Jeg sitter med en slik underlig tom følelse denne morgenen, som om jeg har vært gjennom et maraton og er nå fullstendig fysisk utslitt, eller at jeg har skjelt ut en person og er utkjørt av den emosjonelle påkjenningen. Men jeg aner ikke hvilken maraton jeg har løpt eller hvem jeg har skjelt ut.

Mine nattdrømmer denne uken har handlet om opprør og at jeg måtte sloss for min rett, men i virkeligheten gled uken av seg selv i et rolig tempo, jeg fikk den underskriften jeg skulle få i tide, naboen hadde gjort det man kunne forvente og mer til med hensyn til snømåkingen. Ja, sønnen min hadde til og med vasket gulvet i stuen uten at jeg måtte be to ganger. Er mitt liv blitt for bra? Klarer jeg å gjøre meg selv sliten ved å gjennomleve så mange innbilte farer både i nattdrømmer og dagdrømmer hvor jeg forbereder meg på det verste som kan skje? Endelig godt at han som vedlikeholder det tekniske rundt min PC, hadde gjort en feil sånn at jeg i alle fall kunne få et sjokk der og klare å hisse meg opp over at han hadde gjort en dårlig jobb! Ellers hadde helgen rett og slett vært for god.

For tiden bor en venninne hos meg. Hun er både doktor psykol og doktor lege! Jeg legger merke til at hver gang hun lander hos meg fordi hun skal undervise på universitetet, men ikke lenger liker å bo på hotell og foretrekker å bo i kjellerstua mi, så skjer det noe som gjør at jeg trenger hennes hjelp, enten som psykolog eller som lege. Denne gangen var det psykologen som måtte gi meg en hjelpende hånd. Vi satte oss til rette med hver vår tekopp og tente et stearinlys:

• Du ser så sliten ut, sa hun. – Hva er det du bærer på?
• Jeg har begynt å legge merke til en stemme som aldri ville gi seg inni hodet mitt, sa jeg, – som om den har hengt seg opp i meg med en ”reply-knapp” for å gi meg smerte.
• Interessant, sa hun. – Fortell mer.
• Den stemmen er manisk på jakt etter ulike irritasjoner. Hvis jeg har hatt det for godt en ukes tid, blir jeg veldig stresset. Det er som om kroppen er vant til å være under press og når jeg ikke har det presset, søker jeg automatisk etter det.
• Hvordan gjør du det? Hva er teknikken for å holde vedlike presset?
• Jeg lager altså denne stemmen inni holdet mitt som irriterer seg over alt mulig. Den irriterer seg over en klikkende lyd på trikken, at folk ser sure ut på gata, at jeg blir svett under kåpa…og dermed krymper hele magen seg og jeg føler en tyngde i kroppen og er etter hvert helt utmattet!
• Pust dypt, sa min psykolog venninne. Ta et godt magedrag, jeg ser du puster heller overfladisk når du snakker om dette.
• Jeg er redd for å få for mange gode tanker om jeg puster dypt, sa jeg og undret meg over det utsagnet.
• Min venninne trakk på smilebåndet: Tror du at dersom du slapper av og puster dypt ned i magen, så mister du kontrollen? Hva bekymrer du deg mest for nå?
• For å bli gammel, svarte jeg. Svaret kom rett ut av sekken, som om det ville ut.
• Så det er den kontrollen du ikke har, sa hun. – Du kan ikke lenger styre ditt liv, fullt ut. Du ledes av krefter som er sterkere enn du og det gjør deg sliten.
• Og så leser jeg i ulike blader om hvordan kjendiser på min alder blir kvitt både hår og flekker og rynker ved å ”ta den pillen eller smøre seg med den kremen” – og det stresser meg.

Min venninne nikket rolig og tok seg en slurk av tekoppen. Jeg fortsatte med min klagesang.

• For eksempel kjøpte jeg nylig en svært dyr krem som skulle ta bort rynker fra damer på min alder. Halvveis i kuren, mens det ennå ikke var tegn til forbedring, kommer jeg inn på badet og der står min mann og smører seg inn i sitt skjeggeansikt med resten av kuren min. Der gikk 1200 kroner, skrek jeg til ham. – Du smørte deg nettopp med den kremen som skal få bort alle rynkene mine!
• Og vet du hva han svarte?: – Hvorfor trenger du å få bort rynkene dine?
• Da begynte jeg å gråte. – Jeg har ikke sagt noe til deg, fortalte jeg ham, – når jeg i smug forsøker å forynge meg, men jeg synes det er forferdelig vanskelig å ikke ha full kontroll på rynkene mine, nærmest ropte jeg ut. – Kan du elske meg når jeg blir gammel, hulket jeg.
• Ja visst, sa ham, – bare ikke klipp håpet. Forstår ikke hvorfor så mange eldre kvinner klipper håret og legger an en sånn forferdelig kjerringsveis!

