For en uke vi legger bak oss! Gamle allianser sprekker og tillit opparbeidet gjennom årtier forsvinner i løpet av minutter. Dumold Trump tramper i klaveret så høyt at de kan høre det tydelig både på Grønland, i Ukraina og nesten helt til Mars. 

Her hjemme er det ikke stort bedre. Denne uken var nemlig kaoset rundt Midt Norges utskjelte Helseplattform oppe i Stortinget. Løsningen som verker mer enn den virker, har allerede kostet oss skattebetalere nesten 7 milliarder norske kroner. Enda verre er det at ansvarlige brukere i Midt Norge peker på at løsningen er så kompleks og innviklet at den fører til tap av menneskeliv. Slikt er alt annet enn kult!

Man skulle derfor tro at landets nasjonalforsamling klarte å enes om å utrede alternativer til den rådyre amerikanske løsningen Epic som i Norge kalles Helseplattformen, men så skjedde ikke. I stedet ble det nok et skikkelig klavertramp!

Det gjør for øvrig ikke historien bedre at Epic-løsningen er basert på lukket kode helt tilbake fra 1979. Selskapet er forøvrig eid av en eksentrisk 83 år gammel amerikansk dame som bærer navnet Judith R. Faulkner. Hun kaller hovedkvarteret for «The Intergalactic Headquarter», med adressen The Milky Way og selskapet legger åpenbart vekt på å fremstå som særdeles kule. Sjekk denne videoen så ser du hvor skattepengene våre ender, inkludert heisen til Helvete og mye andre sprø påfunn. Rene kule-galskapen spør du oss!

Som Epic selv sier det på sin hjemmeside;

To us, it’s a statement of our dedication to having fun with the organizations we work with. It’s how we recognize visitors who share our sense of humor, or if they don’t, they have the chance to turn around.”

For vår del lurer vi på hvorfor ikke trønderne som valgte Epic løsningen for over 14 år siden snudde når de så dette skiltet. 500 leger som har signert på et opprop om å skrote løsningen synes i hvert fall ikke at nåsituasjonen er spesielt kul. I stedet kunne jo trønderne valgt den fullt brukbare norske løsningen fra DIPS med hovedkontor i Bodø som resten av helse-Norge har valgt. Les gjerne trønderavisen Inherrads utmerkede artikkel om Epic her.

Senterpartiets tidligere nestleder Ola Borten Moe bidro til resultatet og hans logikk var at når “veien” er bygget 90 prosent ferdig bør man ikke stille spørsmål med trasévalget.

Spørsmålet han burde ha fått, er hva om veien fører rett til helvete?

Den canadiske artisten Chris Rea beskriver dette meget godt i sangen “The road to Hell”. Her iler vi til med en opplysning til alle trønderske lesere om at sangen nok ikke handler om tettstedet Hell, men et langt varmere sted, og spørsmålet vi stiller Borten Moe er dette:

Hvis veien fører til helvete, er det ikke slik at alle stoppesteder før du ankommer målet vil være å foretrekke…

“On your journey ‘cross the wilderness from the desert to the well
You have strayed upon the motorway to hell
Well, I’m standing by a river but the water doesn’t flow
It boils with every poison you can think of
…
This ain’t no technological breakdown, oh no, this is the road to hell”

Når det gjelder kule jobber er stillingen som Norges oljefondsjef åpenbart en av de kuleste. Denne uken kom nyheten om at jobben som oljefondssjef har 81 menn og kun én kvinne som søkere. Blant de kjente navnene på søkerlisten er Greenpeace-sjef Frode Pleym og den selvutnevnte «dekk-kongen» Tommy Sharif. Vi tror nok mest på at Nicolai Tangen får fem nye år, men personlig har vi også sansen for 17 årige Torben Myklebust Mathiassen fra Tønsberg som går siste året på Greveskogen videregående skole.

Hans kule begrunnelse for å søke jobben som sjef for verdens største offentlige fond er at han trenger en deltidsjobb…

I USA har g(eni)ale Elon Musk ikke bare ertet på seg store deler av USA’s befolkning. Han og hans xAI avduket denne uken også Grok-3 som de ubeskjedent utnevnte til «den smarteste AI på jorden». Ordet Grok er for øvrig det eneste ordet her på jorda som kan sies å komme fra planeten Mars. Ordet dukket nemlig først opp i science fiction-forfatteren Robert A. Heinleins roman “Stranger in a Strange Land” fra 1961. Det handler rett og slett om å forstå noe på en så empatisk måte at du nesten smelter sammen med de du snakker med. Slik vi forstår det er Elon Musk ikke spesielt empatisk anlagt, men Grok-3 er uansett denne uken regjerende AI-mester. Vi minner om at dette skjer kun 2 år etter at selskapet ble startet!

Imidlertid er det ikke lenge til OpenAI skal lansere GPT-4.5, etterfulgt av bebudede GPT-5, så her er det bare å teste ut de kule løsningene. Vi skulle her også svingt innom Dumold Trumps siste grep, men orker egentlig ikke å forholde oss til hans patetiske knefall for Putins propagandagalskap.

Microsoft har heller ikke ligget på latsiden. Denne uken avduket de en kvantedatabrikke som de sier er drevet av topologiske Qubits, en eksotisk materietilstand som forskere nylig hevdet det ikke var mulig å utnytte for slike applikasjoner. Majorana 1, oppkalt etter det fysiske fenomenet som brukes i enheten, markerer kulminasjonen av nesten to tiår med forskning.

