 år da jeg hadde min første potetåker. Det å ta vare på ting har nesten blitt et mantra for meg. Jordvern er viktig, og jeg griner når jeg ser det utvikles veier eller boliger på dyrka mark, sier Romsaas.

– Utnytt ressursene

Han er svært takknemlig for prisen, og mener alle må få et sterkere fokus på bærekraftig landbruk.

– Bærekraft mener jeg går enkelt sagt i å utnytte ressursene du har tilgjengelig på din tue. Jeg har holdt på i mange år, og nå ser vi resultatene. Vi er selvforsynt med strøm og varme, og det kommer andre til gode også.

Vinneren av Landbrukets bærekraftpris som i år deles ut for første gang har planene klare for hva prispengene skal gå til.

– Direktesåmaskina er blitt en baby for oss, og patenten er under stadig utvikling. Prispengene vil gå til videre innovasjon av bærekraftige tiltak på gården vår. Å få Landbrukets bærekraftpris gir stor inspirasjon, og jeg håper flere av mine kollegaer i landbruket blir inspirert og tar tak i klimautfordringen, sier Terje Romsaas.

Mange har klødd seg i hodet denne uken, enkelte fordi våren forsvant i nye formidable snøfall, andre fordi de slett ikke forstod hvordan fotball-landslagets stjerner klarte å kløne bort så åpenbare målsjanser i Norges to EM kamper. I tillegg er de fleste av oss opptatt av påskeferien som nærmer seg, – og vi kan jo uansett fotballresultater glede oss over at vi i Norge er verdensmestre i å feire nettopp påsken. Mens de fleste land feirer to eller tre dager klinker vi til med 9 dager, – og mange flytter til fjells med både svigermødre, rødvinsdunker og påskeegg.

Mediemessig kan man jo få inntrykk av at alle skal til fjells, men i følge en fersk undersøkelse fra Klarna skal nesten like mange tilbringe mesteparten av påsken i hytte  ved sjøen i Norge (9 %) eller på reise utenfor Norden (8 %). For mange vil det muligens være den siste påsken på hytta. I en ny spørreundersøkelse fra Norges Hytteforbund sier nemlig 1 av 5 av de spurte at de vurderer å selge hytta.

Selv klør vi oss mest i hodet over regjeringens siste håpløse krumspring. Samtidig som de ber jobbskapere om å ryke og reise ut av landet, valgte de denne uken å bruke noen millioner på å hente hjem to IS-terrorister og deres barn. Dette er to norsk-somaliske søstre som med viten og vilje valgte å reise til Syria for å vie sine liv til å bygge IS kalifatet, og de nekter ifølge Aftenposten fortsatt å si noe negativt om IS. At slikt skal belønnes mens barnevernet her hjemme ikke er fremmed for å ta barn fra sine foreldre, slik blant annet den indiske filmen «Mrs. Chattarjee VS Norway» avslører. Dette viser frem en side av Norge vi slett ikke bør være stolte av. Filmen som er sann handler om en indisk småbarnsfamilie i Stavanger som blir fratatt sine to barn av overivrige norske myndigheter fordi de ikke er norske nok, – du kan se traileren her.

Mange husker at Trygve Slagsvold Vedum i valgkampen ba norske kommunikasjons-eksperter om å ryke og reise, – og vi husker alle det idiotiske stuntet der Anniken Huitfeldt fløy Taliban’s presteskap til Oslo og installerte dem på luksushotellet Soria Moria. Denne uken fulgte de opp med endringer av lakseskatten som skaper nye runder med klabb og babb i jenkadansstil (to frem og en tilbake). Det virker som det meste regjeringen tar i om dagen går galt, og vi klarer ikke helt å fri oss fra tanken om at det ville vært smart å hente inn noen rådgivere snart.

Vi tviler nemlig på at slagordet; Vi henter terrorister til norge og skremmer verdiskapere til sveits, vil fungere som en stemmesanker for  regjeringspartiene.

