Selvledelse i praksis

6 konkrete oppgaver for den gode selv-lederen:

1) LET: Finn deg en god coach og få hjelp til å utforske deg selv!
2) OPPDAG: Bli mer bevisst og definér verdier, mål og aktiviteter/løsninger.

Ad 1) og 2)
I en virksomhetskontekst vil jeg hevde at vellykket selvledelse krever klare rammer, rom og relasjon. Vi tror på en ledelsesform der leder utfordrer og har en Sokratisk tilnærming til problemløsning. Når leder/trener utfordrer og spør, vil medarbeider lettere oppnå nødvendig refleksjon samt nødvendig eierskap til det som skal gjøres. God relasjonscoaching, og selvsagt også selvcoaching, er grunnleggende øvelser i det å være sjef i eget liv.

Mennesker kan altså coache seg selv, men det er ofte mer virkningsfullt å ha en coach, altså en forsterkende relasjon. Har du en god coach med kraftfulle spørsmål og innlevelse vil vi lettere etablere et dypere eierskap til å nå mål eller etterleve verdier. Medarbeider bør altså invitere et annet menneske, og da helst egen leder (alternativt en annen som heier på deg) i bevissthetsprosessen. Dette vil gi nødvendig støtte og inspirasjon til å definere og tydeliggjøre HVA som skal gjøres HVORDAN, HVORFOR og NÅR.

Den beste medisin for et menneske er et annet menneske og vi kan skape dypere innsikt og motivasjon i dialog med et annet menneske. Altså: En god coach bidrar til tydeligere mål, nødvendig eierskap, gode løsninger og en god plan. En filosof ved navn Francis Bacon sa for ca. 400 år siden at man kan ligge og grunne og tenke i timevis, men deler man tankene med et annet menneske vil man oppnå kanskje mer på en time.

Jeg mener norske ledere kan bli klart dyktigere til å utfordre medarbeidere til å sette klare mål og knytte en aktivitetsplan til målene. Medarbeider kan selv sortere mål og oppgaver i ”Må-gjøremål”, ”Kan-gjøremål”, ”Burde-gjøremål” og ”Skal-ikke-gjøremål”. Dette gjør det enklere å prioritere. En minst like viktig øvelse er å drøfte selv-bestemte mål (HVA) og gjøremål/aktiviteter (HVORDAN) med sin leder.

Stress og utmattethet har ofte sin grobunn i at utøver (medarbeider) i for stor grad lar seg styre av andres forventninger, eller at utøver selv har lagt en større tyngde på egne skuldre enn nødvendig, t.o.m. på et nivå som overgår arbeidsgivers forventninger. Å jobbe fokusert og bevisst handler om å gjøre de viktigste tingene først. Å bli kjent med ens egne livsverdier (eksempelvis respekt, mot, ærlighet, innovasjon, åpenhet etc.), altså det som er ekstra viktig, kan være en svært nyttig øvelse. Å være tydelig på hva vi virkelig verdsetter er en god start i personlige refleksjoner.

Når vi er bevisst våre verdier, er neste øvelse å definere mål og tiltak, som skal bygge på verdiene og levendegjør verdiene. Å definere 3-5 fokusmål (utviklingsmål og prestasjonsmål) for en fokusperiode (1-3 måneder) er en god innretning for å styre arbeidsdagen bedre og styrke muligheten for å ha autoritet i eget liv. Konsekvensen er økt mestringstro, mer læring og økt harmoni i hverdagen.

3) SETT DIN UTVIKLING I SYSTEM; Nødvendig struktur for mestring
4) ØV! Sett av tid til trening/øvelse

Ad 3) og 4)
En coachende tilnærming uten et system eller struktur for mestring, er som et bibliotek uten hyller. Tydelige mål og en tydelig aktivitetsplan – HVA gjøres NÅR og hvor ofte – er nødvendig for å realisere de fastsatte visjoner, mål og aktiviteter. Innen idretten dreier dette seg om faste tider/treningsøkter – og de ambisiøse bruker ofte en treningsdagbok. De skriver det ned.

