Denne uken åpnet Forskningsrådet søknadsskjemaene til utlysninger på over 3 milliarder kroner med søknadsfrist i mars. Vi oppfordrer deg til å se om noen av de er aktuelle for deg og din virksomhet.
Norges satsing på forskning og innovasjon skal gjøre Norge bedre rustet til å møte de store samfunnsutfordringene og øke verdiskapingen, og med en Norge helt nede på en svak 21. plass på den globale innovasjonsoversikten er det åpenbart stort rom for forbedring.
-I 2023 utbetalte Forskingsrådet 11,5 milliarder til forskning og innovasjon av det de selv kaller høy kvalitet, og de snakker høyt om samarbeid, men det er ikke alltid så lett å se i praksis. På fjorårets Lercehendalskonferanse ble det snakket mye om økt samarbeid, men de konkrete initiativene lar vente på seg, sier Truls Berg i en kommentar. I tillegg til å være Innomag’s ansvarlige redaktør er han også styreleder i Open Innovation Lab of Norway som samler over 65 av Norges ledende innovasjonsmiljøer.
– Regjeringen har styrket støtten til teknologioverføringsarbeidet ved forskingsorganisasjonene, slik at lovende forskingsresultat kan bli utviklet og gi grunnlag for nye næringar, omstilling og vekst i næringslivet, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en kommentar.
Vi i InnoMag oppfordrer våre lesere til å sjekke om noen av ordningene kan gjelde din virksomhet.
Som våre lesere er godt kjent med har vi i Innomag 10 år stått i spissen for den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter. Nå kommer det nok en kåring som forsøker å finne frem til de mest innovative virksomhetene her til lands. Bak den nye prisen står Patentstyret.
Med Nordic Innovation Award ønsker Patentstyret og de andre nordiske IP-myndighetene løfte nordisk innovasjon.
For første gang går Patentstyret og de andre nordiske patent-, design- og varemerkemyndighetene sammen om en felles pris. Nordic Innovation Award skal fremme bedriftene som bidrar til en mer bærekraftig fremtid.
– Det foregår utrolig mye imponerende innovasjon i Norge og Norden. Nå ønsker vi både å anerkjenne dette arbeidet og inspirere andre, sier avdelingsdirektør for Marked og kommunikasjon i Patentstyret, Elisabet Mæland Fosse.
– Nordisk løft
Det nordiske næringslivet har markert seg sterkt innen grønn omstilling og sosial innovasjon. For å kunne delta må bedriften ha minst én registrert enerett (patent, design eller varemerke). De øvrige kriteriene er beskrevet på påmeldingssiden.
– Det er på tide å heie ekstra på dem som utvikler produkter og tjenester verden trenger. Vi leter etter bedrifter som har utviklet banebrytende innovasjon som gagner klima, miljø og samfunn. Dette er et felles nordisk løft for å hedre de bærekraftige og innovative løsningene, fortsetter Mæland Fosse.
Vi i InnoMag ser positivt på at Patentstyret tar dette iniativet, og ser det ikke som en konkurrent, men en kåring som bidrar til å øke oppmerksomheten om dette viktige verdiskapingsområdet, sier Innomag’s redaktør Truls Berg som leder “Norges 25 mest innovative” jury i en kommentar.
Nasjonal jury
En nasjonal jury har fått oppgaven med å plukke ut Norges kandidat til den nordiske konkurransen. Deretter vil en nordisk jury velge den endelige vinneren.
Juryen består av profilerte representanter fra næringsliv, forskning og innovasjon:
Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret
Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør, Siva
Ingvild Meland, strategi. og kommunikasjonsdirektør, Nysnø
Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for innovasjon og nyskaping, NTNU
Tina Stiegler, divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling, Innovasjon Norge
Børge André Hilden, styreleder, FONIP
Salvador Baille, daglig leder, Intelis, Aggrator og Open Innovation Lab’s faglige råd
Utdelingen av Nordic Innovation Award foregår i København 10. april. Påmeldingsfristen er 15. februar. Du kan lese mer på Patentstyret.no.
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
Når selskaper prioriterer kortsiktig aksjonæravkastning fremfor langsiktig innovasjon og samfunnsansvar, kan det få katastrofale konsekvenser. Utviklingen truer ikke bare enkeltbedrifter, men også deres rolle som bærekraftige verdiskapere i samfunnet.
Når finansielle mål, slik Nobelprisvinner Milton Friedman anbefalte, settes foran alt annet, endres selskapenes rolle. Selv om dette kan gi kortsiktig gevinst, er det mye som tyder på at da undergraves fundamentet for bærekraftig verdiskaping: selskaper som prioriterer aksjonærer og spekulative investeringer fremfor innovasjon og samfunnsansvar står i fare for kollaps. Enron og WorldCom er velkjente eksempler. Som John Kay påpeker i The Corporation in the 21st Century, viser skjebnen til General Electric og Boeing at finansielt fokus ofte mislykkes.
Boeing: Fra innovasjon til finansielt fokus
Boeing er et slående eksempel på hvordan et finansielt fokus kan undergrave en ingeniør, kvalitet, sikkerhet, og innovasjons kultur. Selskapet, tidligere kjent for fly som 747 Jumbo Jet, endret kurs etter fusjonen med McDonnell Douglas i 1997. Ledelsen, skolert i General Electrics og Jack Welch sin filosofi om kortsiktig lønnsomhet, innførte omfattende kostnadskutt og outsourcing.
Det vi ofte ser er at finansielt fokus leder til at ressurser omdirigeres fra produktive investeringer til finansielle aktiviteter. I Boeings tilfelle fikk dette katastrofale konsekvenser. Sikkerhetsrutiner ble nedprioritert for å oppfylle aggressive økonomiske mål og redusert tid til lansering av nye modeller. 737 MAX-krisen, som kostet 346 menneskeliv inkluder en dør som åpnet seg i luften, avslørte svekket kvalitet, tapt tillit, og 65 prosent fall i aksjen.
Norske eksempler: Kværner og Tandberg Data
Liknende trender finnes i Norge. På 1990-tallet gjennomførte Kværner aggressive oppkjøp med høy gjeldsgrad, der fokus på finansielle mål gikk på bekostning av kjerneområder og innovasjon. Resultatet var finansielle problemer som krevde omstrukturering og salg av sentrale divisjoner.
Tandberg Data, en pioner innen datalagring, fulgte en liknende vei. På 2000-tallet prioriterte selskapet kortsiktige finansielle resultater fremfor fremtidsrettede investeringer. Manglende tilpasning til markedsendringer førte til konkurs i 2009. Norge mistet dermed en sentral aktør i en fremtidsrettet industri.
En global utfordring
Tabellen under oppsummerer selskaper som har gått fra innovasjon og operasjonelt fokus til kortsiktig finansiell orientering, med alvorlige konsekvenser:
Selskap
Periode
Ledelse
Innovativ/operasjonell suksess
Konsekvens av finansielt fokus
General Electric (GE)
Sent 1990-tall – tidlig 2000-tall
Jack Welch
Teknologisk innovasjon og industriledelse
Økte kortsiktige avkastninger; kollaps etter 2008
Boeing
Tidlig 2000-tall
Harry Stonecipher
Sterk sikkerhets- og kvalitetskultur
Redusert fokus på sikkerhet og kvalitet; 737 MAX-krise
Nokia
Tidlig 2000-tall
Jorma Ollila
Leder innen mobilinnovasjon
Mistet konkurranseevne til Apple og Samsung
Heinz
2013
Bernardo Hees (3G Capital)
Effektivt globalt merke med sterk innovasjon
Fusjonerte med Kraft; kostnadskutt svekket konkurranseevnen
Kværner
1990-tallet
Erik Tønseth & Kjell Almskog
Leder innen industri og ingeniørkunst
Høy gjeld og svak innovasjon; omstrukturering og salg
Tandberg Data
2000-tallet
Arne A. Vedø
Innovativ innen datalagring
Markedssvikt; konkurs i 2009
Toys “R” Us
2005
Bain og KKR-ledelse
Stabil vekst som offentlig selskap
Konkurs i 2017 etter problemer med høy gjeld
J.Crew
Tidlig 2010-tall
Mickey Drexler (under TPG Capital)
Suksessrik merkevare med fokus på design og lojalitet
Overbelastet av private equity; konkurs i 2020
Mulberry
Tidlig 2010-tall
Godfrey Davis
Leder innen luksusvarer
Strategiske feil; fokus på kostnadskutt svekket merkevaren
WeWork
2010-tallet
Adam Neumann
Innovativ innen coworking
Overfinansiering og høy risiko; betydelig verdifall
Uber
2010-tallet
Travis Kalanick
Innovativ plattformøkonomi
Fokus på vekst over lønnsomhet; vedvarende tap
Ledelse er nøkkelen
Eksemplene viser en klar trend: Ledelsens fokus og tankesett avgjør selskapets fremtid. For å lykkes på lang sikt må ledelsen prioritere kvalitet, innovasjon og verdiskaping fremfor kortsiktige finansielle mål. Vekst og lønnsomhet er et virkemiddel, ikke et mål. Det kortsiktige finansielle fokuset som vi har sett i en rekke virksomheter er ingen bærekraftig strategi.
Langsiktig suksess handler om å bygge tillit, fremme bærekraft og drive innovasjon som er til gode for samfunnet og virksomheten samtidig. Valget ligger hos ledere som er modige nok til å prioritere klokt.
Det er fredag og også slutt på årets Open Innovation Lab of Norway studietur til CES 2025 og San Francisco og Silicon Valley over og det er på tide å vende hjem til Norge.
Målet er at deltagerne reiser hjem med både inspirasjon og ny innsikt, og med konkrete tips til hvordan de nå kan gjøre sine respektive virksomheter bedre på å møte fremtiden.
Årets studietur startet med CES 2025 i Las Vegas og aldri har det vært flere utstillere. Likevel, færre revolusjonerende nyheter enn tidligere, det var AI overalt. Over 4000 utstillere sloss om oppmerksomheten fra over 140.000 deltagere, det er nesten bare i Las Vegas dette kan gjøres uten å skape kaos. Et av høydepunktene for de fleste ble nok besøket på The Sphere, -en fantastisk opplevelse i minst fem dimensjoner.
Det ble også synlig at det å komme opp med nye virkelig gode firmanavn begynner og bli vanskelig,
sjekk for eksempel dette selskapet fra Sør Korea som har valgt å kalle seg “KNU DGEID-DGTP”.
