Denne uken kan skilte med nye børsrekorder, rekordsalg av et nytt spillkonsoll og rekordmange protester i USA i forkant av Trumps tanks-parade. Noen mener at det er helt tilfeldig at det skjer på hans bursdag, vi er ikke så sikre. Her hjemme er Pride igang og Digitaliseringsdirektoratet har avholdt sin digitaliseringskonferanse. Som om det ikke er nok, – i dag fylles Oslofjorden av seil i sommerens vakreste eventyr – Færderseilasen.

PRIDE dagen er fortsatt 2 uker unna, men regnbuflagget er likevel “overalt”. Vi er blant de mange her til lands som synes feiringen av mangfold og skjeives rettigheter er like viktig som både Kvinnedagen og FN-dagen. Likevel, vi synes det overdrives når Pridedagen som egentlig er den 28. juni utarter seg til å utfolde seg en hel måned.

Selv om den amerikanske skuespilleren Mae West sa det bra når hun påpekte at for mye av en god ting kunne være helt herlig, er vår oppfatning at for mye feiring fortsatt er for mye.

Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs til nye høyder, og investorer finner nye årsaker til å kjøpe aksjer selv om mange aksjer aldri har vært priset høyere. Det handler om verdier og fremtidstro, og det er derfor de innovative selskapene prises høyest. Fine gevinster for de som går inn tidlig, men tross alt papirgevinster…Slikt liker vi jo, likevel finner vi det en smule pussig at i motsetning til andre markeder virker det som aksjemarkedet blir mer attraktivt når prisene stiger!

Et selskap som lykkes med å skape økte verdier er japanske Nintendo. Denne uken lanserte de sin nye spillkonsoll Switch 2, og folk stod visstnok i kø i timevis for å få lov til å kjøpe. Det hele minnet litt om Apple lanseringene da Steve Jobs regjerte, men tidene endres. Årets Apple’s World Wide Developer Conference 2025 som ble avsluttet denne uken var visstnok et stort gjesp, og det er lenge siden noen stod i kø for å kjøpe Apple produkter. Derfor er da også aksjekursen ned over 20% i år.  Nintendo kunne forøvrig melde om at de etter fem dager allerede har solgt nesten 4 millioner av selskapets nye spillkonsoll.

Imponerende synes vi, selv om målet hårete nok er å selge utrolige 15 millioner konsoller før årsslutt.

Fra Sverige fikk vi også nyheten om at et team med forskerne ved Laboratoriet for organisk elektronikk ved Linköpings universitetet har klart å utvikle flytende batterier. Ypperlig for alle steder der konvensjonelle batterier ikke funker like bra. Siden den flytende væsken lett former seg til enhver form med minimal kraft, er batteriene  iboende deformerbare og vi ender opp med det nye ordet Mykbatteri. Til informasjon er mykbatteritilnærmingen basert på ledende plast (kalt konjugerte polymerer) og lignin, et biprodukt fra papirproduksjon som blant annet Borregaard produserer. Her burde investorene være mer våkne…

I Washington D.C, USA vil innbyggerne i morgen for første gang oppleve en militærparade med tusenvis av soldater, tanks og alt som hører til. Noen hevder at anledningen er feiringen av den amerikanske hærens 250-årsdag, men de fleste mistenker at den reelle anledningen er president Dumold Trumps fødselsdag.

Han blir 79 år denne dagen og paraden forventes å koste over 400 millioner kroner, ikke dårlig for et land som egentlig er bankrott.

Ryktene sier at han forsøkte å få til en militærparade i løpet av sin første periode for å minnes hundreårsjubileet for første verdenskrig, men den ble avlyst på grunn av kostnader og logistikk. Denne gang ser det ut som han får det til…

trumps nye venner i Moskva og Nord-Korea har jo også slike parader, så det er klart Trump ikke vil være dårligere.

Ukens innovasjonsblomst går til Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet som har blitt ny nestleder i det globale Forskningsrådet og denne uken ga hun regjeringens KI-milliard til hele seks nasjonale forskningssentre. Målet er at sentrene skal forske på hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Du kan lese mer om satsningen og hvem som fikk pengene her. Hun må finne seg i å dele blomsten med Elon Musk som raust nok innser at han har oppført seg temmelig idiotisk og denne uken unnskyldte seg for en hel verden. Vi lurer på om Dumold Trump ville gjort det samme. Tross alt er dette mannen som på amerikansk TV har uttalt følgende;

“I think apologizing Is a great thing, but you have to be wrong. I will absolutely apologize sometime, hopefully in the distant future, if I’m ever wrong” – CBS

Happy Friday og riktig god helg!

– Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge. Nå får vi seks forskningssentre på toppnivå som skal lede an i dette viktige arbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen har satt av minst 1 milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Sentrene skal utforske og gi kunnskap om teknologien, samarbeide med ledende fagmiljøer internasjonalt og styrke Norges evne til innovasjon.

– Dette er en merkedag for KI-forskningen i Norge. Her skal våre fremste kunnskapsmiljøer drive banebrytende forskning, som vil sette oss på det internasjonale KI-kartet. De skal sikre at vi får den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig i Norge. Sentrene består av fagmiljøer fra forskning, næringsliv og offentlig sektor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Enorm interesse

Forskningsrådet mottok 50 søknader om å bli nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens. Bak søknadene stod mer enn 600 aktører, fra forskningsinstitusjoner i Norge og andre land, bedrifter og offentlige virksomheter.

De nye sentrene vil blant annet forske på ansvarlig, pålitelig og bærekraftig kunstig intelligens. De vil forske på roboter med innebygd kunstig intelligens og undersøke hvordan KI kan brukes i helse og industri, kreative yrker og utdanning.

– Samlet bidrar disse sentrene til å dekke tre spor: samfunnskonsekvenser, teknologi og Innovasjon. Her er det bygget KI-landslag som utfyller hverandre når det gjelder forskningstemaer og bruksområder, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Dette er de nye sentrene

Til sammen får nå de nye, nasjonale forskningssentrene for kunstig intelligens inntil 200 millioner hver over fem år.

• Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning
• The Norwegian Centre for Trustworthy AI
• Center for AI & Creativity
• Norwegian Centre for Embodied AI
• Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI
• Norwegian Centre on AI for Decisions

Innovasjon som drivkraft for fremtidig vekst

Velferdsstaten som endringsmotor

En visjon for et dynamisk og rettferdig Norge

Fremtidig velstand avhenger ikke av hvor mye olje vi har igjen, men av hvor godt vi ruster oss for en tid der forskning, ideer, og innovasjon er de nye ressursene.

Konklusjon

Denne uken ble sommeren offisielt sparket i gang, samtidig kom nyheten om at vinterens Ski VM i Trondheim har hatt mindre styring enn en førerløs kjelke. På Lillestrøm var tusenvis samlet til årets NOR-SHIPPING konferanse, den 60. i rekken og i Munchen kom assosiasjonen til Mineirazo opp. Sist, men ikke minst, i USA var det game over for en av historiens merkeligste bromanser.

Ryktene tyder på at Ski-VM ender med over 30 MNOK i underskudd, og da kan man jo spørre seg om suksessen ikke egentlig var en fiasko. Det er Skiforbundet selv sammen med Sør-Trøndelag skikrets og Trondheim kommune som står som eiere. De tre sitter med andeler på henholdsvis 60 prosent, 30 prosent og 10 prosent, men det er jo verdt å nevne at vi skattebetalere har bidratt med over 2 milliarder. Så sent som i april var eierne opptatt av å dele et overskudd på vel 20 MNOK, så her fortjener noen en VM medalje i manglende økonomisk oversikt.

Foreløbig vil ingen si noe til pressen om underskuddets størrelse. kan det være at de venter på at hoppledelsen syr sammen en troverdig historie?

I Munchen, Tyskland ble det også delt ut medaljer lørdag. Der fikk Inter Milan en leksjon i fotball de sent vil glemme. De unge “franske” stjernene fra PSG gjorde feterte italienske stjerner til statister og rundingsbøyer. Vi har når sant skal sies knapt sett større slakt siden Tyskland slo Brasil 7-1 i semifinalen i Fotball VM for 11 år siden. For øvrig en kamp som fortsatt regnes som en nasjonal katastrofe. Kanskje ikke så rart, Brasil hadde ikke tapt en landskamp hjemme på 39 år da Tyskland i løpet av knappe 29 minutter skjøt Brasil i filler. Den dag i dag er Mineirazo et ord som får ellers oppegående brasilianere til å få tårer i øynene. Sjekk denne videoen om Mineirazo, ofte kalt Shame of Shames.

Begrepet står igjen som et symbol på et nasjonalt mareritt, utløst av overdreven arroganse næret av for store doser selvtilfredshet.  her ligger det viktig læring også for norske ledere som sover i timen!

Som den franske filosofen Jean-Paul Sartre sa det:

“In football, everything is complicated by the presence of the opposite team.”

Skutt i filler ble også en rekke av Putin‘s bombefly denne uken. Ukraina‘s utrolige Operasjon Spider Web involverte 117 droner som traff 41 russiske bombefly på flyplasser i fem regioner langt inne i Russland. Operasjonen overgår det meste Hollywood har servert oss og ga oss alle en leksjon i det som kalles «asymmetrisk krigføring» . Militære eksperter hevder at dronene som hver for seg kostet under 10 000 norske kroner ødela russiske militærfly for over 70 milliarder kroner. Nesten en tredjedel av den russiske bombefly flåten ble satt ut av spill denne ettermiddagen, som pinlig nok også var Military Transport Aviation Day i Russland, visstnok en viktig høytid for de væpnede styrkene. Fyrverkeriet stod nå i hvert fall Ukraina for den dagen!

“I love [Donald] as much as a straight man can love another man.”

Elon Musk på X i februar 2025

I USA har den merkelige bromancen mellom Dumold Trump og Elon Musk denne uken også blitt skutt i filler. Kjærligheten mellom verdens rikeste mann og mannen med verdens største ego kunne åpenbart ikke vare for evig og det blir spennende å se hvor lavt disse to synker i sin skittkasting fremover. De er begge både sleivete og mangler selvkontroll, så dette tror vi kan bli skikkelig stygt!

Tesla aksjonærene merker i hvert fall at romansen er skutt i filler. Aksjene falt med hele 14 % denne uken, og det betyr at verdier for omtrent 150 milliarder dollar forsvant. Penger det også!

Avslutningsvis nevner vi at Salesforce nylig kom ut med en rapport som sier at tre av fire ledere sier at AI gjør det viktigere å være datadrevet. Imidlertid stoler kun 36% på at de dataene de faktisk har stemmer, så styret i Ski VM er ikke alene… Vi iler trøstende til med følgende gullkorn fra den amerikanske forfatteren Greg Kihlstrom:

“If your data is fragmented, outdated or riddled with inconsistencies, AI won’t fix the problem; it will just be a faster way to generate confident nonsense.”

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene av NOR SHIPPING og de norske selskapene Cyviz og Fyresign som vi har skrevet om denne uken. De viser alle at norske gründere fortsatt tør å satse, både her til lands og internasjonalt. For oss i InnoMag føles det både riktig og viktig å heie på innovasjonsheltene, det er jo tross alt de som bygger morgendagen!

Happy Friday og riktig god pinsehelg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Nylig godkjente Kongen i statsråd regjeringens nye stortingsmelding om industri, presentert av næringsminister Cecilie T. Myrseth. Meldingen, med undertittelen “Konkurransekraft for en ny tid”, tar utgangspunkt i globale trender som geopolitisk usikkerhet, klimaendringer og teknologiske skift. Den signalerer en ambisjon om å omstille norsk industri fra avhengighet av naturressurser til et næringsliv basert på kunnskap, innovasjon og digitale tjenester. Men hva kan dette bety for Norges fremtid – og hvordan kan vi gripe mulighetene?

Meldingen legger vekt på horisontale tiltak som skal gjelde på tvers av sektorer, med mål om maksimal verdiskaping innenfor rammer av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Seks prioriteringer peker ut retningen: tilgang til ren kraft, kompetent arbeidskraft, innovasjon og teknologi, lavutslippssamfunn, markedsadgang og styrket beredskap. Dette er et solid rammeverk, men suksessen avhenger av hvordan vi utnytter Norges unike fortrinn – som grønn energi og erfaring med en krevende offshore sektor og klimatiske forhold – til å bygge en ny næringsstruktur.

