Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Disse møter du i Operaen 12. juni

Alfred Tolle er bare èn av mange foredragsholdere som kommer på Operaen 12. juni. Foto @ @ MIND Conference/Youtube.

For sjette år på rad arrangeres Future Insight 2030 konferansen, denne gangen i Den Norske Operaen 12. juni. På talerstolen kommer en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere, inkludert tidligere Google-sjef Alfred Tolle, den norske seriegründeren Jørn Lyseggen og den svenske investoren Johan Sköld fra Venture Chalmers, som sies å ha en finger med i 40 % av svenske emisjoner.

( FUTURE INSIGHT 2030 er i år partner med SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag. Du vil derfor kunne kjøpe adgangsbillett som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside. Billetter til eventet kan du skaffe her)

Det er første gang Operaen fylles med gründere, investorer og innovatører – og det meldes om over 100 talere fra over 20 landAlfred Tolle, den tidligere Google-sjefen som sa opp toppjobben fordi han ville utgjøre en forskjell i verden, er en av flere som du vil møte på scenen denne dagen.

Tolle er nå leder for initiativet Wisdom Together – en plattform med mål om å knytte sammen bedrifter og initiativ som jobber for å skape en bedre og mer bærekraftig verden. Her er fokuset blant annet på etisk lederskap, og på å bygge en “global bevegelse rundt kollektiv visdom”. Tolle støtter selskaper som coach og konsulent i endringsprosesser som skal sikre bærekraftig ledelse og meningsfylt vekst, noe han også kommer til å snakke mer om under foredraget.

Startupen som endte med hovedkontor i Silicon Valley

Jørn Lyseggen er en av de andre foredragsholderne som du kan vente deg å se på scenen den 12. juni. Trysil-gutten grunnla Meltwater med en startkapital på bare femten tusen dollar i 2001. I dag har selskapet over femti kontorer verden over og hovedkvarter i Silicon Valley.

Foto @ YouTube/Meltwater.

I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier. Under Future Insight kommer han til å snakke mer om hvordan man best kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett av digitale spor.

FUTURE INSIGHT 2030 arrangeres av InnoMags eier, Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. I tillegg til Alfred Tolle og Jørn Lyseggen blir også “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, den kjente svenske investoren Johan Sköld og Mads Johansen, CEO i Aker BioMarine, selskapet som ble kåret til Norges mest innovative virksomhet av InnoMag i fjor, å finne på talerstolen.

Teamet i år handler om de store verdenstrendene innen teknologi og hvordan du kan sikre din virksomhets posisjon frem mot 2030.

Mer informasjon om foredragsholderne og påmelding finner du her.

Nye katapult-sentre skal gjøre teknologi fra havnæringene tilgjengelig for flere bransjer

Tre nye katapult-sentre ble offentliggjort av Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen 5. juni: Ocean Innovation, Sustainable Maritime og DigiCat. Foto: Jarle Nyttingnes.

Bergen Teknologioverføring, NCE Maritime Clean Tech og ÅKP Blue Innovation Arena er tatt opp i ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonale katapult-sentre som skal hjelpe bedrifter å komme raskere fra idèstadiet og ut i markedet.

De nye katapult-sentrene ble offentliggjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Sivakonferansen i Trondheim tirsdag.

– Jeg vil gratulere de tre miljøene med å ha fått et spennende og viktig oppdrag. Havet er et av de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. De nye katapult-sentrene vil bidra til at nye løsninger fra havnæringene kan testes, utvikles og overføres til andre bransjer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Katapult-sentrene tilbyr spesialiserte testfasiliteter, kompetanse og nettverk. Målgruppen er særlig små og mellomstore bedrifter over hele landet, men også større bedrifter og forsknings- og utviklingsmiljø.

– De tre nye katapult-sentrene har sterke koblinger til forskning og industri. Dette er solide kompetansemiljø som utfyller den øvrige infrastrukturen for innovasjon i Norge. De vil kunne bidra betydelig til omstilling og utvikling av næringslivet i Norge, sier Stein Terje Dahl, konst. adm. dir. i Siva.

Nærings- og fiskeridepartementet har bevilget 125 millioner kroner til Norsk katapult i 2018. I tillegg til opptak av tre nye sentre, utdeles det om lag 55 millioner til videreutvikling av de eksisterende katapult-sentrene; Manufacturing Technology på Raufoss og Future Materials i Kristiansand og Grimstad.

Dette er de tre nye katapult-sentrene: 

Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i Bergen skal være et nasjonalt senter med fokus på utvikling av nye løsninger for vekst og grønn omstilling innenfor havnæringene. Katapult-senteret vil teste nye løsninger innen for eksempel petroleum, matproduksjon og fornybar energi. Det etableres av Bergen Teknologioverføring (BTO) i nært samarbeid med flere store aktører og næringsklynger.

Sustainable Maritime Norwegian Catapult Centre på Stord skal være et nasjonalt senter innenfor ulike typer energisystem som batteri, brenselsceller og hybride systemer til havnæringene og relatert industri. De tar utgangspunkt i «det grønne skiftet», et område hvor de allerede har etablert betydelig kompetanse og kapasitet. Bak satsningen står klyngen NCE Maritime Clean Tech, i samarbeid med flere ledende forskningsmiljøer.

DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund skal være et nasjonalt senter knyttet til bruken av simulering, digitale tvillinger og virtuell prototyping. Det er primært rettet mot havnæringene, men er relevant for hele den norske produksjonsindustrien. Katapult-senteret etableres av ÅKP Blue Innovation Arena, som har med seg flere store samarbeidspartnere fra næringsliv og forskning.

SINTEF etablerer såkornfond på 500 millioner for start-up bedrifter

Fra venstre: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP, Policy Officer Katerina Kokesova fra EU-kommisjonen, adm. dir. Unn Dehlen fra Gjensidigestiftelsen, porteføljeforvalter Kyrre Lindquist fra Gjensidigestiftelsen, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF, generalsekretær Maria Leander i EIF (European Investment Fund), daglig leder Reidar Stokke i SpareBank1 SMN Invest, konserndirektør Terje Andersen fra Orkla Investments, porteføljeforvalter Robert Meisingset fra MP Pensjon, investeringssjef Nur Ozdemir fra EIF, adm. dir. Anders Lian i SINTEF TTO / SINTEF Venture. Foto: Thor Nielsen / SINTEF

For å utvikle nye og levedyktige teknologibedrifter, har SINTEF lykkes med å etablere et nytt tidligfase-fond med en investeringskapital på 500 millioner kroner. European Investment Fund og en rekke private, norske investorer deltar i fondet.

Det nye såkornfondet får navnet SINTEF Venture V og skal bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater. Fondet vil investere i og utvikle nye bedrifter som baserer sin virksomhet på teknologi med utspring i forskningsmiljøene ved SINTEF og NTNU, skrier NTB.

– Kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, som myndighetene forventer at vi leverer på, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF.

– Å skaffe kapital til såkornfasen er viktig og spesielt krevende. Vi er svært fornøyd med å ha fått med oss gode, langsiktige investorer som ser potensialet i forskningen vår, sier hun.

Det nye såkornfondet har en investeringskapital på 500 millioner kroner, fordelt på følgende investorer:

  • European Investment Fund: 155 millioner kroner
  • SINTEF Venture: 110 millioner
  • KLP: 75 millioner
  • Gjensidigestiftelsen: 50 millioner
  • Sparebankstiftelsen DNB: 40 millioner
  • SpareBank1 SMN Invest: 30 millioner
  • MP Pensjon: 20 millioner
  • Reitan Kapital: 10 millioner
  • Orkla: 10 millioner

Dette er det femte og største fondet i regi av SINTEF TTO, som er SINTEFs kommersialiseringsenhet. SINTEF Venture IV ble etablert i 2014 sammen med European Investment Fund (EIF) og Sparebank1 SMN, med en investeringskapital på 209 millioner.

Administrerende direktør Anders Lian i SINTEF TTO setter pris på at begge investorene også stilte opp da arbeidet med å få på plass det nye fondet startet.

– Vi har fått styrket investorfelleskapet i det nye fondet, og det er vi veldig godt fornøyd med. Alle investorene har et felles ønske om å bidra til å bygge en robust verdikjede for kommersialisering av teknologi, og det vil være viktig for Norge inn i framtiden, sier Lian.

EIFs største investering i Norge


European Investment Fund (EIF) er EUs instrument for investeringer i egenkapitalfond i EØS-området. Investeringen i SINTEF Venture V, som er EIFs største investering i Norge, er gjort mulig gjennom midler fra InnovFin Equity og finansielle instrumenter under EUs Horizon 2020.

På lanseringsarrangementet i Trondheim, sa EIFs generalsekretær Maria Leander:

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå har signert vår første InnovFin egenkapitalavtale i Norge, for å utvikle innovative bedrifter i Norge via SINTEF Venture V.