I San Francisco hadde vi gleden av å møte både Paul Calmes og Jørn Lyseggen på sentralt plasserte Shack15 før vi besøkte AI-startupen TAZI.ai som viste oss hvordan ulike AI modeller vil bli en del av vår hverdag…
Tirsdag var vi i Palo Alto, Silicon Valley’s senter og fikk flotte innlegg fra både Alexander i Nordic Innovation House, og fra Institute for the Future før vi fikk en time med selveste Kris Singh. Han har tidligere jobbet med både Intel’s legendariske Andy Grove, Bill Gates, Steve Jobs, og Nvidias super- gründer Jensen Huang. Det ble en flott og inspirerende opplevelse og konklusjonen var klar: AI vil endre alt raskere og mer omfattende enn de fleste har innsett!
På studieturens siste dag var vi innom University of California, Berkeley og deres flotte SkyDeck akselerator. Vi rakk også en tur oppom Ikoniske Sæther Tower før oppsummeringslunchen.
Noen timer unna sloss USA’s tredje største by mot enorme branner som allerede har gjort over 100 000 hjemløse. Det er som om Bygdøy har brent ned, og mange har forsikringsordninger som ikke dekker gjenoppbygging. Det hele er en nasjonal katastrofe som det er vanskelig å forholde seg til.
Ukens innovasjonsblomst går til turens deltagere som så til de grader bidro til en lærerik, opplevelsesrik og hyggelig utveksling av flotte ideer og innspill.
Denne kronikken er skrevet av Helge Skrivervik, IT-nestor og teknologiguru.
Det er underlig. Vi har lært nye ting hele livet – en kontinuerlig og naturlig prosess. Som voksne snakker vi ofte og varmt om livslang læring. Så kommer ‘omskolering’ på banen, og pipa får brått en annen lyd. ‘Omskolering? Jeg? Glem det. Trengs ikke, jeg klarer meg fint.’ Men er ikke omskolering og læring omtrent det samme?
Situasjonen åpner en musikalsk skuff langt bak i hukommelsen – gjemt, men ikke glemt: We don’t need no education… Gammel eller ung, sannsynligheten er stor for at du kjenner Pink Floyds legendariske The Wall og kan ane den tunge rytmen i bakgrunnen: Dum-dum-dum-dum-we-don’t-need-no-education… og så videre. Et flott stykke musikk-kunst og en kjempehit – ikke på grunn av denne strofen, men historien og ‘pakken’.
Med eller uten rus leverte Pink Floyd en tankevekkende og levedyktig historie med The Wall. Den metaforiske veggen i albumet (og senere filmen) handler om å stenge ute, blokkere virkeligheten. Den samme blokkeringen møter jeg ofte når tema omskolering kommer på banen – nærmest uansett sammenheng.
Nikkende hoder og rynkede øyenbryn aksepterer budskapet, men samtidig tar de avstand. ‘Det stemmer nok, men gjelder ikke meg.’ Trusselen gjelder de andre. Usagt, men implisitt: ‘Jeg er innenfor veggen, beskyttet.’
Det minner til forveksling om å diskutere AI og jobb: Alle tror AI vil overta mange jobber, men de samme ‘alle’ er trygge på sin egen jobb. ‘Ikke min, jeg er unik.’
En regnskapsfører jeg kjente for noen år siden var den perfekte medarbeider: Samvittighetsfull, innsatsvillig, dyktig, pålitelig og trivelig. Kunne se feil, mangler og skjevheter i regnskap og bilagslister på flere meters avstand. Et vandrende leksikon for regler, prosenter, konti og smutthull med notorisk nøyaktighet.
Stolt av sine verktøy, skeptisk til forandringer og særdeles kreativ når han fra tid til annen ble påtvunget nye verktøy: Fant alltid en vei rundt ny automatikk og nye rutiner, slik at tingene kunne gjøres på hans måte, gamlemåten. Deltok entusiastisk på kurs og seminarer – om nye lover og regler på den ene siden, verktøy og systemer på den andre. Implementerte de første til punkt og prikke, unngikk de andre med tilsvarende nitidighet.
Det endte ikke godt. Den perfekte medarbeider gikk ut på dato – lenge før pensjonsalderen. Hvorfor? The Wall.
Hvorfor er disse observasjonene viktige?
I tillegg til det åpenbare, at ‘veggen’ er hemmende for hver enkelt, ser vi et timeglass som er i ferd med å renne ut. Verden mangler riktig kompetanse på nær sagt alle områder – en utfordring for virksomheter flest: industri, utdanning, helse, offentlig sektor, IT, utvikling, AI, data science – en uendelig liste.
Det blir ikke bedre av at krisen var varslet gang på gang. I 2017 publiserte World Economic Forum en rapport som blant annet konstaterte at ‘mer enn halvparten av verdens arbeidsstyrke trenger new skills innen 2022.’ Rapporten fikk stor oppmerksomhet, men handlingen uteble.
Ikke fordi situasjonen og den anviste ‘medisinen’ ble bestridt, men fordi de aller fleste leste ‘new skills’ som ‘omskolering’ og reagerte deretter. I tillegg vegret en hel business-verden seg for å ta kostnaden og valgte den tafatte vente-og-se-holdningen.
Nå skriver vi snart 2024 og sliter med en gigantisk utfordring forårsaket av en misforståelse. Omskolering – som vi like gjerne kan kalle ‘kompetanseutvikling’ – er ikke bare viktig, men ofte nødvendig og enda oftere fordelaktig for både individ og virksomhet.
Vi trenger ikke forskning eller ekspertise for å se at profesjoner forsvinner eller endres, mens nye disipliner og fagområder dukker opp nærmest månedlig – ikke minst i kjølvannet av AI-bølgen. Disipliner som inviterer nysgjerrige, modige og opplevelsessugne deltakere til en reise der gårsdagen er historie, fremtiden bygges mens de går, og selve reisen er en oppdagelsesferd.
Klart det er mulig
Det starter med en holdningsendring. Når ‘veggen’ er fjernet og tryggheten koblet til fremtid i stedet for fortid, kommer lysten, energien, interessen. Et behov for å bygge videre på egen erfaring for å delta, utvikle, levere nye, bedre, raskere, smartere og mer bærekraftige produkter og tjenester – både profesjonelt og i privatlivet.
Denne konverteringen av (stivnet) historie til (nyttig) erfaring er en drivkraft, ikke et nederlag – en muliggjører for å komme videre profesjonelt.
Jeg opplever denne akseptfaktoren som sterkt undervurdert. Gårsdagen var en vei, ikke et oppholdssted. Veien ledet oss hit – og videre til en verden som er fullstendig annerledes og stiller andre krav uansett hvilken profesjon vi måtte ha.
Kontinuerlig læring er medfødt. Hva, hvordan og hvor mye styrer vi i stor grad selv. Det er vårt valg å henge med når verden rundt oss akselererer. Tenk utgårdato – ‘best før, lite brukbar etter’: Den dagen vi ikke lenger er i utvikling og flytter utgårdatoen fremover, blir den egentlige trusselen superreell: ‘Lite brukbar etter…’ Valget er enkelt.
Audit your mindset
Hvem vil ikke bygge sin egen fremtid? Knapt noen har formulert utfordringen mer kompakt enn den anerkjente svenske professoren Leif Edvinsson: Audit your mindset.
Riv veggen – The Wall, omfavn kontinuerlig omskolering, og kall det gjerne kompetanseutvikling. Navnet spiller ingen rolle; det er innholdet som teller.
Audit your mindset – du verden så spennende. Bra for deg, familien, jobben og fremtiden.
Seks forskningsinstitusjoner har utviklet et system som forutser konsekvenser av klimaendringer i Arktis. I dag blir det verdensledende forskningssystemet COAT (COAT – Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra) et nytt forskningssenter.
– At regjeringen prioriterer COAT, gir Norge et varslingssystem i verdensklasse som styrker både beredskap og mulighet for handlinger i klima- og naturkrisen, sier Rolf Anker Ims som leder COAT – Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra.
Ims, som er professor ved UiT Norges arktiske universitet, understreker sterkt betydningen av det nye forskningssenteret, som overvåker økosystemene på den arktiske tundraen i Finnmark og på Svalbard:
– Når oppvarming som følge av klimaendringer skjer fire ganger så raskt i Arktis som det globale gjennomsnitt, sier det seg selv at mange av svarene for hva vi som samfunn har i vente ligger i vårt område – fordi vi ser konsekvensene først her.
– Klima- og naturkrisen er alles. Alle sektorer, i både det private og det offentlige, må ha kunnskap for å tilpasse seg klimaendringene og unngå å forsterke dem; altså klimatilpasning og klimatiltak. Begge deler krever et solid kunnskapsgrunnlag. COAT sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Varmt nok for trær på Svalbard
Akkurat som vi i dag gir gode og presise værvarsler, vil man med det systemet COAT utvikler tidlig kunne varsle om endringer i den arktiske naturen. På Svalbards tundra har de to siste somrene vært så varme og lange at det er vekstforhold for skog. Det vet vi takket være etablering av nye værstasjoner og flere hundre målere på bakken etablert gjennom COAT.
COAT har også dokumentert at hele samfunn av arktiske arter er i nedgang og at fuglereir i Finnmark plyndres oftere av rovdyr fordi fjell og vidda gror igjen. Det er også dokumentert at både Finnmark og Svalbard er på full fart ut av de arktiske klimasonene.
Direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt fremhever betydningen av COAT for samfunnet.
– Det er viktig at vi som samfunn både evner å dokumentere klimaendringer og gjøre klimatilpasninger. Det vi gjør sammen gjennom COAT, setter Norge i stand til å kunne møte konsekvensene av klimaendringene med virkningsfulle tiltak. Det trenger vi, sier Brekke.
Kan sikre liv og verdier
Direktør Roar Skålin i Meteorologisk institutt sier at COAT allerede i dag bidrar til økt trygghet.
– Vi har etablert 17 nye værstasjoner i Finnmark og på Svalbard, i områder som vi tidligere har hatt lite data fra. Disse gir oss mer presise varslinger – og dermed også sikrere ferdsel og bedre støtte for å ta beslutninger som i ytterste konsekvens kan sikre liv og verdier. Det er klart at det har konsekvenser når permafrosten tiner på Svalbard og tundraen gror igjen i Finnmark, sier Skålin.
Anerkjent topp forskning
Forskningsdirektør Elina Halttunen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) vektlegger betydningen av langsiktighet ved etableringen av et forskningssenter.
