Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innobørs: Kan denne smarte boksen bli magneten i rommet?

Bubblmee-teamet ved driftsjef Petter Nygaard, kundeansvarlig Camilla Devor og salgssjef Marianne Hindsgaul.

Lei av kø og dårlig kundeservice? Bubblmee har som mål å skap så gode kundeopplevelser at den blir magneten i rommet.

(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)

Snart vil du se den stilfulle og elegante Bubblmee-automaten  dukke opp i treningssentre, butikker og hotellobbyer nær deg. Det er planen til Bubblmee-gründerne som har laget en automat som gjør langt mer enn de automatene vi kjenner fra før.

– Dette er en kommunikasjons- og markedskanal. Da må den stå midt i kundestrømmen for å være en aktiv del av kundeopplevelsen, sier salgssjef Marianne Haugland Hindsgaul.

Hun poengterer at automaten absolutt ikke skal være en ren brusautomat eller vendingmaskin. Når Bubblmee fylles med varer, skal de gis ut som belønning til kunder som innleder eller viderefører dialogen med bedriften.

– Maskinen gir en fysisk kobling mot nettet, og kan også guide deg inn i en nettbutikken eller starte en behovskartlegging når du står i kø, forklarer operativ leder Petter Nygaard.

Magnet i rommet?

Nå jakter selskapet de riktige kundene, som skal være med og forsterke inntrykket av Bubblmee som en ettertraktet tjeneste.

Intelligensen i Bubblmee ligger blant annet i den innebyggede iPad’en – med de mange mulighetene en slik flate tilbyr – mens en annen prosessor styrer tilgangen til varene i fronten på boksen, sammen med en vektcelle i bunnen som kontrollerer produktutleveringen.

– Innholdet i Bubblmee skal ikke være hva som helst. Det bør være produkter som er med på å bygge opp en følelse av kvalitet og litt «hverdagsluksus». Derfor jobber vi med Apple som vi mener er et kvalitetsprodukt, sier Haugland Hindsgaul.

• Se også: Flere av 3in.nos innobørs-artikler

Ønsket er at Bubblmee skal bli en magnet som trekker til seg brukerne.

For å unngå at automatene brukes på negative måter, ønsker Bubblmee å lease ut  og drifte maskinene i samarbeid med kundene.

– Vi er opptatt av å velge de riktige kundene og de riktige stedene å plassere ut maskinen. Utplasseringen og mottakelsen av de første maskinene er helt avgjørende for utviklingen og tempoet videre, poengterer Haugland Hindsgaul – som håper de kan gjøre automaten til en snakkis og en interessevekker.

Sikter mot 200.000

Så langt har Bubblmee testet ut et titalls maskiner, som er plassert ut hos noen av de første kundene. Ukentlig holdes det i tillegg en rekke demonstrasjoner, og interessen oppleves som veldig stor.

Blant kundene som nå har Bubblmee i sine lokaler, er alt fra en større hotellkjede og en treningssenterkjede, til flere butikker og messer. En av suksessene så langt har vært å plassere maskinen i damegarderoben i treningssentre.

– Her er det hundrevis av damer som i ro og fred ordner seg etter trening. Vi tilbyr påfyll av energi – på stedet – og ulike praktiske produkter som shampoo og slikt. Samt så kan de bruke Bubblmee til å melde seg på kommende treningsaktiviteter på sentrene. Det har fungert veldig bra, sier kundeansvarlig Camilla Devor.

I tillegg har selskapet plassert ut et lignende antall maskiner gjennom en samarbeidspartner i Danmark.

– Vi har veldig store ambisjoner, og målet er å plassere ut 100.000 Bubblmee’er i Europa og 100.000 Bubblmee’er i USA i løpet av de nærmeste 8 årene, sier Haugland Hindsgaul.

Er kreativitet viktig for ledere?

Det er mange myter om kreativitet, og mange av dem passer dårlig med det vi forbinder med ledelse. Men det er synd – for ambisiøse ledere som er opptatte av suksess må både trene på og mestre å være kreativ, skriver Kristine Maudal og Even Fossen i Brainwells.

(Artikkelen er republisert fra Brainwells blogg)

There are many myths about creativity. One of them is that creativity is a skill reserved for the few: The artists. The creators. The crazy ones.

But this notion is wrong. Creativity is present at all times, available to everyone. And we need to work on being creative to master new challenges and to grow, as human beings and in an organizational context.

For ambitious leaders who are concerned with improving their team and releasing their companies’ potential, creativity is essential. If you are a leader or a change maker – your goal should be to practice and master creativity as an infinite resource to tap into.

There are many situations that tend to bring out our own creativity. For example, when you are facing limited resources. Or, when you have a lack of time for instance. Why? Because the need for coming up with a solution is more important than the fear of failing. When this happens, you focus. You find a solution. And you move on.

Often, you do not even recognize that your creative capacity has been at work.

Tren deg kreativ

When Kristine graduated from the university years ago with a major in Business and a minor in Fine Art – she did not know what to do. She had to choose between developing a career as an artist or entering corporate life. It was really hard to decide. “I really loved art, but I did not trust my creative powers. I was afraid it was a source that would be emptied over time. And if that happened, what should I do next?” she wondered.

Today, working as a professional artist AND a business partner in Brainwells, she knows better. The ability to be creative does not vanish over time. On the contrary, creativity can be looked upon as a muscle. In order to grow your creative muscles and make them strong and flexible, you need to use them. Over and over again. In a variety of situations.

The practice involves risk taking, that’s for sure. But over time you also develop a sense of what will work or what does not. Some call this a gut feeling. Some call it instinct. We think it is about practice and the courage to do something new. In Kristine’s artistic endeavors she faces it every time she creates new artwork. In order to find something new, she must be willing to risk it all.

“Today my creative skills are just as present in business life as in my art. Not only present, but also needed. This, I have to admit, took me by surprise. I did not expect business, structure, and methodology development to be this fun. I just love using the systematic and logical part of the brain, combine it with the creative side, be innovative and embrace change.”

Creativity is present in all human beings. The problem is that we often suppress or unlearn the skill of being creative on our way to being an adult and professional. In order to meet requirements imposed upon us from the outer world or ourselves.

Creativity is a skill that can be learned. It is about training your brain to look around corners, to expect the unexpected, and to be prepared. One way of doing this, is to stop avoiding creative challenges, and rather embrace these challenges with curiosity. And it is also good to know how to train your creative skills. Either alone, or as a team.

En øvelse for deg

Try this simple training exercise:

As a leader or part of a team you can quite easily try the effective method of “Changing Roles” in order to jog your creative muscles:

This is how you do it: When going about solving a problem or task, it is easy to rely solely on your own experience. This might generate effective solutions but probably not innovative ones since they are based on what you already know. Instead – change roles in order to get a variation on your views. If you work together with others, try being each other. If you work alone, try to think about how “Mr. Smith” would have solved this. Looking at things from a different perspective will ensure that the creative part of your brain starts working. It might be difficult at first, but – hey – this is training. You need to do it a few times to master it well.

(Artikkelen er republisert fra Brainwells blogg)

Nå lukter Investinor på småselskapene

Viva labs og CF Engine er først ut som i Investinors “miniputtklubb”. Nå jakter Investinor lokale partnere for å finne små selskaper i ytterligere tre byer.

Investinor har skutt inn minst 20 millioner kroner i de fleste av sine porteføljeselskaper, viser kvartalsrapporten ved utgangen av 2014. Og i ingen enkeltselskaper er det skutt inn mindre enn 10 millioner kroner.

Denne vinteren har Investinor gått på jakt etter de helt små selskapene. Først ut er investeringer i CF Engine og Viva labs.

I sistnevnte utgjør den totale investeringen, fordelt på Investinor, Founders fund (Startup lab) og noen private investorer kun 3,5 millioner kroner.

– Ideen fra vår side er at vi vil investere betydelig mer i tidligfase IKT-bedrifter. De krever mye arbeid og lite kapital, derfor inngår vi partneravtaler med inkubatorer, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu til 3in.no.

Så langt har han på plass avtaler med Alliance Venture og Founder fund (Startup lab) i Oslo og Sintefs kommersialiseringselskap Sinvent i Trondheim. Fremover sikter han mot å få på plass lignende avtaler i minst tre andre, norske byer.

– Vi ønsker å få på plass slike avtaler i alle byer som har en god “deal flow”, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu til 3in.no.

Han lister opp Bergen, Stavanger og Tromsø som byene øverst på lista.

Stort potensial,…

Felles for de nye selskapene Investinor går inn i, er at de utvikler produkter og tjenester som kan distribueres fort og billig til kunder over hele verden. Det gir enorme muligheter, men samtidig beinhard konkurranse.

Det første målet for Viva Labs er å bli ledende i Europa, et smarthusmarked som antas å være i størrelsesorden 213 milliarder Euro innen 2022.​

─ Markedet for smarte boliger er i ferd med å eksplodere, og VivaLabs har en løsning i verdensklasse. Med kapitalen vi nå får inn, skal vi ta en tydelig posisjon som en ledende plattform for smarte hjem i Europa, sier grunder og daglig leder Henrik Holen.

─  SaaS-teknologien til Viva Labs er svært skalerbar og kapitaleffektiv, forretningsmodellen er global. Gründerne har tidligere erfaring fra vellykket selskapsutvikling, og de angriper et attraktivt og stort marked med høyt vekstpotensial: Internet of Things til hjemmebruk, sier investeringsdirektør i Investinor Jon Øyvind Eriksen.

…trenger lite kapital

Men kapitalbehovet behøver ikke å bli så stort.

─ Dette innebærer at man vil få se flere små investeringer i Investinors portefølje. I skalerbare IT-selskap kommer vi til å gå inn med relativt lite kapital i begynnelsen – til Investinor å være. Men noen av de små kommer etter hvert til å bli store, og dem vil vi investere mer i, sier Geir Ove Kjesbu.

Han tror inkubatorene og Investinor kan utfylle hverandre.

– Inkubatoren vi partner opp med er dyktige på den første kritiske fasen, hvor produktet skal introduseres i markedet. Der tror vi de gjør en bedre jobb enn oss. Vi kan i stedet ta en mer aktiv rolle i en senere fase, der vi har investert, sier Kjesbu.

Dette er selskapene:

Han lister opp programvare, mobile løsninger og smart hardware – for eksempel i forbindelse med “tingenes internett” som de mest aktuelle investeringsobjektene.

Den siste kategorien – “tingenes internett” – omfatter tre av Investinors siste investeringer:

Novelda AS – basert på forskning ved Universitetet i Oslo har selskapet utviklet en nanoradar som får plass på en silisiumbit: en «single chip radar».

CFEngine AS – overvåker og oppdaterer programvare automatisk, slik at kundene til enhver tid har riktig versjon på sine servere. CFEngines produkter gjør det betydelig enklere for kundene å holde oversikt over IT-infrastrukturen når den skaleres opp.

Viva Labs AS –  Teknologien til Viva Labs gjør hjemmet smartere. Løsningen lar huset tilpasse seg de som bor der og styrer lys, varme og sikkerhet helt automatisk.

Tidligere har Investinor puttet penger i ett titalls norske IT-selskap, blant annet i oslobedriften Energy Micro som i 2013 ble solgt til amerikanske Silicon Labs for cirka 1 milliard kroner.

Hvem er Norges beste Innovasjons- og oppstartstemmer?

Nominer din kandidat nå!

Norge kryr av innovatører og stadig flere nordmenn interesserer seg i gründerskap. Og stadig flere av dem finner seg et talerør via sosiale medier og blogger.

Når 3in.no nå gir ut en ny utgave av Innovasjonsmagasinet, ønsker vi å synliggjøre de beste stemmene som hver dag står opp for innovasjon og nyskaping i Norge.

Derfor inviterer vi deg – som en av 3in.nos endringsagenter – til å nominere din kandidat!

– Vi ønsker å synliggjøre innovasjonsheltene som hver dag står på for å skape et mer innovativt Norge. Noen av dem har vi allerede på blokka, men vi er overbevist om at det finnes enda flere gode, og profilerte stemmer, blant annet i sosiale medier, som fortjener å komme frem i lyset, sier Ole-Harald Nafstad, redaktør i 3in.no.

På blokka står selvfølgelig allerede velkjente navn som Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, NHH-professor Tor W. Andreassen, Abelias Håkon Haugli og Daniel Ras-Vidal, sammen med en rekke andre. På oppstartsiden har 3in.no også notert seg flere navn.

– Vi håper du kan gi oss tips om gode kandidater som gjør en veldig god jobb, men som kanskje trenger litt hjelp til virkelig å komme på radaren. Spesielt på oppstartsiden håper vi å få noen gode overraskelser, sier Nafstad.

Send forslag med navn, og gjerne også en kort begrunnelse og lenker til blogger og/eller sosiale medier på mail til red@3in.no, i kommentarfeltet nederst i artikkelen eller via 3in.nos Facebook eller Twitter-konto.

 

Dette vil magasinet handle om:

Den nye utgaven av Innovasjonsmagasinet være i handelen 29. mai, og favne hele bredden i det norske innovasjons- og oppstartsøkosystemet. Blant temaene som vil bli tatt opp er:

Innovasjon fra nord til sør
Vi skal ikke lete lenge i vårt langstrakte land, før vi finner historier som vitner om stor innovasjonsevne. Magasinet ser nærmere på flere mennesker, fra nord til sør, som gjennom ulike forutsetninger (arv, geografi/natur, kultur og kanskje til og med DNA) har klart å skape innovative nye produkter og tjenester.

Inkubatormiljøene har slått rot
Over de 2-3 siste årene har inkubatormiljøene virkelig finnet sin plass i flere norske byer. Suksesshistoriene som vokser frem rundt blant annet Mesh og StartupLab vitner om at disse miljøene har blitt en nøkkelfaktor i å skape grobunn og utviklingsrom for nye norske entreprenører. InnovasjonsMagasinet ser nærmere på fenomenet som virker å ha kommet for å bli, og snakker med de brennende engasjerte personene som står bak.

Det nye gullet
Spørsmålet som med stigende styrke siger inn over landet vårt, er hva vi skal leve av etter oljen. Vi gir deg et innblikk (og kanskje oppskriften på?) hvordan du kan bruke interne endringsagenter, såkalte intraprenører, for både å takle overgangen til oljebasert virksomhet og til å håndtere disruptive innovasjoner som truer nettopp din bedrift.

Magasinet gir deg et innblikk i hvordan innovatører og politikere jobber for å forme det nye Norge. Erna Solberg, Arne Hjeltnes, Anita Krohn Traaseth og mange flere kommer med sine kommentarer.

Det er mye spennende å fortelle om innovasjon i Norge – og mange gryende suksesshistorier. Kanskje vi rett og slett bør glede oss til det nye gullet?

Så mange oppstarter trenger penger hvert år

Per i dag finnes det kun penger til ett titalls oppstartselskaper. – Regjeringens såkornpenger kunne hjulpet fem ganger så mange oppstartselskaper, dersom de ble brukt annerledes, mener Abelia.

I Sverige og USA skapes fire av fem arbeidsplasser av bedrifter som er yngre enn fem år, og det er god tilgang på risikokapital. I Norge har vi de siste årene hatt omfattende kapitaltørke for alle selskaper i tidligfase.

Signalene fra Investinor viser at det nå begynner å løsne for oppstartsbedrifter som har kommet langt. Og nylig bevilget regjeringen penger til to nye såkornfond som tilsammen vil generere nye investeringer på minst 600 millioner kroner. Det betyr i snitt 20 millioner kroner til 5-6 nye bedrifter årlig.

Foto: Heidi Widerøe
Abelia-sjef Håkon Haugli. Foto: Heidi Widerøe

Ifølge Abelias beregninger kan opptil 3.500 norske bedrifter utvikles til vekstelskaper årlig. Det bygger på internasjonal forskning som tilsier at mellom 3 og 6 prosent av nye selskaper utvikles til vekstselskaper. I Norge ble det registrert nær 58.000 foretak i 2014.

– Ved Norges sju teknologioverføringskontorer (TTOer) og 40 inkubatorer er det til enhver tid om lag  300 bedrifter som baserer sine forretningsmodeller på innovasjon og forskning. Dette er høyrisikobedrifter med stort potensial som skaper kunnskapsintensive og robuste arbeidsplasser, poengterer Abelia i en kommentar på sine hjemmesider.

Slik kan Mæland dekke 120 vekstbedrifter

Abelia ønsker med sitt utspill å vise betydningen av å få på plass et gründerfond (pre-såkornfond). Venstre har kjempet dette både inn i regjeringserklæringen og inn i budsjettdokumentene. Men enn så lenge har næringsminister Monica Mæland skjøvet forslaget ut i tid.

Deres poeng er at regjeringen, ved å bevilge et like stort beløp til gründerfondet, ville nådd hele 120 oppstartselskaper, mot kun 30 med såkornfondet.

– Med en gjennomsnittlig investering på fem millioner kroner per selskap, vil dette bety investeringer i 120 innovative vekstbedrifter de nærmeste fire eller fem årene, poengterer Abelia.

Fra før viser den ferskeste statistikken at det ble investert 600 millioner kroner i tidligfase-selskaper. Denne statistikken gir sannsynligvis et ganske godt bilde av situasjonen, selv om den ikke dekker alle investeringstyper, deriblant forretningsengler og andre uavhengige investorer.

