– VIOs mål er å samle all magasinjournalistikk i Norden på en felles digital plattform. Der vil brukere få ubegrenset tilgang til magasininnhold gjennom et månedlig abonnement. Dette gjør det enklere for brukere som ikke vil forholde seg til flere abonnementer, både print og digitalt, ha flere innlogginger og ha flere apper. Dagens medieforbrukere ønsker å ha alt de vil lese på ett sted! Tilgjengelig hvor som helst, når som helst og på alle deres digitale flater, forklarer Agnes Dyvik, daglig leder i oppstartbedriften Vio.

Nå er betaversjonen av Vio lansert. Hvordan har dette gått så langt?
– Vi har endelig lansert en lukket beta med innhold fra 12 innholdsleverandører som vi tester med 700 brukere. Hittil har det gått veldig bra! Det morsomme er alle tingene som oppstår som man ikke har tenkt ut på forhånd og ikke er forberedt på – det er slike ting man lærer mest av. Og så er det viktig å jobbe med brukere så tidlig så mulig – å jobbe iterativt og lean. På denne måten får man tilbakemeldinger om hva brukeren faktisk ønsker og man slipper å bruke masse tid på å utvikle noe folk ikke vil ha. Det er tross alt de som skal betale for produktet!

Fortell litt om planer og mål dere har videre for plattformen.
– Planen er å fortsette å brukerteste plattformen fremover, for å avdekke hva som gir den aller beste brukeropplevelsen og hvordan vi kan imøtekomme brukernes ønsker. Dette vil være hovedfokuset utover høsten, parallelt med å inngå kommersielle samarbeidsavtaler med innholdsleverandører som ønsker å distribuere innholdet sitt på VIO når vi lanserer i starten av 2016. Dette er det store målet, og innen den tid håper vi at så mange som mulig vil melde seg som første brukere av VIO! I løpet av høsten vil vi også være på utkikk etter erfarne og relevante mentorer som kan rådgi oss innenfor strategi og finansiering.

Har dere mottatt noen konkrete tilbakemelding fra brukere?
– Ja, svært mange benytter seg av chat-tjenesten i produktet, hvor de kan kommunisere med oss og skrive ned alt de tenker når de bruker produktet. I tillegg har vi workshops og intervjuer med brukere som gir oss mer detaljerte tilbakemeldinger. Vi har fått mye positiv feedback fra testbrukerne, samt flere forslag til forbedringer. Så vi jobber kontinuerlig med forbedring av produktet, og implementering av brukerens ønsker. Samtidig jobber vi også med å integrere flere funksjoner. Det er veldig gøy å jobbe med produktet nå som så mange bruker det, og spesielt gøy med alle de positive tilbakemeldingene. Dette er tydeligvis et produkt folk vil ha!

Hva slags modell ser dere for dere ifht betaling / økonomi?
– Brukere vil kunne ha et månedlig abonnement, som starter etter en 30 dagers gratisperiode der de kan prøve ut produktet. Disse abonnementsinntektene vil vi dele mellom oss og innholdsleverandørene, basert på lesemønsteret til hver enkelt leser. Vi prøver å få til en mest rettferdig fordeling som mulig, og ønsker at innholdsleverandørene skal bli lønnet for det gode journalistiske innholdet de leverer.

Hvordan har rekrutteringen gått – har dere fått på plass ny medarbeider?
– Rekruttering av nye medarbeidere er en veldig spennende prosess, og også veldig utfordrende. Når man er et lite team, vil et nytt teammedlem ha mye å si for dynamikken. Så det er viktig å bruke god tid på å finne de rette menneskene. Vi har hatt flere interesserte, men er stadig på jakt etter flere. Så hvis noen er interesserte i å møte oss så ta kontakt! Send en mail til agnes@readvio.com.

Les også: http://www.3in.no/startupene-vokser-og-det-jaktes-nye-talenter/

Scott Rosenblum er en av tech-verdenens ”up-and-comers”, og han skaper bølger i innen arenaen for programmert reklame. Som styreformann og administrerende direktør i Neutrino Media Group – et innovativt multimedia- og teknologiselskap – samarbeider han med selskaper så ulike som Google, Time Warner, Yahoo og Hearst.

