Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om kunsten å dele informasjon, viljen til å lytte og sensur

By
Truls Berg
-

Denne uka bød på INNOVASJONSDAGEN 2016, der en rekke av de beste norske virksomhetene synliggjorde hvordan de bevisst jobber med innovasjon. Det ble en festdag for alle oss som heier på morgendagen.   

De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson satte scenen med å peke på at innovasjon i langt større grad enn tidligere handler om bevisst samarbeid mellom aktører som ofte kommer fra ulike bransjer og sektorer. Leif Edvinsson tok også opp utfordringen med at Norge raser nedover på den globale innovasjonsrankingen.

Presidenten i NHO, Tore Ulstein som har gått veien fra å bli dømt som skoletaper til å klatre helt til topps i norsk næringsliv, pekte deretter på Norges avhengighet av få sektorer og nasjonale utfordringer med å skape verdier. Om noen av de mange fremmøtte var i tvil om Norges behov for økt innovasjonskraft da de kom, var den tvilen grundig slått til jorden.

Utover ettermiddagen fikk tilhørerne gleden av engasjerte innlegg fra Ingar Skaug, styreleder i CCL (Centre for Creative Leadership) og tidligere toppsjef i Wilhelmsen gruppen og Bjørn Kjos fra Norwegian, konsernsjef Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi og NAV’s kloke leder, Sigrun Vågeng og alle som er opptatt av behovet for en sterk innovasjonskultur for å nå målene de har satt. Vi fikk også høre dynamiske endringsagenter, som Christian Rangen fra Stavanger akselleratoren X2, peke på behovet for å gjøre alt 10X raskere enn tidligere.

Et av mange høydepunkt kom da konsernsjef Arne Kristian Kolberg fra Nortura fortalte om hvordan Nortura nærmer seg målet om Zero Waste og ønsket om å fremstå som en leder i den sirkulære økonomitrenden. Da Nils Fongen fra ISS rett etterpå gikk på scenen for å fortelle hvordan de nå blant annet samarbeider med nettopp Nortura om flere innovative satsninger, ble de to professorenes poeng ekstra tydelig. Før Norges svar på Richard Branson, Bjørn Kjos avsluttet med en herlig fortelling om behovet for å tørre å gjøre feil, samt oppfordringen til slett ikke alltid å høre på eksperters råd, så var også to av Norges mest grundervennlige politikere, Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet på senen og ble utspurt om norske politikeres innsats for å gjør Norge klar til fremtiden. Alt i alt en tydelig markering av hvor mye bra innovasjon som skjer vårt landtrakte land rundt, men også en tydeliggjøring av behovet for økt innsats i tiden fremover. Det er i dette lys Open Innovation Lab of Norway nå lanseres, der en rekke av Norges ledende virksomheter har gått sammen om å gjøre hverandre og Norge bedre.

Skal vi peke på noe som manglet måtte det være at verken Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd eller SIVA var til stede. Det betyr at statens aktører som samlet står for over 26 milliarder ikke prioriterer INNOVASJONSDAGEN, – forstå det den som kan.

Uka sluttet med Aftenpostens klare PR stund der de brukte hele forsiden til å utfordre verdens største digitale nettsamfunn. Når Facebook nekter sine 1,6 milliarder brukere å se bildet av den nakne jenta som løper i sikkerhet fra napalmbombene i Vietnam, er det uttrykk for en sensurpolitikk som synliggjør problemet med å sette grenser. Det er ikke bildet i seg selv som er problemet, men Facebooks vilje til å utestenge, redigere og sensurere innlegg som provoserer.

Debatten om facebook’s respekt for stor fotokunst synliggjør behovet for økt bevissthet på de nye digitale verktøyenes iboende kraft og begrensinger.

Dette gjelder enten vi definerer oss som næringslivsledere, endringsagenter, politikere eller engasjerte medborgere, – alle spiller vi nemlig en viktig rolle i arbeidet med å forme morgendagens samfunn. Facebook har snart 2 milliarder brukere og det meste gjøres maskinelt, og da hjelper det ikke at noen har en dypere mening da han postet bildet. Facebook er, som flere eksperter på sosiale medier påpeker, ikke interessert i forfatterens dypere mening.

Utviklingen er ikke uten utfordringer. På den ene siden rommer sosiale medier generelt og facebook spesielt et kolossalt demokratisk potensial i kraft av sin evne til å involvere og engasjere befolkningen på helt nye måter. På den andre siden innebærer de nye kommunikasjonsformene helt nye muligheter for å definere sannheter på ulikt vis. Det vil i fremtiden bli stadig vanskeligere å gjennomskue hvem som har bidratt til å definere, forme eller plante ulike budskap.

Uka viste at gamle kunnskapsmonopoler har falt, og skapt muligheter for oss alle til å sette agendaen i en skala som til nå har vært utenkelig. Det er på tide å erkjenne at selv gamle, hierarkisk ledede virksomheter må bli flatere, flinkere til å lytte og vi må åpne våre øyne for verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon.

Lykke til i fremtiden.

Open Innovation Lab of Norway – Hvordan skape verdier i en digital verden?

By
INNOMAG Newsroom
-

Det norske selskapet Innovate har i samarbeid med Stanford universitetet, SRII og CCL opprettet Open Innovation Lab of Norway. 

SRII (Service Research Innovation Institute) ledes av Kris Singh, tidligere IBM’s forskningssjef, og CCL av Invar Skaug.

De har invitert inn 10 utvalgte sentrale samfunnsaktører til å bli med på dette som i norsk sammenheng er temmelig unikt – og en god mulighet til å forkorte avstanden fra de beste i verden innen åpen innovasjon.

Blant de 10 er aktører som Norwegian v/Bjørn Kjos, Storebrand v/Odd Arild Grefstad, Nortura v/Arne Kristian Kolberg, ISS v/ Hans John Øiestad og NAV v/Sigrun Vågeng for å nevne noen. Målet er at deltagerne både skal få viktig drahjelp i egne innovasjonsprosjekter, samtidig som vi sammen skal identifisere flere prosjekter der synergiene mellom deltagerne og samfunnseffektene settes i fokus.

– Det vil bli vektlagt at effekten skal være målbar og at deltagerne sitter igjen med konkrete verktøy og kompetanse som vil komme både deltagerne, næringslivet, Norge og resten av verden til gode i årene fremover, sier gründer av selskapene Innovate og InnoMag, Truls Berg.

Professor Leif Edvinsson vil være tilknyttet senteret i form av en advisory Board posisjon sammen med blant annet Svein Aaser og Paul Iske.

Les mer om Open Innovation Lab HER

Topplederen om kunsten å feile

By
INNOMAG Newsroom
-
www.strategen.no

Ingar Skaug har i en mannsalder vært en av Norges få toppledere av internasjonalt format, likevel er det mange nordmenn som ikke kjenner til hans meritter både til sjøs og til lands – og i luften med for å låne en linje fra folkeeventyret om Askeladden som ville vinne prinsessen og halve kongeriket. 

Ingar Skaug’s bakgrunn var kanskje ikke helt som Askeladdens, men han var ikke store gutten da hans far sendte ham jorda rundt første gang, kun ni vintre. Senere ble han siviløkonom i Nürnberg og gikk læretiden i Lufthansa før han kom til SAS og ble en nær medarbeider av Jan Carlzon mens han ledet den fantastiske snuoperasjonen som gjorde SAS til verdens beste flyselskap. Som operativ sjef i SAS (COO) hadde han en god del av ansvaret for at SAS på den tiden kunne vise til kraftig vekst og samtidig ble kåret til Norges mest attraktive arbeidsplass.