Vi minner om James A. Baldwins kloke ord;    “Those who say it can’t be done shouldn’t interrupt the ones busy doing it”

Ukens innovasjonsblomst går til H.M. Kong Harald V som i dag fyller særdeles runde år, – stort rundere enn 88 år kan man jo ikke feire :-). Vi heiser flagget til topps og håper Hans Majestet raust deler blomsten med alle de legene og brukerne av Helseplattformen som har påpekt at løsningen slett ikke er verken brukervennlig, særlig egnet til formålet eller til å stole på. Slikt krever mot, integritet og endringsvilje. Egenskaper både vår konge og norske endringsagenter besitter i rikt monn!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Når kunstig intelligens revolusjonerer måten vi arbeider og skaper verdi på, står vi overfor et kritisk veiskille i innovasjonspolitikken. Mens tidligere økonomiske teorier – fra Adam Smiths usynlige hånd til Joseph Schumpeters kreative destruksjon – tok utgangspunkt i menneskelig arbeidskraft som grunnlag for verdiskaping, utfordrer KI denne fundamentale forutsetningen.

Mario Draghis ferske rapport for EU setter fingeren på problemet: Europa risikerer å tape det globale kappløpet om teknologisk lederskap. Med et estimert investeringsbehov på 800 milliarder euro årlig for å modernisere økonomien, står vi overfor en eksistensiell utfordring. Men spørsmålet er større enn bare investeringer – det handler om hvordan vi definerer verdiskaping i en KI-drevet økonomi.

Historisk sett har økonomisk vekst vært synonymt med fremgang. Men som Oxford-professor Daniel Susskind påpeker i sin bok “Growth: A Reckoning”, må vi nå revurdere denne tankegangen. Når KI kan utføre stadig mer avansert arbeid – fra analyse og rapportskriving til kunstnerisk produksjon og teknologiutvikling – endres spillereglene fundamentalt. Vi kan ikke lenger ta for gitt at markedet vil absorbere teknologiske endringer like smertefritt som før.

Dette setter europeisk innovasjonspolitikk i et nytt lys. Vi kan ikke konkurrere på lavere lønnskostnader eller stordriftsfordeler alene. Fremtidens konkurransefortrinn ligger i vår evne til å integrere KI på en måte som ikke bare øker produktiviteten, men også fremmer menneskelig utvikling og livskvalitet. Dette krever en balansegang mellom å stimulere teknologisk innovasjon og sikre at gevinstene ikke konsentreres hos noen få teknologiselskaper.

Den største utfordringen er derfor ikke teknologisk, men politisk. Europa må utvikle en innovasjonspolitikk som ser forbi tradisjonelle vekstmål og fokuserer på hvordan KI kan bidra til samfunnsmessig verdi. Dette innebærer å skape rammebetingelser som fremmer innovasjon uten overregulering, samtidig som vi ivaretar sosial rettferdighet og bærekraft.

For å lykkes med dette må vi tenke nytt om hva som utgjør økonomisk suksess. I stedet for å måle fremgang utelukkende i BNP-vekst, bør vi vurdere hvordan teknologi kan frigjøre mennesker til mer meningsfylt arbeid og bedre liv. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring – det er en mulighet til å redefinere forholdet mellom teknologi, arbeid og menneskelig utvikling.

Draghis rapport er en vekker: Europa må handle nå for å sikre sin posisjon i den globale teknologiøkonomien. Men enda viktigere er det å utvikle en distinkt europeisk modell for KI-drevet innovasjon – en som balanserer teknologisk fremskritt med sosial samhørighet og menneskelig verdighet.

Uka har selvsagt bydd på nye Dumold Trump sprell, men slik vi ser det varter både Oslo, London og Paris opp med viktigere saker. La oss også nevne at i dag er det selveste Valentindagen. I 2025 er det slett ikke alle som dater drømmedama, noen foretrekker drømme avataren istedet… 

Onsdag var det lansering av Innovasjonsindeksen 2024 der det norske gjenbruksselskapet Tise stakk av med seieren foran aktører som Flytoget og Coop Mega, Ikea og Farmasiet. Du kan lese mer om kåringen som NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen står bak og som nå er i ferd med å implementeres i stadig flere land her.

Hans hovedpoeng er at innovasjoner som ikke kundene vet å verdsette ikke egentlig kan anses som vettuge!

Her hjemme holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache i går sin årlige tale om Norges økonomiske perspektiver, – og vår sentralbanksjef var både saklig, balansert og til og med morsom. Du kan få med deg hele talen her, og la oss fremheve særlig et godt råd vel verdt å få med seg for oss endringsagenter i en tid preget av brå bevegelser;

Så hva har vi lært? Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp brå skift i økonomien, og at vi må vie mer plass i analysene våre til internasjonale impulser – også fra tilbudssiden. Og så må vi i pengepolitikken evne å snu oss raskt når utsiktene endrer seg.

I Paris, Frankrike har Indias statsminister Narendra Modi og Frankrikes president Emmanuel Macron denne uken gått sammen om å invitere verdens ledende AI ledere til den tredje utgaven av AI Action Summit. Ingen tvil om at Frankrike, EU og India og over 100 land her mobiliserer for å hindre at USA og Kina blir de to eneste aktørene på AI-banen. Deres fokus, en balansert AI-utvikling som i varetar behovet for tillit og et etisk og demokratisk rammeverk.

“The stakes are sky-high: we must enable artificial intelligence to fulfil its initial promise of progress and empowerment in a context of shared trust that contains the risks inherent to technological development, while seizing every opportunity.”