Fondet skal investere i krevende tidligfase


Fondet SINTEF Venture V skal investere såkornkapital, som er tidligfase investeringer i oppstartbedrifter. Dette er en krevende og avgjørende fase med få aktører og høy risiko, hvor det normalt er vanskelig å skaffe investeringskapital.

Fondets investeringer skal rettes inn mot samfunnsmessige utfordringer i EUs program for forskning og innovasjon Horizon 2020, som for eksempel fornybar energi, helse og IKT.

Bedriftsforbundet om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft: – På tide å trekke i nødbremsen

Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet er bekymret for det nye vedtaket. Foto: Bjørn Thunæs.

Mandag vedtok stortinget forslaget om å begrense innleie av midlertidig arbeidskraft via bemanningsbyråer. – Dette betyr i realiteten en tvangsorganisering av norske arbeidstakere og vil kunne ramme små bedrifter uforholdsmessig hardt, mener Bedriftsforbundet.

– Når et problem i hovedstadens overopphetede byggebransje brukes til å banke gjennom et lovforslag som potensielt kan påføre små bedrifter landet rundt store merkostnader, er det på tide å trekke i nødbremsen, sier administrerende direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet til NTB.

– Debatten vi har vært vitne til den siste uken tegner et virkelighetsbilde som ingen i det norske hverdagsnæringslivet kjenner seg igjen i, legger han til.

Innleie gjennom vikarbyråer står for mellom 1-2 prosent av samlede årsverk i Norge. Det samme tallet for bygg- og anleggsbransjen i Oslo er på 15 prosent. Bedriftsforbundet mener det er urimelig å straffe små bedrifter landet rundt for feil i en enkelt sektor i og ett begrenset geografisk område.

– tvangsorganisering

For oppstramming av bygg- og anleggsbransjen i Oso, har man valgt en løsning som innebærer at kun bedrifter som er bundet av en landsomfattende tariffavtale med fagforeninger kan leie inn midlertidig arbeidskraft fra vikarbyråer. Dette for å få slutt på såkalte nulltimerskontrakter, der de ansatte ikke får lønn mellom oppdragene.

Dette organisasjonskravet blir nå utvidet til å gjelde alle bransjer.

– Forslaget betyr i realiteten en tvangsorganisering. Små bedrifter som allerede er strukket økonomisk, må nå bruke tid og energi på å forhandle frem tariffavtaler for å kunne hente inn midlertidig hjelp fra bemanningsbyråer. Dette er ressurser de med fordel kunne brukt til å skape verdier, mener Thommessen.

– Vi frykter at mange små bedrifter vil oppleve at terskelen for å hente inn midlertidig arbeidskraft til å ta unna de verste toppene blir hevet. Dette vil i sin ytterste konsekvens kunne bety lavere omsetning, lavere verdiskapning og lavere inntekter for felleskapet, sier han.

Vil ikke få store konsekvenser

Mens høyresiden, NHO og Bedriftsforbundet har advart mot endringene, har venstresiden og KrF hyllet vedtaket som en stor seier.

– Å være innleid gir svakere rettigheter til lønn og pensjon og lite forutsigbarhet for fremtiden, for å ta opp boliglån og stifte familie. Det store omfanget av innleid arbeidskraft gir også utfordringer når det gjelder inkludering på arbeidsmarkedet, rekruttering til faglærte yrker, produktivitet og arbeidslivskriminalitet, sier stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) i en pressemelding.

Han mener at den nye loven ikke vil føre til store endringene for hverken store eller små bedrifter.

– Sannheten er at det ikke vil få veldig store konsekvenser. Det viktigste med endringene er at vi får bukt med ordningen hvor folk ikke får lønn mellom oppdrag. Det er en stor seier, som vil sikre mer stabile rammevilkår for arbeidstagerne, sier Reiten til VG.

– For bedrifter som allerede i dag forholder seg til de store forbundene når slike avtaler inngås, vil ikke vårt forslag innebære noen endring. For mindre bedrifter mener vi, i likhet med det regjeringen presiserer i forhold til bygge- og anleggsbransjen, at direkte avtaler med de store forbundene skal være et tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om tidsbegrenset innleie, sier han.

IKEA og Snøhetta bekrefter nytt samarbeid

Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA bekrefter at selskapet har inngått et samarbeid med norske Snøhetta. Foto @ NTB.
Møbel-giganten IKEA og det norske design- og arkitekturfirmaet Snøhetta bekrefter å ha inngått et nytt samarbeid. Fokuset skal ligge på å gjøre god og bærekraftig design tilgjengelig for folk flest.

De to aktørene holder inntil videre kortene tett til brystet om nøyaktig hva de skal gjøre sammen, men bekrefter at samarbeidet som vil bli presentert i august har kommet et godt stykke på vei, skriver NTB.

– Etter hvert som samarbeidet har utviklet seg har vi sett at vi utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Jøril Korperud Johnsen, kommunikasjonssjef i IKEA.

Marius Myking, director of product design i Snøhetta, forteller at det er mange delte verdier som gjør samarbeidet riktig for begge parter. En stor felles interesse er bærekraftig design og hvor viktig rolle dette spiller for samfunnet fremover.

– Både IKEA og Snøhetta er opptatt av å tilgjengeliggjøre god design for folk flest, uten at dette skal gå på bekostning av form og kvalitet. Det er utrolig inspirerende for oss å kunne gjøre dette i fellesskap og lære fra hverandre, sier Myking.

– Vi tror at faglig kunnskapsdeling er en viktig innovasjonstrigger i kreativt arbeid, sier han.

De ferske samarbeidspartnerne har også et mål om å utfordre de etablerte mønstrene når det kommer til design og hjeminnredning.

– Vi nordmenn ønsker å være unike når vi uttrykker oss i våre hjem, men sannheten er at vi gjerne innreder og uttrykker oss ganske likt. IKEA og Snøhetta er nysgjerrige på hva nordmenn drømmer om og hvordan stuene i de norske hjem kan komme til å innredes om vi utfordrer disse konvensjonene, sier Korperud Johnsen.

– Selv om folk vil være unike, er det i hjemmet både lett og fristende å kopiere naboen, det vi har sett på TV eller i boligmagasiner. Vi tror at disse konvensjonene sikkert kan og bør utfordres, sier han.

Utvikler et konkret produkt 


I følge Korperud Johnsen og Myking kommer IKEA og Snøhetta til å utvikle et konkret produkt som vil komme de mange menneskene til gode.

– Vi jobber ut ifra et felles konsept og jobber allerede med noen interessante ideer, men foreløpig er de kun på tegnebrettet, sier Myking.

– Når det er sagt, så er det nok ikke lenge til vi kan lette mer på sløret, avslutter Korperud Johnsen.

7 nyheter du bør få med deg

Foto @ Dion Hinchcliffe/Flickr

Microsoft er for første gang på tre år verdt mer enn Googles moderselskap Alphabet, Uber-sjefen bekrefter at selskapet er i rute når det kommer til å notere selskapet på børs neste år, og canadieren som klarte å hacke 500 milloner interne Yahoo-kontoer, har blitt dømt til fem års fengesel. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Microsofts aksjeverdier som forrige uke ble målt til 753 millioner dollar, har overgått Googles moderselskap Alphabet sine for første gang på tre år. Microsoft glir med det inn på en tredjeplass på listen over verdens mest verdifulle selskap, mens Google faller ned til en fjerdeplass.

2. Canadieren som i fjor klarte å hacke seg inn på 500 millioner interne Yahoo-kontoer, har blitt dømt til 5 års fengsel. Mannen har tidligere innrømmet at målet var å få tilgang til private kontoer til mennesker som var av interesse for den interne russiske sikkerhetstjenesten FSB.

3. En tidligere kvinnelig SnapChat-ansatt skal ha sendt ut en mail til over 1000 av selskapets nåværende ingeniører og advart mot det hun kaller “et giftig og sexistisk arbeidsmiljø”.

4. Uber-sjef Dara Khosrowshahi sier i et intervju med CNBC at selskapet er i rute i henhold til planleggingen med å gå på børs i 2019,

5. Når vi først snakker om Uber, så skal den kjente investoren Warren Buffet ha planlagt å investere tre milliarder dollar i selskapet. Avtalen falt derimot igjennom på grunn av uenigheter omkring størrelse og vilkår på aksjene i kontrakten mellom de to partene.

6. Microsoft skal ifølge kilder ha kjøpt opp GitHub, en populær plattform som brukes av programvare-utviklere til blant annet deling og lagring av informasjon.

7. Selskapet bak det mest populære spillet i verden akkurat nå “Fortnite”, har blitt saksøkt av det som var verdens mest populære spill i fjor, “PlayerUnknown´s Battleground” (PUBG), for brudd på opphavsretten.

