Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Etterlyser tøffere regionale næringsambisjoner

Hver region må bli tydelige på hva de som region kan levere til det nasjonale bordet, fastslår Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth. 

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth inviterer om en drøy uke til høyttenkning om Norges fremtid i Drømmeløftet, der hun møter lederne for de største tenketankene i Norge.

Samtidig innleder Traaseth en offensiv for å få fylkeskommunene til å tegne fremtidsbilder.

– Hver fylkeskommune og region i Norge blir nå utfordret til å jobbe tett sammen med oss for å bli tydelige på hva de som region kan levere til det nasjonale bordet. Og vi ber de om å tørre å ha uttalte ambisjoner, skriver Traaseth i et blogginnlegg.

Hun trekker frem Nordland Fylkeskommune som et forbilde, gjennom å ha laget sin egen innovasjonsstrategi.

Behovet for at hver by og region blir tydelige på hva de er gode på, ligger også tett opp til perspektivet den svenske professoren Kjell Nordström la frem under NHOs årskonferanse. Hans budskap er at verden i fremtiden vil bestå av 600 byer. 

Traaseths utspill er også i tråd med Traaseths etterlysning av norske gullnæringer når hun tiltrådte ifjor høst. Hun har også markert seg som en ivrig talskvinne for at Norge må gjøres til en merkevare, for å synliggjøre disse næringene utad.

– Å vite hvem man er, hvilke forutsetninger man har og deretter samle seg om å ta noen valg, det er det vi må bli bedre på her til lands, skriver Traaseth.

Planen klar i mai

Innovasjon Norges mål er å levere en samlet oversikt med konkrete forslag til hva Norge skal satse på fremover. På veien vil de lytte til partene i arbeidslivet og hente innspill fra sentrale aktører innen de viktige næringene, lover Traaseth.

Så vil den nye planen bli presentert i form av en tale i mai måned.

– Norge trenger ikke flere konferanser, vi har tusenvis. Vårt mål er å spre innholdet i talen på hvert nes, tun, by og relevante land som er viktig for Norge, skriver Traaseth.

Innen det varsler Traaseth en kartlegging og opprydding i tidstyvene i Inovasjon Norge. Allerede denne uken vil rapporten legges frem, som vil lede frem til en handlingsplan som skal presenteres i februar måned. 

Med fokus på “grønn vekst”

27. og 28. januar 2015 arrangeres Enovakonferansen “Det grønne gullet” i Trondheim for fjerde gang. I fjor samlet konferansen mer enn 700 deltakere fra norsk nærings- og samfunnsliv. På kort tid har konferansen etablert seg som en av de viktigste møteplassene for alle som ser forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Dette er også stedet å være for medier og journalister som er opptatt av næringsliv, energi, klima og ny teknologi.

Årets tema er “Energi for et bedre klima”. Vekst og velstand kan ikke tuftes på bruk av energi som gir store klimagassutslipp.
Hva betyr det for industrien, byggebransjen og transportsektoren og andre bransjer? Og hvilke muligheter gir det for næringslivet?

Vinnerne i fremtidens marked bygger vekst på innovasjon. Innovasjon er motoren for grønn vekst, og noen bedrifter har gjort det til sitt viktigste strategiske valg. Enovakonferansen ser nærmere på hva de store skiftene representerer av vekstmuligheter for industri og annen næringsvirksomhet i Norge.

Bærekraftige byer og tettsteder må bygges rundt knutepunkt for kollektiv transport.
Vi kommer til å bo og leve annerledes i 2050 enn i dag. Et energisystem der transport, bygg og infrastruktur samspiller, vil være viktig.
Dette kan du høre mer om på konferansen.

Om programmet

På Enovakonferansen vil deltakerne få høre mer om at det grønne skiftet allerede er i gang.
Programmet er spekket med foredragsholdere som vil vise frem faktiske prosjekter som bringer Norge og verden inn i lavutslippssamfunnet.