Her er Rosenblums hemmelige oppskrift samlet i 7 punkter:

1. Lag lister for å holde fokus.
   Hver morgen lager Rosenblum en liste med 10 ting han ønsker å oppnå den dagen. Dette kan være alt fra å oppnå kontakt med en administrerende direktør i et selskap Neutrino ønsker å jobbe med, til å fullføre en del av en oppgave. Han utvikler en ny agenda hver dag, for å ta hensyn til nye utviklinger som krever et skifte i prioriteringer. På denne måten oppnår han å beholde fokus på sine mest kritiske gjøremål.

2. Ta vare på dine kontakter.
   Rosenblum krediterer gode forbindelser på de riktige stedene som avgjørende faktorer i hans tidlige suksess. På dette området vet han at han er utrolig heldig. I sin første bedrift, et kles- og accessoryselskap, var han heldig å bli koblet med en familievenn som var styreleder og hovedaksjonær i et Fortune 500-selskap. Denne vennen spurte om å investere i Rosenblums selskap, og de har siden utviklet et langsiktig og nært forhold. Rosenblum har jobbet for å beholde sin venns tilknytning i selskapet, og involvere ham i en rekke andre forretningsprosjekter, inkludert Neutrino. Rosenblums venn introduserte ham for flere høyprofilerte forretningsfolk fra hele verden. Dette er en fordel de fleste forretningsfolk ikke gis, men Rosenblum har jobbet kontinuerlig gjennom årene for å holde liv i disse relasjonene for å gro sine virksomheter raskt.

3. Lær fra mesterne.
   Til tross for hvor opptatt han er, gjør Rosenblum et poeng av å lære på en kontinuerlig basis. Selv om det er vanskelig å finne tid, er bøker viktig for ham. På skolen ble Rosenblum introdusert til Sun Tzu: The Art of War, som har vært en medvirkende guide som han siterer for noe av sin suksess. En annen favoritt er 33 Strategies of War av Robert Greene, som Rosenblum gir æren for en del av hans evne til å fokusere.
4. Lær fra hver opplevelse i businesslivet.
   Som en ekte entreprenør har Rosenblum lært fra hver virksomhet han har startet eller vært involvert i. Da han var i klesbransjen var hans selskap forbundet med mange høyprofilerte musikere og skuespillere. Rosenblum utviklet en ”branded” eventmodell for å dra nytte av hans partnerskap og produkter. “Vi opplevde at forskjellige merker og medier ønsket å bli assosiert med våre livsstilsmerkevarer, og ville betale for eventer som markedsførte disse varene, slik at de ble tilknyttet oss i offentlighetens søkelys,» forteller han. “Dette brakte oss rett inn i reklamebransjen.”

5. Vit når du må svinge.
   Etter klesvirksomheten, dannet Rosenblum et multimedia- og reklamebyrå. Under en middag sa en toppleder fra Google til Rosenblum at programmert annonsering er veien fremover. Rosenblum innså at hans selskap hadde alle brikkene for å kunne bli svært vellykket: relasjoner med de beste medieselskapene og utgiverne, relasjoner med de beste merkene og et sofistikert annonse-tech team. Google-lederen avtalte med ham at hvis Neutrino fokuserte på denne typen virksomhet, ville Google støtte det. Rosenblum så muligheten til å svinge, og skiftet fokus til programmering.

6. Ikke bli forstyrret.
   Det er fort gjort å se et potensial i for mange sammenhenger, og dermed prøve å ta på seg for mye. “I mitt første selskap lot jeg fokuset og energien min bli distrahert av for mange ulike prosjekter”, innrømmer Rosenblum. Han brukte tid på innsats i nye muligheter – og kjernevirksomheten begynte å lide. Heldigvis fikk partnere og familie banket litt fornuft inn i ham og presset Rosenblum tilbake på rett kurs. Han lærte av feilen, og har aldri sett seg tilbake.

7. Fremfor alt: fokusér.
   Mange gründere innehar en naturlig nysgjerrighet – som ofte kan være en fordel. Men det er viktig å vite når du skal sette nysgjerrigheten til side og fokusere på de utfordringene som allerede er på bordet. “Behold alltid fokus,” råder Rosenblum, som har lært av erfaring. “Fokuser på målet, planen for å komme dit, og ikke la noe distrahere deg.”

Spørsmål: Hvor mange av de syv tipsene over har du innlemmet i din daglige rutine?

Saken er hentet fra Inc.com

– Når privatbilene står ubrukte i snitt 23 timer i døgnet, ser vi et stort potensial for leie og utleie av biler mellom privatpersoner, sier Chris Moen, daglig leder i gründerbedriften Nabobil.no.
– Vi kaller oss gjerne ”Airbnb for biler”, og tenker at det fort kan være større potensial i å leie ut biler enn boliger.

