Paul Louis Iske, (55) er en av verdens fremste innovasjonsforskere og den 6. september deltar han på INNOVASJONS DAGEN 2016. 

Det skjer mye på innovasjonsfronten, hvilke trender vil ha størst påvirkning på verden i årene fremover? 

– Vi ser at kompleksiteten øker, først og fremst fordi alle og alt nå kan kobles til alt og alle. Dette skyldes selvsagt teknologiske fremskritt, men også fordi vi mennesker i større grad føler et felleskap og søker sammen på tvers av geografiske grenser.

– Så, på den ene siden ser vi masse ny teknologisk innovasjon, som AI, helsesektor innovasjon og 3D printing. På den andre siden ser vi sosiale innovasjoner i form av Impact Investing, nye organisasjonsstrukturer som erstatter gamle industritype organisasjonstenkning og nye sosiale konsepter som utfordrer det meste av det vi har vent oss til.

Les mer: – Artificial Intelligence, to infinity and beyond? 

Hva konkret må til for at Norge skal lykkes? 

– Slik jeg ser det er Norge lite nok, homogent nok og rikt nok til å teste ut innovasjoner som ville vært svært vanskelig å få til i andre land. Dette vil på sikt gi Norge betydelige konkurransefordeler når det gjelder å eksportere nye produkter og tjenester. Samtidig vil en slik rolle gi Norge et ansvar for å veilede og hjelpe andre land i riktig retning. Open Innovation Lab of Norway vil forhåpentligvis kunne spille en sentral rolle her, og jeg ser personlig frem til å bidra til mer ‘Innovation Made in Norway’ i tiden fremover.

Les mer: Om åpen innovasjon, kultur bygging og kunsten å feile

Hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? 

– Jeg inspireres av alle de flotte menneskene som ønsker å skape en positiv forskjell, de som utvikler nye konsepter og jobber dag og natt for å gjøre vår verden til et bedre sted. Jeg sloss aktivt mot det jeg kaller ‘Organised Stupidity’ og har i denne kampen grundet to institutter; Institute of Brilliant Failures, som hjelper alle som prøver noe nytt til å forstå at det er OK å feile så lenge man lærer av sine eller andres feil. Det andre er Institute for Serious Optimism, som hjelper oss med å identifisere, dele og ta i bruk best practices for Positiv Energi.

– Jeg gleder meg til å åpne Norgesavdelingen av Institute of brilliant Failures på INNOVASJONSDAGEN 2016 sammen med en rekke av Norges beste ledere – og er i full gang med en ny bok.

Les hele intervjuet i INNOVASJONSMAGASINET, ute til salgs 1. september.

Gjør Norge nok for å hjelpe innovatører og entreprenører i å lykkes? Hva skal til for å forbedre norsk innovasjonskraft de neste årene? InnoMag ba politikerne selv kaste terning på sin egen innovasjonspolitikk.

FRP: – Fremtidens arbeidsplasser skapes – de vedtas ikke. Derfor vil FrP legge til rette for en offensiv nyskapningspolitikk, der gründervirksomhet, FoU og kompetanseutvikling stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering.

– Regjeringens arbeid med gründerplanen må fortsette slik at enda flere ønsker å satse på sine idéer og evner. Vi har mange kloke hoder i Norge, som brenner for å skape noe. Da er det viktig at også politikerne satser på gründerne. I tillegg handler det en del om kultur. Norge må være et godt gründerland, og vi må ha mennesker som tør å ta en sjans. Det skal være lov å prøve, og lov å feile.

Terningkast? – 5.

Venstre: – Dersom Norge skal bli et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden er vi avhengig av å satse stort på både innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Det er avgjørende dersom vi skal sikre veksten som gir grunnlaget for å opprettholde dagens velferdsnivå.

– Vi må sikre vesentlig bedre tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere og nyskapende vekstbedrifter – både gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom premiering av private investeringer. I tillegg mener jeg det er viktig å forenkle hverdagen for næringslivet, sikre at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til omstilling og nyskaping, og ha et skattesystem som stimulerer til investering og eierskap i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Terningkast? – 6.

KRF: – KrF mener det er viktig at det skal være enkelt å starte bedrift i Norge og at de som starter opp skal bruke mest mulig energi på å drive bedriften og minst mulig på offentlige regler og rapportering. Derfor må aksjeloven forenkles for små- og mellomstore bedrifter, skjemaveldet reduseres og rapporterering bli enklere. Samtidig mener KrF at det er viktig å stimulere til innovasjon og utvikling i bedriftene som alt eksisterer og ønsker å styrke Forskningsrådets ordninger BIA og SkatteFUNN. For å gjøre det enklere og tryggere å starte egen bedrift eller være selvstendig næringsdrivende mener KrF det er viktig å innføre bedre sosiale rettigheter. Syketrygd og gode ordninger for omsorg for egne barn er for dårlig ivaretatt sammenlignet med arbeidstakere.