Dag 1 er viet de store skiftene, morgendagens knutepunkter og innovasjon som motor for grønn vekst.
Olje- og energiminister Tord Lien åpner konferansen. Blant foredragsholderne finner man “Prius-ens far” Katsuhiko Hirose, som kommer fra Japan for å fortelle hvorfor Toyota mener fremtidens bil går på hydrogen. Siemens’ konsernsjef, Anne Marit Panengstuen, vil trekke frem tre grønne skift mot en bærekraftig fremtid. Alf Bjørseth, fra Scatec vil snakke om solenergiens framtid.
Borregaard, NSB, Norsk Hydro, Statoil og Wärtsilä er også blant bedriftene representert på podiet.

Dag 2 setter søkelyset på grønne vekstmuligheter for industrien, smarte bygg og fremtidens transport. Blant annet slippes en rykende fersk undersøkelse hvor TNS Gallup har spurt sentrale industriledere om verdien av å satse grønt. Gro Brækken, i Norsk Olje og gass og Stein Lier Hansen, i Norsk Industri, vil forteller om hvordan industrien og oljenæringen kan bli mer konkurransedyktig gjennom grønn omstilling. I byggsesjonen på konferansen, ser man både på viktigheten av ny teknologi, drift av energismarte bygg og samspillet med gode varmeløsninger. I transportsesjonen står smarte kollektivløsninger og godstransportens utfordringer i fokus.

Konferansen ledes av Anne Lindmo og Per Olav Alvestad.

Fullstendig program for konferansen og mer info, finner du her.

 

Om Enova SF

Enova SF investerer hvert år 2 – 4 milliarder kroner i energi- og klimatiltak i norsk næringsliv og offentlig sektor. Gjennom målrettede programtilbud og tett samarbeid med markedet skal Enova være pådriver for den nødvendige energiomleggingen og teknologiutviklingen som gir reduserte klimautslipp og økt forsyningssikkerhet.

Gjennom Enovatilskuddet og Enova Svarer gir Enova i tillegg økonomisk støtte og rådgivning til husholdningeene. Fra 1.1. 2015 har Enova også ansvaret for å redusere klimautslipp i transportsektoren. Enova eies av olje- og energidepartementet, og finansieringen skjer via tildelte midler fra Energifondet og et lite kostnadspåslag på strømregningen. Enova SF er lokalisert i Trondheim og har cirka 70 medarbeidere.

Løfter shipping inn i digitalverden

Xeneta-gründerne skulle egentlig bare starte et konsulentselskap. Nå er de i stedet i ferd med å endre hvordan hele shippingbransjen arbeider. 

– Shipping har jo dype røtter her i Norge. Vår norske forankring gir oss stor troverdighet ute i markedet, sier Patrik Berglund.

Han er en av gründerne bak Xeneta, et selskap som vil snu opp ned på hvordan kontainerfraktmarkedet fungerer, gjennom å være en global indeks over shippingratene i markedet. Et marked som årlig omsetter for 200 milliarder dollar og flytter over  70 prosent av alle verdens varer.

Fra shippingkonsulent til startup

Men historien til Xeneta handler ikke om gründere som ville revolusjonere en bransje. Patrik Berglund og Thomas Sørbø har begge bakgrunn fra den etablerte shippingbransjen før de hoppet av for å starte sitt eget konsulentselskap innen logistikkrådgivning i 2011.

I første omgang slåss de om kundene på samme premisser som andre konsulentselskap.

Men for å få et konkurransefortrinn foran andre konsulenter tenkte grunderne at de kunne opprette en digital plattform, en index over standardiserte kontainerfraktruter for å gi sine kunder en helt unik innsikt i transportpriser på forskjellige strekninger.

For å utvikle løsningen kom en tredje partner, utvikleren Vilhelm Vardøy, med på laget. Helt på egen hånd, uten ekstern finansiering, utviklet de tre gründerne den digitale plattformen på egenhånd.

Samtidig forandret de forretningsmodell fra betalt abonnementstjeneste til en gratis plattform bygd nettverkseffekt og salg av data.

Samtidig ble de tatt opp hos inkubatoren BetaFactory i 2012. Dermed endret tankesettet seg stadig mer i retning av å være et teknologioppstartselskap.

– Det var den beste andelen vi ga bort. Vi fikk så mye kompetanse tilbake for det vi gav. Vi opplevde BetaFactory som veldig rettferdige, sier Patrick – om opplever at inkubatoren var de første eksterne som virkelig så potensialet i selskapet som nå hadde skiftet navn til Xeneta.

