Gårsdagens NHO konferanse ble en Tour de Force og stod til terningkast 6 når det gjaldt å levere gode innlegg om hvordan teknologien og innovasjonskraften nå for alvor endrer næringslivet og Norge i en fart som aksellererer.

(Ukens leder av: Truls Berg, ansvarlig redaktør i InnoMag,  Bilde:thinkpublic )

Det er tradisjon at NHO sparker i gang det nye året med en konferanse som samler de fleste av Norges ledere, i Spektrum i går var over 1000 av Norges beste næringslivsledere, politikere og interessegrupper samlet for å ta inn over seg at 2016 for alvor er i gang.

Og for en dag det ble, under kyndig og sjarmerende ledelse av en Linn Skåber som knyttet det hele sammen fikk tilhørerne og de som fulgte med på NRK’s direktesending en rekke foredrag som hadde tre felles meldinger vel verdt å ta med seg ut i vinterkulda.

1.       Teknologiens eksponensielle sprengkraft skaper helt nye muligheter og det er ikke mulig å stoppe utviklingen.

2.       Nye muligheter skaper ny virkelighet, vi bør ikke forby.

3.       Norge er i en posisjon hvor vi ikke lenger kan sove i timen, fremtidens arbeidsliv vil se annerledes ut og vi må våkne nå

FINN’s dyktige Sondre Gravir så det kanskje best av alle da han i sitt innlegg frustrert utbrøt «Til dere som tror vi kan stoppe delingsøkonomien: Våkn opp»

Høydepunktene var mange, og gode, selv om det må være lov til å påpeke at for trofaste lesere av 3in.no er det ikke lenger nytt at robotene kommer og vil erstatte de fleste av jobbene vi i dag utfører, det advarte vi om allerede for tre år siden og det er i 2016 heller ikke nytt å påpeke at selvkjørende biler er fremtiden, samt at IBM’s Watson datamaskin er bedre i Jeopardy enn selv de beste av oss.

Amerikaneren Andrew Mc Afee gjorde likevel jobben sin med å sette scenen på en flott måte med å male opp de store linjene – og hovedpoenget som vi tror ble sittende igjen var at maskinbasert læring gjør oss mennesker overflødige i stadig flere av dagens prosesser.

Høydepunktet var da Kristin Skogen Lund, NHO’s adm. direktør begynte sitt innlegg med å konkludere med at hun ikke kunne snakke om fremtidens norske næringsliv uten å ta med seg LO leder Gerd Kristiansen, – og til salens forbauselse hentet inn LO lederen til en god replikkoppsummering av hva det hele handler om i årene fremover. Innovativt, unikt og en svært god illustrasjon på at i fremtiden må det tenkes helt nye tanker – og at Norge er i den heldige posisjon at det bestående næringslivs fremste representanter og de som er satt til å ivareta arbeiderenes interesser – ser dette!  De påpekte begge to også behovet for å samarbeide med internasjonalt ledende aktører, rett og slett fordi fremtidens spilleregler fortsatt ikke er på plass.

Dagen bød også på et herlig innspill fra seniorforsker Simen Markussen i Frisch senteret, som i løpet av 15 minutter beskrev en svært konkret løsning på det særnorske problemet –  at over 70 000 norske unge under 30 år går på trygd.  “Gi dem en jobb og slutt å betale dem for å gjøre ingenting”, sa han og fikk salen med på at det var vel verdt å forsøke dette i noen kommuner. Dessverre ble ikke dette fulgt opp av den nye NAV lederen Sigrun Vågseng i innlegget hennes rett etterpå.

Den splitter ferske Sintef-sjefen, Alexandra Bech Gjørv, presenterte en rapport om hvordan ny teknologi endrer arbeidslivet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at teknologiutviklingen og digitaliseringen skaper et nytt arbeidsliv, og gir grunnlag for helt nye varer, tjenester og forretningsmodeller. Det er for våre lesere like innovativt som å hevde at mange bedrifter vil utfordres av aktører som mer offensivt griper teknologimulighetene, noe hun også påpekte samtidig som hun på en god måte fikk frem SINTEF’s sentrale rolle i å skape konkurransefordeler ut av god forskning. SINTEFs rolle er  sentral i mye av det mest innovative som skjer her til lands, det er også Kongberggruppen, noe Hege Skryseth fikk frem i sitt innlegg der hun konkluderte med at; “selv om vi kanskje ikke kan forutse fremtiden, kan vi i hvert fall være med og skape den.

