Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

– Den overraskende måten en av de mest populære ”founderne” i Silicon Valley bygget sitt nettverk på

By
Marianne Bratt Ricketts
-
Foto: Ken Yeung -- www.thelettertwo.com

Ryan Hoover, den 28 år gamle grunnleggeren av produktanbefalings-nettstedet Product Hunt, støttet seg tungt på sosiale medier og blogging for å få koblet seg på oppstartscenen. “Jeg gjorde ikke noe av dette på en strategisk måte,” forteller han. “Jeg hater ordet nettverk fordi det føles kaldt og transaksjonsaktig. Jeg blogget fordi jeg likte det og jeg lærte masse. Heldigvis lønte det seg for Product Hunt.” Til tross for sin motstand mot ordet, har Hoover – ironisk nok – det nettverket i Silicon Valley som alle ønsker å være i del av.

Product Hunt er en online plattform for å anbefale produkter, spill og mye mer, og er nå allment ansett å være stedet for å oppdage den neste store tingen innenfor tech. Nettstedet kurerer stort sett ukjente produkter og startups, og lar medlemmer stemme på, kommentere og diskutere sine favoritter. Resultatet er et nettsted med mer enn $7 millioner i finansiering, som gir gründere en annen måte å bli oppdaget på og finne venture-backing. Product Hunt sin raske vekst i popularitet har ført til tilsvarende økning av Hoovers eget omdømme.

“Jeg ønsket en enkel måte å dele produkter med andre mennesker på.

Hoover har en svært reflektert holdning til både nettverksbygging og gründerskap som vi gjerne vil dele.
Økonomiredaktør i LinkedIn, Caroline Fairchild gjorde nylig et intervju med Ryan Hoover. Her følger deler av intervjuet:

Caroline Fairchild: What was your initial inspiration for Product Hunt?
Ryan Hoover: Product Hunt started as a simple idea. I wanted an easy way to share products with other people. It is something we do all the time the way we talk about whether we watched Game of Thrones that week or the Warriors game that day. But when it comes to product, there was no place online for those conversations. Or there is, but it is bifurcated across all these different channels. An email was the easiest way to start. I’m not an engineer and email is actually really easy from an engagement perspective: It is easy to consume and it is already a part of your daily routine. I figured, let’s create an email list. So we did that, and then built the website from there.

CF: How did you build an audience for yourself before Product Hunt was even formed?
RH: A lot of successful companies started with someone who had an audience or a network to start off with. For me, it was tweeting and blogging and all that stuff, but it was also putting together brunches with ten founders because I like to bring together cool people. I also answer people’s emails and am really personable. Doing that consistently over time, you start to build relationships with people. Some of them are very distant: You are on Twitter and you email back and forth. Others are closer with people in San Francisco that I see frequently. I also used to read a lot of blogs and posts from other founders. I would read a lot and share a lot and tag those people. It wouldn’t be just a headline with a tag. It would be something that either demonstrated that I read it or added my own perspective. Otherwise you look like a bot. By doing that consistently with this relatively small world of startups, people start to recognize you. Then people start tweeting at you and tweets turn to direct messages which turn into in-person meetings.

CF: Why do you think traditional networking is perceived to be so transactional?
RH: Part of it is this perception that you have to hustle yourself into getting investment. They think they have to be really persistent. The truth is, yes you do need to be really persistent sometimes, but the better way of going about it is thinking super long term by building those relationships before you even have a product to sell. Also, thinking about helping people in some way. That can be as small as introducing them to someone to reading their blog post and sharing it. I think a lot of people come into this world and they have a product and they pitch it. Sometimes that isn’t the right way.

CF: Was there a moment when you knew Product Hunt was going to be huge?
RH: We turned the email into a website a month after it started. It had organic and natural growth while we were still working on it as a side project. After three or four months, I had to decide what I was going to do with it. I didn’t see any startups I wanted to join either. A lot of it was thinking to myself, ‘Do I want to work on this idea for 10 years?’ That’s a question you have to ask yourself before you take any money. You can’t just give it back. When you take a job you can quit. For me, I can’t really do that. I have a lot of people that are dependent on me. I also asked myself what Product Hunt could become in the long term. I had an answer for that, so I felt like I could check that box as well. I joined Y Combinator to try and raise money so we could bring people on and build a team.

CF: How are you thinking about scaling your business?
RH: My job is to hire myself out of a job in some ways, which is weird. I am frankly learning. I have never managed a team before now, so I am learning a lot about that. My personality is very hands on and I want to do everything and I am learning more and more to let go. To do that, I need to make sure we have the right people that I trust. It is about building a solid team that I trust and respect and also making sure that the culture is moving in the right direction. Also, my background is in product, but over time I need to do less of things like writing the copy on the website so I can focus on longer term goals. That shift from the day to day stuff is going to be a transition for the next six months to a year for me.

CF: What is your big vision for Product Hunt?
RH: When we looked at Product Hunt in the beginning, we realized we had this nice niche capturing the tech community and this nice feed of tech products being curated and sourced. There is a greater and greater need for a service like that. If you look at almost any product category, there is more and more being created. There are more books being self-published. Games are exploding thanks to new distribution channels. News is blowing up because everyone is writing. Music as well. There is so much that is being created. People love these categories as well. I love music and am geeking out on new music every day. Some people love books and they will read three a week. I have a friend who loves photography and goes and takes pictures of the moon. There is huge creation happening, there is a huge audience that loves to find the best of that category. So this model of community I think can scale to anything. The idea is how do we take what we learned in tech and then apply it to these other categories over time.

Les originalsaken her

Den smarte nettlegen

By
Ole-Harald Nafstad
-
Kathrine Myhre

Husker du sist gang du måtte i banken? Ikke?!
Om noen år kan de aller, aller fleste av oss sannsynligvis si det samme om legen eller sykehuset.

Kontrasten er stor til den gang helsesektoren stort sett dreide seg om å finne opp nye og bedre medisiner. I dag er aktiviteten like stor på å skape produkter og tjenester som kan hjelpe både pasienter og pårørende til å få et bedre liv. Og å være mindre avhengig av leger og sykehus.

I spissen for dette står klyngen NCE Health Technology.

– Den nye klyngestatusen er et viktig steg i riktig retning til å oppnå vår ambisiøse visjon om å bli en av de mest innovative globale helseteknologiklyngene innen 2020, sier Kathrine Myhre, leder i NCE Health Technology.

Myhre er daglig leder for klyngen og har vært med fra første dag, og sett aktiviteten øke fra 30 til 180 medlemsbedrifter.

De siste årene har klyngen hatt en økt verdiskaping på over 5% årlig. Menon Business Economics’ årlige verdiskapingsanalyse av helseteknologisektoren viser også at næringen er svært internasjonalt orientert fra tidlig utviklingsfase. Myhre poengterer at dette underbygger at næringen har et stort internasjonalt potensial.

Hennes mål er å gjøre helse- og medisinsk teknologi til en av de nye, norske bærebjelkene etter oljen.

Stort potensiale
Health Technology er tidligere kjent under navnet Oslo Medtech, og representerer en ung og fremvoksende næring med stort potensial. Ved å hjelpe gründerne til bedre å treffe markedet, åpner det seg store kommersialiseringsmuligheter. Det globale Health ICT markedet er anslått å være på 2.745 milliarder kroner (2013), og å vokse med 5% årlig til 2020. Bare markedet for mobil-helseapper utgjorde 100 milliarder kroner i 2013, og har en årlig vekst på 30%.

  • Det norske markedet utgjør kun 0,3-0,5% av verdensmarkedet. Bedrifter i denne sektoren må utvikle «best in class»-løsninger, og de er nødt til å tenke globalt fra dag én, poengterer Myhre.

Helseteknologi gis NCE-status

Norske fortrinn og suksessfaktorer:

  • Norge bruker årlig 9 milliarder kroner på forskning- og utvikling (FoU) innen helse. (6 milliarder i Oslo-regionen). Norske helseteknologinæring er svært FoU-intensiv, og er den næringen som anvender nest mest på FoU (1.2 mrd årlig). (Olje og gass-næringen er den næringen som forsker mest).
  • Norge har et veletablert helsesystem, med fokus på kvalitet, effektivitet og god pasientbehandling. Dette gjør også at norske sykehus og kommuner er attraktive samarbeidspartnere for innovasjon og utvikling innen helse.
  • Norske sykehus og kommuner har etablert, eller har under etablering, attraktive testfasiliteter og living labs, der bedriftene kan teste ut og verifisere sine nye produkter og tjenester i samarbeid med brukerne. Enkelte fasiliteter kan teste både på dyr og mennesker. Dette er attraktivt også for et internasjonalt næringsliv.
  • Norge og Norden er kjent for tidlig å prøve ut og ta i bruk ny teknologi. Vi har et innovativt tankesett, noe som også gjelder innen helse.

Upcoming selskaper:

Det er svært mange spennende selskaper innen helseteknologi i Norge. For en samlet oversikt – se nettsiden til Oslo Medtech: www.oslomedtech.no

Noen eksempler:

Dignio AS – tilbyr daglig helsesjekk gjennom monitorering av blodtrykk, puls, blodsukker og vekt. Verktøy for å skape varige endringer for personer med overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes – eller å forebygge fremvekst av denne typen livsstilsykdommer frem i tid.

Prediktor – løsning for å beregne blodsukkernivå via et kjede eller en klokke.

Apertus – løsning for å oppdage og unngå fall. Bygger på en plattform for analyse av brukerens bevegelser.

Changetech – mobil løsning for å endre brukerens vaner ved hjelp av psykologiske virkemidler.

Lundelab – behandling av ADHD via gamification.

Xethru – ny, avansert sensorteknologi for å spore mennesker for økt komfort og sikkerhet.

Medtech

Les også: http://www.3in.no/ny-rullestol-lar-barna-ri/

Les også http://www.3in.no/slik-vil-oslo-skape-et-marked-for-velferdsteknologi/

Valgkampinnspurten er her – men forstår de som vil lede oss hvor vi er på vei?

By
Truls Berg
-

I årets valgkamp har diskusjonen om omstillingsevne og innovasjon naturlig kommet opp som en følge av en betydelig økning i arbeidsledigheten forårsaket av nedgangen i oljeprisene. Den erfarne lederen Øystein Moan i Visma er blant mange som nå tar til orde for at politikerne avslører manglende kunnskap og forståelse for utfordringene norske entreprenører og innovatører baler med.

Til tross for fagre ord om satsing på kunnskap og forskning, er realiteten at det aldri har vært vanskeligere å finne investorer for å etablere seg i markedet. Regjeringen Solberg som i sin egen tiltredelseserklæring lovet en satsning på dette har snakket mye, men i realiteten har fint lite skjedd. Investorer som ønsker å bidra insentiveres til å putte pengene i eiendom og vårt oljefond kjøper opp hovedgatene i Europa. Til og med innovasjonsbørsen de i Sundvollen-erklæringen ba om har så langt møtt motstand både i departementet og i virkemiddelapparatet for øvrig.

Tirsdag denne uken arrangerte vi INNOVASJONSDAGEN 2015 og i tillegg til Øystein Moan stod kjente næringslivsledere som Kristin Skogen Lund (NHO), Hege Skryseth (KongsbergGruppen) og Berit Svendsen (Telenor) på scenen og snakket om Norges muligheter til å bli en global innovasjonsvinner. Utfordringen kom fra Stanfords Mark Nelson som påpekte at Norge faktisk befinner seg i en unik posisjon, vi har kunnskapen, vi har kapitalen og vi har kontaktnettverket. Meldingen var klar som norsk kildevann; vi kan om vi gjør de rette grep, bli en av verdens ledende innovasjonsnasjoner.

I salen satt over 300 av Norges ledende innovatører for å lytte til, diskutere, og utveksle ideer med andre ledere. Det ble en inspirerende forestilling, men i et Norge der politikerne kappes om å benytte begrepet omstilling var flere av talerne inne på at Norge i dag ikke investerer i morgendagen, i stedet melker vi gårsdagen som best vi kan. Øystein Moan, som har bygget en av Norges mest imponerende IT-enhjørninger, påpekte i sitt innlegg at selv om det er åpenbart at Norge trenger nye vekstvirksomheter, så utdanner Norge langt færre IT-ingeniører enn vi burde og våre entreprenører og deres investorer går i realiteten for lut og kaldt vann.

Skal man skape nye arbeidsplasser må flere nyetableringer lykkes. I motsetning til en rekke andre land har skiftende norske regjeringer likevel valgt å ikke stimulere til investeringer i nyetableringer. I stedet fortsetter politikerne å stimulere til investering i fast eiendom og sekundærboliger gjennom skattemessige insentiver. Kan det være at de ikke forstår at nye bedrifter er avhengig av investorer for å etablere seg i markedet. Dagens virkemidler når ikke de som trenger hjelp, og medisinen som tilbys løser feil problem. Konsekvensen av dette er at etableringen av nye arbeidsplasser hindres og problemet foreslås løst med å tilby mer penger til Innovasjon Norge – som selv hevder at det er nok penger til entreprenører. Det blir som å bære inn nye dispril-piller til pasienter med benbrudd. Velmenende, men uten effekt!

Mark Nelson påpekte at for 50 år siden var Sillcon Valley mest kjent for sine druer, og det er fortsatt ikke mer enn vel 20 år siden nettleseren Netscape åpnet internett for de fleste av oss, og så vidt 10 år siden noen Harvard studenter gikk løs på oppgaven med å skape verdens største nettsamfunn. Klart Norge kan bli en innovasjonsvinner, men da må politikerne våkne opp fra sin oljebaserte tornerosesøvn og se realiteten i øynene. Vi er i starten av en digital tidsalder og de endringene vi har opplevd de siste 20 årene har kun vært en oppvarmingsøvelse for de endringene vi skal gjennom i løpet av de neste 10 årene.

Som flere av de dyktige foredragsholderne var inne på er vi på vei mot en fremtid som byr på enorme muligheter, men den vil også rasere mange av dagens virksomheter og gjøre mye av det vi i dag driver med like avleggs som å legge ved i ovnen for å koke seg en kaffetår.

I teknologiregionen Agder hevder den erfarne gründeren Sten Hellvik at kun 3 nyetableringer har fått eksterne investorer for fullfinansiering av markedsetablering de siste tre årene, og slår på den måten fast hvor mye som snakkes og hvor lite som faktisk gjøres. Han viser til at antall arbeidsledige i Agder i juli utgjorde 5.500, og at det er sannsynlig at markedsutviklingen vil gi regionen nedbemanning av tusenvis av ansatte de kommende årene. Lite tyder på at Agder er i en unik posisjon, den samme dystre utviklingen vil kunne bli resultatet i en rekke kommuner om ikke politikerne nå kommer på banen.

Derfor har vi i Innovation Forum Norway levert 6 konkrete råd til næringsministerens bebudede grunderplan.
Du kan lese hele innspillet her.

Verden går fremover og teknologien skaper muligheter – men vi må tørre å satse og vi trenger politikere som erkjenner at insentiver fungerer, dagens situasjon er dessverre et bidrag til å bevare gårsdagen i stedet for å skape morgendagen.

Truls Berg

Med hilsen

Truls Berg

 

Er akseleratorprogrammer svaret på alle Norges gründerutfordringer?

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Fredag skrev Joacim Lund en kronikk i Aftenposten, med tittelen ”Norsk innovasjon trenger hjerner, ikke penger”.
(Les her)

Han stiller spørsmålet om hvorfor ikke Norge klarer, slik som Sverige har klart med hele 7 selskaper, å skape noen såkalte unicorns*. Han skriver videre at dersom det er kapital dette står på, burde Norge med sine oljepenger, vært klart best i Norden.

Lund fremsetter at ”En del av forklaringen er åpenbar: Oljen har vært en litt for komfortabel sovepute. Naken kvinne lærer å spinne, og i Norge har ingen vært nakne de siste 40 årene. Den virkelige hodepinen er norske gründerbedrifters desperate mangel på såkalte akseleratorprogrammer, altså gode investorer, mentorer og tilgang til internasjonale nettverk.”

Kommentar fra Startupmiljøet

rolf assev

Vi har bedt Rolf Assev, partner i StartupLab om å kommentere fra sitt ståsted i forhold til gründere og akseleratorprogrammer;

– Joacim Lund har et veldig godt poeng i at Norge trenger hjerner og nettverk – og ikke bare penger.  Akseleratorprogram kan være ett virkemiddel – men slik jeg forstår Joacim Lund – så etterlyser han først og fremst engasjert privat kapital som engasjerer folk med erfaring og nettverk.

– Det er ingen av Stockholms gaseller som noensinne har deltatt i et akseleratorprogram. Hverken Opera Software eller Fast brukte tid på dette. Norges mest spennende IT selskap idag, Forgerock, med Lasse Andresen i spissen, har aldri vurdert et akseleratorprogram.

Det er Ikke dermed sagt at akseleratorer er negative; tvert i mot. Men man ikke gå rundt og tro at slike intensive program er svaret på alle Norges gründerutfordringer.

Et akseleratorprogram kan være ett av mange verktøy som kan passe for enkelte startups. Spesielt for unge uerfarne startups som trenger hjelp til å forstå basics. Utfordringene med mange akseleratorprogram er at de er lagt opp til at “one-size-fits-all” – og forutsetter at alle har like mye glede av samme ukentlige forelesninger.

En utfordring vi har erfart, spesielt i amerikanske akseleratorprogram, er at en inviterer inn 100 forskjellige mentorer som kommer inn og bruker en time sammen med oppstartselskapene. Uten nødvendigvis å ha satt seg inn i bedriftene – så skyter de løs fra hoften med sine Magnum 44. For uerfarne gründere så kan dette lett gå galt. 

Spesielt er det viktig å ha et produkt ferdig om man vil delta i slike program, da de er veldig markedsorienterte. Det å drive med produktutvikling under et akseleratorprogram kan være veldig frustrerende, da tilbakemeldingene man får fort kan få en til å gå i sirkler. Vi hadde en bedrift fra StartupLab som deltok i et akseleratorprogram i USA. Da de kom hjem etter 3 måneder var de så frustrert at de la ned bedriften.

Det sagt – så har veldig mange akseleratorer et fantastisk spennende nettverk som kan være av stor interesse. Flere akseleratorer begynner også å innse at one-size ikke nødvendigvis passer alle, og er i ferd med å gjøre mer som StartupLab, hvor vi har en mer skreddersydd oppfølging.

Vi tror sterkt på å engasjere privat kapital. Med privat kapital fra dyktige erfarne folk – så får oppstartselskapene tilgang til en erfaringsdatabase og et enormt nettverk.

Founders Fund er Norges første englenettverk og er etablert av 15 ledende norske erfarne gründere. Pengene som selskapene får fra Founders Fund utgjør bare en liten del av verdien som oppstartselskapene får; det viktigste er tilgang på nettverket. FoundersFund har idag investert i 15 oppstartselskaper og vil investere i ytterligere 15.

(fra Stockholmitregion)
(fra Stockholmitregion)

Å STHLMtech – eller å ikke STHLMtech?

Siden Lund innledet sin sak med å nevne forrige ukes store event; STHLMtech – ønsket vi å spørre Rolf om hvordan deres opplevelse hadde vært av å være tilstede.

– Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til at startupselskaper bruker for mye tid på events. Vi ser at enkelte grunder reiser jorden rundt på events og pitcher.  Investorene blir lei av av dem. Og enda verre – de kaster bort verdifull tid som burde vært brukt til å få sin første kunde.

STHLMtech henvendte seg til oss og tilbød 5 norske startups å få komme på scenen foran 90 internasjonale investorer. Kort reise – én dag – 90 investorer, det virket forlokkende. Norge stilte seks selskap, hvorav tre var fra StartupLab.

Det ble en selsom opplevelse.

Dette er synd – men det viser også hvor vanskelig det er å komme igjennom på slike store show og hvorfor man skal være veldig forsiktig med å prioritere dette opp mot fokus på å skaffe seg første kunden.

Oslo ble henvist til en avsidsliggende scene på tampen av dagen – mens alle investorene var i hovedsalen for å høre på det siste innen FinTech og dernest Daniel Ek fortelle om tidligere dager i Spotify.

For de som ikke hadde forberedt seg skikkelig og satt opp andre en-til-en møter,  så ble dette en totalt bortkastet dag.

Her er Rolfs liste over 5 ting gründere burde sjekke før de deltar på events:

1. Er du sikker på at dette er riktig bruk av din tid?
Tenk nøye over hva slike events krever av tid til forberedelser, reise og gjennomføring, opp mot hva du kan alternativt kan bruke tiden din på.

2. Hvem er det som kommer – og hvem sitter i salen?
Veldig ofte er salen fylt opp av studenter og folk som ikke har en verdi for deg.  Dersom du ønsker å nå en eller to personer – så er det bedre å sette opp en-til-en møter.

3. Aldri aksepter å være fyllmasse på en alternative scene
Her er det ofte få mennesker, og de som har kommer er trolig ikke dine viktigste kunder/investorer. Å være på scenen sist på dagen den siste dagen er ofte lite stimulerende.

4. Reis aldri på et event uten at du har avtalt møter på forhånd
Den største verdien ved et event er menneskene som kommer og det nettverket disse representerer. Du må bruke mye tid på å analysere deltakerlisten og sette opp møter med de du virkelig ønsker å prate med – før du reiser.

5. Er du fortsatt sikker på at dette er riktig bruk av din tid?
Bruk tiden din på å utvikle produkter og selge disse. Dersom du fokuserer på kunder – så vil både investorerer og media komme til deg. Og det er morsommere.

 

* I gründernes og investorenes verden er en unicorn enn bedrift som vokser seg til en verdi på over en milliard amerikanske dollar.

– iPhone 6S kan kjenne igjen tre typer trykk

By
Marianne Bratt Ricketts
-


Åpner for nye, smarte navigasjonsmåter.

(Saken er hentet fra tek.no)

Onsdag kveld er det klart for årets største lanseringsjippo når selskapet som har gitt oss både Mac, iPad og iPhone har kalt inn til pressekonferanse. Det ventes at Apple vil presentere arvtakeren til iPhone 6 og iPhone 6 Plus. De siste ryktene forteller nå i detalj om hvordan Apple vil ta med seg «Force Touch»-teknologien fra sine Mac-er til de nye iPhone-modellene. Force Touch-teknologien kan gjøre iPhone-skjermen i stand til å ikke bare spore fingerbevegelsene dine som tidligere, men også føle hvor hardt du trykker på skjermen.

Berøring i tre dimensjoner

Ifølge 9to5Mac har imidlertid ikke Apple bare kopiert over funksjonaliteten fra sine MacBook-pekeplater, de har videreutviklet teknologien til det de i dag kaller «3D Touch».

3D Touch-skjermen i neste iPhone kan nemlig, i tillegg til å bare skille mellom en berøring og et trykk, få enda et trykknivå. Dermed utvides funksjonen til å omfatte både berøring, et forsiktig trykk og et enda dypere trykk. 3D Touch-skjermen på neste iPhone kan for eksempel brukes til å utløse snarveier og menyer som lar deg navigere raskere rundt på telefonen.

Åpner for smartere navigasjon

Her er flere tenkte bruksområder for den nye 3D Touch-skjermen:

· I kartet kan teknologien brukes til å starte navigasjonen til et sted med et hardere trykk, istedet for slik som det er nå der du først må trykke på et ikon for å velge navigasjon, og så trykke start, for å starte navigasjonen.

· I Musikk-appen skal du kunne trykke hardere på låten du hører på, og få opp de handlingene du oftest gjør, som for eksempel muligheten til å legge sangen til i en spilleliste, eller laste den ned til telefonen for å høre på den «offline».

· En annen funksjon som blir testet ut ifølge en av kildene, er at du kan trykke litt hardere på App-ikonene og få snarveier hvor i appen du vil navigere. Dette kan for eksempel være å gå rett til telefonsvareren når du trykker hardt på telefonikonet.

· Andre funksjoner vil være likt som på de siste MacBookene fra Apple, som for eksempel at du kan bruke Force Touch på en nettlenke for å forhåndsvise siden den går til, eller til å få opp en forhåndsvisning av kontaktkortet til en bestemt kontakt i telefonboken, uten at du må navigere vekk fra kontaktlisten. Du skal også kunne slå opp definisjonen på ord ved å trykke litt hardere på dem.

Tek.no kommer til å liveblogge fra arrangementet fra klokken 19:00 onsdag 9. september. 

Robotrevolusjonen – vil maskiner ta over jobben din?

By
Marianne Bratt Ricketts
-
(hentet fra Sky News)

Maskiner har bidratt til økte lønninger og forsterket økonomien som helhet, ifølge en studie, men en annen tegner et dystert bilde for fremtiden.

Et av de viktigste spørsmålene om den kommende robotrevolusjonen, dreier seg om hvordan den vil påvirke hvordan vi gjør jobben vår – og om noen av oss vil ha jobb i det hele tatt. En fersk undersøkelse fra Storbritannia påstår at frykten for at roboter vil ende opp med å ta mange av våre arbeidsplasser har blitt overdrevet – og at maskiner faktisk har styrket arbeidernes lønninger og økonomien som helhet. Men et eget stykke forskning publisert i 2014 tegner et langt dystrere bilde, og hevder at mer enn en tredjedel av alle britiske arbeidsplasser har “høy risiko” for å bli erstattet av roboter i løpet av de neste to tiårene.

(Saken er hentet fra Sky News)

What has the effect been so far?

Two economics professors have studied the impact the machines have had on employment, and their findings painted a positive picture. Uppsala University’s Georg Graetz and Guy Michaels from the London School of Economics looked at productivity and employment in a variety of countries between 1993 and 2007 to see if the trepidation about the increased use of robots has been well founded.

The pair examined data on the use of robots provided by the International Federation of Robotics. They also studied economic performance indicators across 14 industries and 17 countries, including the United States, Australia, South Korea and many European nations.The professors found that “industrial robots increased both labour productivity and value added”. In the summary of their paper, they say that industrial robots raised nations’ average growth rates by 0.37 percentage points and increased pay.

…

What about the future?

The key caveat in the report is the admission that as robots become more sophisticated their economic impact could change. Research carried out by Deloitte, the Oxford School and the University of Oxford suggests that as that happens many people could lose their jobs. A total of 35% of UK jobs are at risk of replacement within 20 years, dropping to 30% in London. The team behind the 2014 study also found that lower-paid roles are over five times more likely to be replaced than higher-paid jobs.

Les hele saken her, og se spesielt de tankevekkende videoene.

Les også en annen sak i samme artikkelserie fra Sky News.

Og se de kuleste robotene i verden her.

 

Medarbeiderkoden som bidragsyter til aktivt medarbeiderskap og læring

By
Rune Semundseth
-

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt. I vår kultur er det relativt flate strukturer og medarbeidere har stor innflytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra og det skal Ola Nordmann være takknemlig for. Livsglede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fint å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv. Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at mennesket har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider. Det skaper høyere innovasjon – det skaper mer mestring og arbeidsglede.

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimulans er ikke nok – den transformasjonsorienterte leder treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser. Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid. I transformasjonsledelse er medarbeidere rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Dette styrker nyskaping og læring. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende. I de fleste virksomheter vi har jobbet med er det (heldigvis) flere medarbeidere enn ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, i organisasjoner der lederskapet bygger primært på transformasjon og ikke primært på transaksjon?

Hva er så medarbeiderskap?

Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

  • Handlekraftig og ansvarlig for å fylle egen rolle og vel så det, gjøre jobben med et smil!
  • Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
  • Ansvarlig i sitt forhold til arbeidsgiver, kolleger og seg selv
  • Etterrettelig mhp. verdier og strategi

Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse. På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar.

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv, yter sitt beste og bidrar til samskaping og nyskaping? Det er nettopp dette Medarbeiderkoden handler om. Når du mottar 100% lønn er det vel rimelig å kunne forvente 100%-holdninger? Hver og en har et ansvar for å yte sitt beste.

Medarbeiderkoden handler om å lykkes som ansatt på tre nivåer; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst. To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i den egen vekst. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling og lage nye mål for veien videre. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd.

For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst en god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Les boken, jobb med deg selv og husk at du påvirker andre mer enn du aner! Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være MER FOR ANDRE. Det å kunne bidra i andre sitt liv bidrar til økt yrkesstolthet, mer innovasjon, mer mestring og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag!

