14. januar 2016 kjører Ipark Inkubator i gang det de kaller Norges første tech startup accelerator. Acceleratoren skal være et fem måneders intensivprogram for tech startups, som i første omgang vil ta opp 10-15 oppstartsselskaper.
– De utvalgte selskapene vil gjennomgå et intensivt program med foredrag, mentoring, forelesninger, gründerhistorier, tilgang til industrinettverk, fond og investorer med privat kapital, forteller Gry Isabel Sannes i Ipark AS.
(Bilde: Gry Isabel Sannes og Arne Hansson Rannestad i Ipark.)
– Med inspirasjon fra store akseleratorer som Y Combinator og 500 Startups i Silicon Valley, ønsker vi at Ipark Tech Startup Accelerator skal bli en ny turbomotor i regionens “humankapital-foredlings-maskineri” og et viktig element i det vi ønsker skal bli Norges Silicon Valley – Stavanger TECH HILL på Campus Ullandhaug.
10 000 nye arbeidsplasser
– Vi anser Ipark Tech Startup Accelerator som et relevant virkemiddel for å være med på å etablere 10 000 arbeidsplasser i regionen, sier Gry Isabel.Hun forteller videre at Lyse og Statoil er innovasjonspartnere i prosjektet, mens universitetet i Stavanger og IBM er noen av innholdspartnerne. På investorsiden har de så langt fått med ProVenture og Alliance Venture samt flere såkalte angel investorer. Gjennom partnerne har de knyttet til seg erfarne gründere, en rekke erfarne businessmentorer, teknologisk kompetanse, investorer og fond som de mener skal bidra til at oppstartsselskapene i akseleratoren utvikles raskt og effektivt.
– Ny digital teknologi og tjenester vil være hovedfokusene for acceleratoren, innenfor områdene olje og gass, helse og bioteknologi, tech og kulturnæring, avslutter Gry Isabel.
Søknadsfrist for å delta i programmet er 1. november 2015.
Ønsker å skape Norges Silicon Valley i Stavanger
Opera ruller ut ny identitet til 350 millioner mennesker i dag!
Opera dropper software fra merkevarenavnet og feirer 20 års-jubileum med ny visuell identitet og en oppdatert rød O som logo.
(Bilde; fra venstre: Kreativ leder Arnfinn Hushovd i Opera, Markedsdirektør Sean D’arcy i Opera og kreativ direktør Kjetil Wold fra Anti)
Teknologiselskapet Opera sin logo har siden oppstarten i 1995 vært en typografisk stor rød O. Fra i dag av har selskapets visuelle profil og logo fått en real overhaling og ny form. Den nye logoen, en portal, symboliserer at selskapets teknologi skaper muligheter for folk til å gjøre mer på nettet.
– Opera har vokst til å bli et internettselskap som utvikler mobilapper og tjenester som blir brukt av over 350 millioner mennesker i alle land over hele kloden. I prosessen med å skape en ny visuell identitet ønsket vi oss samarbeidspartnere som kunne tenke internasjonalt og forstå hvorfor våre produkter er viktige. Dyktige team hos norske Anti og britiske DixonBaxi har hjulpet oss med å modernisere profilen vår, sier markedsdirektør Sean D’arcy i Opera.
Enorm rekkevidde
– Med Operas 350 millioner brukere blir dette definitivt den mest sette identiteten vi noen gang har jobbet med, nedslagsfeltet til Opera og deres produkter er enormt. Den nye merkevareidentiteten handler om innsikten om at Opera sitter på unik teknologi. Vi ønsket at identiteten gikk fra å være en typografisk “O” til at den fikk en relevant funksjon som synliggjør at mennesker bruker Operas teknologi til å finne det de leter etter på nettet, sier kreativ leder i Anti design, Gaute Tenold Aase.
I arbeidet med å utforme en ny visuell identitet har det vært viktig å finne kjernen i Operas virksomhet.
– Vi har brukt mye tid på hva det visuelle skal fortelle. Resultatet komprimeres ned til den reneste og enkleste form, det er alltid en øvelse i forenkling og tydelighet når den visuelle identiteten skal fungere på alt fra mobiltelefoner hvor logoen får en størrelse på mindre enn 1×1 cm, til store skilt på kontorbygg i San Fransisco, sier kreativ direktør og gründer i ANTI, Kjetil Wold.
Spennende prosess
Vi har fått en visuell identitet som svarer til våre behov, er moderne i utformingen og er basert på et sterkt konsept i bunn. At vi finner internasjonal designkompetanse her i Norge gjennom byrået ANTI er vi stolte av. Opera skal møte fremtidens marked i konkurranse med gigantiske amerikanske og kinesiske teknologiselskaper. Nå er vi visuelt oppgradert til å nå ut til enda flere mennesker over hele kloden, sier Sean D’arcy.
Operas visuelle profil er fra i dag tilgjengelig på Opera Mini for iOS. Samtidig oppdateres Opera.com, som har flere titalls millioner sidevisninger hver måned. I løpet av de nærmeste ukene vil den nye profilen rulles ut på alle produkter, fra nettleserne for Android og Windows Phone, til Opera TV, Opera Mobile Store, selskapets andre apper i Apple Store og Google Play, samt i selskapets kanaler i sosiale medier med tilsammen flere titalls millioner følgere.
Se kort animasjonsfilm om Opera sin logo gjennom årene:
Think outside «the Norge»!
Oljeprisen faller, arbeidsplasser forsvinner raskere en man kan forestille seg, og studier som før garanterte en sikker arbeidsplass, har studenter som fortvilet lurer på hvordan de skal komme seg ut i arbeidslivet.
Det er nå mye snakk om hva Norge skal leve av etter oljen, spesielt i oljebyen Stavanger hvor jeg holder til. Mens det er mye snakk om at det er viktig å satse på nye ting, så har det kommet svært få konkrete tiltak om hva som faktisk kan gjøres. Helt fram til nå.
Denne uken besøkte jeg Nordic Edge Expo i Stavanger for 3in.no, med hovedfokus på «smarter cities».
Her er en oppsummering av 3 ting som jeg satt igjen med, etter 2 dagers vandring og lytting:
1. Gründere må bli inspirert, og tenke internasjonalt
Etter å ha vært gründer i tre år, kjenner jeg til veldig mange som har lyst til å starte opp, men som ikke har landet ideen til hva de kan starte opp. Da er det viktig å finne de riktige inspirasjonskildene og stedene.
Å være på en messe, der foredragsholdere fra hele verden deler siste nytt innen tech, og hva som skjer utenforbi Norges og Nordens grenser, var i hvert fall for meg en stor inspirasjonskilde til hva som er mulig å få til her i kongeriket Norge.
Det er akkurat på slike arenaer at ideer kan vokse fram, og gründere plutselig kan få en «a-ha»-opplevelse. Starbucks ble startet etter inspirasjon fra en italiensk espresso, Toms Shoes ble startet etter at noen fant behagelige sko i Argentina og introduserte dem i USA. Og på samme måte tror jeg nye ideer og konsepter kan bli introdusert i Norge, nettopp ved at gründere blir inspirert av hva som skjer ute i verden, og kan ta med nye friske ideer hit, som igjen vil skape arbeidsplasser og nye bein å stå på.
Det som også var unikt med konferansen, var at de hadde en egen billettpris for gründere/startups, noe som er ganske nytt her i Norge, og som jeg inderlig håper vi kommer til å se mer av.
2. Det er lov å tenke stort, og satse stort
En av de som sto på stand, var min gamle venn Eirik Stokkeland fra Future Home. De skal erobre verden med sin smarthus-løsning. De har virkelig vært en inspirasjon for mange norske gründere, etter å ha fått inn 1 million kroner via crowdfunding, og nå i nyere tid har de hentet inn nye 10 millioner kroner. Er det noen som absolutt ignorerer janteloven, så er det denne startupen fra Stavanger. Forhåpentligvis ser vi flere norske startups hente inn kapital via crowdfunding og tenke internasjonalt fra dag én! Som Donald Trump sa en gang: You have to think anyway, so why not think big?
3. Norges startups må komme på verdenskartet, og det er et felles ansvar
Stina Liland Nysæther i Startup Norway var en av foredragsholderne, og hun snakket om utfordringene ved at ingen kjenner til hva som skjer i Norge. Mens de fleste i Europa snakker om startuper som Spotify og Angry Birds, er det få som snakker eller i det hele tatt vet om hva som foregår i Norge. Og dette er et reelt problem, siden investorer ikke får vite om gode investeringscaser i Norge. Norge har mange startuper som trenger kapital, og som sitter på svært gode business caser. Det er viktig at vi snakker disse fram, og retter søkelyset mot Norge.
Stina har allerede hatt suksess med arrangementer som Nordic Startup Awards og Startup Extreme, som virkelig har rettet søkelyset i Europa mot Norge og har fått internasjonale investorer til å begynne å se mot norske startuper.
Oppsummert må vi rett og slett bli flinkere til å snakke oss og hverandre opp, og rette søkelyset mot den norske startup-scenen!
Helnorsk designutstilling skal kapre globalt marked
Funksjonalitet, minimalisme og nyskaping har blitt norsk designs kjennemerke. 100% Norway-utstillingen åpner i London på torsdag, og er for første gang helnorsk.
(Nyutdannede Andreas Bergsaker tar med BLOSSOM og fire andre prototyper til London. Foto: nyebilder.no.)
Tiden da norsk design var en godt bevart hemmelighet er forbi – forhåpentligvis for godt, ifølge næringsminister Monica Mæland.
– Om du sa «Norge» til for eksempel en brite for noen år siden, ville personen mest sannsynlig tenkt på fjord og fiske, kanskje olje. I dag vil nok mange også legge til god design og møbelikoner, sier Mæland.
Mellom 24. og 27. september stiller 33 norske designere – både unge og etablerte – ut sine arbeider på Old Truman Brewery ved Brick Lane i Øst-London. Den norske utstillingen er del av den internasjonale, anerkjente London Design Festival, og dette er 12. gang 100% Norway stilles ut i London. Utstillingen arrangeres av Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i London og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA). I år er Norwegian Icons hentet inn som samarbeidspartner.
100 prosent norsk
– Det som er nytt i år er at alt er 100 prosent norsk: inspirert av Norge, designet i Norge og laget i Norge, forteller seniorkurator Benedicte Sunde fra Norsk design- og arkitektursenter. Hun har i år kuratert utstillingen sammen med Peppe Trulsen fra Norwegian Icons.
– Vi tar med oss er en blanding av unge, lovende designere med oppsiktsvekkende prototyper, samt en rekke etablerte, prisvinnende designere. Det samme gjelder produsentene som er invitert med. Spennvidden går fra helt nyetablerte selskaper til virksomheter som har vært en viktig del av norsk formgivning i mange tiår. En rød tråd er funksjonalismen og minimalismen som er blitt norsk designs varemerke, sier Sunde.
Må tørre å satse
Et spennende, nytt navn i norsk designbransje er nyutdannede Andreas Bergsaker (25) fra Oslo. Etter å ha deltatt som utstiller på interiørmessen Salone Satellite i Milan i vår er han allerede i dialog med fire internasjonale produsenter. Dessuten førte italiaturen til fast ansettelse i det danske designbyrået HAY.
– Du må tørre å satse litt for å synliggjøre ditt design og deg selv. Det er viktig å delta på arrangementer der du kan møte flere produsenter og knytte internasjonale kontakter. Derfor er jeg takknemlig for å få delta på 100% Norway i år, sier Bergsaker.
Ikke bundet av tradisjon
Kristine Bjaadal (35) fra Fyresdal i Telemark er noe av en veteran i 100% Norway-sammenheng. Produktdesigneren deltar på utstillingen for tredje gang, og mener det er helt nødvendig for ambisiøse norske designere å orientere seg utover landets grenser.
– Vi har lite ferdigvareindustri i Norge, og derfor er det viktig for norske designere å også lete etter produsenter internasjonalt. Nettopp mangelen på en nasjonal produksjonstradisjon er kanskje en styrke i internasjonal sammenheng fordi norske designere dermed står friere og er mindre bundet av rammer og konvensjoner, sier Bjaadal.
Dette er 100% Norway
· Har i 12 år vist fram noe av det beste innen norsk møbel- og interiørdesign.
· Er en døråpner til internasjonale markeder for norske designere og produsenter.
· Er en del av London Design Festival, en av verdens største og viktigste arenaer innen møbel- og interiørdesign.
· Arrangeres av Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i London og Norsk design- og arkitektursenter (DOGA).
· I år er Norwegian Icons hentet inn som samarbeidspartner.
· Mer informasjon her: www.100percentnorway.com
– All reklame må fremover bety noe for målgruppen, ellers vil den ikke virke
Preben Carlsen, daglig leder og grunnlegger av det prisbelønte PR-byrået Trigger, mener at næringslivet i dag må begynne å gå fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør for å kunne lykkes. Under fagfestivalen ChangeByDesign tok han scenen for å dele sine beste tips med kollegaer fra medie- og kommunikasjonsbransjen.
– Det er viktigere å forstå hvordan man skal forholde seg til verden enn hvordan man forholder seg til sin egen navle og de produktene man lager selv, sier Preben Carlsen.
I løpet av en femårsperiode har Trigger klart å skape en rekke kommunikasjonssuksesser, som har bidratt til å sette byrået på kartet både i og utenfor Norge.
– Jeg blir kanskje ofte presentert som en PR-mann, og det er jeg kanskje også, men det vi jobber med, er relasjonsbygging, Vi jobber med å skape engasjement, og det har vi gjort siden vi startet opp.
Under foredraget ”Forbrukerengasjement i en kaotisk verden” la han stor vekt på viktigheten av å være villig til å endre seg for å kunne klare å levere effektiv kommunikasjon i dagens samfunn.
– Vi lever i en tid hvor vi må ta inn alle muligheter som dukker opp fordi vi rett og slett føler at det vi gjorde i går ikke funker like godt lenger.
En av hovedgrunnene til denne endringen er, etter Carlsens mening, den materielle levestandarden vi har i dag,
– Før var det rett og slett sånn at alt av nyhetsprodukter var spennende. Dette funker ikke lenger. I dag sliter vi som pokker med å velge. Det er vel kanskje det største problemet vi har. Skal du kjøpe noe så enkelt som olivenolje, har du 40 varianter å velge mellom. Og hva er egentlig forskjellen? Det er jo basically olivenolje alt sammen.
Han forklarer at det gjelder å finne en strategi som går ut på å appellere til ting målgruppen ønsker å identifisere seg med eller bekrefte, eller drømmer de ønsker å realisere, ettersom nordmenn lever såpass høyt på Maslows behovspyramide.
– Klarer man å bruke det som utgangspunkt når man jobber med kommunikasjon, så har man et mye bedre utgangspunkt enn hvis man jobber nedenfra i pyramiden.
Fra produktleverandør til samfunnsaktør
Carlsen mener at for å lykkes med reklame i dagens samfunn, så gjelder det å finne områder som virkelig betyr noe for målgruppene sine og vise at man bryr seg om dem.
– Vi må tørre å spørre spørsmålet; Hva er det som er viktig for deg kjære kunde der ute, og hvordan kan jeg gjøre en forskjell i ditt liv? Å forstå behovet til målgruppen handler først og fremst om å ta det man har av innsikt og kvantitativ og kvalitativ informasjon for deretter å sette det i sammenheng med trender i verden. Man må rett og slett gå fra å være en produktleverandør til å bli en samfunnsaktør, forklarer han.
Det han snakker om, er en del av en større internasjonal trend, der næringslivet i større grad har begynt å sette søkelys på ulike problemer i samfunnet. Dove, for eksempel, var en av de første til å gjøre nettopp dette, da de lanserte sin ikoniske markedsføringskampanje ”Campaign for real beauty” som setter søkelys på det enorme skjønnhetspresset, spesielt kvinner er utsatt for, gjennom å vise at menneskene, slik vi ser dem i reklame, ikke nødvendigvis er så plettfrie som de ser ut til å være.
– Dette er bra synes jeg, fordi det betyr at næringslivet er i ferd med å ta en viktig rolle i verdenssamfunnet, sier han.
Matfrustrasjon vs matro
Et av Trigger sine nye prosjekter er deres relativt nye samarbeid med Mills. Her prøvde de i første omgang å finne ut hva målgruppen til Mills slet mest med. Svaret de fikk, var matfrustrasjon.
– Det er enormt mye krav til noe så enkelt som mat, noe som egentlig bare burde være næring. Vi har klart å gå inn i maten og gjøre den så teknisk og problematisk at folk i verste fall ender opp med spiseforstyrrelser.
For å skape matro i landet bestemte derfor PR-byrået seg for, sammen med Mills, å gå i gang med et prosjekt som tok opp nettopp problemet med det komplekse forholdet mange mennesker har til mat.
– Det er ikke veldig mange som tør å snakke om spiseforstyrrelser, spesielt ikke mataktører, men det gjorde Mills. Dette er et godt eksempel der en aktør man overhodet ikke ville forestilt seg, går inn og gjør en grundig innsiktsjobb og finner ut hva som er viktig for folk og begynner å slåss for det.
Det handler om teknologisk forståelse
En annen grunn til at folk i medie- og kommunikasjonsbransjen må endre seg, som Carlsen peker på, er den raske teknologi- og medieutviklingen.
– Det er ikke ”bare bare” for trauste, satte nordmenn, men hvis man skal klare å være konkurransedyktig i fremtiden, må man lære seg å like denne utviklingen. Dette fordi vår bransje sannsynligvis aldri kommer til å endre seg ”så sakte” som i dag.
Carlsen nevner også det paradoksale med at den viktigste ”trafikkmaskinen” til media er selskaper som Facebook og Google, samtidig som de utgjør den største konkurrenten i kampen om annonser.
– Jeg tror derfor at det vil bli mer og mer viktig for vår bransje å klare og samarbeide med flere aktører enn vi har klart tidligere, for å kunne få ut budskapet vårt så effektivt som mulig. Klarer man å forstå seg på målgruppen sin i tillegg, så har man alle forutsettinger for å klare seg ganske bra fremover, tror han.
Han legger også vekt på at jo bedre man er til å forstå menneskene man vil kommunisere med og hva slags behov de har, desto billigere blir distribusjonen.
– Så enkelt er det, men det er fryktelig vanskelig å få til.
Så hva er da ditt beste tips til folk som jobber eller ønsker å jobbe i medie- og kommunikasjonsbransjen?
– Hør på målgruppen din! Jeg tror mange av de som jobber med kommunikasjon er altfor opptatt av hvilke budskap de selv ønsker å formidle. Dermed ender de opp med å rope ut budskap som ingen bryr seg om – og det gir selvsagt dårlig effekt. For å unngå sneversyn har jeg en huskeregel som er like banal som den er enkel. Når du har utviklet en kommunikasjonsidé, må du spørre deg selv; Er dette noe målgruppen har lyst til å være med på, eller i det minste, noe de har lyst til å høre på? Hvis svaret er nei, er du på feil spor, så da er det bare å gå tilbake til tenkeboksen og begynne på nytt igjen.
Tre råd fra Startup Nation til norske gründere
Visste du at lille Israel har flere selskaper på NASDAQ enn alle europeiske land?
Landet har, på tross av å være omringet av fiender og marginale naturresurser, klart å bli verdens kanskje fremste gründer-nasjon. De er rangert som best i verden når det kommer til innovativ kapasitet. Bare i Tel Aviv er det over 4.000 startups.
(Bilde: Paul Singer og Geir Sand Nilsen. Foto: Oslo Business Region)
Den økonomiske suksessen til Israel er beskrevet i den internasjonale bestselgeren Startup Nation. Forfatteren av boka, Saul Singer, er kanskje den som vet mest om hvordan Israel har klart å bygge verdens kanskje beste gründerkultur.
Under et besøk hos Innovation Week i Tel Aviv for kort tid siden, var jeg så heldig at Oslo Business Region fiksa en lunsj med Saul Singer. Jeg spurte ham om hans topp tre råd til alle norske gründere. Hvordan kan vi lære av gründer-eventyret i Israel? Dette er hva han svarte:
1. Løs et stort problem
Det er cirka like mye usikkerhet for en startup som løser et lite problem som et stort problem. Hvis du først skal starte et selskap, kan du like gjerne tenke stort og løse noe som virkelig skaper en forskjell.
Saul Singer sin oppfatning av nordmenn er at de tenker for smått og er redde for å løse store problemer. Hvorfor var han ikke sikker på, men han mener det er en hindring for Norges innovasjon.
2. Bygg team
Det kan aldri snakkes for mye om team. Det er menneskene bak startupen som utgjør forskjellen. Bruk mer tid på å forme og dyrke teamet.
Saul Singer påpekte viktigheten av ikke å se på landegrenser som en begrensning. Det er betydelig viktigere å finne riktige mennesker enn hvor i verden de er lokalisert, mener han. Norske gründere må se videre og lengre i jakten på det ideelle gründer-teamet.
(Her dreiet han også innom hvordan nasjoner burde legge til rette for samarbeid mellom internasjonale gründere. Men det er en annen bloggpost )
3. Les om de som feiler
Enhver gründer burde lese om andres erfaringer. Men det holder ikke å lese om alle suksesshistoriene som f.eks bøkene til Biz Stone (Twitter) eller Tony Hsieh (Zappos). Den viktigste læringen er å lese om andre som har feilet og tør dele erfaringene sine. Alle kan skrive en solskinnshistorie, men den viktigste kunnskapen kommer fra feiling.
Saul Singer anbefalte spesielt to bøker (i tillegg til sin egen Startup Nation, selvsagt)
- From zero to one av Peter Thiel
- The hard things about hard things av Ben Horowtiz
Jeg vet hva jeg skal gjøre framover. Løse større problemer, jobbe mer med teamet og lese mer om gründere som feiler.
Om du vil lære mer, anbefaler jeg deg å sjekke ut programmet på Oslo Innovation Week 12-16.oktober. Her kan du både se intervju med Saul Singer, møte utvalgte startup-helter fra Israel og andre land og få med deg det meste som skjer i norsk Innovasjon. Jeg skal bruke mest tid på EdTech-dagen og Norwegian Investment Forum.
Søker innvandrergründere med gnist til nytt eliteprogram
Norsk senter for flerkulturell verdiskaping har nå begynt rekrutteringen av gründere og gründerspirer til andre runde av det nye gründerprogrammet iStart. Programmet er spesielt utviklet for høyt utdannede innvandrergründere med ambisiøse ideer.
– Vi må utnytte de ressursene som finnes i innvandrerne, sier daglig leder i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen, Zahra Moini.
Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, NSFV, ble opprettet som en respons på at mange innvandrere med høy utdannelse er arbeidsledige og mange er også overkvalifiserte de jobbene de får i Norge.
– Mange sitter kanskje på en drøm om å starte noe eget, og dette programmet skal gi liv til de mest ambisiøse ideene med internasjonalt potensiale, uttaler Moini.
Senteret har drevet gründerveiledning og kurs for innvandrere i ti år, men første runde av iStart-programmet ble gjennomført høsten 2014. Chebs Mimadon Ade var en av ti deltakere som fikk muligheten til å gjennomføre et modulbasert program i forretningsetablering og følges opp videre av profesjonelle mentorer fra næringslivet.
Ade er utdannet IT-ingeniør fra HiO og har arbeidet for blant annet Kongsberggruppen.
Gjennom iStart fikk han muligheten til å jobbe med utviklingen av sin mobilapplikasjon for butikkmarkedsføring. Han har etablert bedriften MimCOUPS som skal gjøre det enklere for butikker å finne aktuelle kunder i nærheten, ved å spesialtilpasse sin markedsføring direkte mot dem for å øke salget.
– Programmet lærte meg å utvikle og drive bedrift fra A til Å. Altfor mange bare kaster seg ut i businessen, men det med strukturen rundt og det å bli kjent med andre i samme situasjon er utrolig viktig, forteller Ade om sin erfaring fra kurset.
I oktober er det oppstart for senterets andre runde med eliteprogrammet. De er i dag i gang med rekruttering av 20 nye deltakere fra Oslo og Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark.
Du kan lese mer om kurset og sende inn din søknad for å bli deltaker på det nye kurset her. Søknadsfrist: snarest
4 norske innovasjonsforkjempere lanserte torsdag Lean Business Planning
Yngve Dahle, Sjur Dagestad, Gunnar Alskog og Erlend Bang Abelsen lanserte i går en ny innovasjonsbok i samarbeid med Universitetsforlaget, og samtidig slapp de også en programvareløsning som skal gjøre det enklere å endre plan underveis – uten å måtte lage hele strategiplanen på nytt.
Mens Akerselva truet med å gå over sine bredder noen meter unna fikk gjestene på Ingensteds høre Mark Robinson, kjent norgesvenn og Silicon Valley-basert serieentreprenør legge ut om forskjellene og likhetene mellom USAs mest berømte dal og vår hjemlige entreprenørverden. Mark er positiv på Norges og Nordens vegne og peker på at vi her hjemme har fordelen av i større grad å stole på hverandre, mens Silicon Valleys største fordel, etter hans mening, er evnen til å feire sine feil og raskt bevege seg videre. Han trakk også frem at selv de mest vellykkede entreprenørene med milliarder på konto er villige til å hjelpe ferske entreprenører på det lokale bakeriet i Palo Alto.
Martin Vesterby, dansk lege og Research Business Manager på Aarhus Universitetet – og mannen bak INNO-X Healthcare, understreket fordelene ved en design-thinking-metodikk, og hevdet at den største forskjellen på innovatører og entreprenører er at de første bruker penger, mens entreprenørene tjener penger.
Deretter bidro Eivind Gundersen fra Visma til å minne mange på hva Øystein Moan og hans team har klart å skape de siste 15 årene. Med mer enn 120 oppkjøp i selskapets bagasje, kunne Eivind fortelle om hemmelighetene bak Vismas suksessrike oppkjøpsstrategi. For et selskap som kjøper 10 selskaper i året, sier det seg selv at suksessfull integrasjon er viktig.
Siste taler var iren Jon Bradford fra TechStars UK, som åpenhjertig konstaterte at gründere trenger å snakke mer med hverandre, og at kunsten er å bygge gode broer til kompetansen uansett hvor den befinner seg. Han fremhevet at i UK har man klart å tiltrekke seg tidligfaseinvestorer gjennom å gjøre det skattemessig attraktivt å gå inn tidlig (engelske forretningsengler får 80% av sin investering fratrukket på skatten).
I en avsluttende paneldiskusjon deltok blant annet 3ins egen Truls Berg og Bård Strandheim fra Innovasjon Norge, og de var enige om at de nye tidene Norge også nå møter vil medføre at entreprenører vil være viktigere enn noensinne fremover. Lean Business Planning ble trukket frem som et sentralt verktøy for å hjelpe dem til å lykkes.
DET «BUZZER» PÅ STARTUPSCENENE!
Hvordan skal vi tiltrekke utenlandsk kapital og kompetanse til Norge, og dermed få et mer internasjonalt næringsliv med internasjonale exiter?
Innspill av: Stina Liland Nysæther, Co-Founder at Startup Norway. (Bilde: Team Startup Norway: Yvonne, Maja og Stina.)
Det buzzer rundt Nordiske startups for tiden, med fokus på startupscenene i Stockholm, København og Helsinki. Her i Norge har vi en jobb å gjøre for å komme med i søkelyset internasjonalt. Vi har mange lovende selskaper med spennende teknologi, men vi sliter med å tiltrekke oss utenlandsk kapital og med å få ut de gode historiene.
Ifølge analyser fra VC-selskapet Creandum er Norge sinker når det kommer til å skape internasjonale bedrifter. Vi ligger langt bak de andre nordiske landene, med Sverige i bresjen som gründernasjon: på 14 år har 263 svenske oppstartsbedrifter gjort exit, mot 75 i Norge. Dette tilsvarer 23,7 milliarder for svenskene, vs 10,5 milliarder dollar for norske bedrifter.
The Nordic Web viser i sine analyser at vi mangler aktive investorer innen IT i Norge, med kun 7 aktive investorer i 2014, mot 60 i Finland, 59 i Sverige, og 27 i Danmark. Mens nesten 55% av investorene som investerte i Sverige i 2014 var ikke-nordiske (37), var kun 1 av 7 som investerte i Norge et ikke-norsk VC-selskap. Det å ha en internasjonal investor med på laget har i følge The Nordic Web stor betydning for størrelsen på runden.
Av totalt $846M investert i nordiske selskaper i 2014, gikk kun 3,22% til norske selskaper.
Vi ser at de andre er flinke å invitere til seg, og at initiativer som Sthlmtech-fest i Sverige og Slush i Finland i stor grad har ført til økt oppmerksomhet rundt oppstartsbedrifter i disse landene. Dette fører igjen til økt interesse fra internasjonale investorer.
The Nordic Web har gjort en analyse over hva de største europeiske teknologi mediene skrev om i 2014. Av litt over 1300 artikler ble det bare skrevet 9 om norske startups, mens finske ble frontet i hele 84 artikler. Finland har tech startup-konferansen Slush som trekker mer enn 15.000 personer til Helsinki hvert år, det kommer naturlig nok mye startup nyheter ut i forbindelse med denne konferansen. Samtidig finner The Nordic Web at Robin Wauters fra Tech.eu sitt besøk i Sverige resulterte i flere artikler om svenske startups.
I Norge finnes det enn så lenge ikke et alternativt samlingspunkt som lar pengesterke investorer og skrivelystne journalister møte unge, sultne gründere for å skape innovasjon og vekst. Tilgang på tidligfase-kapital og PR er avgjørende for å omgjøre de beste idéene til de beste selskapene, og derfor også avgjørende for å bygge fremtidig globalt konkurransedyktige selskaper ut fra Norge.
Norge er verdensledende innen flere industrier som subsea og semiconductors, men i mange sammenhenger er dette nesten en hemmelighet. Vi er ikke flinke nok til å vise det frem.
Startup Norway jobber for å sette Norge som startup hub på kartet internasjonalt. Vi hjelper norske startups å lykkes gjennom økt internasjonal synlighet, tilgang på kapital og kvalitet/kvantitet på Startups.
Les også: http://www.3in.no/angel-challenge-skal-koble-20-engler-med-20-startups/
Kristian Adolfsen – ambisiøs, raus og unorsk
Kristian er 50% av Adolfsen Group, med en omsetning på over 7 milliarder kroner og 12 000 ansatte. Sammen med broren Roger har han virksomheter og eiendommer innen hotell, eldreomsorg, barneomsorg, helse og asyl.
Kristian er en svært privat fyr, men her i Gry Sinding sitt intervju får vi bli litt kjent med mannen som hun omtaler som ekstremt ambisiøs, raus, unorsk og nyskjerrig. Han deler livets opp- og nedturer, samt tanker om hvordan tenke strategisk som gründer.
Du startet som gründer veldig ung, hvordan visste du at det var dette du ville?
– Jeg visste det helt fra jeg var liten. Formelt startet jeg som gründer mens jeg var student tidlig på 80-tallet, med et lite regnskapsbyrå. Mitt første aksjeselskap startet jeg i ´87, og drev det ved siden av full jobb i tre år. Så startet jeg for fullt i 1990.
– Jeg har alltid drevet med kjøp og salg og kremmeri – og så blir man inspirert av folk rundt en, og folk man leser om.
– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med business og økonomi, og har aldri hatt, som mange ungdommer, utfordringer med hva jeg skulle bli. Jeg var aldri i tvil.
Du har også gått på noen smeller på veien. Hvordan håndterer du de?
– Utfordringer er til for å løses. Bare å stå på og legge en plan for hvordan man skal komme seg ut av det. Du kommer alltid til å møte misunnelse, negativ omtale og gjøre feil selv. Man må lære av feilene. Det gir erfaring å gjøre feil. Tar man aldri sjanser, kommer man ingen vei.
Du nevnte at sønnen din synes du er ganske nerdete og kjedelig.
– Ja, eldste sønnen min driver med basehopping på fritiden og synes jeg er verdens mest nerdete. Han skjønner ikke hvordan jeg kan ha spenning i livet bare på kontoret. Men jeg finner spenning i å sette meg mål – og når jeg er midt i en deal og jeg får den i boks, så gir det et kick.
– Lik en sportsmann må man sette seg mål, og iblant vinner man – slik er det også i business.
Det er 12 år siden din siste kjempenedtur – da laget dere en timeplan, Fortell?
– Ja, det ble ”back to basics”, litt som tilbake på skolen. Vi delte dagen opp i bolker, for å kunne finne tilbake til riktig fokus og konsentrere oss.
– 1-2 timer om morgenen var for eksempel til å betale regninger, så noen timer med fokus på nye og andre tiltak for å komme ut av dette.
Du satt aldri og synes synd på deg selv?
– Nei, vi hadde jo satt oss selv oppi dette. Vi hadde kanskje en liten unnskyldning i at Nordlandsbanken ble utsatt for Norgeshistoriens største finanssvindel. Da gikk de jo nærmest konk, og i mellomtiden gikk kassakreditten vår ut på dato.
– Vi var trygge på at vi hadde masse verdier, men det var likviditeten som ga problemer. Så da måtte vi sette oss ned og bestemme hva vi kunne selge, og legge frem planen for banken.
”Utfordringer er til for å løses”, sier Kristian
Hvor viktig har det vært å ha gode venner og medarbeidere rundt deg?
– Det å ha gode venner og støttende familie er viktig. Vi er jo to brødre som står hverandre utrolig nært og utfyller hverandre godt. Det har vært mye av suksessfaktorene våre – og vi stoler 100% på hverandre.
– Den største rikdommen du har i livet er jo gode venner, god familie og god helse.
Hvordan klarer dere å jobbe så tett sammen?
– I oppveksten var Roger og jeg ofte kranglete, slik som mange søsken er, og mamma var livredd når vi skulle starte selskap sammen. Men siste gang vi hadde en krangel var faktisk i ’84. Siden har vi ikke kranglet. Hemmeligheten er nok at vi har startet dette og bygget det opp sammen. Vi har jobbet sammen sammen i gode og onde dager – og det har bygget opp mye respekt. Og, så er vi veldig forskjellige og utfyller hverandre godt.
”Penger har aldri vært drivkraften vår. Vi er mer drevet av å sette oss et mål og jobbe mot det.”
Du jobber enormt mye, svarer på mail kl 01 på natta – hvordan gjør dere det hjemme?
– Fra mandag til torsdag er jeg som en pendler, og da disponerer vi dagene hver for oss. Da jobber jeg så mye jeg vil og hun sitter ikke og venter hele tiden. Fredag er jeg hjemme i fem-tiden, og jeg har et mål om å ikke planlegge for mye i helgene. Ofte får jeg gjort mye på søndager når de andre i familien er opptatt med sine aktiviteter – og kvelder sitter jeg en del på hjemmekontoret og jobber, men da er jeg samtidig tilgjengelig for familien.
Du mistet nesten livet når du løp maraton i 2011. Hva skjedde?
– Ja, ikke bare nesten, jeg falt om stein død etter 14km, med hjertestans. Heldigvis kom tre jenter bak meg, stoppet og hjalp. En var politi, en var fysioterapeut og en var sykepleier, så de visste hva de skulle gjøre. Og helt tilfeldigvis var en MC-ambulanse like ved og de hadde hjertestarter.
– Jeg ble ikke bevisst før fire dager senere. Jeg ble holdt i kunstig koma og nedkjølt for maksimal hvile, og jeg skjønte ikke noe da jeg våknet opp. Mange tilfeldigheter gjorde at det gikk bra. Jeg var superheldig.
Du er fra Andenæs (som Gry), er det halleluja eller jantelov når du kommer hjem dit?
– De første årene etter vi startet var folk enten veldig for oss, eller veldig imot oss. Men etter hvert som årene har gått synes jeg det har forsvunnet, og vi kjenner ikke sånn jantelov på kroppen.
Når du var liten mistet dere alt, din far gikk personlig konkurs. Hvordan var det?
– Fattern gikk konkurs når jeg var rundt 20, og vi sto komplett på bar bakke. Det var stort oppslag i lokalavisen. Men vi var likevel godt forberedt på en måte, for fattern hadde sagt det kunne gå den veien.
– Det finnes to typer mennesker – de som setter seg ned og gir opp, og de som ”reiser kjerringa igjen”. Vår familie har aldri gitt opp.
– Broderen og jeg lykkes endelig i 1990 med å kjøpe tilbake hotellet som pappa mistet 9 år tidligere.
Du tar godt vare på de rundt deg, og sender gjerne noen gode ord når noen sliter.
– Ja, når man har motstand er det greit å få litt backing og inspirasjon. Man føler ofte midt i at det er veldig vanskelig og vondt, men ofte skal bare små ting til for at det skal føles bedre. Få satt ting i perspektiv, for eksempel.
Hvem blir du inspirert av?
– Jeg er veldig glad i å lese biografier, da leser jeg om folk som har gjort det bra. Nesten alle har vært gjennom mye tøft, så når man sitter mitt i shiten selv kan man tenke tilbake på det man har lest. Sånt blir jeg kjempeinspirert av.
– En jeg har lest mye om er Richard Branson, han liker jeg godt.
Hva er ditt neste mål?
– Det er å bygge bedriften videre. Nå har vi ca 7 milliarder i omsetning, og ca 12000 ansatte. Vi har mål om å passere 10 milliarder om noen år.
– Vi startet jo som nevnt fullt i 1990, og fram til hjertestansen i 2011, var vi kommet opp i 3milliarder. Så, på 3 år siden da har vi jo nå mer enn doblet omsetningen. Det tok 20 år å komme til 3 milliarder – og så har det gått fort derfra.
Du skal ikke pensjonere deg snart?
– Nei, det tror jeg aldri at jeg skal. Jeg har aldri hatt noen drøm om å sitte på en strand og knipse. Tror jeg ville visnet på rot hvis jeg skulle bli pensjonist. Jobben er livet mitt, jeg elsker det jeg holder på med. Har alltid gledet meg til å gå på jobb, selv når vi har hatt det tøft.
Hvilke tips har du til andre gründere?
– Sett deg realistiske mål, og jobb mot de. Ha en god plan for 1-2-3 år frem. Du kan jo ha en drøm langt der fremme som driver deg fremover, men hold fokus på målene først.
Se mer fra Gry her; Gratistrening for gründere
Den som gir seg er en dritt
Innovatørens kjennemerke
Mantraet om dritten er fritt oversatt etter Astrid Lindgren sin fortelling om Brødrene Løvehjerte; ”Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort”. Det er ment som et livsmotto om at vi må tåle det vi får, og fortsette å kjempe uansett hvilke ørefiker livet måtte gi oss. Det følger ikke med hverken kart eller kompass. Vi må gå veien sjøl.
Jeg fikk en gave på Arendalsuka. En liten snerten Music Angel, en mini portabel høyttaler du kan ta med deg på hytta for å lytte til musikk på din mobiltelefon. Og vi fikk historien til mannen som har designet den.
Baard Johannessen bor i Arendal og er Music Angel-gründer, lakselus-killer og biolog. Han produserer og selger de populære høyttalerne Music Angel Friendz. Han har solgt over 1,5 millioner høyttalere siden starten sommeren 2011.
Baard Johannessen har nær 50 millioner kroner i banken etter eventyrlig suksess med salg av de små, fargerike høyttalerne.
Lakselus-killer
Nå bruker han «Englepenger» mot lakselus.
Han er villig til å risikere all kapitalen i kampen for sitt lakselus patent. Gründeren bruker pengene til å slåss mot oppdrettsnæringen, som ikke finner seg i at han har fått patent på en metode for bekjempelse av lakselus der man kombinerer eksisterende midler på en bestemt måte. Johannessen saksøkte oppdrettsselskapene fordi han mener at de brukte hans metode uten å betale for det. Oppfinnerens nye avlusingsmetode reddet deler av oppdrettsbransjen fra masseslakt i 2009. Nå har Statens legemiddelverk forbudt ham å snakke om metoden sin.
Nylig tapte Johannessen en rettsrunde mot flere oppdrettsselskaper .
David og Goliat
For tre tusen år siden på en slagmark i det gamle Palestina, felte en gjetergutt en mektig kriger med en stein og en slynge midt i solar plexus. Siden den gang har navnene på David og Goliat stått for kamper mellom underdogs og giganter. Davids seier var usannsynlig og mirakuløs. Han burde ikke ha vunnet. Eller burde han? Historien utfordrer oss på hvordan vi tenker om hindringer og ulemper, om størrelsesforhold og vår egen makt.
Når du får både staten og mektige oppdretts selskaper mot deg, kan det være lett å gi opp. Men englegründeren gir seg ikke og anker igjen. Det er beundringsverdig å sloss for sin sak på denne måten. For alt koster. Ikke bare penger, men tid, kraft og mot til å stå opp for noe en mener er urettferdig. Å våge å stå opp mot hele verden dersom en kjenner at en har rett , er Davids vei.
Just because the process hurts doesn’t mean the results won’t be beautiful
Forutsetningen for innovasjon er å feile. Å ikke gi seg når veggen kommer, når strømmen blir for sterk, når du trår feil ved stupet eller går tom for krefter midt i en motbakke. Folk som tråkker opp nye stier, er tvunget til å gå utenfor komfortsonen sin og gå på trynet. Det er innovasjonens krevende øvelse. For skal vi klare å skape noe nytt, må vi også endre det vi gjør og måten vi gjør ting på. Innovasjon i sin ytterste forstand representerer også destruksjon av det etablerte, av tradisjoner og kultur. Om å akseptere at noen må gå foran og tar modige og vanskelig valg, som stiller spørsmål til etablerte sannheter og maktstrukturer for å etablere nye.
Mental arkitektur
De virkelige ekte gründer historiene handler om å gå på trynet igjen og igjen, og om å ikke gi opp. Danskene definerer innovatører og serie gründere som Baard Johannessen for “overpræsterende”. Et menneske langt utenom det vanlige. En hybrid innovatør. Gründeren har flere saker han brenner for. Ett er et leselysprosjekt i Rwanda for 100.000 barn. Hensikten er å få foreldre til å sende sine barn til skolen for å få utdannelse. Prosjektet går ut på at barna tar med seg hjem batterier som blir fulladet når de er på skolen. Så må de tilbake på skolen for å få ladet dem opp igjen. Batteristrømmen skal brukes til leselys, men skal også kunne brukes til arbeidslys.
Så handler det altså om at du står oppreist – uansett.
“Learning to pick yourself up after going through shit is such an important thing no one ever teaches you.”
Bitten Schei
Mother Courage
Les også: http://www.3in.no/rusa-pa-sosialt-entreprenorskap/
Path to Success: Role of Funding, Revenue, Time to Market
– A Norwegian to US Comparative
Successful global growth of ICT, medtech, green tech/sustainability and consumer product innovations (as a result of great creative minds, research, academia and public support) can be the future for the Norwegian economy.
However, sustainable growth requires more than a product idea. It demands skillful commercialization to drive customer adoption and revenue generation. Funding ultimately comes from profitability but during the ‘startup period’, investment is needed to build the solution and acquire initial customers. The source of the funding, process for attainment of customer commitments and time to market is often quite different for Norwegian compared to US companies and entrepreneurs.
Norwegian Innovation Path to Market
- An entrepreneur or innovator within a company has a great idea
- Fundraising – investor presentation developed, pitched, discussed
- Product development
- Additional fundraising for finalization of product and customer acquisition
- Beta customers and product refinements
- Fundraising for market entry
- Revenue generation
- Profitability from sales / operations or additional fund raising to support growth
US Innovation Path to Market
In the US, speed and timing are often the greatest determining factors for the success of an innovation. By reducing time to market and accelerating customer and revenue attainment, US innovators have achieved a 25-40% success rate for bringing new solutions into the market – within 1-2 years from conception of the idea.
Key Differences:
- Norwegian entrepreneurs put much more time into raising capital and product development (instead of customer / market development). This results in Norwegian company’s average time to market of 3 -8 years versus 1-3 years in the US.
- Less capital is raised in Norway through more small funding rounds.
- US companies accelerate time to market and revenue generation through gaining feedback, validation and customer commitments for the solution during the development process. In today’s rapidly changing environment, this has a significant impact on success rates.
- Investor expectations for revenue growth, profitability and time to exit are much greater in the US.
- Success rates for US innovations (and those funded by institutional investors in US) are significantly higher than Norwegian entrepreneurial success. On average 15-25% of US startups achieve sustainable growth while the rate of Norwegian companies is estimated to be 2-10%.
For the complete article on the Path to Success please visit www.nextstepgrowth.com.