Der sto vi da på badet, min mann og jeg med rynkene foran oss. Jeg forsøkte å skrape av ham restene av den dyre kremen og gni det tilbake i krukken, men kremen så ikke ut, den var full av skjeggvekst:

• Nå er det min skyld om du får skjeggvekst i ansiktet i stedet for rynker, lo han og ga meg et kyss!

Min psykologvenninne humret over historien. Og jeg med.

• Du er midt i livet, sa hun. Du er på plass. Du har hus og hjem og katt og unger og det meste av det du en gang ønsket deg. Du har fått det til! Du har nådd dine drømmer. Hvordan føles det?
• Veldig godt?
• Hvordan ser veldig godt ut?
• Ser ut? Hva mener du?
• Beskriv hva du ser når du har det veldig godt.
• Veldig godt ser ut akkurat sånn som jeg har det. Jeg kan bare lukke øynene og se alt jeg har rundt meg av familie, venner, hus og hjem og jeg har det godt.
• Hvordan høres veldig godt ut?
• Høres ut? Det har jeg ikke tenkte over.
• Tenk over det nå. Du har gitt deg selv en irriterende stemme som har hengt seg opp inni deg. Hva med å lage en tilsvarende stemme, som er vennlig og mild og varm, som forteller deg om alt som er veldig godt? Så: Hvordan høres veldig godt ut?
• Veldig godt høres ut som gode samtaler med min mann rundt kveldsmåltidet eller samtaler med minstejenta mi når hun spør om vi kan bake en kake eller når jeg hører katten male når hun legger seg i armkroken min eller når jeg setter på noe musikk som får skuldrene mine til å gå ned i stedet for opp.
• Pust dypt. Hvordan har du det nå?
• Veldig godt!

Bra, sa min venninne og dro til universitetet for å holde et foredrag om verdighet. Om å eldes med verdighet, som er hennes spesialfelt. Jeg hentet rynkekremen fra hyllen på badet og ga den et kyss. I alle fall lukter den godt, selv med skjeggvekst.

Denne uken slapp en relativt slapp vinter taket og mens Marit Bjørgen gikk inn til nye gullmedaljer i Lahti VM, kunne vi offisielt hilse våren 2017 velkommen.

Samtidig gikk Snapchat på børs i USA, og skal man dømme etter mottagelsen så gikk de også inn til soleklart gull. Til tross for at det fem år unge selskapet fortsatt har til gode å vise til et eneste kvartal med positive tall, debuterte Snap Inc med å stige med utrolige 45 prosent, noe som priser selskapet til spinnville 29,6 milliarder dollar. Dette gjør Snaps inntreden på Wall Street til den største amerikanske teknologinoteringen siden Facebook gikk på børs i 2012, og de som investerte da har jo som kjent firedoblet sine penger. Spørsmålet fra alle oss som er opptatt av gründere, entreprenørskap og innovasjon, er om Snap s børssuksess vil bidra til å skape nye astronomiske verdivurderinger for en rekke startups eller om dette kun handler om investorers gambling på at enten Facebook, Microsoft eller Google vil plukke opp selskapet. Prisingen er uansett spinnvill.

Det er også nyheten om at Kong Salman av Saudi-Arabia for tiden er på rundreise i Asia med 459 tonn bagasje og egen rulletrapp – tør vi foreslå boka «Simple living» som gaveide?

Spinnvill virker også den nasjonale transportplanens innstilling om å bruke 2 milliarder norske kroner på å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet. Tunnelen som vil være 1,7 km lang, får en seilingshøyde på 37 meter, og bredden skal være stor nok til at Hurtigrutas skip skal kunne passere. Forkjemperne peker på at en eventuell tunnel vil kunne bli en turistattraksjon, – og vi som trodde turistene ville se våre fjorder og fjell fra utsiden, ikke fra innsiden!

Etter vår oppfatning er dette lite gjennomtenkt og uttrykk for lokalpolitikk på ville veier, – bruk heller de pengene på å bistå norske gründere som tør å satse.  Hvis to unge amerikanske gründere på fem år (ingen av dem har rukket å bli 30 år ennå!) kan skape verdier for nesten 300 milliarder norske kroner, er det ingen grunn til å tro at ikke det ligger store verdier og venter på de som tør å satse på nye vekstselskaper. Lyst på litt vårlig norsk fremtidsoptimisme? Ta en titt på Innobørs, les om de fem selskapene vi har trukket frem som ukesvinnere så langt, – og hiv deg med på SeedForums investortreff som presetnerer intet mindre enn 10 norske vekstselskaper hos PWC den 21. mars.

Onsdag inviterte statsminister Erna Solberg til toppmøte om forskning og høyere utdanning.  «Dersom vi skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av forskning og løsninger som kan skape nye arbeidsplasser og verdier. Og vi trenger gode kandidater fra høyere utdanning som kan bidra til det grønne skiftet, sa Solberg. Timingen var utsøkt, ettersom det var John-Arne Røttingens  første dag på jobben som ny forskningsdirektør.  Han overtar etter Arvid Hallén som har ledet Forskningsrådet i 12 år. Toppmøtet var det fjerde i rekken, og både statsministeren og kunnskapsministeren fikk høre innspill fra en rekke aktører. Sverre Gotaas, Kongsberg Gruppens dyktige innovasjonsdirektør, var en av innlederne. Han snakket om hvordan forskning på ny teknologi kan bidra til grønn omstilling og flere andre aktører.

Les også: Arvid Hallén: – Vi må forstå begrensingene i det offentliges muligheter

Denne uka ble også boka «Raketter og Rebeller» lansert. Bak tittelen skjuler det seg en bok om hvordan man bygger merkevarer i en verden der gamle regler ikke lenger gjelder. Merkevareekspertene Monna Nordhagen og Kirsti Rogne fra Brandlab/Scandinavian Design Group, har gått for gull og levert en lesverdig bok som tar for seg strategi for ledere og andre som vil bygge merkevarer folk bryr seg om.

Les også: Kunsten å lykkes med merkevarebygging

Ukas innovasjonsblomst går til dels til Arvid Hallen for lang og tro tjeneste, og dels til arrangørene av Oscar-festen som innledet denne uka med å dele ut prisen for beste film til feil vinner. Vi håper alle endringsagenter tar dette som et håndfast bevis på at selv nitidig planlegging, all verdens penger, fire generalprøver og de beste talentene ikke kan garantere at noe likevel går feil. Arrangørene rettet raskt opp feilen, fant noen å skylde på og ga oss alle et bevis på at Leonard Cohen hadde rett da han sang «Forget your perfect offering. There is a crack in everything. That’s how the light gets in».

Happy Friday!

– Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden, skriver Heidi Austlid i en kronikk.

(Kronikken ble først publisert på ComputerWorld.no)

Kvinnedagen 8. mars nærmer seg og dagen fylles med arrangementer hos flere it-selskaper og kvinner i digitale næringer samles til førpremiere på Hidden Figures, en hyllest til techkvinner. Selve dagen er stappfull av aktiviteter, over 1.000 deltagere på She-konferansen og ikke minst ulike kåringer av beste kvinnelige techgründer og ledere.

Innovasjon Norge deler ut prisen for årets “Female Entrepreneur” der vinneren belønnes med 500.000 kroner og en profesjonell mentor eller akseleratorprogram. Rett over påske kommer også den årlige Oda inspirasjonsdagen “The Exponential You”. Alt dette er viktig. Veldig viktig.

Det har skjedd noe i norsk it-næring, en kulturell reise, der det er aksept for å diskutere og utfordre homogene miljøer. Mange norske it-ledere velger strategisk mangfold fordi det lønner seg. Forskning viser at nettopp god kjønnsbalanse gir god avkastning på bunnlinjen. Det er også grunnen til at Ikt-Norge i en årrekke har gjennomført sitt talentutviklingsprogram for kvinner i it-næringen. Med stor suksess klatrer kvinner oppover etter gjennomføringen. Likevel er det kun 12 prosent kvinner i ledergruppen i de største norske it-selskapene. I USA er andelen 20 prosent. Det viser en kartlegging gjennomført av Institutt for samfunnsforskning.