En samtalestruktur, med hensikt å utvikle og forbedre, kan i praksis være en miks av prestasjonssamtaler og halvårlige strategiske samtaler (eksempelvis medarbeidersamtaler). Prestasjonssamtaler gjennomføres normalt månedlig eler kvartalsvis. Fokus er på det operative; prestasjoner og kontinuerlig læring. En treningsdagbok, eller treningslogg, bør være enkel i bruk, visuell og tilrettelegges slik at det blir forsterkende å bruke den. En god og coachende leder fungerer gjerne som en slags sekundant – er utøver foran eller etter skjema? – og gir løpende feedback. For å kunne jobbe effektivt med målstyring, må målene selvsagt være konkrete og målbare.

Struktur kan også dreie seg om ulike innretninger, eksempelvis påminnere og symboler som kan minne oss om målene våre. Av og til må vi ut av komfortsonen og gjøre noe som vi ikke helt behersker. Når vi så havner tilbake i FLYT-sonen (psykolog Mihaly Csikszentmihaly, 1975) er vi i en situasjon med balanse mellom utfordring og evner – en mental tilstand som først og fremst oppnås av indremotiverte mennesker. Flyttilstanden er en svært motiverende tilstand som gir mestringsfølelse og høyere effektivitet.

5) OBSERVER! Din selvobservasjon, ditt selvsnakk og din selvregulering
6) BELØNN DEG SELV! Mestringsfølelse, egen-premiering og indre anerkjennelse

Ad 5) og 6)
Selvobservasjon vil være en konstant øvelse som benyttes i enhver øvelse og fase i utviklingsprosessen. Dette handler om å være ”tilstede i eget hode” og løpende vurdere om egne handlinger og prestasjoner er i tråd med det ønskede resultat. Sentrale spørsmål:

–       Hva fungerer bra og hva er årsaken til det?

–       Hva fungerer mindre bra og hva er årsaken til det?

–       Hvilke påminnelser trenger jeg for å havne i en modus av selvobservasjon

–       Hvordan kan jeg sikre nødvendig oppmerksomhet vedr. de konkrete forbedringspunkter?

Suksess avler suksess og anerkjennelse er nok generelt en undervurdert øvelse. Særlig selvkritiske personer kan ha godt av å trene på positivt selvsnakk og snakke pent med seg selv. Det fine med selvros/selvskryt er jo at vi vet at det kommer fra hjertet!

Og for å anerkjenne andre må man kunne anerkjenne seg selv – være bestevenn med seg selv og være glad i seg selv – og slett ikke snakke strengere til seg selv enn det man vil til andre! ”Du skal gjøre mot deg selv slik du vil andre skal gjøre mot deg” skriver filosof Einar Øverenget i boken ”Å bli sin egen venn” – Aschehoug, 2005.

Klarer vi bare delvis å anerkjenne oss selv, vil dette sette tilsvarende begrensninger når det gjelder anerkjennelse av andre.

Du må ”slutte fred” med deg selv og si ”Jeg er bra, jeg er god som jeg er ….” Du kan lettere bli den beste versjonen av deg selv når du hviler trygt i deg selv, altså når du har en solid selvfølelse. Da er det også lettere å være et godt medmenneske. Potensialet i forholdet til andre, påvirkes i betydelig grad av forholdet du har til deg selv.

Sentrale spørsmål:

  • hvordan anerkjenner du deg selv?
  • hvordan anerkjenner du som leder dine medarbeidere?
  • hvordan anerkjenner du som medarbeider dine kolleger?
  • hvordan fremmer og dyrker vi gode handlinger og opplevelser (best practice)?
  • hvordan legger vi til rette for et liv preget av god helse, gode relasjoner og et meningsfylt og givende arbeid?
  • hva bidrar til langtidsfriskhet og høy trivsel i ditt miljø?
  • hvordan feirer du suksess?
  • hvordan feirer du gode opplevelser?
  • hvordan verdsetter vi team og relasjonelle bånd? (vi er sjelden best alene!)
  • Hvordan skaper vi stolte opplevelser og anerkjenner oss selv?
  • hvordan tar vi tempen på livet?
  • Hvordan gjør vi plass til oss selv og blir sjef i eget liv?

Som nevnt erfarer jeg at 1. bud er å finne en virkelig god samtalepartner, en som heier på deg, og utfordrer deg til vekst og utvikling, hele veien! Å virkelig ville noe, og kjenne etter hva det betyr, er jo selve nøkkelen for å unngå selvlidelse og tvert imot lykkes i selvledelse.

‘Sva marga’ sa Arne Næss – finn din vei!

Av Rune Semundseth, tankevekker og struktør,
rune@businessmastering.no   www.businessmastering.no

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *