Innen 1. februar 2017 må Delingsøkonomiutvalget ha lagt frem sin innstilling, der de vurderer både mulighetene og utfordringene med framveksten av delingsøkonomien. Den norske og danske uber-sjefen Carl Edvard Endresen, håper utvalget legger til rette for en endring i løyveordningen, slik at uber-sjåførene ikke lenger kan straffes. – Men det er ikke derimot sagt at vi er i mål selv om politiet slutter å jakte på sjåførene våre, påpeker han. 

Navn og alder: Carl Edvard Endresen (35)
Stilling: General manager for Uber i Norge og Danmark
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mangler en god duppeditt nå, men ser frem til å få min reMarkable tablet når de kommer i produksjon. Utrolig kult å se innovasjon drevet fra Norge.
Dine tre favorittapper: Uber, Ruter Billett, Spotify
Beskriv deg selv med tre ord: Optimist, ydmyk og utholdende
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har vært dommer i Norgesmesterskapet i Excel. Er selv tidligere exceljunkie, men som nostalgiker trives jeg best med 2003 versjonen.
Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg håper å finne tid til noen skiturer. Jeg har meldt meg på la Diagonela, et av langløpene i Ski Classics serien som går i Sveits i januar, men har ikke vært i nærheten av å få den treningshøsten jeg kanskje litt for optimistisk håpet på. Datteren min fylte nettopp to år og fikk sine første ski, så det spørs om treningsutbyttet blir optimalt uansett, men det er gøy å gå på ski.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

­– Man blir jo farget av jobben sin, men nå brenner jeg veldig for dette med å bruke eksisterende ressurser mer effektivt. Det er en fundamentalt bra greie. Det finnes over 2.6 millioner biler i Norge, men de står i snitt stille 95% av tiden. I tillegg er det ufattelig mange ledige seter i bilene når de først brukes. Teknologi som vår legger til rette for å utnytte denne kapasiteten, både via transportdeling og samkjøring. Det er bra for miljøet, samtidig som det bidrar til å skape økt mobilitet i byene. Dessverre så er det slik at det krever noen regelendringer for å legge til rette og stimulere til dette, og de håper jeg vi vil se politisk vilje til å ta fatt på. Over 150.000 har lastet ned Uber-appen i Oslo, så publikum er med. Man løser ikke Norges urbane mobilitetsutfordringer med dagens system.

– Jeg blir også veldig inspirert av andre mennesker, og den lidenskapen som mine ansatte både i Norge og Danmark viser for jobben sin, er imponerende.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Å håndtere endringer er blitt en del av å overleve i en moderne verden. Man får gjøre sitt beste med å forstå hva som kommer, men til slutt er det som vi sa i militæret – improvise, adapt, overcome.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Endringer kommer fortere enn før. Via internett og smarttelefoner er informasjonsspredningen på et nivå vi aldri har tidligere har sett, og det kommer til å gå enda fortere fremover. Basert på dette er det nesten umulig å forstå alt – man kan kun håpe på at man har forstått det viktigste.

– Jeg har ingen faste kilder men kommer over noen gode blogger og artikler iblant via Facebook-feeden min. Dessverre er trenden at innholdet i sosiale medier tilpasses for mye til hva jeg typisk leser, noe som gjør at jeg blir mer og mer redd for å gå glipp av noe.

Hvordan ser Uber ut i 2020?

– Uber vil være noe som folk flest tenker på når de skal et sted – et fleksibelt transportvalg som supplerer bruk av kollektivtrafikk og bildeling. Min visjon for Norge er at alle biler på veien skal kobles på et nettverk, slik at man som passasjer enkelt kan kobles på nærmeste bil som skal i samme retning som deg selv. Vi gjør faktisk allerede i dag ganske mange slike samkjøringsturer, hvor passasjeren skal samme vei som sjåføren. Over tid, når nettverket vokser, vil andelen av slike turer øke betraktelig, og ytterligere bidra til reduserte utslipp.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er så mange konkurrenter i vår bransje, og flere skal det nok bli. Lyft, Didi, Ohla, Taxify, etc. er blant de som konkurrerer i vår nåværende bransje. Med et nytt regelverk som åpner for konkurranse på fornuftige vilkår i Norge, tror jeg OsloTaxi kan slå godt fra seg også. De har vært flinke til å drive innovasjon, men har naturlig nok ikke sett seg tjent med å utfordre den monopolsituasjonen de selv nyter godt av.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Uber?

