Norge bør ha som mål å være den globale ledestjernen innen digitalisering. Vi leder som forbrukere, så hvorfor skal vi ikke gjøre det som næringsliv også?, spør Jan Grønbech, direktør i Google Norway i ukens fredagsprofil. 

Navn og alder: Jan Grønbech (49 år)
Stilling: Country Director, Google Norway
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Chromecast Ultra, så jeg kan se det jeg vil, når jeg vil i 4K.
Dine tre favorittapper: Vipps, Yr og Uber
Beskriv deg selv med tre ord: Utålmodig, optimistisk, snill
Nevn én «funfact” få vet om deg: Det er ikke nødvendigvis morsomt, men på fritiden jobber jeg med å få bygget en omsorgsbolig for ni sterkt funksjonshemmede snart voksne jenter som har vært venner siden barnehagen, og som har et ønske om å bo sammen og dele sorger og gleder.  Dette er vanskeligere enn man skulle tro, selv i et rikt land som Norge, men et prosjekt jeg ikke kan annet enn å lykkes med da én av de ni er min eldste datter.
Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg liker vinteren og kobler av med å gå på ski. Jeg gikk aktiv langrenn som ung og trives godt alene, eller med kona, langt inne i Nordmarka.  Naturen, og da særlig om vinteren, er hovedgrunnen til at jeg aldri kan forlate Norge for mer enn noen uker av gangen.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg elsker forandring og “disruption”. Status quo kjeder meg. Jeg trives best i et selskap der ting går fort og hvor jeg ikke aner hvordan utfordringene vil se ut om en måned.  Sånn sett er Google et perfekt sted å jobbe for meg, da man aldri blir utlært eller lei her.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Singularity University er den fremste kilden for kunnskap om det som kommer. De har samlet verdens fremste innen en rekke felt og utdanner morgendagens ledere i problemstillinger som er så komplekse at dagens ledere ikke engang forstår at det er problemstillinger.  Blant medlemmene i fakultetet der må både Peter Diamendes og Ray Kurzweil nevnes.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er det samme som i forrige spørsmål. Ray Kurzweil har gjennom flere tiår forutsett nesten alle de forandringene vi har gått gjennom med skremmende treffsikkerhet. Dersom dette fortsetter går vi en utrolig spennende tid i møte. Jeg anbefaler alle å lese det Peter Diamandes skriver i boken “Abundance” og det Ray Kurzweil skriver i “The Singularity is Near”. Gode ideer kan komme fra mange steder. Ofte er det ikke de etablerte kildene som har de beste ideene, men kanskje ungdommer på videregående eller universiteter. Jeg får mye inspirasjon av å snakke med unge etablerere, som er oppvokste i en digital verden.

Hvordan ser Google ut i 2020? 

– Googles jobb er å organisere verdens informasjon og gjøre den tilgjengelig på en brukervennlig måte.  Dette vil vi også gjøre i 2020.  Sannsynligvis vil ”machine learning ”spille en viktigere rolle i den jobben, men målet er det samme.  Vi skal gjøre livet lettere for folk og vi skal sørge for at så mange som mulig har tilgang til informasjon, enten man bor i Kragerø eller Soweto. I dag har en 12-åring tilgang til mer informasjon enn Bill Clinton hadde i 1992.  Dette gir store muligheter. Problemet er at fire milliarder ennå ikke har noe nett å koble seg på. Dette prøver Google å gjøre noe med og forhåpentligvis har det blitt langt flere på nett i 2020.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne? 

– Vi tenker lite på konkurranse, men fokuserer heller på oss selv og hva vi kan gjøre bedre for brukerne våre. Vi skal være best på det vi gjør og så får andre prøve å være best på det de gjør. Vi løser problemer for milliarder av mennesker og løser oppgaver som mange andre ikke prøver på og det vil vi fortsette med.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Google?  

– 10  

I hvilken grad bør norske mediehus frykte Google i fremtiden?

– De bør ikke frykte oss i det hele tatt.  Vi ønsker å samarbeide med norske mediehus. Vi tror på en sterk fremtid for norsk journalistikk, og vi arbeider mye med å hjelpe utgivere med å tjene penger, fostre et åpent økosystem og bygge produkter, som kan hjelpe til å drive brukerengasjement. Digital News Initiatives Innovations Fond, hvor vi nylig delte ut over 18 millioner kroner til 7 norske medieaktører, er nok et eksempel på at vi ønsker å bidra til en mangfoldig og sterk presse. Brukerne konsumerer nyheter på en annen måte. Dette må norske medier også ta inn over seg og tilpasse seg. Digital News Initiative er et verktøy, som er åpent for alle, som de kan bruke til å tilpasse seg det nye bruksmønsteret.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?  