I 1990 overtok Ingar Skaug ledelsen av Wilhelmsen Lines, som på den tiden hadde ni skip og lå med sterk slagside etter to runder i skifteretten og den tragiske Partnair-ulykken der selskapets ledelse og en stor del av staben omkom. Det var som å gå fra ilden til asken, men Skaug hadde vært i hardt vær før, og begynte med å ta tak i det han kunne gjøre noe med. Med 50 døde og en organisasjon der de gjenlevende var i sorg har vel få ledere gått løs på tøffere utfordring.

Da han 20 år senere gikk av som konsernsjef for hele Wilhelmsen gruppen, var rederiet blitt verdens største innen sin bransje med 170 skip og 23 000 ansatte. I dag har Skaug styreverv i en rekke store selskaper, og er blant annet styreleder i Center for Creative Leadership (CCL), et av verdens fremste lederutviklingsselskaper. I tillegg har han takket ja til å sitte i Open Innovation Lab of Norway’s Advisory Board.

Vi i INNOVASJONSMAGASINET tok derfor en prat med Ingar og fant en ildsjel som på ingen måte har lagt inn årene, i stedet brenner han for verdien av god kulturbygging og bruker tiden på å hjelpe norske virksomheter med å bli mer innovative.

“Hva kunne vi gjort annerledes?”

På vårt spørsmål om ikke pensjonisttilværelsen egentlig er ment for å sette seg ned og minnes en karriere som åpenbart må ha vært en fantastisk reise så ler han og utbryter;

– Jeg er overbevist om at forutsetningen for et godt liv ligger i å være engasjert og brenne for noe, og at det ikke å gjøre noe er ødeleggende, verden står slett ikke stille, og vi ble nok ikke skapt for å sitte stille vi heller, smiler han før han fortsetter;

– Som ung leder jaktet jeg ofte på resultatene. Bare sjelden tok vi oss tid til virkelig å tenke grundig over de tre viktigste spørsmålene en leder kan stille seg: Hvorfor ble dette resultatet som det ble? Hva gjorde vi bra? Hva kunne vi gjort annerledes?

– Selvsagt hadde jeg en følelse av svarene, men ikke tydelig nok til at de ga en varig læringseffekt. Bare når ting gikk svært dårlig, spurte vi: Hva skulle vi ikke gjort? Eller hva skulle vi gjort annerledes?

unspecified

– Etterhvert erfarte jeg at en leders viktigste oppgave slett ikke er å gi de beste svarene, men å etablere en bedriftskultur for å stille gode spørsmål – både i medgang og motgang. Ved å gjøre virksomhetens verdier og arbeidsmetodene til en kontinuerlig læringsprosess, oppdaget jeg også at det var mulig å treffe raskere beslutninger fordi vi ikke behøvde å ha alle svarene på bordet før vi satte i gang med noe. Om vi hadde stilt de riktige spørsmålene innledningsvis, og hadde følelsen av at vi var på rett vei, opplevde vi ofte at vi underveis tiltrakk oss resten av mulighetene vi trengte for å lykkes. Det var muligheter vi aldri ville fått, om vi ikke allerede hadde begynt.

– Slik ble det uunngåelig at vi også gjorde feil, og jeg gremmet meg som alle andre når jeg måtte innse at vi hadde tabbet oss ut. Snart innså jeg at en leder som vil oppnå resultater, må våge å feile. Det må være lov for både ledere og medarbeidere å gjøre feil, bare en ikke gjør den samme feilen hver gang. Og enda viktigere: Bare det er åpenhet omkring feilene – også helt opp til toppledernivå. Da kan en bruke erfaringene til å videreutvikle både verdigrunnlag og beste praksis, slik at nye feilpasninger som kan lede til avvik, kan bli fanget opp enda tidligere.

– Ingen treffer bare riktige eller bare gale beslutninger, på samme måte som ingen mennesker er bare gode eller onde. Kunsten er å treffe flere gode enn dårlige beslutninger og å kunne justere for de mindre vellykkede beslutningene underveis og i etterkant. Så enkelt er det – og så vanskelig, når du ikke kjenner fasiten på forhånd!

“Ingen treffer bare riktige eller bare gale beslutninger, på samme måte som ingen mennesker er bare gode eller onde”

– I ettertid er det lett å tenke mest på resultatene, enten de nådde de store høyder eller det gikk ad undas. Men hva var det egentlig som skjedde? Er det mulig å finne noen fellesnevnere ved de beslutningene, prosessene og handlingene som ledet fram til de høyeste toppene? Hva kjennetegnet det vi gjorde – eller ikke gjorde – når vi var på det jevne? Og – finnes det noen tilsvarende mønstre bak det som endte i fiasko?

Er det derfor du skrev en bok om din tid som toppleder?, smetter vi inn.

– Ja, det er riktig. I Boken Levende lederskap går jeg tett på både de vellykkete og mindre vellykkete snuoperasjonene i SAS og Wilhelmsen. Jeg har stor respekt for utfordringene rundt det å lede kunnskapsmedarbeidere og tror mye ligger i kunsten å stille de riktige spørsmålene.

– Når var mitt lederskap virkelig et verktøy for de gode prosessene som kunder, leverandører, aksjonærer, medarbeidere og hele laget trengte for å prestere? Hvordan var min atferd når jeg fikk det beste ut av kollegene mine? Hva gjorde at jeg likevel falt for min egen utålmodighet etter å oppnå framgang, og kom i utakt med laget? Og hvordan greide jeg å ta meg inn igjen?

Vi kan bekrefte at boken i høyeste grad er lesverdig, og like levende i formen som Ingar Skaug hele livet har vært i sitt lederskap. Her er verken quick fix-løsninger fra selvhjelpslitteraturen eller teoretiske ledelsesmodeller fra høgskoler eller konsulenter, men ærlige refleksjoner fra en leder som tidlig oppdaget at den viktigste forutsetningen for å kunne lede andre, er å kjenne seg selv. Det gjelder enten du skal lede en stor eller liten virksomhet, enten den har feiret 100 års jubileum eller startes nå.

Hva er årsaken til at CCL nå har valgt å bli med i Open Innovation Lab of Norway?

– Det har vi gjort fordi ideen bak CCL var og er fortsatt å bidra til utviklingen av mer kreative og bedre ledere og organisasjoner. CCL har siden start drevet forskning på ledelse i ulike kulturer over hele verden. Erkjennelsen er at evnen til god innovasjon er betinget av kulturen i en bedrift og dermed evnen ledere har til å skape en kultur som kommer opp med gode ideer og skaper god innovasjon. CCL var viktig for utviklingen av SAS til Airline of the Year og utviklingen av Wilh.Wilhelmsen til å bli den dominerende aktør på verdensbasis innen sin nisje, og jeg gleder meg til å se CCL som en viktig partner i Open Innovation Lab bidra til nye suksesser. Til glede for både lederne, virksomhetene og Norge.

 

KJØP INNOVASJONSMAGASINET HER.

Årets største festdag for landets endringsagenter

By
Julie Malvik
-
Folkets Hus

Årets største festdag for landets innovasjonsinteresserte og endringsagenter er her. INNOVASJONSDAGEN 2016 samler en rekke av landets fremste til dyst om hvor Norge er på vei. Hva gjør vi riktig og hva kan vi gjøre bedre?

Tilhørerene vil bli servert taler fra noen av landets ledende næringlisvsledere og innovatører. For å nevne noen:

  • Bjørn Kjos, Norwegian
  • Svein Aaser, tidl. NHO, Telenor, DNB, Nycomed m/m
  • Sigrun Vågeng, NAV sjef
  • Morten Fon, Jotun
  • Tore Ulstein, NHO president
  • Ingar Skaug, Center for Creative Leadership
  • Hans Øiestad, ISS
  • Paul Iske, Maastricht University
  • Leif Edvinsson, Lunds Universitet
  • Christian Rangen, X2 Innovation Center
  • Tom Nysted, Agder Energi

Tema denne gangen vil være de utfordringene som teknologi-ledere står overfor når de både skal endre teknologien, seg selv og virksomheten stadig raskere – samt behovet for å feire ikke bare seire, men også feilene som gjøres.

Konferansen setter fokus på verdien av innovasjon som verktøy for en bærekraftig og vekstfylt utvikling.

Hvor står Norge i dag? Hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Hvem er de viktige bidragsyterne på veien? Hvem har ansvaret for en bærekraftig utvikling?

Dette er de store spørsmålene som vil bli belyst under InnovasjonsDagen 2016.

Les mer her.

innovasjonsdagen16_logo01short-1024x232-1-640x145

Virtuell karrieremesse: Inspirasjon til en alternativ karrierevei?

By
Julie Malvik
-

I dag åpnes dørene til Skandinavisk Online Karrieremesse (SOK), en virtuell messe med fokus på arbeidsmobilitet og innovasjon.

SOK 2016 er en karrieremesse på internett med virtuelle stands med egne avatarer som man kan prate med. Tanken er at man lettere skal komme i kontakt med folk, hvor enn de befinner seg også utover landegrenser.

– Vi har fokus på innovasjon og start-ups som en alternativ karrierevei, med Norges fremste miljøer med som utstillere, sier daglig leder i Global Forums, selskapet bak konseptet, Bjørn Christian Nørbech.

Messen vil foregå på nettet og ligner litt på The Sims. Alt er virtuelt og representanter fra de ulike bedriftene er laget om til ”avatarer”.

– Kongsberg Innovasjon går nå sammen med Kjeller Innovasjon, StartupLab, Mesh og Nyskapingsparken for å fronte innovasjon og gründerskap som alternativ til tradisjonelle karriereveier. Vi ønsker å koble de rette menneskene med startups som vi samarbeider med, høste inn gode forretningsideer og komme i kontakt med gründere som vi kan hjelpe å etablere seg, sier kommunikasjonsrådgiver i Kongsberg Innovasjon, Ingvild Sedahl.

“Enklere å komme i kontakt,”

– En virtuell karrieredag ligner mye på tradisjonelle karrieredager, men av erfaring er det enklere å komme i kontakt med mennesker som allerede er i arbeid, men som ser etter nye muligheter. Forskjellen  er at man kan delta fra kontoret, hytta, hjemme i sofaen etc. Det gjør at man når ut til enda flere og kanskje enda mer relevante kandidater. Det kan kanskje minne litt om nettdating.

– Vi i start-up miljøene merker at vi får et ekstra press på oss og at vi blir viktige fremover. Vi ønsker å bidra så godt vi kan med å inspirere, tiltrekke og rekruttere de rette menneskene til våre miljøer. Slik at vi kan bidra med å stimulere til nyskaping og utvikle ny virksomheter sammen med gründere, bedrifter og andre samarbeidsparter, sier Sedahl.

Årets-messeområde-medInnovasjonsHUB

unspecified

Det er registrert ca. 2000 fra hele Skandinavia som deltar på karrieremessen som er åpen fra 10.30 til 15.00 i dag, samt 20.00 til 21.00 for de som ønsker å ta ”turen innom” etter jobb.

Hjemflagging og hard landing

By
Chris Rynning
-
www.internasjonaltforum.no

“Du er vel ikke så naiv at du tror bedrifter konkurrerer på kostnader?”, spurte den norske bedriftslederen meg i en av mine første jobber.

“Alt annet likt, konkurrerer bedrifter på leverte enhetskostnader, ikke lønnskostnader”, fulgte han opp kjapt, og satte spikeren i kista med, “dessuten finnes ikke alt annet likt i virkeligheten.”

Som nyutdannet siviløkonom var det utfordrende å ta inn over seg at modellene og teorien ikke strakk til. Kjapt måtte jeg lære hvor irrasjonelt et marked kunne være, selv for «widgets».

Norske og Europeiske bedrifter flagger i større grad hjem fra Kina etter å ha forsøkt seg med lav kost produksjon i Midtens Rike. Arbeidskostnadene i Kina er på vei opp og Kina er generelt ikke så billig som før. Ettersom Kina klatrer på den økonomiske rangstigen avtar lavkostfordelene og flere næringslivsledere har delt i media at Norge nå er minst like billig, spesielt justert for produktivitet og fallende kronekurs. Dette er utvilsomt riktig, men nærmere samtaler jeg har hatt med Europeiske investorer viser at årsaken til hjemflaggingen er mer kompleks enn økte kostnader i Kina.

La oss se nærmere på uttrykket «leverte enhetskostnader». Det er to kritiske element her: levert og enhet. «Levert» refererer selvsagt til der kunden eller markedet befinner seg. Befinner markedet seg i Norge, bør det være mye raskere og mye lavere transportkostnader ved å levere fra Norge. Motsatt vei vil det være betydelig dyrere å levere for eksempel fra Norge til Beijing. I tillegg til transportkostnader kommer importavgifter og toll-klarering inn til Kina. Da er det ofte betydelige kostnader vi snakker om. For «enhetskostnader» snakker vi om produksjonskapasitet eller serier, og da i hvilken grad volum kan dra ned faste kostnader per enhet. Mange produksjonsbedrifter i Kina har enorme serier og enhetskostnadene kan bli derfor bli usedvanlig lave.

“…en fordel å være inne i markedet?”

Hva betyr dette? For det første betyr det at selv om lønningene i Kina går kraftig opp, kan leverte enhetskostnader til verdens største marked med enkelhet gå ned. Kina er allerede verdens største marked for blant annet biler, vin, mat og møbler. Ergo, skal du levere inn til verdens største marked, kan det da ikke være en fordel å være inne i markedet?

Med stor overkapasitet i de Kinesiske produksjonsleddene, grunnet altfor store investeringer og avtagende global etterspørselsvekst, står «verdens fabrikk» klar til å produsere nesten hva det er til priser absolutt ingen kan konkurrere med, selv om lønningene mangedobles. I tillegg er Kina ofte 100% irrasjonell. Tenk over at mange banklån betjenes ikke eller rulles over, renter betales ikke, råvarer fås på 6-12 måneders kreditt og de ansatte betales langt på etterskudd. Med andre ord, ikke bare presses de faste, leverte enhetskostnadene ned, men de variable kostnadene kan også nærme seg null. Dette spillet må norske bedrifter enten spille (du kan i alle fall ikke konkurrere rasjonelt mot det over tid) eller dra hjem. Så lenge Kina er likvid og politisk stabilt vil denne konkurransesituasjonen vedvare. Min vurdering er at denne situasjonen vil vedvare i noen tiår. Lykke til.

Jeg spurte en Kinesisk økonomi professor om han var bekymret for de utenlandske «hjemflaggingene» fra Kina. Hans svar var ikke ulik min tidligere sjef i avsnittet over: «Chris, de som flagger hjem er de som har gitt opp, de som ikke kan tilpasse seg spillet, de som vil avfinne seg med små nisjer der de kommer fra. De er ikke interessante for oss.»

La meg ile til og si at jeg kjenner mange som har flagget hjem. De har alle gode, produktive grunner. Mitt hovedpoeng er at det er liten grunn til å tenke på hjemflagging som et symptom på at Kina vil ha en hard landing. Lavere avkastning på kapitalen, ja, men ikke en hard landing.

Ha en god høst!

Har Norge evne til å skape ny industri etter oljeeventyret?

By
Inger-Mette Gustavsen
-

Etter en kraftig nedgang innen petroleumssektoren, men med et stadig behov for utvikling og verdiskapning, står vi igjen med et hett spørsmål; i hvilken grad vil andre aktører innen norsk industri kunne lykkes etter oljeeventyret er over?

 

I etterkant av forrige ukes ONS messe i Stavanger blusset diskusjonen om hva vi skal leve av fremover opp på nytt. Det er dette lys Inger Mette Gustavsen, mangeårig styremedlem i Polydisplay AS/A velger å ta bladet fra munnen og minne norske politikere på at andre bransjer i mange år har blitt neglisjert fra mydighetenes side, les innlegget fra den erfarne styreproffen og still deg spørsmålet om Norge gjør det som bør gjøres når man blir servert potensielle nye milliardindustrier.

I 2015 stod petroleumssektoren for 15% av Norges bruttonasjonalprodukt, for omtrent 20% av Statens totale inntekter, og 39% av norsk eksport. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66% av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.

Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks. Norge beskyttet egne ressurser på et tidspunkt der flere var interessert i en andel. Philips, for eksempel, tilbød Norge 160 000 dollar i måneden for oljeressursene i Nordsjøen. Om vi ikke hadde takket nei til tilbudet, ville ikke oljefondet ha vært såpass stort som det er i dag. På tidspunktet da beslutningen ble fattet, var det stor politisk uenighet om hvordan ressursene skulle forvaltes, og hvor stor eierandel Norge burde ha. I dag ser vi hvor lønnsomme beslutningene har vært.

“Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks.”

I senere tid har jeg observert den internasjonale interessen rundt teknologien til PolyDisplay AS/A. Frem til 2009 var Saab en sterk pådriver av utviklingen til selskapet, hvilket økte interessen for støtteordninger både i Norge i Sverige. Da Saab, i november 2008, ikke fikk jagerflypilotkontrakten med Norge, endret interessen seg for PolyDisplay AS/A og støtten forsvant. Gründeren bak PolyDisplay AS/A har siden jobbet hardt for å beholde verdiene i selskapet. Han har hele veien kunnet vise til en FoU-avtale med Statens Vegvesen, men mangler kapitalen til å industrialisere avtalen. De siste årene har den internasjonale interessen for selskapet vokst frem igjen. For en tid tilbake ble PolyDisplay AS/A tilbudt en pris på 6 millioner dollar. Selskapet takket nei. De ønsker å bli en del av norsk industri, og bidra til verdiskapningen her hjemme. Det de imidlertid mangler, er tilrettelagt støtteordninger fra Staten.

Oil-barrel-spill_500_380

Dersom vi sammenligner PolyDisplay AS/A med Statoil, ser vi en markant forskjell i tilretteleggelsen fra Staten. Under oppstarten til Statoil gikk Staten inn med egenkapital i selskapet, i tillegg til at hele prosjektet hadde en politisk forankring rundt langsiktige planer. Nå som vi står ovenfor en nedgang innen petroleumssektoren blir det legitimt å spørre; hva kan myndighetene gjøre for å støtte virksomheter som PolyDisplay AS/A som ønsker å bidra inn i den nye delen av norsk industri? Helt frem til 1987 ble Norge karakterisert som læregutter innenfor industrien.

I følge Arve Johnsen (adm. direktør for Statoil) var utbyggingen av Gulfaksfeltet selve svenneprøven. Det tok tid å bygge opp olje-industrien. Det vil på like linje ta tid å bygge opp en visuell kunnskapsindustri i Norge. Figuren nedenfor viser tidslinjen til Statoil. I PolyDisplay AS/A bygges det fortsatt opp kunnskap om hvordan industrialiseringen skal gjøres i Norge. I 2008 var det nære på å lykkes hadde det ikke vært for finanskrisen og at Saab ikke fikk avtalen på jagerflyene så kunne industrien allerede vært etablert.

1a

Se vedlagte tabeller for mer detaljert informasjon om denne tidsinndelingen.

Potensialet innenfor visuell kunnskapsindustri er stort. Bare innenfor glass vil dette utgjøre 30-100 milliarder EURO årlig dersom PolyDisplay AS/A fikk 5%-50% av markedet. I tillegg kommer mulighetene innenfor bilindustri og solcelle industrien. Det finnes også et annet stort potensiale i teknologien innenfor andre segmenter som:

  • PolyFlex er EASL ID moduler i fleksibelt plastmateriale for buede, formbare og bøyelige overflater. Industrien blir av type «rull-til rull» som vil kunne bety ny aktivitet basert på papir industrien.
  • EASL Optical Computing. Allerede i dag er kapasitansen i en ID modul analog med hva som er skrevet der, og i AD VMS trafikkskilt kan en kontrollsentral således lese tilbake hvilken hastighet som er skrevet på skiltet. Displayet vil i praksis bli datamaskinen.
  • PolyPaint er dynamisk maling. Et ledende grunnstrøk, EASL væske/maling og et gjennomsiktig og ledende toppsjikt – gir dynamiske overflater, kamuflasje og enorme muligheter.
  • Software/QPIM (Quasi Predicting Interpolation Methods)

Min konklusjon etter mange års styrearbeid i norske virksomheter generelt og Polydisplay spesielt er at virkemiddelapparatet bør revurderes.

For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Rammebetingelsene må være forutsigbare, konkurransedyktige, målrettede og langsiktige. Her må Staten være en aktiv medspiller gjennom et målrettet virkemiddelapparat og et strategisk eierskap.

“Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?”

Havet, landbruket, skogressursene, mineralforekomster, vann og vindkraft gir Norge store industrielle fortrinn.  Naturressurser i kombinasjon med teknologi og høy kompetanse gir store muligheter for framtiden, dersom vi tilpasser de politiske vedtakene etter det. Forskningen blant annet, bør i større grad anvendes og innrettes slik at den underbygger framtidig verdiskaping. Vi må satse mer på industrirettet forskning og bedre samarbeid mellom industri og forskningsmiljø. Vi bør utvikle sterkere utdanningsmiljøer innen kybernetikk, robotisering og materialkunnskap, og vi bør prioritere kunnskap som en grunnleggende byggestein etableringen av ny industri.

For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Dersom oljefondet forvaltes riktig vil Staten Norge kunne bli en av verdens største investorer. Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?

– Norge skal bli verdensledende innen forskning, innovasjon og gründerskap

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto: Børge Sandnes/FrP

Før var ordet “gründer” nærmest et skjellsord blant politikerene på Stortinget. Men nå har det skjedd noe, ifølge stortingrepresentanten fra Buskerud. – Det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak, sier Jørund Rytman. 

 

Navn: Jørund H. Rytman
Stilling: Stortingsrepresentant (FRP) og styreleder i Gründerforeningen
Favorittduppeditt: Jeg er ikke veldig teknisk anlagt, så her må jeg nok svare samboeren min.
Dine tre favorittapper: Jeg bruker telefonen mest som ett arbeidsverktøy så appene er telefon, SMS og Mail.
Beskriv deg selv med tre ord: Inkluderende, sosial, velkledd
Nevn en funfact få vet om deg: Jeg har nesten samme matvaner som en muslim da jeg har bakgrunn fra Syvendedagsadventistsamfunnet der man unngår svinekjøtt og i tillegg skalldyr.

 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Entreprenørskap og innovasjon. I hverdagen min som folkevalgt politiker gjør jeg det jeg kan for at gründere skal få bedre rammevilkår og at Norge skal bli det ledende landet i verden innen forskning, innovasjon og gründerskap.

Hvordan er det å sitte som folkevalgt og samtidig sloss for gründernes og småbedriftenes kår? 

– Jeg synes det er utrolig spennende og krevende. Tidligere var det veldig få politikere på Stortinget som hadde særlig interesse for entreprenørskap, det var det meste i festtalene politikere pratet om gründere, og før det igjen var gründere nærmest et skjellsord.. Nå har det imidlertid skjedd noe, det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak. Nå føler jeg at nesten alle partiene konkurrerer om hvem som har best politikk på hvordan Norge kan bli bedre på gründerskap og innovasjon.