USA‘s ferske visepresident J.D. Vance slapp ogsåtil med et innlegg og han var tydelig på at overdreven regulering ville hindre innovasjonsfarten. Nå skal det også sies at USA valgte å ikke undertegne konferansens slutterklæring om å sikre inkluderende, etisk, trygg og bærekraftig kunstig intelligens, som ble signert av 60 andre land. Fra Norge deltok for øvrig digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

I London har det vært bråk langt inn i de finere kunstkretser denne uken. Over 4000 kunstnere har nemlig gått sammen og bedt kunstauksjonshuset Christie’s om å avlyse den kommende auksjonen «Augmented Intelligence», der de skal selge kunstverk laget med AI-verktøy som Dall-E, Midjourney og Stable Diffusion. Kunstnerne er redde for sine jobber, og når hvem som helst kan lage salgbare kunstverk på 10 sekunder er det jo ikke så rart…

Som de sier i slike kretser; GREAT Artists JUST know where to draw the line :-).

I USA har Dumold Trump nå fått godkjent de fleste av sine ministre. Denne uken ble vaksinemotstanderen Robert Kennedy som jo egentlig kommer fra USA’s mest kjente demokrat-dynasti utnevnt som rebublikanerens nye helseminister. Vi minner om at han  først prøvde å bli presidentkandidat for nettopp demokratene før han stilte som uavhengig kandidat og på slutten av valgkampen valgte å inngå en avtale med Trump. Litt av en brå bevegelsesreise for en konspirasjonsteoretiker som ifølge familien mangler både relevant, ledelsesmessig eller medisinsk erfaring, og som kusinen hevdet i et åpent brev til  senatorene har gjort det til en kunst å skrøne, lyve og jukse seg gjennom livet.

Det sier litt om bekymringene Kennedy vekker når over 18 000 leger har signert et brev som advarer mot mannen som denne uken brått ble USA’ s nye helseminister…

I forrige uke skrev vi om Super Bowl, som slett ikke ble noen parademarsj for tittelforsvarene fra Kansas. Kort oppsummert ble de knust, – la oss i stedet fokusere på  den annonsen vi synes var den mest sjarmerende.  Avsender var Google med et sjarmerende innslag der Pixel, Google‘s nye kunstig intelligens agent, veileder en pappa gjennom et hypotetisk jobbintervju. Tar deg 2 minutter og du kan se den her.

Både hjertevarmt og ja, vi ble sjarmert, – og slik blir jo også AI mindre truende, ikke sant?

I anledning Valentinedagen nevner vi at årets nye trend er at stadig flere unge ender opp på date med sine AI-agenter. Ikke kult, men likefullt et resultat av en utvikling der mange unge bruker altfor mye tid foran skjermer, og for lite tid sammen med gode venner. Denne artikkelen fra Anna Mae Duane, professor på University of Connecticut hentet fra The Conversation beskriver problemet på en god måte.

Ukas innovasjonblomst går til NHH’s superaktive innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen for hans utrettelige innsats for å fremheve verdien av gode innovasjoner som kundene vet å verdsette. Det handler som han sier ikke bare om innovasjon, men også om evnen til å overleve i en verden som endres stadig raskere.

“Quality is the the ticket to play, Innovation is the ticket to stay!”

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine avsluttet året med vekst i fjerde kvartal, med en omsetning på 583,4 MNOK – en økning på 7 % fra samme periode året før. Justert EBITDA økte betydelig til 83 MNOK, opp fra 28 MNOK året før.

Ambr Institute, et nytt norsk scaleup helseteknologiselskap, har ambisjon om å bli legenes foretrukne plattform for å yte preventiv medisin og kunne tilby pasientene en plan for å unngå eller utsette mulige sykdomsforløp.

Markedene i Europa og USA står for tur og i den anledning har Ambr Institute kjøpt inn Traqs løsning for å forbedre håndtering av vilkår, samtykker og data i AI-løsningen.

I en AI-verden hvor de mest kjente aktørene forsøker å hente inn mest mulig data fra deg, ønsker vi å levere en løsning som leverer akkurat det du har akseptert.

‘Fokus på korrekt datahåndtering og etisk AI for analyse av sykdomsprediksjon er et konkurransefortrinn – og en god mulighet for oss i Norge og Europa. Vi er veldig glade for å samarbeide med Traq og få tilgang til deres teknologi”

-sier Maria Schüller, Compliance QA Manager for Ambr Institute.

Valentin Normand, CEO for Ambr Institute tilføyer: “Dette vil støtte vårt mål om å tilby de mest presise risikoprediksjoner og gjøre det mulig å raskt skalere i nye markeder.”

Traq har en løsning for å understøtte datadeling og automatisering gjennom korrekt håndtering av samtykker, vilkår og fullmakter. Løsningen baserer seg på et sett av internasjonale standarder på området og ble senest før jul løftet frem av EU i en rapport på fagfeltet.

“Vi ser på AMBR Institute som en av Europas mest spennende nye helseteknologiselskaper og er veldig glade for at AMBR Institute ønsker å bruke vår løsning for å nå deres mål om å forbedre sykdomsforebygging gjennom mer presise analyser,” kommenterer Per Olav Nyborg, CEO for Traq og legger til at dette er et godt eksempel på to norske innovative vekstselskaper som finner hverandre og kombinerer sine respektive løsninger på måter som skaper nye verdier.

Og slikt er jo noe vi i Innomag heier på!

– Det var mye i hodet mitt som talte mot, og det var mye hjerte som talte for, sa Jens. La oss glede oss over at selv erfarne toppledere av og til lar hjertet vinne!

Legg om skattesystemet og gjør det ved at de ulike partiene legger bort prestisjen og finner frem til brede forlik som kan stå seg gjennom skiftende flertall.

