The World’s demand for clean water is rapidly increasing, and water and wastewater treatment market growth is expected to continue in the foreseeable future. The Norwegian based tech start-up EnviroNor wants to make oil tankers into mobile wastewater treatment facilities.
They have in collaboration with DNV GL developed a concept where they take existing commercial vessels (e.g. product tankers, barges and platform supply vessels) and repurpose them for a variety of offshore aqua recovery solutions including wastewater treatment and seawater desalination.
The team behind EnviroNor includes the former CEO of Wilhelmsen Lines, Mr Ingar Skau as chairman of the board and the company counts the former CEO of DNV GL, Mr Henry Madsen as a true ambassadour. As if that’s not enough Sigmund Larsen, EnviroNor’s CEO also points at Dr. Ing. Hallvard Ødegaard as a senior advisor. He’s a professor Emeritus at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Department of Hydraulic and Environmental Engineering. – that’s a bouqet of senior leaders with a lot of clout right there!
If you agree that eco-friendly innovation will be the key to present and future sustainability, EnviroNor’s idea – which includes four offshore water treatment plant designs – proactively promotes the implementation of floating, offshore wastewater treatment and desalination plants. We at InnoMag are happy to declare EnviroNor selected fstartup of the week.
With three different types of vessels to meet the different treatment demands and designed to replace onshore infrastructure in coastal areas, servicing both municipal and industrial needs, we believe EnviroNor provides an innovative and versatile implementation that can help solve one of the world´s largest problems. EnvirNor’s concept can also be deployed in emergency and disaster situations to provide clean water in urgent scenarios.
Fra venstre: fra venstre
Kasper Christensen, Antje Gonera, Stine Alm Hersleth fra Nofimas innovasjonsgruppe.
For kort tid tilbake presenterte Nofirma boka «Fra INNSIKT til EFFEKT», som innovasjonsgruppen deres står bak. Vi tok en prat med to av deres seniorforskere, Antje Gonera og Einar Risvik om boka som på en lesverdig måte tar for seg både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene.
Boka trekker frem en rekke suksesshistorier, og analyserer på en god måte hvorfor de har blitt en suksess.
– For at kunnskap skal bli til innsikt, som igjen skal bli til verdiskaping, er det mange faser man må gå gjennom. Det er viktig å være klar over at innovasjon tar tid og at innovasjonsarbeidet krever god fasilitering og ildsjeler som evner å stå løpet ut. Hos oss ser vi at de beste innovasjonene tar utgangspunkt i forskningen, men det viktigste er jo å sørge for at prosessen flyter framover og ender opp som penger i kassen, sier Gonera, som leder Nofimas strategiske forskningsprogram innen matinnovasjon.
Boken gir en forståelse for hvordan synet på mat har endret seg i løpet av de siste 30 årene.
– Det er imponerende å se hvordan gode råvarer, stolthet og forståelse for hva kundene ønsker seg, fører til salgssuksess for lokalmatprodusenter så vel som for større produsenter, sier bokens redaktør, seniorforsker Einar Risvik.
Han legger til at viktige forutsetninger har vært offentlig finansiering til så vel forskning og starthjelp for bedriftene som rådgivning basert på matfaglig kompetanse.
Strategi som passer høykostlandet Norge
En av bokas interessante konklusjoner er at god relasjonsbygging som oftest starter i det små og når tilliten øker, skapes de gode ideene som blir til større prosjekter over tid. De to forskerne nevner at flere bedrifter som har blitt med Nofima inn i forskningens verden, startet med et besøk av en fagperson, videre inn i nettverk og deretter i nasjonale og sågar internasjonale forskningsprosjekter. En rask gjennomlesing avslører at denne tverrfaglige involveringsstrategien har vært sentral i mange av innovasjonene som beskrives i boken.
Etter vår oppfatning fungerer boka som en inspirasjonskilde for andre sektorer og bransjer, ikke minst fordi eksemplene i boken illustrerer en strategi for innovasjon som passer for et høykostland som Norge. Det vil si innovasjoner som legger vekt på høy opplevd kvalitet fremfor å fokusere på pris.
Om Nofima
Med kunder fra over 30 land og 148 medarbeidere med doktorgrad er Nofima et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt innen akvakultur,- fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er en av deltagere i Open Innovation lab of Norway og leverer innovative løsninger basert på helhetlig verdikjedebetraktning,
Så er vi i gang igjen. PST maler fanden på veggen, politikerne kaster seg på, eksperter kaller situasjonen gravalvorlig: ‘Vi er under angrep’. ‘Fremmede makter står bak’. ‘Slik kan vi ikke ha det’. Maken til hypokondri.
Helsider i avisene, prime time oppslag i TV og radio. Kan det være mulig at vi ikke har et digitalt grenseforsvar? Hvem har ansvaret? Trenger vi et nytt direktorat, avdeling, enhet? Mer penger? Ballen ruller, useriøse spørsmål overgås av lettvinte svar – fra personer som burde vite bedre og kunne parkert hele diskusjonen.
Våkn opp Norge. Dette er gammelt nytt. Slik har vi hatt det i årevis. I et tosifret antall år. Det er mulig (og sannsynlig) at situasjonen er verre i år enn i fjor – flere angrep, mer sofistikerte angrep, større trafikk, men ingen er tjent med opphaussingen fra PST og media. Med et haleheng av leverandører og eksperter med dollartegn i øynene.
Sirkuset er naivt, opportunistisk og ikke egnet til å skape bedre sikkerhet eller mer bevissthet. Det fremstår snarere som en utilslørt søknad fra enkelte grupper om en lokal Homeland Security-variant med unntakslover, spesialfullmakter og mer overvåking. Tiltak som påviselig ikke gir bedre sikkerhet, men garantert høye kostnader og mye business – og næring til store egoer både i politikk og næringsliv.
Alle trenger bedre sikkerhet. Russere, nord-koreanere, kinesere, amerikanere, tyskere, briter og mange andre boltrer seg i hverandres og våre nettverk kontinuerlig. Å stenge dem ute fra de digitale motorveiene er som å stoppe stråling fra Chernobyl: Umulig. Å garantere at de ikke kommer inn på systemer og klienter, er like umulig. Men å dramatisk redusere sjansene for at så skjer – og konsekvensene hvis det skjer, er mulig og nødvendig.
Forutsetning nummer én er å forstå trusselbildet. Det gjør verken politikere eller journalister.
Å etterlyse digitalt grenseforsvar er avslørende i så henseende: Ikke mulig, ikke ønskelig. Digitale grenser finnes kun i totalitære stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med: Russland, Kina, Nord-Korea og en del andre hvor staten har kontroll over all infrastruktur. Og selv der lekker grensene via satelitt-forbindelser, andre trådløse teknologier og krypterte kanaler.
Dessuten: Hovedproblemet er ikke dumme eller skjødesløse brukere, slik vi ofte får inntrykk av, men svake eller mangelfulle mekanismer. Historisk betingede svakheter som smått om senn finner akseptable løsninger, typisk etter årelang prøving og feiling i fagmiljøer. For eksempel: DMARC er anerkjent og påviselig den mest effektive mekanismen mot phishing og andre epost-bårne angrep (se analysen DMARC: Epostens ukjente livredder). I alminnelig bruk siden 2012, utbredt siden 2014.
Nye løsninger, mekanismer og forbedringer er imidlertid lite verdt hvis de ikke brukes. Og det er her norske myndigheter avslører manglende interesse eller kompetanse. Verken PST, Forsvaret (mil.no), Regjeringen (dep.no) eller NSM – Nasjonal Sikkerhetsmyndighet – har tatt i bruk DMARC. NORSIS har tatt den i bruk, men unnlater å nevne den på sine nettsider. Også politiet – og utallige andre som burde vite bedre, svikter – til tross for at DMARC er gratis, enkel å installere og anerkjent i fagmiljøer over store deler av verden. Teknologien leverer ikke perfekt sikkerhet, men et vesentlig bidrag i riktig retning, og slår alle kjente alternativer med god margin.
Tafattheten fra antatt kompetent hold forsterker inntrykket av at andre motiver dominerer over reell cybersikkerhet når alvorlige menn og kvinner med rynkede bryn serverer sine bekymringer i media. Kan vi få noen på banen som har fokus, kunnskap og evne til å kommunisere? Det trengs.
Trondheimsfirmaet Sticos lanserer @else – fremtidens personalsjef. Målet? Å forenkle arbeidsdagen for både leder og ansatt.
– Vi tror at @else har potensial for å bli hele Norges personalsjef, og at få vil klare seg uten henne i fremtiden, spår Christian Langvatn, produktsjef for Sticos Personal i en pressemelding.
Fra trainee til ekspert
Ikke bare svarer @else på spørsmål om alt fra ferie og permisjon til rettigheter, hun varsler også sjefen når en ansatt er syk og må holde sengen. Til tross for at svarene @else gir er kvalitetssikret av et av landets sterkeste fagmiljø, er Sticos er tydelige på at de i første omgang lanserer en «trainee».
– Vi ønsket ikke å utvikle bak lukkede dører, men å invitere andre inn for å teste tjenesten sammen med oss. Bunnkoden er allerede svært solid – et skikkelig godt håndverk – men en bot blir aldri bedre enn dataene som mates inn. @else lærer noe nytt hver dag, og målet er at hun skal bli en ekspert på arbeidsrett, sier Langvatn.
Mer enn en maskin
For Sticos er det viktig å poengtere at kunstig intelligens ikke handler om roboter som kommer og tar folks jobber, men om å utnytte ny teknologi – og på den måten skape vekst.
Det tradisjonsrike firmaet kan allerede skilte med noen av landets fremste eksperter innen arbeidsrett. Nå har de stor tro på at kombinasjonen faglig tyngde og innovasjon vil føre til en revolusjonering av arbeidslivet.
– @else er skapt av mennesker, for mennesker, og har både personlighet og karakter. Ved å benytte @else får bedriftens faktiske personalsjef frigjort tid til andre oppgaver enn de rent administrative. Og det beste av alt, @else er aldri hjemme med sykt barn, sier Langvatn.
Sticos AS holder norsk næringsliv oppdatert på lover og regelverk, gjennom praktiske verktøy, kurs og rådgivning. Selskapet ble grunnlagt i 1983 og holder til på Lade i Trondheim.
Henning Thoresen, salgssjef i Norske Bryggerier AS. Foto: Are Knudsen/Dagligvarehandelen
Aldri før velger så mange norske bedrifter å beskytte sine varemerker. Øverst er det alkoholprodusentene som troner listen over antall søknader, røper ferske tall fra Patentstyret.
(Patentstyret er en del av InnoMags Inspire Sponsored Partner Programme)
– Vi er et ambisiøst selskap med lokale, nasjonale og internasjonale ambisjoner. Og skal man lykkes med en langsiktig merkevarestrategi, må man ha eierskap til det man utvikler. Det være seg både navn og design, sier Henning Thoresen, salgssjef i Norske Bryggerier AS.
– Indikator på innovasjonslysten i landet
Interessen for å beskytte varemerkene sine har aldri vært større. I 2016 var det rekordhøye 4265 søknader fra norsk næringsliv om registrering av varemerke. De siste 5 årene har antallet varemerkesøknader økt med hele 26 %.