Praktisk og enkelt i bruk
Bilene kan leies eller leies ut for minimum tre timer, og bileierne bestemmer prisen og maks kilometerbruk selv. Nabobil.no vil gi veiledende priser som ifølge dem selv ligger under vanlige leiepriser.

Gründerne mener systemet vil være vinn-vinn for alle parter; privatpersoner kan tjene penger på bilen sin som ellers ville stått parkert, man trenger ikke kjøpe egen bil hvis man kan leie enkelt i nærheten, det vil mest sannsynlig være billigere enn leiefirmaer og man kan spare miljøet.

Tillit og deling
Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvordan man sikrer seg mot å få igjen en vraket bil, men til det svarer Chris at de har fått på plass en avtale med forsikringsselskapet If, som dekker forsikring på bilen opptil én million kroner, og alle som vil leie bil må i tillegg registrere seg med bevis for gyldig førerkort hos Nabobil.no.

Systemet bygger på gjensidig tillit – som i andre områder av delingsøkonomien.

De som ønsker å leie må betale inn et depositum på kr 1000,- og det forventes etterfylling av bensin tilsvarende nivået da bilen ble hentet – og tilleggskostnader som bomring blir trukket i etterkant.

Vil endre forbruksvanene
Gründerne viser til en studie fra University og Berkeley som har presentert følgende regnestykke: én «delingsbil» erstatter 9–13 vanlige biler.

– Vi vil prøve å endre forbruksvanene til nordmenn. Det ligger også mer potensial i å leie ut privatbiler enn bolig. Boligen kan man bare leie ut når man ikke er der – bilen kan man leie ut mens man jobber eller er hjemme, sier Chris.

Stort potensiale
– Det er 2,5 millioner biler i Norge. Hvis én prosent av disse blir leid ut to ganger i måneden for 600 kroner, så vil vi oppnå en omsetning på over 360 millioner kroner i året. Slår dette an i Norden, så vil vi se på muligheter for å ekspandere til Europa, sier en optimistisk Moen.

(Fra venstre Anders Hua, Jørgen Svennevik Notland, Svein Grimholt og Stian Sandø- Foto: Idun Haugan/NTNU)

Fire sivilingeniørstudenter fra NTNU står bak appen «Flare», hvor du kan tilkalle hjelp eller hjelpe andre i fare.
– Idéen til tjenesten fikk jeg under UKA-13, da det skjedde en voldtekt og et voldtektsforsøk like i nærheten av festivalens største konserttelt. Det slo meg at det burde finnes en lettere og raskere måte å varsle andre i nærheten i slike situasjoner, forteller Svein Grimholt, idéhaver til appen. 

Nettverk av brukere
– De som mottar et alarmsignal, får kart og posisjon opp på skjermen på sin telefon. Dermed kan mottakere både ringe deg tilbake, de kan varsle Alarmsentralen og eventuelt komme deg til unnsetning der du befinner deg.  De vil også kunne følge bevegelsene dine på kartet som kommer opp på mobilen deres, sier Svein.

– Det som er spesielt med appen vår, er at du når ut til de som befinner seg i nærheten av der du er, slik at Flare kan bidra til raskere responstid. I dag er gjennomsnittsresponstiden hos politiet mellom 15 og 23 minutter, noe som betyr at skaden kan ha skjedd allerede når politiet ankommer.

– Jo flere som har appen, jo tryggere blir det. De i nærheten som mottar varselet, kan trykke på en knapp og ringe og spørre om det går bra, og få en oversikt over situasjonen. I tillegg får man opp et kart som viser hvor alarmen kommer fra, slik at man eventuelt kan gå dit og hjelpe, sier utvikler Anders Hua.

Et tillegg til nødetatene

Har dere vurdert at de som vil hjelpe, kan komme opp i en farlig situasjon hvis man går til stedet alarmen kommer fra?
– Absolutt, og vi oppfordrer først og fremst til å ringe og spørre hva som skjer, og å alltid sette sin egen sikkerhet først. Det er også en egen knapp for å ringe nødetatene, sier Anders.

Gründerne ønsker først og fremst at appen skal være et tillegg til nødetatene. De mener appen også kan være nyttig dersom man for eksempel har gått seg bort i skogen, eller som et forebyggende tiltak mot mobbing.

Det at man må oppgi telefonnummer og posisjon, kan bidra til å begrense eventuelt misbruk og tulle-alarmer, mener studentene.