Rune Semundseth

Rune Semundseth, Tankevekker og Struktør, Drøbak, september 2015, rune@medarbeiderkoden.no

Rune Semundseth er i dag en av de mest etterspurte foredragsholderne i Norge, og er ukentlig i aksjon som workshop-fasilitator eller foredragsholder innenfor lederskap og medarbeiderskap. Han er forfatter av en 8 bøker som til sammen har solgt over 40 000 eksemplarer. Sist gründer av selskapet businessmastering AS. Med faglig/teoretisk bakgrunn som sivilmarkedsfører, og som entreprenør, har Semundseth startet flere selskaper, bl.a. WebCom AS der han var daglig leder og gründer. Semundseth har også jobbet i bl.a. Software Innovation, Ciber og Innovasjon Norge og har dessuten igangsatt bistandsprosjektene iktaid.no og jazzaid.com.

 

 

Startups kan forme morgendagens banktjenester

By
INNOMAG Newsroom
-

Digital Banking og Banking har sammen etablert Nordea Startup Accelerator. Hensikten er å finne 10 – 15 oppstartsselskaper som kan være med på å utvikle nye digitale tjenester for Nordeas kunder. Nå kan man søke om å få delta i programmet.

– Ideen til akseleratorprogrammet stammer fra behovet for å finne nye måter å utfordre oss selv på og få ny innsikt i morgendagens digitale tjenester. Den nye måten å tenke på innen finansiell teknologi kommer i økende grad fra mindre selskaper. Derfor er et akseleratorprogram en god idé, og vi er virkelig spente på å se hvilke ideer som kommer ut av det, sier lederen av Digital Banking, Christian Bornfeld.

Bornfeld_Christian

– Vi må begynne å tenke på fremtidens banktjenester på en annen måte. Til det trenger vi ny innsikt og nye ideer. Vi tror ideene i økende grad vil komme fra småselskapene som jobber i banksektoren. Det dukker stadig opp nye oppstartsselskaper i denne bransjen, og med lanseringen av akseleratoren får vi muligheten til å jobbe sammen med noen av de beste aktørene på dette området, sier Bornfeld.

– Vi har plass til flere norske startups, sier kommunikasjonssjef Vivi Hatlem, og legger til at søknadsfristen er 25. september.

 Søknader kan legges inn her 

Business Intelligence-prisen 2015

By
INNOMAG Newsroom
-

Nå kan du være med og nominere din kandidat.

(Nominasjonsfristen er mandag 7. september 2015.)

BI-prisen er i regi av Den Norske Dataforening
Alle som har implementert en BI-løsning i Norge er velkomne til å søke. Løsningen som nomineres skal være en BI -implementering og ikke et BI-produkt. Løsninger som er blitt nominert uten å vinne kan nomineres igjen neste år. Løsninger og firmaer som har vunnet BI-prisen kan ikke nomineres året etter, men siden en BI-løsning er og skal være dynamisk og i stadig utvikling er man velkommen til å søke igjen etter to år.

3 Kriterier for kandidater:

  1. Verdibidrag til virksomheten:
    Hvordan har dere lyktes med å forankre en BI-strategi i selskapet?
    Hvilken påvirkning har BI-løsningen hatt for virksomheten og dets prosesser?
  2. Bruk av BI-løsningen i virksomheten:
    Hvor godt er løsningen integrert i virksomheten?
    Benyttes den på tvers i virksomheten?
    Er det stor brukertilfredshet og utbredelse?
    Har bruken av BI økt og gitt en merverdi for brukene?
  3. Løsning og innovasjon:
    Er BI-løsningen fremtidsrettet og innovativ?
    Kan vi se en nyskapende verdi?
    Har utnyttelse av tilgjengelig informasjon økt?

Last ned nomineringsskjema her http://event.dnd.no/bi/

Hva er BI-prisen?
Faggruppen Datavarehus og Business Intelligence deler årlig ut BI-prisen til selskaper som kan vise til beste praksis i utvikling, implementering og forvaltning av business intelligence og datavarehus-løsninger. BI-prisen ble delt ut første gang i 2009 i forbindelse med 10 års jubileum for faggruppen Datavarehus og Business Intelligence.

I tillegg deles det ut en pris for den mest innovative løsningen innen det samme området.

Faggruppen setter fokus på hvordan ulike selskap jobber for å utnytte sine data bedre, og hvordan dette fører til de rette beslutningene basert på riktig kilde. De beste løsningene blir presentert på den store BI-kvelden for å spre kunnskap, inspirere andre og bygge mer kunnskap rundt faget i et uavhengig miljø.

Alle søknader blir vurdert av en uavhengig fagjury medrepresentanter fra faggruppen, BI-miljøet og næringslivet.

 

Angel Challenge skal koble 20 engler med 20 startups

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Startup Norway lanserte 1.9 et program kalt Angel Challenge, med mål om å utdanne engleinvestorer, og samtidig utdanne selskaper i investeringsprosessen.

– Angel Challenge er en konkurranse utenom det vanlige som skal fylle tomrommet mellom oppstartslaunch og venture capital, som mange norske startups opplever, forteller Yvonne Edseth i Startup Norway.
– Startup Norway skal sammen med lead-investor Thomas Berglund samle rundt 20 business angels som stiller opp med 50k hver. Disse vurderer forretningskonseptene basert på pitcher og business planer. I tillegg til ren pengepremie/investering for vinneren får de fem beste casene jobbe med et team av business angels for å bli så investeringsklare som mulig. Det er med andre ord store og gode muligheter for at man kan få investorer til tross for at man ikke vinner førsteplassen.

– Vi mener at et aktivt og synlig investeringssamfunn er en viktig del av et sterkt oppstarts-økosystem. Gjennom å aktivere flere engelinvestorer, noe som gjør investeringene mer synlige, og samtidig gjøre flere startups investerbare, har vi som mål å skape en sterkere oppstartsscene og hjelpe med å skape et springbrett for nye vellykkede gründerhistorier.

 

Oppstartseksempler dette er interessant for:

– Oppstarter som jobber med en oppstart som har et håndfast product eller tjeneste, men ikke har særlig revenue eller kunder ennå.

– Oppstarter som er på utkikk etter funding og samtidig vil beholde kontroll i selskapet

– Oppstarter som vil bli investeringsklare caser

– Oppstarter som vil komme i kontakt med business angels og få feedback fra investorer på konseptet sitt

 

Søknadsfrist er 23. september.

Startup’ene vokser og det jaktes nye talenter

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Join a Startup Day, Volume 2 gikk av stabelen torsdag ettermiddag på StartupLab i Forskningsparken – og med en enda langt mer fullstappet sal enn sist gang, var det med stort smil og til mye applaus at inkubatormanager Kjetil Holmefjord åpnet arrangementet.

20 spennende startup-selskaper fikk 2 minutter hver til å pitche for salen – og i kjappe, ofte humoristiske innlegg fortalte de om sine konsepter og også såklart hva slags nytt mannskap hver av dem er på jakt etter. For her var målet å gjøre seg kule nok og attraktive nok, slik at de flinkeste jobbsøkerne vil jobbe akkurat hos DET selskapet.

Flere av de mer etablerte selskapene, som Xeneta, Kahoot og Kolonial.no er ute etter mange nye på laget, og planlegger å ansette dusinvis over de kommende 10-12 månedene. Dette vitner om sterk vekst, samt at flere nå virkelig satser internasjonalt.

kahoot

På podiet hørte vi fra:

  1. Ardoq
  2. Bubblmee
  3. Reach Savings
  4. Xeneta
  5. Turapp
  6. Vio Media
  7. Lexiko
  8. Tise
  9. Kahoot
  10. Ux Lab
  11. Edtech Foundry
  12. Startup Norway
  13. Fronteer solutions
  14. Konsus
  15. Systemapic
  16. Globesar
  17. Climb
  18. Unacast
  19. Lunchfarm
  20. kolonial.no

Et av selskapene, Climb, ble passende nok lansert denne torsdagen, og da konseptet deres er en en online plattform for jobber nettopp innen startup-sektoren, kan det nok sikkert tenkes at flere av de ledige jobbene vil legges ut nettopp her fremover…?

climb

Det er i alle fall gode nyheter at så mange av de norske startup’ene begynner å oppleve suksess og vekst!

 

Les også http://www.3in.no/norges-beste-oppstarter-jakter-ansatte-igjen/

Googles nye logo forsøker virkelig å se vennlig ut

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Google har blitt så mye mer enn enn en hvit nettside med en tekstboks. Vi samhandler med søk, kart, Android, Gmail, og et dusin andre Google-produkter – på utallige måter for utallige formål. Mer enn noen gang er Google stadig til stede i livene våre. Det kan være skremmende – spesielt når du husker at selskapet vet mer om oss enn vi vet om oss selv.

Dette forklarer at Google nå kommer med ny logo. Selskapet ønsker at du skal tenke på det – ikke som allvitende, allmektig, men som en velvillig guide til denne nye verden, en som anser mennesker, og ikke maskiner, som det viktigste…

(Artikkelen er hentet fra Wired)

The bold new logo preserves the old logo’s most recognizable element – the famous blue-red-yellow-blue-green-red color sequence – but presents the company’s name in a bespoke typeface called Product Sans inspired by schoolbook letter-printing. The new wordmark will replace the one that’s appeared above the search box since 1999, but it’s much more extensible, too. Google also introduced a suite of sub-logos, like a four-color ‘G’ icon that’ll dot the Google app on phone homescreens, and a microphone icon that guides you through voice search. It’s a self-described “simple, friendly, and approachable” design.

“Digital interfaces can be scary for a lot of people,” says Nate Clinton, director of product strategy at Cooper design firm. “Google has a big challenge with both their public perceptions and new anxiety-producing technologies … so I think they want to project a tone and make people feel like they are more human and less about being in the guts of the computer.”

This is what tech companies do these days: rethink their graphics for a mobile-first world, simplify everything, and dub the new identity “friendly.” And it is, indeed, a friendly gesture. By stripping serifs from letterforms and kerning and tweaking for crisper edges, designers can optimize fonts for small screens, and make life easier on everyone.

“It’s really about much more than a logo, and more about kind of a smart system,” says Geoff Cook, a founding partner at Base Design. That’s partly a nod to Alphabet, the newly minted holding company that now owns Google and has a slick and simple visual identity of its own. In creating Alphabet, Google executives introduced a new ecosystem—one that Google is part of, rather than one Google oversees. In many ways, Google’s new design language mirrors its parent company’s, raising the question if this is the future of everything from Calico to Youtube.

It wouldn’t be surprising. After all, Google’s new logo is all about where the world is going: mobile, simple, and accessible everywhere.

Googles utvikling: https://youtu.be/olFEpeMwgHk

A System, Not a Logo

The logo’s animated reveal is telling. Pay particular attention to the ease with which the new block letterforms morph into a row of dots, the square “G” for the app, or even that microphone button. That wouldn’t have been possible with the old logomark because of the varying thickness of the lines in the serif letters. Sans-serif fonts often are described as less warm than their more ornate counterparts, but there’s still plenty of charm in the logo. And losing the serifs makes life easier for designers. “It’s much easier to manipulate something that’s all one weight,” says Paula Scher, a partner at Pentagram (and the designer behind Shake Shack’s branding). “That’s why sans-serif types were designed in the first place.”

Google needs to be able to transform its brand at will, because its canon of products is expanding rapidly. It’s not just that users now engage with the company on a “constellation of devices,” as the authors of the logo announcement page put it. As we saw at the I/O developer conference, Google is pushing to seamlessly guide users from one product to the next, with things like Google Now on Tap and voice search as the connective tissue that will bring it all together. For that to work, Google needs a crisp visual system. The new design helps, Clinton says, because the typeface is based largely on circles.

“It’s all about organic, round shapes, like your fingertip, which is more circular,” he says. “It makes it feel like there’s some DNA, or molecules, or building blocks.” There’s an emotional component to the new look, too. Google’s old logo was often dubbed “quirky,” but this new identity is more youthful and exuberant. On the logo’s announcement page, Alex Cook, Jonathan Jarvis, and Jonathan Lee say more than once that the new typeface and look took cues from schoolhouse lettering. Likewise, the Google Doodle used to unveil the logo features a Shel Silverstein-like sketch of a hand drawing in sidewalk chalk.

The G thing

The logo’s getting a lot of love. Design critic Steven Heller is a fan—“For the first time in years, I feel good about a redesign of a corporate logo,” he says—but also notes that, like any logomark, this one will have to evolve along with the Internet and how we use it. Some of that remains to be seen, but what’s clear is that four-color “G” logo will become Google’s most prominent insignia, because it’ll be the mobile portal to the company’s services.

Google G

Over time, the crisper “G” could become akin to Apple’s apple—the only icon needed to represent the company. It would certainly be in line with recent trends, as companies from Yahoo and Netflix to Twitter and Snapchat have simplified their logos. But not everyone sees that move as an asset. Jim Parkinson, founder of Type Design, “favors more expressive letterforms.” Others point out that color, not typeface, always has been essential to Google’s voice as a brand. “I would be disappointed if they lost the Google colors, because that’s part of their charm,” Scher says.

That said, the singular “G” keeps the palette, and its charms seem to be working. “It’s happy and friendly,” Scher says. And that’s entirely the point.

 

Siv Jensen på Tøyen

By
Truls Berg
-

Tirsdag fikk Tøyen storfint besøk da finansministeren troppet opp for å lære mer om Tøyen Startup Village. Etter modell fra lignende miljøer i London, Berlin og New York – har blant annet Oslo kommune, IKT Norge (som representant for High Tech-miljøet) og Entra (som eier lokalene) jobbet videre med tanken om å samle ulike gründermiljøer og skape et multikulturelt startupmiljø på Tøyen. At finansministeren, på eget initiativ, ønsker å se nærmere på dette kan ikke sees på som noe annet enn positivt – i en tid der arbeidsledigheten øker og nye næringer og arbeidsplasser må skapes.

På møtet tok flere gründere ordet for å gi landets kanskje mektigste kvinne gode råd. Johan Kvarving Vik i Kikora pekte på verdien av de tre K’ene; Kapital, Kunnskap og Kontaktnettverk – og fremhevet verdien av de gode samtalene de hadde hatt med Kahoot.

IMG_1280

– Gründere som hjelper gründere kan ikke overvurderes. Kapital som drar med seg kompetanse og nettverk er det beste, jeg kjenner veldig få gründere som har hatt glede av såkornkapitalene, forteller Johan.

Gründeren Geir Sand, som har et hårete mål om å starte 100 startups, pekte i sitt innlegg på verdien av selskaper som Opera Software, og at unge gründere trenger å se at det er mulig å lykkes i et globalt perspektiv, noe Opera Software jo er et strålende eksempel på med sine nesten 300 millioner brukere.

– Den beste hjelpen jeg har fått er en god mentor som vet hva han snakker om, den dårligste og dyreste hjelpen er en dårlig mentor. Det handler om å finne de bra folkene – og de har ofte gode jobber, fin hytte og en OK jobb.  Jeg vil ha de bra folkene hit, sier Geir.

Hallstein Bjerk, Venstres engasjerte byråd for kultur, påpekte at Oslo har meldt seg på den globale kampen for å tilrettelegge for gründere og startupmiljøer.

– Vi skal måle oss mot de beste; Berlin, Austin og London. Ingen tvil om at vi har store muligheter innen teknologi, der kan vi bli virkelig gode, se bare på hva Norge er i ferd med å få til på EdTech og FinTech.

– Entra Eiendom ser på dette som et spennende innovasjonsprosjekt og ønsker å bidra til å skape et mangfoldig entreprenørfelleskap her på Tøyensenteret – og vi mener at en slik innsats fra vår side både er samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk fornuftig bruk av ressurser, sa Tom Bratlie, som representerte gårdeieren og det etablerte børsnoterte næringslivet, og som dermed fikk frem poenget om at det å hjelpe lokalmiljøet med å tiltrekke seg entreprenører også er god økonomi.

Ikke så gode – ennå

Siv Jensen synes ikke at gründerskap er noe Norge har vært veldig gode på tidligere – men at dette er nødt til å endres fremover.

– Vi må bli så gode at vi kan konkurrere globalt, samle gode miljøer, jobbe med alle rammebetingelsene og utvikle virkemidler som virker. Når ting blir annerledes kan det skapes noe nytt, noe Norge trenger, sa hun.

Fredrik Syversen i IKT Norge mener at dagens olje og gass nedtur er en gylden mulighet for å øke fokus på IKT-næringen.

­– Det å forlenge sykeleiet til gårsdagens virksomheter i stedet for å investere i morgendagens vinnere blir feil fokus. Vi skal ikke tilbake, vi skal til noe nytt og må tørre å tenke annerledes, sa han i en kommentar.

Johan Brand, som er daglig leder i Kahoot, har gått fra 0 til 35 ansatte på et år, og er nå på god vei til å ta igjen Khan Academy.
– Hvor er det samfunnet er på vei?  Et råd til finansministeren er å fasilitere – og se når bølgen kommer, sier Johan.
– Tidligfasepenger er ikke så vanskelig å få, men de kommer med mye bagasje. Vi har vært med på bølgen i London, skal vi få de rette ansatte trenger vi oppmerksomhet og eksponering – det handler om å skape gode historier, fjerne myter og skape helter. ”Look to London”. Som gründer må du satse alt. Jeg solgte til og med sakene på mitt eget rom på Ebay for å fokusere. Vår store drøm er å gå i pluss, i dag bruker vi alt vi har til å vokse, lønnskostnader spiser det meste.

Camilla Wilhelmsen, i Oslo FRP, svarte avslutningsvis;
– Vi er opptatt av at det tilrettelegges for økt gründerskap både i Oslo og nasjonalt, og er enig (med gründerne) i at den kompetente kapitalen må gis kraftigere insentiver. For oss i Fremskrittspartiet er det innlysende at private investorer med de tre K’ene vil kunne hjelpe mange av de som i dag faller utenfor. Gjetter på at 3in’s lesere er kjent med vårt syn om at fremtiden må skapes, og det er innovative grundermiljøer som ser muligheter Oslo trenger flere av.
Vi ser frem til å følge utviklingen rundt Tøyen Startup Village fremover.

Les også http://www.3in.no/grunderne-vil-ha-startup-landsby-pa-toyen/

 

Smart Connect klar for markedet

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Gründer Frode Steen fra Førde har jobbet noen år med å få strømforgreneren sin klar for lansering. Nå kommer nyheten om at Coops kunder på Vestlandet blir de første som kan få kjøpt dette smarte produktet.

Løsningen til Frode heter «Smart Connect» og er en forgrener med seks strømuttak – som man monterer rett i stikkontakten.
– Det kan du fikse helt på egenhånd, og det er gjort på tre minutter, seier gründeren.

I tillegg til seks nye 220 V-uttak, har forgreneren også to USB-ladekontakter.
– Da kan man lade alt fra mobilkamera til kamera og andre tekniske duppeditter.

Frode forteller at det finnes mange forgrenere på markedet i dag, men disse blir oftest liggende i en krok på gulvet og samle støv.
– Med dette produktet får man forgreningen opp på veggen, og det blir ryddigere bak for eksempel fjernsynet, forklarer Førde-gründeren.