– Vi ser en tydelig korrelasjon mellom Oslo Børs Hovedindeks og inngangen av varemerkesøknader fra norsk næringsliv. En økning i antall varemerker tyder på økt aktivitet i næringslivet og generell konjunkturoppgang. Rekorden i antall norske varemerkesøknader kan derfor være en indikator på innovasjonslysten i landet, mener avdelingsdirektør i Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, Bernt Boldvik.
– Samtidig vet vi at et nytt varemerke ikke alltid betyr at det er kommet et nytt produkt eller en ny tjeneste på markedet. Det kan være en relansering av et produkt eller en virksomhet som har modernisert sin firmalogo, presiserer han.
Rekordhøye 4265 søknader fikk Patentstyret i fjor, forteller avdelingsleder Bernt Boldvik.
At bryggerinæringen er mer aktiv på varemerkesøknader nå enn tidligere kan også ses i sammenheng med den relativt nye alkohollovgivningen som åpner opp for mer direkte markedsføring av alkohol, mener Axel Krabberød, markedsstrateg i IP-rådgivningsselskapet Onsagers AS.
– I tillegg ser vi en økning i etterspørselen av lokale varer, hvor lokale bryggerier har fått en vesentlig markedsandel. Eierne av disse nye lokale bryggeriene vet å sikre sine immaterielle verdier, både av hensyn til beskyttelse mot kopiering av andre småbryggerier, men primært for å sikre sine viktigste verdier.
Boldvik sier seg enig og legger til:
–Ikke minst er det svært viktig å registrere og synliggjøre rettighetene til sine varemerke i forbindelse med behov for finansering, ved oppkjøp eller børsnotering.
Øl – den nye oljen?
Det har vært mye snakk den siste tiden om hva Norge skal leve av etter oljen. Basert på mobiliseringsarbeidet “Drømmeløftet”, som har pågått over hele landet og internasjonalt siden januar 2015, har Innovasjon Norge (IN) definert seks satsingsområder som de mener Norge burde bygge framtidige næringer ut ifra:
Havrommet
Ren energi
Bioøkonomi
Helse og velferd
Smarte samfunn
Kreativ næring og reiseliv
Thorsen tror derimot at Norge kan lykkes stort på et annet område.
–Norge har muligheter til å bli en stor internasjonal ølaktør. Med blant annet “Brygget i Norge – naturligvis”, et av varemerkene vi søkte om i fjor, ønsker vi å sette fokus på de flotte øltradisjonene landet vårt har. Vi har verdens beste vann, vi har verdens beste bryggere og vi har stor tro på en framtid med fokus på tradisjonelle og gode norske merkevarer – alle godt beskyttet, naturligvis!
Topp 10 norske søkere i 2016
Søker
Ant søknader
NORSKE BRYGGERIER AS
42
ARCUS AS
42
AKER’S HUS KAFEDRIFT AS
34
TINE SA
24
EUROPRIS AS
21
FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING AS
18
ACAPO AS
15
ESMART SYSTEMS AS
13
YARA INTERNATIONAL ASA
13
NORTURA SA
12
For mer info om hvordan du kan sikre dine varemerker klikk HER
Start Norges nye leder, Nina Hoddø Bakås tiltrådte stillingen for bare noen uker siden, men kjenner allerede på utfordringene: – Den største utfordring er næringslivet og det offentlige. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å kunne stå på beina, innrømmer hun.
Navn og alder: Nina Hoddø Bakås (22 år) Stilling: Leder i Start Norge Favorittduppeditt (annet enn mobilen): iPaden Dine tre favorittapper: Uber, Slack, Twitter Beskriv deg selv med tre ord: Fremoverlent, optimist og engasjert Nevn én «funfact” få vet om deg: Drømmen min var egentlig å bli journalist. Heldigvis skjønte jeg i siste liten det ville bli vanskeligere med jobb om jeg tok den utdanningsveien og byttet førstevalget til informatikk, som jeg ikke egentlig visste helt hva var, bare én måned før studiet begynte. Tre og et halvt år etter har jeg fått prøve meg som journalist i en av landets største aviser og jeg er veldig glad jeg valgte den retningen jeg gjorde. Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig dårlig til å koble av, men å dra hjem til mamma og pappa i Lillehammer og nyte den ordentlige vinteren der oppe er veldig godt. Jeg er tidligere alpinist på toppidrettsnivå, så det er få ting jeg nyter så godt som å få på alpinbootsene og dytte de ned i bindingen. Eller så liker jeg å dra vekk fra den grå vinteren i Oslo og oppsøke andre europeiske storbyer for litt ny inspirasjon. I januar var jeg innom både Amsterdam og Berlin, hvor det snødde mer begge de stedene enn det gjorde i Oslo, men det ga meg iallfall ny energi!
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har en lidenskap for å bli kjent med nye mennesker og å være med ”der det skjer”. Dette gjenspeiler seg i hvordan jeg prøver å være litt overalt i løpet av året for å bli kjent med lokallagene og medlemmene våre og ta del i arrangementene deres. Jeg liker også å gå foran og teste grensen på min egen komfortsone. Dette synes godt i måten jeg jobber med å nå samarbeidspartnere og at jeg i det hele tatt tok på meg et så stort lederverv.
– Jeg jobber også for å pushe frem kvinneandelen i IT- og startup-miljøene, og håper at jeg ved å gå den veien selv kan inspirere andre og muligens gjøre det litt lettere for de som kommer etter.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Det som inspirer meg til å håndtere endringene som kommer, er spenningen. Det er utrolig kult å følge med på hva som skjer og hvordan fremtiden blir. Jeg studerer informatikk, og mye av grunnen til det er fordi jeg ønsker å ta del i fremtidsutviklingen. Det er inspirerende å vite at man kan være med å forme det som kommer om man henger seg tett nok på det som skjer.
– Det er også utrolig inspirerende å se til de andre Start-medlemmene og se hva de får til. At de blir gründere og at startupen overlever år etter år, er motiverende for oss som ennå ikke har tatt steget. Også er det jo inspirerende å se til “de eldre” og se de klare omstillingen. Da skal vi studentene klare det også.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg følger mye med på gründermiljøet. Ved for eksempel å sitte daglig på Startuplab, får jeg nær innsikt i hva som skjer i Norges fremste tech-inkubator. Ikke bare er de fremste tech-startupene der, men også menneskene som jobber der er blant de flinkeste i sine fagfelt. Jeg lærer nok daglig noe nytt og interessant. I tillegg har jeg medlemmene i Start å se til og hente kunnskap fra. Vi er en veldig tverrfaglig medlemsmasse med alt fra studentgründere til fremtidige leger, sivilingeniører, ledere, økonomer og lærere. Jeg liker å si at vi har fanget opp Norges mest engasjerte studenter til Start, ettersom de sitter på en god oversikt over hva som skjer i sine fagfelt.
– Ellers er jeg glad i å bruke Internett og leser artikler, følger med på Twitter eller ser på TED-talks daglig. Konferanser er for meg også en veldig god arena for kunnskapshenting.
Hvordan ser START ut i 2020?
– Vi jobber med å få til globale samarbeid med tilsvarende studentorganisasjoner som oss selv og tenker dermed å være en aktør som jobber med innovasjon over landegrensene i 2020. Vi skal være delfinansiert gjennom statsbudsjettet og være en naturlig representant i den offentlige debatten. Viktigst av alt er vi fortsatt like fremoverlente og har et bevisst forhold til endringer og aktuelle problemstillinger i samfunnet. Vi skal fortsette med den gode kulturen og kvaliteten og vi skal fortsette med å ha det gøy og lære masse av hverandre.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i START?
– Start jobber ene og alene om å fremme innovasjon blant studentene i Norge. Innovasjon er forankret inn i visjonen vår og står veldig sterkt i oss alle sammen. Vi jobber også veldig innovativt og lean. Vi omstiller oss årlig da vi bytter ledelse hvert år. I tillegg bytter vi ut medlemmene ofte ettersom studenter sjeldent blir lenge.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvem er deres største utfordrere?
– Vår største utfordring er å nå ut til næringslivet og det offentlige og danne “powercouples”. Vi tror på å skape verdi gjennom å koble det etablerte med studenter og vet at studenter er en stor ressurs. Vi har sett mange gode eksempler på dette i årene vi har holdt på og håper at det vil bli gjort i større grad fremover. Vi merker også kutt i støtten fra noen hold selv om vi kun får positive tilbakemeldinger. Dette er selvfølgelig en utfordring da vi er avhengige av støtten vi får for å stå på beina – og ikke minst for å kunne lene oss fremover.
– Derimot har vi ingen utfordrere. Vi støtter alle som ønsker å fremme innovasjon og entreprenørskap og vil heller være en samarbeidspartner enn en utfordrer. Om vi skal trekke frem noen utfordrere er det kanskje så klisjé som janteloven, behagelighet og latskap. Vi tror det kan være faktorer som gjør at man ikke tør å satse på seg selv og sine egne idéer.
Hvis du ble utnevnt «gründerminister” for én dag, hva ville vært dine fanesaker?
– Fanesaken er nok ingen overraskelse, Start Norge. Statsbudsjett skal bli Starts budsjett. Jeg ville også lagt inn mer innovasjon i alle høyere utdannelser og koding fra barneskolen av. Digitaliseringen skjer uansett om vi er med på den eller ei, så det er like greit å henge seg på. I tillegg ville jeg gjort Uber lovlig.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Sånn det ser ut i dag burde jeg være litt negativ. Vi har minimale IT-kunnskaper og nærmest alle jeg har snakket med på Blindern mener innovasjon ikke gjelder dem. Norge har heller ikke klart å omstille seg raskt nok til ny teknologi, som Uber og annen delingsøkonomi, men nå virker det som å være på vei.
– Likevel er jeg veldig positiv. Jeg ser det kommer utrolig mye bra tech-startups. De 500 medlemmene vi har i Start, er klare for omstillingen og mange er allerede omstilt. I tillegg møter vi i gjennomsnitt over 8000 studentene på arrangementene våre i løpet av et år som vi også opplever som relativt opplyste når det gjelder fremtiden.
– Jeg mener konkrete mål som å gi Start enda mer tillit til å jobbe med innovasjon i akademia, legge koding inn i skolen og å få enda flere kvinner inn i tech er gode startpunkter.
Denne uka skrives kommentaren på en starbuckskafe i Helsinki sentrum, og her i Nokialand har man en egen evne til å reise seg igjen etter nedturer. Anledningen er en konferanse der tre norske og ni finske vekstselskaper presenterer seg for finske investorer i Nordeas gamle ærverdige hovedkvarter.
Bak arrangementet står norske Seedforum som i samarbeid med Norges ambassadør til Finland, Åge Grutle og Nordea, har fylt salen med spennende mennesker. Blant innlederne er undertegnede og Ilka Kivimäki, lederen for finnenes unike SLUSH-happening som samler over 20 000 endringsagenter i november. Felles for de 12 som presenterer seg er, at de alle er på jakt etter kompetente investorer.
Historien vi hører fra de ulike aktørene er til forveksling lik. Det mangler ikke på innovasjonsvilje, kreativiteten og stå-på-viljen er det heller ingenting å si på. Problemet er at det tar tid å få signert konkrete kundeavtaler. I Finland har de TEKES som best kan forstås som en blanding av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge – og der er investormatching godt innarbeidet. Kudos til Seed forum, den norske ambassadøren og Nordea for et flott arrangement. Ukens Innovasjonsblomst er her avsendt!