– Det spås at to milliarder arbeidsplasser vil bli overflødige de neste ni årene. Dette er jobber som enten er farlige, kjedelige eller som datamaskiner kan gjøre veldig mye bedre enn mennesker. Derfor vil automatisering bli viktig i tiden som kommer. Enda flere nye jobber vil oppstå, og her er det viktig at Norge er med i det digitale førersetet. Cloud computing er en annen trend.  Om 10 år vil vi tenke tilbake på 2016 og riste på hodet over at noen gikk rundt og bar på harddisker i ryggsekken sin. Transportbransjen vil snus fullstendig på hodet.  Droner, 3D-printing og selvkjørende biler, busser, trikker og tog blir vanlig.  Dette vil føre til en dramatisk forbedring i vår livskvalitet.  I 2025 vil ingen lenger produsere forbrenningsmotorer. Med en dramatisk synkende etterspørsel etter olje vil verden bli et betydelig bedre sted for oss som bor her.

Sett i sammenheng med “gründer-opprøret», er det mange der ute som savner mer handling og mindre snakk fra dagens politikere – Hva tenker du om det?  

– Jeg synes dagens politikere gjør en god jobb og er oppdatert på det meste som kommer av forandringer. Når det er sagt så er det ikke lover og reguleringer som redder Norge gjennom den digitale transformasjonen, men ledere og innovatører som forstår alvoret og tar de grepene som skal til. I tillegg må det bli mer fristende å investere i start-ups i Norge. Nordmenn bruker 10 ganger mer på Lotto enn på å hjelpe grundere med å komme i gang. Dette er et ansvar vi alle må ta inn over oss.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– BCG skrev nylig en rapport der de viser at Norge er i ferd med å bli akterutseilt av land fra Asia og Øst-Europa når det kommer til digitalisering. Vi trenger å iverksette en nasjonal dugnad der alle landets ledende selskap og globale aktørene som oss bidrar for å gjøre det som skal til for at vi er klare for global konkurranse og morgendagens kunder. Singularity University spår at 200 av Fortune 500 bedriftene vil forsvinne fordi de ikke rekker å omstille seg i tide.  Hvis de største, og rikeste ikke klarer det så lover det kanskje dårlig for oss? Jeg tror likevel at det ikke er styrke, men tilpasningsevne som avgjør hvem som klarer seg. Norge bør ha som mål å være den globale ledestjernen innen digitalisering. Vi leder som forbrukere. Hvorfor skal vi ikke gjøre det som næringsliv også?

Da den tidligere verdensmesteren Johann Olav Koss la skøytene på hylla, grunnla han veldedighetsorganisasjonen Right to Play, som hjelper barn i over 20 land til å få en bedre fremtid. Her står innovasjon høyt på agendaen, kan han fortelle. 

(InnoMag opplyser om sitt partnerskap med seminaret Responsiblity Works, der inntektene går til Right to Play)

Navn og alder: Johann Olav Koss (48)
Stilling: Grunnlegger av veldedighetsorganisasjonen Right To Play International
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sykkel- jeg sykler til jobb hver dag.
Dine tre favorittapper: Waze, NYtimes, Economist
Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet og lidenskapelig med stor gjennomføringsevne
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg liker å holde middagsselskaper på hytta.
Hvordan kobler du av om høsten? Med trening. Høsten er den beste tiden for meg. Da har jeg alltid mye energi og trening gjør at jeg får enda mer overskudd.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har stor lidenskap for å skape nye ting og hjelpe barn og unge. Det har drevet mitt engasjement over de siste 20 årene. Jeg har en indre trang til å hjelpe de som ikke har det så bra med løsninger som gjør at de kan hjelpe seg selv. Jeg har derfor grunnlagt en organisasjon som i dag arbeider med over én million barn per uke, og vi har bidratt med å påvirket flere millioner barns liv til det bedre over det siste ti årene. Jeg bruker min lidenskap i mitt ledelsesarbeid til å motivere både ansatte, frivillige og givere til å hjelpe andre gjennom oss. 