Slik kan dekningen av Trondheim sentrum se ut. Du stiller selv inn radiusen på hvor langt du vil nå ut med signalet. Standardinnstillingen er på 200 meter, og maks radius er per i dag 500 meter:

Vant gründerstartpakke
For ett siden var app-gründerne en av fem vinnere i gründer-konkurransen Inven2Start. Konkurransen er et initiativ for å stimulere til flere studentbedrifter, og vinnere får en oppstartspakke for etablere et selskap på sin idé. Oppstartspakken består av 30.000 kroner fra Inven2Start og 100.000 kroner fra Innovasjon Norge.

I første omgang er målgruppen studenter i Trondheim, men målet er å etablere appen på nasjonalt nivå så raskt som mulig.

– Vi ønsker å gjøre den til fast inventar i alle mobiltelefoner. Og drømmen er at Flare på sikt blir innebygd i Alarmsentralens varslingssystem, sier Svein Grimholt.

Fredag skrev Joacim Lund en kronikk i Aftenposten, med tittelen ”Norsk innovasjon trenger hjerner, ikke penger”.
(Les her)

Han stiller spørsmålet om hvorfor ikke Norge klarer, slik som Sverige har klart med hele 7 selskaper, å skape noen såkalte unicorns*. Han skriver videre at dersom det er kapital dette står på, burde Norge med sine oljepenger, vært klart best i Norden.

Lund fremsetter at ”En del av forklaringen er åpenbar: Oljen har vært en litt for komfortabel sovepute. Naken kvinne lærer å spinne, og i Norge har ingen vært nakne de siste 40 årene. Den virkelige hodepinen er norske gründerbedrifters desperate mangel på såkalte akseleratorprogrammer, altså gode investorer, mentorer og tilgang til internasjonale nettverk.”

Kommentar fra Startupmiljøet

Vi har bedt Rolf Assev, partner i StartupLab om å kommentere fra sitt ståsted i forhold til gründere og akseleratorprogrammer;

– Joacim Lund har et veldig godt poeng i at Norge trenger hjerner og nettverk – og ikke bare penger.  Akseleratorprogram kan være ett virkemiddel – men slik jeg forstår Joacim Lund – så etterlyser han først og fremst engasjert privat kapital som engasjerer folk med erfaring og nettverk.

– Det er ingen av Stockholms gaseller som noensinne har deltatt i et akseleratorprogram. Hverken Opera Software eller Fast brukte tid på dette. Norges mest spennende IT selskap idag, Forgerock, med Lasse Andresen i spissen, har aldri vurdert et akseleratorprogram.

Det er Ikke dermed sagt at akseleratorer er negative; tvert i mot. Men man ikke gå rundt og tro at slike intensive program er svaret på alle Norges gründerutfordringer.

Et akseleratorprogram kan være ett av mange verktøy som kan passe for enkelte startups. Spesielt for unge uerfarne startups som trenger hjelp til å forstå basics. Utfordringene med mange akseleratorprogram er at de er lagt opp til at “one-size-fits-all” – og forutsetter at alle har like mye glede av samme ukentlige forelesninger.

En utfordring vi har erfart, spesielt i amerikanske akseleratorprogram, er at en inviterer inn 100 forskjellige mentorer som kommer inn og bruker en time sammen med oppstartselskapene. Uten nødvendigvis å ha satt seg inn i bedriftene – så skyter de løs fra hoften med sine Magnum 44. For uerfarne gründere så kan dette lett gå galt. 

Spesielt er det viktig å ha et produkt ferdig om man vil delta i slike program, da de er veldig markedsorienterte. Det å drive med produktutvikling under et akseleratorprogram kan være veldig frustrerende, da tilbakemeldingene man får fort kan få en til å gå i sirkler. Vi hadde en bedrift fra StartupLab som deltok i et akseleratorprogram i USA. Da de kom hjem etter 3 måneder var de så frustrert at de la ned bedriften.

Det sagt – så har veldig mange akseleratorer et fantastisk spennende nettverk som kan være av stor interesse. Flere akseleratorer begynner også å innse at one-size ikke nødvendigvis passer alle, og er i ferd med å gjøre mer som StartupLab, hvor vi har en mer skreddersydd oppfølging.

Vi tror sterkt på å engasjere privat kapital. Med privat kapital fra dyktige erfarne folk – så får oppstartselskapene tilgang til en erfaringsdatabase og et enormt nettverk.