I mellomtiden kan vi jo trøste oss med at selv om vi i Norge gjør det stadig dårligere på innovasjonsstatistikkene er vi fortsatt verdensmestre i offentlig sysselsetting, ingen har i følge OECD en større andel av befolkningen engasjert innen det offentlige enn oss. Likevel har regjeringen fredet sektoren og mener at det ikke finnes rom for å jobbe smartere og mer innovativt innen sektoren. Forstå det, den som kan!

Ukens opptur kommer fra Bergen. Nicolay Tangen var som vi skrev i forrige uke på talerstolen på NHH og i studentenes egen avis tok han i går bladet fra munnen og konstaterte at dagens ungdommer tåler mindre enn forrige generasjon, – noe overbeskyttende foreldre ifølge Tangen må ta sin del av ansvaret for.

Det er alltid befriende med ledere som tør å være tydelige, – og let’s face it. Han har et poeng. På den annen side har vel vi over 50 alltid klaget på ungdommen – vi tror det var den amerikanske komikeren Joan Rivers som sa det best;

“You know you’re getting older when you’re told to slow down by your doctor, instead of by the police.”

Internasjonalt er ukens viktigste nyhet at Elon Musk sammen med Steve Wozniak, Yuval Noah Harari, tidligere presidentkandidat Andrew Yang og over 1000 ledende teknologieksperter har anmodet om en 6 måneders pause i utviklingen av KI-verktøy. Dessverre drukner dette viktige budskapet i medias overdrevne fokus på Donald Trumps klønete skurkestreker og to terroristsøsken på vei hjem fra Syria….

Brevskriverne er bekymret over utviklingen av avanserte KI verktøy som GPT-4. I motsetning til politikerne innser de at utviklingen er eksponentiell og fremskrittene så store at de hevder at menneskehetens største utfordring i vår tid slett ikke er det grønne skiftet, men fremveksten av teknologi som er så avansert at vi mennesker ikke lenger henger med. Faren er i følge brevsignererne at man utvikler og distribuerer stadig kraftigere systemer som ingen – inkludert deres skapere – kan forstå, forutsi eller kontrollere. Du kan lese brevet som ble publisert onsdag av “Future of Life Institute” her.

Som faste lesere av InnoMag er kjent med skrev vi allerede for 10 år tilbake om at vi nærmer oss punktet for teknologisk singularitet – tidspunktet der den teknologiske utviklingen blir ukontrollerbar og irreversibel. Det var Googles forskningssjef og futurist Ray Kurzweil som populariserte begrepet Singularity i sin bok “The Singularity Is Near” i 2005. Elon Musk har tidligere sagt at dette kan inntreffe allerede i 2025, – og norske politikere sover dessverre godt i timen. Skummelt når resultatet innebærer totalt uforutsigbare endringer og maskiner som er både smartere og mer åndelige enn oss. Bruk gjerne påsken på å se filmen “Eagle Eye” fra 2008 regissert av Steven Spielberg så forstår du hva vi er redd for.

Elon Musk har som kjent også fokus på verdensrommet og denne uken kom også nyheten om at forskere har identifisert en ny potensiell vannkilde i milliarder av små glassperler på overflaten av månen. Funnene kan danne grunnlaget for en fremtidig bærekraftig vannkilde i planlagte månehabitatprosjekter. Analyse av en måneprøve på 2 kilo avslørte at glassperlene ble dannet fra de smeltede, oksygenfylte restene av meteorer dusjet med hydrogen fra solvinden. Forskere tror at månen kan ha opptil 71 billioner liter vann via denne kilden. Les originalstudien her.

Ukas innovasjonsblomst går til Nicolay Tangen og Tobias Studer Andersson på vegne av Sopra Steria for en viktig rapport de lanserte denne uken om verdien av åpen innovasjon. Du kan lese saken her. Vi håper de to deler med Elon Musk og de andre brevskriverne som roper ut tydelige varsko på viktige områder. Uten engasjerte ledere som tar ansvar og evner å se fremtiden ville vi vært fattigere!