To bedrifter – 1,5 milliarder kroner

Verdien av å satse på denne typen oppstartselskaper vises ved at Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent solgt to selskaper, Gas secure og Resman, for til sammen 1,5 millarder kroner.

– Dette viser at norsk forskning kommersialiseres som aldri før og at norske gründere, TTOer og kapitalmiljøer sammen utvikler verdensledende selskaper, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia i en nyhetsmelding.

• Gas Secure, som lager gassdetektorer som monteres for å beskytte ansatte og infrastruktur på oljeinstallasjoner mot eksplosjonsfare, solgt til tyske Dräger for over 500 millioner kroner. Frem til da var dette det beste salget Sinvent hadde vært med på.

• Resman, lager trådløs overvåking av oljebrønner ved hjelp av sporstoffer, og bygger på teknologi utviklet av SINTEF og Institutt for energiteknikk, IFE. Selskapet ble solgt for over 1 milliard kroner til oppkjøpsfondet Nordic Capital. Bak selskapet står gründerne Anne Dalager Dyrli og Fridtjof Nyhavn.

Begge salgene har satt nye rekorder for Sintefs kommersialiseringsselskap Sinvent, og gir selskapet mulighet til å re-investere i nye selskaper.

Styres av inkubatorer og TTO-er?

Abelia ønsker at de beste inkubatorene og TTO-ene skal få mulighet til å disponere midlene fra gründerfondet (pre-såkornfond).

Det skal skje gjennom at Innovasjon Norge skal kvalifisere de fem til sju beste TTOene og inkubatorene, basert på kriterier som investeringserfaring, ”deal-flow” og relasjoner til private kapitalmiljøer, ifølge modellen som interesseorganisasjonen har presentert for politisk ledelse i næringsdepartementet.

Pengene i fondet vil så bli matchet med privat kapital. Den private kapitalen skal utgjøre minst 50 prosent av investeringen.

– Det er også et poeng at utviklingsmiljøene som sitter tettest på og kjenner bedriftene best, forvalter pre-såkornmidler uten å ta betalt, mens finansielle miljøer forvalter såkornmidler mot et honorar, poengterer Abelia.

På den måten mener Abelia at en kan unngå de svake resultatene fra forrige gang Norge hadde et gründerfond. Abelia viser også til at det svenske fondet, Almi Invest, siden 2009 har investert 1,2 milliarder kroner i 420 porteføljebedrifter.

– Denne investeringen har utløst en like stor sum fra private eiere, og nå kan svenskene altså høste fruktene av dette. I samme periode har Norge vært gjennom en såkorntørke, som heldigvis er i ferd med å gi seg, argumenterer Abelia.

Nå er det penger igjen i norsk venture

Flere profilerte norske investorer gjorde betydelige tidligfase-investeringer i 2014, melder Investinor. 

For ett drøyt år siden var det full stillstand i det norske tidligfasemarkedet. Den gang rykket Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu ut og fortalte at den statlige investoren ikke greide å finne private medinvestorer. Uten slike investorer kan heller ikke den statlige aktøren investere.

Nå har pipen fått en annen lyd. I første halvår 2014 investerte venturefondene 600 millioner kroner i nye selskaper, en dobling fra både første og andre halvår 2013. Og det høyeste siden Venture-markedet tørket opp ved inngangen til 2011.

– Vi har indikasjoner på at den positive trenden fortsetter, sier Investinor-sjef Geir Ove Kjesbu.

I siste kvartalsrapport trekker Investinor frem at 4-5 nyreiste og likvide fond bidrar til flere nyinvesteringer.

I Q4 registrerte Investinor at flere profilerte norske investorer som normalt ikke er aktive i venture, gjorde betydelige tidligfase
investeringer i sektorer som IT og biotek.

• Les også: 99 prosent må finne andre investorer

Utsiktene for norske norske selskaper på kapitaljakt ser dermed lysere ut enn på lenge. Det ble forsterket av at regjeringen la på bordet 300 millioner kroner i nye såkornfond, som totalt vil utløse minst 600 millioner kroner i nye investeringer. Det betyr at  5-6 selskaper årlig vil kunne hente inn 20 millioner kroner.

Abelia poengterer at det kun er en ørliten andel av de norske selskapene med betydelig vekstpotensial (se egen sak).

Utviklingen i norske venture-investeringer, og Investinors andel av disse. Kilde: Investinor
Utviklingen i norske venture-investeringer, og Investinors andel av disse. Kilde: Investinor

Boble-diskusjon i USA

Investinor poengterer at den norske økningen faller sammen med en boom i USA. USA er trolig det markedet i verden, hvor sannsynligheten for at det noen gang vil bli for mye tidligfasekapital.

Og nå ligger investeringsvolumet på det høyeste nivået siden 2001. Det har skapt diskusjoner om hvorvidt vi står overfor en ny boble.

En av de ledende såkorninvestorene i verden, Y Combinators, Sam Altman har besvart det på følgende måte:

1) De seks ledende milliard-dollar-startupene er for øyeblikket verdt mindre enn 100 milliarder dollar. I 1. januar 2020 vil disse selskapene være verdt minst 200 milliarder dollar til sammen.

2) Stripe, Zenefits, Instacart, Mixpanel, Teespring, Optimizely, Coinbase, Docker, and Weebly er et utvalg “mid stage” Y Combinator-selskaper som i dag er verdt mindre enn 9 milliarder dollar. 1. januar 2020 vil de være verdt minst 27 milliarder dollar til sammen.

3) Dagens Y Combinator selskaper (winter batch 2015) er for øyeblikket verdt noe som kan rundes ned til 0 dollar. De vil være verdt minst 3 milliarder dollar 1. januar 2020.

Bill Maris leder for Google Venture lister på sin side opp 4 grunner mot at USA for øyeblikket er inne i en tidligfase-boble, og 6 grunner for.

– Når vi ser på dataen, er den eneste tingen som er sikkert: 2015 er annerledes enn i 2000. Noen forskjeller er gode, men andre er bekymringsfulle, skriver Maris.

Mestring som “flybensin” for dine ansatte

God ledelse handler verken om å “gunne på” eller å se seg tilbake. En gylden middelvei fungerer som flybensin på dine ansatte. Det beste av alt er at den er fornybar, skriver Einar Wergeland-Jenssen og Rune Semundseth.

(Artikkelen er presentert i samarbeid eventselskapet Inspirator)

Psykologen Svend Brinkmann ga nylig ut boka ”Stå fast”. I boka retter han sterke skyts mot den moderne selvhjelpsindustrien som han mener kan skade oss mer enn den gagner, gjennom indirekte å få oss til å føle oss utilstrekkelige og ikke gode nok som vi er.

Brinkmann påpeker også et paradoks: at vi på den ene siden har et velferdssystem som er mer velutviklet enn noen gang, samtidig som vi ser mer depresjon og stressrelaterte plager enn noen gang.

Han mener vi må diskutere bærekraft ved det psykologiske – på samme måte som vi diskuterer bærekraft ved miljøet.

Dette er gode og viktige poenger, men de virkelig gode poengene blir dessverre borte i medias behov for å løfte frem hans dårlige og spissformulerte råd, eksempelvis: Slutt å kjenne etter, Fokuser på det negative i livet ditt, Undertrykk følelsene dine og Dvel ved fortiden.

Grip dagen eller angrip dagen?

Helt i den andre ytterkant finner vi Erik Bertrand Larssen, som hevder at vi blir en bedre versjon av oss selv ved å «gønne på». Også Bertrand Larsen har enkelte gode poenger. Vvisualisering og den indre dialogen er ting det kan være nyttig å bli seg mer bevisst.

De fleste av oss er vanlige folk. Det handler om å mestre dagen. Handler utvikling og vekst om å måtte «angripe dagen»? Eller handler det om å tilrettelegge for mennesker gjennom å utfordre og støtte?

Vi liker «Grip dagen» bedre enn «Angrip dagen»!

Disse ytterliggående perspektivene, mellom å ”gønne på” og å ha blikket vendt bakover, baner vei for Aristoteles gylne middelvei. Aristoteles benyttet selv ytterpunkter for å skape en forståelse for hva som er å foretrekke.

Eksempelvis ligger dyden mot, midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet. ”Dyden i midten – et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.

Tilsvarende mener vi at menneskers utvikling og vekst forutsetter noe stabilitet og forutsigbarhet, og at organisasjoner utvikler seg best mellom struktur og løssluppenhet. Videre mener vi at de beste prestasjoner kan skje når man kan skifte mellom fullt fokus og å hvile.

Jakten på en middelvei

Verken Brinkmann eller Bertrand har en oppskrift eller metode det er verdt å følge. Dent mest bærekraftige veien ligger nemlig et sted imellom.