En digital omstilling bygd på norske styrker

Norsk økonomi har lenge hvilt på naturressurser som olje, gass og fisk. Disse har gitt oss velstand, men fremtiden krever diversifisering. Digitalisering og teknologi kan være nøkkelen til å løfte frem et tjenestebasert næringsliv som reduserer råvareavhengigheten og gi oss en bærekraftig vekstøkonomi. Meldingen treffer her med sitt fokus på innovasjon og ny teknologi (prioritet 3), men også gjennom støtte til ren kraft (prioritet 1) og kompetanse (prioritet 2). Dette er fundamentet for en omstilling der verdiskaping skjer gjennom immaterielle ressurser som data, programvare og kunnskap.

Tenk på grønn AI-teknologi som et eksempel. Norge, med sin rene vannkraft, kraftoverskudd, og naturlige kjøling, kan utvikle energieffektive datasentre drevet av kunstig intelligens. Slike løsninger kan optimalisere energibruk, styre datatrafikk og tiltrekke globale tech-aktører som vil operere bærekraftig. Dette er ikke bare en eksportvare, men en potensiell tjenestemodell – “datasenter-as-a-service” med et grønt stempel. Samtidig kan sektorer som fintech, medtech, proptech og gaming blomstre ved å koble AI og digitalisering til innovative løsninger. Fra bærekraftige finansprodukter til telemedisin for spredte bosetninger – mulighetene er mange.

Forskning og innovasjon som motor

Skal dette lykkes, må forskning, ideer, og innovasjon løftes frem som motoren i omstillingen. Meldingen anerkjenner dette, men foreløpig mangler den konkrete virkemidler. Norge har kompetansen – tenk på simuleringskunnskap fra oljesektoren eller bærekraftsekspertise fra vannkraft – som kan omsettes til digitale løsninger. Likevel kreves det målrettede investeringer: økt bevilling til Norges forskningsråd, pilotprosjekter som et “grønt AI-datasenter” i Nord-Norge, skatteincentiver for tech-oppstartsbedrifter eller partnerskap med internasjonale aktører. Stortinget, som nå skal behandle meldingen, må sørge for at intensjonene blir til handling.

Kompetanse er en annen brikke. Et digitalt næringsliv trenger arbeidstakere med ferdigheter i programmering, dataanalyse og teknologiledelse. Ifølge World Economic Forum Future of Jobs Report Work 2025, vil det være stort behov for mennesker med kunnskap innen AI og big data, analytisk tenking, kreativ tenking, og cyber security. Her kan meldingen prioritering av “en kompetent arbeidsstyrke” bli avgjørende, men det krever samspill mellom utdanning, næringsliv og forskning. Universitetene må spille en større rolle i å koble grunnforskning til anvendt innovasjon, slik at vi ikke bare importerer teknologi, men skaper den selv.

Fra idé til virkelighet

Utfordringen ligger i å gå fra generelle mål til spisset politikk. Meldingen er inkluderende og bred, men risikoen er at den blir for lite konkret til å løfte frem digitale tjenester som en bærebjelke i ny næringsstruktur. Vi må være varsomme med å peke ut vinnere for tidlig, men samtidig tørre å satse der vi har fortrinn. Grønn energi, bærekraft, og robusthet i ekstreme forhold kan gi Norge et globalt konkurransefortrinn innen bærekraftig teknologi – hvis vi handler raskt.

Diskusjonene i Stortinget blir avgjørende. Regjeringen har lagt et grunnlag, men det er opp til politikerne å fylle det med liv. Incentiver for digital innovasjon, finansiering av forskning og en tydelig strategi for å skalere norske løsninger internasjonalt – innovasjonsevne – må på plass. Klarer vi det, kan Norge ikke bare møte “en ny tid”, men forme den – fra råvarenasjon til digital verdiskaper.

– Norge trenger løsninger som effektiviserer arbeidshverdagen, forbedrer informasjonsflyten og samtidig er brukervennlige. Fyresign er et glimrende eksempel på dette, uttalte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun besøkte teknologiselskapet i Trondheim forrige uke.

Det Trondheimsbaserte selskapet, tidligere kjent som SocialScreen, har tatt et stort steg internasjonalt og relanseres nå som Fyresign. På kort tid har selskapet gått fra kunder i 3 land til hele 30, og allerede før sommeren har de solgt like mange lisenser som i hele 2024. Navnebyttet, lansert 15. mai, markerer starten på et nytt, ambisiøst kapittel for selskapet – og en tydelig rolle i Norges digitale fremtid.

Et tydelig signal om vekst og verdier

Fyresign utvikler programvare for digital skilting – fra venterom og butikker til kommunale bygg og industri. All utvikling skjer internt i Trondheim, hvor teamet på 10 ansatte har klart det mange større selskaper bare drømmer om: rask global skalering, uten eksterne utviklingsmiljøer.

– «Vi ønsker å vise at norsk tech kan hevde seg internasjonalt – samtidig som vi beholder og bygger arbeidsplasser her hjemme. Vi skal vokse globalt, men med føttene trygt plantet i Trondheim,» sier daglig leder Susanne Næs Hansen.

Ny merkevare – digital versjon av vedvarder

Navnebyttet til Fyresign skjer etter en juridisk gjennomgang av varemerker internasjonalt. Samtidig er navnet en hyllest til historisk informasjonsdeling:

– «Navnet bygger på ideen om vedvarder – en gammel, effektiv måte å spre budskap på tvers av avstander. Fyresign gjør det samme i digital form. Vi sørger for at viktig informasjon når frem – til rett person, på rett sted, til rett tid. Det er dette som skiller oss fra konkurrentene», sier gründer og teknologiansvarlig Joacim Lunde.

Lansering med statsråd og samarbeidspartnere

Fyresign markerte navneendringen med en lanseringsfest i Trondheim 15. mai, med 50 gjester og avduking av ny logo. Tre dager senere kom digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung på besøk.

– At en statsråd tar seg tid til å møte et lite selskap som vårt, setter vi enormt pris på. Hun løftet spesielt frem kjønnsbalansen hos oss – med både kvinnelig leder og lærling i en bransje der kvinner fortsatt er i mindretall», sier Hansen i en kommentar.

