Flere og flere begynner å se verdien av og beskytte varemerket sitt. Det gjelder også et titalls norske kjendiser. Bare siden vinter har kjente personer som Pia Tjelta, Ari Behn, Cezinando og Johannes Høsflot Klæbo sendt inn søknader til Patentstyret.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Patentstyret fikk i fjor inn hele 17 300 søknader om varemerkeregistreringer. Av disse var et tosifret tall søknader fra norske kjendiser. 

– Grunnen til at kjendiser velger å beskytte navnet sitt sitt, er for å sikre seg enerett til navnet sitt som varemerke. En enerett gjør det enklere å stoppe misbruk, men det gjør det også lettere å lisensiere ut navnet sitt til andre. Det gir med andre ord et godt grunnlag for avtaler. En søknad koster bare 2900 kroner og dersom den blir registrert, må den fornyes først etter 10 år, sier Knut Andreas Bostad, seksjonssjef i Patentstyrets Design- og varemerkeavdeling.

Mange kjendiser søker varemerkeregistrering for klær og sko, noe som kan tyde på at flere kanskje har en drøm om egen kolleksjon. En av de som har oppfylt denne drømmen, er Pia Tjelta. Tjelta har søkt om varemerkeregistrering for blant annet klær og sko, men også for publisering av elektroniske bøker og tidsskrifter på nett, artistopptredener og showoppsetninger.

– Jeg jobber jo både som skuespiller og klesdesigner. De klærne jeg designer, bærer mitt navn, og da er det naturlig at dette varemerket er registrert. Dette gir blant annet tydelige rammer for rettigheten til bruken av varemerket, sier Tjelta til Innomag.

Cezinando har, ikke overraskende, søkt varemerke relatert til musikk og utgivelser av musikk. Han har i tillegg søkt det for «merchandise» som klær, vesker og smykker.

– Vi at mange musikere nå ser viktigheten av varemerkeregistrering da det kan ligge store inntekter i det å selge eget «merchandise». Og for noen er det også viktig å forhindre at andre kan importere eller selge slike produkter, sier Bostad.

Ari Behn har på sin side søkt om varemerkeregistrering for blant annet malerier, bøker, essay, tidsskrifter glass og porselen.

God business

Det å registrere navnet sitt som varemerke har også vært god forretning for tidligere idrettsstjerner. Både Bjørn Dæhlie, Kari Traa, Lasse Kjus og Vegard Ulvang har tjent millioner på produkter som kan knyttes til deres idrettsgrener.

Idrettshelten Johannes Høsflot Klæbo har også sett det kommersielle potensiale i navnet sitt. Han har søkt og fått registrert sitt eget navn og JHK for blant annet blekemidler og andre midler for klesvask, polering, flekkfjerning, dusjsåper, sjampo, balsam, parfymer og eteriske oljer.

Hvilke krav må på plass for å få godkjent en søknad om varemerkeregistrering? Hva er de største fallgruvene?

– Vi antar at 85 % av alle søknadene vi får inn, blir godkjent. Dersom kjendiser søker om å varemerkeregistrere eget navn, så det er ofte enkelt å få det godkjent. Feilen vi derimot ser at flere gjør, er at de kanskje søker litt sent, først etter at navnet er «misbrukt» eller noen har registrert det som domenenavn eller foretaksnavn. Det kan fort bli kostbart å vinne navnet tilbake og få kontroll over navnet, sier Bostad.

Han utdyper:

– For selskap som skal ha et produkt på markedet eller bruke navnet i markedsføring, så er den vanligste fallgruven at de velger et navn som beskriver produktet eller et navn som er registrert for samme varer og tjenester. Da må de ofte starte på nytt og det krever både tid og penger.

Krever godkjenning

Varemerkeloven sier at et varemerke ikke kan registreres uten samtykke fra vedkommende rettighetshaver hvis det inneholder noe som kan oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en for lengst avdød person.

Henrik Ibsen er for eksempel godkjent som varemerke fordi det viser til en historisk person, og vedkommende er “død for lengre tid siden”, som varemerkeloven krever.

Er navnet særpreget og du har samtykke, kan det registreres for alle varer og tjenester. Av kongelige navn har vi blant annet Kong Haakon og dronning Sonja som registrerte varemerker for sjokoladeprodukter, og i disse tilfellene har sjokoladeprodusenten innhentet godkjenning fra Slottet.