TISE (utt: [/taiz]) – Sosial markedsplass for kjøp og salg
Axel Franck Næss og Eirik Frøyland Rime ble i juni ferdig med sine respektive mastergrader i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Siden da har de satset full tid på prosjektet som har fått navnet Tise (etter advertise, blir vi fortalt).
Observerte trender på SoMe
Ideen til Tise oppsto sommeren 2013 ved at gutta observerte to tydelige trender på sosiale medier.
– Flere og flere begynte å bruke sosiale medier, og spesielt Facebookgrupper, for å kjøpe og selge på nett, og gikk dermed utenom de mer vanlige markedsplassene som Finn.no. I tillegg var det åpenbart at folk likte å dele fine og kule bilder – og dermed kom ideen og ønsket om å kombinere disse to trendene, forteller Axel.
– Videre opplevde vi, og opplever fortsatt, at nettbaserte rubrikksider ikke har forandret seg nevneverdig siden de oppsto for om lag 15 år siden – og at dette er en bransje som er overmoden for disrupsjon.
– Facebookgrupper for kjøp og salg har hatt en massiv vekst de siste årene, og denne fremveksten tvang trolig Finn.no til å gjøre torget sitt gratis. I Norge alene har slike grupper mer enn én million medlemmer, og antallet vokser stadig. Vi ser dette som en klar indikasjon på at kundene ikke er fornøyd med dagens løsninger, og vi er i markedet for å gi dem et bedre tilbud, legger Eirik til.
Et enkelt verktøy
– Man kan se at rubrikkmarkedet desentraliseres fra de klassiske “winner takes it all”-markedsplassene som har vært i front det siste tiåret. Sosiale medier kommer til å bli en viktigere og viktigere annonseringsplass i fremtiden. Tise er det enkle verktøyet som folk trenger for å gjøre nettopp dette; hvor du kan dele til alle dine sosiale kanaler: Facebook, Twitter, Instagram m.m. Det er ikke bare enkelt og morsomt, men det unike designet gjør slik at annonsen skiller seg ut i kampen om potensielle brukeres oppmerksomhet, noe man trenger for å få ting solgt, forteller Axel engasjert.
Digital window shopping
– Kjøpere bruker i økende grad ulike sosiale medier til å utforske interessante ting rundt seg. Opplevelsen kan være kaotisk, da sosiale medier ikke er optimalisert som markedsplasser, så vårt fokus har vært å forsøke å skape orden i kaoset for brukerne, sier Eirik.
– Uansett hvor du finner en Tise skal du umiddelbart vire hvor du finner mer informasjon om dem, tilsvarende produkter, by på produktet og selvsagt hvor du trygt kan betale selgeren hvis du bestemmer deg for at det er dette du ønsker. Altså i Tise-appen.
– Innovasjonen vår ligger i at vi utvider den klassiske rubrikkannonsetjenesten ved å bygge på eksisterende sosiale nettverk. Vi lager et verktøy for enkel og rask deling over alle disse nettverkene.
Kjøp-og-salg-nettverk
14. september kom det en spennende nyhet fra Tise-gutta. De kunne da fortelle at de offisielt har startet et unikt samarbeid med den største kjøp-og-salg-gruppen på Facebook – det norske Kjøp og Salg-Nettverket.
– Kjøp-og-salg-grupper på Facebook har gradvis tatt store andeler av ”Online Classifieds” virksomheten fra de tradisjonelle monopolene rundt om i verden. Nå skriver Tise internetthistorie ved å direkte inkludere dette konseptet inn i en etablert app-service. Fremtiden er lys, avslutter Axel med et glis.
Fagfestivalen ChangeByDesign
ChangeByDesign omtaler seg som fagfestival – et sted for påfyll – og fredag 18.9 er det duket for foredrag, workshops, utstillinger og fest på Fabrikken i Kvadraturen. Festivalen er en spennende arena for deg som er opptatt av å skape endring. Hit kommer folk fra NASA, NRK og IBM, byplanleggere, teknologer, designere, fotografer, gründer Jan Vardøen og mange flere.
ChangeByDesign arrangeres av Halogen og er for alle som søker inspirasjon innen endring, innovasjon og bærekraft! Fagfestivalen skal være en viktig faglig og sosial arena, hvor vi skal lære av hverandre, bygge nettverk, eksperimentere og ha det gøy!
Festivalformatet vil bestå av parallelle sessions med foredrag, workshops, utstillinger, faginnlegg, tips og råd og mange nyttige og inspirerende samtaler og gode diskusjoner.
Mer informasjon her.
Smarte byer er fremtiden!
I 2050 er det anslått at 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer. I dag opptar byer bare to prosent av verdens landareal, men bruker hele 75 prosent av klodens naturressurser og står for 80 prosent av alt klimagassutslipp. Mange mener derfor at en viktig del av bærebjelkene i framtidens smarte byer dermed faller på energibransjens evne til å redusere energiforbruk i bygninger og øke produksjon og bruk av fornybar energi.
Torsdag og fredag samles folk fra hele verden i Stavanger for å lære mer om hva smarte byer er, og samtidig vise fram løsninger som kan gjøre folks hverdag enklere.
Nordic Edge Expo er den nye internasjonale møteplassen for kunnskapsutveksling og inspirasjon for alle som arbeider med smarte hjem, smarte byer og smarte samfunn. Deltakerlista teller i skrivende stund nærmere 400 personer. De kan se fram til et variert og spennende program, med både lokale og internasjonale foredragsholdere.
– Vi gleder oss til å ønske deltakerne velkomne til Stavanger Forum. Teknologi er en viktig del av svaret for å lykkes i framtiden, og på Nordic Edge Expo skal vi diskutere hva som må til for å takle en økende urbanisering på en fornuftig måte, forteller Ivar Rusdal, som er styreleder i Nordic Edge.
Foredragsholdere fra store aktører som Microsoft, Gartner, Accenture, Cisco og IBM vil være på plass, samt kjente og kloke stemmer som Eirik Newth og Peter Hidas. Konferansen inneholder også en egen sesjon for gründere og entreprenørskap.
– Nordic Edge skal både være et vindu mot verden og en årlig møteplass. I år er det først og fremst konferanse vi satser på. Neste år er målet å vokse, og bli en viktig utstillingsplass for smartteknologi, forklarer Ivar Rusdal.
Det er ikke uten grunn at konferansen ble lagt til Stavanger. Byen er nemlig med i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horizon 2020, gjennom Triangulum-prosjektet. Der deltar Stavanger, Manchester og Eindhoven som fyrtårnbyer, og EU gir opp mot 60 millioner kroner i støtte.
Bak Nordic Edge står en rekke lokale krefter i Stavangerregionen, blant annet Lyse AS, Stavanger Forum, ONS, Ipark AS, Universitetet i Stavanger, Greater Stavanger og Smedvig Eiendom.
Det skjer svært mye spennende innen smartteknologi i landet vårt, og 3in skal belyse dette i en rekke artikler fremover.
Velgerne har talt: Tid for ACTION!
Et svært jevnt valg er nå over, og med et skifte i flere av landets største byer blir det spennende å se hvilke endringer dette kan bringe med seg. Mye tyder på at velgerne i natt ga Erna Solbergs mannskap et signal om at det prates for mye og gjøres for lite, til tross for mange fagre ord og de beste intensjoner. For de 500 000 nordmenn som er i gang med å skape sin egen arbeidsplass er realiteten at det har skjedd fint lite siden den blåblå regjeringen toget inn.
I forrige uke publiserte vi en kronikk både på 3in.no og i Computerworld hvor vi stiller spørsmålet om politikerne EGENTLIG forstår hvor skoen trykker, – les mer her. I natt så vi resultatet, velgerne er i ferd med å miste tålmodigheten. Det er vel nå lov å håpe; at i lyset av dagen etter valgnatten – så kan Erna & mannskap se på resultatene som en stor “wakeup call” – slik at vi nå fremover skal få se konkret handling som vil styrke landets fremtid, og støtte opp rundt de som jobber hardt for å skape morgendagens næringer.
Den gode nyheten er at valget også løftet frem de som har tatt det grønne skiftet inn over seg, og her skal det også bli spennende å følge med når politikerne skal følge opp de mange fagre valgkampfloskelene med konkret handling.
Både dagens ledere og valgkampslitne politikere trenger et bevisst forhold til hvordan fremtiden vil endre dagens konkurransebilde, og de trenger hjelp av innovatørene som er i front på nye teknologiske og samfunnsmessige muligheter.
Vi i 3in.no lover på vegne av alle landets endringsagenter og ildsjeler å rapportere om alt det flotte som skjer på området. Sammen skal vi sette lyset på viktige temaer – og gi en stemme til de mange som fortjener det.
Følg med og tips oss gjerne! post@3in.no
DEN GRØNNE REVOLUSJONEN
2013 var året da verden for første gang bygde ut mer fornybar enn fossil energi. Tesla-sjef Elon Musks lansering av nye, langt billigere hjemmebatterier gjør fornybar energi til en langt mer seriøs utfordrer for de fossile energikildene.