– Vi må gjøre det enklere å starte og drive bedrifter i Norge og vi må gjøre det enklere å prioritere innovasjon i etablerte bedrifter. Vi må også stimulere til mer investering av privat risikokapital oppstartbedrifter, for eksempel gjennom en kapitalFUNN-ordning som gir skattefradrag for investering i oppstartbedrifter. Det er også viktig at flere etablerte bedrifter får større rom for å drive med innovasjon. Vi har foreslått en kompetanseFUNN-ordning etter samme modell som SkatteFUNN hvor fokuset ligger på kompetanseutvikling i bedriftene fordi vi vet at innovasjon og kompetanse henger sammen. Til slutt er det viktig at vi sikrer norsk næringsliv konkurransedyktige betingelser sammenlignet med landene vi har rundt oss.

Terningkast? – 4.

AP: – Partiprogrammet vårt er opptatt av innovasjon både i omtalen av offentlig tjenester, forskning, næringspolitikk og det norske arbeidslivet. Vi trenger innovasjon for å skape nye og trygge arbeidsplasser, bedre offentlige tjenester og økt produktivitet i samfunnet.

– Vi må forbedre oss innen den mer radikale innovasjonen, de større stegene. Verden rundt oss endrer seg raskere, i stor grad drevet av teknologiske endringer. Det er helt sentralt for oss som samfunn å møte disse endringene på en god måte. Vi må styrke Norges teknologiske kompetanse; vi trenger flere IKT studieplasser, et utstyrsløft i yrkesfagene og programmering må inn i grunnskolen. Vi trenger også tilgang på teknologisk innsikt tettere på regjeringens daglige arbeid, og må se et nærere og raskere samarbeid mellom politikere og innovatører for å tilpasse regelverk til nye måter å gjøre ting på.

– Vi må styrke samarbeidet mellom staten, næringslivet og forskningen; blant annet gjennom å styrke satsingen på klyngene. Vi må også gjøre virkemiddelapparatet mer sømløst og gjøre overgangene fra forskning til forretning enklere. Her bør vi se på infrastrukturen for testing- og pilotering og initiativer som Mechatronics Innovation Lab og Ocean Space Centre. Videre må vi stimulere til mer læring på tvers av bedrifter og bransjer i Norge.

Terningkast? – 5.

Høyre: – Innovasjon har en sentral plass i vår politikk, som gjenspeiles både i ord og handling. Næringslivet må forberede seg på tøffe omstillinger i tiårene framover. En voksende befolkning vil trenge jobb, og Norge får flere eldre å forsørge. Oljeaktiviteten vil gradvis bli en mindre viktig drivkraft i norsk økonomi. Og Norge skal omstille seg til et mer klimavennlig lavutslippssamfunn. For å få til innovasjon må vi legge til rette ved å stimulere innovasjonsrettede tiltak. Lage rammebetingelser som stimulerer til innovasjon, både i næringslivet og i offentlig sektor.

– Det er avgjørende at Norge er et attraktivt land å starte og utvikle ny virksomhet i. Vi må fortsette det arbeidet vi er godt i gang med i regjeringen, som vi har sagt vi skal gjøre i vårt program. Regjeringen har blant annet fremmet en egen Gründerplan, og vi må gjennomføre en rekke konkrete tiltak derfra.

Terningkast? – 5.

SP: – Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet. Mange og sterke næringer gir et variert arbeidsliv med plass til alle. Dersom vi skal lykkes i næringspolitikken kan vi ikke satse utelukkende på stat eller marked, men på stat og marked. Det offentlige skal føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og stå ansvarlig for utvikling av infrastruktur.

– Skal vi bringe Norge videre, kreves det pågangsmot og evne til å se nye muligheter. Senterpartiet vil føre en politikk som utløser potensialet for verdiskapning og nye arbeidsplasser, gjerne med utgangspunkt i skjæringspunktet mellom akademia og praktisk forståelse. Det er viktig å understreke at vi i dag ikke kjenner hva som blir framtidens vekstnæringer. Det vi imidlertid kan slå fast er at landets naturressurser, kunnskap og finanskapital gir oss store muligheter til å trygge Norge framover. Skal vi utnytte nytenkning, må vi skape en kultur der næringskreativitet og innovasjon får god plass. Vi trenger en aktiv næringspolitikk som utløser potensialet for verdiskapning.  Vi vet ikke i dag hva som blir framtidens vekstnæringer. Vi trenger en næringspolitikk som erkjenner at det meste av innovasjon og nyskaping skjer i eksisterende bedrifter.