Happy Friday, og riktig god påske!

I går ble boken “Den norske kriminalomsorgsmodellen” lansert med over 100 deltagere tilstede. Det er innovasjonsildsjel Nina Hanssen som har tatt for seg den norske fengselsmodellen der fokus ligger på kriminalomsorg.

I USA er det 2,5 million innsatte. De som kommer ut, kommer ut som topp utdannede yrkesforsbrytere. Straffene er harde og forholdene er grusomme. Noen innsatte har ikke vært ute av cella på 12-14 år. De vet ikke engang om at smarttelefonen finnes.

Tidligere minister Knut Storberget skriver i forordet:

«Tenk hva slags forventninger du, jeg og samfunnet har til kriminalomsorgen. Og smak på ordet. Omsorg. På internasjonale møter sa flere justisministere til meg at det er så typisk men egentlig riktig i Norge; og kalle fengslene og straffesystemet for kriminalomsorg. Det skaper forventninger om noe mer enn ren avstraffelse. Noe mer enn bare å påføre noen en pine, slik professoren i kriminologi og samfunnsforskeren Nils Christie definerte straffen. Det skaper forventninger. Til noe mer enn pine.»

Denne boken gir en helhetlig oversikt over Kriminalomsorgen og de verdier og prinsipper som ligger til grunn for driften. Nina forteller oss at hun har valgt å bruke det anerkjente Halden fengsel som et eksempel. Siden åpningen i 2010 har Halden vært anerkjent for sin unike humane behandling av innsatte og vekt på rehabilitering. Denne boken skildrer derfor erfaringene fra driften av Halden fengsel og undersøker effektiviteten av den politikken som ligger til grunn for valgene som er gjort.

De ansatte ved Halden har definert “dynamisk sikkerhet”, der vakter sirkulerer rundt i fengselet og samhandler og utvikler relasjoner med innsatte i stedet for å overvåke fra et fast sted.

Hvem sier at ikke også kriminalomsorgen tenker innovativt!

Gjengitt fra perspektivene til ulike aktører i systemet, og med kommentarer fra internasjonale kriminalomsorgseksperter, belyser boken effekten av tilnærmingene og paradigmeskiftene som har gjort Halden annerledes enn andre fengsler. Boken presenterer et balansert bilde av hvordan en slik tilnærming fungerer, med praktiske eksempler på suksesser og fiaskoer.

På vårt spørsmål om hvem boken først og fremst skal nå svarer Nina;

-Boka tar for seg nye retninger for fengselsreform og er viktig lesning for akademikere og studenter som er engasjert i studiet av kriminologi, kriminalomsorg, så vel som praktikere, administratorer, dommere og beslutningstakere, samt innovatører. Jeg tror også at mange andre land har mye å lære av hvordan vi i Norge løser dette samfunnsproblemet på innovativt vis, avslutter hun på sedvanlig engasjert vis.

Vi i Innomag gratulerer med boklanseringen.

Ny rapport viser til at det er på tide for Norge å steppe opp for å ikke bli en innovasjonstaper.

Denne uken lanserte Sopra Steria Scale up og INSEAD en helt fersk europeisk forskningsrapport. I studien «Open Innovation Report 2023» ble over 1600 startups og etablerte virksomheter intervjuet på tvers av 10 europeiske land. Norge kommer ut som en Europa-vinner når det kommer til andelen av store etablerte virksomheter som har samarbeidet med startups; men i bunn når det gjelder om å regne åpen innovasjon og samarbeid med startups som strategisk viktig for egen virksomhet. Samtidig svermer tilsvarende virksomheter i andre land til åpen innovasjon som en strategi for å overleve.

Betyr dette at toppledelser i norske organisasjoner bevisst setter seg selv i baksetet, eller dreier det seg om ufrivillig ignorans?

Selv om landets største virksomheter ofte samarbeider med oppstartsbedrifter, kommer det lite verdifullt ut av det. Mye av feilen ligger i toppledelsen, mener norske innovasjonseksperter.