– Med langsiktig finansiering har COAT-teamet mulighet til å fokusere på å produsere internasjonal anerkjent topp forsking om koblingen klima og natur. Det er kunnskap hele verden trenger. COAT er et godt eksempel på hvordan forskningssamarbeid kan fungere på sitt beste på tvers av institusjoner, og det viser betydningen av arbeidet i Framsenteret, sier forskningsdirektør Halttunen.
Styrker global kunnskap
Det arktiske overvåknings- og vurderingsprogrammet (AMAP) har de siste 30 årene overvåket miljøtilstanden i Arktis. Daglig leder Rolf Rødven understreker at COAT har etablert en særegen posisjon.
– Hvordan utviklingen forsetter i Arktis vil ha global innvirkning. Gjennom COAT forstår vi bedre hvordan økosystemer endres av klima og hvorvidt disse igjen akselerer eller demper videre oppvarming. For AMAP vil kunnskap fra COAT være et viktig bidrag for kunne forstå endringen i hele Arktis, også utenfor Norge, og bringe dette videre som vitenskapelige anbefalinger for internasjonale beslutningsprosesser, sier Rødven.
Forskningsrådet er en av ti forskningsfinansierende organisasjoner som har gått sammen om å støtte Open Research Europe (ORE) – en felles plattform for åpen publisering.
Tross mange års innsats for åpen publisering både i Norge og internasjonalt, preges fortsatt forskningen av utfordringer som dyre overgangsavtaler, til dels svært høye publiseringsavgifter og såkalte «røvertidsskrifter».
ORE er opprinnelig et initiativ fra EU-kommisjonen, og alle som mottar støtte fra Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan i dag benytte denne plattformen til publisering av vitenskapelige artikler. Utvidelsen av ORE med ti finansierende organisasjoner fra åtte europeiske land gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra de deltagende land og institusjoner.
Mot full åpen tilgang
ORE er en såkalt «diamant» Open Access plattform. Det betyr at det er gratis både å publisere og lese innholdet. ORE dekker alle fagfelt, sikrer fagfellevurdering med høye kvalitetskrav og vil sørge for full transparens i publiseringsprosessen.
– En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit.
Ved å signere en «Statement of Intent» har Forskningsrådet forpliktet seg til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026, sammen med finansierende organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige, i tillegg til støtte fra EU-kommisjonen.
Riktig godt nyttår, kjære lesere og velkommen til 2025. Et år som vi allerede nå kan påstå at nok vil bli preget av økonomisk og politisk uro, viktige teknologiske skift og en klimakrise som ikke lenger kan neglisjeres.
Selv befinner jeg meg denne uken i USA, nærmere bestemt i Las Vegas. Anledningen er slett ikke et akutt nyttårsbrudd av spillegalskap, i stedet er det verdens største teknologimesse CES 2025 som trekker. Føler meg slett ikke alene, sammen med en flott norsk delegasjon fra Open Innovation Lab of Norway er det over 140 000 deltagere som forsøker å få med seg hva fremtiden vil by på. Over 3500 utstillere fra over 100 land viser nemlig frem hva de jobber med.
Det er ingen tvil om at AI inngår i stadig flere produkter, skjermene blir større, prisene lavere og kvaliteten høyere. Her er noe for de fleste; Gressklipperen som også kan fungere som snøfreser, tannbørsten som gjør at du er ferdig på 20 sekunder og roboten som blåser din varme kaffekopp passe kald går under kategorien artige produkter vi lurer litt på om vil slå gjennom. Maskinen vi så som gjør luft om til drikkevann, bilen som enkelt kan gjøres om til en gigantisk drone eller alle de mer eller mindre smarte hjemmeproduktene som takket være Matter-standarden i fremtiden vil kunne snakke med hverandre tror vi mer på. Nordic Semiconductor og Airthings var to av svært få norske aktører som var til stede, men vi kan uten tvil slå fast at asiatiske leverandører spiller en stadig viktigere rolle.
Det er kanskje årsaken til at de her borte allerede gjør seg klare til feiringen av det kinesiske nyttåret, den viktigste høytiden i kinesisk kultur. Årets utgave feirer Slangens år, og dette skali følge de innvidde representere klokskap og nye muligheter – et godt utgangspunkt for året slik vi ser det!
Vi minnes det gamle kinesiske ordtaket:
Når forandringens vinder blåser, bygger noen leskur mens andre bygger vindmøller!
Som et bakteppe til alt det innovative gravlegges mens jeg skriver dette Jimmy Carter, kanskje USA’s mest undervurderte president noensinne. Begravelse seremonien skjer i National Cathedral i Washington med hele 5 tidligere presidenter til stede. Både Bush, Clinton, Biden , Obamaog Trump som deltagere. Nå, etter sin død anerkjennes han som en av de mer innovative og fremtidsorienterte verdensledere verden har sett. Sammen med vår egen Gro Harlem Brundtland var han også en av de tidligste forkjemperne for globale klimatiltak. President Carter ble hele 100 år og han sloss hele sitt liv for å gjenreise gode amerikanske verdier. Mitt tips er at du tar deg tid til å høre Jason Carter’s 12 minutter lange tale ved sin farfars båre, du finner den her.
I et USA preget av Watergateskandalen var dette en viktig jobb, men ingen liten oppgave!
Like bortenfor, i Los Angels er over 130 000 innbyggere nå tvunget til å forlate sine hjem grunnet en av de verste skogbrannene i California noensinne. Over 10 000 hus har brent ned og 6 personer er døde. Bak statistikken befinner det seg over 10 000 skjebner som har mistet alt de eier, – en svært trist start på året for alle de berørte.
Hjemme i Oslo var ukas store happening NHO’s årskonferanse, – og med over 1200 av Norges ledere til stede valgte LO sjefen Peggy Hessen Følsvik trist nok å boikotte konferansen. I stedet arrangerte hun en konkurrende event. Her er vi vitne til et barnslig spill fra LO sjefens side.
Ikke spesielt modent av en leder som skal representere 1 million arbeidstakere, synes vi…
La oss avslutte med å nevne at snart reiser en rekke norske ledere til World Economic Forum i Davos og vi håper de bidrar positivt til gode konstruktive dialoger, slik Jason Carter gjorde i sin tale, i stedet for å spille sære spill.
Ukas innovasjonsblomst går til NHO for å sette sammen årets kanskje viktigste konferanse, og sikre at du som leser har gratis tilgang til foredragene. Det er både raust og viktig!
En kronikk av professor Paul Iske, Maastricht University (Nederland)
Vi ser det alle og vet det: verden er kompleks og i rask endring. Likevel forsøker vi å ha mest mulig kontroll over livene våre og arbeidet vårt.
Spørsmålet er om dette betyr at vi ikke bare prøver å unngå uønskede ting, men også stenger oss ute fra hyggelige overraskelser.
Men enda viktigere er det at vi ofte ikke kan kontrollere eller mestre alt i det hele tatt, og at vi må lære oss å navigere i tilværelsen. I nesten alt vi gjør, har vi ingen garanti for hvordan det vil gå, og vi må prøve oss frem med sjansen for ikke å få det vi forventet eller håpet på.
Som Einstein sa det: “If we knew what we are doing, we wouldn’t call it research”. Og dette gjelder selvfølgelig også for innovasjonsarbeidet.. For å komme raskt videre må vi jobbe sammen, prøve sammen, feile sammen, lære sammen og lykkes sammen!
Hva betyr dette? Vi bør i alle fall verken kaste inn håndkleet eller unngå så mange risikoer som mulig ved bare å gjøre ingenting. Det å ikke gjøre noe er kanskje det farligste av alt!
Jeg vil helst ikke ta sjanser når det ikke er nødvendig og konsekvensene kan bli alvorlige. På den annen side må ting kunne gå galt, så lenge du prøver noe som kommer verden til gode, du gjør ditt beste, du tar ikke for stor risiko og du lærer av det, så er fiaskoen din ikke bare en fiasko, men en strålende fiasko. Det er et skritt fremover og ikke bakover, og det er noe å være stolt av og verdsette!
Frykt er aldri produktivt: Menneskerett å prøve og feile.
Hvis du spør folk hva de frykter, får du en liste over ting som sykdom, edderkopper, døden og også det å mislykkes. Hvorfor er vi så redde for å mislykkes? Først og fremst prøver vi noe fordi vi blir glade for det mulige resultatet. Når vi lykkes med å bake en deilig kake, kan vi nyte den etterpå eller dele den med andre. Hvis kakebakingen vår mislykkes, blir vi selvfølgelig skuffet, men angst på jobben, hjemme, på skolen eller i idrettsklubben er aldri produktivt. Den får oss til å føle oss dårlige, vi gjør ikke ting som hadde vært verdt å prøve, og vi prøver å glemme resultatet så fort som mulig. Og så lærer vi ingenting. Alle mennesker har en (menneske)rett til å prøve, feile (på en briljant måte) og lære av resultatet. Folk bør gi hverandre suksess, men også retten til å mislykkes!
Failure Intelligence og Mønstergjenkjenning
Men hvordan kan du best lære av å mislykkes? Da er det godt å se på begrepene intelligens og læring. Hva er essensen av intelligens? I disse dager snakkes det mye om AI, Artificial Intelligence, eller kunstig intelligens. Jeg synes ikke ideen om kunstig intelligens er tiltalende.
Kanskje det ville være bedre å snakke om Additional Intelligence or Augmented Intelligence, komplementær intelligens, slik at vi kan ha en sunn diskusjon om forholdet mellom mennesker og maskiner. Uansett, intelligens koker ned til mønstergjenkjenning. Datamaskinen (eller mennesket) gjenkjenner et mønster i informasjon, for eksempel tall, bilder, situasjoner osv., og basert på en tidligere konfrontasjon med dette mønsteret vet den hva som er konklusjonen eller handlingsalternativet.
Datamaskinen kjenner mønsteret og den tilsvarende handlingen, og anvender den når mønsteret gjenkjennes i en annen situasjon. Vi mennesker gjør det samme. Når jeg kommer hjem om kvelden, ser jeg ofte noe som beveger seg der, og jeg kjenner igjen det mønsteret fordi det er min egen kone. Basert på mønstergjenkjenning vet jeg hva jeg skal gjøre, og dermed øker jeg sjansene for å få en hyggelig kveld. Og det kan vi da kalle et eksempel på sosial intelligens…
Læring betyr ikke noe annet enn å bli konfrontert med nye mønstre og tilhørende konklusjoner, og å kunne gjenkjenne dem igjen senere.
Hvorfor dette fokuset på mønstergjenkjenning?