-Det er problematisk at regjeringen utformer nye ordninger i tett dialog med støttemottakere. Det gir enkelte grupper anledning til å diktere egne rammevilkår og medfører selektiv og høy næringsstøtte, som hindrer omstilling og gir grobunn for tilkarringsvirksomhet. Dette er ramsalt kritikk fra et regjeringsutvalg!

Du kan lese hele rapporten her.

Samtidig som den årlige Lerchendalskonferansen gikk av stabelen i Trondheim  inviterte onsdag Innovasjon Norge og Investinor oss til en frokost der Norges omstillingsevne – og vilje ble debattert med deltakelse fra både gründere, investorer og politikere.  HKH Kronprins Haakon stilte også opp – det er godt å se at Norges tronarving har et ektefølt engasjement for innovasjon og nyskaping!

Abelia’s omstillingsbarometer ble nok en gang trukket frem, og ingen gjør det bedre enn Abelia sjef Øystein Eriksen Søreide.  Deres sardinboks-økonomi bilde av et Norge som fortsatt preges av olje, fisk og aluminium er betegnende, og mange i salen ler fortsatt når bildet kommer opp, selv om realiteten er at bildet nettopp peker på vår manglende omstillingsevne.

Vi lot oss også imponere over Kjetil Meisals presentasjon av det spennende norske scaleup selskapet OniO og hans klare påpekninger om hvor Norge må skjerpe seg. Kjartan Slette i Unacast tok på seg rollen som kritisk røst og hans analyse var røff, men ektefølt. Vi likte også investor Trond Rieber Knutsens klare konkrete råd om at Norge nå må benytte anledningen til å bygge opp et langt kraftigere Venturekapital-økosystem. Han foreslo et mål på 50 milliarder NOK, det vil i så fall innebære et nivå på 1 % av BNP og på linje med andre “startup-nasjoner”. I realiteten en formidabel firedobling fra dagens nivå!

Både Investinor og Innovasjon Norge fortjener ros for onsdagens nye samarbeidstoner, selv om koordineringen med NTNU’s, SINTEF, Tekna og Forskningsrådets Lerchendalskonferanse ikke akkurat vitner om et koordinert virkemiddelapparat. Vi håper debatten resulterer i nye innovative grep, og ikke ender opp som fine ord uten påvirkningskraft. “Sammen tenker vi større!” stod det nemlig med store bokstaver på veggen til Innovasjon Norge, og Norge må utvilsomt øke sin omstillingskraft. Våre tanker fløy derfor til Sam Smith‘s 10 år gamle James Bond sang “Writing’s On the Wall”;

I wanna feel love run through my blood
Tell me, is this where I give it all up?
For you, I have to risk it all
‘Cause the writing’s on the wall!

For alle som synes slikt kan bli i dyreste laget er det bare å benke seg foran TV’en. Dette er nemlig også USA’s suverent mest sette TV program, og er du interessert i en av de 30 sekunder lange reklamespotene må du ut med over 80 millioner norske kroner. Det koster å nå ut til over 150 millioner amerikanere. Likevel, vi benytter anledningen til å mimre med det som er kåret til tidenes beste Super Bowl ad, nemlig Apple’s 1984 video.

Et reklameinnslag som et samlet Apple styre nektet Steve Jobs å vise, men som de likevel viste under SuperBowl 1984 – og som de sier: The rest is history!

Tanken var å spare deg som leser for dumme Dumold Trump utspill denne uken, men det er fristende å nevne talsmannen for det palestinske folket som onsdag sa at selv om de ikke hadde til hensikt å forlate Gazastripen, ville de gjerne ta kontroll over Mar-a-Lago Club i Palm Beach, Florida. Hans begrunnelse var herlig;

-“Akkurat nå er Mar-a-Lago et rot,” sa talsmannen. “Den eneste grunnen til at noen bor der er fordi de ikke har noe annet alternativ.” Talsmannen sa at palestinerne ville begynne å rehabilitere den forlatte eiendommen ved å «rydde ut alle de stjålne dokumentene og returnere dem til sine rettmessige eiere».

Ukens innovasjonsblomst går til investor Trond Rieber Knutsen og Finanspolitikkutvalget ved dets leder Ragnar Torvik. Vi heier nemlig på endringsagenter som kaller en spade for spade – til tross for at de som ber om rådene muligens ikke velger å benytte spadene…

Brønnøysundregistrene er blant Norges mest innovative virksomheter og de fortsetter å bryte ned kunstige skiller mellom privat og offentlig sektor. Nå tar de samarbeidet med Digital Norway til et nytt nivå.

For snart tre år siden gikk Brønnøysundregistrene og Digital Norway inn i et samarbeid om å koble norsk næringsliv tettere på registrenes tjenester. Den gangen sto forenkling høyt på agendaen.

Kort sagt: Mindre byråkrati, enklere selskapsetablering, åpne datasett og samordning på tvers av virksomheter i det offentlige og det private.

Dette fungerte såpass bra at de to partene tar samarbeidet et skritt videre –  når Brønnøysundregistrene går inn som medlem i Digital Norway. 

– Dette er noe jeg har gledet meg lenge til å dele. Å få med denne gjengen med full kraft kommer ikke bare til å gagne våre eiere og medlemmer, men også alle bedrifter og virksomheter i Norge, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

Europas mest automatiserte næringsregister?

Det er nemlig mye med denne etaten, lokalisert i en kystby midt i Norge, som gjør dem helt spesielle – i hvert fall i fra et digitaliseringsperspektiv.

Fortsatt er forenklingsarbeidet en viktig del av deres mandat. Men Brønnøysundregistrene kommer også inn i Digital Norways konstellasjon av fremoverlente eiere og medlemmer med flere imponerende, innovative satsingsområder.