Henter mer penger

Siden den gang har Xeneta vokst ut av inkubatoren og hentet kapital fra ventureselskapet Creandum og noen større privatinvestorer.

Kapitalinnhentingen har vært noe av det vanskeligste for gründerne. Grunderne hadde aldri jobbet med ekstern finansiering tidligere og var veldig usikre på hvor mye aksjer man skulle gi fra seg, hvordan man kunne verdivurdere selskapet på riktig måte og alle betingelsene som fulgte med ventureinvesteringer.

– Vi følte oss bakpå rent kompetansemessig, investorene hadde all verdens erfaring på denne typen transaksjoner, så vi måtte få hjelp av advokater for å ikke gjøre noe feil. Vi brant et sekssifret beløp bare på den juridiske prosessen. Vi måtte bare få det riktig, man hører jo situasjoner der grundere signerer hva som helst for å få inn penger bare for å oppdage at de gjorde en alvorlig feil tre år senere, sier Patrik.

Vil lykkes globalt

Nå er Xeneta i full gang med en ny finansieringsrunde. Målet er å lykkes over hele verden.

Løsningen som de for noen år siden trodde først og fremst ville hjelpe nordiske selskaper, har nå vist seg å løse et globalt problem.

Nå er selskapet vokst til 15 ansatte med flere globale shippingaktører som kunder.

Det største ønske er å sikre finansieringen ut 2015.

– Vi er opptatte av å skape vinn-vinn situasjoner for alle involverte, sier Patrik Berglund.

Xeneta

“Skal vi flagge for en merkevare?”

Er Norge en merkevare? Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth møter motbør for valg av metafor.  

Tidligere Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerds kronikk ble fulgt opp med debatt i Dagsnytt 18 fredag.

– Norge er et land og en nasjon, ikke en vare som kan selges. Det er ingen som eier Norge. Du kan selge tjenester fra norsk reiseliv, varer fra norsk næringsliv, men du kan ikke selge landet vårt, hevdet Hilde Haugsgjerd i debatten på NRK.

Og fulgte opp med følgende analogi.

– Jeg reagerte rent følelsesmessig. Skal vi flagge for en merkevare, skal vi synge “ja, vi elsker” for en merkevare. Nei, det skal vi ikke, uttalte Haugsgjerd.

Naturen selger seg ikke selv

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth vektlegger at Norge har behov for å samle seg om noen verdier.

– Nå er det sånn at fjell, skoger, hav og fjorder ikke selger seg selv lenger, sier Traaseth.

Hun poengterer at Innovasjon Norges merkevaredivisjonen er opprettet for å synliggjøre reiseliv, investeringsmuligheter og norsk  kompetanse internasjonalt.

– Vi må bygge merkevare rundt hva vi har av kunnskap og hva vi kan bidra med til klimakrisen. Det mener jeg er viktigere enn noensinne, svarer Traaseth.

– Kan skape motstand

Haugsgjerd gir Traaseth støtte for at det kan være fornuftig å hente inn metodikk og kunnskap fra merkevarebygging for å styrke Norge utenlands. Men er ikke fornøyd med at Traaseth holder fast ved å bruke ordet merkevare.

– Jeg skjønner godt at det kanskje er lurt i Innovasjon Norge å tenke merkevaretenkning, som er et fagspråk eller metodikk. Men gjør det uten å si det offentlig og til oss som bor i landet, avslutter Haugsgjerd sin innledning.

– Hvis de man skal mobilisere ikke kjenner seg igjen, kan det bli en hemsko. Det kan skape avstand og i verste fall motstand i stedet for engasjement, påpeker Haugsgjerd.

Søndag fortsatte Traaseth diskusjonen på Twitter. Hun avviser der at det er grunn til å tolke merkevare som kun noe som dreier seg om varer, og er negativt.

En bruker reiser spørsmålet om ikke hele diskusjonen er unødvendig. Mens Traaseth mener diskusjonen er nødvendig:

Ruster for eldrebølgen med Nordisk innovasjonskonkurranse

Har du en god ide på hvordan du kan gjøre livet lettere for de eldre? Nå kan du delta i kampen om 1 million kroner.