Du kan altså ikke uten videre registrere navnet til en eller annen kjent person som varemerke, du må ha godkjenning først. Ditt eget navn kan du derimot registrere.

For å gjøre egne søk etter varemerker se Patenstyrets søketjeneste. For navnesøk klikk HER.

Foto byline: Pia Tjelta: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0), Johannes Høsflot Klæbo: Sandro Halank (Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0), Ari Behn: Frankie Fouganthin. 

Tesla sliter med produksjonen, britiske myndigheter sier de vil fortsette å etterforske det nedlagte skandaleselskapet Cambridge Analytica – og EU prøver å komme til enighet over hvorvidt roboter skal kunne tilegnes visse typer rettigheter eller ikke. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. En sjåfør, som kjørte for Amazon, klarte å ta seg inn i huset til en kunde og stjele  hunden til vedkommende. Kunden skal ha installert Amazon Key, en løsning som lar sjåfører låse seg inn og levere pakken hjem til kunden når han eller hun ikke er hjemme, noe sjåføren i dette tilfellet klarte å misbruke.

2. Britiske myndigheter vil fortsette å etterforske skandaleselskapet Cambridge Analytica til tross for at selskapet la ned onsdag forrige uke.

3. Maskiner kan komme til å ta over halvparten av jobbene vi har i dag, viser en en ny OECD-undersøkelse. Norske jobber er midlertidig fortsatt veldig trygge, skal vi tro analysen.

4. EU prøver å komme til enighet om hvorvidt man skal kunne gi roboter visse former for rettigheter eller ikke.

5. Twitter oppfordrer alle sin 336 millioner brukerne til å bytte passord da et virus skal ha klart å lagre brukernes passord i et internt system.

6. Amazon jobber tilsynelatende med en 3D-kroppsskanningløsning for å forbedre og effektivisere handelen av klær over nett.

7. Tesla sliter med å få produsert nok Tesla 3-biler til sine kunder. Selskapet skal som følger, ha brukt over 745 millioner dollar bare det første kvartalet, noe som har reist bekymring om hvorvidt selskapet begynner å gå en usikker fremtid i møte.

Fristen for innføring av den nye Personvernforordningen nærmer seg. Den stiller blant annet krav om å melde fra til Datatilsynet innen 72 timer om avvik knyttet til personvern. 

(InnoMag opplyser om at kommuneforlaget er en del av content-marketing programmet vårt INSPIRE).

Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.

I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad.

Personvernordningen, også kalt GDPR,  er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU og gi forbrukerne større kontroll over egen data. Dette gjelder all informasjon som kan bli brukt til å identifisere en person, inkludert navn, bilde, e-mail addresse, IP-adresse, bankdetaljer, publiseringer på sosiale medier, medisinsk informasjon, biometrisk data og seksuell legning.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Selv om tiden for å implementere den nye forordningen er knapp, er det mange virksomheter som fortsatt er usikre på hvordan de skal håndtere de nye endringene.

Visste du for eksempel at;

• GDPR inneholder nye krav til databehandleravtale, og at dine avtaler sannsynligvis må revideres?
• Det må dokumenteres at samtykke er innhentet når det benyttes som grunnlag for behandling av personopplysninger?
• Personopplysninger ikke kan overføres til (de fleste) land utenfor EU/EØS uten at det foreligger et lovlig grunnlag?

Må varsles innen 72 timer

Landets kommuner vil også være forpliktet til å følge den nye loven. Blant annet vil de være forpliktet å varsle forbrukeren innen 72 timer dersom et overtramp blir begått.

Kommuneforlaget lanserer i den forbindelse en ny funksjonalitet i KF Avviksbehandling. Den hjelper kommunen med oppfølging av varslingsplikten til Datatilsynet ved personvernavvik.

Funksjonaliteten er laget i samarbeid med Terje Ersland i Strand kommune.

– Vi fryktet at det å måtte gå inn på Altinn sine sider for å melde fra ville vise seg å være så tungvint i en hektisk hverdag at man var redd man ikke skulle klare å overholde regelverket. Vi så at vi måtte prøve å løse det på annen måte, sier han.