– De store, etablerte selskapene ser ikke på denne typen samarbeid som kritisk for kjernevirksomheten. Oppstartsbedriftene holdes i samarbeidet som inngjerdede skapninger i en dyrehage, til fornøyelse og underholdning, sier Trond Riiber Knudsen, grunnlegger av TRK Group og en av landets fremste investorer i tidligfase-vekstselskaper, og legger til:

– I tillegg vil ledelsen ofte på instinkt holde aktører med disruptiv forretningsmodell langt unna sin egen kjernevirksomhet, sier han.

I en omfattende innovasjonsrapport rangeres Norge sammen med de svakeste landene i Europa når det gjelder åpen innovasjon, altså samarbeid mellom etablerte virksomheter i privat og offentlig sektor, og fremadstormende oppstartsbedrifter. Denne typen innovasjonssamarbeid regnes som viktig for å utvikle morgendagens produkter og tjenester.

Forbigått under pandemien

Bak den europeiske rapporten står Sopra Steria, INSEAD og Ipsos. De har undersøkt mer enn 1600 selskaper i 10 land. Tobias Studer Andersson, innovasjonsdirektør i Sopra Steria og leder for Sopra Steria Scale up, sier at rapporten viser at åpen innovasjon faktisk er mer utbredt i Norge enn i andre land.

– Vi har holdt på med dette i lenger enn de fleste, men noe har skjedd. I løpet av pandemien har mange europeiske virksomheter tatt store skritt fremover. Nå er det plutselig vi som henger etter, både i modenhet og resultater, sier han.

Bare 44 prosent av norske virksomheter melder at de alltid eller som oftest lykkes med åpen innovasjon. Det er dårligst av alle landene i rapporten. Hele 67 prosent av de britiske virksomhetene som deltok oppgir at de lykkes med innovasjonssamarbeidene sine. Det europeiske snittet ligger på 58 prosent.

Ikke lenger en «hype»

Anita Krohn Traaseth, styreleder i Startup Norway og styremedlem i Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), påpeker at åpen innovasjon har passert «hype-stadiet» mange steder i Europa.

– Selv om vi i Norge historisk har hatt et lite forsprang, ser det ut til at resten av Europa har våknet opp. Disse samarbeidene prioriteres nå av toppledere over hele Europa som et strategisk verktøy for å akselerere egen innovasjonskraft. Vi ser det samme i EIC, der programmene for samarbeid mellom startups og etablerte bedrifter er svært ettertraktede, med høy måloppnåelse. Nå må Norge opp på hesten igjen, sier hun.

Ildsjeler, konservative ledere og kulturkrasj

Så hvorfor gjør Norge det så dårlig på åpen innovasjon?

– En forklaring kan være at samarbeidet ikke er godt nok forankret i toppledelsen, og at de drives av ildsjeler som mangler ressurser og struktur til å kunne følge opp på sikt. Innsatsen blir mer tilfeldig og kortsiktig, sier Krohn Traaseth.

Leder av Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg sier i en kommentar at Nathan Furr fra INSEAD er en global størrelse innen fagfeltet og han takker Sopra Steria for innsatsen som er lagt ned i rapporten “Open Innovation Report 2023”.  I arbeidet med å øke norsk konkurransekraft er det essensielt at norske styrerom og ledere innser hvor viktig det er å lykkes med åpen innovasjon som strategi.

– Det er viktig å ta med seg i dette bildet at de flinkeste i Norge holder et høyt internasjonalt nivå, men avstanden mellom de beste og de som fortsatt ikke har kommet seg opp på hesten øker i faretruende grad, sier han.

Tobias Studer Andersson legger til at kulturforskjellen mellom oppstartsbedrifter og store selskaper er betydelig.

– Skal de samarbeide om innovasjon, trengs personer som kan bevege seg naturlig i begge leirene, som skjønner de forskjellige stammespråkene. Dessverre er det et stort underskudd på denne kompetansen i Norge. Vi har for få ledere med erfaring fra oppstartsfeltet. I tillegg lider vi under en utbredt «Not Invented Here»-skepsis, sier han.