I Topplederbarometeret har forskerne analysert kjønnsbalansen i toppledergruppene i de 200 største norske selskapene, målt etter omsetning. Årsakene til dette er nok sammensatte. Ser vi på andelen kvinner generelt i it-næringen er det heller ikke lystig lesing. Tallet har ligget stabilt på pluss-minus 20 prosent i nærmere 20 år. Enda mer dramatisk er det at det kun er 0,9 prosent kvinnelige tech-gründere. Rekrutteringsgrunnlaget er muligens knapt, men andelen kvinner i it-næringen må opp. Vi har en felles jobb å gjøre.

Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden. Jenter velger ikke it-studier, de velger ikke it-næringen og vi finner få kvinner i ledende stillinger i vår næring. Derfor må vi klare å definere hindrene og ta aktive grep.

Ett av de aller viktigste tiltakene vi kan gjøre er å påvirke jenter når de er små. Derfor har Ikt-Norge, i samarbeid med Oda Nettverket, Tenk-nettverket, Girl Geek Dinners, Norway Makers og Deichmanske Bibliotek i to år arrangert Girltech-fest under Oslo Innovation Week. Dit inviteres jenter fra åtteårsalderen for å lære seg å kode og skape digitale løsninger under kyndig veiledning av kvinnelige programmerere. 600 jenter i flere norske byer deltok på dette arrangementet i 2016.

Lær kidsa koding gjør en formidabel jobb med kodeaktiviteter i hele landet, og de yngste jentene deltar aktivt. Det er først når de får vite at det er en “gutteting” å kode at de faller fra. Dette vil forhåpentligvis gi avkastning på sikt. Samtidig må alle vi voksne, mødre, fedre, tanter og onkler, som jobber i næringen motivere jenter til å velge it-studier.

Men jobben må også gjøres i skolen. Nettopp derfor har Ikt-Norge tatt til orde for at koding må bli en sentral del av læringsarbeidet. Vi ønsker ikke digitale skiller mellom gutter og jenter. Vi vet at barn formes og blir påvirket til valg i ti- til 12-årsalderen. For å hindre digitale skillelinjer mellom kjønn må både gutter og jenter få grunnleggende kodekunnskap.

Kan du kode kan du skape hva du vil

Jeg er optimist, men det er en lang vei å gå. Vi har mange fantastiske kvinnelige techforbilder som hver og en gjør en solid innsats for å motivere og rekruttere flere jenter. Jeg vil bruke 8. mars til å hylle dere alle, i og utenfor kvinnenettverkene. Samtidig vil jeg  oppfordre alle i næringen til å bruke dagen til å snakke med jenter om mulighetene vår framtidsnæring tilbyr.

Mangfold kan påvirke innovasjon positivt, men bare om man legger til rette for det.

Den nederlandske professoren Paul Iske uttalte for noen år siden at norske bedrifter har et for snevert syn på mangfold, og at de har en monokultur. Det kan forståes som at ”sånn gjør vi det hos oss” – mentaliteten råder, i tillegg til en lukket holdning til hvordan man vurderer hvilke aktører som skal få delta i innovasjonsarbeidet. Det er flere farer knyttet til det å være lukket i innovasjonsarbeidet. For eksempel kan man fort bli låst i noen faste mønstre og miste konkurranseevnen. Det er da betimelig å spørre: Hvordan kan mangfold påvirke innovasjonsevnen?

Ulveflokk-syndromet
Ulveflokk-syndromet oppstår når man ikke klarer å tenke annerledes enn flokken sin. Som Kevin Sullivan i Apple Computers har sagt: «Når man er omringet av likhet, produserer man bare variasjoner av det samme». Det understreker viktigheten av å dra inn mennesker med ulike syn for å kunne oppnå noe nytt. Dette er også essensen av innovasjon og innovasjonsprosesser, der ulike syn er nødvendig for å kunne skape noe nytt. I arbeidsgrupper og i organisasjoner etableres det fort kjente mønstre, og når det da kommer inn noe ukjent, kan dette ukjente utfordre det kjente og disse ”såklart, er det sånn” – holdningene som ofte oppstår. Ulveflokk-syndromet blir forsterket gjennom en sterkt passiv lederstil som motsetter seg å åpne opp for nye impulser.