Apple ypper seg mot Vipps

Med lanseringen av Apple Pay i Norge like om hjørnet blir det spennende å se om den amerikanse giganten kan utfordre Vipps' dominante markedsposisjon i tiden fremover. FOTO: DRAGANA GORDIC/FREEPIK

Vipps har på kort tid rukket å bli den dominerende betalingstjenesten innenfor sitt segment her til lands, og spørsmålet er om inntoget av Apple Pay nå kan utfordre denne posisjonen.

Med sine nærmere tre millioner brukere har Vipps i løpet av kort tid rukket å bli den lokale de facto-standarden for vennebetaling, og selv om Apple Pay primært vil fokusere på mobilbetaling i butikk i oppstartfasen, er det liten tvil om at de kommer til å implementere sin vennebetalingstjeneste – som per i dag kun er tilgjengelig på det amerikanske markedet – i den nærmeste fremtid.

– Vi har lenge vært klare over at Apple Pay lanserer i Norge, og at de ville ta opp konkurransen lokalt. Vi kommer nok også til å se at flere aktører går inn i betalingsmarkedet fremover og at konkurransen øker, sier Vipps-sjef Rune Garborg til Dinero.no i en pressemelding.

I utrullingsfasen vil dermed ikke selskapenes betalingstjenester overlappe hverandre, noe som langt på vei vil hindre en direkte konkurranse om markedsandeler. Men dette vil nok raskt endre seg. Vipps har tidligere gjort forsøk på å bevege seg over i varehandelsmarkedet, og deres ambisjon har lenge vært å bli det foretrukne betalingsinstrumentet ved alle typer betalinger.

– Vi jobber kontinuerlig med å tilby flere tjenester innen betaling. Vår ambisjon er at vi skal bygge smartbetaling gjennom Vipps, og være tilgjengelig i alle betalingssituasjoner. Når det gjelder mobilbetaling i butikk, ønsker vi å tilby noe som er enklere og billigere enn dagens løsning, det tror vi er nøkkelen til å lykkes. Vi følger godt med på hva som skjer i markeder som har tilbudt mobilbetaling en lengre periode, som for eksempel Danmark, og hva som har fungert og ikke fungert der, sier Garborg.

Fusjon med styrket lokal forankring

I april ble det kjent at den potensielle fusjonen mellom Vipps, BankID og BankAxept hadde blitt godkjent under visse skjerpede omstendigheter av Konkurransetilsynet.

– Konkurransetilsynets hovedbekymring knytter seg til at det fusjonerte selskapet kan begrense tilgangen til BankAxept og BankID for konkurrerende betalingsløsninger, og at dette skal føre til redusert konkurranse til skade for norske forbrukere, uttalte avdelingsdirektør for Finans og Kommunikasjon i Konkurransetilsynet Gjermund Nese til Dinero.no før fusjonen ble godkjent.

En av forutsetningene var at det nyetablerte selskapet måtte forplikte seg til å tilby BankID og BankAxept til konkurrerende betalingsløsninger over en periode på tre år (med opsjon på mulig forlengelse), samt at sistnevnte også skal kunne tilbys som en separat og enkeltstående tjeneste. Vipps har dermed ikke enerett på tjenestene i tiden fremover, så i hvor stor grad kan man da anse det som et konkurransefortrinn ovenfor andre aktører?

– Mulighetene for å levere bedre og mer kostnadseffektive løsninger fra det nye selskapet er store. De tre selskapene har bidratt til at Norge ligger helt i verdenstoppen når det kommer til effektive betalingstjenester og identifikasjon. Innovasjon handler om å gjøre ting enda bedre, og vi mener at vi sammen er bedre rustet til å utvikle fremtidens løsninger i det tempoet markedet utvikler seg. Vårt fokus ligger på å levere de aller beste tjenestene til brukerne, og være deres førstevalg, avslutter Garborg.

Stortrommer i Operaen om 12 dager: Festdag – og kveld med mange høydepunkt!

Foto @ Andreas Haldorsen/Wikicommons

Vi satte oss raskt ned med Seed Forum-generalen, Steinar Korsmo, som den 12. juni har slått på stortromma og invitert til festdag – og kveld. Det er første gang Operaen skal fylles med gründere, investorer og innovatører – og det meldes om over 100 talere fra over 20 land.

(Arrangementet gjøres i samarbeid med Future Insight 2030-konferansen som eier av InnoMag, Inspirator AS, står for. Kjøp billetter til begge arrangementene HER)

Den norske stiftelsen Seed Forum har bygget seg opp til å bli en av verdens største aktører innen matching av gode vekstselskaper med tidligfase risikokapital og feirer nå 15 år, med tidenes fest for endringsagenter.

Hvorfor bør norske endringsagenter kjenne sin besøkelsestid og møte opp i Operaen den 12. juni?

– Vi tror dette er årets beste anledning til å få oversikten over hva som rører seg av nye spennende ideer, og det er startups fra over 20 land som skal pitche for investorer på lobbyscenen. Hvor ellers får du like god oversikt like raskt spør han oss retorisk tilbake?

Han forteller at det også er rundt 30 akseleratorer fra over 20 forskjellige land som skal ha “reverse pitches” i regi av Oslo Business Region denne dagen.

– Det meste av norsk / skandinavisk VC-og BAN-miljø er på plass, og vi får også besøk av en rekke kjente nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Sist, men ikke minst, avsluttes dagen med en fantastisk festforestilling i Operaens Storstue med blant annet Oslos Ordfører på første rad og Arne Hjeltnes som programvert.

Arrangementet i Operen er også et jubileumsarrangement for Seed Forum som nå er aktiv i 50+ land etter 15 år. Vi har levert mer enn 500 Seed Forumer og nesten 300 pitch treninger i disse årene i Norge og mer enn 50 land worldwide.

– Vi har levert mer enn 500 Seed Forumer og nesten 300 pitch-treninger i mer enn 50 land. Selv om det ikke er godt kjent i Norge, har Seed Forum en stor del av æren for at land som Ukraina, Moldoga, Georgia og Estland har bygget opp gode nasjonale innovasjonsøkosystemer. Dette skyldes et godt og langvarig samarbeid med det norske Utenriksdepartementet.  Som en konsekvens av dette samarbeidet og strategisk langsiktig innsats kan Seed Forum skilte med verdensledende kompetanse på å bygge innovasjonssystemer i utviklingsland. Vi ser frem til en spennende dag i Operaen den 12. juni og vet vi vil være i godt selskap, avslutter han.

Blant de over 100 foredragsholderne som kommer til SEED Forum Global og FUTURE INSIGHT 2030-konferansen finner du tidligere Google-sjef Alfred Tolle, dama bak #HunSpanderer-kampanjen Isabelle Ringnes, Jørn Lyseggen, gründer av Silicon Valley-selskapet Meltwater og fremtidsforskeren Erik Newt. Kjøp billetter til begge arrangementene HER.

Ukens lederkommentar: Om nisseluer, portaler og en fest for mye

Tom Hansen / Innovasjon Norge

Årets første sommerdag treffer oss i Sør-Norge med temperaturer som imponerer selv solvante italienere, – som for øvrig denne uken måtte innse at de er i ferd med å bli insolvente. Ellers har uka vært preget av høye temperaturer, høyprofilert byggetabbe og høy konferanseaktivitet.

La oss begynne med det siste. Virkemiddelaktøren Innovasjon Norge kalte inn til årets utgave av sitt PR-show under vignetten Innovasjonstalen med alltid energiske Anita Krohn Traaseth i en fremskutt hovedrolle. Imidlertid var det tre andre kvinner som leverte varene, før Anita holdt en flott tale til 20 i stil, men med 0 i innhold, – til skuffelse for oss som leter etter slikt. Temaet var ”Merkevaren Norge” – og siden Innovasjon Norge hadde fått låne Oslo Rådhus, var ordfører Marianne Borgen første kvinne ut. Det gjorde hun på utmerket vis, og vi fikk vite at Oslo var utpekt til EUs miljøhovedstad i 2019 – og at Marianne inviterte til dugnad for å gjøre Oslo til en europeisk rollemodell.