I Trondheim har parhestene Tekna, NTNU, SINTEF og Norges Forskningsråd denne uka nok en gang invitert til sin årlige Lerchendalskonferanse og der handlet det i år om digitalisering – nærmere bestemt om hvordan vi møter fremtiden, teknologien og hverandre. I en flora av ulike konferanser er Lerchendalkonferansen litt annerledes, – og med inviterte gjester fungerer samlingen som en nyttig samtalearena for forskningsmiljøer, myndigheter og næringsliv. Blant høydepunktene i år var den svenske næringsministeren som fortalte om Sveriges ambisjon om å bli landet for å teste ut nye løsninger. Dette er en posisjon som vi gjerne skulle sett at Norges næringsminister Monica Mæland utfordret våre svenske venner til kamp om.
Både IBMs norske sjef Arne Norheim, tech-gründer Anita Schjøll Brede og Telenors Bjørn Taale Sandberg, fikk lov til å fortelle om hvordan maskinbaserte læringssystemer og AI byr på enorme muligheter og store utfordringer. Alexandra Gjørv fra SINTEF etterlyste større sammenheng mellom den norske politikken for næringsutvikling og langtidsplanen for forskning, – og kanskje ønsket hun seg en finsk sisuløsning som den TEKES står for.
I og med at agendaen sikkert var snekret ferdig lenge før jul, fikk de ikke med seg at regjerningens ekspertutvalg denne uka leverte sin innstilling om delingsøkonomien – en smule humoristisk kan vi konstatere at utvalget var delt og en rask gjennomlesing viser med all mulig tydelighet at diskusjonene har vært store også innad i utvalget.
For deg og meg som forbrukere, representerer delingsøkonomien tjenester som er rimeligere enn tradisjonelle tjenester, og vi ender opp med flere valgmuligheter og helt nye og kule opplevelser. Disse tjenestene representerer også en betydelig miljømessig gevinst grunnet deling. For eksempel er Uber flinke til å peke på at over 20% av by-arealet utgjøres av parkeringsplasser og P-anlegg, samtidig som en vanlig bil i dag kun benyttes 5% av tiden. Da vi i Innomag besøkte Uber hovedkvarteret i San Francisco, var det ingen tvil om at man der i gården slet med å forstå at en grønn energi nasjon som Norge faktisk ikke applauderer når en tjeneste som bidra til å løse dette kommer på banen.
I og med at all betaling foretas digitalt, vil vi også tro at skattedirektør Hans Christian Holte er blant de som liker aktører som Uber, ettersom problemet med svart taxikjøring på denne måten løst. På dette området var utvalget klart, og mye tyder på at taxinæringen må belage seg på økt konkurranse i tiden fremover. Vi er forhåpentligvis ikke alene om å se paradokset i at amerikanske IBM ble tatt i mot med åpne armer, mens Uber bekjempes – det er ikke lett å være innovativ når gamle hegemonier utfordres…
En som ikke er redd for å være innovativ, snarere tvert imot, er gründeren Kristil Erla Håland, som står bak ukens utvalgte gründerselskap JodaCare – en innovativ kommunikasjonsplattform jobber med å styrke menneskeverd til personer med demens, ulike utviklingshemminger og deres relasjon til helsepersonell og familie.
At innovasjonslysten har økt i landet, merker også Patentstyret som denne uken kunne røpe om rekordtall i antall varemerkesøknader. Som årets ivrigste varemerkesøker Norske Bryggerier AS sier; – Skal man lykkes med en langsiktig merkevarestrategi, må man ha eierskap til det man utvikler. Det være seg både navn og design!
Last year, it has become apparent that information, swung by people with and without power, is truly a double-edged sword capable of cutting deep wounds into the cultural foundation in our society.
(Skrevet av Tone S. Ringstad, Leif Edvinsson and Jakob Elander)
We now wake up finding ourselves in a new chaordic state of 2017, where confusion, disillusion and even fear is the new normal, and at the same time the primal scream of the need to consolidate and that of new societal opportunity is stronger than ever.
Professor Dan Siegel, UCLA, reflected as follows, when he was asked whether he belonged in America, his answer was: “I thought how isolated we all are and how disconnected we feel,” he says. “In our modern society we have this belief that mind is brain activity and this means the self, which comes from the mind, is separate and we don’t really belong. But we’re all part of each others’ lives. The mind is not just brain activity. When we realize it’s this relational process, there’s this huge shift in this sense of belonging.” This is also called Relational Capital – and can be argued being one of the foundations in a working society.
When Relational Capital (or relational quality in the culture) deteriorates, one must find courage and tools to understand the driving forces and vectors behind this deterioration. In 1997 on Malta, the election at hand resulted in a very surprising outcome. Without going into detail, the leadership asked themselves why and how that could happen. In a quest to find answers, the head of the Catholic Church Intelligence unit based on Malta, dr. Benjamin Tonna, decided to assess the culture and the values in motion in the society. He was able to document a change in culture through this period of a “stunned society”, and found it to affect both economical, political and everyday life in Malta. The final outcome highlighted the awareness that the relational quality in the culture was the driving force of the society, not the individual strengths and qualities.
I would argue that in our society today we have an urgent need to deeper understand some of our driving forces and underlying value priorities in our own part of the world and how they interrelate. In order to understand, we need to examine the underlying values that drive our culture. Often we are challenged by values dilemmas, with no obvious right answer, such as
What are more important to people; loyalty to what has been, or change willingness to something new and unknown?
What has the higher focus; economic profit for few, or equality for creating a more balanced and equal society?
What would people vote for; being safe with similar people to ourselves, or having a more diverse society with a higher mix of cultural and geographical differences?
Where do we set our visionary thinking for the future; digital efficiency or human, caring relationships?
When we have an indication of our own cultural maturity it is time to examine the drivers of our society. Using cultureengine.no as a mapping tool, we can step up the game and examine values drivers of teams, companies and societies. This insight can then be used to find cultural gaps and opportunities, which can in turn be translated into new forms of partnerships (Relational Capital) and formation of teams and societies that work together and work for each other. This approach would be a solid platform of driving the prototyping of societal innovations for our future, as advocated by the New Club of Paris.
SO How does this impact leadership?
When World Economic Forum in 2015 released its Outlook on the world agenda, number 3 top trend is the “lack of leadership” in the world. Leaders, and people in general, are challenged by the fact that the world is rapidly changing and struggle to navigate in a more and more chaotic environment where values and principles increasingly overlap. In such a setting it is extremely difficult to prioritize when presented with multilayered and overlapping goals.
It can be argued that it is time that leaders look internally and ask themselves what values they are being guided by. There will always be personal dilemmas between shared goals and individual goals. Iif we let the shared goals be invisible for a long enough time because we cannot agree to what they should be, the individual goals will win – and people will start acting based on their own agenda.
Learnings from creating order in a “mixed goal” setting can be found from the innovative approach of Swiftcourt Arbitration processes, where digital tools are married with top mediation and arbitration tools. The tools employ a strong focus on shared understanding to create shared goals and to bring the parties closer together. At best, the process creates reconciliation between the parties and a landscape in which a road forward can be mapped out based on common goals and visions.
With the access to a cultural gaps analysis and the learnings from digital arbitration and mediation it would be possible to use the same type of concepts on the people of a city, a board of directors or an executive team to find common grounds between goals, world views and culture. The established common understanding could in turn, if used in a structured way, build “knowledge bridges” used for transferring understanding and, actually building on team diversity, mapping of common goals and visions how to go forward. The key to such societal innovation diplomacy must however be knowledge of values of people and take its starting point in finding the present cultural gaps in society and create arbitrational bridges.
So where do you start? You can start by taking a deep look at your own values priorities and how your values craft in Thought Leadership. Next step might be to have your own and your colleagues values mapped, called Executive Vector! This would allow a new societal leadership navigation to emerge based on values mapping, arbitration systems and diplomacy. The result might be a more constructive peace innovation approach to the future, and for our future generations.
Gründer Kristil Erla Håland med Gry Frystøl, assistent i Songdalen kommune.
JodaCare er en innovativ kommunikasjonsplattform for helsepersonell og pårørende, og selskapet jobber med å styrke menneskeverd til personer med demens, ulike utviklingshemminger og deres relasjon til helsepersonell og familie.
Vi tok en prat med gründeren, Kristil Erla Håland som kan fortelle at løsningen nylig har gått i produksjon etter en svært vellykket pilotfase.
– Vi bidrar til å gi en av samfunnets mest sårbare grupper bedre oversikt og en bedre hverdagsopplevelse ved bruk av bilder og en brukervennlig dialogsløsning som skaper ro for tjenestemottakeren, deres familie og ikke minst for helsepersonell, sier hun glad da hun får vite at hun er ukens utvalgte gründercase på Innomags innobørs.
JodaCare er kort oppsummert en helseløsning som svarer på utfordringen som helsepersonell har hver gang pårørende ringer for å få informasjon, og bidrar til økt kvalitet og bedre informasjonsflyt. Løsningen hjelper de ansatte med å koordinere omsorgen og bidrar til bedre dialog med de som tar vare på deres kjære.
– Vi går nå inn i en spennende vekstfase og dagens kunder er svært fornøyd. Samtidig ser vi at det er en utfordring for en liten og innovativ aktør som oss og synes når offentlig sektor skal handle inn og det tar tid. Selv om vi har rukket å bli sju medarbeidere, er vi fortsatt små i den store sammenhengen. Nettopp derfor varmer det et gründerhjerte når kommuner som Horten og Songdalen tør å satse på en ny og innovativ aktør, smiler Kristil som også fremhever hjelpen Asker kommune har bidratt med.
– Drømmen vår er at stadig flere kommuner oppdager verdien av JodaCare, både når det gjelder tettere involvering med pårørende og ikke minst bidrar til å lette arbeidet for de ansatte i kommunen. JodaCare vil være digital og tilgjengelig på alle flater, men først og fremst er vi en mobilvennlig plattform for daglig dialog og loggføring.
Eldrebølgen begynner å komme for fullt og allerede i dag er 270 000 nordmenn omsorgstjenestemottagere.
– Det er ingen tvil om at JodaCare ser for seg internasjonal vekst. Henvendelser fra Australia, USA, Danmark og Tyskland har allerede kommet og vi er midt i en emisjonsfase nå. Konkret ønsker vi oss 3 millioner fra investorer som kan bidra med relevant nettverk og gode råd, avslutter hun.
Nå går USAs største teknologiselskaper, inkludert Google, Uber og Microsoft, rettens vei for å stoppe det midlertidige innreiseforbudet til den ferske presidenten.
Også Facebook, Twitter, eBay, Netflix og Intel signerte det juridiske notatet på søndag, i tillegg til en rekke andre ikke-teknologiske selskaper som Levi Strauss og Chobani, skriver Reuters. I alt er det snakk om nesten 100 selskaper til sammen.
Trump administrasjonen har til mandag, i dag, til å rettferdiggjøre det midlertidige innreiseforbudet, som forbyr innbyggere fra syv, forholdsvis muslimske land og flyktninger fra å entré USAs landegrenser, etter at en føderal dommer i Seattle satte en midlertidig stopp på forbudet natt til lørdag.