Vi ønsker selskapet som også kan skilte med en kvinneandel på 50% lykke til, og må innrømme at vi har stor sans både for navnet og satsningen internasjonalt.

Vi nærmer oss slutten av mai, måneden der vi nordmenn samler alle våre helligdager før sommeren braker løs. Vi kunne selvsagt brukt litt tid på å påpeke at det å gi enkelte unge nordmenn skattefordeler i et slags nasjonalt Stoltenberg lotteri må være ukas dummeste ide, men vi dropper det. Ideen er omtrent like dum som det at vi gir Lotto-millionærene skattefrihet, mens norske gründere og intraprenører skattelegges som om de var millionærer fra dag 1. (Det er dessverre ikke kun en ide, men norsk realitet) 

Vi vet at mange av våre trofaste lesere benytter dagen i dag til en velfortjent langhelg og på veien inn i helgen deler vi noen kloke ord fra den amerikanske gründeren Marshall Field. Marshall var fra Chicago og i 1881 den første til å operere med utvidet kundeservice, muligheten til å returnere produkter og spisesteder i sine shoppingsentre. På sin tid en helt uhørt innovasjon, i dag noe de fleste av verdens shoppingsentre anser som essensielt.

Things to remember;

The value of time
The success of perseverance
The pleasure of working
The dignity of simplicity
The worth of character
The power of kindness
The influence of example
The obligation of duty
The wisdom of economy
The virtue of patience
The improvement of talent
The joy of originating
THINGS TO REMEMBER…

– Marshall Field

Vi inkluderer også nok en viktig kronikk fra professor Tor Wallin Andreassen som denne uken hyggelig nok mottok en viktig pris fra The American Marketing Association for sitt fremragende forskningsarbeid som vi her til lands kjenner som Norsk Kundebarometer/Innovasjonsindeksen.  Bak ligger et omfattende arbeid og innsamling av viktige data som gir norske ledere verdifull innsikt, – og på samme vis som Marshall Fields innovative arbeid har spredt seg til mange land benytter allerede over 10 land i dag Tor Wallin Andreassens metodikk.

Hans innovasjon har tro det eller ei innovert hvordan vi måler innovasjon, og prisen er en viktig internasjonal anerkjennelse av dette arbeidet. Kudos, Tor – høyst velfortjent slik vi ser det!

Du kan lese mer om innovasjonsindeksen her!

Samtidig kommer meldingen fra Thinkers 360 om at Open Innovation Lab of Norway for første gang er inne på listen over de 50 viktigste globale innovasjonsaktørene. Det er første gang en norsk aktør er inne på listen over verdens 50 beste innovasjonsforkjempere!

En solid anerkjennelse av den flotte innsatsen Open Innovation Lab of Norway og medlemmene i 65 av landets mest innovative virksomheter legger ned i arbeidet med å bygge økt innovasjonskraft. Vel vitende om at siden undertegnede i tillegg til å være redaktør også er styreleder i Open Innovation Lab of Norway kan vi slett ikke beskyldes for å være objektive, men likevel mener vi dette er verdt. La oss også huske at i fjor vant Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative bedrift.

Hvem sier at ikke norske virksomheter ligger langt fremme på innovasjonsfronten?

Du kan lese mer om dette her.

Denne uken kom også Innovasjon Norge med et svar på vårt åpne brev til Håkon Haugli, og vi kan bekrefte at det blir et møte med Innovasjon Norge ledelsen om 2 uker. Vi håper det kan bli en god start på økt samarbeid her til lands, – tross alt er 99.9% av verdens befolkning slett ikke nordmenn.

Happy Friday og riktig god (lang)helg inn i sommermånedene!

Takk for kaktusen Truls Berg, vi har romslige vinduskarmer.  

Vi viser til åpent brev til Håkon Haugli – publisert på Innomag forrige uke.

Det ligger i Innovasjon Norges og oppdragenes natur at mange mener mye om oss. Det er viktig, fordi kunnskap er best når den deles, fordi meninger som skiller seg fra våre egne åpner nye perspektiver, og fordi bedriftene vi jobber for vet mest om hva de trenger.

Truls Berg og Innomag er en del av økosystemet for innovasjon i Norge og har meninger om Innovasjon i Norge. Det setter vi pris på. Vi lytter til konstruktive innspill og kritikk.

Vi har derfor deltatt i debatten som i disse dager går om innovasjon i Norge og om Innovasjon Norge, og stilt opp i alt fra Dagsnytt 18 til debattinnlegg i Finansavisen og andre medier. Ikke minst før, under og etter Innovasjonstalen ønsker vi debatt, da det er vårt årlige arrangement for nettopp å sette innovasjonspolitikk på agendaen.

Innovasjonstalen er et digitalt arrangement med over tusen seere, imidlertid er presse velkomne til å delta fysisk under sendingen. Også Innomag var hjertelig velkomne til å melde seg på via NTBs presseinvitasjon.

LinkedIn og andre sosiale plattformer kan absolutt være gode arenaer for diskusjon, det er vi helt enige om. Så er vi nok uenige i hva som er konstruktivt i det formatet. Det må være opp til enhver selv å velge hvem han eller hun følger og har kontakt med på egen LinkedIn profil.

For å bidra til konstruktiv dialog har vi invitert Truls Berg til et møte. Vi ser frem til en diskusjon hvor innovasjon og næringslivet kan stå på agendaen og håper på positivt svar på invitasjonen.

Med vennlig hilsen

Eva Camerer, Strategidirektør i Innovasjon Norge

Redaksjonen kan bekrefte at Truls Berg og flere nøkkelpersoner i Open Innovation Lab of Norway vil stille til et slikt møte den 12. juni

1. Vi bruker i dag 2,3 prosent av BNP på forskning. Dette er under OECD-snittet på 2,7 prosent. Vi kan etablere et forskningsfond som forvaltes av Norges forskningsråd.
2. Vi kan forenkle visumordninger og tilby stipend for å lokke forskere og teknologer, spesielt fra USA.
3. Vi kan støtet oppstartsmiljøer og samarbeide med nordiske tech-huber som Stockholm, København og Helsinki for å skape regionale kraftsentre.
4. Vi kan profilere Norge som et ledende fristed for uavhengig forskning for å tiltrekke oss globale talenter.