Les også: Innovasjonstalen 2018: “Tinder” for næringslivet skal ta Norge til nye høyder

Neste kvinne ut, Gro Harlem Brundtland, ble introdusert som Bærekraftens mor og fikk rungende applaus fra de vel 1000 som hadde møtt opp i Oslo Rådhus. 79-åringen belønnet salen med en sylskarp analyse av hvordan politisk innovasjon blir til. Hun nevnte også at bærekraftig utvikling har vi snakket om lenge, det var like før hun avslørte at indianerne og andre urbefolkninger hadde benyttet seg av hennes tankegods til og med før hun introduserte begrepet i 1987*. Gro påpekte at politisk innovasjon tar tid, og at endring ikke kommer av seg selv, – det tok 28 år før verden kom til enighet om bærekraftmålene i 2015. Hun nevnte blant annet innføringen av CO2-avgiften, som i sin tid var svært kontroversiell, som et eksempel på politisk innovasjon, og etterlyste det samme fra dagens politikere. Gro avsluttet med å påpeke at statlige virkemidler både kan og må brukes for å skape ønsket endring. En betimelig påpekning, tatt i betraktning at vertskapet hvert år forvalter over seks milliarder av våre skattepenger på en måte som vi ikke alltid forstår…

Statsminister Erna Solberg minnet oss om Norges seks hovedutfordringer fremover og gjentok mantraet om at det å investere i skolen i dag, er å investere i næringslivet i morgen – ingen arbeidstaker skal oppleve at de går ut på dato. Så fikk hun «gleden» av å introdusere det hun kalte næringslivets tinderapp – et digitalt utstillingsvindu for grønne løsninger som skal være løsningen på alle Norges problemer. Vi måtte klype oss i armen,. Det var nemlig en web-basert portal, TheExplorer.no, der utlendingene endelig skal finne svaret på hvordan de blir grønnere og mer innovative.

Innovasjon Norges dyktige Cathrine Pia Lund fikk oppgaven med å selge inn hvorfor portalen The Explorer, skal være svaret, og hun fikk hjelp av en imponerende liste over næringslivsledere.

Ja, både Ola Elvestuen og selveste næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, uttalte at hele regjeringen står samlet bak satsningen – som altså i realiteten er en halvferdig portal identisk med noe DNV GL viste oss for 4 år siden.

Ingen har engang tatt seg bryderiet med å kjøpe www.theexplorer.com og ingen nevnte at portalenes storhetstid var for over 10 år siden.

Bortsett fra professor Peder Inge Furseth på Handelshøyskolen BI, var det ingen som påpekte at keiseren nesten ikke hadde klær på. Misforstå oss rett, vi synes et nasjonalt utstillingsvindu for grønne løsninger høres artig ut, sikkert derfor de fleste land har holdt på med dette i over 150 år under vignetten EXPO. Det utrolige er at man samler både kronprins, statsminister og to statsråder for å lansere en uferdig portal i ren hallelujastil i 2018. Kanskje var det Rød Isaksen som oppsummerte det best da han sa at Norge alltid har vært en handelsnasjon, men at det måtte være lov å ta av seg nisselua og invitere til fest – vi har lyst til å legge til at det må være lov å si at det var tynn suppe som ble servert i går. Vi gir 20 i stil og 5 i konkret innhold. Hvor ble det av gründerne og de nye vekstskaperne, – og hvorfor tok man ikke opp lissepasningen fra Gro om å bruke virkemidlene? Hvorfor investerer ikke vårt felles oljefond i nye norske virksomheter, hvorfor har kun rederisektoren særfordeler som enhver oppstartsvirksomhet ønsker seg? Slike spørsmål ble ikke engang nevnt i går. Trist som fy!

Ukas blemme må vel gå til Kleven-verftet som etter å ha sjøsatt det nye hurtigrutaskipet, har oppdaget at skipet har blitt for tungt. De to øverste etasjene må bygges på nytt fordi stål veier mer enn aluminium. Utrolig, men sant! Vi håper alle som har gjort noe dumt denne uka, og det blir ikke innovasjon uten at vi feiler av og til, – sender en varm tanke til de som er ansvarlige for den bommen.

Synes du av og til konferansene varer for lenge? Da er nok ikke den årlige internasjonale arbeidskonferansen i Genève stedet for deg. Konferansen varer nemlig i to uker, fra 28. mai til 8. juni. Over 5700 delegater fra både myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er representert og kommer fra de 187 medlemslandene til ILO. Vi står over, og gleder oss i stedet til Seed Forums Globale dag og Inspirators FUTURE INSIGHT 2030-konferanse (det er for øvrig Inspirator som gir deg InnoMag).

La oss avslutte med å nevne at med lanseringen av Apple Pay i Norge like om hjørnet, blir det spennende å se om den amerikanske giganten kan utfordre Vipps’ dominante markedsposisjon i tiden fremover.

Ukas innovasjonsblomst går til Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg, to stifinnere som evner å lede Norge i retning fremtiden.

Happy Friday!

 

* Les høvding Seattles tale til den amerikanske president Franklin Pierce og hans tilbud om å kjøpe indianernes land i staten Washington.

Innovasjonstalen 2018: “Tinder” for næringslivet skal ta Norge til nye høyder

Under årets Innovasjonstalen ble den nye digitale plattform ” The Explorer” lansert. Plattformen er en del av Norges merkevaresatnings og skal fungere som et digitalt utstillingsvindu for å synliggjøre norske, grønne og bærekraftige løsninger.

Det var statsminister Erna Solberg som under Innovasjon Norges sjette innovasjonstale  fikk æren av å presentere det hun kalte for “Tinder for næringslivet” – en plattform som skal sette norske løsninger på det internasjonale kartet.

Løsningen er en del av oppdraget regjeringen ga Innovasjon Norge samarbeid med næringslivet i fjor. Målet er å øke eksporten gjennom en styrking av Merkevaren Norge. Statistisk Sentralbyrå viser nemlig at Norge må doble fastlandstransporten innen 20 år.

– The Explorer gir oss muligheten til å vise frem norske, grønne løsninger i verdensklasse til hele verden på en effektiv og enkel måte, sa Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Løsningen vil bestå av ulike aktiviteter, inkludert et brand centre med visuell identitet og historier om Norge og norsk næringsliv, eksportrettede programmer for næringslivet, strategisk tilstedeværelse på internasjonale arrangementer samt nasjonale besøkssentre.

– Å videreutvikle en nasjonal merkevare betyr å ta fatt i det vi allerede er kjent for, å skape noe mer basert på det vi gjør best, sa Traaseth og trakk frem eksempler der hun mente Norge var ledende.

Blant disse var vannkraft, elektriske bilfjerjer, CO2-vennlig bygg i tre, det store el-bil markedet og norske banker som langt på vei hargjort kontanter overflødige.

– Tjenesten er for løsninger som går på tvers av næringer, kompetanseområder og regioner. Vi ønsker å promotere pioneerene i det grønne skiftet, sier Krohn Traaseth, og forteller at det nå mobiliseres over hele landet for å fange opp løsninger som bør profileres på The Explorer.

Foto @ Tom Hansen /Innovasjon Norge

Løsningen er utformet i samarbeid med FN og bygget på FNs mål for bærekraftig utvikling. Fra og med 31.mai kan bedrifter fra alle næringer søke. Kriteriene er at selskapet må etterleve god forretningsskikk, løsningen må levere på et eller flere av FNs mål for bærekraftig utvikling, og bidra i det grønne skiftet.

Løsningene i The Explorer inkluderer allerede Yaras elektriske containerskip, Glitnes bærekraftige fiskeoppdrett, Equinors flytende vindmøllepark Hywind, og Scanship med sin løsning for å gjøre avfall på skip om til drivstoff. Sistnevnte har fått Richard Branson til å bygge sitt første cruiseskip med norsk teknologi.

Nordmenn er ærlige, men har lite innsikt

Innovasjon Norge-sjefen trakk også frem undersøkelsen de hadde gjort i forbindelse med å kartlegge hvordan Norge blir oppfattet internajsonalt. Det generelle inntrykket er at vi er ærlige, dirkete, har lite korrupsjon, er verdensledende på utvalgte nisjer, at vi har dyre varer, men at den høye kvaliteten gjør opp for prisen. På den negative siden ble vi oppfattet som et folk med lite innsikt i andre kulturer og som lite nygjerrige.

– Men én ting er sikkert; Våre bedrifter og løsninger nyter allerede høy tillit i internasjonale markeder, bygget opp gjennom hardt arbeid av generasjoner av nordmenn før oss, sa Traaseth.

Hun trakk fra Sveits som et av landene som hadde knekt nasjonale merkevare-koden. Ifølge Innovajon Norge, tilsvarer merkevaren “Swiss Made” nemlig én prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

– For Norge er det omtrent 30 milliarder kroner i året. Det vil være et betydelig bidrag til verdiskapingen her i landet, Det er derfor viktig at vi synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport, for investeringer i forskning og utvikling, og for ny næringsvirksomhet i Norge, sa hun.

Slik ruster Petter Stordalen opp imperiet sitt for fremtiden

Stordalen satser stort på fremtidens løsninger. Her under finalen av Strawberry-millionen i 2016.

Hotelkongen Petter Stordalen satser stort på ny teknologi for å presse ut konkurrenter og ruste om selskapet for fremtiden.

Stordalen, som ifølge Forbes har en beregnet formue på rundt 1,8 milliarder dollar, er eier av Nordic Choice Hotels som har over 200 hoteller i Scandinavia og Baltikum.