“TIDLIGERE VAR DET VELDIG FÅ POLITIKERE PÅ STORTINGET SOM HADDE SÆRLIG INTERESSE FOR ENTREPRENØRSKAP,”

Jørund var i april invitert til verdens største gründerkonferanse i Medelin, Colombia. Der var han – som eneste norske politiker blant over 7.500 gründere og politikere fra hele verden. Han kom hjem helfrelst på betydningen av slike treff og jobber blant annet for å få Norge til å være vertskap for denne konferansen i 2019.

Hva likte du best med konferansen? 

– Vanskelig å peke på noe konkret. Det var så mye, men var nok helheten. At så mange energiske og kreative gründere samlet på ett sted, og ikke minst politikere, både parlamentarikere og ministre fra mange land som virkelig brant for entreprenørskap. På de politiske seansene utvekslet man sine erfaringer og trakk frem suksessoppskrifter.

“MAN MÅ STUDERE OG LÆRE AV ANDRE LAND,”

Med ditt internasjonale perspektiv, hvilke land imponerer deg mest når det gjelder entreprenørskap, innovasjon og det som hører med? 

– Da vil jeg nok trekke frem Israel, USA og Estland. Men man trenger ikke reise lengre enn til vårt naboland Danmark til å finne mye bra politikk for gründere og det å drive business. Av land på andre siden av jordkloden er jo Singapore, New Zealand og Australia land jeg gjerne skulle ha studert nærmere. Har lest at de har fått til utrolig mye bra når det gjelder entreprenørskap og innovasjon. Man må studere og lære av andre land også, i tillegg til å prøve ut noe nytt – for at Norge skal bli verdensledende på entreprenørskap og innovasjon. Som er min visjon og ambisjon.

Det går rykter om at du også er primus motor for en egen gründersatsning i Drammen, noe du kan dele med våre lesere? 

– Det er riktig, vi skal presentere en skisse for Drammen kommune og kaller prosjektet Drammen Gründersenter. Det virker som mange tenner på ideen og planene. I tillegg til kontorfellesskap, ulike gründerselskap, forskningsmiljøer, cafeer, barer, restauranter og litt kultur, så ser vi også for oss Norges første gründerleiligheter, samt barnehage for gründere med barn. Dette blir både bydelsutvikling og et unikt gründermiljø i norsk – og internasjonalt sammenheng.

 

 

 

Les hele intervjuet i årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET som kan kjøpes her. 

Norges 25 mest innovative virksomheter

By
INNOMAG ContentMarketing
-

Innovasjonsmagasinet presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen til å innovere. Blant årets mest innovative finner vi både Nortura, Storebrand, Jotun og helt til topps troner DNV GL.

I forbindelse med den årlige utgivelsen av INNOVASJONSMAGASINET, som tar pulsen på det innovative Norge kåres de 25 mest innovative virksomhetene i Norge.

14215168_10153589875801442_664625089_o

INNOVASJONSMAGASINET utgis av 3in.no AS og følger redaktørplakaten, magasinet er Norges ledende innovasjonsmagasin. Magasinets mer enn 25 000 lesere er blant Norges fremste endringsagenter og viktige ressurspersoner når fremtidens Norge skal skapes.

Det er i år som i fjor InnoMag’s redaksjon i samarbeid med Innovation Forum Norway som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre 25 000 lesere har gjennom sommeren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og forsøkt etter fattig evne å konkludere med en liste som representerer de mest innovative virksomhetene i Norge i 2016.

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Redaksjonen er klar over at vi stiller oss lagelig til for hugg, og vet at ikke alle vil være enige med oss, – men vi tar likevel det fulle ansvar for listen som presenteres i årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET.

– For interesserte vil INNOVASJONSMAGASINET være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med torsdag 1. september, sier Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar. Han benytter anledningen til å gratulere DNV GL med årets velfortjente 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.

I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET settes også fokus på sosiale entreprenører, samt ideene til 50 gründerteam. I et intervju med Kofi Annan påpekes av nødvendigheten det “globale perspektivet», samt at han som mener han er Norges svar på Mark Zuckerberg blir presentert. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.

Ukas skråblikk: På tide med en gründer- og innovasjonsminister?

By
Truls Berg
-
@Pinterest

Denne uka har olje-og gassbransjen slått på stortromma med ONS i Stavanger og diskusjonen om hva vi skal leve av fremover har på nytt skutt fart.

Ikke minst takket være umusikalske oljetopper som tør å tale opinionen i mot når de hevder at de kan ture frem som før. Det er i dette lys Inger Mette Gustavsen, mangeårig styremedlem i Polydisplay AS/A velger å ta bladet fra munnen og minne norske politikere på at andre bransjer i mange år har blitt neglisjert fra mydighetenes side, les innlegget og still deg spørsmålet om ikke Norge her har gått glipp av en milliardindustri.

I neste uke går INNOVASJONSDAGEN 2016 av stabelen i Folkets Hus.  INNOVASJONSDAGEN er Norges ledende konferanse for innovasjon – og den arrangeres i år for 7. gang. Da kommer kanoner som den kjente hollandske innovasjonsguruen, professor Paul Iske, Bjørn Kjos fra Norwegian, Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi, Tore Ulstein som er NHO president, Sigrun Vågeng som er NAV-sjef, Ingar Skaug Styreleder i CCL, Nils Fongen fra ISS, Christian Rangen fra X2 og Arne Kristian Kolberg fra Nortura – for å nevne noen av de dyktige lederne som bruker ettermiddagen den 6. september til å dele hva de gjør med oss, – i tillegg får du presentert noen av Norges nye stjerneskudd og du møter dessuten Norges mest innovative politikere. Vi tror Inger Mette’s brannfakkel vil bli diskutert der.

Denne ukas innovasjonsblomst går til de flotte ekspertene og noen av Norges beste tenkere rundt endring som har bidratt til å gjøre årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET til den hittil beste.

Resultatet er et 140 sider tykt magasin som gir leseren oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge. I årets utgave kåres Norges 25 mest innovative virksomheter og det er bare å gratulere både DNV GL som årets vinner og de 24 andre som landets beste. Les egen sak om dette.

Det settes også fokus på sosiale entreprenører, samt ideene til 50 gründerteam. I et intervju med Kofi Annan påpekes nødvendigheten av det “globale perspektivet”, samt at han som mener han er Norges svar på Mark Zuckerberg blir presentert. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.

Du kan også lese intervjuet med en av de norske politikerne som brenner for entreprenører og innovasjon og som ville kunne gjort den jobben som landets næringsminister åpenbart ikke finner tid til der hun løper fra pressekonferanse til pressekonferanse om korrupsjonsskandaler og venninneutnevnelser.

Vi stilte i forrige uke spørsmålet om ikke tiden er inne til å komme med en grunder og innovasjonsminister, slik blant annet Estland har innført.  Den debatten blir nok også videreført i Folkets hus neste uke, – og med over 200 i salen blir det forhåpentligvis en festdag for landets endingsagenter.

 Vi gleder oss!

– Innovasjon som begrep er i vinden som aldri før

By
Julie Malvik
-

Norges ledende innovasjonsmagasin er tilbake! I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi tatt pulsen på Norge.

Du kan kjøpe årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET her.

I tredje utgaven av INNOVASJONSMAGASINET setter vi fokus på sosiale entreprenører, utforsker ideene til unge gründere, og vi har kåret de mest innovative norske virksomhetene. I tillegg kan du lese mer om det “globale perspektivet” i intervjuet med Kofi Annan, eller møte Norges svar på Mark Zuckerberg. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.

Resultatet er et 140 sider tykt magasin som gir deg oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge. Vi har fylt sidene med innspill fra flere av landets fremste tenkere, og en rekke eksperter har vært villige til å dele sine ideer med oss.