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Den kanadiske statsminsteren Justin Trudeau, er en fantastisk inspirasjon ettersom han har vunnet et valg på å fremme positive løsninger i motsetning til negativ frykt og splittelse mellom mennesker.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Jeg leser studier gjort av for eksempel Brookings Institute, McKinsey, Insead K, PwC 365, EY insights, World Economic Forum, Economist, NYTimes, Harvard Business Review, Columbia insights, UofT og Ryerson.  

Hvordan ser Right to Play ut i 2020?

– Right To Play er fortsatt en stor organisasjon som implementerer programmer i over 20 land med formål å skape bedre vilkår for barn og unge som rammes av vold, fattigdom og sykdom. Vi vil fortsatt arbeide med å forbedre utdanning for barn så de kan lære å utrykke seg bedre og sikre sin egen fremtid. I 2020 har vi har mange flere millioner av barn som deltar i våre programmer rundt om i verden.  

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er veldig få utfordrere til Right To Play, men fordi verden har store utfordringer som øker i takt med mer usikkerhet, vold og krig, er vi avhengige av at disse løses i felleskap.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Right to Play?

– Det er mellom 8 og 9. Innovasjonen skjer gjennom programmene i de lokale samfunnene vi jobber med. Vi finner nesten hver uke en ny løsning på et problem. Disse innovasjonene blir beskrevet og dokumentert, og når de kan kopieres til andre områder, så gjør vi det. Vi promoterer innovasjon og gir belønning til de som finner nye gode løsninger til problemer de står ovenfor.

Ifølge Richard Branson, som også er en av talerne under årets Responsibility Works-seminar, er det først og fremst næringslivet som må ta på seg det største samfunnsansvaret for å kunne sikre at jorden og befolkningen blir ivaretatt i fremtiden – hva tenker du om det?

– Det er flott at han tar slikt ansvar og at han utfordrer næringslivet til å gjøre mer. Jeg er enig at det er bare næringslivet som kan skape arbeidsplasser (eller utdannede mennesker som skaper nye bedrifter/frimaer). Men næringslivet kan ikke løse disse alene, de må jobbe sammen med myndigheter og det sivile samfunnet for å finne de beste løsningene. Jeg har også sterke meninger om myndighetenes viktighet i dette arbeidet siden lov og rett må være på plass for at vi skal kunne nå våre bærekraftsmål innen 2030.

Hvor viktig blir det å kombinere business med samfunnsansvar i fremtiden? 

– Jeg tror dette blir av stor betydning for næringslivets evne til å overleve i et mer konkurranseutsatt samfunn. Det er helt klart at den nye generasjonen vil stille enda større krav til forbruksprodukter, der bedriftene må ta et samfunnsansvar som tidligere ikke har vært gjort.

Har du noen tips til selskaper som ønsker å bli mer bærekraftige?

– Lytt til unge mennesker om hva de ønsker å se selskapene skal gjøre for at de kan bli sett på som bærekraftige bidragsytere i samfunnet. Hvis de bare hører på dagens kunder, vil de tape kampen om fremtiden. Selskapene bør være autentiske i sitt arbeid med bærekraft. Det er viktig at de jobber innenfor sitt arbeidsfelt og ikke bare gir bort penger til organisasjoner. Med det mener jeg at det er viktig at bedrifter ser på alt fra arbeidsrett og hvilke forhold arbeidere i utviklingsland jobber under, til korrupsjon, etisk forretningshandel, miljø og samfunnsansvar (helse, utdanning og infrastruktur).

Når oljeprisene er lav og automatisering fører til færre jobber, så stiller mange seg spørsmålet: Hva skal Norge leve av i fremtiden? For mange er svaret entreprenørskap; håpet er at oppstartsselskaper skal skape nye arbeidsplasser. Dog kreves det kapital for lykkes med en start-up. Vi gir deg oversikt over hvilke finansieringsalternativer du har, og fordeler og ulemper ved de.

(Skrevet av Samlino.no)

Hvor mye penger du investerer i virksomheten din, er ofte like viktig som hvor mye tid du investerer. Det kreves penger for å tjene penger, som de sier.

I dag finnes det derimot mange alternativer til tradisjonelle banklån:

Kredittkortlån: En lite gunstig løsning, som flere bruker

Kredittkort er et godt produkt dersom det brukes riktig. Det gir deg tilgang til kortsiktig finansiering helt gratis, om du tilbakebetaler fullt utestående beløp ved neste faktura. I tillegg gir mange kredittkort deg gode rabatter og forsikringer.