Studer Andersson råder store selskaper til å arbeide mer strategisk med åpen innovasjon.

– Noen av de mest innovative løsningene skapes i små selskaper, ofte i en tidlig fase. Skal du som etablert selskap lykkes med åpen innovasjon, må dette forankres på toppnivå i organisasjonen. Du trenger også dedikerte ressurser som kan skape et rammeverk for innovasjon og sørge for oppskalering når det er nødvendig. Her viser rapporten at eksterne mellomaktører kan være svært nyttige, sier Studer Andersson.

En av mange interessante tall undersøkelsen avslører er at 55% av de store virksomhetene bruker mellomaktører for å tilrettelegge og fasilitere for åpne innovasjonsprosjekter. Disse prosjektene oppgis å ha betydelig høyere suksessrate.

Du kan laste ned undersøkelsen her.

Vi i InnoMag opplever rapporten som spennende og viktig lesing og takker Sopra Steria for innsatsen de har lagt ned for å lansere denne rapporten i Norge. Sopra Steria er til orientering et av Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, og de har de siste seks årene blitt rangert som Norges beste arbeidsplass i Great Place to Work sin årlige kåring.

Dette er en kronikk fra Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norways faglige råd.

Mens ledere spør om hvilken posisjon de skal ha vis a vis ChatGPT og hvordan de skal tjene penger på teknologien, lurer ansatte på om de blir overflødige.

Generative AI-løsninger, som for eksempel ChatGPT og GPT4, er basert på kunstig intelligens og store språk modeller (Large Language Models – LLM). Siden de kom på markedet i november 2022 har de tatt verden med storm. Det vi vet så langt er at teknologien har i seg sprengkraft tilstrekkelig til å kalle den en disrupsjon og et teknologisk sjokk med betydelig potensiale både for økt produktivitet og verdiskaping.

Når det gjelder produktivitetsøkning, har Microsoft, som eier 49% av OpenAI – selskapet bak ChatGPT, annonsert at de vil bake teknologien inn i sine Office-produkter i form av en Copilot funksjon. Ifølge illustrasjonsvideoer kan Copilot med få og enkle kommandoer generere fullverdige møtereferater i Word, omforme notatene til en PowerPoint presentasjon og foreta fullverdige Excel-analyser av regnskap og budsjetter. Google har med sin Bard-løsning annonsert at de vil gjøre det samme for Gmail, DOC, og andre populære produkter. I sum snakker man om en betydelig produktivitetsøkning.

Når det gjelder verdiøkning i form av å inkludere LLM-teknologien inn i virksomheters markedstilbud, er «the sky’s the limit» mantraet. En McKinsey-analyse viser at teknologien vil kunne styrke verdiforslaget og øke driftsresultatet i beklednings-, mote- og luksussektorene med mellom 150 og 275 milliarder dollar. Hva LLM-teknologien kan gjøre for innovasjoner og kundene i andre bransjer, kan vi bare drømme om. Økt kundeservice er en lavthengende frukt.

Men hva skjer med jobber og oppgaver når de ansatte blir så mye mer kreative og produktive? Hvilken effekt kan teknologien ha på arbeidsmarkedet og de ansatte?

En nylig studie så på dette. Forfatterne fant at omtrent 80 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken kan oppleve at minst 10 prosent av deres arbeidsoppgaver vil bli påvirket av innføringen av teknologien. Omtrent 19 prosent av arbeidstakerne kan se at minst 50 prosent av oppgavene deres blir påvirket. Dersom man tar hensyn til fremtidige programvareløsninger som vil bli bygget på teknologien, øker denne andelen til mellom 47 og 56 prosent av alle oppgaver.

Men kan det være at LLM-teknologien gjør de gode enda bedre? Dette kan i så fall skape et A og B lag i arbeidsmarkedet. Svaret er overraskende.