Selskapene argumenterer for at “innreiseforbudet vil ha en sterk negativ konsekvens for USAs business, innovasjon og vekst”, heter det i notatet.
Mener orderen er ulovlig
Staten California er som kjent landets rikeste stat og har verdens femte største økonomi. Staten er også kjent for å være en av de mest demokratvennlige, noe som heller ikke endret seg under dette valget, da Hillary Clinton vant en overlegen seier mot Donald Trump og alle Californias 55 valgmenn. Det har derfor lenge vært spekulert i om staten kommer til å rive seg løs fra resten av USA. I oktober i fjor gikk Uber-investor og Hyperloop co-founderen Shervin Pishevar, blant annet ut å sa han vil finansiere en legitim kampanje for at California skal løsrive seg fra resten av landet.
Etter at Trump vant presidentvalget, har det vært flere store demonstrasjoner mot valgresulatet i staten, og deler av den amerikanske teknologiindustrien har også vært i protest.
Tidligere i år skrev blant annet 150 av landets fremste teknologiledere et åpent brev i The Huffington Post om hva slags innvirkning de trodde om den republikanske presidentkandidaten ville få:
– Donald Trump vil bli en katastrofe for innovasjon og vekst. Hans visjoner står i sterk kontrast med åpen utveksling av ideer, at folk kan flytte fritt på seg, og produktiv engasjement med verden utenfor – faktorer som alle spiller en kritisk rolle i vår økonomi, skrev de.
Budskapet i det åpne brevet er altså bygget på det samme som det ferske juridiske notatet.
I notatet står det også:
«Immigranter og deres barn har grunnlagt over 200 av selskapene som er på Fortunes 500-liste», skriver de.
InnoMag var selv i Silicon Valley for en uke siden og besøkte noen av de største selskapene, inkludert Google, Amazone og Uber. Mangfoldet var stort blant de som jobbet der, og en stor del av de ansatte er enten innvandrere med midlertidig arbeidsvisum eller amerikanere med innvandrerbakgrunn.
Undertegnede mener derfor, ikke overraskende nok, at immigrasjon og økonomisk vekst er og forblir tett knyttet sammen, og at ordren vil skade USAs muligheter til å tiltrekke seg talentfulle arbeidstakere.
«Retten burde konkludere med at ordren er ulovlig», lyder konklusjonen i det juridiske notatet som er lagt fram for U.S. Court of Appeals for the 9th Circuit i San Francisco.
Silotenkning, systematikk og manglende samarbeid på tvers av næringslivet er de største hinderne for å lykkes, mener styrelederen i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.
Navn: Hilde Dalen Stilling: Gründer av KREM og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret) Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Jeg liker multitasking og vil gjerne utnytte tiden optimalt. Jeg har mange baller i lufta og tilbringer en god del tid i bilen. Det er derfor vanskelig for meg å velge mellom powerbanken, som gir meg tilgang til ubegrenset energi i lomma, og headsettet, som gjør det mulig for meg å være til stede i dialog og samtidig alene. Dine tre favorittapper: Dette er antakelig som å banne i kirken, og likevel; jeg er foreløpig appfri. Beskriv deg selv med tre ord: Utforskende, effektorientert og til tider irriterende kompromissløs, har jeg hørt. Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg er ekstremt opptatt av hestekrefter og er egentlig racerbilsjåfør. Hvordan kobler du av om vinteren? Foruten å nyte lange refleksjonssamtaler, lader jeg også godt opp alene og helst utendørs. Jeg kler gjerne på meg dobbelt sett med ullundertøy og setter meg med penn og papir øverst i bakhagen, hvor jeg har utsikt over byen og mulighet til å nyte de solstrålene som tilbys. Jeg er også veldig glad i å gå tur i skogen sammen med bikkjene, men kobler også av foran peisen med en bok, eller ved å ligge rett ut på sofaen og se en god film.
Hvordan lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben jeg gjør?
– Lidenskapene mine gjenspeiler seg i jobben min gjennom høyt tempo og stor variasjon i oppgaver og nettverk. Jeg har en utforskende og eksperimentell tilnærming, er lett antennelig og ser ofte nye muligheter der andre ser problemer. Det betyr blant annet at jeg ganske konstant driver med prosjektutvikling gjennom mindre piloter, hvor idéene testes ut og videreutvikles i samhandling med de ulike målgruppene. Jeg er kanskje hva vi kan kalle hekta på trippel effekt, (- økonomisk, sosial og miljø) og trives derfor best når jeg kan gjøre flere ting samtidig.
– Jeg liker også å sette sammen elementer på nye måter og systematisere de i dynamisk modeller. Det betyr at jeg ofte rigger arbeidet mitt i skjæringspunktene mellom det tradisjonelle/kjente og det nye og ukjente.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Jeg tror vi har mye og lære av økosystemet og hvordan det hele henger sammen. Et godt eksempel er et eksperiment fra 1995, der 14 ulver ble plassert tilbake i Yellowstone National Park, i regi av US Fish and Wildlife Service og canadiske biologer. Ulven hadde vært utryddet i Yellowstone siden 1926. Med ulvene endret de andre dyreartene atferd og beite, flere dyrearter kom til, som gav rom for ny vegetasjon og større og mer mangfold. Som en konsekvens har økosystemet frisknet til, dyrelivet tatt seg opp og den fysiske geografien endret seg. Jeg tror vi har mye å hente på å åpne opp og gi rom for forskjellighet, særlig i et samfunn som endrer seg så fort som vårt.
– Jeg blir også inspirert av nyanser. Alt er ikke bare slik det ser ut på overflaten, og ønskede effekter kan vokse fram også utilsiktet, som eksperimentet i Yellowstone viser oss. Jeg lar meg inspirere av å oppdage et ubrukt potensial, men også av mennesker som går foran og etterlever sine verdier. Mennesker som er villige til å se helheten og plassere seg inn i det større bildet, og har fokus på mer enn bare profitt. Mennesker som våger seg utenfor A4-boksen og som evner å samskape.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Min viktigste kilde til innsikt er mennesker – kontinuerlig dialog og samhandling med ulike målgrupper, og da særlig unge mennesker som ikke allerede har tilpasset seg A4-rammene.
Hvordan ser SE-senteret ut i 2020?
– SE-Senteret er en interesseorganisasjon for sosialt entreprenørskap og innovasjon. Et samarbeidsnettverk som tar mål av seg å møte behovet for mer kunnskap, samordning og kvalitetssikring innen feltet. Formålet vårt er å bidra til utvikling av sosialt og samfunnsnyttig entreprenørskap i Norge, og å øke antallet og kvaliteten på sosiale entreprenører. Dette gjør vi gjennom å;
Benytte sosialt entreprenørskap som verktøy i utviklingen av helse, utdanning, integrering, inkludering, og samtidig skape flere arbeidsplasser og levedyktige bedrifter
Bygge broer mellom enkeltmennesker, forskning/utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning
Drive opplæringsvirksomhet
Utvikle kontaktnettverk og samarbeidsformer mellom sosiale entreprenører, forskning/utdanning, næringsliv, frivillig sektor og offentlige myndigheter
– For å få til dette er teknologi en nødvendig del av utviklingen. Senteret er i dag en digital arena som søker ytterligere digitalisering.
– I 2020 er SE-Senteret en betydelig aktører i markedet og en viktig premissleverandør for utforming av morgendagens samfunn, også politisk. SE-Senteret fungerer som en kompetanseleverandør som gjennom praktisk deltakelse i felt samskaper fremtidens bærekraftige løsningene.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover?
– Sosialt entreprenørskap drives i skjæringspunktet mellom det offentlige, frivilligheten og markedet. De rådende forretningsmodellene er ikke nødvendigvis de rette modellene for denne typen virksomhet. I dette feltet er sluttbrukeren ikke nødvendigvis den som betaler for tjenesten, og modellen blir preget av at det må være noen som er villige til å bære kostnadene. Utviklingen av økonomisk bærekraft er en utfordring for mange sosiale entreprenører. Det er det også for SE Senteret. Medlemmen er ofte i tidligfase av etablering og betalingsevnen er ofte lav i de første delene av virksomhetsutviklingen.
– Mange av medlemmene våre er små og flere har et relativt smalt nedslagsfelt, men mye kraft og gode ideer. Det kan være utfordrende å levere alene til større aktører og kanskje særlig til offentlig sektor. Veien til bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom at flere går sammen for å levere til større og betalingsdyktige kunder både i det offentlige og private. En slik leveranse trenger ofte en koordinatorfunksjon. KREM har påtatt seg denne rollen i flere større utviklingsarbeid.
– Samarbeid fremfor konkurranse på måter som muliggjør bærekraft også for mindre aktører, utfordrer oss i å utvikle gode strukturer for samarbeid på tvers. Vi har opplevd et økende behov for slike strukturer og har utforsket ulike muligheter. Vi er nå godt i gang med å utvikle det vi kaller; innovasjonsøkologi, et bærekraftig system for nyutvikling, der samfunnsnyttig innovasjon er en av flere effekter av en samskapende interaksjon mellom ulike og relevante aktører. I denne økologien er leveranser basert på samskaping med involvering fra flere av entreprenørene i SE Senteret.
– Vi opplever også et økende behov for arenaer for samskaping, og er derfor i gang med utviklingen av innovasjonslaboratorium som konsept. Innovasjonslaboratorium er en arena for tverrfaglig, dynamiske og eksperimentelle prosesser hvor innholdet og effektene utvikles som resultat av mangfoldighet i kunnskap, erfaringer og ulikhet i egenskaper. Også her involveres flere av medlemsentreprenørene i SE Senteret.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategiskvil du si at innovasjon er forankret i SE-senteret?
– For meg er innovasjon et resultat av at læringen fra dialogene med de ulike målgruppene integreres i utvikling av virksomhetene. For oss i SE-senteret handler innovasjon om vår evne til å omsette målgruppeinvolveringen til dynamiske metoder og modeller. Vi får til mye, men vi har fortsatt et stort ubrukt potensial i å utvikle et system som integrerer erfaringene i strategien for utviklingen av SE-senteret. Jeg gir oss et skår midt på treet, 5.
Har du noen tips til hvilket område norske sosialentreprenører burde fokusere mest på fremover (Hvor er mulighetene/potensialet størst/minst)?
– Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle, organisere og skalere innovative løsninger på samfunnsutfordringer ved å kombinere sosiale formål og forretningsmessige mål og metoder. Sosialt entreprenørskap er en samle betegnelse for innovative løsninger på samfunnsutfordringer, og er et av flere verktøy for samfunnsinnovasjon og generell næringsutvikling. Feltet er i vekst, men bærer fortsatt preg av å være i tidlig fase i Norge. Den såkalte leverandørmodellen, hvor de ferdige løsningene skal erstatte eller supplere det eksisterende tilbudet, har fått mye oppmerksomhet til nå og jeg mener vi i større grad må tilrettelegge for å utvikle lokale samhandlingsmodeller.