Les mer: Skråblikk på politiske utspill, konkrete innspill og en minister som sover i timen

– Enhver leders oppgave er å levere så gode resultater som mulig i dag. Samtidig gjelder det å være innovativ, finne oppskriften på fremtiden. Det hele blir litt som å trene styrkeløft og samtidig skulle fremstå som en habil 100 meter sprinter. De fleste forretningsmodeller utfordres, og dagens markedsledere er i økende grad innforstått med at de kun har ledertrøya til låns. Konsekvensen er at innovasjon som begrep er i vinden som aldri før, og det gleder oss når vi nå utgir den tredje utgaven av INNOVASJONSMAGASINET, sier ansvarlig redaktør, Truls Berg.

Foto: Redaktør for InnovasjonsMagasient, Truls Berg.
Foto: Redaktør for InnovasjonsMagasient, Truls Berg.

 

Magasinet er det første fordypningsmagasinet for innovasjon og entreprenørskap og vil gi deg et innblikk i hvordan alt fra ferske gründere til store giganter inkluderer innovasjon som en viktig del av bedriftskulturen.

Du kan kjøpe årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET her.

 

Om åpen innovasjon, kultur-bygging og kunsten å feile

By
INNOMAG Newsroom
-

Igjen er det klart for Norges største happening for innovatørene! Den 6. september åpnes dørene for syvende gang til årets ledende konferanse for innovasjon; INNOVASJONSDAGEN 2016.

Tema denne gangen vil være de utfordringene som teknologi-ledere står overfor når de både skal endre teknologien, seg selv og virksomheten stadig raskere – samt behovet for å feire ikke bare seire, men også feilene som gjøres.

Gled deg til en spennende reise inn i innovasjonsledelsesfagets irrganger. De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson samt Ingar Skaug, styreleder i CCL og tidligere toppsjef i Wilhelmsen gruppen vil innlede og det satses på en god diskusjon bordet rundt.

Innovasjonsvinden blåser innover Norge, og det gjelder å holde seg oppdatert om man ønsker å være med skuta ut på havet av muligheter og utfordringer som kommer i tiden fremover.

– Slik jeg ser det er Norge lite nok, homogent nok og rikt nok til å teste ut innovasjoner som ville vært svært vanskelig å få til i andre land. Dette vil på sikt gi Norge betydelige konkurransefordeler når det gjelder å eksportere nye produkter og tjenester. Samtidig vil en slik rolle gi Norge et ansvar for å veilede og hjelpe andre land i riktig retning, sier en av årets talere, Paul Iske.

Les mer: Paul Iske om hva som konkret må til for at Norge skal lykkes

Vi gjør oppmerksom på at samme dag fra kl 13.00-17.00 går årets utgave av INNOVASJONSDAGEN av stabelen i Folkets Hus– og du er som ITLF medlem invitert til å delta.

For å nevne noen av de dyktige lederne du kan høre på INNOVASJONSDAGEN 2016:

  • Bjørn Kjos, Norwegian
  • Svein Aaser, tidl. NHO, Telenor, DNB, Nycomed m/m
  • Sigrun Vågeng, NAV sjef
  • Morten Fon, Jotun
  • Tore Ulstein, NHO president
  • Ingar Skaug, Center for Creative Leadership
  • Hans Øiestad, ISS
  • Paul Iske, Maastricht University
  • Leif Edvinsson, Lunds Universitet
  • Christian Rangen, X2 Innovation Center
  • Tom Nysted, Agder Energi

 

innovasjonsdagen16_logo01short-1024x232

Se mer på Innovasjonsdagen.no og meld deg på som ITLF medlem til halv pris om du vil bli med.

Vi sees!

På tide Norge tar en global rolle!

By
INNOMAG Newsroom
-

Paul Louis Iske, (55) er en av verdens fremste innovasjonsforskere og den 6. september deltar han på INNOVASJONS DAGEN 2016. 

Det skjer mye på innovasjonsfronten, hvilke trender vil ha størst påvirkning på verden i årene fremover? 

– Vi ser at kompleksiteten øker, først og fremst fordi alle og alt nå kan kobles til alt og alle. Dette skyldes selvsagt teknologiske fremskritt, men også fordi vi mennesker i større grad føler et felleskap og søker sammen på tvers av geografiske grenser.

– Så, på den ene siden ser vi masse ny teknologisk innovasjon, som AI, helsesektor innovasjon og 3D printing. På den andre siden ser vi sosiale innovasjoner i form av Impact Investing, nye organisasjonsstrukturer som erstatter gamle industritype organisasjonstenkning og nye sosiale konsepter som utfordrer det meste av det vi har vent oss til.

Les mer: – Artificial Intelligence, to infinity and beyond? 

Hva konkret må til for at Norge skal lykkes? 

– Slik jeg ser det er Norge lite nok, homogent nok og rikt nok til å teste ut innovasjoner som ville vært svært vanskelig å få til i andre land. Dette vil på sikt gi Norge betydelige konkurransefordeler når det gjelder å eksportere nye produkter og tjenester. Samtidig vil en slik rolle gi Norge et ansvar for å veilede og hjelpe andre land i riktig retning. Open Innovation Lab of Norway vil forhåpentligvis kunne spille en sentral rolle her, og jeg ser personlig frem til å bidra til mer ‘Innovation Made in Norway’ i tiden fremover.

Les mer: Om åpen innovasjon, kultur bygging og kunsten å feile

Hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? 

– Jeg inspireres av alle de flotte menneskene som ønsker å skape en positiv forskjell, de som utvikler nye konsepter og jobber dag og natt for å gjøre vår verden til et bedre sted. Jeg sloss aktivt mot det jeg kaller ‘Organised Stupidity’ og har i denne kampen grundet to institutter; Institute of Brilliant Failures, som hjelper alle som prøver noe nytt til å forstå at det er OK å feile så lenge man lærer av sine eller andres feil. Det andre er Institute for Serious Optimism, som hjelper oss med å identifisere, dele og ta i bruk best practices for Positiv Energi.

– Jeg gleder meg til å åpne Norgesavdelingen av Institute of brilliant Failures på INNOVASJONSDAGEN 2016 sammen med en rekke av Norges beste ledere – og er i full gang med en ny bok.

 

 

unspecified-1

Les hele intervjuet i INNOVASJONSMAGASINET, ute til salgs 1. september.

Ukas skråblikk på politiske utspill, konkrete innspill og en minister som sover i timen

By
Truls Berg
-

Denne uka har vært hektisk og det merkes tydelig at ferietiden for alvor er over. Politiske utspill florerer og rapporter som viser at Norge enten stiger til himmels eller er på veien Chris Rea synger om i sangen The Road to Hell slås i bordet av engasjerte eksperter i forsøk på å skape avisoverskrifter, og vi er fortsatt i august!

Om to uker arrangeres årets INNOVASJONSDAGEN 2016 og med kanoner som Bjørn Kjos, Sigrun Vågeng, Morten Fon, Tore Ulstein og Arne Kristian Kolberg på scenen sammen med ledende politikere og internasjonale eksperter – og i oktober står ny utgave av Oslo Innovation Week for tur så det mangler ikke på høydepunkter denne høsten.

La oss her og nå konsentrere oss om denne ukas høydepunkter. Blant de mange utspillene synes vi det er interessant å se at både kunnskapsminister Røe Isaksen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er på banen med gode innspill om henholdsvis tidligfaseinvesteringer og digitaliseringsrbeidet.