Et kredittkort er derimot ikke en god finansieringsløsning dersom du planlegger å nedbetale gjelden over tid, ettersom det finnes andre lån som gir mer attraktive renter. Likevel viser undersøkelser gjennomført av Gründerklubben at mange bruker kredittkort til å finansiere sin startup-drøm. Å bruke kredittkortet til å legge ut for kontorleie eller kontorutstyr, for så å få tilbake pengene fra bedriften neste måned, er selvfølgelig helt greit, men å ta kredittkortgjeld som finansiering på balansen er mindre lurt.

Investorer: Gi aksjer for kapital

Mange såkornselskap starter med finansiering fra venner og familie. Etter hvert som selskapet vokser kreves det kanskje større midler, og da kan private investorer være aktuelt, såkalt engleinvestorer.

Kapital fra denne gruppen kan oppnås via ditt personlige nettverk eller gjennom søk på internettet. Har du allerede en investor i ditt selskap, vil det i mange tilfeller lønne seg å utnytte vedkommende sitt nettverk. Her vil du kunne finne nye investorer som har troen på deg og ditt selskap. Prinsippet er at du gir aksjer i ditt selskap mot egenkapital.

Investoren håper og tror på avkastning på egenkapitalen, enten det er et oppstartsselskap eller en mer etablert bedrift. Hvor god din pitch til potensielle investorer er, vil ofte kunne avgjøre hvorvidt de ønsker å investere i ditt selskap. Det finnes mange gode ideer som ikke har vunnet frem fordi ideen ikke var kommunisert godt nok av gründeren. Alltid ha klar din pitch, både i lang og kort versjon. Du vet aldri når du møter en potensiell investor.

Crowdfunding: Donasjoner fra større folkegrupper

Crowdfunding, er en annen måte å samle inn penger til din bedrift på. Målet ved konseptet er å samle penger fra en større gruppe mennesker, som bidrar til oppsamling av kapital til din bedrift, vanligvis uten å kreve noe tilbake. Her kan både nettverket ditt eller helt fremmede som tror på idéen din, velge å hjelpe til med finansieringen. Ofte får disse bidragsyterne en fordel for sitt bidrag, som for eksempel et produkt eller en tjeneste tilbake.

Ved crowdfunding får bedriften enkelt og raskt tilgang på kapital. Som gründer presenterer du din bedriftsidé for potensielle grupper mennesker som kan være interesserte i å bidra til kapitalinnsprøytning til ditt selskap, enten det er i oppstartsfasen eller under restrukturering.

Støtteordninger: Interesseorganisasjoner

Som gründer er det mange støtteordninger du kan søke om tilskudd gjennom. Hvilke støtteordninger du kvalifiserer for kommer an på hvor langt du er kommet med din bedrift. Særlig Innovasjon Norge bidrar til å støtte norske gründere sine innovative idéer. Innovasjonslån, også kjent som risikolån er organisasjonens tilbud til bedrifter som er krevende å finansiere i det norske markedet. Innovasjon Norge tilbyr blant annet Etablerertilskudd, som er et tilbud til gründerbedrifter med vekstambisjoner- og potensiale. Det er også mange støtteordninger som er spesifikt rettet mot forskjellige bransjer.

Selv om mange tradisjonelle finansieringsmetoder er gode kilder for å oppnå kapital, vil mer utradisjonelle metoder ofte gi deg mange fordeler. Investorer, crowdfunding og støtteordninger skiller seg ut fra lånetilbydere ettersom at du ikke skylder kildene penger i fysisk forstand. Dette vil ofte være fordelaktig for bedrifter som er ute etter kapital.

– Omstilling skjer sjeldent «by chance», men krever en klar visjon og dedikert arbeid, sier Anne Cathrin Haueng, Director i Deloitte og forfatter av boken «Omstilling – den uforutsigbare gjennomføringsfasen». 