 

 

Enkel montering
Monteringen av Smart Connect er så enkel at “sjølv mor kan gjere det”, ifølge Frode.

– Man har selv lov til å ta av dekselet på stikkontaktene på veggen. Etter å ha gjort det er det bare å stikke Smart Connect inn i støpselet og feste med fire skruer. Trykk på knappen og den er klar til bruk, forklarar han.

– Smart Connect vil bli distribuert gjennom Coop, og Coop sine kunder på Vestlandet vil være de første som får anledning til å kjøpe produktet i en Coop-butikk. Smart Connect vil også bli tilgjengelig på nettbutikk.

Frode Steen

(Frode Steen)

En nysgjerrig lederstjerne

By
INNOMAG Newsroom
-

NHO, næringslivets hovedorganisasjon har med sine 24 000 medlemsvirksomheter en unik innsikt i hva næringslivet er opptatt av. Vi har invitert oss selv til en prat med NHOs administrerende direktør, Kristin Skogen Lund og møter en engasjert og dyktig kvinne med klare meninger og sine meningers mot. Ikke bare sitter hun i den aller fremste maktposisjonen i norsk næringsliv, hun har også tidligere blitt internasjonalt trukket frem som en av klodens 40 mektigste forretningskvinner. Det tar oss ikke lang tid å skjønne hvorfor…

(Intervjuet med Kristin Skogen Lund er hentet fra Innovasjonsmagasinet 2015. Hun vil også delta blant talerne på InnovasjonsDagen 2015, den 8. september i Oslo.)

Du er unektelig en ledestjerne og inspirasjonskilde for svært mange, men hva er det som inspirerer deg?

– Ja, hva er det? Jeg tror det grunnleggende ordet som best beskriver meg er nysgjerrighet, det at jeg hele tiden drives frem på jakt etter nye horisonter og steg ut i nytt terreng for å se hva jeg kan lære der. Det har jeg hatt med meg hele tiden, tatt imot det nye, det ukjente og det utfordrende som livet har kastet mot meg og turt å gå inn i det. Denne urkraften er med meg i alle aspekter av det jeg gjør – for eksempel går jeg aldri samme tur to ganger, i stedet velger jeg nye stier. Når jeg er på restaurant og blir tilbudt buffet velger jeg litt av det meste – nysgjerrigheten gjør at jeg vil teste ut nye retter og smake på alt.

Hvem er de gode hjelperne som har hjulpet deg opp og frem?

– Det handler selvsagt mye om hvor man kommer fra,min familie og venner – ikke minst en oppofrende ektemann. I tillegg har jeg vært heldig og hatt moderne, kloke sjefer som har gitt meg tillit, trodd på meg, også i stunder da jeg selv ikke har gjort det. Særlig Birger Magnus og Sverre Munck i Schibsted har vært med å bygge meg opp, og også min forgjenger i NHO, Finn Bergesen, var tidlig ute med å se meg i rollen som første kvinnelige NHO president, en posisjon jeg selv ikke så meg i den gangen. I tillegg vil jeg trekke frem Jens Ulltveit Moe som bevisst hentet meg inn i sitt styre, nettopp fordi jeg tenkte annerledes. Han ville ha motforestillinger, og det fikk han. Det er en god egenskap for ledere!

NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Foto: Gunnar Kopperud
NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Foto: Gunnar Kopperud

Hva er det beste med å jobbe som NHO-sjef?

– Det er så mange flotte norske virksomheter som er flinke, og mange har gjort en fantastisk jobb med å internasjonalisere seg. Jeg tror vi i Norge undervurderer både hvor tøft det er å vinne frem i den internasjonale konkurransen og også hvor viktig det er for å bygge nasjonen Norges omdømme. I en stadig mer globalisert verden må vi i større grad bort fra det verdensbildet der vi i Norge har alle svarene. De aller fleste talenter i verden er ikke norske og vi er ikke det naturlige førstevalget for verken indiske genier eller brasilianske guruer. Norske virksomheter i utlandet er en kilde til å hente inn både humankapital og løsninger, de er innfallsporter og kilder til talentinnhenting og løsninger som fungerer. Hele den maritime sektoren og aktører som Telenor, Aker, Aibel, DNV GL, Jotun, Yara er eksempler på fantastiske ambassadører for Norge.

Hva tror du om betydningen av nettverk fremover?

– Gode nettverk blir helt avgjørende, vi ser at nettverkseffekter åpner dører og skaper synergier både på tvers av selskaper, bransjer og land – det er ofte kombinasjonen som blir det interessante. Når vi møter våre søsterorganisasjoner internasjonalt bidrar det til å hjelpe norske virksomheter med å åpne dører. I en stadig mer omskiftelig verden er verdien av å dele nettverk med brobyggere du kan søke råd hos større enn noensinne. NHO er brennende opptatt av både små og store virksomheter og selv om noen av de største åpenbart har sterkere merkenavn er vi også svært opptatt av det norske grunnfjellet, nemlig SMB virksomhetene.

Hvordan ser du på politikerenes økende fokus på gründerskap – ligger det en konflikt mellom det nye og det bestående?

– På ingen måte, jeg ser ingen motsetninger her. Man skal huske på at det skjer mye god innovasjon og gründerskap både på innsiden av eksisterende bedrifter og i form av knoppskytning ut av bedrifter. Det kan være vanskelig å drive med effektiv innovasjon i en stor struktur, motkreftene kan tendere til å prioritere det bestående på bekostning av det nye, som kanskje på kort sikt ikke heller er like økonomisk lønnsomt, nettopp derfor er knoppskytning ofte et godt alternativ.

Samtidig er det ingen tvil om at vi i NHO ønsker økt fokus på de klassiske gründerene som satser. Jeg våger dog påstanden at vi ikke mangler folk med gode ideer i dette landet, det som mangler er snarere evnen til på en bærekraftig måte å kommersialisere ideene frem slik at de resulterer i gode arbeidsplasser og skatteinntekter. I Norge mangler vi noe av den kapitalistiske tradisjonen som anerkjenner privat eierskap. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å se at private eiere i større grad verdsettes. Vi har en tendens til å tenke på private eiere som noen rike heldiggriser, i stedet for å anerkjenne den viktige rollen de som tar risiko og skaper arbeidsplasser har som samfunnsbyggere.

Vi skal vokte oss vel – i den omstillingsfasen Norge nå er på vei inn i må vi i økende grad anerkjenne privat eierskap, og det må bli mer attraktivt å ta risiko og skape arbeidsplasser. Dette jobber vi i NHO mye med!

Kristin Skogen Lund vil snakke om hvorfor hun tror Norge kan bli innovasjonsledende på InnovasjonsDagen 2015 – info og påmelding finnes her.

På pulsen av Silicon Valley – 3ins egen lokale korrespondent er på plass

By
INNOMAG Newsroom
-

Silicon Valley-baserte Jennifer Vessels, CEO i Next Step, går inn som fast korrespondent på 3in.no. Hun har lang erfaring med Norge helt tilbake til 1990.

– Det som slo meg var kvaliteten på teknologien i Norge, de intelligente og velutdannede menneskene og åpenheten til det riktige tekniske personellet, sier Vessels.

Hun var sentral i å få det norske videokonferanseselskapet Tandberg til å vokse i internasjonalt på 1990-tallet. Men også siden har hun jobbet mye i Norge, for å hjelpe norske selskaper med å vokse internasjonalt. I 1997 returnerte Vessels til Silicon Valley og startet Next Step. Selskapet har i dag over 40 medarbeidere i USA og Europa som arbeider med konsulentstjenester innen blant annet global teknologi, medtech og bærekraft.

Jennifer Vessels

Hennes filosofi er raskest mulig å få testet produktene i markedet.

– Tandberg var et veldig godt eksempel på dette. De gikk i markedet med et litt uferdig kvalitetsprodukt, fikk bekreftet fra partnere og kunder at de var på rett vei, før de spisset produktet på de punktene som var aller viktigst for kundene, sier Vessels.

Treff ditt vindu

Hennes tankegang er i tråd med metoden som senere er kjent som Lean Startup.

– Det er en ganske kort suksessperiode for alle selskaper. Derfor må selskapene ut og teste markedet tidlig, og oppnå vekst gjennom å skaffe kunder, sier Vessels.

Hun advarer selskaper mot å falle i fellen med å jakte kapital i stedet.

– Kapital er overvurdert, ja. Amerikanske selskaper henter veldig lite kapital før de får kunder og inntekter. Her er det i stedet motsatt. Noen har en ide også går de rundt og henter kapital, sier Vessels.

På den måten kan satsingen feile før den er ute av den første gropa.

– De som starter med å lete etter kapital, for så å bygge produktet, opplever gjerne at markedet allerede har forsvunnet før de har kommet i gang, sier Vessels.

Dette er noe hun forsøker å lære til norske bedrifter hver dag.

– Dette har vært min pasjon. Å bruke min og Next Step-teamets kompetanse for å hjelpe norske selskaper ut i verden, sier Vessels.

Fremover skal Jennifer være vår finger på pulsen i Silicon Valley – og holde oss oppdatert om nyheter og trender i USAs innovasjonshovedstad.

– Statlig fond og såkornkapital viktigst!

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovation Forum Norway med innspill til gründerplanen.

– Vi tror at det først og fremst er statlige fond og såkornkapital som er det viktigste virkemiddelet for å løfte norsk gründerskap, sier styreleder Anders Lier i Innovation Forum Norway.