To doktorgradsstudenter fra MIT, Shakked Noy and Whitney Zhang, gjennomførte et eksperiment som involverte flere hundre universitets-utdannede som arbeidet innen markedsføring og HR. De ba halvparten bruke ChatGPT i sine daglige oppgaver. Ikke overraskende økte produktiviteten for begge grupper. Men det virkelige interessante var at LLM-teknologien hjalp de som var minst trent og hadde minst erfaring, mest. Det betyr at prestasjonsgapet mellom de to gruppene ble utjevnet. De som var dårlige til å skrive, ble mye bedre med ChatGPT og de som var dyktige til å skrive, ble litt raskere. Dette er gode nyheter for et inkluderende arbeidsliv.

For samfunnet kan det være at LLM-teknologien kan «oppgradere» mennesker som har problemer med å finne en jobb. Dersom teknologien kan bli brukt som et praktisk verktøy for å øke arbeidslediges kompetanse og mulighetsområder, er dette gode nyheter. Innen helse og omsorg og undervisning er det et stort behov for arbeidskraft. I et større bilde kan teknologien være med på å øke Norges humankapital raskt innen en rekke områder. Økt tilgang på mennesker med programmerings-kompetanse er bare ett eksempel.

Denne uken passerte solen ekvator på sin reise nordover, slikt kalles vårjevndøgn og feires fordi dag endelig har tatt igjen natt her nord. På latin bærer dagen navnet spring Equinox; Det handler om likevekt og balanse mellom lys og mørke. Likevel, det er slett ikke alt og alle som har vært i likevekt i uka som har gått. Det har gått varmt for seg både på Bali, i Haag og når regjeringspartnerne på NRK Debatten forsøkte å bortforklare seg i møtet med erfarne gründere og bedriftseiere.

På den indonesiske partyøya Bali feiret de denne uken sitt nyttår – avslutningen er interessant. De avslutter nemlig feiringen med Nyepi. I 24 timer er lys slått av, butikker lukket, flyplassene stengt, og alle oppfordres til å meditere om det nye året. Kanskje en dag uten skjermer også er noe å kopiere her til lands?  Vi tillater oss å anta at en digital detox ville gjort mange godt…

Dette er også uken vi går fra såkalt normaltid til sommertid. Det hele til årvisse ramaskrik fra både bønder, småbarnsfamilier og skiftarbeidere. Det betyr lysere ettermiddager og at våren er rett rundt hjørnet, påpeker alltid like positive næringsminister Jan Christian Vestre. I hans pressemelding kommer det frem at allerede i 2018 foreslo Europakommisjonen å avskaffe ordningen. Som kjent har EU ennå ikke konkludert i saken, og det er uklart når det vil skje. De jobber med andre ord like “kjapt” som regjeringen.

Uken har også bydd på gode konferanser utenfor ring 3. I Trondheim arrangerte de mandag Tech Port-konferansen 2023 i Olavshallen. Nesten 500 gjester, innledere, utstillere og frivillige fokuserte på å vise frem at Trondheim kan fortjene tittelen de selv har gitt seg som Norges teknologihovedstad.  I Bergen som også ønsker å vise frem at innovasjon er viktig inviterte NHH studentene til NHH symposiet under vignetten “Fra Norgesmestre til Verdensmestre” og det var en imponerende liste av tidligere studenter som hadde tatt turen til Bergen. Vi nevner blant mange Børge Brende, Postens CEO Tone Wille, Nicolai Tangen, Kristin Clemet fra Civita, DNB’s konernsjef Kjerstin Braathen og NHO sjef Ole Erik Amlid.

Næringsminister Vestre var også i ilden i NRK debatten tirsdag. Det ble en merkelig forestilling der den ferske SV lederen Kirsti Bergstøl fortsatte personangrepet på Kjell Inge Røkke og andre Sveits-farere. Temaet var regjeringens skjerpelser av formuesskatten som har medført at norske gründere og bedriftseiere må betale en særnorsk avgift, og denne straffeskatten må betales uavhengig om bedriften tjener penger eller ikke. Penger som kunne gått til investeringer, vekst, innovasjon, å skape nye arbeidsplasser og trygge de eksisterende. Slik vi ser det er en politikk som straffer egne verdiskapere og favoriserer utenlandske eiere slett ikke bærekraftig.

Arild Spandow i Amesto sa det godt; I vårt familieselskap har vi betalt mer i formuesskatt enn det vi har hatt i resultat de siste to årene, og vil gjøre det samme i år. Vi har prioritert vekst og investeringer, og resultatet er at vi sakte men sikkert tømmes for kapital på grunn av en skatt som visstnok skal betales av eierne og ikke selskapet. Fokus på fri likviditet blir større enn fokuset på verdiskapning, og risikoaversjon blir plutselig en realitet.På sikt risikerer vi å skape et samfunn der de eneste som har råd til å eie virksomheter i Norge er utlendinger og staten selv. Kudos til Jan Tore Sanner som var den eneste politikeren i rommet som har innsett hvor ødeleggende dagens skattepolitikk og ikke minst næringsfiendlige “Ta de rike” polemikk er for norsk verdiskaping og innovasjonskraft. Heldigvis virker det som flere og flere velgere innser det!

kunne det vært en ide å sende Kirsti Bergstøl og andre bøllefrø til sveits istedet?

Det paradoksale er at regjeringen samtidig nekter å effektivisere offentlig sektor, til tross for at potensialet for å spare milliarder her er langt større enn det den såkalte formuesskatten kan by på. Bergstøl later til å tro at Norge bare kan la milliardærene ryke og reise, men Asker kommune tapte for eksempel over 100 MNOK i skatteinntekter da Røkke pakket kofferten, – selv en nyutklekt SV leder med markeringsbehov bør innse at slikt medfører mindre velferd, ikke mer!

Som vår kollega sa det i går; Det hjelper  lite å stille klokka én time frem når regjeringen samtidig flytter norsk verdiskaping flere år tilbake!

Mens penner og kniver spisses og ordbruken går fra vond til verre har vi et bakteppe preget av at den norske kronen blir mindre og mindre verdt, – de siste ti årene er den nesten halvert i verdi i forhold til dollar og euro, – og vi som trodde at handelsoverskudd og solid statsfinanser var positivt. Kan det være at utlendingene ser at vi for tiden holder oss med politikere som turer frem mot verdiskapere med en lite bærekraftig og svært bøllete oppførsel?

Den internasjonale straffedomstolen i Haag, Nederland, utstedte denne uken en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin for hans åpenbare forbrytelser begått i hans meningsløse invasjon av Ukraina. En uredd handling som vi her i InnoMag foreslo allerede i fjor (sikkert derfor 😊) og applauderer, selv om vi nok ikke tror Putin fengles med det første. Det er dog første gang en leder for et land med fast plass i FNs sikkerhetsråd tiltales. Tøft gjort!

I USA har Microsoftgründeren og milliardærfilantrop Bill Gates som nylig svingte innom Oslo Energy Forum kommet med en viktig bloggbulletin denne uken.  Han bebuder at vi nå entrer AI-alderen og han nøler ikke med å kalle kunstig intelligens det “viktigste fremskrittet” innen teknologi siden utviklingen av datamaskiner og smarttelefoner. Han legger ikke fingrene i mellom og mener å se en effektivitetsgevinst på 50% innen viktige områder som helse og utdanning. Du kan lese hans Age of AI bulletin her, – og vi har som våre faste lesere vet allerede i flere år hevdet at kunstig intelligens vil endre vår verden raskere og i større grad enn de fleste politikere innser.Da han var i Oslo sa han forøvrig at innovasjon er nøkkelen til å løse klimautfordringene så Bill Gates er en mann vi finner grunn til å lytte til.

Ukens innovasjonsblomst går til Knut Flakk, Arild Spandow og Roger Hofseth og vi håper de deler med de dyktige arrangørene bak både Techno Port i Trondheim og NHH-Symposiet i Bergen.

Happy Friday og riktig god helg!

Som en av de første merkevarene globalt inngår Klarna nå et samarbeid med Open AI og deres svært populære AI-verktøy ChatGPT. Samarbeidet skal gi enda smartere shoppingtips og mer personlig inspirasjon.

Den globale betalings- og shoppingløsningens egne team har nå jobbet sammen med Open AI for å bruke deres protokoll til å utvikle en egen Plugin – for å kunne levere det de kaller en mest mulig smoooth shoppingopplevelse på ChatGPT-plattformen.

Klarna går nå live med den svært individuelt tilpassede og intuitive shoppingopplevelsen – i første omgang til et fåtall brukere i USA og Canada. Denne vil gjøre det mulig for brukere av ChatGPT å spørre om shoppingtips, få inspirasjon og tilpassede anbefalinger. Brukere vil også få lenker til anbefalte produkter fra Klarnas egen prissammenligningstjeneste – for å finne de anbefalte produktene til best mulig pris.

Er du i tvil om hva du skal kjøpe til niesen din som elsker enhjørninger? Spør Klarna gjennom ChatGPT og få en oversikt over de beste gaveideene med enhjørninger som tema.

Ikke fornøyd med rådene? Spør ChatGPT igjen og få nye anbefalinger.

Klarnas CEO: Superentusiastisk fordi den består «mammatesten»

– Jeg er superentusiastisk med tanke på denne plugin-løsningen med ChatGPT, fordi den består mitt viktigste kriterium – det jeg kaller «mammatesten». Det betyr ganske enkelt om mammaen min vil forstå det og synes det er nyttig. Det gjør denne fordi det er enkelt å ta i bruk, og det kan virkelig løse mange problemer. Dette vil gi stor nytteverdi for alle. Klarna står i en helt unik posisjon hvor vi kan ta i bruk den beste teknologien og data for å hjelpe mennesker med å finne nye produkter og løse problemer for forbrukere gjennom hele kundereisen. Vi vil fortsette med innovasjon for å fortsette å gi våre 150 millioner kunder denne type tjenester, sier CEO i Klarna og medgründer, Sebastian Siemiatkowski.

I front på fremtidens shoppingopplevelse på nett?

Gjennom dette samarbeidet er Klarna helt i front av det som er med å definere fremtidens shoppingopplevelse på nett. Klarna lanserte nylig også et omfattende søkeverktøy som lar kundene sammenligne priser på en og samme vare i tusenvis av nettbutikker. Verktøyet åpner også for muligheten å filtrere søkene på farge, størrelse, kundevurdering av butikk og så videre.

Den nye tjenesten er nok et eksempel på hvor opptatt Klarna er av innovasjon for å skape verdi for sine 500 000 butikkpartnere og å gi alle kunder en unik shoppingopplevelse.

Slik virker det:

• Forbrukere installerer Klarna plugin fra ChatGPTs egen plugin-store.

• Når den er installert kan du enkelt be ChatGPT om shoppingtips, eller få kurerte utvalg med produkter basert på din forespørsel. ChatGPT vil basert på samtalen automatisk selv velge når den trenger å bruke Klarnas-plugin.

• Forbrukere har hele tiden mulighet til å stille nye spørsmål eller be om flere produktanbefalinger.

• Når forbruker trykker på en produktlenke i svarene de får, kommer de til Klarnas prissammenligningstjeneste og kan sammenligne priser på de anbefalte produktene.

Klarna opplyser også at de støtter Open AIs dedikasjon og forpliktelse til å utvikle KI (AI) på en trygg og forsvarlig måte. Plugin vil derfor først gradvis aktiveres for ChatGPT Plus-abonnenter i USA og Canada. Deretter vil dette over tid bli gjort tilgjengelig for flere ChatGPT-brukere i flere regioner. Dette vil først skje etter en periode med sikkerhetstesting, utvikling og forbedring.