Terningkast? – 5.

MDG: – I arbeidsprogrammet vil vi blant annet: Føre en næringspolitikk basert på aktive politiske prioriteringer av gunstige sektorer og teknologier, for eksempel innen energiøkonomisering, ren ny energiteknologi og resirkulering av materialressurser.

– I tillegg vil vi i vårt alternative statsbudsjett styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, etablere et nytt skogprogram og et nytt forskningsprogram under Innovasjon Norge for marin bioprospektering, og opprette Bionova, en ny motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi organisert etter modell av Enova. Vi ønsker å opprette en testpark for offshore hav vind er en satsing på et mulig nytt marint energi- og industri-eventyr basert på de store vindressursene og den marine kompetansen vi allerede vet vi har.

– Styrker vi Enovas kapasitet med omkring 2 milliarder med særlig sikte på å dekke flere tak med solcellepaneler, raskere utvikling av batteriteknologi, utslippskutt i industrien og omlegging til en utslippsfri transportsektor innen 2030.

– I årene som kommer har Norge et ekstraordinært behov for å komme i gang med ny næringsvirksomhet. Derfor må det bli lettere å starte nye bedrifter slik at flere tør å etablere virksomhet og arbeidsplasser. Staten må etablere storskala støtteordninger med risikokapital både for bedrifter oppstartsfasen og eksisterende bedrifter med stort omstillingspotensial. Skattepolitikken må legge bedre til rette for selvstendig næringsdrivende og det sosiale sikkerhetsnettet for denne gruppen må styrkes.

Terningkast? – 6.

Rødt: – I programmet vårt går vi inn for en aktiv næringspolitikk for å bidra til at norsk kompetanse og norske ressurser blir en kraft i klimadugnaden. For å stimulere til innovasjon vil vi bruke deler av Oljefondet til forskning og utvikling av norsk industri, utbygging av infrastruktur som høyhastighetstog og bredbånd, og oppgradering av kraftproduksjon og -distribusjon. Rødt jobber også for at vannkraften skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og for å utvikle arbeidsplassene i landbasert prosessindustri.

– De virkelig store gjennombruddene kommer etter langsiktige investeringer med høy risiko, langt forbi horisonten til kortsiktige investorer. Det er fellesskapet som tar risikoen og står for slike investeringer gjennom skattefinansiert grunnforskning og utvikling av ny teknologi. Skal dagens innovasjonssystem bli mer bærekraftig, må fellesskapet derfor få mer igjen for disse investeringene. Skal vi lykkes med å utvikle nye næringer som skaper nye arbeidsplasser og en vellykket overgang til en bærekraftig energiproduksjon, må det offentlige ha en ledende rolle i forskningen og utviklingen av ny teknologi. Da trenger vi alt annet enn veksthemmende skatteletter som svekker statens evne til å finansiere forskning og utvikling.

Terningkast? – Hvis man tror at innovasjon først og fremst handler om små gründerbedrifter, så får ikke politikken vår et høyt terningkast. Hvis man i stedet ser på hva forskningen forteller oss om innovasjon, så skårer vi betydelig høyere.

SV: – Vi bygger vår innovasjonspolitikk til på henholdsvis kompetanse, risikokapital og innkjøpspolitikk. Grunnmuren er en utdanning som dyrker kreativitet, og ikke bare reproduksjon og målstyring. Det samme innen forskningspolitikken, hvor målet er å legge til rette for sterke miljøer som virkelig bidrar med nytenkning, ikke bare tellekant og søknadskonkurranse. I virkemiddelapparatet er vi opptatt av å legge til rette for mer risiko, at fellesskapet i større grad kan avhjelpe vågale prosjekter. Videre er vi opptatt av at det offentlige i sin innkjøpspolitikk ikke stivner, men tør ta i bruk ny teknologi, og stiller krav til kontinuerlig utvikling og nyskaping. Til sist vil jeg nevne at vi er det første partiet i landet med et eget kapittel om digitalisering. Uansett hva fremtiden kommer til å bringe så vil det digitale spille en stadig mer sentral rolle og forandre alle sider av samfunnet.

– For det første må vi bort fra ideen om at utdanningssystemet skal handle mer testing, måling og veiing. Dette bidrar til å disiplinerer elever og studenter, de blir mer opptatt av hva som er riktig svar etter fasiten og tenker mindre kreativt. Så tidlig som mulig bør ut-av-boksen-mentaliteten fremmes. For det andre mener jeg at vi må gjøre det mer lukrativt å investere i nye ideer. For eksempel er det mye mer lønnsomt å investere i eiendomsmasse enn spennende IT-bedrifter. Jeg tror derfor på en kombinasjon mellom at det offentlige bidrar mer med risikoavlastningskapital og en gjennomgang av rammebetingelsene slik at de mest spennende fremtidssektorene kommer bedre ut.