Områder for fokus:
Mange av de sosiale entreprenørene har skapt løsninger hvor det offentlige er kunden. Mulighetene ligger i denne forbindelsen i å:
Tilegne seg kunnskap om og forståelse for offentlig sektor- kjenne kunden
Tilegne seg faglig kompetanse
Bevare egenarten og sammen skape skreddersydde tjenester
I tillegg ser jeg et stort potensiale i samskaping av nye løsninger både med privat næringsliv og frivillig sektor.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk, og det handler først og fremst om at jeg opplever et økende engasjement og vilje til å samskape nye løsninger på tvers av de tradisjonelle skillene mellom det private næringslivet, offentlig sektor og frivilligheten.
– Det er mye bra arbeid på mange arenaer, men systematikken mangler. Vi bruker milliarder av kroner på ulike tiltak for mennesker som mangler arbeid og sosial trygghet i sine liv. Silotenkning og manglende samarbeid på tvers er ofte et hinder for mer kostnadseffektive løsninger. For å hente ut potensialet som bor i de sosiale entreprenørene og den sosiale effekten, bør innovatørene sikres en sentral rolle i samfunnsutviklingsarbeidet. Det er også viktig å skape gode vekstvilkår for flere modeller for sosialt entreprenørskap
– For å lykkes må vi finne fram til en kostnadseffektiv og menneskevennlig måte og inkludere flere på. Slik jeg ser det er det mye å hente i en ideologisk gjennomgang av hva vi driver med og nye måter å jobbe på. Sett fra mitt ståsted må vi bevege oss fra A4 til A3-samfunnet for å skape fremtidens arbeidsliv og gode løsninger for velferdsstatens mange utfordringer. I Norge har vi lang tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten, men med sosiale entreprenører og verdibevisste innovatører tydeliggjøres det at verdidreven forretningsutvikling også kan gi økonomisk bærekraft. Jeg har oppriktig tro på at sosialt entreprenørskap er et verktøy i dette arbeidet.
Hvorfor er ikke de store musikkforlagene ledende på musikkstrømming? Og hvorfor regjerer ikke Kodak-markedet for digitale kameraer – tross alt så var det jo de som fant opp herligheten, ikke sant?
Svaret er enkelt, de sov for lenge i timen og innså ikke hvor raskt nye teknologiske muligheter endret hva som var mulig. Vi vil se det samme skje i enhver bransje, store aktører som tror plassen på toppen av næringspyramiden er trygg, vil ubønnhørlig erstattes av nye innovative aktører som innser verdien av ny teknologi.
Etter en hektisk uke i Silicon Valley står det klart og tydelig for oss at smarte programvare-algoritmer, såkalt kunstig intelligens (AI) vil endre mye for de fleste av oss de nærmeste årene. Vi tror tiden er inne å advare våre lesere; gå i gang og eksperimenter med innovative satsninger mens dere kan. Uansett hvor stor eller liten din virksomhet er er realiteten at den ikke vil overleve uten smarte grep fra innovative teknologiske løsninger.
Din virksomhets fremtidige suksess vil avhenge av at du ikke sover like lenge i timen som musikkforlagene og Kodak gjorde.
«Businesses live and die by the decisions they make, and simply put, AI let’s you make better decisions. Enterprises that don’t embrace AI will fail»
Det blåser som våre lesere vet en nyskapingsvind over Norge. Syv av ti mellom 18 og 30 år mener at gründere er viktig for landets økonomiske velferd og like mange kan tenke seg å starte egen bedrift. Om lag 20 prosent driver Ungdomsbedrift mens de går på videregående.For mange unge er dette en kraftig erfaringsopplevelse å ta med seg inn i sitt videre yrkesliv, enten det er som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For å kunne utnyttet dette potensialet, trenger Norge en næringspolitikk med insentiver som virker, ikke slike som verker. Et utmerket initiativ er Ungt Entreprenørskap som fortjener sin del av æren for dette, og denne uka ble det kjent at vår gamle langrennsstjerne, Grete Ingeborg Nykkelmo skal lede Ungt Entreprenørskap videre – vi gratulerer og ønsker henne lykke til med utfordringen!
Samtidig som Trump leker alene hjemme i det hvite hus, fremstår det som stadig klarere at samarbeid fører til bedre innovasjon, rett og slett fordi de fleste smarte hodene befinner seg utenfor din egen lekegrind. « I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger, som Anne-Kat. Hærland formulerte fritt etter en amerikansk boktittel på 90-tallet. Hun har et godt poeng, verdien av relevant og oppdatert utdanning øker i betydning og vi i Norge har unike muligheter til å skape morgendagens ledende utdanningsinstitusjoner.
Denne uken har vi derfor også stilt spørsmålet om hvordan det er å gå på Europas beste og mest innovative MBA-universitet, og norske Steffen Syvertsen fra Agder Energi vet svaret. Han fikk nemlig sine eksamenspapirer derfra for noen uker siden. Det er også nærliggende å spørre om hvorfor ikke Norge skal kunne skape Europas beste innovasjonslederskole.
Heldigvis for Norge er det få land som har flere høyt utdannede i prosent av befolkningen enn Norge, og andelen som tar høyere utdanning etter videregående, øker stadig. Likevel er det ingen tvil om at altfor mange unge som dropper ut, og altfor få fanges opp og styres i retning av mer kreative utfordringer- som for eksempel å starte en egen virksomhet.
Det er trist fordi det er et dypt menneskelig behov å kunne realisere seg selv uavhengig av karakterbok.
Ukens gründercase, Mossevirksomheten CloudX Services AS viser dette, og under 24 timer etter at vi skrev om gründerene og deres satsning på skytjenester kan de melde om en ny stor kontrakt. Vi gratulerer med ukens Innovasjonsblomst og ønsker lykke til!
De illustrerer på en god måte Norges viktigste konkurransefordel, – vi er rike på ressurser, jobber godt sammen og har som nasjon mye kunnskapskapital. Nettopp derfor bør Norge gå foran med gode og bærekraftige grønne løsninger, det vi kaller Greenergy.
Samtidig som President Trump lukker landets dører for stadig flere, viser Norges Fotballforbund at løsningen ofte ligger utenfor egne grenser, – landets nye landslagshøvding er svensk og har unektelig spisskompetanse. At han kun er ett år unna grensen hvor nordmenn i dag regnes som uegnet til å arbeide, blir tillagt liten vekt, – og vi håper Lennart finner veien oppover FIFA-listene. I dag ligger vi på en begredelig 84. plass, bak «storheter» som Færøyene, Libya og St. Kitts. Hvem vet, kanskje han samtidig viser vei for Norges mange seniorressurser, potensielle eldreprenører som i dag i altfor liten grad benyttes på godt nok vis?
Financial Times ranks INSEAD´s MBA-programme number one for the second time in a row.
According to Financial Times´s annual business school ranking, the french business school INSEAD offers the best MBA-programme in the world for the second time around, thereby becoming the first school with a one-year MBA-programme to place number one in the history of FT-rankings.
– This recognition is a testimony to the efforts and accomplishments of our entire INSEAD community: our successful alumni, our world-class faculty and exceptional staff who deliver a transformational MBA experience for all students, says the dean of INSEAD IIlian Mihov.
Steffen Syvertsen, the executive Vice President in one of Norway´s largest energy-companies Agder Energi, has just completed the INSEAD Global Executive MBA (EMBA). INSEAD´s EMBA-programme is currently ranked number second by FT and number one by Ivy Exec, an international curated community for executives and professionals.
Syvertsen is not surprised over the high ranking:
– The academic quality is among the best in the world and the professors are world class performers and connects theories with business life. But it was not the the theories nor the academic quality that changed me and my leadership perspectives. It was the experience together with people from all over the world to learn how diversity and teamwork lifts the quality of decisions. To be a part of a class with more than 40 nationalities sharing their diverse experiences with the drive to learn how business can be a force for good was amazing, he says.
During his studies, Syvertsen visited some of the world biggest companies in Abu Dhabi, Singapore and Beijing and met top executives from some of the worlds biggest companies like Pepsi, LVMH and Williams Formula 1 team.
– To meet some of the worlds most famous business leaders and see how they have driven change and want to use the business as a force for good has given me learning that I can use in my own leadership.
Top 5 MBA-schools according to Finacial Times:
INSEAD
Stanford Graduate School of Business
University of Pennsylvania: Warthon
Harvard Business School
University of Cambridge: Judge
Norway has only one school, BI Norwegian Business school, to make it on the list over the world´s best EMBA-programmes this year. BI is currently listed as number 93, thereby climbing five spots up from last year´s FT-ranking.
I de siste årene har det vært en stor økning i antall nye virksomheter i Norge. Det er mange som sitter med en god idé eller en drøm om å skape noe helt på egenhånd. Har du en liten entreprenør i magen, kan disse tipsene være noe for deg.
Om du har oversikt og kunnskap om markedet er avgjørende på om din bedrift vil være vellykket. Det er viktig å skaffe riktig informasjon om markedet for å lage en realistisk målsetting. Hvem skal du nå ut til? Hva slags, og hvor mye av dine produkter eller tjenester ønsker de seg? Hvem er dine konkurrenter og hva skiller deg fra dem? Dette er noen av spørsmålene du må stille deg selv. Et forslag er å gjennomføre en god SWOT-analyse. En slik analyse vil hjelpe deg å se på muligheter og trusler i markedet, og vil bidra til å støtte opp forretningsplanen din.
2. Bygg opp et godt nettverk:
Nettverksbygging er veldig viktig når det kommer til entreprenørskap. Du kan få flere fordeler fra nettverket ditt, og du kan kanskje selv bidra med din kunnskap inn i nettverket. Alle du har snakket med tidligere kan enten være fremtidige leverandører, kunder, eller en dør til et nytt bekjentskap. De kan tilføre kompetanse, kunnskap og andre ressurser. Diskuter og lær av de du møter.
Det finnes flere steder i Norge hvor entreprenører kan komme for å arbeide, få veiledning og inspirasjon. Her skapes et sosialt miljø hvor næringsliv, gründere og studenter kan møtes. Du vil for eksempel finne 657Oslo, Mesh og StartupLab i Oslo, The Hub i Bergen og Hub LHMR i Lillehammer.
3. Beregn kapitalbehov og skaff midler:
I i etableringsfase er det som regel lite penger som kommer inn og mye penger som går ut. Derfor trenger man ofte en del kapital for å sikre videre utvikling. Diverse lån og støtteprogrammer er disponible, deriblant Innovasjon Norge sitt innovasjonslån. Noen bedrifter har også private investorer, men bare et fåtall har disse tilgjengelig.
I tillegg til å finne finansiering, er det også viktig å tenke på hva slags utgifter du har – særlig i oppstartsfasen da det er lite fortjeneste. Skill mellom utgifter som gagner bedriften og som gagner deg selv. Kategoriserer du utgiftene dine er det kanskje lettere å se hvor du kan kutte.
4. Sett pris på det du gjør:
Du må virkelig tro på det du gjør, og satse alt du har for å lykkes. Du må legge ned mange arbeidstimer i en oppstartsbedrift, og dersom engasjementet ikke er til stede vil motivasjonen svinne fort. Med en lidenskap og et engasjement for ditt arbeid vil du både kunne yte mer og inspirere andre. Gå på nettet eller på fysiske møtesteder for entreprenører for å finne andre gründere som brenner for sine prosjekter. På denne måten kan du dele dine opplevelser med andre som befinner seg i samme situasjon som deg selv og få en følelse av fremgang.