Etter en 17. mai feiring med store deler av landet badet i sol og varme, til stor glede for nasjonens mange iskremselgere – og ikke minst iskremspisere melder metrologene om at vårens siste hele uke byr på snøbyger. Det skifter fort i vårt langstrakte land.

Denne uken var nasjonaldagens feiringer knapt unnagjort før finansminister Stoltenberg forsøkte å selge inn 9% rente på utsatt formuesskatt som en skattelettelse. For oss høres dette litt ut som å bytte ut en ukomfortabel krakk med en elektrisk lenestol.

Kan det være at Arbeiderpartiets ledere ikke forstår galskapen i å måtte låne penger for å betale en skatt på potensielle fremtidige verdier?

Eller er vi vitne til en bevisst strategi for å fjerne gründere i kongeriket?

Da har vi betydelig større sans for Trysil mannen Jørn Lyseggen som i en kronikk i DN denne uken tok til orde for at Norge i større grad må se til utlandet for å øke innovasjonskraften her til lands. Jørn er ingen hvem som helst, han har bygget opp en global aktør og valgte tidlig å flytte til San Francisco med selskapet Meltwater for å skalere raskere og bedre. Noe hans og teamet lyktes godt med. Du kan lese hans kronikk her.

Ukas salgsstunt stod det nye partiet FOR for. Først tapetserte de T-banen i Oslo med en usmakelig kampanje betalt av den norskrussiske overløperen Atle Berge og så klarte de til og med å selge inn til NRK’s Debatten avsløringen i bytte mot god tid til å argumentere for sine saker i beste sendetid.

Spørsmålet er selvsagt om et parti med slike kampsaker tjener på oppmerksomhet?

Vi tviler!

Berge kommer uansett med en sterk søknad om å bytte inn sitt norske statsborgerskap med et russisk når han kaller nordmenn som hjelper Ukraina for gode bombemål.  Klarere kan du ikke vise det norske folk at vår tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen har rett når hun på Debatten kalte de to representantene fra FOR for Putins nyttige idioter.

 please don’t think I’m weak,  I didn’t turn the other cheek And Papa, I sure hope you understand Sometimes  you gotta fight when you’re a man!

Kenny Rodgers i sangen “Coward of the county”

I USA har Dumold Trump denne uken nektet Harvard Universitetet å ta i mot internasjonale studenter i en slags usmakelig og barnslig vendetta. I tillegg har han fått gjennom sin “Big Beautiful Bill”. Ifølge Kongressens uavhengige budsjettkontor (CBO) vil pakken føre til økte inntekter for de rikeste 10 prosent av amerikanerne, mens de fattigste 10 millioner blir fattigere på grunn av store kutt i helsetjenester og matvarehjelp. De estimerer at utrolige 8,6 millioner amerikanere vil miste helsedekningen som følge av den smakløse pakken. Trump viser oss her sitt sanne ansikt, og farer som en slags omvendt Robin Hood rundt og stjeler fra de fattige og gir til de rike. Det utrolige er jo at mange av USA‘s fattige utrolig nok stemte han inn i Det hvite hus. Måten han regjerer på byr på læring for oss alle;

Lek aldri katt og mus hvis du er mus!

Våre lesere er godt kjent med at vi i InnoMag forsøker å peke ut tidligere trender. Denne uken er vi det romantiske hjørnet og deler derfor en historie fra Wired som tar for seg virtuelle bryllup. I artikkelen siteres 24 år gamle Sarah Nguyen, fra Portland, Oregon i USA, og 25 år gamle Jamie Patel, fra Leicester, England. De møttes som 13-åringer på en Minecraft-rollespillserver og bryllupet fant nylig sted.

Lurer du på hvor de giftet seg?

I Minecraft selvsagt!

De er ikke alene, stadig flere velger virtuelle bryllup og selskaper som Wedfuly tilbyr allerede virtuelle skreddersydde bryllupstjenester for vel 9.000 kroner. Nå kommer også tradisjonelle arrangementsplanleggingsfirmaer med digitale pakker. I USA koster et tradisjonelt bryllup omtrent en årslønn. Snittprisen der borte har ifølge bryllupsmagasinet The Knot passert 300.000 norske kroner, – og da blir jo virtuelle bryllup et prisgunstig alternativ for dagens unge romantikere.

Det minner oss om mannen som la ut en annonse med teksten; Wife wanted!

Han fikk visstnok over hundre svar. Alle var fra menn og de sa det samme;

Du kan få min…:-)

Ukas innovasjonsblomst går til evigunge Tor Wallin Andreassen som mandag fylte 70 år. Også denne uken deler han sine tanker i en klok kronikk der han peker på utfordringene som banker på døren rundt roboter. Ingen gjør dette bedre enn Tor – ingen over, ingen ved siden, siom det stod på Freia sjokoladene sier vi! Du kan lese den her.

Happy Friday og riktig god helg!

PS! Neida, forrige ukes kaktusvinner har foreløbig ikke nedverdiget seg til å svare på vårt åpne brev. Dog, ryktene om at han har søkt på jobben som Kim Jung-Un’s stasforvalter er så langt vi har erfart ikke riktige…

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, NHH og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Skal vi produsere, importere – eller begge deler?

Det har lenge vært mye fokus på kunstig intelligens, eller AI. Mange mennesker forbinder det med fremtiden, roboter og sci-fi, men kunstig intelligens er allerede en del av hverdagen vår!

I norske kommuner testes AI-verktøy for å svare på spørsmål fra innbyggerne. I helsesektoren prøves det ut systemer som kan hjelpe leger med diagnostisering og pasientsamtale. I næringslivet ser stadig flere verdien av smarte løsninger som kan spare tid og penger – og kanskje til og med redde liv.

Men hvordan vet vi hva som faktisk fungerer? Hvordan sikrer vi at teknologien er nyttig for folk – og ikke bare en hype?