– Sist kunne vi ikke skryte like mye av å være innovative. Men de siste årene har vi arbeidet hardt med å automatisere egne løsninger, og på den måten gi et bedre og effektivt tilbud til næringslivet, sier direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk.

I løpet av 2024 har etaten oppnådd en automatiseringsgrad av saksbehandling på 74 prosent. Målsetningen er hundre prosent automatisering. 

Når det er snakk om over 3,2 millioner saker til behandling i 2024 og over en million virksomheter, som hvert år leverer årsregnskap, endringsmeldinger, innrapporteringer og annen juridisk og økonomisk dokumentasjon, så sier det seg selv at det ligger et velraffinert digitalt maskineri i bunn.

– Vi er medlem av et europeisk nettverk med andre næringslivsregistre, og vi kjenner ingen andre som har oppnådd tilsvarende automatiseringsgevinster, sier han.

Inspirert av Nav – vil dele teknologi med andre

For et par uker siden ble det kjent at også Nav ble en del av eierskapet i Digital Norway. Da fortalte Nav om sitt arbeid med Nais – en plattform for utvikling av applikasjoner til bruk i det offentlige.

Brekk forteller at de lar seg inspirere av måten Nais-plattformen deles med andre aktører med de samme behovene.

– Vi holder på med å ferdigstille en plattform for automatisering av offentlige registre. Vi tror det er mange andre registre i Norge som kan dra nytte av den, sier direktøren. 

– Som en offentlig aktør har vi utviklet plattformen med felleskapets midler. Da er det naturlig for oss å dele den med andre. Det ligger i genetikken vår som organisasjon.

– Enorm signaleffekt

Dingsør understreker hvor viktig det er at aktører som Brønnøysundregistrene går foran og viser hva som skjer når offentlige virksomheter skaper resultater for og i samspill med næringslivet.

– Det ligger en enorm signaleffekt i måten Brønnøysundregistrene jobber på. Dette er også helt nødvendig for at vi skal kunne ha et konkurransedyktig næringsliv i Norge, sier Dingsør. 

Hun mener det offentlige har et uutnyttet potensial når det kommer til å skape og legge til rette for samarbeid med privat sektor.

– Ofte ser vi at privat-offentlige initiativer må dras i gang av næringslivet selv. Mens her ser vi hva som skjer når en offentlig etat løfter blikket. Da ser de muligheter, seg selv i en større sammenheng – og tar en aktiv rolle i å drive utviklingen fremover, sier Dingsør.

– Skal vi lykkes med å hente ut gevinstene av ny teknologi, må denne kulturen være på plass hos alle.

Samarbeid på tvers av Norden

Delingskultur og tilgjengeliggjøring av data er noe Brønnøysundregistrene har tatt over landegrensene.

De siste årene har etaten deltatt i et samarbeidsprosjekt med mål om å legge til rette for deling av finansielle data mellom bedrifter og myndigheter på tvers av de nordiske landene

Visjonen har vært å skape verdier for små og mellomstore virksomheter, gjennom å gjøre sanntidsdata tilgjengelig for innovasjon og vekst i regionen, på en automatisert, samtykkebasert og sikker måte.

– Sammen med de andre nordiske landene og etatene har vi sendt inn en rekke forslag til EU, i håp om at de tar med seg disse perspektivene når de utformer ny politikk, sier Brekk. 

Ny teknologi gjør det enklere å inngå avtaler

Det er ikke bare på automatiseringsfronten at Brønnøysundregistrene driver med nytenkning og forenkling.

Også deres satsing på wallet-teknologi, har fått mye oppmerksomhet. 

Enkelt fortalt er dette en form for digital verifisering som gjør at man kan gjennomføre digitale transaksjoner på en trygg og effektiv måte.

Nå jobber Brønnøysundregistrene med å finne ut hvordan wallet-teknologi kan brukes for å gjøre det enklere for virksomheter å dele data i sanntid med hverandre. Prosjektet kalles for digitale virksomhetslommebøker.

– Det skal gjøre det enklere å bevise hvem man er, at man har papirene i orden og driver lovlig og bærekraftig i sanntid. 

En digital virksomhetslommebok fra en bedrift kan inneholde dokumentasjon som viser at bedriften oppfyller krav fra myndighetene, som økonomisk soliditet og bærekraftsrapportering. Dette gjør det enklere å dele data på tvers og unngå unødvendig dobbeltarbeid.

Som så mye annen innovativ teknologi, må digitale virksomhetslommebøker tas i bruk av mange, på flere områder, for at det skal bli en etablert praksis. Men Brønnøysundregistrene venter likevel ikke på at andre skal gå foran.

– Noen vil kanskje si at teknologien for øyeblikket er umoden. Men da er det vår oppgave å bidra til å modne den. Vi kan ikke bare vente på at den skal utvikles av seg selv, sier han. 

I dag er wallet-teknologi en viktig del av etatets strategi, sammen med kunstig intelligens.

Ønsker å få med hele verdikjeden på bærekraftsrapportering

Denne tilnærmingen til forenkling og automatisering ligger også til grunn for et nytt system Brønnøysundregistrene utvikler for å effektivisere bærekraftsrapporteringen i store norske bedrifter.

 – Vi har fått i oppdrag å være innsamlingsmyndighet for de største norske virksomhetene og ny løsning kommer på lufta om kort tid. Men ambisjonen vår er større, sier Kommunikasjonsdirektør og bærekraftsansvarlig Kristine Aasen. 

Ambisjonen henger sammen med Brønnøysundregisternes oppdrag om å lage gode tjenester på tvers av verdikjeder.