– 10. Det er vårt kjøtt og blod. Siden Uber ble grunnlagt i 2009 har vi jobbet mot ett mål – å gjøre transport like pålitelig som rennende vann, for alle. Vi er ekstremt opptatte av hvordan vi kan finne løsninger på urbane mobilitetsutfordringene over hele verden. Siden vi startet har vi også ekspandert inn i matlevering via uberEATS, og i dag lanserte vi også vår første selvkjørende bil på gaten i San Francisco. Vi har vært gode på innovasjon, men også på gjennomføringskraft, og det kommer forhåpentligvis til å hjelpe oss med være innovative også fremover.

Ifølge politiet er Uber nå straffbart, hva tenker du om det? Hvordan jobber dere med myndigheter og andre for å gjøre virksomheten lovlig (i den forstand at sjåførene ikke blir straffet for å kjøre)?

– Vi mener, som vi tidligere har sagt, at uberPOP opererer innenfor det nåværende lovverket, og at det ikke kan sees på som taxivirksomhet. Men vi er ikke i mål dersom politiet simpelthen slutter å jakte på sjåfører. Vi ønsker virkelig å bli regulert, fordi man trenger et regelverk som sikrer at alle aktører, ikke bare Uber, stiller de krav til for eksempel partnersjåfører og kundeservice som skal til for å kunne yte en god og sikker tjeneste. Vi mener vi har en fantastisk tjeneste i dag, men konkurrentene er mange, og de kommer med en gang de ser en åpning. Alle som kjører på Uber har god vandel og turen er forsikret, men vi vet ikke om alle andre vil overholde dette frivillig slik vi gjør.

– Dagens regler er umoderne og treffer feil. Løyveordningen har skapt et monopol som den etablerte bransjen naturlig nok ser seg tjent med å beholde lengst mulig. De som lider under dette monopolet er først og fremst taxisjåførene, som må jobbe lange skift og betale opp til 60% av omsetningen sin til monopolisten som sitter med løyven. Dernest publikum, som opplever høye priser og til dels dårlig kvalitet på tjenesten.

– Vi har jobbet aktivt politisk opp mot dette i to år nå. Nå håper vi at Delingsøkonomiutvalget vil peke på nettopp løyveordningen i sin rapport. Utvalger gjør et viktig arbeid som forhåpentligvis vil sikre at Norge ikke havner bakpå, slik at Norge kan dra nytte av de positive effektene som kommer av økt konkurranse og delingsøkonomi, inkludert bedre ressursutnyttelse. Norge er i en perfekt posisjon for å dra nytte av den teknologiske utviklingen. Uber er en del av denne utviklingen, og vi er innstilte på å samarbeide og føre dialog for å sikre at dette skjer til det beste for landet.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Økt bruk av AI og Big Data, førerløse biler og delingsøkonomi.

Sett i sammenheng med “gründer-opprøret», der 13 av Norges mest kjente gründere og én engleinvestor gikk ut med et gründer-manifest , er det mange som savner mer handling og mindre snakk fra dagens politikere – Hva tenker du om det?

– Jeg er enig med de som står bak gründer-opprøret. Norge står ved et veiskille. Politikerne må følge med når industrien endrer seg. I min bransje har regjeringen nedsatt Delingsøkonomiutvalget som skal levere en rapport i februar. Det er avgjørende at regjeringen kommer med konkrete reformer for at Norge skal kunne dra nytte av delingsøkonomien, og dette er ikke begrenset til Uber og AirBnB. Å tidlig vedta gode rammebetingelser vil tilrettelegge for mye innovasjon innen delingsøkonomi i Norge.

– I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker – partnersjåfører risikerer å bli avskiltet og får bøter for å kjøre våre over 150,000 brukere trygt og rimelig gjennom byen, selv om de skatter av det.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Om vi noensinne finner den nye oljen, så kommer det ikke til å være bare én ting. Vi må ha sterk vekst over tid i nesten alle andre sektorer for å kunne skape nok arbeidsplasser og inntekter til staten. Det krever nok mye innovasjon, en del flaks, og dyktig politisk håndverk.

– I Uber ønsker vi å bidra ved å få flere mennesker inn i færre biler. Mer effektiv utnyttelse av disse gjør at vi kan redusere bilparken, bygge parker istedenfor parkeringsplasser, og skape mobilitet for flere mennesker. For å få til dette kreves politisk endring nå. Løyvesystemet må endres slik at folk kan bruke eksisterende biler til å kjøre andre. Først da kan vi bruke ressursene våre på en mer bærekraftig måte.

Pernille Olestad Jensen (23) og Mario Stjepanovic (26) er gründerne bak applikasjonen Musebox som tilrettelegger for samarbeid mellom musikere ved enkelheten av et ”swipe”. Gründerne mener løsningen både kan være med å skape nye sjangere og gjøre bransjen mer transparent og kvalitetsorientert.

Ideen ble utviklet for å løse et problem Stjepanovic oppdaget da han var ferdig utdannet som lydteknikker ved Noroff Fagskole, skriver Musebox i pressemeldingen.

– Da jeg var ferdig på skolen og flyttet tilbake til hjembyen min slet jeg med å finne dyktige produsenter, vokalister og instrumentalister å jobbe med. Jeg var en dyktig lydteknikker, men jeg var avhengig av gode samarbeidspartnere. Jeg ønsket å bli bedre på det jeg allerede var god på, ikke bruke tiden min på å sette lære meg andre ferdigheter, forklarer Stjepanovic.

Musebox lar brukeren bla igjennom lydfiler, filtrere etter sjanger og instrument, for så å matche med likesinnede musikere verden over. Teamet bak Musebox mener at appen ikke bare vil endre hvordan musikere samarbeider, men også kan bidra til en stor endring i bransjen generelt.

– Vi mener at ved å forbedre måten musikere kommer i kontakt med hverandre på ikke bare vil bidra til  kreativ utvikling blant de individuelle artistene, men også vil være med på å utvikle og skape nye sjangere og musikkstiler, sier Jensen.

Musebox legger vekt på kvaliteten i talentet og opererer derfor med et profilløst system, ved å ”swipe” mellom lydfiler på 10-15 sekunder. Først når to musikere ”matcher” med hverandre åpnes profilene.

– Dette har vært en sentral del av idéen helt fra begynnelsen. Vi ønsker at musikerne kun skal bedømme kvaliteten av den faktiske lydfilen – uten påvirkningsfaktorer som bilder og hva man har gjort tidligere. Dette åpner for samarbeid på tvers av erfaringsnivå, og kan gjøre det enklere for unge musikere å etablere seg, sier Stjepanovic.

Musebox ”beta” er nå tilgjengelig for nedlastning på App Store og Google Play.

Ikke før nyttårsrakettene har landet så besøker et av verdens beste lederprogram Oslo med et todagers-program som gir innovasjonsledere en kickstart på det nye året.

(Innlegget er en del av vårt event-fullfillment program og er sponset)

Da programmet ble kjørt i september, slo den kjente næringslivslederen Ingar Skaug, tidligere Wilhelmsen-sjef, som også er styreleder i Centre for Creative Leadership, på stortromma og kalte programmet ‘Det beste lederprogrammet for alle som er opptatt av å bygge en innovasjonskultur!’.

En av påstandene fra Center for Creative Leadership er at det ikke mangler på gode ideer, men at hemmeligheten med å lykkes ligger begravet i prosessen med å implementere gode innovasjonsprosesser. I dette arbeidet handler det mye om å kunne kommunisere på intelligent og engasjerende vis på måter som fremmer «utenfor boksene»-tenkning.

Christel Berghall-Høgstrøm, CCL’s Regionale Direktør for Norden, sier det slik:

– Det å være en god innovasjons fasilitator handler mye om å ha de rette verktøy og CCL’s rammeverk og verktøy gir deg nettopp dette.

Les også: Kunsten å feile med Ingar Skau 

Det mangler ikke på aktører som tilbyr kurs i innovasjonsledelse, men Berghall-Høgstrøm ønsker å få frem at CCL’s kurs er i Champions League kategorien. «

– Denne to dagers workshop’en vil gi ny innsikt og økt forståelse av hvilken innovasjonsstil deltagerne benytter, og vil på en morsom og pedagogisk måte få frem styrken ved å sette sammen team med forskjellige egenskaper.

Kurset vil gå av stabelen i Oslo og det er første gang dette to-dagers kurset tilbys i Norden.

CCL er en av partnerne til Open Innovation Lab of Norway, og på spørsmål om hvorfor en av verdens 5 beste lederprogram nå setter Norge for alvor på kartet svarer Ingar Skau.