I arbeidslivet bør vi ikke ha et ensidig fokus på prestasjoner – like lite som de bør oppfordre sine medarbeidere til å ha blikket bakover, å ikke kjenne etter, eller å vise mer motstand mot endring.

Hvis Brinkmann mener målet er å stå stille, er det fristende å vise til Charles Darwin.

Arbeidslivet er en hovedkilde til utvikling, mening og tilfredshet. Mennesker er meningssøkende og mye av den meningen vi søker, kan oppnås i en virksomhet som handler med utgangspunkt i positive verdier som er i overensstemmelse med våre egne. Brinkmann skriver også at det er viktigere å være ordentlig enn å være seg sjæl. Kan ikke dette kombineres da, hva er motsetningen?

Det er lettere å gå på den gylne middelveien når balansen og retningssansen er på plass!

Vekstsonen og samarbeid

I gode mestringsklimaer deler medarbeidere kompetanse og støtter hverandre – de gjør hverandre gode fremfor å dyrke eget ego og vise at de er best. I stedet for å legge lokk på sine følelser, søker de å tolerere hverandre og dele følelser. De oppsøker feedback, bygger tillit og skaper nok trygghet til at den enkelte våger seg inn i vekstsonen.

Utvikling er ikke tvang slik Brinkmann hevder, men en trang mange mennesker har. Denne trangen er som ”flybensin” å regne for bedrifters utvikling – og best av alt: Den er fornybar. Det skal også sies at den er lett å ødelegge.

Vårt fokus på individuell mestring heller mer i retning utviklingsglede og trang, slett ikke tvang!

Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, men vi tror det er motsatt: Vi lever så lenge vi lærer! Da er det godt å ha både Aristoteles og en god dose sunn fornuft med på laget!

 

Om forfatterne: 

Rune Semundseth er Sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet en rekke bøker som til sammen har solgt over 40 000 eksemplarer. Han er også medgründer i Businessmastering som er verdensledende innen målsettingsverktøy og -metoder. (Les mer om Rune på Inspirator.com).

Einar Wergeland Jenssen er leder for konsulentselskapet AS3 i Norge. Selskapet hjelper ledere og medarbeidere med omstiling.

Diplom til Innovasjonsbok!

“Innovasjon i praksis” har fått utmerkelse for god design.

I januar lanserte Innoco og Innolink-nettverket boken “Innovasjon i praksis”. Boken er et resultat av at 150 norske innovasjonsentusiaster har gått sammen om å lage den ultimate innovasjonsboken.

Redaktør Sjur Dagestad betegner boken i seg selv som en innovasjon.

– Så vidt jeg vet har ingen i Norge hittil gjennomført et klyngeskriveprosjekt (crowdwriting) i så stor skala. Vi har tatt mål av oss til å lage en praktisk, oppdatert og inspirerende fagbok for hvordan norske virksomheter kan lykkes med innovasjon, sier Dagestad.

• Les mer om innovasjonsboka!

Nå har boken også fått diplom for godt design i konkurransen årets vakreste bøker. Juryen begrunner utmerkelsen med:

“Boken oppleves som lett å ta til seg, og lett å navigere i. Tilnærmingen til materialet kjennes leken og lett samtidig som den fremstår grundig. Boken i seg er en innovasjon innenfor sjangeren med sin utradisjonelle bruk av farget papir, størrelsen, den åpne ryggen og de små illustrasjonene. Fungerer bra som fysisk oppslagsverk med den åpne ryggen og innbrettene som kan brukes til bokmerker.”

• Les også: Slår sammen innovasjonsnettverk

Se boken her: 

Oppdragsgiver
Innoco

Grafisk design
Christina Magnussen / Gala og Steinar Borø

Illustrasjon
Esther Buchmann / Visuelle notater

Redaktør
Sjur Dagestad / Innoco

Prosjektansvarlig
Ida Lund Bjørnsen / byHands og Lana Berglund / Innoco

Trykk
Livonia Print, Latvia

Papir
Innmat: 130 gr Munken Pure. Omslag: 300 gr Grå Board

Skrift
Akkurat

Innbinding
Livonia

Ingen penger klare til gründerfondet

Venstre lover bevilgninger senest til høsten. Men næringsminister Monica Mæland vil ikke love noe fond.

Næringsminister Monica Mæland gledet sist helg det norske gründer- og investormiljøet med å skyte inn nye penger i såkornordningene. Det betyr at 30 nye bedrifter trolig vil bli tilført 20 millioner kroner hver. Penger som trolig kan hjelpe noen bedrifter velberget gjennom den siste fasen av dødens dal.

Haken med det hele er at det ikke lenger er penger tilgjengelig for gründerfondet som Venstre kjempet hardt for i fjorårets budsjettforhandlinger.

• Les også: Vant frem med gründerfond

Abelias Daniel Ras-Vidal poengterer at de nå på ny vil øke trykket for å få bevilget penger til ordningen i revidert statsbudsjett denne våren. Han mener den nye såkornbevilgningen kun vil treffe 5-6 bedrifter årlig, mens det finnes flere hundre som har stort vekstpotensial, og kunne trengt hjelp fra gründer eller såkornfond.

Vil rydde først

Næringsminister Monica Mæland har vært tydelig på at hun ikke vil innføre nye ordninger, før hun har ryddet i de som allerede eksisterer.

I verste fall betyr det at fondet ikke kan etablere før om ett år. Neste sommer kommer nemlig evalueringen av  “innovasjonseffekten av næringspolitiske virkemidler” som SSB og Damvad gjør på oppdrag av NFD.

Overfor 3in.no åpner hun likevel døren for at det kan komme før.

– Jeg er fremdeles opptatt av å rydde, slik at vi får et mest mulig hensiktsmessig virkemiddelapparat. Det vil likevel være uklokt å utelukke at nye virkemidler kan etableres før den jobben er ferdig om behovene i markedet tilsier det, sier Mæland.

– Senest penger til høsten

Venstres Terje Breivik ønsker fondet realisert så fort som mulig. Han oppgir at gründerfondet forsvant ut av dagens budsjett i site fase av forhandlingene.

– Det var enighet i finanskomitèen og blant de parlamentariske lederne, som legger rammene for fagkomitèen. Men de fire partiene ble igjennom forhandlinger i næringskomitèen enige om å prioritere såkorn i stedet for pre-såkorn, sier Breivik.

Han oppfatter imidlertid at det er en tydelig enighet om gründerfond mellom de fire samarbeidspartiene.

– Ordningen skal på plass primært i forbindelse med revidert budsjett i juni, eller i hvertfall i budsjettet for 2016, sier Breivik til 3in.no. 

Han tolker Mælands utsagn om “å rydde først” i beste mening.

– Jeg oppfatter ikke at det er motsetning mellom å rydde opp, og å få på plass en ordning som jeg mener vi er enige om, sier Breivik.

Avventende til gründerfond

Næringsminister Monica Mæland forteller at departementet, også på politisk nivå, har hatt møter for å ta i mot innspill om gründerfond. Disse møtene dreier seg om hvordan konkret et slikt fond før realiseres.

– I Sundvolden-erklæringen gikk regjeringen inn for å styrke tilgangen på pollenkapital. Jeg synes forslaget om pre-såkornfond er interessant i den sammenheng, og fordi vi trenger nye bedrifter som kan bidra til omstilling og vekst, sier næringsminister Monica Mæland.

Overfor 3in.no har hun også åpnet for at en slik ordning kan administreres på nye måter. Abelias innspill handler om å knytte administrasjon av fondene opp til inkubatorer og TTO-er, som begge er organisert hos dem.

Men det næringsministeren fortsatt ikke vil ta stilling til, er om gründerfond er det riktige tiltaket:

– Om pre-såkornfond blir aktuelt, og eventuell innretning på tiltaket, vil omtales i fremtidige budsjetter, sier Mæland.

Innobørs: Bygger “Uber” for eldrehjelp

Ny tjeneste vil gjøre det enkelt for eldre å be om hjelp til hverdagsoppgaver. 

Lars Ole Mathisen
Gründer i CuraGuard
Søker 150.000 kroner for å bygge
“uber” for hverdagsoppgaver

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs).

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Den vestlige verdens evne til å bære kostnadene som kommer som følge av eldrebølgen, er avhengig av at flere kan bo hjemme i eget hjem lenger. Det øker livskvalitet, men krever at det legges til rette med praktiske løsninger. CuraGuard er en slik løsning som bidrar til å hjelpe seniorpersoner med enkle praktiske oppgaver i hverdagen.

I det offentlige språket heter dette «aktivisering av brukernettverket» – men man har manglet gode metoder til å få til dette.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Jeg vil si summen av alle de fantastiske tilbakemeldingene vi har fått fra politikere, helsedirektoratet, Røde Kors og mange flere – som bare spør når løsningen vår kan tas i bruk!

Dette løser en veldig konkret utfordring for mange,- alle er enten pårørende, en nabo eller senior selv som rett og slett trenger helt enkel bistand i hverdagen

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Eldrebølgen representer nok en utfordring for de industrialiserte lands økonomier, men like fullt er det et av de raskest voksende markedene som finnes.

Vi er posisjonert i dette markedet fordi vi vet det ligger mye penger i det, og vi posisjonerer oss med en disruptiv forretningsmodell bygget på Facebook, et nettverk som «alle» er med i (ja også seniorene, – i alle fall over 70%).

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Tormod Hermansen, har vært en veldig viktig rådgiver med gode og fornuftige innspill som kan utføres i det praktiske. Som gründer får man ekstremt mange råd, – mange gode, men også en del ikke fullt så gode. Tormod kommer bare med gode og fornuftige innspill.

Videre vil vi også trekke frem Hedmark Kunnskapspark og Innovasjon Norge som bidrar med praktiske og konkrete innspill, – fra personer med egen erfaring fra å gründe bedrifter.

Uansett når det gjelder støttespillere kommer ingen over Professor Clayton Christensen, hvor jeg har hatt gleden av å jobbe med metodikken siden 2006 i det norske markedet, etter at jeg ble kjent med han gjennom prosjektet mitt Oslo Business Summit. Jeg vet det finnes en god del metoder der ute, – svært mange har sitt utspring i The Innovators Dilemma.

Fullt hus på “jobbmesse” for oppstarter

20 norske oppstartselskaper jakter nå ansatte. Se hva de leter etter!

Det var fullsatt sal – og over 250 påmeldte – da Startuplab arrangerte Norges aller første “jobbmesse” for oppstartselskaper torsdag kveld. Blant de 20 selskapene er mange av de beste norske oppstartselskapene – på tvers av de Oslo-baserte inkubatorene.

Startuplab-partner og tidligere Opera-direktør Rolf Assev åpnet kvelden med å gi selskapene råd om rekruttering, og ba selskapet ansette de som:

• deler verdiene – de vil jobbe sammen med deg både når det går opp og når det går bra.
• er bedre enn deg
• ansett globalt – hvis du ønsker å gå inn i nye land, ansett folk derfra.
• ikke vær redd for å ansette unge folk
• ansett markedsførere tidligere
• sjekk referanser – unngå personer som ikke gjør jobben
• du må selge jobben for å tiltrekke deg de beste

Under kan du se “pitchene” til de ulike selskapene, og høre hva de er på jakt etter. 

– Men gå og snakk med selskapene selv om dere ikke passer inn i det de søker. Dette er oppstartselskaper, og ikke store selskaper som McKinsey eller Schibsted som skal fylle spesifikke roller, fremhevet arrangementsansvarlig Kjetil Holmefjord i forkant av eventet.

• Les også: 20 av Norges hotteste Startup-er jakter ansatte

(NB! Videoene er tatt – som en test – med håndholdt mobil. Kvaliteten varierer også noe som følge av varierende tilgjengelig hastighet i mobilnettet). 

Del 1 (Intro, Rolf Assev, Bitswappr, Lettspart, Viva labs): 

Bitswapper – utvikler en bedre bittorrent-løsning. Søker designer eller utvikler
Lettspart – en tjeneste som gjør det enkelt å spare fra mobilen. Søker tester og personal finance blogger
Viva labs – vil gjøre hjemmet ditt smartere, basert på brukermønstre.

Del 2: Altua, Dragonbox
(Ingen video pga. teknisk feil med streamen)

Altua – vil gjøre det enkelt å oppdatere presentasjoner. Søker: først og fremst utviklere og designere.
Dragonbox (WeWanttoknow) – selskapet bak det prisvinnende mattespillet som gjør det enkelt og intiutivt å lære algebra. Nå også i gang med et nytt mattespill.

Del 3: 

Filmgrail – er din personlige filmassisten som vet hva du har sett, hva du kanskje vil se. Og som finner filmen du vil se på tvers av alle filmtjenestene. Les 3in.nos sak.
Eventeye – smartere eventapp for mobil. Søker: Frontend-utvikler.
Appear.in – en av de første som bygger videokonferanseløsninger inn i nettleseren. Søker: Android-utviklere m.m.
Kubicam – skal lage en ny, og langt billigere videokonferanseløsning, der hver enkelt deltager kan styre sitt eget bildeutsnitt. Gründerne har tidligere jobbet i Tandberg/Cisco. Søker: mange tekniske stillinger.
Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro. Søker: backend- og systemutviklere.
Douchebag – Utvikler bedre reiseutstyr for sports- og friluftsfolk Søker: ecommerce-manager og sales manager
Ereadz – utvikler Spotify for ebøker. Søker: digital markedsfører, innkjøper, driftssjef, programmerere og interns.
Soobazar – motebutikk som vil gjøre shoppingopplevelsen mer sosial.  Eies av Telenor og Schibsted. Søker: programmerere
Xeneta – digital markedsplattform for shippingbransjen. Les 3in.nos artikkel.  Søker: programmerere, markedsførere, kommunikasjon.
Gangari – bygger smart, nasjonal ruteplanlegger på tvers av reiseselskaper. Søker: utviklere.
Zpindler – lager enklere videobrukergrensesnitt.  Søker: programmerere, designere, forretningsutviklere,
Systemapic  – Dropbox på stereoider for GIS-bransjen. Søker: utviklere
Symphonical – En oppgave og prosjektsstyringsapp. Søker: copywriters, interaksjonsdesigner, utviklere
Kahoot – har allerede millioner av brukere over hele verden, og er «bjellesauen» som er med på å bane vei for norsk læringsteknologi internasjonalt. Søker: Utviklere
EvilCat – “den eneste appen som ikke løser problemer, men skaper dem. En psykopath Tamagotchi”, lyder beskrivelsen fra gründeren. Søker: utviklere og designere.

Her er Norges beste designprosjekter

Epleslang er nominert til prisen for god design. Foto: Jo Michael

NRK-app, eplemost, brystkreft eller rentbrennende ovner. Se de nominerte til hedersprisen for god design 2015.

NRK og Bleed har designet en nyskapende tv-app, Epleslang og Dinamo lager Norges mest ettertraktede eplemost, Oslo universitetssykehus og Designit har redusert ventetiden for utredning av brystkreft med 90 prosent og Jøtul og Anderssen & Voll har laget en tidløs og rentbrennende støpejernovn. Nå er alle nominert til Hedersprisen for god design.

NRK, Oslo universitetssykehus, Epleslang og Jøtul skal kjempe om den høythengende designprisen, som deles ut på Designdagen på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) 15. april.

Næringsminister Monica Mæland påpeker at selv om utgangspunktet til de fire nominerte virksomhetene er vidt forskjellig, bruker alle design for å levere best mulig produkter og tjenester.

– Oslo universitetssykehus har kuttet i ventelistene ved brystkreftavdelingen takket være et fantastisk tjenestedesignprosjekt. NRK bruker interaksjonsdesign for å beherske nye medier i konkurranse med aktører som Netflix. Epleslang benytter seg av grafisk design for å gjøre kundene til ambassadører. Jøtul bruker industridesign for å hamle opp med konkurrentenes billigovner, sier Mæland.

Hedersprisen for god design er Norges ledende utmerkelse som gis til både bedrifter og designere for innovative designprosjekter.

NRK: Nye kanaler, like aktuell 

Norske medievaner er i endring. NRK skjønte at de måtte ta grep for henge med i den stadig skjerpede kampen om nye generasjoner norske mediebrukere. Resultatet er en tv-applikasjon til mobil og nettbrett som løfter fram NRKs rikholdige programtilbud og setter konkurrentene i skyggen. Siden i fjor sommer er NRK TV-appen blitt lastet ned 960 000 ganger.

Les mer om nominasjonen til NRK og Bleed og se bilder og begrunnelsen her.

Oslo universitetssykehus: Kuttet kreftkøen 

Tidligere kunne det ta 12 uker fra en kvinne fikk påvist kul i brystet, til mistanken om kreft ble avvist eller bekreftet av Oslo universitetssykehus. Et grensesprengende og internasjonalt bejublet designdrevet prosjekt – «Hvis pasienten fikk bestemme» – satte pasienten i sentrum. Etter lanseringen høsten 2013 har ventetiden gått ned fra inntil 12 uker til under én uke – og holdt seg der!

Les mer om nominasjonen til Oslo universitetssykehus og Designit og se bilder og begrunnelse her.

Epleslang: Sosial suksess med nedfallsfrukt 

Hver høst ligger millioner av epler og råtner i landets hager. Hver dag sitter tusenvis av mennesker inaktive på grunn av fysiske og psykiske problemer. En liten gruppe sosiale entreprenører satte personer som trenger arbeidstrening i sving med å lage eplemost. Et unikt emballasjedesign har vært nøkkelen både til å skape blest om produktet og til å rekruttere frukthageeiere. I fjor gikk de epleslang i 750 hager og ansatte 28 personer med funksjonsnedsettelser til å lage den populære eplemosten.

Les mer om nominasjonen til Epleslang og Dinamo og se bilder og begrunnelse her.

Jøtul: Utfordret etablerte peissannheter 

Jøtul er en av verdens eldste eksisterende produsenter av ovner. De ønsket å bryte med etablerte sannheter om hvordan en vedovn skal se ut. Resultatet er en tidløs støpejernovn tilpasset det moderne hjem. Jøtul F 305 har et unikt utseende som er vanskelig å kopiere, brenner veden svært godt og har en miljøprofil i særklasse. Etterspørselen har vært så høy at Kråkerøy-produsenten til tider ikke har klart å lage mange nok.

Les mer om nominasjonen til Jøtul og Anderssen & Voll og se bilder og begrunnelse her.

Norsk design- og arkitektursenter offentliggjør vinneren på Designdagen 15. april, årets største markering av design og innovasjon.

Pek ut gründerkontakt i din bedrift

Norge er verdensmestre i å stenge dører for gründere. – Hver bedrift bør sette av en person til å ta i mot og åpne dører for gründerne, oppfordrer Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup.

– Det er fælt å si at det mangler, men i Norge er vi ikke en gang på spedbarnstadiet.

Utsagnet stammer fra Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup under Abelias Drømmeløft tirsdag. Han har bakgrunn som konsulent i McKinsey og som partner i venturefond, og fulgt den norske gründerdebatten i lang tid.

Han er oppgitt over hvor dårlige norske bedrifter er til å hjelpe frem gründerne. Og maner til at selskapene må åpne dører, i stedet for å slenge dem i ansiktet på gründerne. 

– Jeg tror man vil komme mye lenger med det enn all verdens statlig kapital, sier Agerup.

Bygge delekultur

Han mener kontrasten er stor til den amerikanske “pay it forward”-kulturen. Her er det mulig å få viktige møter med amerikanske bedrifter, investorer og eksperter, uten å ha noe etablert nettverk.

– De setter av det kvarteret eller de tjue minuttene det tar å ta en kaffe med deg, og dele erfaringene, forteller han.

På samme måte gjør amerikanske sjefer seg tilgjengelig for å møte nye mennesker – helt opp til toppen, mener han.

– De møter opp på arrangmenter selv om de er toppsjef i Oracle. De bruker en halv time på å møte nye mennesker. Det gjelder ikke bare IT-gründere, men også næringslivsledere, offentlige ledere og i sykehussektoren, sier Agerup – og tilskriver det et engasjement for å skape et mer oppstartsvennlig samfunn.

Trenger hjelp

I Norge blir istedet inkubatorer som Startup lab eller mentorer, dermed enda viktigere for å åpne dørene for selskapene.

Samtidig må bedriftene være forberedt på at det ikke kommer gull rekendes på første forsøk. I stedet handler det om å hjelpe.

– Det er ikke noen kultur for å ta det første møte med gründeren som egentlig bare har et uferdig produkt. Hadde det vært det, kunne gründeren fått hjelp til å strukturere produktet sitt og komme videre til neste fase, forklarer Agerup.

Trenger eksperimentering

Han poengterer at de overordnede rammebetingelsene grovt sett er på plass for norske gründere. Og at pengene til innovasjon og nyskaping også er der, men at de må brukes riktigere.

– Men vi må tørre og eksperimentere mer med tiltak som ikke er å tråd med vedtatt politikk, sier Agerup.

Blant annet trekker han frem opsjonsbeskatning for å stimulere flere til å jobbe i oppstartselskaper. Og tiltak for å holde utenlandske doktorgradstipendiater i landet etter endt utdanning.

Bildet: Oslo Tech-sjef Karl Christian Agerup t.h, og Bjarne Lie fra Verdane Capital under Abelias Drømmeløft tirsdag.

Innobørs: Bli synlig for rekrutterere med noen tastetrykk!

Niklas Lerner i Instacruit.

På utkikk etter ny jobb, men ikke helt klar til å sende søknadene? Instacruit lar deg melde interesse for jobbytte. Så kan rekruttererne gjøre resten av jobben for deg.

Niklas Lerner
Gründer av Instacruit
Aktuell: Søker opptil 5 millioner kroner på Innobørs

(Denne saken er presentert som en del av 3in.nos samarbeid med Innobørs.)

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?

Vi gjør veien kortere, enklere og raskere til nye og flere jobbmuligheter enten det er lokalt, regionalt eller internasjonalt. Det skjer gjennom å koble jobbsøkere med profesjonelle rekrutterere  og headhuntere.

Det vil i praksis bety at en person i løpet av et par minutter etter registrering med mobilen, kan være i kontakt med en profesjonell rekrutterer innen sitt fagfelt uavhengig av om personen sitter “nere i gata” eller på andre siden kloden.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?

Vi lanserte kommersielt ifjor høst, etter å ha vært i beta i ett år. Og vi har bygd en base med 3.500 attraktive, men passive jobbsøkere og 45 profesjonelle rekrutterere.

Men det aller viktigste er den kontinuerlige troen på vår visjon fra våre brukere og kunder!

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Fordi ingen har løst problemene våre målgrupper (primært passive jobbsøkere og rekrutterere) “banner over” hver dag.

På mindre enn to minuter etter registrering blir våre jobbsøkere og rekrutterere koblet sammen uavhengig av hvor de befinner seg i verden.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)

Jobbsøkeren er vår viktigste støttespiller! Løser vi deres problemer best gjør vi det enkelt for rekruttereren å finne flere, riktige kandidater til sine kunder.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?

Den største hindringen er tid og kapital! Ikke noe nytt for en entrepenør men det dreier seg om å orke holde fokus og kjempe over lang tid! For Ting Tar Tid! Jeg tror en god kombinasjon av ekstrem lidenskap, “will to win” og viljen til å skape verdi for mennesker gjør at det er enkelt å stå opp hver morgen!

Slår sammen innovasjonsnettverk

Innovation Forum Norway i medvind – går sammen med InnoLink og blir Norges ledende nettverk for innovatører.

(Denne artikkelen er presentert på vegne av Innovation Forum Norway)

Innovation Forum Norway og InnoLink presenterer nå ny strategisk samarbeidsavtale og skaper landets desidert største og ledende innovasjonsnettverk.

“De beste innovatørene jobber bevisst og hardt for å skape konkurransefordeler og de er allerede langt foran sine konkurrenter. Våre vel 500 medlemmer forteller oss at verdien av å møte likesinnede på tvers av bransje, sektor og tradisjonelle skillelinjer er viktigere enn noensinne” sier Anders Lier, styreleder i Innovation Forum Norway.

Gründer i Innoco, Sjur Dagestad, sier dette om hvorfor de nå velger å legge InnoLink med over 150 medlemmer inn i Innovation Forum:

”I fjor lagde vi boka ”Innovasjon i praksis – veien til den andre siden” gjennom kollektiv innsats i InnoLink – og på basis av den erfaringen ser vi verdien av å bygge et enda sterkere nasjonalt innovasjonsnettverk. Rett og slett fordi det gjør det enklere for våre respektive medlemmer å utveksle erfaringer og kollektivt løfte hverandre på veien mot innovasjonssamfunnet. Summen av våre to nettverk gir oss også muligheten til å tilby våre medlemmer relevante faggrupper som går i dybden på de utfordringene våre medlemmer daglig møter. ”

”Vi er overbevist om at økt kunnskap om innovasjon som skaper konkurransemessige fordeler og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape økt omstillingskraft og mer innovasjon i Norge, og mener dette grepet øker verdien for våre medlemmer”, sier generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.

“For Innovation Forum Norway er det en styrke at de ledende kunnskapsmiljøene velger å bli medlemmer hos oss. Tross alt er innovasjon en lagidrett, og sammen er vi dyktigere enn hver for oss”, fortsetter Berg. 

Litt om Innoco og InnoLink;
Innoco AS representerer et unikt kompetansemiljø innen innovasjon. Basert på mange års erfaring med ulike innovasjonsprosjekter bistår vi etablerte virksomheter som ønsker å styrke evnen til nyskaping og fornyelse. InnoLink er et innovasjonsnettverk som gir medlemmer mulighet til å være oppdatert på de nyeste trendene innenfor innovasjonsfaget. Medlemmer får innsikt i hvordan innovasjonskunnskap omsettes til praktiske løsninger, samtidig som man bygger nyttige relasjoner.


Litt om Innovation Forum;
Innovation Forum Norway er Norges ledende forum for innovasjon. Forumet består av 500 av Norges ledende innovatører i vel 90 virksomheter. Medlemmene inviteres inn basert på komittment og engasjement til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra store, globale aktører som DNV GL og Telenor med enorme ressurser, til små lokale innovative oppstartsmiljøer.

Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

 

Kontakt:

Innovation Forum Norway
Generalsekretær, Truls Berg      
Tlf.: 900 26 806          
Mail: truls.berg@digitalinsight.no

Innoco AS
Daglig leder, Christian Ursin-Holm
Tlf.: 481 56 067
Mail: christian@innoco.no

Kan norsk finans vise veien?

Forsikringsselskaper bør investere 4 prosent av forvaltningskapitalen i sosiale forretningskonsepter, mener fredsprisvinner Mohammed Yunus. Kan norsk finans følge opp?

Torsdag i forrige uke arrangerte Mikrofinans Norge European Social Business Forum med nobelprisvinner Mohammed Yunus som trekkplaster og naturlig midtpunkt. Vel 140 eksperter på sosial forretningsdrift, politikere og næringslivsfolk møttes i Kolbotn’s storstue og fikk servert en rekke innspill fra engasjerte endringsagenter fra en rekke land. Forumet ble ønsket velkommen av ordfører Ildri Eidem Løvaas før arrangementets primus motor, Unni Beate Sekkesæter, introduserte en engasjert fredsprisvinner som mente at alle mennesker er født som entreprenører. La oss vri tankegangen fra arbeidsledighet til entreprenørskap: Gå i gang, vær kreativ, gjør noe for andre og skap noe som bidrar positivt.

I løpet av dagen ble det rik anledning til å dykke ned i ulike problemstillinger, og vi ble presentert for vidt forskjellige konkrete prosjekter drevet frem av ildsjeler fra blant annet Spania, Albania og Tyskland, i tillegg til gode innspill fra også norske sosialentreprenører.

I den avsluttende paneldebatten hvor også 3in’s ansvarlige redaktør var en av deltagerne kom fredsprisvinneren med en klar oppfordring til storkapitalen i form av en oppfordring til Norges største forsikringsselskaper om å investere 4 prosent av den samlede forvaltningskapitalen på sosiale forretningskonsepter som kundene gis anledning til å påvirke.

En spennende tanke som fornuftig investert bør kunne gi et viktig signal til verden om at mange små lån til dem som skaper nye virksomheter.  Som Unni sa det – Social business er et selvforsterkende system: De som får lån, kommer ut av arbeidsledighet, betaler tilbake pengene – som igjen kan brukes til å etablere ny business.

Kanskje norske finansforetak kan vise både Mohammed Yunus og verden at det ligger god avkastning i sosialt motiverte investeringer – tross alt har jo Grameen Bank som Yunus startet blitt en av Bangladesh’s største virksomheter.

Foto: Vilde Vegem

Hvorfor Posten Tilbudssøk investerer i søk?

Å konvertere til ny teknologi er ikke gjort over natten. Posten Tilbudssøk har gjort det – sammen med eksperter fra Comperio.

(Artikkelen er presentert på vegne av det norske søkeselskapet Comperio)

Gjennom Tilbudssøk kan detaljhandelsselskaper laste opp reklameblader og produktene gjøres søkbare på nettstedet Tilbudssøk. Sammen med Comperio har Posten Tilbudssøk nå tatt steget over på moderne teknologi. Med dette nærmer de seg tilgang på nær sagt ubegrensede muligheter for å analysere brukerstatistikk.

Men vil dette gjøre Postens tjeneste mer relevant for kundene?

Nyere er bedre

For å sikre en best mulig søkeløsning for brukerne besluttet Posten sammen med søkeentusiastene i Comperio at det var på tide å oppgradere søkemotoren. Tjenesten har i en årrekke benyttet FAST ESP som søkemotor, et produkt som Comperios søkeeksperter har en lang historie med. Nye krav fra brukerne samsvarer bedre med hva ny teknologi kan tilby. Valget falt på teknologi fra Elastic som den best egnede kandidaten.

Prosjektet hadde tre hovedleveranser:

• Erstatte søkemotoren FAST ESP med Elasticsearch og opprettholde eksisterende funksjonalitet og enklere utvikle ny funksjonalitet
• Legge geodata til produkter, slik at en bruker kan finne nærmeste butikk som tilbyr produktene
• Sette opp rikholdig og verdigenererende logganalyse med Logstash og Kibana

Vi har tatt en prat med en av søkekspertene i Comperio om prosjektet.

«Kibana er fantastisk å jobbe med, og vil generere mye ekstra verdi for kunden og deres annonsekunder i form av kunnskap om brukeratferd på nettstedet. Vi har hatt en bratt læringskurve det siste året og vi har utvidet vår tunge verktøykasse på søketeknologi for kommende prosjekter. Når denne løsningen går live, i løpet av april, vil Kibana virkelig komme til sin rett etter hvert som vi får mer og mer brukerdata» sier Sébastien Muller i Comperio.

«Som et selskap som lever og ånder for teknologier knyttet til søk, personalisering og brukerinnsikt er det spennende å se at de løsningene som var top-of-the-line for noen år siden blir erstattet av nye og bedre løsninger i dag. Det finnes ikke lenger en silver bullet-løsning som matcher alle scenario i vår del av bransjen, men i dette tilfellet er Elastic et veldig godt og åpenbart framtidsrettet alternativ», sier Ole-Kristian Villabø, Adm.dir. i Comperio.

Hvilken merverdi gir denne teknologien?

Teknologien er svært fleksibel og kan gi beslutningsgrunnlag ut av store datamengder fra ulike kilder. Teknologien benyttes nå av selskaper verden over og har fått et godt fotfeste i Norge den senere tid. Med denne løsningen kan kunden tilpasse søket i fortløpende, fordi kunden får kunnskap om hva brukerne søker etter. Mer og mer loggdata gir bedre beslutningsgrunnlag for justeringer i løsningen, noe som i sin tur øker bruksverdien for sluttbrukeren. Dette er starten på en positiv fase for tjenesten.

Kibana 4, den nyeste versjonen av Elastic logg visualiseringssuite, ble utgitt i februar i år, omtrent på samme tid som Comperio satte opp logikken for loggingen. Dette var en perfekt mulighet til å skape nyttige dashboard for vår kunde. Se eksempel nedenfor.
comperio_art2_2

Logganalyse kan ta i mot, analysere og presentere et stort volum av logg-informasjon.

Tjenesten er basert på:

• Logstash (parsing av logginformasjon)
• Elasticsearch (lagring av logginformasjon)
• Kibana (analyse og presentasjon av den lagrede informasjonen)

For kunder som vil analysere rettighetsbelagt informasjon kan man legge til autentisering og begrensninger, slik at mange brukere kan dele tjenesten. Hver bruker har kun tilgang til egne loggdata.

Om Comperio

Comperio har i 10 år levert innovative søkeløsninger til organisasjoner der kunnskap- og informasjonsgjenfinning er kritisk for måloppnåelse. Comperio har 30 kunnskapsrike entusiaster på søk ved sine kontorer i Oslo og Stockholm.

Kontakt Ole-Kristian Villabø for en prat dersom du ble nysgjerrig på hva dette er.

20 av Norges “hotteste” oppstarter jakter ansatte

Foto: Kerri Lohmeier.

Vil du være med på “det neste eventyret”? Torsdag “pitcher” 20 norske oppstartselskaper bedriften sin for deg. Se listen her!

En ny generasjon norske oppstartsbedrifter er nå godt ute av startgropa. Nå jakter de ansatte som kan være med å løfte dem ut i verden.

Det skjer når Startuplab for første gang samler oppstartsbedrifter – på tvers av det norske inkubator- og oppstartsmiljøet – til en felles “jobbmesse” i sine lokaler i Forskningsparken.

– Vi vil gjøre det lettere for de som snuser på å jobbe i et oppstartselskap. Derfor samler vi 20 av de beste norske oppstartselskapene og lar de “pitche” selskapet sitt. Det eneste kreavet vi stiller er at de forteller hvilke ansatte de jakter, sier Kjetil Holmefjord, operativ leder for Startuplab i Oslo.

Hvert av selskapene får to minutters taletid, for å imponere deg.

Han og Startup lab-partner Rolf Assev ser at interessen for å jobbe i en oppstartsbedrift stiger med at oljebransjen nå møter tøffere tider. Allerede nå har 120 personer meldt seg på arrangementet, og de to regner med at det blir smekkfullt i inkubatorens lokaler i Forskningsparken.

Og forteller at det finnes jobbmuligheter for folk med de fleste typer bakgrunn.

– Selskapene søker veldig bredt. De trenger hele paletten av folk fra teknologidirektører, utviklere, designere og selgere, sier Holmefjord.