Etter å ha analysert mange hundre feil, har vi funnet 16 universelle årsaker til feil. I alle feilene vi har analysert, finner vi ett eller flere av disse mønstrene. Når du har alle disse mønstrene klare, kan du gjøre mye med dem. Før du i det hele tatt setter i gang med noe, kan du undersøke om det finnes mønstre som kan spille en rolle i aktiviteten. Og så kan du gjøre noe med dem. Vi kaller dette “Forward Failing”.
Du lærer av feilen før den har funnet sted. Det er faktisk den mest behagelige måten å feile og lære på. Anbefales på det sterkeste å bruke når du starter noe nytt, for eksempel et prosjekt. Du kan også bruke mønstrene mens du jobber med noe, eller etterpå, for å trekke lærdom som du kan dele senere eller gjenbruke selv.
Et eksempel på et slikt feilmønster er “The empty seat at the table”, som refererer til situasjoner der sentrale parter ikke er involvert i forberedelsene og/eller gjennomføringen av et prosjekt. Sannsynligheten for at de vil bli obstruerende, er stor. Eller “The junk”, feilmønsteret som refererer til parter som noen ganger går videre med noe når de hele tiden vet at det ikke blir noe av det.
Og hvis du spør hvorfor de fortsatte med prosjektet så lenge, får du svar som “Vi hadde fortsatt budsjett”, eller “Vi har allerede investert så mye i det”. Ikke de beste grunnene til å holde fast ved noe. Så vi gjør oss selv og hverandre den største tjenesten ved å øke vår FQ, failure intelligence quotient. Skap et trygt miljø for å prøve og lære, vær åpen for det uventede, lær av feilene, og bruk og del erfaringene.
På den måten oppmuntrer vi mennesker og organisasjoner til å ønske å se og gripe muligheter. Og da vil vi ikke bare ha feilkostnader, men også feilavkastning. Jeg ønsker deg som leser mye suksess, men også en og annen briljant fiasko!
En kronikk av professor Paul Iske, Maastricht University (Nederland) og han er også leder av CFO (Chief Failure Officer) i Institute of Brilliant Failures. I tillegg er han med i Open Innovation Lab of Norways advisory board.
Aker QRILL Company, det globalt ledende selskapet innen fiske og produksjon av krill nylig utskilt fra Aker Biomarine, har inngått en avtale med Tersan Shipyard om å bygge et fjerde, toppmoderne krillfiskefartøy. Avtalen innebærer kjøp og en betydelig ombygging av et tidligere påbegynt prosjekt som ble kansellert for 18 måneder siden, og vil utløse betydelige leveranser fra flere norske maritime leverandører.
Avtalen markerer en milepæl for både Aker QRILL Company og Tersan Shipyard. For Aker QRILL Company er det nye fartøyet et viktig steg for å fortsatt levere fornybare, næringsrike og bærekraftige ingredienser til fôrproduksjon, samtidig som selskapet befester sin ledende posisjon i markedet for krillingredienser. For Tersan medfører avtalen at en kjøper til fartøyet som har ligget ferdigstilt siden 2023 endelig er funnet.
“Denne avtalen er en ideell løsning for begge parter,” sier Webjørn Barstad, administrerende direktør i Aker QRILL Company. “Å utvide flåten med et fjerde fiskefartøy er avgjørende for neste fase i vår videre vekst og utvikling. Utstyrt med den nyeste og mest avanserte teknologien vil dette fartøyet styrke vår lederposisjon i krillindustrien og sikre tilgang til fornybare og bærekraftige marine råvarer. Det er essensielt for å møte en økende global etterspørsel etter næringsrike marine fôringredienser av høy kvalitet.”
Fartøyet vil gjennomgå betydelige ombygginger og tilpasninger for å møte Aker QRILL Companys særskilte krav. Dette vil innebære flere viktige kontrakter for norske maritime leverandører, og styrke selskapets forankring til lokal ekspertise og innovasjon. I tilknytning til prosjektet arbeides det også med viktige fremskritt innen bruk av alternative drivstofftyper.
Ahmet Paksu, Vice President i Tersan Shipyard, er også fornøyd med avtalen:
“Vi er glade for å få en løsning på en utfordring vi har jobbet hardt for å løse. Dette partnerskapet gir verdifulle muligheter for begge parter, og vi er takknemlige for sjansen til å fullføre og levere dette fartøyet. Å samarbeide med Aker QRILL Company, den globale lederen innen krill, passer perfekt med vår visjon om innovasjon og kvalitet.”
Fartøyet vil bli operere under norsk fiskerilisens i det CCAMLR-regulerte krillfisket fra tredje kvartal 2026.
Innovasjon Norge har denne uken gitt Thor Medical i Telemark et lån på hele 90 millioner kroner gjennom Grønn industrifinansierings ordningen.
Thor Medical har utviklet en innovativ produksjonsprosess for såkalte alfaemittere basert på naturlig forekommende thorium. Disse isotopene er sentrale i neste generasjons kreftbehandling, som utnytter alfastråling til å ødelegge kreftceller med presisjon, og skåner friskt vev. Dette representerer et betydelig skritt i retning av mer effektiv og skånsom behandling for kreftpasienter.
Selskapet tildeles et lån på 90 millioner kroner for å sikre finansieringen av Thor Medicals første fabrikk av kommersiell skala, AlphaOne. Selskapet hentet 173 millioner kroner i en rettet emisjon i desember. Sammen med lånet bidrar emisjonen til å fullfinansiere fabrikken gjennom bygge- og oppstartsfasen.
– Thor Medical representerer en viktig industri for Norge. Helsenæringen er en av eksportsatsingene regjeringen har gitt oss ansvar for, og målet er å øke eksporten. Det gjør vi gjennom systematisk arbeid der bedriftene kan benytte seg av mange av våre ordninger. Som en representant for prosessindustrien også, viser Thor Medical at norske virksomheter kan bygge videre på den kompetansen vi her i landet har opparbeidet over lang tid, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli i en kommentar.
Thor Medical startet produksjonen av alfaemittere ved sitt pilotanlegg på Herøya i fjor høst, og har mottatt gode tilbakemeldinger på produktprøvene de sendte ut før jul.– Oppstarten av vårt pilotanlegg på Herøya har vært en suksess. Vi har fått bekreftet kvaliteten av våre produkter og signert tre kommersielle salgskontrakter med farmasøytiske kunder. Lånet fra Innovasjon Norge er en viktig del av finansieringen som kreves for å etablere kommersiell produksjon av alfaemittere, og vi har bygget et solid grunnlag for å fatte en endelig investeringsbeslutning for AlphaOne før utgangen av første kvartal, sier Jasper Kurth, administrerende direktør i Thor Medical.
Grønn industrifinansiering er nødvendig for å bygge ny industri i Norge
Innovasjon Norge forvalter Grønn industrifinansiering på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ordningen skal bidra til å finansiere store, kapitalkrevende prosjekter, og til å sikre at private investorer stiller med kapital til prosjektene. Pågangen hos Innovasjon Norge viser tydelig at det er behov for ordningen: Mer enn 40 bedrifter ekter har kontaktet Innovasjon Norge om muligheter for finansiering av deres prosjekter etter at ordningen ble lansert i september.
– Vi opplever stor interesse fra en rekke bedrifter og ulike næringer for risikoavlastning til store industriprosjekter. Dette er prosjekter med ulik risikoprofil og kapitalbehov. Slike store industriprosjekter i en bredde av næringer er av stor betydning for å skape nye næringsstrukturer, industriutvikling og omstilling, sier Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Prosjektene kommer fra en rekke bransjer – som prosessindustrien, solindustri, skog-, tre- og bioøkonomi, karbonfangst og lagring og grønn skipsfart. Dette er komplekse prosjekter, og mange av dem har utgangspunkt i etablert industri. Innovasjon Norge har dialog direkte med alle søkerne.
Det stunder mot jul og vi sender i dag ut ukesoppsummeringen en dag tidligere enn normalt, det gjør vi for årets julefeiring er jo slett ikke business as usual. Spørsmålet er selvsagt om 2025 vil by på oppturer eller nedturer, og vi gjetter på at business unusual vil bli den nye normalen.
Ukaens hyggeligste nyhet stod hele Norges Håndballslandslag for da de søndag for 10. gang ble Europamestre etter å ha utklasset Danmark i finalen i Wien. Kampen var også Thorir Hergeirssons siste som trener for jentene og vi stiller oss i køen av gratulanter.
Samtidig tillater vi oss å peke på noen paraleller mellom trenerrollen og det å lykkes som endringsagent og verdiskaper. Det handler mye om kultur; Om å skape et lag, bygge tillit slik at spillerne tør å prøve, selv om de av og til feiler. Få med deg intervjuet med treneren som nå sender ballen videre her.
-Det er alltid smertefullt å rive lista, men i laget har vi en sterk kultur for å reise oss, gå videre, lære og prøve på nytt. Min største motivasjon har ligget i prosessene. Fra målene er satt, hvor vi må definere konsekvenser og arbeidsoppgaver, og videre være med og drive, dytte på og dra prosesser videre. Dette fører til utvikling for å nå mye mål.
Ukens største nyhet er sannsynligvis Innovasjon Norges beslutning om å innvilge et lån på utrolige 1,5 milliarder NOK til Arendalsselskapet Morrow Batteries. Det må vi jo kunne kalle en skikkelig julegave!
I følge Innovasjon Norge bidro de totalt med 7,1 milliarder kroner til utvikling og innovasjon i næringslivet i 2023, så denne batterigaven representerer over 20% av midlene virkemiddelaktøren rår over. Dette skjer under en måned etter at Northvolt gikk i bakken og til tross for at en rekke eksperter den siste tiden har advart mot å tro at Morrow noen sinne vil kunne betale tilbake pengene.
Spørsmålet er selvsagt om dette er god business og fornuftig bruk av skattebetalerens penger eller nok en nissefjern investering. Det blir også spennende å se om dette vil gå ut over andre gründerideer på jakt etter kapital!
Spenning mangler det heller ikke på i sesong 2 av Netflix‘s største TV-serie noensinne som slippes til uka. Tre år etter at Squid Game Tv serien fra Sør-Korea tok verden med storm og ble Netflix sitt mest sette TV program noensinne kommer nemlig nå oppfølgeren. Den ultrapopulære «Squid Game»-serien tar for seg Player 456 som nok en gang blir med på overlevelsesspillet, og siden sesong 1 har blitt sett mer enn 265 millioner ganger er forventningene høye. En langt hyggeligere julefilm er den engelske julesuksessen “Love Actually” og i år tror vi kanskje Hugh Grants dansemoves i filmen der han spiller engelsk statsminister har fått en verdig utfordrer. Sjekk storbonde og finansminister Slagsvold Vedums moves her.
