-Det hele startet med vårt arbeide med å syntetisere data sammen med Kreftregisteret, uten at dataene mistet sin statistiske verdi. Dette er svært utfordrende, fordi slike opplysninger inneholder svært pasientspesifikke data. Så ble dette tatt et steg videre gjennom vår deltagelse i SAS sin globale bærekraftshackathon.

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge, og snakker entusiastisk om caset. I fjor deltok de i en nordisk bærekraftskonkurranse, og vant med en case rundt analyse av hvordan bier kommuniserer med hverandre for å fortelle hvor de har funnet mat (tidligere omtalt i Innomag). Nå har selskapet altså deltatt igjen, og oppnådde en fantastisk 3. plass i den omtalte «bærekraftshackathon» til SAS Vector Labs i North Carolina, USA. Det er ganske utrolig, når man vet at det var hele 1.600 deltagere i prosjektkonkurransen.

 

Enormt marked 

-Hvorfor er det så om å gjøre å syntetisere dataene?

-Dataene fra Kreftregisteret inneholder som sagt store mengder personspesifikke data, og det skal lite til før man kan reidentifisere personer. Når de personspesifikke opplysningene er fjernet, kan man dele disse viktige kreftdataene mellom forskningsinstitusjoner, og reelt sett skape ny innsikt som igjen kan lede til at færre får og dør av denne forferdelige sykdommen, sier han entusiastisk.

-Hva skjer videre nå?

-Etter den glimrende 3. plassen skjedde noe enda mer fantastisk: Den såkalte «Food & Drug Administration» (FDA) i USA viste interesse for prosjektet vårt, og vi skal ha møte med dem om ikke altfor lenge. Dermed kan det vise seg at vi står overfor en mulig kommersialisering av løsningen vi har kommet opp med. Det skal visstnok være snakk om et globalt marked på svimlende 70 milliarder USD, så det kan jo bli interessant, for å si det forsiktig, sier en tydelig fornøyd CEO.

-Dette høres ut som noe dere virkelig har grunn til å være stolte over?

-Men det er vi da også, sier han med et bredt smil: Han synes det er utrolig flott å kunne bruke bedriftens kompetanse til å «gjøre verden litt bedre», som han uttrykker det.

 

En bedre verden

-Hva er årsaken til at dere er så gode i Amesto NextBridge?

-For det første har jeg lyst til å trekke fram folkene som jobber her: Av 40 ansatte har omlag halvparten en doktorgrad i sitt felt. Og folk som er SÅ gode på det de gjør, liker utfordringer. Vår oppgave som ledere av selskapet, og ikke minst en ledestjerne for våre innovasjonsprosjekter, er nettopp å forsøke å bidra til å gjøre verden til ett litt bedre sted gjennom det vi gjør. I akkurat dette prosjektet snakker vi faktisk om en «trippel innovativ bunnlinje», gjennom at vi både oppnår det som er vår primæroppgave, nemlig å bidra til å løse problemer som er viktige for menneskeheten, og i tillegg utfordrer vår egen kompetanse og setter våre data scientists på prøve. Og sist, men ikke minst, ser vi også muligheter til å tjene penger på det vi gjør. Vinn-vinn-vinn, smiler lederen for Amesto NextBridge. Han er virkelig stolt av sine medarbeidere.

-Hvorfor er det viktig å utfordre datavitenskapsfolkene i selskapet?

-Fordi de simpelthen elsker å finne løsninger på uløste problemer! Dette er høykompetente folk som virkelig trenger slike utfordringer i hverdagen. Kombinert med at dette er oppgaver som beviselig bidrar til å løse utrolig viktige spørsmål for menneskeheten, gjør at både trivselen på jobben, arbeidsmiljøet og ikke minst hver enkelt medarbeiders opplevelse av å lykkes, øker igjennom et prosjekt som dette. Dette er viktig for oss som bedrift, fordi vi da blir en stadig mer attraktiv arbeidsplass for folk som besitter en lignende kompetanse som våre medarbeidere har. Vi får til en positiv sirkel som alle tjener på, ganske enkelt. 

 

Bærekraft 

-La oss ta et annet felt, som jo er blitt noe av et buzzord i den senere tiden. I stedet for masse snakk om dette, liker våre folk å være konkrete, og virkelig bidra positivt i prosjektene. Det viser seg nemlig at AI – maskinlæring – er ideelt å bruke til dette. Når så våre vitenskapsfolk opplever å kunne være med å gjøre en forskjell, altså rent konkret bidra til en mer bærekraftig verden, merker vi at entusiasmen øker sterkt. Det er greit at man må gjøre mye forskjellig i en bedrift som vår, men jeg merker at når disse høyt kvalifiserte vitenskapsfolkene får jobbe med noe som har en høyere dimensjon ved seg enn det rent kommersielle, så øker både innsatsvilje, kreativitet og humør, smiler han. Og legger ettertenksomt til: «Det skaper et glimt i øyet hos medarbeiderne, rett og slett».

-Hvordan jobber dere med bærekraft per i dag?

-Vi har et ganske bredt nedslagsfelt, og jobber ofte sammen med startups. Vi har jo en ganske velutviklet nese for hva som kan komme til å bli suksesser etterhvert, og går ofte inn i prosjekter som banker og andre ville ha vært noe skeptiske til. Så arbeider vi sammen med selskapene, og tar kanskje deler av betalingen i form av aksjer. Det betyr jo at vi tar risiko sammen med selskapene, og det trigger nok folk, både hos oss og hos dem.

-Det er ikke slik som amerikanske investorer flest, at de vil ha return on investment samme kvartal som de går inn i et selskap?

-Hehe, nei, dette «kvartalsrytteriet» som mange dessverre martres av, slipper vi. Årsaken er at vi har eiere som aksepterer langsiktige satsinger, og det skaper et miljø for en utvikling som vil være utrolig positiv både for arbeidsmiljø, for landet vi jobber i, for verden og for hele menneskeheten, for å bruke et så stort uttrykk enda en gang. Vi bruker altså maskinlæring (AI) til å skape bærekraftig lønnsomhet gjennom innovasjon. Dette får vi til gjennom å ha skapt en psykologisk trygghet for kritisk tenking og åpenhet i innovasjonsprosessen som kanskje til syvende og sist er det beste svaret på spørsmålet ovenfor: det er årsaken til at vi er blitt så flinke, smiler Rinnan.