– Målet er at alle norske virksomheter skal bruke oss for bærekraftsrapportering. For at de store skal bli gode og levere på lovkrav som treffer dem, må det også finnes en underskog av mindre selskaper med god informasjon om sitt eget fotavtrykk. Da blir det transparens i hele verdikjeden, sier hun.

– Må trene på å se muligheter

For å lykkes med alt dette, i en tid hvor raske endringer gir både nye muligheter og utfordringer, er god ledelse et stadig tilbakevendende tema.

– Vi trives jo godt med litt motvind her oppe ved kysten, sier Brekk og ler.

– Vi må våge å være uredde i utforskingsfasen – og like viktig, vi gir medarbeiderne rom til å gjøre det samme.

Direktøren viser til hvordan de tidligere har eksperimentert med blokkjede og deres arbeid i Metaverset.

– I dag har vi ingen tjenester på blokkjede eller i Metaverset. Men vi har jo lært utrolig mye. Så det å investere i læring, og å trene den muskelen man trenger for å kunne se muligheter, det tror jeg er veldig viktig.

– Det kommer stadig nye verktøy og teknologier, men i offentlig sektor er vi kanskje ikke alltid bevisste nok på det. Derfor må vi tørre å prøve, feile og handle – uten å ta oss selv altfor høytidelig. Da vil gevinstene komme.

Brekk understreker behovet for å kontinuerlig utvikle de ansattes digitale kompetanse, og viser til Digital Norways nylig lanserte læringsplattform.

– Vi ser fram til å ta i bruk læringsplattformen, og ser på det som en flott mulighet for å få bygget mye av kompetansen vi trenger ved Brønnøysundregistrene, avslutter han. 

NB! Vi gjør for god ordens skyld oppmerksom på at både Brønnøysundregistrene og Digital Norway er med i Open Innovation Lab of Norway – Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Open Innovation Lab of Norway er en strategisk samarbeidspartner av InnoMag.

Denne uken feirer store deler av Asia at vi nå bukter oss inn i slangens år. Den kinesiske kalenderen består som kjent av 12 dyretegn i et evig kretsløp, og her snakker vi om årtusen gammel visdom, symbolikk og kulturell ballast. Det nye året, som de neste 14 dagene feires med brask og bram vil i følge de lærde preges av betydelige endringer og økt behov for å finne balanserte løsninger.

Her hjemme er det ikke akkurat visdom og godt balanserte løsninger som preger regjeringskaoset denne uken.  Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum hevdet i går at de nå går ut av regjering i et edelt forsøk på å sikre nordmenn stabile strømpriser.

Rørende prisverdig, selvsagt!

Problemet er jo at det slett ikke har skortet på muligheter for de to regjeringspartnerne til å rydde opp og beslutte en fastpris på strøm her til lands, men i stedet for å komme opp med en balansert løsning valgte Senterpartiet denne uken i stedet å krangle seg ut av regjeringslokalene.

Det handlet tro det eller ei, om ren energi og tre direktiver for energisparing som har ligget på bordet siden 2018, så det hele virker amatørmessig håndtert.

Vi har derfor stor forståelse for at norske aviser for tiden er bredfulle av intervjuer med folk som påpeker at regjeringen som falt sammen i går har vært en treårig studie i ukyndig ledelse, klønete styring og mangel på retningssans.  Ikke bare har de sløst bort hundrevis av millioner på en spinnvill skipstunnel, reversert kommunesammenslåinger og plassert politikontorer der ingen vil ha dem. I tillegg har Senterpartiet vist hvor lite distriktsfokusert de er gjennom å banke gjennom over 50 milliarder på et stormannsgalt nytt regjeringskvartal og i prosessen stengt Oslo trafikkmessig i flere år. Som om ikke det er nok har de to også skremt halvparten av landets 500 rikeste utenlands.

Kan det være at Vedum & co har innsett at Senterpartiet er i ferd med å forsvinne under sperregrensen, og gårsdagens exit er i realiteten kun et desperat forsøk på å få velgerne til å finne veien tilbake?

Også norske fotballfans sloss mot utviklingen. Ivrige supportere har tydelig vist sin misnøye og de har det siste halve året sloss med både fiskekaker og egg mot VAR dømming. Denne uken ble det klart at Lise Klaveness & co velger å neglisjere klubbene, situasjonen er alt annet enn enkel. Realiteten er jo at teknologiske fremskritt medfører nye muligheter til å unngå dommerfadeser, likevel mener altså mange fans at VAR-situasjonene ødelegger spillet og innføringen har åpenbart vært preget av kjedelige eksempler på at VAR har stoppet spillet alt for lenge.

Kan det være at tiden er inne for å sitere den amerikanske sangerinnen Dionne Warwick’s klassiske hit hvor hun synger de bevingede ord” Only a fool will loose tomorrow reaching out for yesterday”

I USA har denne uken nyheten om det kinesiske selskapet DeepSeek’s avanserte AI-modell skapt bølger. Verst gikk det ut over de 7 store IT aktørene og den mest verdifulle av dem alle, Nvidia mistet utrolige 60000 milliarder kroner da investorene sendte aksjekursene ned. Tidenes største verdifall for et enkelt selskap var et faktum. Kineserne viser jo at de kan levere et billig, godt alternativ og dessuten friske nok til å legge programvaen ut som Open Source. En solid vekker for både amerikanske mastodonter og alle verdens aksjonærer, og slik vi ser det et tegn på at behovet for å bygge innovasjonskraft aldri har vært viktigere!