Halden – Norges AI-by

Det kommer kanskje som en overraskelse for noen, men mange av svarene finnes i Halden – en liten by i Viken fylke, like ved svenskegrensen. Her har det vokst frem et sterkt miljø for digitalisering og kunstig intelligens. I sentrum står Smart Innovation Norway, en forsknings- og innovasjonsorganisasjon som jobber for å ta teknologi fra idé til virkelighet.

Halden omtales ofte som «Norges AI-by», og det er ikke uten grunn. Her møtes forskere, gründere, bedrifter og offentlig sektor for å teste, lære og utvikle smarte løsninger sammen.

Fra forskning til folk

Et godt eksempel på dette er AceGame, en ny AI-løsning som skal hjelpe folk til å leve sunnere. Bak løsningen står den tidligere langrennsstjernen Petter Northug, sammen med ekstremsportutøver Bjørn Magne Bryn og seriegründer Bjørn Christian Nørbech.

AceGame kombinerer motivasjon, spill og AI-analyse for å gjøre livsstilsendring både enklere og morsommere. Det er prosjekter som dette som gjør kunstig intelligens relevant for folk flest – ikke bare for eksperter.

AI med mening

Det er lett å bli overveldet av teknologiske nyheter, men det er mulig å bruke kunstig intelligens på en trygg og ansvarlig måte. En rekke kommuner og statlige virksomheter jobber nå aktivt med å finne ut hvordan kunstig intelligens kan støtte de ansatte – ikke erstatte dem.

Det handler om etikk, personvern og brukerfokus. Det er ikke nok at teknologien er smart – den må også være forståelig, rettferdig og nyttig.

For eksempel er det stor interesse for kunstig intelligens i helsevesenet, som kan bidra til bedre beslutninger, færre feil og mer tid til pasienten.

Og på europeisk nivå diskuteres datadeling og regulering for å sikre at teknologien brukes på en bærekraftig og ansvarlig måte.

En møteplass for fremtiden

Alt dette – og mer – blir satt i fokus under AI+ 2025, en stor konferanse som arrangeres i Halden 3.–5. juni.

-For sjette gang samles ledere, forskere og fagfolk fra hele landet (og utover) for å dele erfaringer, vise fram løsninger og diskutere fremtiden for kunstig intelligens. I år blir programmet større og mer mangfoldig enn noen gang, med egne dager for næringsliv, offentlig sektor, helse og data, forklarer Celine Zapffe oss.

-I tillegg blir det kreative innslag som AI på Pøbben, hackathon om AI og kunst, og muligheter for nettverksbygging, legger hun engasjert til og avslutter mer en tydelig oppfordring.

Dette er konferansen for deg som vil mer enn å snakke om fremtiden – du vil være med å forme den!

Du kan lese mer om det flotte initiativet her www.aiplus.no

Norge feirer denne helgen bursdag, mens andre feirer at de sprenger nye grenser.  Slikt sett er uken blant de mer interessante…

La oss for en gangs skyld starte i Qatar, der kongefamilien har valgt å forære et luksuriøst Boeing 747-8-fly til en verdi på minst 5 milliarder norske kroner. Planen er at Dumold Trump skal bruke flyet som Air Force One under resten av presidentperioden og ta det med seg når han forhåpentligvis forlater sittt hvite hus. Det eneste problemet er at amerikansk lov forbyr presidenter å ta imot gaver verdt mer enn 5000 kroner. Gaver verdt mer enn det regnes som en gave til det amerikanske folket. At andre mistenker at Qatar har noen baktanker og kaller dette for tidenes største åpenlyse korrupsjonsforsøk, stopper ikke Dumold Trump fra å ønske seg flyet.

Man kan jo av og til lure på om kompetansen til Trumps rådgivere holder mål. En ondsinnet tunge har tidligere uttalt at den eneste personen som var kvalifisert for jobben Trump hyret henne til var Stormy Daniels…

Her hjemme kom så nyheten om at LO er anmeldt for korrupsjon, avsløringen kommer uken etter at LO-kongressen bevilget nesten 30 millioner kroner i støtte til partiene på venstresiden. Til sammen har Arbeiderpartiet mottatt over 30 millioner så langt i år og nå stilles det spørsmål om dette også kan kalles et korrupsjonsforsøk.  Det er noen av de bedriftene som har fått sin forretningside ødelagt av forbudet mot innleie som har anmeldt LO, melder Nettavisen.  Saksøkerne mener at LO kjøper seg fordeler, lovendringer og posisjoner, noe som de anser som korrupsjon etter straffeloven.

I hvilken grad kjøpt innflytelse også her til lands fører til fordeler og derfor kan og bør regnes som korrupsjon er en interessant problemstilling vel verdt å få belyse, synes vi!

På mandag avholdt SalesForce sin Agentforce World Tour i Oslo, og med over 1200 deltagere var det en imponerende fremvisning de fremmøtte fikk se, -det meste handlet om AI og agenter som gjør det enklere å automatisere. Selskapet som fortsatt ledes av gründeren Mark Benioff er i dag et av verdens største programvareselskap, og i Norge har de over 850 virksomheter som kunder. Blant disse finnes aktører som DNB, Orkla, NAV og Remarkable. Samtidig er selskapet et innovativt fyrtårn og de står blant annet bak det flotte globale Pledge 1% initiativet. Her kan virksomheter donere 1% av arbeidstiden, omsetningen eller overskuddet.

dyktige Christen Seeberg fra Salesforce sa det godt fra scenen; Vi er den siste generasjon som jobber uten AI baserte assistenter, – fremtiden er her og fremtiden er nå!

Samme dag holdt Innovasjon Norge sjefen Håkon Haugli sin innovasjonstale. I år hadde de hentet inn dyktige norske entreprenører som Meltwater gründer Jørn Lyseggen, styreleder i Innovasjon Norge Ola H. Strand, Pixii sjef Kenneth Bodahl, hundeselegründer Tonje Wahl Evensen, Espen Gylvig i Cyvix og Jonas Helmikstøl i en påkostet produksjon som nok kostet langt mer enn de fleste gründere kan drømme om å få i støtte.

Den innleide (!) programlederen Mette Fossum gjorde en flott jobb og det hele kan bivånes på Innovasjon Norges hjemmeside. Seansen begynte med et fake NRK nyhetsinnslag hvor aktører som Tomra og Kahoot, Jotun og lakseoppdrettsnæringen ble brukt som implisitte eksempler på hva som kunne skjedd dersom ikke Innovasjon Norge fantes.