– Det har vi gjort fordi ideen bak CCL var og er fortsatt å bidra til utviklingen av mer kreative og bedre ledere og organisasjoner. CCL har siden start drevet forskning på ledelse i ulike kulturer over hele verden. Erkjennelsen er at evnen til god innovasjon er betinget av kulturen i en bedrift og dermed evnen ledere har til å skape en kultur som kommer opp med gode ideer og skaper god innovasjon.

– CCL var viktig for utviklingen av SAS til “Airline of the Year” og utviklingen av Wilh.Wilhelmsen til å bli den dominerende aktør på verdensbasis innen sin nisje. Jeg gleder meg til å se CCL som en viktig partner i Open Innovation Labs arbeid med å bidra til nye suksesser. Til glede for både lederne, virksomhetene og Norge.

Les mer om lederprogrammet HER

Oljeprisen stiger, Oslo Børs feirer ny børsrekord og vår alles beste venn, mobiltelefonen feirer denne uka 50 år. For en utvikling vi har sett fra de første slepbare telefonene så dagens lys i 1976 til dagens multifunksjonelle digitale smarte hjelpere. Det skal bli gøy å følge utviklingen de neste 50!

Vi skal ikke påstå at vi i InnoMag har maktet å sette like stort fotavtrykk som mobiltelefonen har gjort, men så feirer vi da heller ikke 50 ennå. I stedet gjør vi oss klare til å feire våre første 4 år den 12.12. Det var nemlig den 12. desember 2012, kl 12.12 tre stortingsrepresentanter klippet snoren og åpnet www.innomag.no. På de fire årene har vi fått mer enn 25 000 medlemmer, og selv om vi venter til neste år med å feire er vi når sant skal sies temmelig stolte av dere alle sammen!

Det spørs om Sigvald Brekke er like stolt over den siste utviklingen, for mens vi andre forbereder jul har Telenor sjefen nok innsett at India-posisjonen er sjakk matt. I praksis har Sigve blitt sparket fra jobben av styrelederen eller ender det omvendt? Uansett, resultatet er at næringsminister Monica Mæland nok en gang må bruke tid og energi på å rydde opp i toppetasjen i et av Norges største og viktigste selskap. Vi er temmelig sikre på at det ikke var dette næringsministeren ønsket seg til jul J

Dette er energi hun og resten av landets politikere i stedet etter vår mening burde brukt på å legge forholdene mer til rette for landets endringsagenter og entreprenører. De som tør å satse, og da kunne de ha gledet seg over å lese om gründeren Himanshu fra Bergen som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe fattige barn i Malawi og Uganda til bedre skolegang. Vi i Innomag kåret derfor «Colors from the World» til ukas innovasjonsnykommer på Innobørs.

Alternativt kunne de lest intervjuet med en av Norges mest innovative ledere, Arne Kristian Kolberg som er denne ukas profilerte leder.  Som toppsjef i Nortura har han blåst i hornet og staket ut kursen for de 5500 medarbeiderne i retning null avfall og 100% utnyttelse av råvarene. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er godt det finnes næringslivsledere som ser mulighetene skiftet i retning sirkulærøkonomien innebærer.

Denne uka ble også statsbudsjettet endelig presentert Stortinget, og Erna påpekte at budsjettet inneholder gode løsninger som skaper flere jobber, sikrer velferden, bidrar til en trygg hverdag og styrker det grønne skiftet. Det høres unektelig bra ut, det betenkelige er dog at det grønne skiftet åpenbart satt langt inne å få på plass. Vi frykter at budsjettet i for stor grad gir kunstig åndedrett til gårsdagens løsninger, i stedet for å foreta de visjonære grep som bidrar til å løse morgendagens utfordringer. Ser vi i realiteten en regjering med tydelige trøtthetstegn som legger frem en altfor lite ambisiøs innovasjonspolitikk?  Kan det skyldes at næringsministeren har for mye å gjøre med store statlige selskaper som krangler bort milliardverdier?

Likevel, et definitivt lyspunkt i desembermørket er Fremskrittspartiets Jørund Rytman som fredag 9. desember nok en gang inviterer landets gründere til julesamling på Stortinget. Som styreleder i Gründerforeningen har han tatt grep og innsett den økende viktigheten av innovasjon. Vi takker for invitasjonen og gratulerer stortingsrepresentanten og de andre i Gründerforeningen med ukas innovasjonsblomst.