De fem nordiske hovedstedene lanserer sammen med Nordic Innovation en innovasjonskonkurranse med mål om å finne nye teknologiske og andre løsninger som kan legge til rette for selvstendig liv for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Den nordiske befolkningen blir stadig eldre, og velferdssamfunnet vil ha et økende behov for innovative løsninger og teknologisk nytenkning for å møte denne utfordringen. I dag utgjør personer eldre enn 67 år (pensjonsalderen) 25% av den totale voksne, nordiske befolkningen. Det er forventet at disse vil utgjøre mer enn 40% innen 2030 og 45% innen 2050, ifølge Nordic Innovation. Det vil si at det snart vil bli en dramatisk økning av den delen av befolkningen som har behov for løsninger som kan øke livskvaliteten og bidra til at disse menneskene kan fortsette å leve et selvstendig liv.

For å gi et tydeligere bilde av de ulike behovene som den eldre delen av befolkningen har, er det i forbindelse med prosjektet gjort intervjuer med en rekke pensjonister, personer med funksjonsnedsettelser og profesjonelle helsearbeidere i de fem nordiske hovedstedene. Basert på disse resultatene er det skilt ut 10 forskjellige personifiserte oppdiktede karakterer, med ulike behov og tilnærminger til hva et selvstendig liv innebærer. Hver av disse har unike trekk, som er lagt inn som “designdrivere” – detaljer som er ment for å inspirere deltagere til å designe ny teknologi eller nye løsninger spesielt tilpasset den enkeltes behov.

Er du en problemløser?

Etablerte leverandører, start-ups, forskningsinstitusjoner, studentmiljøer, ansatte, brukere og andre interesserte inviteres til å delta. Konkurransen er åpen for alle – en god idé er alt som skal til. 

Konkurransen løper over fire faser fra januar 2015 til juni 2016, og hovedprisen er på 1 million NOK.
I tillegg er det to priser til; én på 200.000 NOK for beste samarbeidsprosjekt på tvers av de nordiske landene, og én på 100.000 NOK til det beste studentprosjektet.

Lanseringen vil finne sted i Oslo Medtechs lokaler i Forskningsparken torsdag 29.01.2015 kl. 08.00-10.30. Klikk her for mer info om arrangementet. Programmet vil du også kunne finne her når det står klart nærmere lansering.
Meld deg på og bidra til å løse en stor utfordring for fremtiden!

Ti punkter for å lykkes med innovasjon

Innovasjon blir avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan. Derfor er Guy Kawasakis ti punkter om innovasjon verdt å dele, skriver Abelia-sjef Håkon Haugli.

(Innlegget er republisert fra Håkon Hauglis blogg)

– Vi må løfte blikket, nå bygger vi Norge 6.0, sa konsernsjef Walter Qvam da han åpnet  Kongsberg Gruppens frokostseminar med Guy Kawasaki tirsdag. – Innovasjon er ikke bare en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velstandsutvikling, men også for vår evne til å løse globale utfordringer knyttet til miljø, ressursutnyttelse og stabilitet.

Jeg er helt enig. Innovasjon – å skape noe nytt, gjøre ting på en annen og bedre måte – blir helt avgjørende fremover. Spørsmålet er hvordan.

I think there is a world market for maybe five computers.

Thomas Watson, Chairman, IBM, 1943

There is no reason why anyone would want a computer in their home.

Ken Olsen, Founder, Digital Equipment Corp., 1977

Guy Kawasaki er en kjent, nærmest legendarisk foredragsholder. Han var sentral i oppbygningen av Apple og har utgitt ni bøker om ledelse og innovasjon.  Hans ti punkter om innovasjon er verdt å dele.

1. “Make meaning“: Innovasjon starter med et genuint ønske om å gjøre verden bedre. Er ambisjonen kun å tjene penger, vil du ikke lykkes. Apple var drevet av et ønske om å gjøre computere til allemannseie. Det fikk de til. Slik de “demokratiserte” teknologien, har Google demokratisert tilgang på informasjon og Ebay handel.