IKT Norge kom i går på banen med Rambøll Management Consulting’s IT i praksis rapport som i mange år har tatt pulsen på Norges digitale status. Den presenterte effekter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi hos de 500 største private og offentlig virksomhetene i Norge, og viser ifølge oppdragsgiverne at norske kommuner famler i blinde, fordi kun 16%  måler effekten av digitalisering. For oss som har sett nærmere på hva kommuner som Asker, Fredrikstad, Bergen og Arendal gjør blir det nærliggende å spørre om problemet egentlig er DIFI som i liten grad tilbyr gode målinger av digitaliseringseffekten.

Abelia som kan sies å ha samme forhold til IKT Norge som Trump har til Clinton kom på sin side med en omstillingsrapport utarbeidet av Ny Analyse som visstnok viser at utviklingen beveger seg i retning Chris Rea’s megahit, og vi er blant dem som ikke tror sangen handler om en veibeskrivelse til tettstedet utenfor Trondheim. De kaller selv rapporten en knusende analyse av Norge som en omstillingssinke og peker på manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap.
Les mer her

Alt dette skjer i en uke der regjeringen startet arbeidet med sin neste perspektivmelding, og vi håper de denne gang lar andre enn SSB beskrive hvor vi er på vei.

Denne ukas innovasjonsblomst går til kunnskapsministeren som viser at Høyre omsider er i ferd med å åpne ørene for de andre partienes langvarige ønske om å gjøre private investeringer i oppstartsselskaper gunstigere.  Ukas kaktus sendes landets næringsminister, ikke fordi hun har gjort noe galt, men rett og slett fordi hun ikke er på banen i hele tatt.  Sover hun i timen eller har hun tolket næringsministeroppgaven slik at det kun skal handle om eksisterende virskomheter. Grunderplanen hun solgte til Stortinget var som de fleste nå innser basert på mye luft og store vage ord om selvfølgeligheter og lite konkret nytenkning. Monica Mæland virker dessuten å være 100% opptatt av utfordringene som oppstår fordi hun blander seg inn i styrearbeidet i Telenor, Kongsberggruppen, Yara, Statkraft og Hydro og må svare for diverse korrupsjonssaker disse er involvert i. Vi er ikke i tvil om at juristen fra Bergen vil vel, men når sant skal sies kan vi ikke se at hun leverer på noe av det som hjelper morgendagens næringsliv.

Vi i InnoMag synes tiden er inne til å stille spørsmålet om ikke Norge trenger en gründer og innovasjonsminister, slik blant annet Estland har innført.  Hva mener våre lesere?

Neste uke kommer årets utgave av Innovasjonsmagasinet.
Gled deg!

Foto: Sondre Steen Holvik NTB Scanpix Produksjon

Høyre nikker til Venstre – og sier seg enig i at investeringer i startups bør få fradrag

By
Truls Berg
-

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leder som kjent arbeidet med å fornye Høyre’s partiprogram og denne uka avslører han til Bergens Tidende at Høyre nå tar inn over seg at mer private penger er nødvendig for å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Eter å ha innledet uka med å erklære at tiden for store skattelettelser er forbi fulgte han i et intervju med Bergens Tidende på onsdag opp med å avsløre at Høyre nå vil foreslå å gi skattefradrag til forretningsengler og tidligfaseinvestorer som investerer penger i nye start ups.

– Den tøffeste tiden for enhver bedrift er den tidlige fasen. Når ideen og forretningsplanen er på plass, og de må finne kapital for å kunne starte opp. Derfor vil vi gi et insentiv for at noen skal putte penger inn i det som kanskje blir sett på som risikoprosjekter, sier Isaksen.

De endelige programvedtakene vil bli gjort på landsmøtet i mars 2017, men mye tyder på at Høyre har lyttet til Venstre’s Terje Breivik og Fremskrittspartiets Jørund Rytman som i lang tid har bedt om det samme.

Forslaget ligner også til forveksling det Abelia og FIN i sommer foreslo, og også NorBAN der InnoMag’s redaktør er styreleder har i flere år foreslått dette. Forslaget er ikke mer kontroversielt enn at store deler av Europa allerede har innført dette, nå gjenstår det å se hvor stor gulroten blir. I Abelia og FIN’s rapport ble det foreslått 25 prosent skattefradrag for investeringer i gründerselskaper, mens engelske investorer kan glede seg over 40% fradrag

 

8 av 9 kommuner famler i blinde når det gjelder digitalisering avslører ny rapport

By
Truls Berg
-

Denne uka lanserte Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Visma, Den Norske Dataforening og NTNU nok en gang rapporten IT i praksis – Norges digitale status. Rapporten er en oppsummering av en grundig undersøkelse som også kjøres i Danmark, og kort oppsummert presenteres effekter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi hos de 500 største private og offentlig virksomhetene i Norge.

Blant annet viser årets utgave i følge IKT Norge at norske kommuner famler i blinde. De måler ikke effekten av digitalisering. For det er det bare 16 prosent av kommunene som gjør. Det betyr at de verken kan spare penger eller frigjøre folk. Det er et tapsprosjekt, hevder Heidi Arnesen Austlid, IKT Norge’s leder.

Selve rapporten finner du her

Foto: Marko Puusaar

Norge trenger flere nerder og milliardærer

By
Truls Berg
-

Manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge har store utfordringer.

På dagens Abelia Open konferanse gikk man gjennom omstillingsbarometeret for 2016 og konkluderte med at Norge trenger flere nerder og milliardærer.

– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT sa administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering.

“Norge trenger flere nerder og milliardærer – og et mer spisset virkemiddelapparat”

– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.

Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.

– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.

– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Det er viktig at både offentlig og privat sektor etterspørr mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.

Abelias omstillingsbarometer er utarbeidet i samarbeid med Ny Analyse og er en årlig rapport som skal følge omstillingen i Norge. Hvert år vier barometeret ekstra oppmerksomhet til et utvalgt tema. I år er det digital omstillingsevne og effektivisering i offentlig sektor. Mens det er NyAnalyse som har gjennomført analysen, er det Abelia som har foreslått tiltak på bakgrunn av rapporten.

– Rapporten peker på store utfordringer med økt byråkratvekst og ekspansive statsbudsjetter, samtidig som digitaliseringen av offentlige tjenester går for sakte.

Norge faller på internasjonale rangeringer for offentlig digitalisering. Det er ikke fordi vi er blitt dårligere, men fordi de andre landene i større grad har satset på digitalisering og dermed blitt mye bedre. Det gapet må vi tette raskest mulig, avslutter Haugli.

Artificial intelligence, to infinity and beyond?

By
Julie Malvik
-
Photo: thefintechtimes.com

“I am more optimistic than pessimistic”, says Jim Tørresen, Professor of Robotics and Intelligent Systems research group at UiO, about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity.

 

Firstly, can you explain to me how a machine can think?

– Thinking requires the ability to apply earlier acquired knowledge in choosing the best conclusion or action for the task at hand. We can emulate this process in machines by having them making models learned by using examples of knowledge related to either sensing, reasoning and/or behavior.

Automation is already replacing many jobs, from bank tellers to taxi drivers in the near future. Is it time to think about making laws to protect some of these industries?

– The progress of autonomous systems being deployed has historically been slower than that many futurists tend to indicate. Further, the technology has so far mostly generated more new jobs than it has taken away. It has also provided us with tools to make it possible to do jobs with less effort and requiring less competence and skill. Thus, technology can be a scheme for being competitive even for high-cost countries. Further, technology would make it possible for less educated people doing advanced jobs with the help of technology. Therefore, in the future many of us would need to work less, and the number of people unemployed would depend on how the work remaining is distributed in the population. This could partly be up governments to regulate.

Is it a problem if AI can predict what we´re going to do?

– It all depends on how it is applied. The prediction capability would have benefits that make us work faster like when we type text messages on our phone, and it suggests what words we plan to write when we type the first characters. The potential problems would probably be related to AI prediction taking unwanted control or if knowledge about us is misused by others.

Where will AI be in five-to-ten years?