Samtidig står verden overfor en grønn revolusjon også på andre områder. Fremskritt i den såkalte bioøkonomien gjør at vi i tiden fremover kan utnytte biologisk restavfall i stedet for olje på stadig flere områder. De neste årene er det spådd å bli en ny gigantindustri.
BI-forsker Per Espen Stoknes er blant de som tror den grønne økonomien vil lede frem til en ny revolusjon. På samme måte som IT-selskapene, med Google og Apple i spissen, det siste tiåret har gått forbi oljeselskapene som verdens mest verdifulle selskaper, tror Stoknes på et nytt skifte frem mot 2030.
Det samme gjør investor Jens Ulltveit-Moe – som trekker en linje der menneskene historisk har beveget seg fra tre, via kull, olje og gass – til spranget inn i fornybarsamfunnet.
– Vi har allerede oversteget naturens tålegrense. Vi har brukt opp den industrielle revolusjon og trenger en ny historiefortelling. La oss kalle det «grønn smart vekst», mener Stoknes.
GRØNN VEKST
Den grønne økonomien handler om å erstatte brun vekst med «grønn vekst», der naturen går i pluss. For å oppnå dette må vi lære oss å øke verdien til biomaterialet, noe som på fagspråket kalles «oppsirkulering». Stoknes peker på fire drivkrefter som han mener vil bidra til at den grønne økonomien vil slå igjennom:
- Økte olje- og gasskostnader: Det finnes ikke mer billig olje og gass igjen. Dagens oljevirksomhet krever mer energi og større kapitalkostnader for å hente inn oljen.
- Radikal ressurseffektivisering: 25-50 prosent av maten vår blir kastet eller råtner. Vi står overfor en radikal ressurseffektivisering, der for eksempel anti-
bakterielle urter kan øke levetiden på maten 3-4 ganger. - Fossil etterspørselsdestruksjon: Et eksempel er bygg der vi får nettopluss hus, der husene genererer mer energi enn det bruker, som Powerhouse i Sandvika.
- Prisfall på fornybar: Vi har sett et ekstremt bratt kostnadsfall på solenergi, som nå gjør den konkurransedyktig med gass og kull.
Les også: http://www.3in.no/tre-revolusjoner-pa-vei-mot-2030/
SMARTERE VERDEN
For å lykkes med omstillingen må vi i fremtiden hente ressursene fra langt flere kilder. Strøm vil stadig oftere høstes inn av hver enkelt forbruker, som også leverer kraft inn i strømnettet.
På samme måte må samfunnet bygge nye mekanismer som også utnytter restavfall både fra produksjon og husholdninger på en stadig smartere måte. Denne utviklingen er imidlertid kun i startgropa – og ingen kan med sikkerhet forutse hva overgangen fra sentralisert produksjon til en verden tuftet på nye logikker fra internett- og fornybarsamfunnet vil bety for fremtiden.
Det eneste som er sikkert er at det vil bety nye forretningsmuligheter, samarbeidsformer – og kanskje også samfunnsmessige strukturer.
SKOG GIR NY NÆRING
I takt med at opplaget for papiravisene stuper, åpnes det stadig nye muligheter for å utnytte skogen på nye måter. Sarpsborg-bedriften Borregaard leder an internasjonalt på flere av disse områdene.
Den regjeringsnedsatte strategigruppen Skog22 la i vinter frem sin rapport for landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. De anslår at skog- og trenæringen vil firedoble sin omsetning til 180 milliarder kroner innen 2045. Det skal blant annet skje gjennom å utnytte tre på nye måter:
- Tre som byggemateriale: Det vil bli økt etterspørsel etter tre som byggemateriale i årene fremover. For å ta ut framtidens potensiale for tre som bærekraftig byggemateriale kreves innovasjon og FoU innen industrialisert byggesystem. Bygg står for det største omsetningspotensialet i årene fremover.
- Tre som kjemi: Ved å ta i bruk treets oppbygging og bestanddeler kan man utvikle det meste, alt fra innsatsstoffer i medikamenter, til mat og for, eller til en miljøvennlig emballasje og sterk kompositt. Alt som kan lages av olje kan lages av tre. Gjennom FOU og innovasjon på treets uendelige muligheter kan ideene tas over til verdiskapende produksjon.
- Tre som energi: Vi må omstille samfunnets energibruk fra fossil energi til fornybar energi. Større bruk av biobaserte fornybare energikilder vil være en del av løsningen for å dekke morgendagens energibehov. Det står ubrukte ressurser i norske skoger som må utvikles til fornybare energikilder. Trepellets kan erstatte forurensende kullbasert energiproduksjon og flydrivstoff er et av de områdene som man per i dag ser vanskelig å finne alternative energikilder til – unntaket er biodrivstoff basert på bærekraftig skogproduksjon.
BIOSTJERNESKUDDENE
Her er en oversikt over nye selskaper som utnytter biomateriale på nye måter:
- Agrinos – utnytter rekeskall til gjødsel som gir større avlinger.
- Borregaard – utnytter avfall fra celluloseproduk-
sjon til lage nye produkter som sprit, kullsyre og lim, og som ingredienser i maling, klesfarging, betong og vanilje. - Biochos – utnytter rekeskall til å oppnå soppfri avling. Kan redusere bruken av kjemiske soppdrepende midler.
- Cambi – resirkulererer kloakk til elektrisitet og gjødsel. Washington DC tok nylig i bruk systemet, i et anlegg som blir det største av sitt slag, ifølge Washington post.
- Kebony – utnytter avfall fra sukkerindustrien til å herde trevirke. Hardtreet er vedlikeholdsfritt og kan brukes i stedet for trevirke fra regnskogen.
Dette er bare noen få av de norske bedriftene med potensial innenfor bioøkonomi-sektoren. I Biovarme-rapporten, som ble lagt frem i vår, nevnes også selskaper som Biomega, Arcticzymes, Calanus, Co2Bio, EPAX, Firmenich, Hyperthermics, Seagarden, Norilia, Marine Harvest Ingredients, FMC Biopolymer, Hepmarin og mange flere.
“All-you-can-eat”-modell for magasinjournalistikk
– VIOs mål er å samle all magasinjournalistikk i Norden på en felles digital plattform. Der vil brukere få ubegrenset tilgang til magasininnhold gjennom et månedlig abonnement. Dette gjør det enklere for brukere som ikke vil forholde seg til flere abonnementer, både print og digitalt, ha flere innlogginger og ha flere apper. Dagens medieforbrukere ønsker å ha alt de vil lese på ett sted! Tilgjengelig hvor som helst, når som helst og på alle deres digitale flater, forklarer Agnes Dyvik, daglig leder i oppstartbedriften Vio.
Nå er betaversjonen av Vio lansert. Hvordan har dette gått så langt?
– Vi har endelig lansert en lukket beta med innhold fra 12 innholdsleverandører som vi tester med 700 brukere. Hittil har det gått veldig bra! Det morsomme er alle tingene som oppstår som man ikke har tenkt ut på forhånd og ikke er forberedt på – det er slike ting man lærer mest av. Og så er det viktig å jobbe med brukere så tidlig så mulig – å jobbe iterativt og lean. På denne måten får man tilbakemeldinger om hva brukeren faktisk ønsker og man slipper å bruke masse tid på å utvikle noe folk ikke vil ha. Det er tross alt de som skal betale for produktet!
Fortell litt om planer og mål dere har videre for plattformen.
– Planen er å fortsette å brukerteste plattformen fremover, for å avdekke hva som gir den aller beste brukeropplevelsen og hvordan vi kan imøtekomme brukernes ønsker. Dette vil være hovedfokuset utover høsten, parallelt med å inngå kommersielle samarbeidsavtaler med innholdsleverandører som ønsker å distribuere innholdet sitt på VIO når vi lanserer i starten av 2016. Dette er det store målet, og innen den tid håper vi at så mange som mulig vil melde seg som første brukere av VIO! I løpet av høsten vil vi også være på utkikk etter erfarne og relevante mentorer som kan rådgi oss innenfor strategi og finansiering.
Har dere mottatt noen konkrete tilbakemelding fra brukere?
– Ja, svært mange benytter seg av chat-tjenesten i produktet, hvor de kan kommunisere med oss og skrive ned alt de tenker når de bruker produktet. I tillegg har vi workshops og intervjuer med brukere som gir oss mer detaljerte tilbakemeldinger. Vi har fått mye positiv feedback fra testbrukerne, samt flere forslag til forbedringer. Så vi jobber kontinuerlig med forbedring av produktet, og implementering av brukerens ønsker. Samtidig jobber vi også med å integrere flere funksjoner. Det er veldig gøy å jobbe med produktet nå som så mange bruker det, og spesielt gøy med alle de positive tilbakemeldingene. Dette er tydeligvis et produkt folk vil ha!
Hva slags modell ser dere for dere ifht betaling / økonomi?