Nice moves, vedum!
Det er alt annet enn “Nice Moves” som Durek Verett og Martha Louise varter opp med. Denne uken kom det frem at i etterkant av høstens PR-bryllup har de rett og slett latt være å betale regningene. I tilegg har de ifølge kreditorene valgt å belaste hele bryllupet på sitt eget firma.
Det er i så fall enten en soleklar søknad om få tilbringe tid sammen i norske fengsler eller muligens en innrømmelse av at Geiranger bryllupet hadde mer preg av business enn noe annet…
Vi minner om at anger er et gammelt norsk ord for en vik, derfor Geiranger, men anger beskriver også i følge Wikipedia det ubehaget som oppstår når noen føler tristhet, skam eller skyldfølelse etter å ha begått en handling som personen senere kunne ønske at hen ikke hadde gjort…
Ukens viktigste nyhet kom fra Washington, USA der kongressen denne uken minnet sjefene i Apple, Google og TikTok om at vi i dag er nøyaktig en måned unna at USA erklærer TikTok ulovlig og forbyr amerikanske selskaper å ha noe som helst med selskapet Bytedance å gjøre. Dette innebærer paradoksalt nok at også amerikanske brukeres data nå vil måtte flyttes til Kina. Akkurat det de har beskyldt TikTok for å gjøre…
Ukas innovasjonsblomst går til Håndballjentene og deres coach, samt alle landets endringsagenter som fortsetter å sloss for en bedre fremtid, istedet for å kjempe for å bevare status quo.
Happy Friday og riktig god jul fra oss i Innomag til deg som leser!
Nok en viktig kronikk av Jens Andreas Huseby, fagsjef og produktleder i Bekk
Europa står overfor en eksistensiell utfordring, med stadig økende press fra mer innovative selskaper. Svaret for bedriftene våre ligger ikke i “digitalisering” av prosesser eller økte investeringer, men i en fundamentalt ny måte å drive selskaper på.
De uslåelige selskapene setter kontinuerlig innovasjon og produktutvikling i hjertet av hele virksomheten. Det er ikke vanskelig å forstå hvordan dette gjøres, men det medfører et klart brudd med hvordan de fleste europeiske selskaper fungerer i dag.
Den industrielle modellen. Best før … kontinuerlig produktutvikling.
På 1800- og 1900-tallet vokste mange av verdens største industrivirksomheter frem, mye drevet av fram av prinsippet for “vitenskapelig ledelse” som igjen ga fordeler som mye billigere stålproduksjon og masseproduserende samlebånd. Effektivisering av stålproduksjonen muliggjorde videre bygging av byer og transportnettverk, mens selskaper som Ford revolusjonerte bilproduksjonen med et effektivt samlebånd som leverte rimelige biler til alle. Disse innovasjonene skapte enestående vekst og la grunnlaget for moderne industrisamfunn.
Under den andre industrielle revolusjon optimaliserer virksomhetene samlebåndet. Ledelsen definerte og eide prosessene som bygde sluttproduktet. llustrasjon: Visual Lab
Disse virksomhetene ble styrt gjennom stramme og effektive strukturer der ledelsen nøye planla og optimaliserte arbeidsprosessene. Ansatte fikk spesialiserte oppgaver, uten ansvar for helheten, noe som sikret stabil produksjon av høy kvalitet. Mange av de store virksomhetene vi kjenner i dag, som hele den tyske bilindustrien, vant fram nettopp fordi de ble veldig gode på denne modellen.
Men noe har skjedd. Volkswagen stenger fabrikker for første gang i sin historie og sier selv at de ikke lenger er konkurransedyktige. EU-rapporten “The future of European competitiveness. A competitiveness strategy for Europe”, også kjent som Draghi-rapporten, fremhever at disse utfordringene gjelder hele det europeiske næringslivet og ikke bare bilindustrien. Rapporten konkluderer: «Europa må radikalt endre seg for å øke produktiviteten», ellers risikerer vi å miste muligheten til å finansiere ambisiøse mål innen teknologi, klimapolitikk og sosial velferd.
For den enkelte bedrift kan det å bli god på moderne produktutvikling utgjøre hele forskjellen på å måtte stenge ned eller bli verdensledende og uslåelig. Forskjellen mellom Tesla og tradisjonell bilindustri er et fint eksempel for å synliggjøre akkurat hva dette betyr.
Digitaliseringens paradigmeskifte: Fra statiske prosesser til dynamisk produktutvikling
Digital produktutvikling skiller seg fra det industrielle samlebåndet ved én avgjørende egenskap: muligheten til raskt å lære og forbedre. Der industrivirksomheter som Ford måtte bruke år på å endre samlebåndet og utvikle en ny modell, kan digitale produktteam fange data om bruksmønstre umiddelbart og gjennomføre forbedringer i sanntid. De beste teamene kan iterere flere ganger daglig, noe som gjør at man raskt kan prøve ut nye ting og finne ut av om det fungerer og blir tatt i bruk.
En kollega og jeg snakker litt om forskjellen mellom industriell- og digital produktutvikling helt i starten av denne episoden.
Et digitalt produktteam bygger-måler-lærer-bygger-måler-lærer. Tilbakemeldingssløyfen går gjerne flere ganger om dagen. llustrasjon: Visual Lab
Denne oppskriften har ført til utviklingen av mange nye praksiser og begreper som kontinuerlige leveranser, autonome team og kontinuerlig produktutforsking. Slike praksiser måler og justerer produkter i nær sanntid. Mens disse tilnærmingene kan forbedre effektiviteten hos virksomheter i industriparadigmet, er det først under produktmodellen at de virkelig utløser sitt fulle potensial for verdiskaping og kan gjøre hele virksomheten varig tilpasningsdyktig og ledende.
Men hva hvis det man lager gjør at man ikke kan endre ting så fort? Hva hvis man for eksempel bygger biler på samlebånd som Ford? Er det ikke da bedre å beholde industrimodellen og bygge samlebåndet enda raskere og mer effektivt?
Også Tesla produserer bil på samlebånd. Men noe er annerledes…
Produktteamet: Kjernen i den nye modellen
Teamet kan endre hvordan samlebåndsroboten bygger sitt produkt når som helst og umiddelbart slik at de kan jobbe i raske feedbacklooper. llustrasjon: Visual Lab
De fleste som ser bilder fra robotfabrikken til Tesla og tenker på klassisk bilproduksjon tenker at dette er en smart måte å gjøre samlebåndet mer effektivt på. Det er det nok også, men det viktigste med robotiseringen er innovasjonsmetodikken den muliggjør. Robotiseringen gjør nemlig at Tesla kan bygge stadig bedre biler etter prinsippene fra digital produktutvikling. De kan iterere raskt, parallellisert og i stor skala. Dette er et klart brudd med industrimodellen hvor ledelsen bestemmer prosessene og mellomlederne passer på at prosessene blir fulgt “på gølvet”.
I praksis betyr dette at et produktteam kan ha ansvar for og er myndiggjort til å f.eks. å kunne levere godt inneklima i bilen. For å få til dette kan de omprogrammere robotene i samlebåndet som en del av sin feedbackloop. De jobber effektstyrt og kan måle forbedringer i f.eks. redusert vekt og andre parametre som faktisk påvirker om den elektriske bilen som kommer ut av samlebåndet vinner i markedet. Det høres jo ut som en hjemme alene-fest, men ta en titt på den innovative kraften i en slik tilnærming.
Klimaanlegget til Ford Mustang Mach-E, det nest beste produktet. Noen i Ford har funnet ut hvilke deler som skal settes sammen på samlebåndet for å bygge klimaanlegget billigst mulig. Kilde: Munro Live (Youtube)Det er lett å se hvilke måltall produktteamet hos Tesla jobber etter — og at disse er koblet rett på hele virksomhetens suksess: lavere vekt gir lengre rekkevidde og raskere aksellerasjon. Kilde: Munro Live (Youtube)
Myndiggjorte produktteam endrer hele tiden på hvordan de best mulig kan løse et problem. De forenkler, moderniserer og holder løsningen oppdatert og sikker. Hvis det dukker opp en ny teknologi (AI, anyone?) som gjør at man kan løse problemet på en bedre måte — ja, så kan teamet gjøre det uten at det må besluttes i ledelsen som en ny virksomhetsprosess. Teamet kan jo måle verdien av disse endringene selv.
Et produktteam er tverrfaglig satt sammen av de fagfeltene man trenger for å løse problemet man er tildelt. Les mer i Produktteam 101 av Jarle Svendsrud Hagset.
Fordelen med denne tilnærmingen er åpenbar. Produktorganisering gir kontinuerlig forbedring og innovasjon i et høyt tempo. Hvis man jobber på denne måten — og fortsetter å iterere, så blir løsningen ledende og uslåelig.
For selv om Ford kopierer Teslas klimaanlegg fra videoen over og bygger et mer effektivt samlebånd for å produsere den samme løsningen til en lavere pris — så har Tesla allerede bygget om på sin løsning, kanskje hundrevis av ganger. Lenge før Ford har sin kopi av fjorårets aprilmodell klar.
…everybody that’s in the industry has really got to start looking hard at what’s the competition doing (sic), what are we doing, and how are we going to be effective in the future…
– Munro Live
Produktmodellen: Produktteam i skala
I produ tmodellen er samlebåndet fortsatt viktig. Den kritiske forskjellen fra den industrielle modellen er at produktteamenes mulighet til rask og iterativ utforsking og forbedring er enda viktigere. Her er en illustrasjon så dette sentralet poenget ikke glipper:
Produktmodellen setter kontinuerlig innovasjon og produktutforsking over optimalisering av samlebåndet. Illustrasjon: Visual Lab
Samlebåndet skal i seg selv itereres på, av det som gjerne kalles et plattformteam, slik at det a) hjelper produktteamene med rask produktutforsking og b) gir en effektiv drift av samlebåndet. I den rekkefølgen.
Produktmodellen setter kontinuerlig innovasjon og produktutforsking over optimalisering av samlebåndet. Illustrasjon: Visual Lab
Tesla har selvsagt flere produktteam som jobber i parallell. I tillegg til inneklima har de nok et team for brukeropplevelse ved kjøring, kanskje et lite team for brukeropplevelse når bilen er parkert, ett eller flere team for rekkevidde osv. Akkurat hvilke områder man velger å bli ledende og kontinuerlig innovere på, er et strategisk spørsmål som tilhører ledelsen under produktmodellen.