(Denne artikkelen er levert av 3in.no partner Innovation Forum Norway)

Innspillet viser at Innovation Forum Norway nå legger økt vekt på gründervirksomhet som kilde til nyskaping i Norge, poengterer Lier.

Anders Lier

Her trekker forumet frem fem hovedtiltak i sin anbefaling.  Dette dreier seg om (se forslagene i detalj nedenfor):

· Styrking av eksisterende samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv
· Økt satsing på næringsrettet innovasjon
· Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest
· Få på plass et skattesystem som motiverer til å bygge opp norske arbeidsplasser
· Sats på sosial innovasjon – såkalt Impact Investing

– Det er også viktig at det etableres en innovasjonsbørs, noe næringsministeren også har snakket om tidligere, sier Lier.

Konkrete innspill

Styrking av eksisterende samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Vi anbefaler 3 grep;

  • Innovasjonsundervisning må få en viktigere rolle i høyere utdanning. Vi tenker her både på læring om innovasjon i form av intraprenørskap (innovasjon i dagens store og små virksomheter) og entreprenørskap (skape nye virksomheter).
  • Få entreprenørskap tidligere inn i utdanningen; Fremtidens arbeidstagere vil i økt grad måtte tenke entreprenørskap og internasjonalisering. Vi tror det er viktig at man ser helheten og lærer om entreprenørskap fra tidlig alder.  Næringsdepartementet bør bidra til at dette blir en viktigere del av utdanningen. Viktig at man også henter kompetanse fra personer med praktisk erfaring og kunnskap om entreprenørskap. Her gjør virksomheter som Ungt Entreprenørskap og START Norge en stor innsats allerede, de er begge medlemmer av IFN.
  • Sats på åpen verktøykasse for gode verktøy, metodikk, felles rammeverk. Det er viktig at vi har felles forståelse av begreper, rammeverk osv. da dette bidrar til bedre forståelse, økt samarbeid og best praksis deling på tvers av offentlig og privat sektor, samtidig som det legger til rette for felles læring over tid. Her tilbyr vi oss å spille en sentral rolle, og mener våre faggrupper gjør oss unike.

 

Økt satsing på næringsrettet innovasjon

Vi anbefaler 3 grep;

  • Øk støtten for markedstesting.   Erfaringen viser at mange selskaper ikke har vært flinke nok til å gjøre dette tidlig nok på en systematisk og strukturert måte.  Man bør derfor bidra til at en større fase av prosjektet går til tidlig kartlegging av behov. Vi anbefaler bruk av en kunnskapsbasert modell som tar for seg arbeidet med hvordan finne marked og kommersialisere produktet/tjenesten.
  • Sats på vekstklynger. Næringsdepartementet bør hjelpe alle som satser på egenhånd, men velg også ut visse bransjer hvor Norge har store sjanser for å lykkes globalt. Det er viktig med ekstra incentiver og brobygging mellom ulike næringer for å stimulere til vekst og utvikling. Tre eksempler på nye vekstklynger der Norge er langt fremme er;
  1. FinTech, hvor bl.a IKT-Norge og Finans Norge kan sikre bedre samkjøring i bransjen
  2. EdTech
  3. Kraftklyngen (turbiner, software, rådgivere, hydropower, grønn energi osv.)
  • Sats på dypere markeds- og kundeinnsikt. Etabler kompetanse, verktøy og støtte som skaper bedre innsikt i kunder og markeder. Engasjer dere mer i ulike markeder og få kundeperspektiv for å fasilitere kunde/markeds-nettverk hvor man kan teste ideer og lignende. Erfaring fra ulike markeder må deles i større grad enn i dag, og bruk folk med kompetanse på dette.

 

Økt tilgang til statlig pollen- og såkornkapital for de som trenger det mest

Vi anbefaler 3 grep;

  • Økt støtte for risikokapital. Norge trenger sårt flere incentiver for verdiskaping, en 50/50 modell der gründere som skaffer seg noe privat risikokapital matches fra Innovasjon Norge anbefales. Gi skattelette dersom man investerer i et oppstartsselskap. Del mer tidlig og jobb sammen, det er mye energi i tverrfaglig samarbeid.
  • Hjelp gründere med å tiltrekke seg risikokapital. Støtt opp om InnoBørs, den uavhengige møteplassen som IFN i lang tid har støttet opp om, der gründere gratis får tilgang til Kompetanse, Kontaktnettverk og Kapital – det handler mye om å få frem gründerne. Innobørs er i dag den eneste digitale plattform hvor entreprenører og mulige investorer fra alle segmenter og landets distrikter kobles, og politisk støtte for dette samfunnsansvaret er en viktig symbolsk markering, men også et konkret tiltak som vil styrke gründerplanens målsetting. For øvrig er dette tiltaket også nevnt i Sundvollenerklæringen.
  • Fasiliter økt samhandling mellom kapitaleiere. Viktig at kapitaleierne snakker sammen om etiske vurderinger, grådighetsprinsipper og smart bruk av risikokapital. Støtt derfor opp om NorBAN/Investorforum og deres arbeid med å samle tidligfase-investorene. Disse aktørene ønsker å samarbeide med Innovasjon Norge og Næringsdepartementet, og ble opprettet på direkte forespørsel fra den tidligere Statsråden i Næringsdepartementet.

 

Få på plass et skattesystem som motiverer til å bygge opp norske arbeidsplasser

Vi anbefaler 3 grep;

  • Vurder avgiftsfritak eller redusert arbeidsgiveravgift i en oppstartsperiode. Arbeidsgiveravgiften i Norge er regionalt differensiert. (Denne ordningen innebærer imidlertid statsstøtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS avtalen. Slik støtte tillates likevel dersom ordningen er i tråd med gjeldende retningslinjer vedtatt av ESA. Nye retningslinjer for regionalstøtte 2014-2020 ble vedtatt av ESA i oktober 2013. I Norge får man derfor lov til å videreføre denne differensiering inntil videre.) Vi anbefaler Næringsdepartementet å kopiere denne ordningen også til å gjelde oppstartbedrifter uansett regional tilhørighet. Forslaget går ut på å identifisere oppstartbedrifter som har levert godkjent regnskap i de to første årene, og gi dem mulighet til å søke om refusjon av arbeidsgiveravgift i en periode. Alternativt, kan bedrifter få redusert arbeidsgiveravgift i en periode på opptil 5 år, og trinnvis øke avgiften til normale satser i denne 5 års perioden. På denne måten kan gründere få mulighet til å ta ut lønn og betale lønn til medarbeidere i en kritisk start fase med mindre kostnader. Oppsparte midler kan anvendes i bedriften for videre framdrift.
  • Forenkle tilgangen på finansiering for eksisterende virksomheter. Innovasjon er viktig uansett om det skjer internt i virksomheten eller utenfor som en oppstartsvirksomhet. Gjør det derfor enklere å få risikolån og støtte (eks. Skattefunn, men 100% støtte).
  • Forsterk sikkerhetsnett for gründere i problemfasen. I Norge er det en sosial skam å gå konkurs – det bør ikke være slik. Vi jobber aktivt for å bidra til å fjerne stigma og tabu, ikke minst via 3in.no og det INNOVASJONSMAGASINET, men møter stengte dører blant de som burde hjelpe. Sørg for at lovene tilpasses gründere, slik at det blir mindre risikofylt. Vi tror dette vil medføre at flere tør å ta dette valget. (Chapter 11 fra USA godt eksempel på sikkerhetsnett, beskytter gründerne/risikotagerne i større grad – konkursbeskyttelse).

 

Sats på sosial innovasjon – såkalt Impact Investing

Vi anbefaler 3 grep;

  • Å satse på Sosial innovasjon som nasjonalt satsningsområde. Det er risikofylt å starte for seg selv, det gjelder ikke minst for de som også løser samfunnsproblemer. IFN oppfordrer Innovasjon Norge til å styrke sitt arbeid med sikte på å spre kompetanse og forståelse for betydningen av sosialt entreprenørskap. Vi bør bruke kompetanse fra finansbransjen (-klyngen) i Norge og eksportere ut dette for å videreutvikle ”social for profits”-prosjekter i utlandet.
  • Mikrofinans som formell metode og incentiv på linje med såkornsfond. 93% av nye bedrifter i EU startes av arbeidsledige. Vi kan vekke ”Nettverkskreditt” til live.
  • Komptansutvikling sammen med utøvere i felt. Øremerke midler til regionale akseleratorprogrammer for startups og tidlig fase av sosiale entreprenører med forutsetning av regionale partnerskapsavtaler mellom Fylkeskommunen, Nav, kommunene, frivilligsektor og de sosiale entreprenørene, og finansieringskombinasjon. Det finnes i dag mye feltkompetanse som er samlet i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, en av IFN medlemmene. Det er nødvendig at denne kompetansen brukes i utviklingen og gjennomføring av programmet.

 

Øvrige anbefalinger

  • IFN oppfordrer Næringsdepartementet til å styrke samarbeidet med andre sentrale aktører som KMD, KS, DIFI og IFN for å nevne noen.

Vi antar at en tydeligere felles forståelse for metodikk mellom disse aktørene også vil kunne resultere i bedre «felles produkter» både for private aktører, frivillig sektor og offentlig sektor. Konkret oppfordrer vi til;

  • Et tett samarbeid med KMD i deres arbeid med utarbeidelse av en ny Stortingsmelding om IKT som er bebudet tidlig 2016. Vi mener det bør vurderes om meldingen bør ha et eget kapittel som viser betydningen av og sammenhengen mellom IKT og innovasjon. Vi mener meldingen bør drøfte og eventuelt gi anbefalinger om;

– Å utarbeide felles veiledning, metodikk og beste praksis for hvordan og når en bør tenke innovasjon og brukermedvirkning i alle de digitaliseringsprosjektene som nå går i offentlig sektor.