Under et intervju med det svenske magasinet Veckans Affärer, forteller den digitale sjefen i Strawberry, Lisa Farrar, at Stordalen ga henne et budsjett på rundt 250 millioner kroner for å foreta en total digital forvandling av selskapet.

Blant de teknologiske løsningene, finner vi virtual reality der gjestene kan designe sitt eget rom og få det møblert slik de vil ha det i virkeligheten, ansiktsgjenkjennelse og smarthøyttalere på hotelrommene via Amazons AI-assistent Alexa.

Selskapet eksprementerer også med blockchain-teknologi, forteller hun.

Vil spille en nøkkelrolle

I dag booker mange hotel gjennom bookingsider som Hotels.com og Booking.com. Bookingsidene sammenlikner priser og tar ifølge Farrar, opptil 25 prosent av fortjenesten. Det ønsker selskapet å gjøre noe med.

Noen av rommene har allerede blitt gjort tilgjengelig på blockchain-plattformen Windingtree, hvis data kan brukes av tredjepart-apper- og sider som henvender seg til kunder.

– Det er veldig spennende, men fortsatt veldig tidlig ennå. Dette er en lettere og billigere distribueringskjede som vil kunne komme til å utfordre booking-gigantene, sier hun til nettavisen.

Fordelen med at kundene booker direkte via deres app eller hjemmeside, er ikke bare at fortjenesten deres øker, men informasjonen kundene oppgir når de booker et hotel har også stor verdi med tanke på selskapet visjon for fremtidens hotellopplevelser, forteller Farrar.

– Fra kundene lander på flyplassen, vil vi vite hvem du er, og hva du ønsker ut av hotelloppholdet. Minibaren vil være fylt opp med favorittølet ditt, digitale bilder av familien din vil være på plass og musikk fra Spotify-listen din vil være slått på. Alt som du setter pris på i ditt eget hjem, vil vi kunne levere på hotellet, sier hun.

Plattformen går også under selskapets nye statsingen på langtidsutleie av leiligheter, forteller hun. I slutten av fjoråret ble nemlig selskapet største eier av Sveriges største langtidsutleie-firma. Det svenske selskapet eier nå 3000 leiligheter i landet.

Blockchain-plattformen går under ideen om å gjøre det lettere for beboerne å leie ut leilightene når de er ute å reiser. Det nye bookingsystemet vil ifølge Farrar spille en nøkkelrolle dersom ideen skal bli satt ut i livet.

Oslo – haventreprenørenes innovasjonsmekka?

På dekket til skoleskipet SS Christian Radich hadde Oslo Business Region i går samlet en rekke av landets fremoverlente endringsagenter for å lansere det de kaller Ocean Entrepreneurs Ecosystem.

I spissen står den tidligere Nor-Shipping sjefen Birgit M. Liodden som tenker nye og spennende tanker om å koble hovedstadens sterke posisjon som shippingmekka, med det yrende entreprenørmiljøet. Målet er å bygge broer mellom de store aktørene og de nyutklekte ideene. Som leder av Oslo Business Regions maritime satsing, bør det kanskje ikke komme som noen overraskelse at hun ser for seg en flytende coworking arena sentralt plassert i bybildet.

Blant aktørene som var invitert, var blant annet Maren Hjorth Bauer fra Katapult Ocean, Inge Andre’ Sandvik fra Wilhelmsen, Jens Festervoll fra Equinor (tidligere Statoil) og Ole Thoresen fra Aker BioMarine – og de var alle positive til å få til mer samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer.

Det blir spennende å følge satsningen fremover, – og mye tyder på at hovedstadens entreprenører får økt drahjelp fra maritim sektor i tiden fremover.

 

Dette er verdens mest “disruptive” selskaper

For femte gang på rad har NCBS kåret de 50 mest banebrytende selskapene i verden. Her er årets liste. 

Årets liste tar for seg private selskaper fra et bredt sortiment av forskjellige industrier. Oppstartsselskapene på listen er selskaper som må hver sin banebrytende måte er med på å endre sin sektor og som har potensial for å bli et multimilliard-selskap, skriver avisa.

Hele 31 av årets selskaper er dog allerede det man kaller for enhjørninger, altså at de er verdt mer enn 1 milliard dollar. Tilsammen har de 50 startupene startupene som kom med i år, samlet over 44 milliarder dollar i risikovillig kapital.

Blant årets kåring, finner man kjente selskaper som SpaceX, Uber, Airbnb og Spotify, men man finner også mindre kjente navn som ed-tech selskapet Coursera og med-tech selskapet ZocDoc.

Det har blitt gjort mange endringer på årets liste sammenliknet med fjorårets. SpaceX, som i fjor ikke engang kom med på listen, seiler i år inn på en første plass. Uber, som havnet på en 19. plass for ett år siden, kaprer i år andreplassen, mens AirBnb klatrer ned to plasser og havner med det på en god tredjeplass.

Her er selskapene som kom med i årets kåring:

  1. SpaceX
  2. Uber
  3. Airbnb
  4. Didi Chuxing
  5. Lyft
  6. Grab
  7. 23andMe
  8. Udacity
  9. Rent the Runway
  10. Coinbase
  11. TransferWise
  12. Oscar Health
  13. Payoneer
  14. SurveyMonkey
  15. Progney
  16. Adyen
  17. TheRealReal
  18. Indigo Agriculture
  19. Ezetap
  20. Peloton
  21. Ginkgo Bioworks
  22. LISNR
  23. WeWork
  24. Ellevest
  25. Zipline International
  26. LanzaTech
  27. Crowdstrike
  28. Xiaomi
  29. Flirtey
  30. Veritas Genetics
  31. Houzz
  32. C3 IoT
  33. Palantir Technologies
  34. Darktrace
  35. Duolingo
  36. Pinterest
  37. Thinx
  38. Robinhood
  39. Uptake
  40. Drawbridge
  41. InMobi
  42. Coursera
  43. Stripe
  44. Illumio
  45. Fanatics
  46. Auris Health
  47. Luminar
  48. Apeel Science
  49. GitHub
  50. SoFi

7 nyheter du bør få med deg

Samsung er dømt til å betale over en halv milliard kroner til Google, Facebook og Twitter melder at de skal begynne å merke politisk reklame, og en rekke Silicon Valley-topper har samlet seg i Paris. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Amazons smarthøytaller Alexa, skal i følge et amerikansk par ha tatt opp privat samtale dem imellom og sendt den til en venn uten deres samtykke.

2. Når vi snakker om smarthøytallere, så melder analysefirmaet Canalys at Google har slått Amazons salgstall for aller første gang og dermed leder ann i den globale salgskampen.

3. Den selvkjørende Uber-bilen som drepte en syklist, skal ikke ha vært programmert til å automatisk bremse dersom det oppsto en ulykke. Grunnen til det skal ifølge Uber være å forhindre uforutsigbar kjøring.

4. I lys av blant annet Cambridge Analytical-skandalen skal Facebook og Twitter begynne å merke politisk reklame på plattformene sine. Merkingen skal gjøre at det går tydelig frem for brukerne hvem som har betalt for reklamen.

5. Samsung må betale Apple 539 millioner dollar som følge av brudd på patentloven. Tvisten dem imellom har foregått siden 2022, men nå ser det ut til at rettssaken endelig er over.

6. Mark Zuckerberg, Dara Khosrowshahi og flere andre Silicon Valley-topper er samlet i Paris denne uken. De skal blant annet tale under VivaTech konferansen torsdag.

7. Google og Facebook ble til sammen saksøkt for 8.8 milliarder dollar første dagen GDPR tredde i kraft.

Design som gir mernytte til hele samfunnet

Rama Gheerawo (t.v) er bare èn av mange eksperter du møter på "Innovasjon for alle 2018"-konferansen. Foto @ DOGA

– Mye i verden er direkte ekskluderende og gjenspeiler det høye stressnivået mange lever under. Hvis du skal designe uansett, hvorfor ikke designe noe som gjør verden mer levelig for oss alle, og på en mer kostnadseffektiv måte, sier en av verdens fremste eksperter på inkluderende design, Rama Gheerawo.  

(Sikre din billett til ”Innovasjon for alle 2018” HER. InnoMag opplyser om at artikkelen er sponset og skrevet av Helene Jakobsen i Mediaplanet)

I all dødplassen vi omgir oss med, ligger det et enormt potensial for kreative og brukervennlige løsninger som kunne ha gjort livene våre bedre. Tenk bare på alle gater som er omgitt med høye kontorbygg, og som ikke har noen praktisk eller sosial funksjon utover å være en vei der vi hastig beveger oss fra et punkt til et annet.