Strand kommune er kunde av Kommuneforlaget og har KF Avviksbehandling allerede. Det var derfor naturlig å spørre om de kunne hjelpe dem å løse dette.

Les også: Slik vil GDPR påvirke de store tech-selskapene

Sammen fant de en løsning, som gjør at personvernombudet automatisk får et varsel dersom det blir registrert slike hendelser i KF Avviksbehandling.

Behandleren av avviket må også bekrefte at en kopi av avviket er videresendt til Datatilsynet. Dersom dette ikke registreres, vil det gå ut varsler til behandler og personvernombud dagen før fristen utløper.

Denne nye løsningen som Strand kommune og Kommuneforlaget nå har utviklet sammen, gjør med andre ord at man på en enkel måte skal kunne overholde og imøtekomme det nye regelverket rundt GDPR.

– Dette blir ikke noe merarbeid for kommunen, men heller en forenkling. Avviksmeldinger skal jo løses uansett, avslutter Ersland.

(For mer informasjon om hvordan man best imøtekomme kravene fra GDPR klikk HER)

For seks år siden presenterte 18 år gamle Boyan Slat en ide for hvordan man kunne rense opp i plastforurensningen i havet under en TEDx talk. Nå er ideen i ferd med å bli virkelighet, og til sommeren skal Slats rørsystem fraktes ut i Stillehavet for å begynne å samle opp plast.

Slat, som sluttet på skolen for å virkeliggjøre ideen sin, startet i 2013 nonprofit-organisasjonen The Ocean Cleanup, med målsetning om å gjøre teknologien til virkelighet. Nå er endelig byggingen av løsningen for plastinnsamling i gang, melder Fast Company.

Danner barriere på overflaten

Systemet består av et gigantisk flytende rør – det første blir over seks hundre meter langt – som flyter i vannoverflaten og er fleksibelt nok til å bøye seg med bølgene, men samtidig har nok motstand til at det legger seg som en U-formet barriere for flytende plastpartikler på vannoverflaten.

En nylonskjerm under røret vil fange opp en del av plasten som flyter under røret, mens store ankere senket ned i havet skal sørge for at barrieren beveger seg saktere enn plasten som føres rundt av havstrømmer. Dermed blir det mulig å fiske opp plasten som samler seg foran innretningen.

Ikke redd for risiko

Slat virker å ha tatt mye personlig risiko ved å avslutte studier for å satse på et prosjekt mange forskere var skeptiske til, og til Fast Company avslører han at høy risiko ikke er noe han har overdreven respekt for:

– Jeg tror folk overvurderer risikoen ved høyrisikoprosjekter. Personlig tror jeg jeg ville finne det mye vanskeligere å gjøre en bildedelingsapp til en suksess – intuitivet høres det rart ut, siden det ville være mye lettere fra et ingeniør-perspektiv, men jeg tror at hvis du jobber med noe som virkelig er spennende og modig og komplisert, så vil du tiltrekke deg mennesker som er virkelig smarte og talentfulle. Mennesker som liker å løse kompliserte problemer, sier han.

Vil samle inn 40 000 tonn

The Ocean Cleanup samlet først inn over to millioner dollar i en crowdfunding-kampanje, og har siden mottatt kapital fra en rekke investorer – blant annet Marc Benioff. Nå sier de at de forventer å returnere til lands med sin første ladning av innhøstet plast i løpet av 2018.

Målsetningen er å samle inn fem tonn plast i måneden med dette første systemet – og organisasjonen tror de kan få opp halvparten av alt plastsøppelet fra Great Pacific Garbage Patch (et møtested for havstrømmer der store mengder plastsøppel har samlet seg) i løpet av en femårsperiode. For å nå denne målsetningen må de samle inn rundt 40 000 tonn.

Ukens gründer grunnla Shannon Boat Company i USA i 1975, med en drøm om å bygge de beste semi-skreddersydde yachtene i verden. Nå ønsker han å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning.

Da Walter Schulz startet selskapet var det med bare sytten tusen amerikanske dollar av sine egne penger, en gammel Dodge pickup, en investor og to partnere – båtbyggererfaring hadde han minimalt av.