Les også: Innvandrere gjør norske bedrifter mer innovative

Ulike typer mangfold påvirker innovasjon ulikt
Nøkler til en større innovasjonsevne, ligger i å dra inn mangfold på ulikt vis. Noen eksempler kan være å blande mennesker med ulik yrkesbakgrunn og fra ulike steder. Vi (Solheim og Herstad, 2017) undersøkte hvordan ulike former for mangfold påvirker ulike former for innovasjon, og det på ulike måter. For å kunne undersøke dette, så vi på menneskers utdannings- og erfaringsbakgrunn i forhold til ulike mål på innovasjon. Forenklet sagt, ble ansatte delt inn i om de hadde lignende eller forskjellige bakgrunner (utdanning & erfaring). Eksempelvis lignende erfaring er om de har jobbet i industrier innenfor samme område. Til sammen undersøkte vi rett under 3000 norske foretak. I denne studien fant vi en positiv sammenheng mellom mennesker som hadde forskjellige utdanning og erfaringsbakgrunner (til hverandre) og bedrifters patentering, altså søknader om patent for noe som er nytt. Vi fant også en positiv sammenheng mellom mennesker som hadde lignende erfaringsbakgrunn (til hverandre) og produkt og prosess-innovasjoner. Kanskje jobber ansatte med lignende industrierfaringer godt sammen fordi de har kunnskap om lignende arbeidsmetodikker og forståelsesrammer, noe som kan føre til nye innovasjoner, men at disse ikke nødvendigvis er revolusjonerende nye.

Spice-girls suksess basert på mangfold?
Hele ideen med å dra inn mangfold i bedriften er for å ”stir things up”. Det kan skje innomhus i bedriften, eller gjennom uformelle eller formelle kontakter utomhus. Det handler i stor grad om å søke kunnskap utenfor kjente ”rammer” og i ukjente domener. Formålet er å dra kunnskap fra ukjente steder. Innovasjon skjer ofte når, og der ulik kunnskap krysses.

Et eksempel på hvorfor vi kan tenke oss at mennesker sine ulike kvaliteter kan danne grunnlaget for suksess, er Spice Girls. Det har blitt hevdet at den dynamiske organiseringen av individuelle kompetanser og ulike uttrykk var det som til sammen førte til Spice Girls sin suksess. De appellerte til og traff en bred gruppe basert på at de var ulike. Da medlemmene senere prøvde å oppnå egne karrierer, gikk det ikke. Ergo var deres egne kapabiliteter ikke lengre produktive satt hver for seg. Ideelt sett kan en bredere gruppering av mennesker nå en like bred gruppe eksternt. Jeg undersøkte deler av dette i en studie der jeg fant positive sammenhenger mellom utenlandsk arbeidskraft, internasjonale kontakter og eksport (Solheim, 2016).

Kulturelt mangfold og innovasjon
I en annen studie (Solheim og Fitjar, 2016) fant vi at det var en positiv sammenheng mellom høyt utdannet utenlandsk arbeidskraft og innovasjon, ved at utenlandsk arbeidskraft fikk bedriftene til å samarbeide med en større bredde av internasjonale partnere, noe som igjen påvirket produkt og prosess-innovasjon positivt. Dermed ser vi at det er en positiv sammenheng mellom utenlandsk arbeidskraft, internasjonale partnere og innovasjon.

Så hva kan norske bedrifter gjøre for å dra inn mangfold i arbeidet?
Det er mange måter man kan inkludere ulike former for mangfold i bedriften. Det handler om å være åpen for nye forslag og ideer. Helt konkret kan noen eksempler være å:

• Besøke andre avdelinger i bedriften og se hvordan de jobber der.
• Delta på konferanser innenfor litt andre fagfelt enn man vanligvis ville deltatt på.
• Jobbe i tverrfaglige arbeidsgrupper.
• Bytte om på jobber, la senioren overta jobben til junioren for en periode og omvendt.
• Innføre mentor-ordninger, der mentoren er en nyansatt og lærlingen CEO?
• Inngå samarbeid med partnere som kan bidra med noe nytt/annerledes. Det kan være aktører innenfor andre segment i regionen, eller også internasjonalt.
• Prøve nye rekrutteringsstrategier.
• Lære av andre bedrifter og se hvordan de jobber.
• Gå i dialog med kritikere.

Det er mye å vinne på å inkludere mangfold i alle ledd, samtidig som det også kan øke konfliktnivået og øke behovet for kommunikasjon. Det blir da et slags paradoks, for om man unngår mangfold og søker å jobbe utelukkende med de samme kjente, kan man bli låst i faste mønstre, noe som kan svekke konkurranseevnen. Samtidig dersom man tar imot mangfold med åpne armer, kan det øke konfliktnivået på arbeidsplassen. Dette understreker viktigheten av en klar og tydelig ledelse som kommuniserer godt og som ser at likhet og mangfold kan føre til ulike resultat.