Produktmodellen muliggjør parallell innovasjon. Hvert team bør i størst mulig grad kunne iterere i sitt eget tempo, stadig raskere og uavhengig av andre team. Illustrasjon: Visual Lab
Tesla lager for eksempel ikke sine egne dekk, men det ville ikke forundret meg om de begynte med det hvis det skulle bli viktig for å kunne konkurrere videre. Her ser vi nok en klar forskjell fra industrimodellen: ledelsen bestemmer ikke hvordan produktet skal produseres, men hvilke problemer som myndiggjorte produktteam skal løse stadig bedre.
Produktmodellen er en virksomhetsmodell
Produktmodellen eller “den produktorienterte modellen” er litt dårlige norske navn på det Marty Cagan kaller “The Product Operating Model”. Den viktige nyansen som går tapt på norsk er at produktmodellen handler om hvordan hele virksomheten fungerer.
I klartekst:
Virksomhetens verdi skapes gjennom produktene. Produktenes verdiskaping skal kontinuerlig forbedres med moderne innovative metodikk og teknologi fra og med nå. Dette er det viktigste virksomheten driver med og alt annet er underordnet og til støtte for dette.
Produktorientering samler hvordan du gjør løpende drift, din innovasjonmetodikk, forvaltning, ansettelsesavtaler, rollebeskrivelser, finansiering, strategiutvikling, virksomhetsstyring osv. i én modell som samlet gir virksomheten verdensledende og varig konkurransekraft. Virksomheter som alltid innoverer på de riktige områdene er alltid tilpasningsdyktige til endringer, slik Alexander Osterwalder beskriver i “The Invincible Company” — det uslåelige selskapet.
Produktmodellen har en helt annen tilnærming til hvordan virksomheten fungerer. Det hele koker ned til nye svar på tre enkle spørsmål. Les mer i “Et målbilde for den produktorienterte modellen”
Produktmodellen representerer ikke bare en endring i hvordan vi utvikler produkter — den er en fundamental transformasjon av hele virksomheten. Mens modellen er godt dokumentert i bøker som “Transformed”, “The Invincible Company” og “The Startup Way”, er implementeringen langt mer krevende enn å bare adoptere nye verktøy eller metodikk.
For å lykkes med overgangen til produktmodellen kreves det tre kritiske elementer:
En krystallklar forankring i toppledelsen og styret. Dette er ikke et “digitaliseringsprosjekt”, men en strategisk transformasjon av hele virksomheten.
Vilje til å bygge opp genuine produktteam med reell myndighet til å drive innovasjon og produktutforsking. Dette betyr å bryte ned tradisjonelle hierarkier og prosesser til fordel for autonome team som måles på verdiskaping.
Tålmodighet og vilje til å bygge om på kjerneprosesser gjennom rask læring og utvikling, både teknisk og organisatorisk — samtidig.
Valget virksomheter står overfor er brutalt enkelt: Enten tar man steget fullt ut inn i produktmodellen, eller så risikerer man å bli forbigått av konkurrenter som Tesla — selskaper som har gjort kontinuerlig innovasjon til selve kjernen i sin virksomhet.
Men mulighetsrommet er også enormt. Virksomheter som mestrer overgangen kan ikke bare overleve — de kan bli genuint uslåelige i sine markeder. Spørsmålet er derfor ikke om din virksomhet har råd til å ta dette steget, men om den har råd til å la være.
Tiden for halvhjertede digitaliseringsprosjekter er over. Nå handler det om å bli genuint innovativ i hjertet av virksomheten — eller bli forbigått av dem som er det.
Effektkontrakter, også kjent som sosiale effektobligasjoner, er en spennende finansieringsmodell som muliggjør samarbeid mellom private investorer, offentlige aktører og sosiale entreprenører for å løse samfunnets mest krevende utfordringer.
-Dette kan være alt fra å redusere utenforskap, øke sysselsetting, til å skape bærekraftige velferdsløsninger. Modellen er resultatbasert, noe som betyr at finansieringen er knyttet til konkrete, målbare resultater. Private investorer tar risiko ved å finansiere tiltakene i starten. Dersom resultatene som er satt oppnås, tilbakebetaler det offentlige investeringen med eventuell avkastning. Dette skaper insentiver for kvalitet, effektivitet og innovasjon forklarer Ahmed Hassan i Amesto Aces til Innomag.
Gjennom bruk av effektkontrakter kan sosiale entreprenører kombinere innovasjon og samfunnsansvar med bærekraftige forretningsmodeller for å løse sosiale og samfunnsmessige problemer. Ved å sette samfunnsnytte like høyt som økonomisk avkastning, blir sosialt entreprenørskap en viktig drivkraft for endring, inkludering og det å jobbe med oppgaver som har langsiktig, samfunnsmessig verdi.
Utfordrende å få effektkontrakter implementert i praksis
Ahmed Hassan, Daglig leder av Amesto Aces
Amesto Aces er et innovativt initiativ fra Amesto som fokuserer på å hjelpe unge mellom 18 og 30 år som står utenfor arbeidslivet. Selv om Amesto Aces ikke har noen avtale med det offentlige eller effektkontrakter per dags dato, er det en modell de ønsker å implementere.
– Vi ser et stort potensial, men det krever reell forpliktelse fra offentlige aktører og politikere for å få dette til å fungere, forklarer Ahmed Hassan i Amesto Aces til oss.
Til tross for en viss entusiasme blant politikere og offentlige aktører, har det vist seg utfordrende å få effektkontrakter til å fungere i praksis. Dette skyldes ofte en mangel på kunnskap om hvordan disse kontraktene fungerer og frykt for å feile. Som rapporten “Nasjonal kartlegging av erfaringer med å inngå samarbeid om effektkontrakter” påpeker, er det et betydelig behov for økt kompetanse og koordinert samarbeid på tvers av offentlig sektor.
– Effektkontrakter er en fantastisk idé på papiret, men det har vært utfordrende å få til i praksis, sier Hassan.
Politikerne snakker, men handler ikke…
Amesto Aces-teamet har brukt flere år på å arbeide med effektkontrakter. De har hatt utallige møter med politikere, kommunetopper, bydelene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Selv om det er et genuint ønske om å finne innovative løsninger, er det ofte uklart hvem som skal ta lederskapet for å implementere slike kontrakter. Dette skaper en pekelek der ansvar blir flyttet rundt, og konkrete tiltak uteblir.
Politikere er ofte positive til ideen om innovasjon, men peker raskt på budsjettene og hevder at dette er en jobb for andre. I tillegg har kommunene ofte blitt bedt om å prioritere “obligatoriske tjenester” fremfor å utforske nye løsninger. Denne prioriteringen gjør det vanskeligere å få gjennomslag for effektkontrakter.
En annen stor utfordring er frykten for å feile. Som rapporten nevner, er det mange som vegrer seg for å være først ute med å implementere en ny modell, spesielt når det er usikkert hvordan suksess skal måles. Denne usikkerheten leder ofte til at prosjekter stopper opp, selv om potensialet er stort.
Veien videre krever forpliktelse fra politikerne
For at effektkontrakter virkelig skal kunne forandre landskapet for sosial innovasjon i Norge, trenger vi en tydelig forpliktelse fra de på toppen. Det må være noen som sier: “Dette er noe vi skal få til, og vi er villige til å stå ansvarlige for det.” Det er også behov for å bygge kompetanse og øke forståelsen av hvordan effektkontrakter fungerer, slik at offentlige aktører kan ta en mer aktiv rolle.
Amesto Aces har som mål å være en del av denne utviklingen.
Opplæringsprogrammene til Amesto Aces gir unge muligheten til å tilegne seg etterspurt kompetanse innen IT og teknologi. Gjennom fokus på opplæring og inkludering av unge voksne, viser de hvordan sosialt entreprenørskap kan skape varige endringer. Programmet inkluderer sertifiseringer innen Salesforce og Microsoft Cybersecurity, som er blant de mest ettertraktede kvalifikasjonene i dagens arbeidsmarked. Gjennom disse programmene får deltakerne ikke bare teknisk kunnskap, men også praktisk erfaring som gjør dem attraktive for arbeidsgivere.
Med bedre rammeverk og støtte fra offentlige aktører kan effektkontrakter bli et kraftfullt verktøy for å redusere utenforskap og skape et mer inkluderende samfunn. For mange unge som står utenfor arbeidslivet, er Amesto Aces en bro til nye muligheter. Programmet gir ikke bare kompetanse, men også troen på egne ferdigheter og muligheten til å bygge en stabil, trygg fremtid. Dette har en enorm samfunnsmessig verdi, da det bidrar til å redusere kostnader knyttet til utenforskap, samtidig som det styrker samfunnets verdiskaping.
-Til syvende og sist er effektkontrakter mer enn bare en finansieringsmodell – de representerer en mulighet til å tenke nytt om hvordan vi kan løse komplekse samfunnsutfordringer. Med koordinert samarbeid, økt kompetanse og politisk vilje kan vi skape et system der innovative tiltak som Amesto Aces kan blomstre og bidra til å bygge et mer inkluderende og bærekraftig samfunn, avslutter Hassan.
Forløperen til Amesto Aces ble i 2022 kåret til årets sosiale entreprenør, du kan lese mer i om dette i Ferdmagasinet.
Dårlige dekk forårsaker mange trafikkulykker om vinteren. Det ønsker norske Roadguard å gjøre noe med. Både Statens Vegvesen og Patentstyret har hjulpet til underveis!
Vinteren 2020 satt økonomene Wilhelm Stang og Jesper von Zweigbergk på en hytte og diskuterte de mange nyhetsoppslagene om lastebiler som kjørte av glatte vinterveier. I flere artikler ble det trukket fram at slitte eller feil type dekk var en viktig ulykkesårsak.
– Det startet med at vi ønsket å løse denne utfordringen på en eller annen måte, forteller von Zweigbergk.
Ifølge Statens vegvesens analyse av dødsulykkene i 2022 er slitte dekk en av de vanligste medvirkende årsakene til alvorlige ulykker på veiene.
En unik Gründerreise
Resultatet ble et nylig meddelt patent som måler mønsterdybde på bildekk. Måleenheten ligger nedfelt i veibanen og måler dekkene som kjører over. Nå har de også fått kontrakt med Statens Vegvesen.
Stang forteller at Roadguard har hatt en annen reise enn mange andre oppstartsselskaper.
– Mange starter med teknologibakgrunn og en konkret teknologi som de vil jobbe frem. Her var det to økonomer som hadde sett seg ut et problem å løse, sier Stang.
Gründerne jobbet sammen med forskere og SINTEF for å finne den riktige tekniske løsningen, samtidig som fysiker Josef Ellingsen ble koblet på som leder for forskning og utvikling. Ellingsen står som med-oppfinner på patentet.