– Shannon har siden den gang vokst til en internasjonal bedrift med over 170 millioner dollar i salg, med over 100 ansatte, alltid med fokus på innovasjon, sikkerhet og ytelse. Amphfoils er den logiske evolusjonen og utvidelsen av min opprinnelige gründer-båtdrøm, forteller Schulz.

Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.

Beskyttet mot konkurranse

En av prosjektets store styrker er den solide patentbeskyttelsen de har skaffet seg, forteller Schulz.

– Sent i 2017 klarte patentadvokatene våre i McGuinnes & McLane å sikre oss et internasjonalt «utility patent» som utvidet beskyttelsen for Amphfoilen. Patentet er ikke begrenset av størrelse eller spesifikk designbruk. I tillegg har vi skaffet oss internasjonal varemerkebeskyttelse for navnet Amphfoil.

Kort fortalt er Amphfoilen beskyttet med et patent som kombinerer de tre teknologiene til ett båtkonsept, og som ikke er begrenset av størrelse eller form. I følge Schulz betyr dette patentet at Amphfoilen ikke vil ha konkurranse fra lignende konsepter hverken nå eller i løpet av de neste tjue årene.

53 milliarder dollar-industri

Det økonomiske potensialet for investorer og partnere som blir med på laget kan være enormt, mener Schulz. På Innobørs søkes det investeringer på fem millioner dollar.

– Siden Amphfoil vil være en breakout-innovasjon for en 53 milliarder dollar-industri vil våre partnere og investorer åpenbart ha rett på en stor andel av de betydelige bygge-, salg-, lisenserings- og royalty-inntektene fra Amphfoil i ethvert land de er bygget, brukt eller eksportert til. For eksempel utgjør bare en prosent markedsandel fra starten av hele 530 millioner i årlige salg, med en brutto profittmargin på 20%.

Videre mener han at akkurat Norge er ideelt lokalisert for å kapitalisere på mulighetene Amphfoilen kan gi. Markedsundersøkelser viser at 40% av vanntransportmarkedet Amphfoilen sikter seg inn på befinner seg nettopp i området rundt Skandinavia og Baltikum. Også nasjonalt er behovet for høyhastighets vanntransport stort.

– Ved å bringe Amphfoil-prosjektet nær det baltiske området, som utgjør 40% av det dokumenterte verdensmarkedet, kan Amphfoiler stadfeste Norges overlegenhet innen maritim innovasjon, og tilby velfortjent avkastning for alle som er med på å gjøre Amphfoil-prosjektet til en suksess.

Kan løse transportkrise

Schulz tror Amphfoil-teknologien kan være løsningen på det han beskriver som en internasjonal transportkrise.

– Milliarder av dollar brukes for øyeblikket av investorer og store selskaper for å løse den verdensomspennende transportkrisen og tilhørende forurensningsproblemer. Til og med gamle, upraktiske ideer som flyvende biler og amfibiebiler blir sett på igjen, til tross for de åpenbare problemene med kontroll over luftrommet og farene med flyvende biler over befolkede områder. Droneteknologi får mye publisitet og investeringer, men batteriteknologien har så langt ikke klart å løse problemer knyttet til vekt og rekkevidde når det kommer til å lage praktiske transporttjenester. Det kan ta flere tiår før utfordringer med batterikapasitet, vekt, ladetid, tid og pris løses fullt og helt.

Amphfoil-prosjektet har et par store fordeler når man sammenligner med andre løsninger som utforskes, forteller han. Her utnyttes de allerede eksisterende vannveiene, som blomstret før veibasert transport tok over hegemoniet i det tjuende århundret.

Dermed blir kostnadene forbundet med infrastruktur minimale. En annen stor fordel er at disse rutene allerede er gjennomregulert over hele verden. Dermed trenger man ikke å vente på klarsignal fra reguleringsmyndigheter, slik som med for eksempel selvkjørende eller flyvende biler, eller droner.

Miljøvennlig

Også når det kommer til miljøhensyn har Amphfoilen et fortrinn, mener Schulz.

– Siden Amphfoil-konseptet også bruker eksisterende teknologi som stillegående diesel/elektrisitets-hybrider med lave karbonutslipp og praktisk talt ingen ødeleggende kjølvannsturbulens-problemer, vil bruken av vannveier ikke ha noen negativ innvirkning på miljøet.