– Mange gater inviterer verken til lek, sykling eller sosial interaksjon mellom mennesker, og på den måten virker de ekskluderende. Ikke bare innen byplanlegging, men innen alle bransjer finnes det masse uutnyttet potensial for mer funksjonelt design som kan favne alle, sier Rama Gheerawo, som er direktør av Helen Hamlyn Senter for Design på Royal College of Art.

Gheerawo er en av verdens fremste eksperter på implementering av inkluderende designprosesser i organisasjoner og bedrifter, både i privat og offentlig sektor. Og det er han som kommer til å fasilitere én av to parallelle workshoper på den kommende konferanse ”Innovasjon for alle 2018” på DOGA (Design og Arkitektur Norge) 7.-8. juni.

Kan endre hele organisasjonen 

Inkluderende design skiller seg fra tradisjonell design ved at produktene og tjenestene ikke utformes til en innsnevret målgruppe, eventuelt med særløsninger for de med for eksempel nedsatt funksjonsevne. Istedenfor skaper man ideer som alle kan bruke, på samme premisser uavhengig av kjønn, alder, status, kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Dette innebærer alle fagfelt hvor formålet er å dekke menneskers behov. Enten det er markedsføring, arkitektur, byplanlegging, turisme, førerløse biler, kunstig intelligens og robotikk, teknologi og servicedesign eller entreprenørskap.

– Jeg har utallige eksempler på private og offentlige institusjoner hvor filosofien har endret hele organisasjonsstrukturer til det bedre. I løpet av de siste 20 årene har jeg til gode å oppleve en bedrift eller organisasjon som vender tilbake til gamle arbeidsformer etter en inkluderende designprosess, sier Gheerawo.

Det gir arbeid mening. I tillegg fører det til flere motiverte ansatte, og mer kreative ideer som kan dekke behovene til en enorm målgruppe. Det igjen fører oftest til høyere salg og bedre lønnsomhet, ifølge ham.

Lite utvalg – stor innflytelse

Et vellykket inkluderende designprosjekt er Heathrow flyplass i London. Der hovedsegmentet av brukere ikke engang var med i markedsundersøkelsene i forkant av utformingen.

– I følge arbeidsmetoder innen inkluderende design visste vi at gjennom å utforme infrastrukturen etter behovene til ekstrembrukerne, i dette tilfellet en businessmann, 8-åring, 80-åring, japansk turist og en person med nedsatt syn, så ville vi samtidig komme opp med løsninger som fungerer for en middelaldrende, frisk person som snakker flytende engelsk, forklarer Gheerawo.

Fremfor mange generelle spørsmål stilte de heller få, spesifikke spørsmål gjennom dybdeintervju og ved å inkludere det lille utvalget gjennom hele utformingsprosessen.

– Et lite utvalg krever mindre ressurser, i tillegg til at man sitter igjen med mer verdifull informasjon om hvilke utfordringer man må søke å løse for at designet skal fungere i praksis, sier Gheerawo.

Menneskelig mangfold

– Som bedrift eller organisasjon må man ha alle sine samfunnsborgere som målgruppe. Hvis ikke formålet er å gi mennesker verktøy eller metoder for å heve livskvaliteten deres, har produktet eller tjenesten heller ikke innfridd sitt fulle potensial, mener han.

«Innovation for All 2018» er foredrag, interaktiv læring og workshops i inklusiv design som består av to dager med kreativitet, inspirasjon og kompetansedeling. Målet er både personlige og organisatoriske transformasjoner. I tillegg til Rama Gheerawo møter du også Johan Brandt mannen bak det prisvinnende gründerselskapet Kahoot, Christine Spiten, gründer av droneselskapet BluEye Robotics, samt en rekke andre spennende eksperter og foredragsholdere.

På konferansen får du får muligheten til å utvide nettverket ditt med verdensledende eksperter innen inklusiv design og likesinnede individer. Liksom inkluderende design er konferansen universell for lærere og professorer, aksjeholdere, forskere, gründere, ledere og beslutningstakere på alle nivåer, både i offentlig og privat sektor.

– Mye i verden er direkte ekskluderende og gjenspeiler det høye stressnivået mange lever under. Hvis du skal designe uansett, hvorfor ikke designe noe som gjør verden mer levelig for oss alle, og på en mer kostnadseffektiv måte, sier Gheerawo.

Hologram skal hjelpe politikerne til å fatte riktige beslutninger

Marianne S Aasen i Bane NOR og Kjetil Taraldlien i Sopra Steria. Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar
En blanding mellom hologram og virkelighet skal hjelpe politikere med å fatte viktige beslutninger i forbindelse med by- og knutepunktutvikling ved Sundvollen langs Ringeriksbanen.

– Dersom dette verktøyet hadde eksistert under planleggingen av Barcode, tror jeg den ville blitt mye høyere. Da ville man kunne stå hvor som helst i byen og sett bygningene slik de i dag fremstår. Jeg tror man ville lagt på tre-fire etasjer til, sier Marianne S. Aasen, direktør for konsept og plan i Bane NOR i en pressemelding.

Under konferansen Power of Sharing – The Next Digital, som gikk av stabelen onsdag 23. mai i Operaen i Oslo, viste hun fram noen smakebiter fra et høyst uvanlig pilotprosjekt. Ved hjelp av Microsofts HoloLens-teknologi skal nemlig politikere og andre interessenter få anledning til å befare Sundvollen i all sin prakt – lenge før stasjonen eksisterer på ordentlig

– Politikere er usikre på beslutningene de må ta. De synes for eksempel det er vanskelig å bestemme seg for hvor høyt det skal bygges. Så blir saken sendt til videre utredning, og tiden flyr. Når du står med en plansje eller en illustrasjon får du ikke et godt helhetsinntrykk. Det gjør du med denne teknologien, sier Aasen.

Offentlige innovasjonsledere

Bane NOR rår over Norges største tomt. Den er 5000 kilometer lang, og alle deler som er bredere enn en skinnegang kan i prinsippet brukes til eiendomsutvikling. Her vil Bane NOR legge til rette for fremtidens knutepunkter

– Når det gjelder innovasjon mener jeg offentlige virksomheter skal gå foran med et godt eksempel, ikke minst innenfor bygg og eiendom. Vi bruker tross alt fryktelig mye offentlige midler. Og når du i tillegg ser på hvor mye penger som går med på å rette opp byggefeil, så er dette grunn god nok til å tenke nytt, sier direktøren.

Må bare komme i gang

HoloLens-piloten på Sundvollen begynte med at Marianne S. Aasen satt seg ned sammen med Henning Bodin, leder for digital forretningsutvikling i BN Eiendom, og Kjetil Taraldlien, Business Development Director i Sopra Steria, for å drøfte hvordan de kunne visualisere den kommende utbyggingen best mulig for beslutningstakerne.

– Teknologien er selvsagt ikke 100 prosent på plass ennå, men det som er der går det an å jobbe med. Skal du drive med innovasjon kan du ikke vente til all teknologi er ferdig utviklet. Du må komme i gang, ellers vil du ikke holde tritt med den teknologiske utviklingen, sier Taraldlien.

Aasen forteller at Bane NOR også har begynt å se på hvordan HoloLens kan brukes til drift og vedlikehold av bygninger.

– Her ligger det et kjempepotensial, særlig for oss som har eiendom i grisgrendte strøk der det ikke sitter fagkompetanse til daglig. Ved å bruke mixed reality i kombinasjon med dialog med en fagperson, kan vi redusere driftskostnadene våre ganske betydelig, sier hun

Taraldlien ser et betydelig potensial hos nær sagt alle som har drift og vedlikehold som en del av sin virksomhet.

– Ved å digitalisere dagens prosesser og samtidig utnytte mulighetene som ligger i teknologier som augmented reality og mixed reality, er det mulig å se for seg store gevinster, sier han.

Vil ha med flere på laget

Aasen håper at flere aktører i bygge- og eiendomsbransjen nå vil være med på laget.

– Jeg håper folk sperrer opp øynene sine for denne teknologien og de mulighetene som ligger i den. På sikt er ikke dette noe Bane NOR skal sitte og holde på med alene. Andre store byggherrer, som Statsbygg og Forsvarsbygg, burde også komme på banen, mener hun.

Taraldlien roser Bane NOR Eiendom for å være fremoverlente i ukjent terreng.

– De har ikke brukt måneder og år på å utarbeide forretningscaser og utredninger, men i stedet kastet seg uti det. Her har mange andre virksomheter et par ting å plukke opp. Identifiser noen hypoteser, sett sammen tverrfaglige team og test i vei. Den er den beste måten å lære på, sier han.

Ukens lederkommentar: – Om fridager, fredager og blåmandager!

For en uke, for en måned og for et vær! Det meste går veien for Norge og mai med alle sine fridager som bader oss i sol og varme, – ikke så rart at både iskremsalget og antallet GDPR-meldinger stiger til værs som nymistede 17. mai-ballonger. Det gjør også verdien av oljefondet og Siv Jensen kan legge til 600 nye milliarder i verdier i oljefondet – sola skinner på Norge.