I USA har Dumold Trump sendt ut et notat som tilbyr offentlige ansatte 6 måneders lønn, hvis de sier opp sin stilling før 6. februar.  Notatet er ikke verken langt eller særlig prosaisk, men valget må kunne sies å være tydelig og konkret:

1. Velg “Svar” på denne e-posten.
2. Skriv inn ordet “Resign” i brødteksten i denne svar-e-posten.
3. Trykk på “Send”

Kjenner du dette igjen?  Ja,det stemmer nok. Teksten er nemlig nesten identisk med den mailen som Musk sendte til flere tusen Twitter-ansatte da han tok over i 2022,  og  Det hvite hus forventer i følge Forbes at mellom 5% og10% av føderale ansatte aksepterer tilbudet, noe som potensielt vil bety hundretusenvis av mennesker og en innsparing på opp mot 100 milliarder dollar i året.

Vi gjetter på at de første som takker ja til dette er dyktige byråkrater som vil kunne velge andre godt betalte jobber.

Ukens innovasjonblomst går til fotballpresident Lise Klaveness og resten av styret i Norges Fotballforbund som denne uken stemte for fortsatt VAR-dømming. Det enkle ville selvsagt vært å gå i mot, men i stedet hadde de ryggrad nok til å stemme for fremtiden!  Slikt står det respekt av synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Den 12. februar 2025 inviterer NHH til en inspirerende innovasjonsmorgen på NHH Campus Oslo. Her får du innsikt i de nyeste forskningsfunnene fra Norsk innovasjonsindeks og en dypere forståelse av hvordan sosial profittorientering (SPO) kan drive bærekraftig vekst.

Vi tok en prat med mannen bak innovasjonsindeksen som nå i stadig større grad også tas i bruk internasjonalt, nemlig NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen og han gikk rett på sak;

-Økonomisk vekst og samfunnsansvar har tradisjonelt vært sett på som motsetninger. Du kan enten fokusere på bunnlinjen eller prioritere bærekraft og sosialt ansvar. Men hva om disse to kan forsterke hverandre?

-Det er nettopp det sosial profittorientering (SPO) egentlig handler som hvordan virksomheter kan bidra til å skape verdier for både samfunnet og næringslivet på samme tid, forklarer han oss ivrig.

-SPO er mer enn bare veldedighet eller samfunnsansvar – det er en strategisk tilnærming der bedrifter som tar samfunnsansvar på alvor, faktisk blir mer lønnsomme. De mest innovative og fremtidsrettede organisasjonene forstår at bærekraft og økonomisk vekst ikke bare kan gå hånd i hånd, men at de bør gjøre det, avslutter han.

Hva kan du forvente den 12. februar?

Hvordan kan bedrifter implementere SPO på en måte som gir reell verdi? Det er nettopp dette som er temaet for NHH Innovation 2025.

• Kåring av Norsk innovasjonsindeks vinnerne i 2025 – en feiring av norsk innovasjonskraft.
• Foredrag om sosial profittorientering, innovasjon og strategi** – ledet av NHH professor Tor W. Andreassen og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
• Panelsamtale om SPO som ledelsesfilosofi og strategi – med ledende stemmer fra næringslivet:
• Ståle Nistov, administrerende direktør i Flytoget
• Kristina Picard, senior kommunikasjonsrådgiver i Bohr Kommunikasjon
• Katinka Greve Leiner, administrerende direktør i Ferd
• Eirik Rime, administrerende direktør i Tise

Dette er en flott mulighet til å lære av de beste og diskutere hvordan sosial profittorientering kan brukes til å bygge mer bærekraftige, konkurransedyktige virksomheter.

Du kan melde deg på her og bli med!

Norges mest prestisjefylte innovasjonskonkurranse for virksomheter med norsk hovedkontor arrangeres i år for 10. år på rad, – og som vanlig blir du som InnoMag leser og endringsagent invitert til å spille inn gode kandidater til denne årvisse kåringen.

Vinnerne vil bli feiret på Inspirators INNOVASJONSDAGEN 2025 konferanse den 3. september, – og du som bidrar med din nominasjon vil være med i trekningen av tre plasser.

I en periode der både amerikanske presidenter og ustabile norske regjeringer skaper utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et stadig viktigere grep for å takle fremtiden.

Vi minner om at blant fjorårets mest innovative fant vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter. De kom fra alle sektorer, og på listen var to viktige innovative offentlige virksomheter høyt plassert. Helt øverst på listen i fjor klatret Lærdal Medical, som i mer enn 60 år har hjulpet verden med innovative gjenopplivningsløsninger for både lekfolk og profesjonelle førstehjelpere.

Nå er dette historie og nye vinnere skal kåres, -og det er såpass høy innovasjonskraft i mange norske virksomheter nå at det eneste vi med sikkerhet kan si er at det som var godt nok til å vinne i 2024 ikke vil være tilstrekkelig til å vinne i 2025, hvem de 25 blir avgjøres av en jury, men kandidatene spilles inn av deg som leser.

Ekstra stas i 2024 var det at Aker Biomarine ASA som er det norske selskapet som har ligget på pallplass helt siden de vant kåringen i 2018 i fjor gikk helt til topps i den globale kåringen og i november i Barcelona kunne ta i mot prisen som verdens mest innovative virksomhet.

Med i juryen i år er professor i innovasjon og klimaforkjemper Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR-nestor Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson. Også i år vil juryen ledes av Truls Berg, Innomag’s ansvarlige redaktør.

Alle InnoMag’s lesere oppfordres til å nominere kandidater, og vi minner om at selskapene som nomineres må ha norsk hovedkontor og ha minimum 20 heltidsansatte, samt ha eksistert i minst 5 år. Rene forskningsinstitutter og universiteter kan ikke nomineres, ei heller selskaper som i praksis er avdelingskontorer for utenlandske selskaper. Fristen for å nominere kandidater er 1. mars 2025.