– Det ble en omfattende prosess med til sammen 13 konsulenter, flere av dem med doktorgrader, forteller Ellingsen, som selv har doktorgrad.
Vil løse flere problemer
Patentet handler om hvordan målingene skal fungere under alle værforhold, i et land med fire årstider og tunge kjøretøy som kjører over målenheten i stor fart.
– Lasermåling i seg selv er «old news», men det er hvordan dette skal fungere over tid under ganske tøffe forhold som ble utfordringen, sier Ellingsen.
I tillegg til å redusere trafikkulykker ønsker gründerne at oppfinnelsen skal hjelpe oss å forstå mikroplastutslipp. Ifølge Miljødirektoratet kommer 85 prosent av landbaserte utslipp av mikroplast fra slitte dekk.
Viktig å sikre rettigheter
Senioringeniør i Patentstyret, Elen Margrethe Brendeford, mener denne oppfinnelsen er et godt eksempel på en bærekraftig innovasjon som både sparer ressurser og hjelper miljøet ved å gi innsikt i utslipp av mikroplast.
– Slike samfunnsnyttige oppfinnelser trenger Norge mer av, understreker Brendeford.
Hun mener Roadguard gjorde et godt strategisk valg når de søkte patent. Spesielt fordi det har tatt tid og krevd flere menneskelige ressurser fra ulike forskningsmiljøer for å komme fram til en robust teknisk løsning på problemet.
– Det er spesielt viktig å få rettigheter til tekniske løsninger som er krevende å utvikle, men enkle å kopiere når løsningen er kjent, forklarer Brendeford.
Det nærmer seg for alvor jul og for InnoMag’s del er det tid til å feire at det denne uken er 12 år siden InnoMag så dagens lys. Klokka var nøyaktig 12.12 den 12. desember 2012 da fire stortingsrepresentanter fikk æren av å åpne det som har blitt landets ledende innovasjonsmagasin. Vi kan love våre lesere at jubileumsfeiringen går rolig for seg, og i god julenisseånd har vi hele veien holdt fast på ideen om at innholdet skal være gratis og reklamefritt.
Det håper vi jo at du som leser verdsetter!
Oslo har denne uken vært preget av fredsprisvinnerne og et enormt oppbud av journalister fra Japan. La oss sammen håpe at tirsdagens verdige seremoni i Oslo Rådhus der den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō fikk beviset på at de vant Nobels fredspris 2024. Den japanske grasrotorganisasjonen ble som kjent startet av overlevende etter atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.
Denne uken ble det klart at valgkomiteen i KRF ønsker at Dag-Inge Ulstein, mannen som gang på gang bedyret at han på ingen måte ønsket å lede partiet likevel skal gjøre akkurat det. Vi stiller spørsmålet om han mistenker sine velgere for å lide av hukommelsestap eller om KRF med dette legger lista på et nytt lavmål når det gjelder sprik mellom liv og lære.
Ikke rart tilliten forvitrer og velgerne forsvinner når lederne fremstår som opportunister og backstabbere av verste sort!
Mens vi rusler rundt i opplyste julegater kan strømbørsen Nordpool melde om rekordhøye strømpriser. I Sør-Norge har strømprisene passert 13 kroner denne uken, samtidig som prisene i nord fortsatt befinner seg godt under 20 øre.
For oss virker det rart at en regjering som denne uken fikk servert nye meningsmålingstall som viser at deres samlede oppslutning nå ligger under 20% ikke skjærer gjennom og sikrer langt jevnere priser på strøm her til lands.
Årets ord ble kåret denne uken og mens vi her hjemme landet på ordet Beredskapsvenn har Oxford University Press i England kåret det langt kulere ordet hjerneråte (Brainrot) til årets ord. Ordet beskriver forverringen av en persons mentale eller intellektuelle tilstand, spesielt som et resultat av overforbruk av tanketomt nettinnhold. Alle som har vært innom sosiale medier det siste året kjenner seg nok igjen!
Hvis du synes ordet virker nytt kan vi ile til å informere om at Henry David Thoreau brukte begrepet for første gang i 1854 da han kritiserte det han anså som en reduksjon i befolkningens intellektuelle nivå. Vi kan derfor trygt slå fast at utviklingen har pågått en stund og minner nok en gang om den amerikanske filmen “Idiocracy”. Ta deg tid til 5 minutter (her er linken) så forstår du hva vi mener…
Mens vi er inne på jubelord nevner vi også Helene Uri’s utmerkede språkspalte i Aftenposten som denne uken tok for seg ordet innovasjon og mye av den relativt tanketomme og særdeles lite innovative bruken av ordet fra ledere som kaster ut ordet i tide og utide. Vi er enig med henne, og foreslår at kun ledere som forstår hva innovasjon EGENTLIG er får lov til å bruke ordet i 2025, – hintet er at det kan erstattes med ordet verdiskaping. Les hennes kronikk her.
I USA har spillet Fortnite arrangert nok en innovativ online digital konsert og over 14.3 millioner jublende spillere var innom og fikk med seg Juice WRLD, Ice Spice, Snoop Dogg og Eminem. Som vi har skrevet før er vi overbevist om at 2025 vil by på flere slike innovative jubelscener som bidrar til å viske ut skillet mellom hva som er ekte og hva som er virtuelle opplevelser. Det er bare å glede seg!
Jubelstemning var det også for Google aksjonærene denne uken, en oppgang på 100 milliarder er jo lett å like i disse juletider. Mye skyldes nok ukas lansering av Googles nye kvante Chip Willow. Jubelropene skyldes to viktige faktorer vel verdt å merke seg; Willow vil redusere feil eksponentielt ved skalering, og dermed løser man den viktigste utfordringen kvantefysikerne har jobbet med i nesten 30 år. Dessuten hevder de Willow chipen kan utføre en avansert benchmark-beregning på mindre enn fem minutter.
Dagens raskeste superdatamaskiner ville trenge ti kvadrillioner (10 opphøyd i 25) år for å gjøre det samme – for øvrig et tall som langt overstiger universets alder.
Google labs leder Hartmut Neven legger til en filosofisk fotnote til pressemeldingen: «…kvanteberegning forekommer i mange parallelle universer, i tråd med ideen om at vi lever i et multivers, en prediksjon først laget av David Deutsch.» La oss slå fast at fremtiden blir spennende og når slike kvantesprang er mulige sier det seg selv at våre langsiktige planer ikke kan legges basert på historisk utvikling (slik den norske perspektivmeldingen er…)
Vi tar også med at denne uken avsluttet popstjernen Taylor Swifts sin voldsomt suksessrike Eras Tour i Vancouver, Canada. Konsertturneen til den vakre damen med den store stemmen har i følge bransjepublikasjonen Pollstar innbrakt over 2,2 milliarder dollar, så dette er verdiskaping av ypperste klasse. Kanskje ikke så rart at selveste Elton John sammenligner henne med The Beatles og sier at han gjerne vil synge med henne.
Det er en duett vi ser frem til å høre!
Ukas innovasjonsblomst går til Yngvar Ugland, DNB’s forbrukerteknolog som nylig kom hjem fra Stockholm som årets nordiske AI ekspert. Du kan lese saken her. Vi gratulerer!
Denne uken kom nyheten om at Vipps har lansert Tæpping med Vipps. Vipps er den første aktøren i Norge – og i verden – som kommer med en alternativ mobilbetalings-løsning etter at NFC-teknologien på iPhone ble gjort tilgjengelig for alle i sommer.
– Dette er en gavepakke for norske betalere. Som medeier i Vipps har vi – og veldig mange av kundene våre – sett fram til denne dagen lenge. Vi er glade for at våre kunder kan få et godt mobilbetalingsalternativ fra en norsk aktør. Vi er opptatt av å tilby våre kunder de beste løsningene, og med Vipps mobilbetaling kan de nå enkelt og sikkert betale med mobilen i butikker og på nett, sier Inge Reinertsen, styreleder i SpareBank 1 Utvikling og konsernsjef i SpareBank 1 Sør-Norge.
Også DNB og Eika-bankene støtter denne innovative Apple Pay konkurrenten.
Oppfordrer til å handle lokalt
En undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av SpareBank 1, viser at 38 prosent gjør unna det meste av julegavehandelen i desember. Samme undersøkelse viser at nesten fire av ti er opptatt av å handle lokalt i julen.
Reinertsen ønsker også å komme med en oppfordring til kundene om å handle lokalt i julen, og dermed støtte opp om lokalt næringsliv og et levende lokalmiljø.
– Det er mange som nå er i gang med å handle inn til jul. Med tæpping fra Vipps kan du enkelt gjøre det i butikkene i nærområdet ditt, og på den måten også støtte opp om lokalt næringsliv og levende lokalsamfunn, sier han.
Enkel og trygg betalingsløsning
Over en million SpareBank 1-kunder har registrert betalingskortet sitt i Vipps, og kan derfor tæppe med Vipps allerede nå. Det er enkelt å registrere kortet sitt i Vipps-appen for de som ikke har gjort det enda.
– Vipps er en sikker, trygg og ikke minst norsk betalingsløsning som vi er stolte av å kunne tilby våre kunder. Vi er sikre på at dette er en julegave de aller fleste vil sette pris på, avslutter Reinertsen.
Mens vi i Norge har hatt fokus på Nobels fredspris har Nordic DAIR (Annual Data and AI Readiness Awards) prisene for 2024 blitt delt ut i Stockholm.
Nordic DAIR har raskt etablert seg som en prestisjefylt utmerkelse innen data, analyse og kunstig intelligens (AI) i Norden. Prisen feirer ledere og virksomheter som har tatt tidlige initiativ, turt å innovere og vist gjennomføringskraft i en tid der kunstig intelligens spiller en avgjørende rolle i å forme næringslivet.
Nordic DAIR Awards består av flere kategorier, og det er slett ikke bare teknologiske fremskritt som feires. I stedet er juryen opptatt av hvordan AI brukes til å transformere virksomheter, skape bedre kundeopplevelser og løse komplekse problemer. Juryen legger særlig vekt på evnen til å ta AI fra eksperimentering til produksjon, og hvordan denne overgangen bidrar til målbare forretningsgevinster.
Som de sa under utdelingen; Innovasjon starter med mot. Mot til å satse, mot til å feile, og mot til å prøve igjen. Teknologi alene ikke er nok – det er menneskene bak som gjør hele forskjellen.
En Wake Up call for nordisk næringsliv?