Det eneste som ikke stiger til værs, er flyene til Luftambulansetjenesten. Det skyldes at pilotene i Lufttransport plutselig ble syke samme ettermiddag det ble kjent at selskapet tapte anbudet – som for øvrig varer frem til neste sommer. I et forslag som sier mye om hvordan enkelte politikere opererer, vil man nå annullere kontrakten med Babcock, aktøren som vant anbudet i stedet for å slå hardt ned på den uetiske og uredelige bruken av sykemeldinger fra Lufttransports side.  Vi er ikke eksperter verken på syketransport eller offentlige anbud, men hele saken virker litt syk på oss..

Vi utelukker ikke at det er vår inkompetanse som også gjør at vi klør oss i hodet over hva våre journalistkollegaer i NRK fikk ut av sin ukelange streik. Hodekløingen skyldes at streikegeneralen mener at streiken skal sørge for mindre sprik til andre mediehus, men tatt i betraktning at de godtok en lønnsramme som er helt lik den andre lønnstagere har fått, er det kanskje mattekunnskapene som bør oppgraderes. Journalistene i NRK er så langt de eneste som har streiket i vårens lønnsoppgjør, og resultatet virker litt blåmandag på oss.

Blåmandag vil nok også en del virksomhetsledere som har brukt millioner på GDPR også oppleve. I dag er dagen EU innfører GDPR, men Norge har fortsatt noen uker igjen. Vi håper vi ikke er alene om å riste på hodet over GDPR-galskapen som gjør at en rekke virksomheter vinker farvel til tusenvis av kunder, – fordi noen i EU har bestemt at resten av Europa skal få like strenge personvernregler som vi har hatt lenge.

Ironien i at enhver virksomhet som noensinne har vært i nærheten av vår innboks, nå bidrar til en enorm spam-operasjon for å informere oss om en lov som skal gi oss mindre spam, er åpenbar og til å smile av.

Når uka skal oppsummeres, er det nok likevel årets nyutsprungne Innovasjonsmagasin som gleder oss mest. Det er 5 år siden vi lanserte den årlige magasinutgaven av INNOVASJONSMAGASINET basert på et genuint ønske om økt fokus på gründere og endringsagenter, – for hva er vel viktigere enn morgendagens næringsliv, innovasjoner som endrer vår verden og entreprenører som tør der andre nøler?

Vi har sagt det før, men gjentar det gjerne; De som tør å satse for å realisere gode ideer og de som skaper verdier og arbeidsplasser, er blant heltene i samfunnet – og også i årets utgave som treffer Narvesen-hyllene i neste uke finner du mange av dem!

Innovasjon handler om å bli bedre enn de beste, tørre å tråkke opp nye løyper og om å flytte grenser. De flinkeste blir behørig hyllet og det ligger mye god svette og innsats bak for å klatre til topps på den prestigefylte listen over Norges 25 mest innovative virksomheter. Enten man er 370 år som Posten Norge eller nystartet rett ut av Altinn, handler det om å koble de beste hodene med nye tanker, og ikke minst handler det om å gjøre om nye tanker til konkrete produkter og tjenester.  Også i år har vi gleden av å presentere listen over Norges 25 mest innovative og 50 av de beste nye virksomhetene, og vi skulle gjerne skrevet om 50 til, – de finnes nemlig der ut.

Nettopp derfor er vi så glade for at du og tusenvis av andre endringsagenter følger med på InnoMag.no. Der finner du daglig oppdaterte nyheter om alt det flotte som skjer blant de som inspirerer oss, innoverer og gir oss økt innsikt!

Ukas innovasjonsblomst går til alle de flotte skribentene og endringsagentene som har stilt opp og lånt oss sin tid, sine tanker og på den måten bidratt til at årets utgave definitivt er den beste så langt. TUSEN TAKK fra oss i InnoMag-teamet, – vi er dere stor takk skyldig.

Happy Friday, – og happy reading! – og så håper vi du benytter anledningen til å svinge innom Narvesen i neste uke og plukke opp det rykende ferske INNOVASJONSMAGASINET.

Ukens gründercase: Skal forbedre folkehelsen med ny digital plattform

– Det skal være enkelt å delta i aktivitet og det skal være enkelt å bry seg da plattformen gir like stor verdi til den som gir som til den som får. Det er viktig å ha en løsning som gjør det mulig å finne fram til både offentlig og frivillig aktivitetstilbud, sier gründer og sosial entreprenør Sigrid Petersson Nedkvitne.

(Skrevet i samarbeid med Senter for Sosialt Entreprenørskap)

Norge står overfor store demografiske endringer som vil innebære betydelig vekst også i behovet for helsefremmende aktiviteter og frisklivsatsinger som omhandler forebygging av ensomhet og utenforskap. Behovet for enkle og samtidig helhetlige helsefremmende digitale løsninger i skjæringspunktet mellom det frivillige og det offentlig, er stort. Samtidig er det utfordrende å skape løsninger som alle brukergrupper kan og vil ta i bruk. Friskus har knekt koden og bygd løsningen utfra et folkehelseperspektiv med menneskene i sentrum, ikke teknologien.

Friskus AS er en sosial entreprenør som fremmer helseinnovasjon sammen med kunden gjennom nye arbeidsmodeller og IKT-verktøy. Nøkkelen ligger i kombinasjonen mellom brukervennlighet, god teknologisk forståelse og samfunnsengasjement.

Første versjonen av en digital møteplass for aktivitet og frivillighet er utarbeidet og i fullt salg. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2017 og fortsetter ut 2018. I pilotprosjektet samarbeider Friskus med flere frivillige organisasjoner, offentlige enheter, frivillighetssentraler, frisklivssentraler, flyktningkoordinatorer, seniorsenter og aktivitetskoordinatorer.

– Digitale verktøy er viktig for å øke deltakelsen, synligjøre alle tilbudene og forenkle koordinering. Den digitale plattformen knytter aktivitet og frivillighet i kommune og organisasjoner der all aktivitet gjøres tilgjengelig i en motiverende aktivitetskalender, forteller Petersson Nedkvitne.

Prosjektet har tung offentlig støtte med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond Vestlandet, Fylkesmannen Sogn og Fjordane og Husbanken i ryggen. Agder Forskning og Høgskulen Vestlandet er forskningspartnere.

Innovasjons- og teknologipartner

Petersson Nedkvitne kommer selv fra frivilligheten med mange år bak seg som aktiv frivillig, og har mer enn 10 års erfaring fra ansvar for ulike helse-, velferds- og omsorgstjenester i offentlig regi. Hun forteller at hun har erfart et stort behov for en digital møteplass for aktivitet, og understreker at en slik plattform må fremstå like fristende for de på 17 år som for de på 80 år.

– Det skal være enkelt å delta i aktivitet og det skal være enkelt å bry seg, fordi plattformen gir like stor verdi til den som gir som til den som får. Det er viktig å utvikle en arena for samhandling – en løsning som gjør det mulig å finne fram til både offentlig og frivillig aktivitetstilbud, sier Petersson Nedkvitne.

Selskapet er en innovasjons- og teknologipartner med detaljert kunnskap om helseinnovasjonen og en grunnleggende forståelse om at det må skje fra innsiden i organisasjonene og kommunen. Petersson Nedkvitne har med seg et team av profesjonelle fagarbeidere som har stor kjennskap til og respekt for kompleksiteten i utfordringene som skal løses.

– Friskus tar utgangspunkt i brukerens behov, enten det er kommune, lag og forening, de som vil delta eller de som vil bidra i lokalsamfunnet sitt. Løsningen legger til rette for at man enkelt kan velge aktiviteter ut fra interesser og styre sin egen tid, slik at koordinatorer i større grad fungerer som tilrettelegger og det i alle ledd frigjøres mer tid. Mer tid til mennesker. Vi ser at både terskelen for å ta del i meningsfull aktivitet må ned, og tidsbruken på omfattende registrering, rapportering og oversikter på ulike nivå må ned.

– For å få til dette er det viktig med forventningsavklaring og forankring hos ansatte i kommunen så vel som blant frivilligheten og innbyggere. Det er vesentlig at de som eier aktiviteter og arrangement selv har eierskap til løsningen og trygghet i implementering. Løsningen gir også frivillige lag og foreninger større grad av synlighet og bidrar samtidig til forenkling av dokumentasjon over innsatsen, sier Petersson Nedkvitne.

Tilrettelegge for økt deltakelse

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor påpeker i sin avsluttningsrapport “NORSK FRIVILLIGHET: Utviklingstrender og samfunnseffekter” viktigheten av å gjøre frivillig innsats mer fleksibelt og lettere tilgjengelig, samtidig som verdien i deltagelse fremheves som viktig både for samfunn og innbyggeres egen psykisk og fysisk helse.