Resultatet fra listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2024 kan du se her…

Lykke til med å nominere Norges flinkeste verdiskapere!

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon.

– Truls Berg, redaktør i INNOMAG og leder av Open Innovation Lab of Norway.

Her hjemme rasler regjeringspartiene med sablene og det trues med regjeringskrise over noen strømkabler og EU’s satsning på bærekraftig kraft. Vi finner det nesten utrolig at vi i Norge med verdens høyeste fornybarhetskraft, ledet av to regjeringspartier med en samlet oppslutning på vel 20% velger å vise verden at vi slett ikke evner å samarbeide. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne jo valgt en porsjon sunn fornuft og lansert sammen overfor velgerene som økte oppslutningen, i stedet for å vise hele landet at de krangler internt. Vi kan i hvert fall slå fast at gårsdagens debatt på NRK ikke hjalp.

Vår oppfatning; Sjelden har vårt land vært ledet av politikere som så til de grader snubler i egne bein, mens de selvtilfredse lar det meste skure…

I Davos, Sveits er dette uken hvor deler av den såkalte eliten møtes i den lille alpelandsbyen for å delta på World Economic Forum 2025. Uansett om man tilhører de som hevder Davos er årets fest for fiffen, et sirkus med mange klovner eller et konstruktivt tankeverksted for å gjøre verden til et bedre sted, er vi blant de som tror på verdien av gode diskusjoner med aktører fra helt andre bransjer og verdensdeler. På tvers av politikk, fag og næring!

Likevel, det er jo lov å mene at NOK 600.000, – er i overkant mye å betale for noen foredrag og muligheten til å stå i samme kø som Bill Gates. Derfor kan vi tradisjonen tro glede våre lesere med å trekke frem årets høydepunkt og intellektuelle festmåltid. Neida, vi tenker ikke på Trumps uengasjerte og selvforherligende innlegg, der han posisjonerer seg selv som selve inkarnasjonen på den sunne fornuft.

“Det jeg står for, er en revolusjon for sunn fornuft”, sa han.

Kan det være at han har humorisk sans, likevel?

1. Talen til Argentinas president Javier Milei som i bunn og grunn var et engasjert angrep på woke-ideologien og alle verdens sosialister
2. Intervjuet med OpenAI’s Chief Product Officer Kevin Weil om ChatGPT’s syn på fremtiden
3. Paneldebatten om teknologiutviklingen mellom NATO’s nye sjef Mark Rutte, Antrophics gründer Dario Amodei, Salesforce’s Marc Benioff, Uber’s sjef Dara Khosrowshahi og Pfizers CEO Albert Bourla som konstaterer at vi må bli flinkere til å innovere raskere.

We are the last CEO’s that will only have human employees!

Spørsmålet er jo om vi i Norge har bommet totalt på barneoppdragelsen?

Mine barn er ute av redet, men hjemme praktiserte vi regler som at det er stygt å lyve og andre pratet man opp, ikke ned. Hvordan skal dagens foreldre forklare sine barn om sunne verdier når Trump så til de grader viser at slikt tankegods ikke gjelder lenger… I går kom også meldingen om at alle i USA som jobbet med mangfold, rettferdighet og inkluderingsprogrammer (DEI) med umiddelbar virkning mister jobben. Så mye for gode kristne verdier som nestekjærlighet, sannhet og redelighet.

For oss endringsagenter er det nok likevel lanseringen av “Stargate”-prosjektet som inkluderer en initiell investering på 100 milliarder dollar i amerikansk infrastruktur som blir stående igjen som ukens viktigste nyhet. Bak lanseringen står toppsjefene i Oracle, OpenAI og Japanske SoftBank. Nvidia og Microsoft er med som viktige teknologipartnere. De neste fire årene skal de følge opp med minst 500 milliarder nye dollar!

Dette sier litt om dimensjonene og setter jo unektelig Norges “AI-satsning” på 1 milliard norske kroner i et litt puslete perspektiv.

For oss endringsagenter er det verdt å merke seg at Oracle sjefen Larry Ellison som har vært med i gamet lenger enn de fleste kunne legge til 30 milliarder dollar i markedsverdi da Trump denne uken avduket Stargate.

La meg legge til at Larry Ellison ikke er noen hvem som helst, han er en av verdens 10 rikeste, fungerte som mentoren til Steve Jobs og er buddy med Elon Musk, – og biografien om ham har en tittel som matcher Donald Trump’s ego. Boken heter “The Difference Between God and Larry Ellison” og bærer undertittelen – God Doesn’t Think He’s Larry Ellison!

Likevel, månedens viktigste nyhet hentet vi ut fra CES 2025 hvor ingen ringere enn Microsoft’s CEO Satya Nadella spår at vi i 2025 vil oppleve at de fleste applikasjonene vi i dag kjenner og bruker vil dø. Hele SAAS modellen er rett og slett i ferd med å gå ut på dato, hevder han. I stedet kommer smarte AI agenter.  Sjekk denne videoen og la meg  sende en stor takk til min venn Nils Lahr for tipset.  Blir det billigere, ikke sikkert, men det blir definitivt annerledes, veldig annerledes og i dette intervjuet får du forklaringen.

Ukas innovasjonsblomst går til dyktige nettverksdelere og veivisere i Open Innovation Lab of Norway som sikrer at vi får med oss det vesentlige og klarer å skille det viktige fra det uviktige. I en verden som går stadig raskere øker verdien av gode nettverk, – og i 2025 tror vi at dette virkelige er sunne verdier å ta med seg!

Happy Friday og riktig god helg!