Det eneste problemet med dette er at ingen av disse selskapene egentlig har blitt hjulpet frem av Innovasjon Norge. Det er først i ettertid at de benyttes som referanser…

Som redaktør av InnoMag, var jeg selvsagt invitert, men etter å ha påpekt i Finansavisen store lørdagsoppslag for en uke siden at Innovasjon Norges arrogansefaktor av og til overgår deres kompetansefaktor ble jeg fjernet ikke bare fra invitasjonslisten, men også fra Håkon Haugli’s linkedinprofil (vi har kjent hverandre i 20 år)… En bagatell, selvsagt, men som redaktør av Norges ledende innovasjons-magasin med 16 000 ukentlige lesere og leder av Open Innovation lab of Norway, er jeg opptatt av en åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon og utvikling i Norge.

Det urovekkende er tilbakemeldingene om at en rekke aktører også har opplevd å bli slettet. Sosiale medieplattformer som LinkedIn er viktige arenaer for profesjonell utveksling, nettverksbygging og meningsutveksling. Å slette kontakter på grunnlag av uenighet i kommentarer reiser derfor viktige spørsmål om hvordan vi best fremmer en kultur for åpen dialog og konstruktiv kritikk.

Jeg syntes den erfarne lederen Birger Steen sa det bra i en Linkedin kommentar;

Om det er en ting en skattebetaler-finansiert investor skal være god på, så er det å redegjøre for sine ferdigheter og resultater på en transparent måte. Om det er en til, er det å møte kritikk i åpent lende og med fakta. I begge disipliner har Norges Bank Investment Management og Nicolai Tangen lagt lista høyt. Kan noen peke på gode grunner til at den skal ligge lavere for Innovation Norway?

I Japan har Nissan Motor denne uken lagt frem tall som viser at selskapet tapte utrolige 671 milliarder yen (nesten 50 milliarder kroner) i årets tre første måneder.  Selskapet varsler en dramatisk restrukturering for å sikre videre drift og den nye toppsjefen Ivan Espinosa sa det rett ut;

– Vi har en veldig høy kostnadsstruktur, og den globale markedsusikkerheten gjør planlegging og investeringer svært krevende.

Han kunne like gjerne snakket om det norske virkemiddelapparat og den realiteten norske gründere og investorer møter om dagen. Tallene er skremmende, men ble ikke berørt i Innovasjonstalen. Les derfor gjerne dyktige Tor Wallin Andreassens kommentar her…

Den erfarne seriegründeren Morten Wiese skrev det like godt slik i en kronikk i Finansavisen; “Innovasjon Norge kunne like gjerne hett Stagnasjon Norge.” der han pekte på at innovasjonspolitikken i Norge blir stadig mer byråkratisk, politisk koreografert og sentralstyrt – på bekostning av faktisk nyskaping.

Denne uken deler vi for første gang i år ikke ut noen innovasjonsblomst!

I stedet sender vi et åpent brev (du kan lese det her) og en innovasjonskaktus til Innovasjon Norge sjefen for å signalisere at vi synes lite om hans “Cancel og føleri” politikk.  Vi er selvsagt klar over at i en travel hverdag kan det føles utfordrende å ta imot kritikk. Likevel, ledere i viktige offentlige institusjoner må unngå barnsnlige følerier som kun bidrar til å sementere oppfatningen av at arrogansefaktoren er faretruende høy.

Vi heier på en kultur der ulike synspunkter verdsettes og konstruktivt brynes mot hverandre, og tror det er avgjørende for å stimulere kreativitet, kritisk tenkning og innovasjon. Vi tror at vi alle, inkludert Innovasjon Norge, kan bli bedre gjennom å lytte, dele og ta imot råd – etter mottoet “sammen blir vi bedre”.

Happy Friday og riktig god helg – og gratulerer med dagen i morgen alle sammen!

Hei Håkon,

Jeg skriver til deg i dag i et åpent brev for å uttrykke min undring og stille spørsmål ved en praksis som du som sjef i Innovasjon Norge angivelig har begynt med. Det har blitt rapportert at du sletter kontakter fra din LinkedIn-profil som uttrykker kritikk, noe jeg selv nylig erfarte da jeg ble slettet etter å ha delt mine synspunkter i min ukesoppsummering på InnoMag og i en kommentar i Finansavisens store oppslag lørdag 10. mai.

I tillegg fjernet du meg fra listen over de inviterte til mandagens innovasjonstale, jeg mistenker at det ikke var helt tilfeldig…

Jeg vil understreke at målet med dette brevet ikke er å kritisere for kritikkens skyld. Som leder av Open Innovation lab of Norway og ansvarlig redaktør av InnoMag, Norges ledende innovasjonsmagasin med 16 000 ukentlige lesere, er jeg opptatt av en åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon og utvikling i Norge. Jeg tror at vi alle, inkludert Innovasjon Norge, kan bli bedre gjennom å lytte, dele og ta imot råd – etter mottoet “sammen blir vi bedre”.

Sosiale medieplattformer som LinkedIn er viktige arenaer for profesjonell utveksling, nettverksbygging og meningsutveksling. Å slette kontakter på grunnlag av uenighet i kommentarer reiser derfor viktige spørsmål om hvordan vi best fremmer en kultur for åpen dialog og konstruktiv kritikk.

Jeg vil gjerne invitere deg til å reflektere over følgende:

• Hvordan kan vi sikre at uenighet ikke fører til utestengelse, men heller blir en anledning for læring og utvikling?
• Hvordan kan Innovasjon Norge, som en ledende institusjon for innovasjon og nyskapning, gå foran som et godt eksempel i åpen dialog og respekt for ulike meninger?
• Hvilke mekanismer kan vi etablere for å sikre at kritiske perspektiver blir hørt og vurdert på en konstruktiv måte, uten frykt for negative konsekvenser?

Jeg er klar over at en travel hverdag kan gjøre det utfordrende å ta imot kritikk. Men jeg mener at ledere i viktige offentlige institusjoner har et særlig ansvar for å fremme en åpen og inkluderende dialog. En kultur der ulike synspunkter verdsettes og konstruktivt brynes mot hverandre, er avgjørende for å stimulere kreativitet, kritisk tenkning og innovasjon.