Les om eventet eller registrerer deg her!  (Eventuelt er fullt!) 

Disse leter etter ansatte:

Kahoot – har allerede millioner av brukere over hele verden, og er “bjellesauen” som er med på å bane vei for norsk læringsteknologi internasjonalt. Les Oslo Business regions kommentar på 3in.no om mottakelsen under SXSW-konferansen.

Zwipe –  et selskap som lar deg bruke fingeravtrykk på bankkortet for å bekrefte betalinger, og et av de ledende eksemplene på norsk finansteknologi. Zwipe er valgt av som global partner av Mastercard.

Viva Labs – ambisiøs “smart hjem”-satsing som lar deg styre hjemmet via nettskyen. Hentet sist uke inn 3,5 millioner kroner for å vokse internasjonalt.

Filmgrail – er din personlige filmassisten som vet hva du har sett, hva du kanskje vil se. Og som finner filmen du vil se på tvers av alle filmtjenestene. Les 3in.nos sak. 

Lettspart – en tjeneste som gjør det enkelt å spare fra mobilen.

Xeneta – digital markedsplattform for shippingbransjen. Les 3in.nos artikkel.

WeWantToKnow – selskapet bak det prisvinnende mattespillet som gjør det enkelt og intiutivt å lære algebra. Nå også i gang med et nytt mattespill.

Kubicam – skal lage en ny, og langt billigere videokonferanseløsning, der hver enkelt deltager kan styre sitt eget bildeutsnitt. Gründerne har tidligere jobbet i Tandberg/Cisco.

Unacast – ønsker å koble sammen reklameopplevelsen på nett med den fysiske verden. Gründerne har tidligere jobbet i Wimp/Aspiro.

Appear.in – en av de første som bygger videokonferanseløsninger inn i nettleseren. Eies av Telenor.

Soobazar – motebutikk som vil gjøre shoppingopplevelsen mer sosial.  Eies av Telenor og Schibsted.

Andre selskaper som også  vil pitche er: 

Altua, Socialboards, Bitswapr, Ardoq, Systemapic, Doucebags tech, Gangari, EvilCat og EventEye.

(Foto: Kerri Lohmeier.)

Såkorn til 30 nye oppstartsbedrifter

To nye fond skal få oppstartsbedriftene til å vokse på Vestlandet og i Nord Norge. 

MonicaMælandKjetilRee
Næringsminister Monica Mæland

20 millioner kroner til i alt 30 gründerbedrifter. Det ligger an til å bli utfallet etter at næringsminister Monica Mæland i helgen fortalte at hun vil legge ett nytt såkornfond til Bergen og ett til et foreløpig ukjent sted i Nord-Norge.

– Unge, innovative bedrifter i hele landet trenger kapital og kompetanse for å lykkes og bidra til omstilling av næringslivet, sier næringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

Pengene bidrar til det norske gründer- og kapitalmiljøer har etterlyst mest, nemlig risikoavlastning som gjør det mulig for private å investere i høyrisikable tidligfasebedrifter.

Erfaringmessig forsvinner hele 8 av 10 like bedrifter før de er ordentlig etablert i markedet.

Enklere over dødens dal?

Hvert av de to fondene skal finansieres med minst 300 millioner kroner, hvorav staten skyter inn halvparten. Innovasjon Norge skal nå velge forvaltere av fondene gjennom en åpen konkurranse. Forvalterne vil sammen med investorene velge hvilke bransjer fondene skal spesialisere seg i.

Regjeringen skisserer i sin melding at de to fondene skal ha 15 investeringer hver, noe som i snitt betyr 20 millioner kroner per selskap. Alternativt kan de private investorene skyte inn et høyere beløp, noe som vil gjøre statens risikoavlastning mindre.

De to nye fondene vil trolig bidra til å redusere omfanget av “dødens dal. Norske gründere anslo nylig at denne fasen gjelder fra kapitalbehovet overstiger tre millioner kroner, og frem til selskapet blir så stort at det kan hente inn mer enn 30 millioner kroner i slengen. Først da blir gründersatsingene attraktive for venture-selskapene.

At de to nye fondene får mindre kapital, betyr trolig at de kan ta inn mindre selskaper i porteføljen.

Fra tørke til…?

Sist gang regjeringen bevilget såkornmidler, ble fondene lagt til Oslo og Trondheim, og utstyrt med 500 millioner kroner hver. Disse to fondene, som styres av Alliance Venture Spring og ProVenture Management, er rettet mot henholdsvis IKT og olje/gass.

I forkant av etableringen av disse to fondene ble det meldt om full tørke i det norske såkornmarkedet.

Med de to nye fondene unngår regjeringen at en ny, slik periode.

– Lokalisering betyr mye

Alle de fire nevnte fondene er landsdekkende. Regjeringen skriver imidlertid i sin melding at all erfaring tilsier at fondene vil ha størst betydning for regionen de er lokalisert.

Næringsminister Monica Mæland er derfor godt fornøyd med å legge ett fond til Bergen, der hun tidligere var ordfører.

– Jeg er glad for at et av fondene legges til Bergen. Byen har et svært godt miljø for forskning og utvikling, men det trengs penger for å gjøre ideene salgbare. Nå følger vi også opp målet om å legge til rette for nye såkornfond i universitetsbyene, sier næringsminister Monica Mæland.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er tilsvarende fornøyd på Nord-Norges vegne.

– Med et fond i Nord-Norge bidrar vi til å styrke mulighetene for nordnorsk næringsliv. Samtidig er det en viktig og konkret leveranse i nordområdepolitikken, som det er bred enighet om, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Innovasjon Norge får nå oppgaven med å velge forvaltere for fondene gjennom en åpen konkurranse. Deretter skal privat kapital hentes inn.

Forvaltere og investorer velger bransjer fondene spesialiserer seg på. Det vil ta om lag ett år før de nye fondene kan begynne å investere.

 

Fakta: Tidligere såkornfond

Landsdekkende såkornfond

Landsdekkende fond – opprettet i 2006 – som investerer i innovative prosjekter over hele landet. Fondene gjør kun oppfølgingsinvesteringer.

Distriktsrettede såkornfond

Distriktsrettede såkornfond – opprettet i perioden 2006-2008 – kan investere i bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene.
Fond kan investere i selskaper lokalisert i følgende kommuner.

Fondene er tilnærmet fullinvestert, men kan fortsatt gjøre enkelte nyinvesteringer.

Kilde: Innovasjon Norge

“Vi må rydde i det vi har, før vi erklærer nye ordninger”

Arbeiderpartiet, Venstre og norske kapitalmiljøer roper på “det vi vet fungerer”. Men næringsminister Monica Mæland vil både rydde og tenke mer først. 

– Dette er fryktelig enkelt. Det er en ting som fungerer  Matching.  Matching.  Matching,  sier Christian Ringnes.

Og fikk støtte av nær sagt alle deltagerne i denne ukens Drømmeløft om risikokapital, arrangert av Norsk Venture.

Ringnes håp er at en slik matching kan gjøre det fornuftig for investorene å gå inn i 1 av 25, i stedet for 1 av 100 selskaper. Og den vil gjøre “dødens dal” betydelig mindre.

Med “matching” mener de at staten skal gå inn og gi risikoavlastning til investorene – og da helst i form av at en privat investering, styrkes med et tilsvarende offentlig beløp.

• Les også: Dødens dal fra 3 til 30 millioner kroner

Men næringsminister Monica Mæland var unnvikende svarte unnvikende på matchingspørsmålet fra scenen. I dialog med 3in.no i etterkant erkjente hun behovet for nye virkemidler.

– Vi erkjenner behovet for at det er en fase veldig tidlig, der det er behov for å gjøre noe. Hva som er riktig innretning på dette, om det er tilskudd eller matching, det er noe vi vurderer, sier Mæland.

• Les også: Vil bygge ulike broer over dødens dal

AP støtter 1-1-matcing

Fra scenen lot Mæland både Venstres Terje Breivik og APs Marianne Marthinsen skåre poeng, ved å støtte opp om kapitalinteressenes krav om matching.

APs Marthinsen var sågar klar på at staten bør putte inn et like stort beløp som investoren.

• Les også: Støre støtter gründerfond

Mens Breivik og Venstre har vært drivkraften bak etableringen av gründerfondet (pre-såkorn), som ble stemt igjennom det reviderte statsbudsjettet.

• Les også: Vant fram med gründerfond

Mæland er derimot mer opptatt av at regjeringen har fått fylt opp eksisterende ordninger, som etablerertilskudd, Forny 2020, BIA og Skattefunn, med mer penger.

– Vi har veldig mange virkemidler, og jeg er opptatt av å rydde i det, før jeg erklærer nye virkemidler, sier Mæland til 3in.no etter møtet.

Se opptak fra møtet her:

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...