– Brukere vil kunne ha et månedlig abonnement, som starter etter en 30 dagers gratisperiode der de kan prøve ut produktet. Disse abonnementsinntektene vil vi dele mellom oss og innholdsleverandørene, basert på lesemønsteret til hver enkelt leser. Vi prøver å få til en mest rettferdig fordeling som mulig, og ønsker at innholdsleverandørene skal bli lønnet for det gode journalistiske innholdet de leverer.
Hvordan har rekrutteringen gått – har dere fått på plass ny medarbeider?
– Rekruttering av nye medarbeidere er en veldig spennende prosess, og også veldig utfordrende. Når man er et lite team, vil et nytt teammedlem ha mye å si for dynamikken. Så det er viktig å bruke god tid på å finne de rette menneskene. Vi har hatt flere interesserte, men er stadig på jakt etter flere. Så hvis noen er interesserte i å møte oss så ta kontakt! Send en mail til agnes@readvio.com.
Les også: http://www.3in.no/startupene-vokser-og-det-jaktes-nye-talenter/
Tre unge kvinner vil skape milliardbedrifter i Trondheim
I bassenget på Marintek på Tyholt tester Christine Spiten de siste forbedringene av undervannsdronen hun håper skal revolusjonere måten privatpersoner kan utforske sjøen på.
– Den må bli så lett å bruke, såpass rimelig og så lett å ta med seg at den kan tas i bruk av vanlige forbrukere, sier Spiten.
25-åringen fra Asker har en master i industriell økonomi og teknologiledelse fra universitetet i Ås, i tillegg til utdanning innen robotikk og entreprenørskap. For tre uker siden flyttet hun til Trondheim som prosjektingeniør og medeier i den nyoppstartede bedriften Blueye Robotics, en spin off-bedrift fra det maritime NTNU-miljøet. Foreløpig er det imidlertid uaktuelt å vise frem undervannsdronen, eller mini-ROV-en som er en mer riktig betegnelse, for pressen.
– Vi skal teste den for alvor i november. Da skal jeg delta på en ekspedisjon i Atlanterhavet, hvor også et tv-team vil være til stede, sier Spiten.
Bedriften er en av fem bedrifter som Det Norske-gründer Erik Haugane har tatt til seg og involvert seg i for å gjøre til en kommersiell suksess.
Ung innovasjonspris
Sivilingeniøren var én av tre som kjempet om prisen Ung innovasjonspris under Trondheims første store teknologifestival i august, Trondheim Playground. Prisen er en nasjonal konkurranse rettet mot kvinnelige entreprenører, særlig innen teknologi og realfag.
En annen som kjempet om prisen, er Guro Grytli Seim fra Trondheimsselskapet One Earth Designs, tidligere Morphosolar. Seim har en master i materialteknologi, og er et direkte produkt av NTNUs entreprenørskole. Sammen med medstudenter har hun utviklet en solgrill som siden selskapet ble stiftet i oktober i fjor har solgt for rundt 400 000 kroner i både Norge, Sverige, USA og Hellas.
I løpet av våren har utviklerne slått seg sammen med det amerikanske selskapet One Earth Design, som nå flytter ansatte til hovedkontoret i Trondheim. Til høsten håper Seim at bedriften skal lansere grillen med et NTNU-utviklet batteri som skal revolusjonere produktet.
– Med batteriet vil vi ha en grill som ikke bare vil fungerer på kveldstid og på dager med skygge, men rett og slett er et lite kraftverk. Grillen lader opp batteriet, som kan brukes til å drive grillen når som helst, eller lade opp telefonen din, sier Seim.
Jakter internasjonale kunder
Den tredje nominerte var Nuria Espallargas i Seram Coating. Espallargas kommer fra Spania, men har vært i Trondheim i ni år. Hun har en 50 prosent stilling på NTNU som professor i metallurgi og materialteknologi. Nå er hun teknisk sjef det blodferske selskapet Seram Coating som har kontorer på Sluppen. Bedriften har utviklet et belegg de kaller Thermasic, og som de er alene om å produsere. Belegget tåler ekstrem varme og påkjenninger, og har ifølge Espallargas et enormt potensial for flere bransjer.
– Vi har snakket med Scania og Man om å bruke stoffet på slitedeler i lastebilmotorene. Men vi jobber også opp mot oljeindustrien, flyindustrien og stålindustrien. Vi håper å begynne masseprodusering av stoffet innen utgangen av året, sier hun.
Vinneren er fremragende kvinnelig forsker
Vinneren av Trondheim kommune og Barne- og familiedepartementets Ung innovasjonspris 2015 ble Nuria Espallargas i Seram Coatings.
Juryens begrunnelse:
Vi er så heldige å ha en svært sterk vinner for Ung Innovasjonspris 2015. Nuria Espallargas – den yngste professoren på NTNU, er en inspirasjon for andre vitenskapskvinner – og menn, kolleger, venner og hele innovasjonsmiljøet Professor Nuria Espallargas utmerker seg i en klasse med svært mange gode kandidater. Prisvinneren har en imponerende merittliste sin unge alder til tross. Hun produserer akademiske resultater i verdensklasse og er idehaver og oppfinner av et produkt med stort industrielt markedspotensiale. Det blir spennende å følge utviklingen til det lovende oppstartselskapet Seram Coatings hvor Professor Espallargas har en nøkkelrolle som utviklingssjef og medeier.
Oppdrag: tenke utenfor boksen
(Fra venstre: Hilde Marie Hunsbedt, Sindre Tøsse og Andrea Marie Stangeland er Lyses nye innvasjonstraineer.)
Lyse ansatte i fjor Norges to første innovasjonstraineer. Det fungerte så godt at selskapet valgte både å fortsette ordningen og utvide til tre traineer.
− Her kan vi jobbe med ting som ikke krever en umiddelbar økonomisk gevinst. Det gir oss friere tøyler til å jobbe med ideer litt utenfor boksen, sier Sindre Tøsse, en av tre nye traineer i Lyses avdeling for forskning og utvikling.
Tjenestedesign og velferdsteknologi
Sindre er fysiker, har erfaring innen softwareutvikling er og nesten ferdig med en doktorgrad i prosessikkerhet ved Høgskolen i Telemark. 29-åringen fra Samnanger utenfor Bergen gleder seg til oppgavene som venter.
− Da jeg studerte i Bergen bodde jeg med en fra Bryne, og det første jeg hørte om Lyse var at det var de som skulle bygge ut fiber til Lyefjell. Jeg husker jeg tenkte at der skjer det ting, sier han.
Hilde Marie Hunsbedt er utdannet sykepleier, har studert i USA og gått Gründerskolen i Singapore før hun fullførte en master i endringsledelse i Stavanger. 28-åringen fra Sveio er særlig interessert i velferdsteknologi.
− Jeg skrev en oppgave om Smartly i fjor, og jeg har fulgt Lyses prosjekter lenge, forklarer hun.
Andrea Marie Stangeland er utdannet industridesigner fra NTNU med master innen tjenestedesign. 25-åringen fra Sandnes er opptatt av at tjenestene fra Lyse skal være brukervennlige.
− Jeg er opptatt av menneskene som skal bruke teknologien. Det må ikke være skummelt, sier hun.
Øker innovasjonsgrad i næringslivet
Det var over hundre søkere til stillingene.
− Jeg datt først over demolyse.no og tenkte at det så ut som et bra sted å jobbe. Da annonsen på finn.no kom var jeg ikke i tvil om jeg skulle søke eller ikke, forteller Andrea.
− En 50 prosents finansiering av FoU- og innovasjonstraineer er klart det mest effektive tiltaket for å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv.
Dagfinn Wåge, som leder Lyses innovasjonsavdeling, var i fjor pådriveren for ordningen med traineer. Han mener fortsatt at dette er et viktig tiltak for å øke innovasjonsaktiviteten i Norge.
− Innovasjon er ikke bare å tenke store tanker, men også å faktisk gjennomføre dem. Med denne ordningen kan studenter få praktisk innovasjonserfaring ved siden av et akademisk løp, og bedriften får gode innspill og ny kompetanse, forklarer han.
Avdelingslederen etterlyser fremdeles et initiativ fra forskningsrådet, Innovasjon Norge og ulike departementer.
− En 50 prosents finansiering av FoU- og innovasjonstraineer er klart det mest effektive tiltaket for å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv, konstaterer han.
Smart teknologi kommer for å bli
De tre er samstemte i at smartteknologi vil bli enda viktigere i tiden framover.
− Tid er viktig. Om systemer kan snakke sammen for å forenkle hverdagen og frigjøre tid, tror jeg det har stor verdi for folk flest. Og erfaringen min er at mennesker heller vil bo hjemme enn på sykehjem, og teknologi som kan bidra til det blir viktig, forteller Hilde.
− Noe kommer for å bli. Varmestyring er noe som burde gå av seg selv og som man ikke burde trenge å tenke over, skyter Sindre inn.
− Det bør bli innarbeidet i vanlige husholdninger, slik at overgangen blir enkel den dagen du virkelig trenger teknologi for å klare deg i hjemmet, legger Andrea til.
Smartbykonferanse
Norges første smartbykonferanse, Nordic Edge Expo (www.nordicedgeexpo.com) finner sted denne uken i Stavanger (17. – 18. september).
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