(InnoMag opplyser om at Inspirator, eier av InnoMag, er samarbeidspartner av Deloitte)

Navn og alder: Anne Cathrin Haueng (51 år)
Stilling: Director i Deloitte
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Har nettopp kjøpt meg iPad og forstår ikke hvordan jeg har klart meg uten
Dine tre favorittapper: DN, Ruter, Spotify
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, dedikert, team-orientert
Nevn én «funfact” få vet om deg: Skrevet bok på «fritiden» – «Omstilling – den uforutsigbare gjennomføringsfasen» – sammen med Inger Stensaker, som er professor på NHH
Hvordan kobler du av om høsten? Lange turer i fjellet hvor jeg følger etter min mann som jakter med våre to engelsksettere – veldig spennende og avslappende på samme tid.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg har de siste 20 årene forsket på og jobbet med organisasjoner i endring, og jeg er brennende opptatt av hvordan vi evner å omsette strategier og innovative tiltak til resultater. I min jobb får jeg muligheten til å møte mange virksomheter, både innen privat og offentlig sektor, og bruke min kunnskap og erfaring til å bistå og omsette strategi til handling. Det som er spennende er at oppgaven og utfordringene alltid har forskjellig karakter, noe som gjør at jeg også blir utfordret faglig og gjør at jeg må evne å tilpasse meg ulike kontekster. Man blir aldri utlært innen dette fagfeltet og det å møte mennesker og organisasjoner som er ulike og har forskjellige historier, er utrolig spennende. 

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

John Hagels artikler og forskning som kommer fra Center for the Edge kan jeg anbefale andre som ønsker å forstå mer om hvordan endringer vil påvirke organisasjoner og ikke minst oss som mennesker.

I tillegg så må jeg nevne miljøet på Norges Handelshøyskole og spesielt Inger Stensaker som er en god samtalepartner når jeg spesielt står overfor komplekse endringsprosesser og hvordan man best kan bistå med å knekke noen nøtter.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Jeg har nylig vært på en to dagers workshop med Exponential Organisations av Salim Ismail. Her kan jeg anbefale hans bok med samme navn. Utrolig innsiktsfull og inspirerende foredragsholder som skaper en «OhMyGod» opplevelse. Det er i slike situasjoner at man forstår at endringene faktisk har kommet og ikke lenger er et tenkt fremtidssenario eller en science-fiction film. I Deloitte har vi tilgang til ekstremt mye (til tider overveldende) tenkning, forskning og innsikt på fremtidige trender. Dette er innsikt som vi deler med våre kunder og som vi drar nytte av i de oppdragene vi er satt til å løse.

Hvordan ser Deloitte ut i 2020?

Deloitte er et svært inspirerende firma å jobbe for og som er i kontinuerlig endring, både nasjonalt og globalt. Deloitte er i en endringsprosess hvor innovasjon på eksisterende og nye tjenester står sentralt. Det er en uttalt visjon at en stor andel av vår inntekt skal om noen få år komme fra tjenester som vi i dag ikke driver med. Spesielt kommer digitalisering til å være en sentral driver for disse endringen. I 2020 er vi et av de fremste konsulentselskapene som bistår organisasjoner i å tenke radikalt nytt på hvordan digitalisering skaper nye forretningsmuligheter.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

Det er naivt å tro at vi selv ikke kommer til å oppleve og bli utfordret av aktører som i dag er helt ukjente, og som tar i bruk helt ny teknologi og nye forretningsmodeller. Vi må derfor «disrupte» oss selv ved å benytte oss av ny teknologi, og mennesker som vi kommer til å ha en helt annen tilknytning til i fremtiden(freelancer samfunnet/ the gig economy). 

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Deloitte? 

Her må jeg si 10

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Digitalisering, globalisering og delingsøkonomien

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg var så heldig å få jobbe med Torger Reve i 1992 på studien «Et konkurransedyktig Norge». Dette har formet mye av min tenkning på omstilling og innovasjon på et nasjonalt nivå. Min visjon for Norge er at vi har flere norske bedrifter som lykkes internasjonalt og at vi blir globalt ledende innen flere sektorer. MEN vi må tørre å ta noen valg – vi kan ikke være best på alt! Vi må evne å bygge på de plattformene vi har og de industriene vi har lykkes med, men i stedet for å tenke hvordan de kan utvikles videre må vi tenke mer utenfra-og-inn – hvilke behov ser vi i et globalt perspektiv og hvilken rolle ønsker vi som nasjon å ta? Da kan myndighetene og andre aktører begynne å jobbe mot en felles retning. Omstilling skjer sjeldent «by chance», men krever en klar visjon og dedikert arbeid.