–  Hvilke muligheter som ligger i et tettere og bedre samarbeid mellom leverandør og bestiller på anskaffelsesområdet slik at man legger til rette for økt kompetansedeling både i privat og offentlig sektor med sikte på flere og bedre innovative anskaffelser.

 

Kommer du til å si JA til en venneforespørsel på Facebook – fra TOALETTET ditt?

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Selv du som leser denne teksten på glanset papir er enig med meg i at Internett, med stor I, var og er en game changer på lik linje med den industrielle revolusjonen, i denne sammenhengen, historieløst-men-for-å-illustrere-et-poeng, med liten i.

(Artikkelen er hentet fra InnovasjonsMagasinet 2015. Skrevet av Kjartan Slette i Unacast.)

Det er utenkelig å tenke seg vår vidunderlige verden uten nettverket av datamaskiner som fra 90-tallet skapte grobunn for et googol antall nye bransjer, ofte ved å først sette fyr på eksisterende. For selv du som leser denne teksten på glanset papir vet at du akkurat nå holder i fortiden, og at du snart må slippe. Papiret var i sin tid første gang vi mennesker lagret informasjon utenfor vår egen hjerne og dermed for alvor akselererte utviklingen av arten, men nå er hjernene våre i ferd med å direkte koble seg opp på Internettet. Og papir er til å fyre med.

Ja, du er enig med meg i at Internett fortjener en stor I. Om ikke ennå, så i hvert fall før du er ferdig med denne teksten.

Stor I og snart stor T

Du har kanskje hørt utrykket, uten å reflektere over hva det betyr. Hva det egentlig betyr. Internet of Things, kaller de det. Tingenes Internett. Sensorer, trådløse sendere, mottakere og prosesseringskraft har blitt kraftige og billige nok til å inkluderes i alt.

I alt. Dørlåser, termostater, treningsarmbånd og biler er allerede her, og de snakker med deg og med Internett. Snart kommer klærne dine, sengen din, kjøleskapet og hele byen. De snakker med deg og med Internett. De ser, måler, rapporterer. For å gjøre livet ditt lettere. De som spekulerer i hva dette betyr for utdanning, økonomi, helse, menneskeheten og utviklingen av arten tar feil. Uansett hva de spår, så kommer implikasjonene til å bli større.

Internett i dag er ikke begrenset av båndbredde eller prosesseringskraft; men av mengden datakilder. I dag er kilden mennesker. I morgen vil det være alt rundt deg. Fra milliarder av datakilder til googol. Og tingene vil etterhvert også kunne snakke med hverandre, for å utveksle informasjon. Tingenes Internett.

Du er enig med meg at Internett fortjener en stor I, og at ting snart blir Ting. Og du er enig med meg i at du bør akseptere venneforespørselen på Facebook fra Toalettet ditt.

Toalettet ditt har sendt analysen av urinprøven din fra i dag tidlig til legen og fått beskjed tilbake at du med overveiende sannsynlighet er gravid, og nå får du beskjed i en privat melding på Facebook fra Toalettet mens du er på jobb. Kjøleskapet ditt har fått beskjed om å justere handlelistene til å passe din anbefalte diett de neste ni månedene. En drone er allerede på vei hjem til deg med første leveranse.

Kjøleskapet tok seg også friheten til å overstyre legens råd og la inn en større sjokoladebestilling. Basert på din DNA og tidligere kjøp er det forventet med googol sannsynlighet at du vil få en økt lyst på mørk sjokolade fremover.

For ikke alt forandrer seg.

Kjartan.KarinaRonning
(Foto: Karina Rønning)

Kjartan Slette er co-founder og COO i Unacast. Unacast ensretter og harmoniserer kommunikasjon mellom Ting med stor T og Internett med stor I, slik at det fulle potensialet i en oppkoblet fremtid kan hentes ut av både forbrukere og merkevarer.

Norges første lunsj-app lanseres i dag!

By
Marianne Bratt Ricketts
-

I dag introduseres for første gang i Norge en app som lar ansatte selvstyre sin lunsjlevering. Den nye appen er gratis og kan brukes av alle ansatte i bedrifter som bestiller. For bedriften kan det bety reduserte kostnader, mer fornøyde ansatte, mindre svinn og et bidrag til samfunnsansvar.

«På lunchfarm.no registrerer du bedriften, så går resten av seg selv, de ansatte får appen og styrer sine menyer, mens vårt kjøkken og distributør automatisk får beskjed», sier Sheraz Hussain, administrerende direktør og gründer i LunchFarm.

Økt valgfrihet gir mer fornøyde ansatte
Hussain står sammen med medgründer Alexander Breivik bak LunchFarm, som har levert lunsj til selskaper i Oslo og omegn. De så raskt at bedriftene de leverte til opplevde flere problemer som kunne løses ved hjelp av teknologi. Spesielt to scenarioer gikk igjen.

«I bedrifter uten lunsjordning bruker de ansatte daglig tid på å løpe rundt og ordne mat,» forklarer Breivik. «Eventuelt bruker én person i selskapet mye tid og ressurser på å organisere lunsjen, samtidig som de ansatte har liten fleksibilitet. Dette er ikke nødvendig lenger – vår teknologi løser begge deler. Nå kan alle styre og bestille sin egen lunsj. Vi tror at enkelheten og valgfriheten i LunchFarm vil bidra til mer fornøyde ansatte.»

Fleksibel avbestilling gir reduserte kostnader og svinn
Et annet problem for bedrifter som tilbyr lunsj til sine ansatte er å beregne riktig antall. Det ender ofte opp med at store mengder mat kastes fordi det er vanskelig å holde seg oppdatert om hvor mange som til en hver tid skal spise.

«Vi ønsker at bedrifter skal slippe å kaste mat, men motta og betale for riktig antall lunsj. Appen gir derfor fleksibel og enkel mulighet for avbestilling. Det gir gevinst både økonomisk for bedriften og for miljøet» sier Hussain.

En lunsj bestilt = en lunsj til World Food Program
Foruten miljøgevinsten ved redusert svinn ønsker LunchFarm også å gjøre mer for å ta samfunnsansvar. For hver bestilte lunsj via appen doneres en lunsj til verdens største nettverk for bekjempelse av sult, FNs World Food Programme.

«Vi tror at mange ikke er klar over hvor lite som skal til for å hjelpe,», sier Breivik. «Det koster 1,80 å mette noen som sulter. Dette er en integrert del av vår virksomhet og vi håper at andre vil gjøre det samme.»

EdTech er nytt fokusområde i Norge

By
Marianne Bratt Ricketts
-

Oslo EdTech Cluster er en av tre nye Arena-klynger i Norge i 2015. De har som mål å fasilitere, skape samarbeid og hjelpe nye EdTech-startups å vokse internasjonalt.

– EdTech har et stort potensial utover klasserommet, og Norge befinner seg i en nøkkelposisjon, sier Hans Christian Bjørne, CEO i Oslo EdTech Cluster.

Forrige uke inviterte han Innovasjon Norges utenlandskontorer til kunnskapsdeling på Startuplab i Forskningsparken.

EdTech-nasjonen Norge
– Innen 2-3 år vil Norge være EdTech-nasjon nummer 1, forespeiler Rolf Assev i sin presentasjon. Rolf er styringsgruppeleder i klyngeprosjektet, samt partner i StartupLab og mattespill-verktøyet We Want to Know.

Han forklarer at klyngen har en svært god grobunn i at det allerede eksisterer 40 EdTech firmaer totalt i Norge så langt.

– Vi ønsker å få flere til å starte opp, og å dele kunnskap med hverandre. Tanken er at vi samlet står sterkere, og vi kan hjelpe hverandre med viktige introduksjoner.
– Ingenting har egentlig skjedd innen formidlingen av undervisning over hundrevis av år. Ting må skje, en endring er på gang, og jeg understreker at dette bare er starten, sier Rolf.

Utfordringer med internasjonal vekst
Flere norske EdTech selskaper (Kahoot, Creaza, Kikora, Junglemap og AlphabetKing) er tilstede denne dagen, og i korte innlegg får de delt erfaringer om utfordringene de møter på veien til internasjonal vekst. Tanken her er at Innovasjon Norge-ambassadørene skal få høre og lære mer om dette spennende norske satsningsområdet – samt gi anledning til at begge sider får stille spørsmål om behov og muligheter.

– Vi kom til et naturlig metningspunkt når vi nådde 50% av elevmassen i Norge, og da måtte vi gå internasjonalt for å klare å fortsette veksten, sier Johan Kvarving Vik, daglig leder i Kikora.
– Vi har forsøkt flere ulike måter å få produktet vårt ut i salg, men møter på utfordringer i forbindelse med kostnader rundt oversettelse og tilpasning til ulike markeder, forklarer Johan.
– Nøkkelen til suksess der ute, slik vi ser det, er å bygge opp et nettverk av ”evangelister” og lokale rådgivere.

Både Hilde Hukkelberg fra Innovasjon Norges London-kontor, og Lisbeth Smestad fra Silicon Valley-kontoret bekrefter at de er villige og klare til å hjelpe flere å nå ut til de rette samarbeidspartnerne og potensielle investorene i sine områder. Kahoot har allerede mottatt endel bistand, og alle IN-utsendingene er enige i at det å samle norsk EdTech i en gruppering vil gjøre at de stiller sterkere.

IN-ambassadører i Q&A

Ekstern link

http://www.arenaclusters.no/siste-nytt/nye-arena-prosjekter/

1...135136137...186Page 136 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...