Founders Fund er Norges første englenettverk og er etablert av 15 ledende norske erfarne gründere. Pengene som selskapene får fra Founders Fund utgjør bare en liten del av verdien som oppstartselskapene får; det viktigste er tilgang på nettverket. FoundersFund har idag investert i 15 oppstartselskaper og vil investere i ytterligere 15.

Å STHLMtech – eller å ikke STHLMtech?

Siden Lund innledet sin sak med å nevne forrige ukes store event; STHLMtech – ønsket vi å spørre Rolf om hvordan deres opplevelse hadde vært av å være tilstede.

– Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til at startupselskaper bruker for mye tid på events. Vi ser at enkelte grunder reiser jorden rundt på events og pitcher.  Investorene blir lei av av dem. Og enda verre – de kaster bort verdifull tid som burde vært brukt til å få sin første kunde.

STHLMtech henvendte seg til oss og tilbød 5 norske startups å få komme på scenen foran 90 internasjonale investorer. Kort reise – én dag – 90 investorer, det virket forlokkende. Norge stilte seks selskap, hvorav tre var fra StartupLab.

Det ble en selsom opplevelse.

Dette er synd – men det viser også hvor vanskelig det er å komme igjennom på slike store show og hvorfor man skal være veldig forsiktig med å prioritere dette opp mot fokus på å skaffe seg første kunden.

Oslo ble henvist til en avsidsliggende scene på tampen av dagen – mens alle investorene var i hovedsalen for å høre på det siste innen FinTech og dernest Daniel Ek fortelle om tidligere dager i Spotify.

For de som ikke hadde forberedt seg skikkelig og satt opp andre en-til-en møter,  så ble dette en totalt bortkastet dag.

Her er Rolfs liste over 5 ting gründere burde sjekke før de deltar på events:

1. Er du sikker på at dette er riktig bruk av din tid?
Tenk nøye over hva slike events krever av tid til forberedelser, reise og gjennomføring, opp mot hva du kan alternativt kan bruke tiden din på.

2. Hvem er det som kommer – og hvem sitter i salen?
Veldig ofte er salen fylt opp av studenter og folk som ikke har en verdi for deg.  Dersom du ønsker å nå en eller to personer – så er det bedre å sette opp en-til-en møter.

3. Aldri aksepter å være fyllmasse på en alternative scene
Her er det ofte få mennesker, og de som har kommer er trolig ikke dine viktigste kunder/investorer. Å være på scenen sist på dagen den siste dagen er ofte lite stimulerende.

4. Reis aldri på et event uten at du har avtalt møter på forhånd
Den største verdien ved et event er menneskene som kommer og det nettverket disse representerer. Du må bruke mye tid på å analysere deltakerlisten og sette opp møter med de du virkelig ønsker å prate med – før du reiser.

5. Er du fortsatt sikker på at dette er riktig bruk av din tid?
Bruk tiden din på å utvikle produkter og selge disse. Dersom du fokuserer på kunder – så vil både investorerer og media komme til deg. Og det er morsommere.

* I gründernes og investorenes verden er en unicorn enn bedrift som vokser seg til en verdi på over en milliard amerikanske dollar.

Digital Banking og Banking har sammen etablert Nordea Startup Accelerator. Hensikten er å finne 10 – 15 oppstartsselskaper som kan være med på å utvikle nye digitale tjenester for Nordeas kunder. Nå kan man søke om å få delta i programmet.

– Ideen til akseleratorprogrammet stammer fra behovet for å finne nye måter å utfordre oss selv på og få ny innsikt i morgendagens digitale tjenester. Den nye måten å tenke på innen finansiell teknologi kommer i økende grad fra mindre selskaper. Derfor er et akseleratorprogram en god idé, og vi er virkelig spente på å se hvilke ideer som kommer ut av det, sier lederen av Digital Banking, Christian Bornfeld.

– Vi må begynne å tenke på fremtidens banktjenester på en annen måte. Til det trenger vi ny innsikt og nye ideer. Vi tror ideene i økende grad vil komme fra småselskapene som jobber i banksektoren. Det dukker stadig opp nye oppstartsselskaper i denne bransjen, og med lanseringen av akseleratoren får vi muligheten til å jobbe sammen med noen av de beste aktørene på dette området, sier Bornfeld.

– Vi har plass til flere norske startups, sier kommunikasjonssjef Vivi Hatlem, og legger til at søknadsfristen er 25. september.

 Søknader kan legges inn her