La oss avslutte med et håp om at Jørund Rytman deler innovasjonsblomsten med sine stortingskollegaer, i alle fall de som har innsett at vi er på vei mot et vaskeekte innovasjonssamfunn med helt nye regler, – og nye vinnere.  I stor grad er det norske endringsagenters mål og prioriteringer som vil avgjøre hvor godt vi klarer denne overgangen, og vi håper for Norges del at de 168 stortingspolitikerne anser seg som endringsagenter. Gårsdagens løsninger er det allerede nok av folk som heier på!

Happy Friday!

– I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får samarbeid mellom myndighetene og private aktører, sier H.K.H Kronprins Haakon. 

Ifjor vedtok verdenssamfunnet bærekraftsmålene, som handler om hvordan vi kan skape en verden som tar vare på menneskene, samfunnet og kloden vår i et langsiktig perspektiv. Det handler om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, bedre helsekår og skape fred.

– De utfordrer oss til å tenke nytt, om hvordan vi kan jobbe sammen for å komme dit, sier Haakon.

Les mer: Richard Branson i Oslo: Norge må bli mer ukomfertabel

Kronprinsen vil berømme næringslivet for å være bevisst og fremoverlent innen bærekraft. – Det er krevende å satse på strategier som kanskje ikke gir de store uttellingene på kort sikt. Det handler ikke bare om å gjøre det rette. Kloke bedriftsledere tenker i et langsiktig perspektiv, at det som er bra for oss som individer, og for kloden vår, er bra også for bedriften på lang sikt.

– Et ferskt eksempel som jeg synes gir et godt og optimistisk bilde er Bergen næringsråds årskonferanse som nylig ble avholdt og som hadde bærekraftsmålene som hovedtema. Ett av spørsmålene som ble stilt og diskutert var: Hva vil det bety om din bedrift ikke tenker bærekraft?

– Enten vi representerer en bedrift, en organisasjon, myndigheter, sivilsamfunn, Kongehuset eller bare oss selv, så er dette et spørsmål vi i vår tid ikke kan la være å stille oss.

Kronprins Haakon sier han blir inspirert av bærekraftsmålene, men ønsker å sette ekstra fokus på tre av målene: Likeverd, innovasjon og samarbeid.

Likeverd

– Tusenårsmålene som ble avsluttet og evaluert i 2015 var en stor suksess. I løpet av perioden ble ekstrem fattigdom halvert, og nå går 9 av 10 barn i verden på skole. Helsen til barn har blitt mye bedre.

– Verden klarte ikke å nå alle målene, men de gjorde stor framgang. Mens tusenårsmålene hovedsakelig fokuserte på utviklingsland handlet bærekraftsmålene om oss alle. De forplikter land -og næringsliv og enkeltmennesker i hele verden.

Innovasjon

Kronprinsen deltok nylig på SLUSH i Helsinki, Europas største oppstarts- og teknologi konferanse. Der foregikk det mange spennende prosjekter.

– Jeg traff blant annet et norsk selskap som utviklet digitale betalingstjenester for flyktninger og asylsøkere, og det vil hjelpe til å gjøre overføringen tryggere, mer effektiv og gi noen av de mest sårbare gruppene bedre sikkerhet og kontroll på egen økonomi.

– Mobilteknologien har også blitt en svært viktig utviklingsfaktor. Flere jenter vil for eksempel lære å skrive, siden de ønsker å skrive tekstmeldinger. I India er Telenor en av de aktørene som tilbyr dobbelt SIM-kort så kvinner kan ha sin egen tilgang på ektemannens mobiltelefon. Og mennene er bare glade for det, for de får bonuspoeng hver gang de låner bort telefonen til kona. Det er mange gode eksempler på at innovatører med tradisjonelle bedrifter og mange andre aktører er i full gang med å møte verdens utfordringer som vil igjen øke muligheten for å nå bærekraftsmålene.

Samarbeid

Det tredje aspektet som inspirer handler om samarbeid. Her mener Kronprins Haakon at nytenking, innovasjon og økonomisk vekst trenger næringslivet.

– Det tredje aspektet som inspirer meg handler om samarbeid. I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får public-privat-partnership, altså samarbeid mellom myndighetene og private aktører. For de strukturelle gjennomgripende og forpliktende endringenes skyld er de avhengig av myndighetene.

– For nytekning, innovasjon og økonomisk vekst trenger vi næringslivet og andre aktører. Når det gjelder klimautfordringene trenger vi alle. For å kunne samarbeide, for at kloke hoder kan skape nye ideer sammen, så må man møtes, derfor trenger vi møteplasser som Responsibility Works.