Jeg har merket meg at henvendelser til Innovasjon Norge via e-post, telefon og SMS ofte møtes med lange behandlingstider eller manglende svar. Dette, kombinert med en praksis om å slette de som ikke tilhører “heiagjengen”, skaper et inntrykk av arroganse som jeg er sikker på at verken du eller Innovasjon Norge ønsker å utstråle.

Jeg håper derfor at du vil reflektere over disse spørsmålene og gi en åpen og ærlig tilbakemelding på hvordan du ser for deg at vi sammen kan skape en mer åpen og konstruktiv dialog rundt innovasjon i Norge.

Med vennlig hilsen

Truls Berg

PS! Det er helt OK at du ikke vil være venn med meg på Linkedin, selv om vi har kjent hverandre i om lag 20 år, men ikke OK når det fremkommer at du gjør dette med andre som også forsøker seg med konstruktiv kritikk.

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Innovasjonstalen 2025 viser Norges muligheter for bærekraftig vekst og digital omstilling. Den mangler imidlertid klare planer for digitale tjenester og AI-drevet verdiskaping.

Håkon Hauglis Innovasjonstale 2025 skisserer Norges vei som innovasjonsnasjon. Den tar opp bærekraft, omstilling, global konkurranse og risikotaking. Her vurderer jeg talen mot sentrale temaer: bærekraftig vekst via digitale tjenester, digitalisering, demografiske endringer, flyttemønstre og bruk av kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI). Innsikt fra McKinseys rapport om AI-tilstanden styrker analysen, spesielt for ledere og lovgivere opptatt av innovasjon.

Bærekraftig vekst med digitale tjenester

Haugli peker på klima- og naturkrisen som påvirker næringslivet. Han nevner energi og bioøkonomi, men overser digitale tjenester som nøkkel til bærekraftig vekst. Disse virksomhetene bruker få ressurser, vokser raskt og har lave CO2-utslipp. De er ideelle for å omstille Norge fra råvareøkonomi. Haugli trekker frem 5000 høyvekstbedrifter, men sier ikke hvor mange som er digitale.

Talen mangler eksempler på støtte til digitale tjenester, som fintech eller skybaserte plattformer. McKinsey viser at 78 % av virksomheter bruker AI i markedsføring eller produktutvikling, noe som gir skalerbare, miljøvennlige løsninger. Haugli kunne ha foreslått støtteordninger for slike selskaper, som finansiering eller kompetanseprogrammer. Uten dette blir bærekraftfokuset vagt.

Digitalisering av økonomien

Haugli vektlegger digitalisering og kaller 2025 et gjennombruddsår for AI. Dette er en styrke, da AI kan drive digitale tjenester. Han knytter digitalisering til Europas innovasjonsgap og foreslår investor- og gründerpaneler. McKinsey bekrefter at 71 % av virksomheter bruker GenAI, særlig i markedsføring og IT, noe som støtter Hauglis visjon.

Likevel mangler talen eksempler på digitalisering i sektorer som matproduksjon eller havnæringer. McKinsey peker på GenAI-drevne kampanjer som øker kundeengasjement, noe Haugli kunne ha trukket frem for å vise global skalering med lav miljøbelastning. Dette ville gjort digitaliseringsbudskapet sterkere.

Demografiske endringer og flyttemønstre

Haugli nevner demografi vagt via helse og omsorg. Dette er en svakhet. Urbanisering og en aldrende befolkning truer distriktsøkonomier, spesielt der unge kvinner flytter til byer. Digitale tjenester, som kan operere stedsuavhengig, er en løsning, men Haugli overser dette.

Han kunne ha foreslått inkubatorer for kvinnelige gründere i distriktene, støttet av AI-verktøy for fjernarbeid-startups. McKinsey understreker behovet for omskolering i AI, som kunne vært en del av slike tiltak. Uten dette virker talen sentrumsfokusert.

AI og GenAI for verdiskaping

Haugli ser AI som sentralt, men mangler dybde om hvordan GenAI kan utvikle digitale tjenester. McKinsey viser at GenAI brukes i produktutvikling, som AI-drevne kundeservicesystemer eller kodegenerering, noe som skaper nye inntektsstrømmer. Haugli kunne ha trukket frem slike eksempler for å vise AI som motor for tjenesteøkonomi.

Talen burde også ha skissert støtte til små bedrifter for AI-adopsjon. McKinsey rapporterer at bare 1 % av ledere ser modne GenAI-utrullinger, noe som understreker behovet for kompetanseheving. Innovasjon Norge kunne tilby programmer eller stimulere til ytterligere universitetsamarbeid for å akselerere dette.

Omstilling fra råvareeksport

Haugli understreker omstilling, men mangler en plan for å redusere råvareavhengighet. Digitale tjenester er et alternativ, men koblingen er uklar. McKinsey viser at AI-drevne innovasjoner i teknologi og media skaper nye markeder, noe Haugli kunne ha brukt for å vise hvordan skybaserte løsninger kan erstatte fossil eksport.

Han burde ha foreslått støtteprogrammer for tjenesteinnovasjon. Dette ville gitt talen mer troverdighet i omstillingsspørsmålet.

Oppsummering

Talen inspirerer med en optimistisk visjon og anerkjenner globale utfordringer. Byggmester Bob hjelmen han tok på seg som metafor engasjerer, og tiltak som investorpaneler viser handlekraft.

McKinsey understreker at AI-suksess krever organisasjonsendringer, noe Haugli kunne ha vektlagt sterkere. Dessverre fremstår årets tale som for generell og den mangler konkrete planer for mulighetene som ligger i å møte utfordringene som Norge står overfor på kort og lang sikt.

Innovasjonstalen 2025 oppfordrer til risiko og innovasjon, men mangler fokus på demografi og digitale tjenester som vekstmotor, og hans ord om samarbeid faller til jorden når realiteten er at han ikke engang tar møter med de store og velfungerene nettverkene innen innovasjonsfagfeltet som vi har her til lands.

La meg også legge til at McKinseys funn viser at AI og GenAI kan drive både kostnadskutt og innovasjon, noe fremtidige taler bør bygge på.