Terningkast? – 5.

Dette er et utdrag fra InnovasjonsMagasinet som kommer ut neste uke.

Som daglig leder i Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA), ser Trude Gomnæs Ugelstad et tydelig behov for inspirasjon og veiledning i omstillingsarbeidet vi må gjennom for å kunne møte bærekraftmålene verden har forpliktet seg til. – Og bærekraft – om den så er miljømessig, økonomisk eller sosial – må legges inn allerede i designfasen av produkter, prosesser, tjenester og omgivelser, mener hun.

Navn og alder: Trude Gomnæs Ugelstad (48)
Favorittduppeditt: iPhonen min.
Dine tre favorittapper: De appene jeg bruker mest i hverdagen er Twitter, NRK Radio og RuterBillett. I tillegg er jeg stor fan av The Guardian-appen.
Beskriv deg selv med tre ord: Generøs, ærlig og løsningsorientert.
Nevn en funfact få vet om deg: Jeg er veldig distré. Det er fullt mulig at dette allerede er viden kjent, men at ingen tør å si det til meg.
Hvordan kobler du av om sommeren? Aktiviteter med mine to gutter på 9 og 11 år gjør det mulig å koble ut alt annet. I tillegg koser jeg meg alltid med gode bøker av norske samtidsforfattere.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er lidenskapelig opptatt av kultur og hvordan vi som mennesker preger – og blir preget av kultur i samfunnet. Ta for eksempel bykultur: Verdens byer er i en enorm transformasjon, og denne endringen av byenes liv og funksjon må styres og springe ut fra menneskers behov og tilpasses mennesker. Kultur bringer inn det menneskelige aspektet i innovasjon og utvikling. Kulturforståelse vil derfor komme godt med i de endringsprosessene som design og arkitektur skal kunne bidra med fremover.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg lar meg stadig vekk inspirere av designere og arkitekter og av den problemforståelsen og løsningsevnen de besitter, spesielt de unge. DOGA kårer hvert år de beste unge talentene innenfor design og arkitektur. Et av årets vinnerprosjekt var transformasjon av oljeplattformer til produksjonsanlegg for mat og bioenergi. Den typen endringsforståelse mener jeg at Norge trenger fremover.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Nyheter, samtaler med kollegaer i og utenfor DOGA, og et internasjonalt nettverk som utfordrer meg.

Hvordan ser DOGA ut i 2020?

Da er vi en fasilitator for prosesser knyttet til omstilling av virksomheter. Vi ser et behov for inspirasjon og veiledning i omstillingsarbeidet vi må gjennom for å møte bærekraftmålene som verden har forpliktet seg til å nå. Og bærekraft – om den så er miljømessig, økonomisk eller sosial – må legges inn allerede i designfasen av produkter, prosesser, tjenester og omgivelser. Derfor er designere og arkitekter nøkkelpersoner i det arbeidet norske virksomheter skal gjennom i årene som kommer. DOGA skal være en møteplass mellom disse virksomhetene og design- og arkitekturbransjen.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i DOGA? 

En god 8 – vi havner på 10-tallet i 2020!

Hvordan tror du DOGAs kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Som et senter som skal inspirere privat og offentlig sektor, er det viktig at DOGA er fremoverlent og følger med på digitale trender. Kommunikasjonsstrategien skal drive trafikk til godt innhold i digitale kanaler og utforske mulighetene som finnes i ulike sosiale medier. DOGA skal alltid være der målgruppene er, uansett. Vi er for tiden midt i prosessen med å bygge opp en ny digital plattform, så følg med!

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Fremveksten av sirkulære forretningsmodeller gir nye muligheter for innovasjonsarbeid i alle ledd. Dette er en game-changer, fordi det å tenke sirkulært vil tvinge selskaper til å innovere og tenke nytt rundt hvordan produkter og tjenester skal være, og hvordan de skal få forlenget levetid. I tillegg vil muliggjørende teknologier som IKT og biotek revolusjonere utviklingen. Jeg tror også at enkeltpersonforetakenes rolle i næringsstrukturen vil sette nye premisser.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Det er klart jeg er optimistisk! Vi i Norge har de aller beste forutsetningene for å klare den store omstillingen. Vi er høyt utdannet, har høy digital kompetanse fra unge til gamle og vi har en kultur som fostrer stor grad av selvstendighet, kreativitet og eget initiativ. For å lykkes er det avgjørende at vi klarer å lede og utvikle de ressursene vi har. Vi trenger visjonære og modige ledere og styrer som har evnen til å håndtere komplekse problemstillinger og samarbeide på tvers av bransjer og sektorer for å skape løsninger for det nye Norge.