Innovasjon er å utnytte mulighetene som ligger i endring. Et viktig budskap under Nordic DAIR Awards var derfor dette; “what you are not changing, you are choosing”. Altså hvis du ikke endrer deg, så har du valgt det selv. Det er de som har mot til å endre seg, prøve og feile og prøve igjen, som lykkes i det lange løp. Priser som dette minner oss også på at innovasjon ikke skjer i et vakuum. Anerkjennelse skaper en bølgeeffekt. De som vinner, får en plattform for å dele sin suksesshistorie, og resten av oss får noe å strekke oss etter.
For næringslivet i Norden er denne prisutdelingen et wake-up call. Skal vi forbli relevante i en verden der teknologien utvikler seg i rekordfart, må vi tørre å investere i både mennesker og idéer. Det handler ikke bare om å bygge kule løsninger, men om å skape verdi – for bedriften, kundene og samfunnet.
Norsk seier i viktig kategori!
Nordic DAIR Awards bidrar til å løfte frem noen av de som tør å gå i front og gir oss også et verdifullt innblikk i hva som fungerer. Det er her vi ser hva som er mulig når teknologi møter god nordisk samarbeidsånd, og ledelse handler om å sette laget foran seg selv.
For oss nordmenn var det spesielt gledelig at en av de viktige prisene gikk til nordmannen Yngvar Ugland fra DNB.
-For meg var det å vinne prisen som AI Professional of the Year en bekreftelse på at arbeidet man gjør, ikke bare er verdsatt, men også har en målbar og transformativ effekt. Suksessen kunne ikke vært oppnådd alene, men er resultatet av samspill mellom et dedikert team og en strategisk visjon fra DNB’s ledelse, “ sa Yngvar blant annet i takketalen sin.
-Gjennom en systematisk tilnærming til å utforske og implementere AI-teknologi, har banken ikke bare forbedret sine egne prosesser, men også bidratt til å heve standarden for hva som er mulig i bransjen, utdypet han videre da vi ba om en kommentar.
Prisen til Ugland viser hvordan modige strategiske valg og teknologisk ekspertise kan omformes til håndgripelige resultater.
Her er vinnere av Nordic DAIR Awards 2024
Data Management Professional of the Year: Michael Bendixen, Director of Data Governance hos The LEGO Group. Bendixen har med over 15 års erfaring ledet datastyringsfunksjoner i globale organisasjoner som LEGO, NCC, Grundfos, Vestas og Arla Foods. Hans innovative tilnærming til datastyring har sikret at data er både sikre og tilgjengelige, noe som har styrket LEGO Groups posisjon som en ledende aktør innen datadrevet suksess.
Analytics Professional of the Year: Marisa Leysen Jestin, Head of Data Insights for Commercial Digital hos Volvo Cars. Jestin har revolusjonert bruken av analyse ved å omdanne rådata til handlingsrettede innsikter, noe som har skapt betydelig verdi og forbedret kundeopplevelser.
Data Science Professional of the Year: Peter Vester, Lead Data Scientist hos Novo Nordisk. Vester har utmerket seg ved å adressere komplekse utfordringer innen helsevesenet, og har drevet innovasjon som forbedrer livskvaliteten for mange.
Machine Learning Professional of the Year: Filipa Pele, Lead Machine Learning Engineer hos Spotify. Pele har ledet arbeidet med å utvikle avanserte maskinlærings-algoritmer som forbedrer Spotifys anbefalingssystemer, noe som har resultert i en mer personlig og engasjerende brukeropplevelse for millioner av lyttere verden over.
Artificial Intelligence Professional of the Year: Yngvar Ugland, leder for AI-satsingen i DNB. Ugland har demonstrert hvordan kunstig intelligens kan brukes strategisk for å forbedre kundeopplevelser og forretningsprosesser, med flere avanserte ML-modeller i produksjon.
Responsible AI Professional of the Year: Anna Holmström, Chief AI Ethics Officer hos Scania. Holmström har vært en ledende stemme innen ansvarlig AI, og hennes arbeid med å integrere etiske standarder i utviklingen av AI-systemer har satt en ny standard i transportindustrien.
Data Engineering Professional of the Year: Jonas Eriksson, Principal Data Engineer hos Klarna. Eriksson har bidratt til å bygge robuste datapipelines og sikre høy datakvalitet, noe som har muliggjort bedre beslutningstaking og økt skalerbarhet for Klarnas tjenester.
Data and AI Community Voice of the Year: Linda Svensson, grunnlegger av AI Women Network. Svensson har spilt en nøkkelrolle i å fremme mangfold og inkludering i AI-fellesskapet, og hennes arbeid har skapt plattformer for samarbeid og læring.
Lifetime Achievement in AI: Dr. Hans Bergström, Professor emeritus ved KTH Royal Institute of Technology. Dr. Bergström har hatt en betydelig innvirkning på AI-feltet gjennom forskning, undervisning og veiledning av neste generasjon innovatører i Norden.
Organisasjonspriser:
Data and AI Transformation Excellence Award: KBLab ved Nasjonalbiblioteket i Sverige ble anerkjent for sin integrering av data og AI i sine kjerneprosesser, noe som har revolusjonert tilgangen til kulturelle og historiske ressurser.
Technical AI Innovation of the Year: Novo Nordisk mottok denne prisen for sine eksepsjonelle fremskritt innen AI-teknologi, som har drevet betydelig fremgang innen helsevesenet.
AI-Driven Business Excellence Award (Private Sector): Novo Nordisk ble også hedret for sin strategiske implementering av AI, som ikke bare har forbedret forretningsytelsen, men også hevet pasientutfall globalt.
Vi i Innomag gratulerer alle vinnerne og minner om at tiden er inne for å hente ut tidlige AI-gevinster.
Det norske selskapet Pixii som i år kom inn på en knallsterk 7. plass i Innomag’s årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter har denne uken signert en intensjonsavtale med to japanske selskaper. Avtalen markerer Pixiis inntreden i det japanske markedet. De to ferske partnerne er SCSK og Kawamura Electric og sammen lanserer de integrerte energilagringssystemer.
– Vi ser et enormt potensial for Pixii i Japan og er svært fornøyde med at vi kan samarbeide med SCSK og Kawamura og dra nytte av deres sterke posisjoner når vi går inn i dette viktige markedet. Japan intensiverer nå tiltakene for å nå karbonnøytralitet, og vi håper å akselerere bruken av fornybare energikilder sammen med effektiv energilagring, sier Kenneth Bodahl, administrerende direktør i Pixii i en kommentar.
Pixiis energilagringssystemer, basert på den avanserte PixiiBox-modulen, tilbyr sømløs energioverføring mellom nett og batterier. Den modulære utformingen gjør systemene godt egnet for mange ulike bruksområder, inkludert nettselskaper, næringsbygg, industribedrifter, nettbalansering og ladestasjoner for elbiler.
Samarbeidet mellom SCSK, Kawamura og Pixii har som mål å levere et fleksibelt system som kombinerer styrkene til de tre partnerne.
Global ekspansjon
Pixii ble også kåret til Norges raskest voksende teknologiselskap i 2023 Deloitte Technology Fast 50, og med en 3. plass i tilsvarende kåring i 2024 fortsetter selskapet sin globale ekspansjon. Selv om Pixii har hovedkontor i Norge, er over 90 prosent av selskapets salg internasjonalt, med betydelige markeder i Skandinavia, Baltikum, Europa, India og nå Japan.
Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
Kunstig intelligens og store språkmodeller har potensial til å transformere samfunnet og skape verdier vi knapt kan forestille oss, men vi er fortsatt langt fra å realisere dette potensialet. For å komme dit må både politikere og ledere ta grep og handle strategisk.
Jeg drømmer om en verden der kunstig intelligens (AI) og store språkmodeller (LLM) ikke bare brukes for effektivisering, men som drivkrefter for å skape verdier for kundene på måter vi aldri før har kunnet forestille oss. En verden der teknologien ikke bare forbedrer, men fundamentalt transformerer hvordan vi løser problemer, skaper bærekraftige løsninger og oppnår rettferdig økonomisk og sosial vekst. Men hvor langt er vi egentlig fra denne drømmen?
Goldman Sachs Research antar at AI investeringen kan komme opp i USD 100 milliarder i U.S.A. Og USD200 milliarder globalt innen 2025. Til sammenligning er det norske statsbudsjettet på 2000 milliarder kroner. Dette reflekterer en sterk tro på teknologiens potensial. Samtidig viser realiteten at adopsjonen i mange sektorer fortsatt er lav, og mange virksomheter famler i mørket når det gjelder hvordan AI skal brukes strategisk. For meg betyr dette én ting: Vi er fortsatt et godt stykke unna å realisere AIs fulle verdi.
Hva hindrer oss? Først og fremst en mangel på forståelse av hvordan AI og LLM kan integreres i strategiske mål. Mange ledere betrakter AI som en «black box» – en teknologi de er usikre på, snarere enn et verktøy for innovasjon. I tillegg er det regulatoriske rammeverket fragmentert og lite tilpasset utviklingens tempo. Samfunnets etiske spørsmål rundt AI – som dataprivacy og rettferdig bruk – er reelle, men reguleringene risikerer å bremse fremskritt snarere enn å styre det på rett vei.
Så, hva må til for å realisere drømmen?
For det første må politikerne utforme reguleringer som balanserer behovet for sikkerhet med behovet for innovasjon, konkurranse, og vekst. Vi trenger et rammeverk som oppmuntrer til eksperimentering og investering, samtidig som det sikrer at samfunnets etiske og juridiske hensyn ivaretas.
For det andre må bedriftsledere få praktisk og strategisk opplæring i hvordan AI kan brukes til å skape verdi. De må se AI som mer enn et effektiviseringsverktøy – det handler om å bruke teknologien til å løse komplekse utfordringer og drive innovasjon.
For det tredje må offentlig og privat sektor samarbeide tettere om forskning. Investeringene må økes. Vi trenger løsninger som ikke bare er teknologisk avanserte, men som også har praktisk og bærekraftig verdi i samfunnet.
For det fjerde må vi sikre bredere tilpasning i arbeidslivet. Gjennom utdanning og omskolering må ansatte få ferdighetene som kreves for å bruke AI i praksis, slik at teknologiens verdi kan forankres på alle nivåer i organisasjoner.
Min drøm om AI handler ikke bare om teknologi, men om et paradigmeskifte i hvordan vi som samfunn skaper verdi. Klarer vi å samle politikere, ledere og innovatører rundt et felles mål – bærekraftig økonomisk vekst med mennesker i senstrum, kan vi bevege oss fra å drømme til å realisere en fremtid der AI er en ekte verdiskaper for alle.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