Kort oppsummert ser det ut som om 2016 kan bli et flott år for alle som er opptatt av innovasjon og omstillingsevne!

Med varme hilsener

Truls Berg

Mindshift
NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener nordmenn har vært i komfortsonen for lenge. De teknologiske endringene i arbeidslivet kommer nå.
– Ja, det er mye positivt ved de endringene vi nå møter. Alt kommer an på hvordan du klarer å gripe dem an. Vi står i et epokeskifte, ja, det er snakk om en ny revolusjon. Alle endringer bringer med seg utfordringer, og det er ikke slik at alle kan komme bedre ut. Forrige store skifte, da vi ble en oljenasjon, bød på veldig mange muligheter. Vi fikk en helt ny næring, men det krevde mye av den gamle, mekaniske industrien, sier hun til Aftenposten.

Innovasjon i fokus
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets oppsummerer 2015 som et «ruglete, ja tidvis brutalt, år». Dette året blir mer av det samme, med omstilling, lav økonomisk vekst og stigende ledighet. Mye tyder på at innovasjon blir viktigere en noen sinne. De fleste av oss vokste opp i et arbeidsliv som ikke eksisterer lenger.  Det positive med nedgangstider, er at det skaper innovasjon. Vi tvinges til å tenke nytt, for vi kan ikke lenger gjøre det vi gjorde i går. Vi må ut av repetisjons fellen.
Under nedgangen i norsk økonomi er det stadig flere gründere med drømmer som ønsker å gjøre en forskjell. Folk som ønsker å satse, å risikere for noe de tror på.  Det er rekordstor pågang for gründerpenger i Innovasjon Norge. Det er også stor pågang for gründere som ønsker å bli medlem i StartupLab.

Hvis ikke du tar forandringen, tar forandringen deg
De fleste av oss er dårligere på å håndtere forandring. Vi lukker øynene og venter i det lengste med å agere i håp om at det går over av seg selv, eller at noen andre ordner opp. Så vi biter oss fast i vårt Titanic, og håper på bedre tider. Å våkne er å innse at kontinuerlige endringer faktisk er grunnlaget for hele vår eksistens. Du vokser kun utenfor din komfortsone, der det nye finnes.

Vondt i viljen
Norge rangerer som en innovasjonssinke i Europa. Bør plasseringen bekymre oss? Hvordan står det egentlig til med norsk innovasjonsevne og -politikk?
Treghet sinker endring. Vi lever i en tid med sosiokulturell, økonomisk og økologisk krise. Menneskeheten står foran store utfordringer og stadig flere setter derfor spørsmål ved dagens system og søker alternativer Vi registrerer det spesielt i de store systemene. Det er vanskelig for store hvaler å endre retning. Norge har levd over evne altfor lenge, nå må vi ut av oljenarkomanien, ut av tryggheten.

Det er nødvendig med reformer i NAV systemet, utdanning,  bistand. og i industrien. De er skapt ut fra industrisamfunnets logikk og er ikke lenger bærekraftige. Slik som med oljenæringen. Mange næringer må omstille seg for å bli bærekraftige. Det er ikke nok med oljepenger på bok, det kreves initiativ, ideer og kreativitet. Nye grep. Det kreves modige politikere og samfunnsaktører som er villige til å ta en risiko og som har visjoner. Som hever blikket for å se hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden – etter oljen. Det grønne skiftet må få et konkret innhold.

Nye spilleregler
På under et tiår har digitale produkter og tjenester, sosiale medier og apps til mobiltelefoner endret vår hverdag.
Innen 2020 vil 70% av verdens befolkning ha en Smart telefon. Den digitale økonomien skaper nye drivkrefter, og har fullstendig forandret spillereglene. Det fører med seg enorme muligheter for nystartede bedrifter. Og stor risiko for de etablerte.  Digitaliseringen i mediebransjen er et eksempel. Flere av landets største mediehus starter året med store nedbemanninger.
– Vi står over fundamentale endringer, sier VGs sjefsredaktør Torry Pedersen.

Den digitale økonomien snur opp ned på markedet.

De færreste har innsett, at en digitale økonomi på sentrale punkter er fundamentalt annerledes enn den industrielle økonomien.  Digitale produkter og tjenester representerer en stigende del av verdiskapingen.  Og de er stort sett omkostningsfrie. Behovet for arbeidskraft vil reduseres. De er globale fra første sekund. En del av den digitale økonomien er en bytteøkonomi.