2. “Make mantra“: Såkalte «mission statements» fungerer sjelden, sa Kawasaki. De er ufokuserte og altomfattende setninger gir liten mening. Han brukte fast-food-kjeden Wendys misjon som eksempel: «To deliver superior quality products and services for our customers and communities through leadership, innovation, and partnerships.» – Når jeg tar med mine barn på Wendys, for å spise burgere og chips, går ikke tankene til ledelse, innovasjon og partnerskap, sa Kawasaki. – Hvilken virksomhet kunne ikke hatt Wendys “mission statement”? Hvorfor sier de ikke heller: “Healthy fast food”?

3. “Jump to the next curve“: Historien er full av eksempler på virksomheter som ikke har villet eller evnet å ta spranget videre. På 1800-tallet ble isblokker fra innsjøer brukt til å kjøle ned matvarer. De som kuttet og solgte isen levde godt, inntil ny teknologi – først en isbil, deretter kjøleskapet – erstattet dem. Hadde “isblokkbedriftene” forstått seg selv som leverandører av nedkjølt mat, ikke som isblokkkuttere, hadde de kanskje snudd seg rundt og selv utviklet den nye teknologien. I stedet gikk de glipp av mulighetene.

4. “Roll the dice“: De virkelig gode produktene er intelligente (de løser problemet) og flytter makt. Kawasaki viste til en app som gjør det mulig for kunden å slippe kø og være garantert sitteplass. Eksemplet er nok bedre i USA enn i Norge, der vi har hatt slike systemer lenge, men poenget er uansett godt.

5. “Don’t worry, be crappy“: Har du utviklet et genialt produkt, få det ut i markedet! “Ship a revolution with elements of crappiness” fremfor å teste videre inn i evigheten for å være 100 % sikker på å unngå feil. I designfaget kalles dette “launch and learn”.

6. “Let 100 flowers bloom“: – Jeg har lånt dette fra Mao, sa Kawasaki, men ser ikke at han implementerte det. Poenget er å la ideene blomstre, ikke skyte dem ned for tidlig, la folk få utvikle muligheter, utvikle takhøyde, belønne “galskap”.

7. “Polarize people“: Det er ikke farlig om alle ikke elsker produktet ditt – det som er farlig er likegyldighet.

8. “Churn baby, churn“: Det er ok å ha crappiness, men det er ikke ok å forbli crappy. Versjon 1.0. må bli versjon 1.1., 1.2. osv. Innovasjon er ingen hendelse, det er en prosess.

9. “Niche thyself“: For å lykkes, må ideen både være unik og gi høy verdi. Å flytte salg av hundemat til nettet, var ingen slik ide, ifølge Kawasaki. Da leverandørene av hundemat kom på nett, baserte de sitt konsept på lavere innkjøpskostnader – de kuttet ut butikkene – men måtte ta det igjen på transportkostnader. Å kjøpe noe online, 3D-printere, smarte biler derimot, det er produkter som virkelig er innovative.

10. “Perfect your pitch“: 10 sider, 20 minutter, fontstørrelse 30. Gjør det kort og godt.

Som et bonuspunkt, la Kawasaki til et viktig nr. 11: “Don’t let the bozos grind you down“: Selv “vinnere” kan ta feil. De farlige kritikerne er ikke de uopplyste, men dem som fremstår som om de kan noe. Som sitatene lenger opp viser, er historiebøkene fulle av dem. Digital-sjefen som mente computere aldri kom til å bli noe folk ville ha hjemme og IBMs toppsjef som mente verdensmarkedet for computere var 5 – fem – stykker, for å nevne noen. I ettertid er det lett å se at de tok feil, men der og da…?!

Et tidligere foredrag av Kawasaki ligger forresten på YouTube, om du skulle ha lyst til å få med deg noen av punktene hans.(Innlegget er republisert fra Håkon Hauglis blogg)

Jakter på ny oppstartformel

Gründer Geir Sand Nilsen vil bli best på å starte 100 nye selskaper, ett hvert 100. dag. Kanskje finner han en ny oppskrift for å starte nye selskaper?