Petersson Nedkvitne er særlig opptatt av å inkludere målgrupper som ofte ikke deltar.

– Å involvere disse gruppene er et viktig folkehelsebidrag og det finnes frivillige og ideelle organisasjoner for alle slags interesser og hobbyer man kan tenke seg. Frivillighet i kommunal sammenheng er nytt og vårt råd til kommunen er å satse på en helhetlig og tverrfaglig frivillighetspolitikk som anerkjenner verdien av aktivitet og sosialt nettverk –  gjerne gjennom tilhørighet i et lokallag/forening, i tillegg til den frivillige innsatsen, avslutter gründeren.

7 nyheter du bør få med deg

Barack og Michelle Obama har inngått en avtale med TV-plattformen Netflix, PayPal har akkurat gjennomført sitt største oppkjøp noensinne, og Elon Musk skal bygge et nytt transportsystem i byen Los Angeles. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Paypal har akkurat kjøpt opp det svenske fintech selskapet iZettle for den nette sum av 2.2 milliarder dollar. Oppstartsselskapet er best kjent som leverandør av software og tjenester som gjør det mulig for smarttelefoner og nettbrett å lese kredittkort. Dette er det største oppkjøpet til PayPal noensinne.

2. Microsoft co-gründer Bill Gates møtte nylig president Donald Trump. Han har i etterkant fortalt at den amerikanske presidenten ikke visste forskjellen på HIV og HPV.

3. Apple risikerer massesøksmål etter kritikk av de nye tastaturene til MacBook og MacBook Pro. Blant annet har over 21 000 person skrevet under på en underskriftskampanje som oppfordrer selskapet til å trekke tilbake MacBooker som ble lansert i siste halvdel av 2016 eller etter.

4. Ubers chief product officer, Jeff Holden, som blant annet initierte idéen om selskapets flyvende bil, forlater selskapet og blir erstattet av Eric Allison. Holden har sittet i stillingen i fire år.

5.Barack og Michelle Obama skrev akkurat under en kontrakt med Netflix. Den tidligere presidenten og førstedamen skal produsere nye serier og filmer for TV-plattformen gjennom sitt nye produksjonsselskap ” Higher Ground Productions”.

6. Elon Musk avslørte nylig at selskapet hans, The Boring Company, er i gang med planleggingen av et nytt transportsystem i den amerikanske byen Los Angeles. Det nullutslipp-transportsystemet under bakken vil kunne frakte passasjerer med en fart på opptil 240 km/t. Prosjektet vil bli planlagt i samarbeid med byens transportsdepartement MTA.

7. Adobe har kjøpt opp netthandel-selskapet Magento Commerce. Selskapet ble kjøpt for 1.68 milliarder dollar og er Adobes største oppkjøp på nærmere 10 år.

 

Foto: Flickr/David

Kunstig intelligens og robotisering – er vi klare for revolusjonen?

Mange frykter at automatisering vil ta jobbene deres. Det har de grunn til. Men dersom ledere evner å se forbi kortsiktig effektivisering, og utnytte innovasjonspotensialet som ligger i teknologien, kan vi skape bedre jobber og et bedre samfunn.

(InnoMag opplyser at Deloitte er hovedpartner på et av årets store høydepunkt, Future Insight 2030-konferansen i Den Norske Opera. Som leser av Deloittes artikkel kan du spare 2500,- ved å registrere deg via denne linken og benytte koden Deloitte2018.)

Diskusjoner om kunstig intelligens og automatisering tar ofte for seg jobbene som blir borte, senest etter en ny OECD-undersøkelse som nevner at 40% av ansatte i Norge har jobber som vil bli automatiserte.

Men å være nostalgisk vedrørende jobbene som går tapt til teknologien, er som sørge over at begravelsesbyråene fikk mindre å gjøre etter at penicillin så dagens lys, ifølge Garry Kasparov. Den tidligere verdensmesteren i sjakk er også en innflytelsesrik tenker innen kunstig intelligens.

Nylig arrangerte tenketanken Deloitte Center for the Edge en dialog mellom nordiske toppledere og Kasparov, der Kasparov utfordret ledere i både privat og offentlig sektor til å bli radikalt mer innovative.

I følge Kasparov er ikke vår største utfordring jobber som blir borte på grunn av teknologien, men at de ikke blir borte raskt nok. Vi bør gi opp kampen for å bevare jobber som uansett kommer til å forsvinne, og omfavne mulighetene som teknologien tilbyr.

Kasparov, og andre teknologioptimister med ham, mener at kunstig intelligens og automatisering vil skape nye jobber, der vi i større grad tar i bruk våre sosiale og kreative ferdigheter.

Det er en velbegrunnet frykt

Men er det urimelig å frykte at robotisering ikke vil få frem din skaperkraft, men koste deg jobben? Mange av våre ledere er opptatt av resultater på relativt kort sikt. Selv ledere som tilsynelatende forstår behovet for å gjøre egen organisasjon radikalt mer innovativ, begrenser seg til forbedring av dagens drift.

Deloitte utførte nylig en undersøkelse av 1600 toppledere, der flertallet oppga at den største trusselen for egen bedrift er nye forretningsmodeller, muliggjort av nye teknologier. Samtidig så ikke denne bekymringen ut til å påvirke ledernes strategier, som i hovedsak omhandlet forbedring av eksisterende produkter og tjenester, og reduksjon av kostnader.

Hvorfor prøver ikke lederne å tilrettelegge for radikal innovasjon i egen organisasjon? Frykter de reaksjonene ved å innføre noe som organisasjonen vil oppfatte som en trussel, eller stikker problemet dypere?

Hemmende strukturer

Et argument mot at automatisering vil gi økt innovasjon, er at få av oss har evnen til å være kreative. Men vi har alle vært kreative. Som barn var vi fantasifulle, lekende og utprøvende. Men institusjonene i samfunnet vårt utvisker denne atferden.

Skolen lærer oss at det lønner seg å tilpasse seg en felles standard. Videre i arbeidslivet formes vi ytterligere av målekriterier som vektlegger effektivitet og begrenser det som varierer fra normalen. Våre organisasjoner fremmer effektivitet og gir i liten grad rom for eksperimentering som kan resultere i innovasjon.

Slike betingelser gjør ledere mer tilbøyelige til å betrakte kunstig intelligens og automatisering som verktøy til å kutte kostnader. Dette bekrefter skeptikernes mistanker om at ledernes entusiasme for nye teknologier vil resultere i oppsigelser, og motstanden mot teknologien øker.

Selvrobotisering

Jeg har selv litt erfaring med robotisering av arbeidsoppgaver. Min første jobb var innen kundeservice, og listen over kunder som skulle ringes var uendelig. Jeg søkte derfor etter programvare som gjorde det mulig å automatisere prosesser på datamaskinen.

Etter noe prøving og feiling kunne datamaskinen skreddersy e-post til alle kundene på listen, og oppnådde ti ganger så gode resultater som meg.

Hva gjør du når du har laget en robot som gjør jobben din bedre enn deg selv, uten behov for kaffepauser, søvn eller lønn? Jeg valgte å demonstrere løsningen for ledelsen og ble oppmuntret til å fortsette å eksperimentere.

I tiden som fulgte lagde jeg flere nyskapende løsninger for bedriften, og fikk en ny rolle som leder av en intern innovasjonsgruppe. Men dersom jeg ikke hadde hatt tillit til at ledelsen så verdien av meg og mine kolleger i et langsiktig perspektiv, hadde jeg nok valgt annerledes.

Se hele sjakkbrettet

Utfordringene vi står overfor er dyptgående og forsterker hverandre: Vi har institusjoner som hemmer kreativitet, ansatte som stritter mot innførsel av teknologi som kan erstatte dem, og ledere som ikke tilrettelegger for innovasjon.

Våre ledere må unngå å sette likhetstegn mellom effektivisering av dagens drift og innovasjon – de må samtidig sikre at deres strategier muliggjør radikal innovasjon. Målbildene de kommuniserer bør utfordre og inspirere til handling, samtidig som de gir ansatte spillerom til å eksperimentere. Dette kan inspirere og tiltrekke talentfulle mennesker, og engasjere folk både i og utenfor egen organisasjon.

På denne måten kan nyskapende initiativ oppstå som følge av medarbeidernes samhandling med hverandre og omverdenen. Men dette krever ikke bare at ledere gir tillit til sine ansatte, de ansatte må også ha grunn til å stole på sine ledere.

I stedet for å savne jobbene som blir borte, bør vi etterstrebe å gjenfinne det åpne sinnet vi en gang hadde. I likhet med stormestere i sjakk må våre ledere ikke bare tenke på sine neste trekk, men visualisere sjakkbrettet langt inn i fremtiden.

 

Denne kronikken ble først publisert i Oslo Business Forum 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...