– This is really hard to tell. What is expected to be big quickly doesn’t often happen to come true, and what is regarded as minor may grow really big. The smartphone is probably one example of the latter. It has really impacted both how we work and interact. A possible big change in society would be when autonomous cars start being in widespread use. It will easily take at least ten years although the technology is to a large extent in place although not yet for winter condition in Norway.

Jim Tørresen. Photo: Arnfinn Christensen, forskning.no
Jim Tørresen. Photo: Arnfinn Christensen, forskning.no

 

Why are humans so fascinated with robots?

– They have appeared in numerous movies and on TV for many years. Humanoid robot research tries to mimic the human and people are probably eager to see if that would eventually be possible or not.

Can they fulfil human needs that other human’s can´t?

– They can do some tasks potentially better than humans like being reliable, accurate and persistent. However, they would not substitute the emotional side of humans including social contact. However, the technology can in the future help e.g. elderly in making contact with other people easier through interaction over Internet and autonomously bringing people out to visit and see friends.

What are the limits (if any) to human-robot interaction?

– It would probably be possible to emulate most human capabilities in a robot but the Turing test has shown that getting a robot to interact with text or speech as a human is really hard.

How do we decide what is uniquely human? What is uniquely robotic?

– I would regard consciousness is uniquely human, that is, having knowledge about oneself. On the other hand, any parts of a robot can be substituted so its existence on earth may in principle be infinitely.

What are the biggest ethical issues facing roboticists today? 

– I think a major one is to decide how much autonomy a robot should be given and to what extent various autonomous systems together should be able to take decisions without a human in the loop. However, this is not only up to the designers to decide but also up to be politicians to regulate.

How plausible is human-like artificial intelligence, such as the kind often seen in films and TV?

– It gets more plausible as the technology development is progressing within multiple domains like computer hardware and software, mechanical material properties and more compact and effective power sources.

Should we be making AI that behaves like humans?

– Not necessarily. Technology is much present to make our work and life easier. Whether it behaves or looks like a human is not as important as how well it does what we want it to do for us.

How do cyborgs differ (technically or conceptually) from A.I.?

– The envisaged cyborg is a being combining a machine and organic material while AI can also be applied to other domains than robotics and robots consisting of mechanical parts only.

“AI would help making technology less visible rather than more visible”

Are you generally optimistic or pessimistic about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity?

– I´m more optimistic than pessimistic. AI allows for technology adapting to the user rather than requiring the user to adapt to fixed technology as we are used. Thus, AI would help making technology less visible rather than more visible since it would better understand our needs and intentions. In general, I´m optimistic but I think protecting systems against misuse and not too quickly taking the human out of the loop in interacting autonomous systems would be important for AI not being harmful to humankind.

Kommuneforlaget – ukjent innovasjonstjerne skaper bedre styring

By
Truls Berg
-

I jakten på Norges mest innovative virksomheter er det noen aktører som fremstår som «naturlige» kandidater, mens andre overrasker. Det skal innrømmes at da vi fikk flere uavhengige tips om å avlegge Kommuneforlaget et besøk, ble vi mer enn bare litt overrasket.

Det viser bare hvor farlig det å være forutinntatt kan være. Ikke før vi hadde sluppet innenfor tok utviklingssjef Per Olav Nyborg oss med på en tur rundt i lokalet, hvor 30 medarbeidere i løpet av den siste tiden hadde laget mer enn 50 ulike digitale løsninger mot markedet. Sammen med Thor Jørgen Kristiansen og et lite lederteam, leder den joviale Liverpool-supporteren og Hamarsingen et kreativt og innovativt lag som blant annet har vunnet Dataforeningens høythengende BI pris for beste beslutningsstøtteløsning.

– Vi utvikler løsninger for norske kommuner, og vi gjør det i tett dialog med de mest krevende kundene, basert på en forretningsmodell der det meste legges i skyen.  Noe av det vi lanserer blir umiddelbare suksesser, noe flopper – og slik tror vi det må være, forklarte Nyborg.

– Vi bidrar til å gjøre norske kommuner bedre informert. Innsikt i tilgjengelige data er helt sentralt for våre brukere, og etter vår oppfatning er Norge i verdenstoppen på åpne data, noe som gir norske kommuner tilgang til store datamengder. Det er disse mulighetene vi i Kommuneforlaget legger vår stolthet i å utnytte på innovativt vis. Det er dog slett ikke alt vi gjør som kommer ut i form av ferdige produkter, men man skaper ikke god innovasjon uten å grise litt på kjøkkenet, sier han.

En av løsningene Kommuneforlaget lanserte i fjor er dataverktøyet KF Analyse. Med denne løsningen kan norske kommuner se trender og utvikling brukervennlig presentert fra et stort datamateriale på en ny og enklere måte.  Da de i oktober hadde et lanserings- og inspirasjonsseminar i Oslo, hvor deltakere fra kommunal administrasjon og ledelse fra store deler av landet fikk presentert løsningen, var mottagelsen enorm. For første gang kunne kommunene sammenstille og analysere data fra alle tjenesteområder, og enkelt sammenligne seg med andre kommuner, KOSTRA-grupper eller nasjonalt gjennomsnitt.

– Vi i Kommuneforlaget er stolte av denne løsningen. Løsningen representerer et kvantesprang for norske kommuner i utnyttelsen av potensialet for bedre beslutningsstøtte, levert på brukervennlig vis. Med et slikt verktøy kan våre brukere bryte ned et komplekst databilde til enkle bestanddeler, sette det sammen til interaktive analyser og relevante sammenstillinger. Det er et virkemiddel for å kunne se på ressursinnsats og resultater, hva man har fått til og tilbyr innbyggerne i kommunen. Det gir innsikt og god styring,  En av de store utfordringen i det offentlige  er at man med sammenlignbare ressurser oppnår voldsomme forskjeller i tjenestene. Det handler ikke bare å dytte inn mer penger alltid, legger han til.

I hvilken grad har så kommune-Norge trykket løsningen til sitt bryst?

– Vel, alt nybrottsarbeid består alltid av flere faser og det handler ikke bare om å kunne levere verktøyene, vi må også lære opp brukerne slik at nytteeffekten blir størst mulig. Vi gjør bruk av dynamiske grensesnitt, slik at kommunene selv kan gjøre sine skreddersydde analyser, basert på tjenesteområder eller geografi. Gjennom flere samarbeidskonstellasjoner og bruk av verktøyet Tableau, er det interaktive kart og visualiseringer av dataene, – det handler om å gi økt innsikt og gjøre våre kunder mer bevisst om kvaliteten på egne data, og til syvende og sist et mer helhetlig og kvalitetsmessig fundamentert beslutningsgrunnlag både politisk og administrativt, avslutter Nyborg.

Vertical farming – the solution to the growing food demand?

By
Julie Vissgren
-
Photo @ chipmunk_1


 As the world is set to reach 9,7 billion people in 2050, innovators all over the world are looking for new ways to feed the planet with less impact on our land and water resources.

Vertical farming is one solution that’s now being implemented around the world. Vertical farms produce crops in stacked layers, often in controlled environments such as those built by AeroFarms in Newark, New Jersey, as seen in the video above by Seeker Stories.

The farm uses a technology called aeroponics, which allow scrops to crow on top of each other without soil, sunlight or fertilizer. AeroFarms also claims it uses 95% less water than a traditional farm thanks to its specially designed root misting system.

Because the technology allows people to grow food in urban areas, it also helps reducing greenhouse gases, by eliminating the need to transport food over long distances.

The company is now building out a new 70,000 square foot facility in a former steel mill. Once completed, it’s expected to grow 2 million pounds of greens per year, making it the largest indoor vertical farm in the world.

(Photo by chipmunk_1)

 

1...115116117...187Page 116 of 187

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...