Færre jobber og flere sosiale gründere
Digitaliseringen vil koste arbeidsplasser er den harde meldingen.  Vi må derfor fokusere på hvordan vi på andre måter kan skape et inkluderende samfunn og en annen form for økonomi. Som kan motvirke en arbeidsmessig og økonomisk usikkerhet for innbyggerne.

Hvordan planlegge økonomiske beslutninger, investeringer og politikk ut fra et helt annet perspektiv? Det er politikernes store utfordring. Framveksten av sosiale  gründere er et lys i mørke.  Sosiale innovasjoner kan bremse det økende utenforskapet som kommer med den store transformasjonen.

I disse dager avholder NHO sin årskonferanse. Et sentralt punkt på programmet er å få klarhet i hva den nye, såkalte delingsøkonomien innebærer. Handler den egentlig om deling? -og hvilken rolle spiller selskaper som Uber?

(Kronikk av: Roger Dørum Pettersen, Taxisjåfør i Oslo, Foto: Alper Çuğun)

Det hersker ingen tvil om at Uber representerer innovasjon på sitt ypperste, både hva angår teknologi og forretningsmodell. Samtidig er det viktig å få nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessige organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover og forbrukerrettigheter.

Begrepet delingsøkonomi oppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnsøkonomiske -og miljømessige besparelser. En ressurs kan være et værelse, en bolig eller en bil. La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter når man skal ut og kjøre, kan man la andre få sitte på mot betaling. Dette kan muligens høres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal gå til å dekke bil -og kjørekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilkøer med en person i hver bil, altså utpreget dårlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljøet. Det er slike eksempler – som handler om å dele på kostnader og derigjennom bedre utnyttelse av eksiterende ressurser – en ofte tenker på når en snakker om delingsøkonomi.

I dag er det imidlertid formidling av deling som har blitt «big business». Delingen har det, dessverre, blitt så som så med. Ordet delingsøkonomi er nok mest av alt å regne som et såkalt «Buzzword». Nye formidlingsaktører med helautomatiserte teknologiske løsninger, basert på nye lukrative forretningsmodeller, har derimot vokst seg enorme. Utfordringene med disse, er at de, enten aldri har formidlet deling, eller fjernet seg vekk fra delingselementet, og gått stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle tjenester. Men fortsatt velger de å kalle seg representanter for den nye såkalte delingsøkonomien. Det klinger jo svært godt og veldig tidsriktig.

Uber s formidlingsløsning er basert på en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til «ridesharing» (samkjøring). Men det skjedde aldri. Markedet for samkjøring mellom privatpersoner er nytt, lite utviklet, økonomisk pinglete og, til dels, basert på ideologi. Uber fant taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er atskillig mer lukrativt. Uber har også gått lenger enn å være et taxiformidlingsselskap. Uber opererer i tillegg som oppdragsgiver for selvstendige sjåfører, og har utviklet egne konseptuelle løsninger for prissetting av transporten og for å konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og etterspørsel. Uber har også utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjåfører og kjøretøyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nærliggende er å kalle Uber franchise for taxi, basert på egne konseptuelle løsninger. Ubers formidlingsløsning er, i likhet med Airbnb, basert på tilgang til både kjøper og selgers konto. Passasjerene trekkes automatisk etter utført kjøreoppdrag. Uber refunderer så 80 prosent til franchisesjåføren og beholder 20 prosent selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver. I motsetning til Airbnb, er det Uber selv som fastsetter prisene som sluttbrukerne må betale. Ubers konseptuelle løsninger, som for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen, styrer alle utøverne. Uber smører aktivt alle ledd i hele sitt «økosystem» -og verdikjede – fra seg selv i en sentral posisjon på toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er låst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjåførene låst til Ubers teknologiske løsning. Med full kontroll på alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle løsninger i algoritmiske programmer på appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for å drive franchiselignende virksomhet. Dersom Uber insiterer på at de kun er et teknologiselskap, fordi alt styres av egen teknologisk løsning, kan Oslo Budservice som tradisjonell franchisegiver insistere på at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer hele virksomheten.

Uber er helt topp, både for byene som trenger god og rimelig dør-til-dør-transport for å demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Men det er helt misvisende å kalle Uber for delingsøkonomi. I så fall må også taxiene kalles delingsøkonomi fordi de deler bilen sin med passasjerene. Uber er taxi og må behandles deretter. Myndighetenes må snarets tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkår for Uber og tradisjonelle taxier.