“I det 21. århundre vil den mest kritiske forretningskompetansen være evnen til å gripe mulighetene som representeres av endring. Virksomheter mislykkes når de overinvesterer i det som er, på bekostning av det som kan bli.” – Gary Hamel

Denne uka har verdens entreprenører og endringsagenter feiret Global Entreprenurship Week over hele verden, samtidig som de norske regjeringskameratene har forsøkt å bli enige om årets budsjett og handelstanden for alvor har begynt å skru opp volumet på julesangene i et forsøk på å gi oss den gryende julefølelsen.

Blant ukas høydepunkt finner vi grunn til å nevne Oslo Big Data Summit som ble arrangert hos Microsoft tirsdag. Det var nok ikke bare InnoMags utskremte medarbeider som ble imponert både over interessen og nivået på talerne. Mye tyder på at Big Data området står foran spennende nye innovasjoner og at det er liten tvil om at Norge trenger flere dataanalytikere i tiden freomver.

På Changemakers-konferansen, som ble arrangert av Inspirator (som eier Innomag.no) i samarbeid med Deloitte onsdag, fikk en fullsatt sal møte innovative ledere fra både inn og utland. Lengst hadde IBM’s tidligere forskningssjef Kris Sing, som i dag leder Service Research Innovation Institute (SRII) reist. Han kom direkte fra Silicon Valley og hevdet at Norge har unike muligheter til å lede an på veien mot et digitalisert samfunn, men ikke uten å gjøre smarte grep nå. I talen fikk tilhørerne også gode anekdoter om legendariske IT-ledere som Singh hadde jobbet tett sammen med som Intel’s Andy Grove, Apple’s Steve Jobs og Microsoft’s Bill Gates. Maarten Oonk fra Deloitte’s innovative Center for the Edge fulgte opp med å peke på at vi står foran store endringer og muligheter i årene fremover, – og minnet om hvor vanskelig det er å forstå eksponensielle utviklingskurver og hvor ødeleggende dette kan være for aktører som ikke følger med.

Les også: Two-thirds of Millennials express a desire to leave their organizations by 2020, new report says

Lars Peder Brekk, Brønnøysundregistrene’s leder tok tilhørerne med på en pedagogisk reise og imponerte tilhørerne med en innovativ og åpen tilnærming til å dele data, noe ikke minst eksempelet han viste om hvordan de effektivserte Übers godkjenningsprosess fra 5 uker til 2 minutter.

Hvem sier at ikke offentlig sektor innoverer og tør å tenke nytt

Anne Cathrin Haueng fra Deloitte, som også er denne ukens utvalgte fredagsprofil, fortalte tilhørerne om boka “Omstilling – den uforutsigbare gjennomføringsfasen” og hvordan vi evner å omsette strategier og innovative tiltak til resultater.

Torsdag nådde også den triste nyheten oss om at styret i Innovation Forum Norway (IFN) har besluttet å begjære oppbud. Oppbudet kommer overraskende på de fleste, men det er på rene at foreningen har mistet en rekke medlemmer den siste tiden samtidig som styret i foreningen har valgt å fjerne sentrale medlemsfordeler og i stedet prioritert å krangle om inngåtte avtaler med Inspirator og Digital Insight (som utgir og eier Innomag.no). Innomag har forsøkt å få tak i Rina Sunder som 1. april ble ansatt som leder, men har ikke lyktes med å oppnå kontakt. Anders Lier, IFNs styreleder skriver i et notat til medlemmene denne uka at det er med stor tristhet de har tatt denne beslutningen. For oss i Innomag som har samarbeidet tett med Innovation Forum Norway siden starten er det lett å si seg enig i at dette var triste nyheter, ikke minst for alle de flotte medlemmene som brenner for innovasjon.

Hvis vi skal forsøke å oppsummere uka tror vi likevel essensen summeres opp i at Norge ikke er en isolert øy. Selv om vi formelt ikke er en del av EU eller eurosonen, er EU vår desidert største handelspartner, og der i gården er det som kjent tøffe tider. Unionen sliter med både ekstremt høy arbeidsledighet og statsgjeld på uhåndterbare nivåer. USA, vår andre store handelspartner, sliter også med å redusere underskuddet på statsbudsjettet og bremse gjeldsveksten. Norge har så langt knapt vært berørt av krisen og fremstår som en oase av stabilitet i en ørken av økonomisk uro. Faktisk er vi det eneste vestlige landet som fortsatt har et budsjettoverskudd. Vi har derfor en gylden mulighet til å innta posisjonen som verdens ledende digitale nasjon. Hvor lenge synes du vi skal vente?

Happy Friday!