5. Outsource noe av arbeidet:
Det er så klart lett å ønske å klare alt alene. Du har jo egentlig kontroll på det som skal gjøres og ikke minst et bilde på hvordan det skal utføres. Likevel er det mange oppgaver som du selv kanskje ikke har kunnskap om eller tid til å gjøre – noen ganger til og med ting du ikke ønsker å gjøre. Det kan være alt fra lønn til design.
Hvis du outsourcer på riktig måte vil det både være praktisk og lønnsomt for din bedrift, da det gir deg en trygghet og fleksibilitet. Med færre ansvarsoppgaver får du bedre kontroll og fokus på bedriftens kjerneområder. Skulle du bli syk eller noe annet komme i veien, vet du at jobben blir gjort – og med en god standard. Du vil i tillegg lære mye av dine samarbeidspartnere, som tilfører ny ekstern kunnskap.
– Jeg er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi vil stoppe av manglende tilrettelegging for nettverksutbygging, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
For tredje gang siden 2012 har Telenor sammen med analysebyrået Nexia tatt temperaturen på hvordan nordiske byer legger til rette for digital samfunnsutvikling i Bredbåndsbyindeksen.
Bredbåndsbyindeksen har undersøkt 30 av Norges og Danmarks største kommuner og kartlagt digitaliseringstakten i tre kategorier: vilkårene for mobil- og fastenettutbygging og kommunale digitale tjenestetilbud. Til tross for noe forbedring i alle kategorier siden 2014, viser undersøkelsen at noen kommuner ikke ser betydning av å få bygget ut mer fast bredbånd.
– Dessverre kan vi fortsatt møte motstand når vi bygger ut mobil- og bredbåndsnettet. Det har vi varslet om lenge. Flere ganger har telekombransjen fått lovnader fra regjeringen om at det skal tas grep for å få nasjonale graveregler som sikre rettferdig og effektiv utbygging. Første gang i regjeringserklæringen, så i 2015 da vi presenterte den forrige bredbåndsundersøkelsen. Vi venter fortsatt, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en pressemelding.
Må ta nasjonale grep
– Innbyggerne og norske kommuner lider under mangel på en enkel og enhetlig nasjonal graveforskrift som sikrer like vilkår for å legge bredbåndskabler over hele Norge, slik som de har i Danmark. Ved å legge forholdene til rette for en forutsigbar saksbehandling har danskene sikret seg rask vekst i bredbåndsinfrastruktur, og med det rykket fra de norske byene i undersøkelsen, sier Svendsen.
Hvert år investerer Telenor over fire milliarder i infrastruktur. Det er halvparten av hele bransjens investeringer. Siden den første Bredbåndsbyindeksen i 2012 har over 20 milliarder kroner gått til bedre mobildekning og bredbånd. I tillegg kan man regne med ytterligere 20 milliarder fra de andre operatørene over samme periode.
Svendsen er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi kan stoppe av mangel på nettverkskapasitet.
– Digitalisering i offentlig sektor krever robust, sikker og høy kapasitet i mobile og faste bredbåndsnett. Store mengder data skal trygt lagres i skyen, og kunne sendes mellom behandler og pasient. Vi snakker ikke lenger om muligheten til å betale med e-faktura eller søke barnehage på nett, vi snakker om mye større mengder data, sier Berit Svendsen.
Danskene tar oss igjen
For første gang har danskene tatt topplasseringene i undersøkelsen. Øverst troner København, med et samlet resultat på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Rett bak kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat.
– Danmark har en sterkere nasjonal graveregulering som sikrer en jevnere utbygging. Ved å sørge for at hele landet har en felles digital grunnmur, unngår danskene at enkelte byer havner etter i digitaliseringskappløpet, sier seniorkonsulent i Nexia, Mikael Christiansson.
På topplisten i Norge troner Bodø, Skien, Trondheim og Bærum med en høy samlet score i alle kategorier.
– Dette er resultatet av å ha en sterk IKT-strategi, en stor vilje til å gi innbyggerne det de vil ha, og et godt samspill med telekomindustrien, sier Christiansson.
Mobil fremgang
Utbyggingstakten av mobilnettet viser god fremgang. Fra en samlet poengsum på 4,5 i 2014 viser undersøkelsen 5,5 i undersøkelsen fra høsten 2016.
– Vi møter større aksept for å plassere basestasjoner på kommunal eiendom. Vi tror innbyggernes sterke etterspørsel motiverer kommunene til å legge til rette for god dekning, forklarer Svendsen.
I likhet med tidligere undersøkelser er det fortsatt Stavanger (3,1 poeng) og Sandnes (2,1 poeng) som har størst begrensninger i mobilutbyggingen. I motsetning til resten av kommune-Norge går utviklingen i feil retning. I 2012 fikk Stavanger 5,7 og Sandnes 2,9 poeng.
– Vi får ofte avslag på utbygging av mobilbasestasjoner på grunn av en ubegrunnet strålingsfrykt. Ingen av våre installasjoner er i nærheten av å bevege seg over grenseverdiene fra Statens strålevern. Samtidig skal det nevnes at jo dårligere dekning det er, jo mer energi må mobilene sende ut for å søke seg til nærmeste basestasjon. Vi håper å se en bedring her de neste årene, ikke minst fordi neste generasjons nettverk 5G vil kreve større tetthet av basestasjoner, sier Svendsen.
Best i digitalklassen
Til tross for negativ utvikling innen mobilnettutbygging er Stavanger blant de beste i klassen til å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne sine. Av de 30 kommunene undersøkelsen har sett på, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus best ut i denne kategorien.
– Dette er kommuner som viser solide prestasjoner i digitaliseringen av sine tjenestetilbud. Skillet mellom foregangskommunene og de andre, er gode planer og prosesser for å utvikle smarte byer, digitalisering og velferdsteknologi. Kommuner med sviktende kapasitet i nettet vil slite med å holde tritt med utviklingen fremover, avslutter Svendsen.
Dette påvirker utviklingen av et digitalt Norge:
Manglende nasjonale rammeverk for utbygging av bredbånd, og da spesielt graveforskrifter. I Norge har vi mindre nasjonale føringer enn i Danmark. Det fører til større geografiske forskjeller på utbyggingstakten for høyhastighets nettilgang for innbyggerne.
Større aksept for plassering av mobilbasestasjoner på kommunal eiendom. Her er det stort sett positiv utvikling som gjør det enklere å bygge ut bedre dekning.
Kommunenes egne IKT-planer for nettverksutbygging og digitale tjenester sett sammen med byutvikling. Sammen gir dette gode resultater og fremdrift i digitaliseringen.
Behov for økt forståelse for at vi er avhengig av fiberutbygging for å sikre god mobildekning med høyhastighets nettilgang.
De mest digitaliseringsvennlige byene i 2016 – samlet poeng i alle kategorier:
Den første nordiske bredbåndsbyindeksen (NBCI), publisert i 2012, ble utviklet og planlagt i samarbeid med erfarne tjenesteutviklere og nettverksforvaltere i Telenor Norge, Sverige og Danmark. Ledemotivet den gang var å svare på hva en kommune burde gjøre dersom man ønsket å legge til rette for bredbåndsutbygging og høykvalitets nettbaserte tjenester. De mest vesentlige variablene for dette ble identifisert og vektet, og slik bygget man rammeverket for NBCI. Siden den gang har studiens rammeverk blitt oppdatert i tråd med teknologiske endringer og utviklingen av kommunesektorens digitale agenda. Utviklingen her er rivende, og utfordringene dagens kommuner møter er allerede ganske annerledes enn for bare fire-fem år siden. Alt i alt består den nyeste utgaven av bredbåndsbyindeksen (NBCI 2016) av 24 variabler fordelt på tre kategorier. 30 bykommuner, fordelt på 15 danske og 15 norsk er analysert.
I Moss, tidligere mest kjent for sin beryktede Mosselukt grunnet røyken fra papirfabrikken som hang som en illeluktende sky over Østfold-byen, har de to erfarne IT-ekspertene Jon Sjølie og Jan Solvang startet en skytjeneste som er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt.
Skytjenesten de tilbyr er en effektiv og mobiloperatør uavhengig måte å ringe på, ideell for alle som ønsker å bruke eksisterende mobil abonnement til å ringe fra enhver enhet. Samtidig som Microsoft stadig ruller ut nye tjenester basert på Skype og gamle LYNC, nå Skype for Business, er de fem medarbeiderne i ferd med å bli populære hos noen av Europas største Microsoft-forhandlere.
Grunnlaget for denne ukens gründercase var erkjennelsen av at de store system-integratorene og mobiloperatørene i stor grad ignorerte små og mellomstore bedrifter i forhold til å levere Skype for Business med Telefoni. Det var også vanskelig for de mindre Microsoft-partnerne å lage en slik løsning for dette markedet da det krevde høy kompetanse, en større investering og et stort kundevolum for å være lønnsomt. Etter en humpete tur på Microsoft-toget, der Microsoft endret strategi i et høyt tempo, ble BIZSKYPE-tjenesten lansert.
– I dag er vi i realiteten den eneste uavhengige Skype for Business Telefoni baserte skytjenesten i det europeiske markedet. Det unike med selskapet er muligheten til å tilby det beste fra Microsoft i samarbeid med innovative mobiloperatører slik at kundene med ønsket mobilleverandør får en helhetlig, topp moderne og fleksibel bedriftskommunikasjonsløsning som i dag inneholder mer enn Microsofts planer for IP-telefoni i Office 365, sier Jon Sjølie på telefon til InnoMag.
Også mobiloperatørene er i ferd med å innse at CloudX Services tilbyr spennende disruptive saker. Der i gården er jo ikke muligheten til å endre mobilleverandør uten at du må slutte å bruke BIZSKYPE-tjenesten like forlokkende. Mobilleverandør fleksibilitet er i 2017 en innarbeidet kundeforventning.
Verdens største Microsoft distributør i SMB segmentet, Ingram Micro har allerede signert en global distribusjonsavtale på skytjenesten BizSkype og er godt i gang i det nederlandske markedet. Vi gleder oss til å følge selskapets vekst videre.
Det var en enstemmig ansettelseskomité som idag innstilte Nykkelmo til stillingen som administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap (UE) Norge. Hun tiltrer stillingen 1. mai.
– Jeg gleder meg til å begynne i det som for meg fremstår som drømmejobben! Det å få unge til å tenke nytt og skape verdier for fremtiden synes jeg er både meningsfylt og spennende. Jeg håper å kunne bidra med mine erfaringer fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner, men først ønsker jeg å bli bedre kjent med organisasjonen, med menneskene og aktiviteten, sier Nykkelmo i en pressemelding.
Nykkelmo er oppvokst i Selbu i Trøndelag, og hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Hun startet karrieren som avdelingsingeniør i Telenor, gikk senere over til kommunikasjonsfaget og hadde blant annet ansvar for virksomhetens 150-årsjubileum. Hun har vært markedssjef i Statkraft, hvor hun jobbet med merkevarebygging og samfunnsengasjement. Hun var i mange år toppidrettsutøver i langrenn og skiskyting, og var også markedssjef under VM i Trondheim i 1997. Nykkelmo har de siste fem årene jobbet som kommunikasjonsdirektør i Veidekke.
– Jeg har jobbet med strategiske partnerskap fra begge sider av bordet, og den erfaringen tror jeg vil være nyttig i UE. I næringslivet er det behov for nytenking og innovasjon på veldig mange områder, og med sin unike rolle tenker jeg at UE kan være en viktig partner for mange virksomheter og bransjer, sier Nykkelmo.
Det var over 90 søkere til stillingen. Det var en enstemmig ansettelseskomité som innstilte Nykkelmo til stillingen.
– Vi er veldig fornøyde med å få Grete med på laget. Hennes erfaring fra privat næringsliv, fra grensesnittet mellom politikk og næringsliv og fra arbeid med barn og unge er relevant og verdifull i stillingen. Grete er også en god strateg. Hun liker å jobbe med og gjennom team. Det stemmer godt med UEs kultur, sier Maalfrid Brath, styreleder i Ungt Entreprenørskap Norge og konsernsjef i ManpowerGroup.
Helsefremmende innovasjon er stadig i fokus. Havets delikatesser er bare èn av gullgruvene. Så hvordan planlegger Norge innovative tiltak for å utnytte spesielt kysten og havets naturressurser?
(Skrevet av Anne Marie Monsen)
Det er ikke mange år siden ulike helsetrender skyllet over land og strand. Kanskje mest av alt som en følge av en medietidsalder der ikke mye lenger kan holdes skjult. På tvers av landegrenser veksles informasjon i løpet av et øyeblikk.
Alt som bidrar til usunnhet og sykdom vil bli synlig i ulike medier. Dette skjerper alle sanser. Vi lever i et transparent samfunn der både personlig ansvar, sosialt ansvar og samfunnsansvar står på agendaen. Det som fremmer helse og livskvalitet blir fort populært. Havets ressurser, spesielt tang og tare, inneholder mye bra proteiner, mineraler og helsefremmende stoffer. Flere aktører er derfor opptatt av å finne ut hvordan vi best kan utnytte disse næringskildene.
Et hav av mat
En aktør som tidlig fikk øynene opp for havets ressurser og potensial, er gründeren Zoe Christiansen. Hun har drevet med salg av tang via nettbutikken i Fremtidens Mat og nylig gitt ut boken «Tang og Tare- et hav av mat» med gode tips om hvordan vi kan bruke tang og tare i matlaging. Christiansen har de siste fem årene arbeidet med bærekraft og innovasjon gjennom prosjektene Fremtidens Mat, Træna Food lab og firmaet The Northern Company, som produserer innovative og bærekraftige produkter med nordisk tang. For sitt arbeid med mat og bærekraft, mottok hun i 2014 Local EAT Award. I et intervju med Innovasjonsmagasinet forteller hun oss litt om den grønne planten i havet.
Du har nylig gitt ut boken «Tang og Tare» og har lang erfaring med å benytte havets ressurser til delikatesser, men for mange er det nytt å bruke tang og tare til matlaging. Hva vil du si er de helsefremmende egenskapene?
– Et enkelt svar er at tang inneholder en lang rekke naturlige mineraler, vitaminer og sunne fettstoffer som kroppen trenger. Et mer kompleks svar er at tang er en råvare som appellerer til matlagning og til å reflektere over sammensetningen av råvare i den maten du spiser til daglig. Der er ingen tvil om at det du velger å spise og drikke er helt avgjørende for din helse.
Hva tenker du om fremtidspotensialet for havressursene våre – er det marked for å skape noe helt nytt i matvareindustrien?
– Jeg tror at de fleste som er involvert i arbeidet med våre havressurser ser på disse som et stort og på mange måter ubrukt potensial. Havet langs den norske kysten er rikt og de fleste steder rent sammenliknet med andre steder i verden. Det finnes veldig mange interessante og smaksrike ressurser i havet utover laks og torsk. Det er bestemt marked for noe nytt, spesielt hvis det nye er lokalt, bærekraftig og sunt.
Du har allerede drevet med videresalg av islandsk, importert tang på det norske markedet og solgte godt via nettbutikken din. Hva vil du si har vært de største utfordringene?
– Det tar lang tid å bygge opp et marked for et helt nytt produkt. Vi befinner oss i et skjæringspunkt hvor mange familier har skåret ned på tid til matlaging og benytter seg av forskjellige former for hurtigmat. Det går ut over mange ting, blant annet helsen og den kulturelle bevissthet knyttet til råvarene, sesongene og lokal tilhørighet.
– På den annen side er interessen for nordisk mat og tradisjonelle konserveringsmetoder med å skape en gjenoppdagelse og begeistring for matlagning. Tang er jo en lokal råvare, som også kalles for havets supermat på grunn av næringsinnholdet. Så vårt arbeid med tang har støttet seg til den voksende interessen for den type mat.
– Imidlertid har Norge jo en liten befolkning så prosentvis er det ikke så mange som er med i fronten når der skal skapes noe nytt. Det betyr at vi har hatt store økonomiske utfordringer. I Norge er det nesten umulig å lage småproduksjon. Alt skal være veldig stort og helst industrielt helt fra starten.
Det er et fantastisk stykke arbeid du allerede har lagt ned i etableringen av The Northern Company AS, kan du fortelle litt om planene dine videre med bedriften?
– Planene er å lansere norske produkter på markedet allerede høsten 2016. Vi har fått flere fantastiske samarbeidspartnere som gjør at det endelig er mulig. Vi jobber blant annet med North Sea Salt Works fra Gossen som produserer et fantastisk norsk tangsalt sammen med oss, og vi jobber med den største norske tangfarm, SES som ligger på Frøya. Tangen derfra har nå fått Debio godkjenning og kvaliteten på det produktet vi lager sammen er virkelig godt. Ikke minst har vi etablert Træna foodstudio hvor vi eksperimenterer med produktutvikling og innhøsting av vill tang. På Træna befinner vi oss rett i matfatet, det er en fantastisk mulighet til å utforske tangens potensial som råvare koplet til lokal sjømat.
Foto @ The Northern Company
Kunnskapens tidsalder
Samspill og kommunikasjon mellom næringsliv, offentlige myndigheter, spesialister og forskningsmiljøer blir viktige virkemidler for å fremme en sunnere folkehelse og mer bærekraftig matproduksjon. Samarbeid og deling av kunnskap på tvers av interesser stimulerer den nye grønne revolusjonen i riktig retning.
Dag Viljen Poleszynski som driver Helsemagasinet og har en bakgrunn i både ernæringsfysiologi og medisinsk historie, er opptatt av at vi må innta et mer forebyggende perspektiv. Når vi forstår årsaker til sykdom, så må anvende denne forståelsen og bruke kunnskap til handling.
Han sier blant annet følgende:
-I dag påvirkes vi av helt andre faktorer enn i forrige årtusen. Utfordringene står i kø: kronisk stress, for lite bevegelse, for mye, feil og/eller ødelagt mat, giftstoffer i vann, luft og mat, etc. Hva skal til for at vi holder oss friske langt inn i alderdommen og reverserer plager og sykdommer vi pådrar oss? Hvordan kan vi støtte organismens selvhelbredende krefter og bestemme mer av vår egen skjebne? Slike tema tar vi opp til grundig diskusjon i Helsemagasinet åtte ganger i året.
Hvilke utfordringer har du sett i Norge når det gjelder livsstilssykdommer som følger feil ernæring?
– Den største utfordringen er at nesten ingen, verken i privat eller offentlig sektor, har innsikt i menneskets evolusjonshistorie og mekanismene bak selektivt utvalg, som kan forklare hvordan vi er best tilpasset å leve. Kronisk og akutt sykdom skyldes i hovedsak at vi ikke lever slik det er naturlig for vår art, både når det gjelder hva og når vi helst bør spise og drikke,og hvordan vi bruker kropp og sinn og omgås med andre mennesker og naturen. Våre forgjengeres fysiologi, biokjemi og anatomi ble tilpasset miljøet de levde i gjennom flere millioner år som jegere og sankere. De store endringene som skjedde da mennesket gradvis gikk over til jordbruk for 10-12 tusen år siden, innebar en mistilpasning til miljøet, og vi ble enda dårligere tilpasset etter at industrielle livsstilen startet for bare et par hundre år siden.
Hva er de største truslene mot folkehelsen?
– Mange spiser høyglykemisk mat, dvs. et stort innslag av raffinerte karbohydrater som sukker, hvitt mel og søte drikker, kaker og søtsaker. I boka «Syk av sukker – frisk av fett» dokumenterer medforfatter Iver Mysterud og undertegnede at slike matvarer er årsak til eller hovedårsak til utviklingen av mer enn 100 sykdommer/lidelser, inkludert hjerte- og karsykdom, sukkersyke, overvekt, mange psykiske plager, kronisk tretthet og generelt for tidlig aldring. Et annet problem er at vi i 175 år har sittet på do i stedet for å sitte på huk, noe som bidrar til en rekke sykdommer i mage og tarm, inkludert utposninger på endetarmen (hemoroider) og i tykktarmen (polypper), tarmkreft og forstoppelse. Et tredje er at vi spiser alt for mange måltider per dag, noe som gjør at kroppen aldri får hvilt seg skikkelig. I fortidsmiljøet kunne jegere og sankere være uten mat store deler av dagen eller i flere dager, og dette gjorde at vi utviklet mekanismer for å opprettholde muskelmassen og å være skjerpet. Blant annet er hjernen og annet nervevev optimalt tilpasset bruk av ketoner, som dannes fra fett. Vi kan unngå eller redusere forekomsten av en rekke nervelidelser ved å øke inntaket av naturlig, animalsk fett, inkludert epilepsi, Alzheimers, Parkinsons, Huntingtons og ALS. Helsevesenet virker å ha glemt årtusenlange erfaringer med vannfaste, som trolig er den beste kuren mot en rekke lidelser og virker foryngende på kropp og sinn.
Hva tenker du myndighetene kan gjøre for å bidra til å forbedre den norske folkehelsen?
– Et første skritt ville være å drive opplysningsvirksomhet i tråd med ovennevnte. De bør sørge for at evolusjonstankegangen blir en del av pensum i alle helseprofesjonsutdanninger og at prinsippene blir forstått fra barnehage til universitetsnivå. Løsningen er ikke å gå tilbake til jeger- og sankerlivet, men å gjøre tilpasninger i vår livsstil som gjør den mer i tråd med vår genetiske arv. Vi kan for eksempel være mer ute i naturlig lys og endre belysningen innendørs slik at den gjenspeiler lyset utendørs, inkludert om kvelden – det vil si å redusere blålyset vi mottar fra tv, mobiltelefoner og dataskjermer. Alle offentlige institusjoner bør installere fullspektrum lyskilder og ta i bruk planter for å rense lufta og samtidig bringe oss «tilbake til naturen».
Fra kunnskap til handling
Mens aktive forskere og gründere bidrar med sine praktiske funn, ser vi at økt samarbeid og kommunikasjon på tvers av ulike kunnskapsmiljøer må til for å fremme innovasjon. Mange tiltak kunne vært nevnt og det skjer mye på denne fronten. Av regjeringens tiltak kan nevnes Stortingsmelding 7, 2014-2015 som tydelig formidler:
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning om havet for å oppnå:
økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen
bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene
rent hav og sunn og trygg sjømat
Regjeringen skriver at til tross for den store betydningen havet har hatt, finnes store muligheter som vi ennå ikke kjenner til. Norge har sterke fagmiljøer og næringer knyttet til havet som kan gjøre seg gjeldende i dette arbeidet. Norsk sjømat skal være trygg og vi må kunne dokumentere at den er det. Vi må vite hvordan vi kan bevare havene som gode produksjonsområder for sunn og trygg mat. Regjeringen prioriterer blant annet oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim.
Også internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap for forvaltningen av miljøet i havet. Forvaltningen må foregå i samarbeid med andre land. En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene på en bedre måte. Det vil bidra til å bevare havet som en bærekraftig kilde til økonomisk vekst og styrke Norges posisjon som internasjonalt ledende havnasjon.
Det finnes et hav av muligheter, i ordets dobbel forstand, men det er fortsatt et stykke igjen før dagens ordninger for utvikling av marin bioteknologi er på samme nivå som oljenæringen, mener Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine.
Navn: Matts Johansen Stilling: CEO i Aker BioMarine Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Raspberry Pi3 med retro spill Dine tre favorittapper: Workplace, Spotify, LinkedIn Beskriv deg selv med tre ord: engasjert, ambisiøs, pågangsmot Nevn én «funfact” få vet om deg: Min karriereplan var å bli revisor, og jeg begynte også på revisorstudie. I dag kan jeg vel si at min profil er så langt unna revisor du kan komme. Hvordan kobler du av om vinteren? Med familien eller i skibakken
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg har hele livet vært en ivrig brettsport-utøver, og fra det har jeg lært viktigheten av at man må bestemme seg på forhånd at man skal lykkes, før man setter utfor bakken. Nøler man et sekund underveis lander man på trynet. Sånn er det i business også. De som virkelig lykkes, er de som setter seg et mål, og jobber steinhardt mot det målet, uten å tvile et sekund på å det er mulig å nå.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Unge mennesker og deres ustoppelige tro på at endringer er noe vi selv skaper, ikke noe vi må respondere på. Og eldre mennesker med dyp forståelse og erfaring om hvordan ting henger sammen, som har vært igjennom endringer før, og som tilnærmer seg endringer med ro. I Aker BioMarine har vi både unge, talentfulle og uredde ansatte, og eldre, kompetente og erfarne ansatte. Når innsatsen til disse menneskene med forskjellig utgangspunkt kombineres, skapes fantastiske resultater. Jeg inspireres av dette hver dag på kontoret!
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg tror det handler om å holde øyne og ører åpne i hverdagen, og legge fra seg forutinntatthet. For eksempel er jeg personlig en teknologiskeptiker, dvs. jeg var skeptisk til Facebook når det kom, det samme med Uber og AirbNb. Når jeg først kom over barrieren og tok det i bruk, noen år etter alle andre, ble jeg frelst. Men nå som jeg har blitt en pådriver for at Aker BioMarie skal ta i bruk ny teknologi tidlig, er det ikke basert på mine personlige preferanser, men heller hva jeg observerer funker for andre. For eksempel var Aker BioMarine et av de første selskapene i Norge som implementerte facebook@work.
Hvordan ser Aker BioMarine ut i 2020?
– Vi er det samme selskapet som i dag, men vi har kommet mye lengre med å implementere vår strategi. Vi har utviklet en supply chain som er uslåelig på kost og kvalitet. Vi har etablert oss som et av de ledende innovasjonsmiljøene i vår industri, hvor vi kombinerer moderne innovasjonsprosesser a lá Silicon Valley med vår norske solide erfaring med å produsere fysiske produkter. Vi jobber sømløst inn mot kunder hvor vi bidrar sterkt til våre kunders kommersielle suksess. Vi er anerkjent som en bedrift hvor talentfulle og kompetente mennesker ønsker å jobbe. Og vi er fortsatt ledende på verdensbasis når det gjelder å ha bærekraft sentralt i strategi og operasjon.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Aker BioMarine omsetter for over en milliard kroner i 2016, og har hatt en gjennomsnittlig vekst på 29% siden oppstarten. Vi har ambisjoner om å fortsette vår aggressive veksttakt, noe som blir mer og mer krevende etterhvert som vi vokser. Noe av Aker BioMarines styrke er at selv om vi er en milliardbedrift, så agerer vi fortsatt som en gründer-virksomhet; vi jakter kontinuerlig på muligheter, vi tar kjappe beslutninger, har glødende og engasjerte medarbeidere og håndterer et slags kaos på en god måte. Vår største utfordring ligger i kombinasjon av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet.
– Jeg tror vi i stor grad skaper vår egen fremtid uavhengig av hva andre bransjer eller aktører gjør. Noen vil åpne nye dører som skaper nye muligheter for oss, mens andre vil entre samme rom som oss og pushe oss til å forbedre oss. Skal jeg nevne noen utviklingselementer som i stor grad vil påvirke vår bransje, så vil det være allmenn aksept for genmodifiserte planter og organismer og utvikling innenfor 3D-printing av organisk materiale.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Aker BioMarine?
– Innovasjon er en av fire bærebjelker i selskapets strategi, og er også en viktig del av vår kultur. For oss handler innovasjon ikke bare om prosesser og aktiviteter som leder frem til nye produkter og markeder, men også om en holdning til å hele tiden tenke nytt på hvordan vi jobber, enten det er digitalisering av markedsføringsstrategien eller robotisering av rutinearbeid.
Har du noen tips til hvilket område innenfor den maritime sektoren norske gründere burde fokusere på fremover ?
– Norge og norske selskaper har vært gode, og kanskje verdensledende, til å høste ressurser fra havet, men vi har kanskje ikke vært like gode til å utvikle verdiene av ressursene vi høster. Vi selger det meste av det vi høster til et globalt marked. Havet har et enormt biologisk mangfold, og livet i havet har vært grunnlaget for utviklingen av det meste av liv på jorden. Det er et hav av muligheter, i ordets doble forstand, raffinering av bioaktive komponenter fra havets råstoffer, forsking på de biologiske effektene og kommersialisering av funnene. Det er interessant å merke seg av selv om 70% av jordas overflate består av hav, kommer mindre enn 0,5% av verdens legemidler fra havet. Med Norges lange kyst, og vår kultur og kompetanse knyttet til bærekraftig høsting fra havet, har Norge et stort globalt konkurransefortrinn i å utvikle en marin biotek industri.
Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en helhetlig havstrategi, som skal legges frem våren 2017. Hvilke råd vil du gi dem?
– At man må lære av hvordan myndighetene med stor suksess har støttet norsk oljenæring til å bli verdensledende. Aggressive skatter og incitamentprogrammer gjør også at selskaper er villig til å ta stor risiko i forsknings- og utviklingsarbeid. Det er fortsatt et stykke igjen før dagens ordninger for utvikling av marin bioteknologi er på samme nivå som oljenæringen. Det er selskapene som må dra lasset, så vil kompetansemiljøene rundt universitetene naturlig utvikle seg med næringen.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er ikke så bekymret for Norges evne til å omstille seg. Vi er godt vant til teknologi, vi er internasjonale og plukker raskt opp trender fra utlandet. Jeg er mer bekymret for hvordan vi skal beholde vår konkurransekraft når 2 milliarder hardtarbeidende kinesere og indere er på vei til å bli like vant med teknologi, samtidig som deres kultur blir mer og mer internasjonal. Fra mine egne reiser til Kina, er det merkbar forskjell bare de siste 5 årene. Du kan sammenligne det med sport. Til nå har vi hatt et bedre treningsopplegg enn kineserne, noe som betyr at vi har sluppet unna med mindre trening enn dem. Men til syvende og sist, skal du bli best i verden må du også trene hardest i verden.
Innovasjon er et populært begrep som ofte brukes feil og forveksles med forskning – det er lett å bli forvirret.
(Skrevet av Bjart F. Lutnæs i Nofas. Innomag opplyser om at Nofas er en del av vårt content marketing-program INSPIRE)
Forskningsrådet støtter i sine Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) forsknings- og utviklingsfasen av et prosjekt, mens Innovasjon Norge gjennom sine Industrielle Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) støtter utviklings- og innovasjonsfasen. Regjeringen legger følgende definisjon til grunn: «en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»
Innovasjon er altså prosessen med å skape økonomisk verdi fra noe nytt, som for eksempel et forskningsresultat. I overgangen fra forskning til kommersialisering er det mange prosjekter som faller fra. Dette er særlig relevant for norsk industri, som i stor grad er business to business-orientert, og har betydelige kostnader knyttet til pilotering og demonstrasjon av teknologien før man kan finne kommersielle kjøpere.
For oljeindustrien har Forskningsrådet i mange år hatt DEMO2000-programmet som gir støtte til prosjekter i denne fasen. I tillegg til den bransjeuavhengige IFU-ordningen støtter Innovasjon Norge pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljø og energi gjennom Miljøteknologiordningen. Innen helse er det satset mer på forskningsprosjekter i universitets- og sykehussektoren. En støtteordning for helsenæringen tilsvarende DEMO2000 vil kunne bidra til fremvekst av flere bioteknologiselskap i Norge.
Fra bedriftenes ståsted er det viktig at slike støtteordninger er oversiktlige og forutsigbare. Innovasjon Norge har utfordringer med manglende åpenhet om kriterier for søknadsevaluering, manglende behandlingsfrister og en desentralisert og dialogbasert saksbehandling, der samme person både gir råd om og behandler søknaden. Våre erfaringer tilsier at det beste for bedriftene vil være å organisere alle støtteordninger for overgangen fra forskning til kommersialisering i tilknytting til de forskningstunge programmene i Forskningsrådet. Dette vil gi en helhetlig tilnærming med koordinert satsning innen flere bransjer, på samme måte som DEMO2000 er knyttet til PETROMAKS2, med samkjørte søknadsprosesser og støttevilkår.
Gode støtteordninger gir konkurransekraft, men man må også kunne benytte dem på en effektiv måte. Det handler både om å oppnå best mulig finansiering og om gjennomføringen av prosjektet. Det er lett å bli blind for egne mangler, og ofte er det mangel på de samme faktorene som ødelegger for konkurransekraften til en søknad og et ferdig produkt; planlegging, kompetanse, samarbeidspartnere, strategisk forankring, prioritering og finansiering.
Å få gode hjelpere til å se på et prosjekt med andre øyne, er ofte positivt for å sikre fremtidig konkurransekraft. Dette fordrer imidlertid at de profesjonelle partnerne er uavhengige, har kompetanse til å sette seg inn i teknologi og problemstillinger og er incentivert til å jobbe i samme retning. Dette siste kan være utfordrende når rollene i prosjektplanleggingen ikke er distansert fra gjennomføringen av prosjektet og prosjektforankringen i bedriften er for dårlig.
For å sikre innovasjon og konkurransekraft er det viktig med støttemidler som er spesifikt rettet mot overgangen fra forskning til kommersialisering. Etablering av en slik ordning også for helsenæringen vil være et positivt bidrag til fremveksten av bioteknologiselskap i Norge. Bedriftenes konkurransekraft avhenger både av tilgjengeligheten på slike midler, deres evne til å dra nytte av dem, og å kunne gjennomføre prosjektene på en effektiv og målrettet måte. Da kan en kompetent ekstern partner være en god hjelp på veien.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