Gründer Geir Sand Nilsen har satt seg et hårete mål: Fremover vil han vie sitt liv til å starte nye teknologiselskaper. Målet er ikke mindre enn 100 nye teknologiselskaper til sammen.

Prosjektet har følgelig fått navnet 100x

– Vår jobb er å teste ideen og markedet, og så levere prosjektet videre til en gründer som skal skalere opp virksomheten, sier Sand Nilsen.

Deretter – etter maksimalt 100 dager – vil han sende babyen videre i hendene på noen som kan få selskapet til å vokse videre.

Vil bli best på å starte opp

Målet er rett og slett å bli aller best på en veldig liten del av oppstartsfasen. Konseptet bygger på erfaringer Sand Nilsen gjorde seg da han bygde opp selskapet Mobilskole, for så å overlate det til en ny
gründer.
– Med Mobilskole kom vi til et punkt der vi hadde kunder og leads. Vi så at det hadde potensial og at det hadde det meste bortsett fra gründeren som kunne få det til å vokse, sier Sand Nilsen.
Selskapet omsetter for ca 12 millioner kroner i 2014, opp fra nærmest ingenting i 2009.

• Hør Geir Sand Nilsen fortelle om prosjektet klokka 12.00 på mandag 19. januar.

Sand Nilsen er tydelig på at han ikke ville fått selskapet til å vokse like bra som Håkon Kalbakk, dagens gründer og Daglig leder i Mobilskole. Samtidig ville Mobilskole heller ikke vært startet uten at han dro det i gang.
– Håkon sier selv at han ikke ville ha startet dette for seg selv, og at han ikke ville vært gründer dersom han ikke fikk overta noe som allerede var begynt på, sier Sand Nilsen.
Hans mål er å få en enkel løsning og den første kunden på plass. Så er det opp til gründeren å ta det videre.
– Jeg vil gjøre 100 ting i den fasen jeg er god på, og spesialisere meg på denne, sier Sand Nilsen.
Blant sentrale partnerne i 100x er Fanbooster der Sand Nilsen er innovasjonssjef.

Løser konkrete problemer

I den første fasen vil det være et lite team på maks fem personer som bygger selskapene. Disse vil ta utgangspunkt i konkrete problemer som konkrete kunder ønsker løst.
På den måten sikrer 100tim.es at de løser noe som faktisk er et problem.
– Finner vi ut hva som er jobben brukeren ønsker å få løst, så er det enkelt å lage løsningen, mener Sand Nilsen.
Han viser til at denne måten å bygge nye løsninger på er en økende trend utenlands. Poenget er at du bruker teamets kreativitet til å finne den beste løsningen.
– Ofte får du da bare en ide, uten at noen har tenkt gjennom jobben som skal gjøres, forklarer han.

Greit å feile

Så langt har han fått positiv tilbakemelding fra både kunder og investorer, som vil være med på ferden.
Med på teamet er også Kristian Collin Berge, foreleser på Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Kristian vil
bruke metodene til 100x i sin undervisning.
At prosjektet likevel kan oppfattes som galskap for utenforstående, er Sand Nilsen inneforstått med.

• Les også: Han bommet 9000 ganger for å bli verdens beste

Og han har kalkulert inn at det også vil være tid for å feile.
– Jeg har ikke noe hastverk. Vi skal gjøre metodene riktig og lære av feilene. Det er greit om det første suksesscaset ikke kommer før om noen år, sier Sand Nilsen – og poengterer at han regner med at folk vil se på det som fiasko om ett år.
Startskuddet for det første selskapet går i mars.

Øyeåpner for Stavanger-regionen

Det kraftige oljeprisfallet er en øyeåpner for Stavangerregionen. – Men regionen har store konkurransefortrinn også fremover, mener Harald Minge i Næringsforeningen i Stavanger. 

Næringslivet i Stavanger regionen forbereder seg på nye og tøffere tider. Ingen steder i Norge er en så høy andel av næringslivets omsetning oljerelatert. På gårsdagens Rogaland på børs 2015 konferanse arrangert av næringsforeningen i Stavanger i samarbeid med DNB var de over 280 deltagerne spesielt opptatt av hvordan en oljepris som har halvert seg i løpet av et halvår vil innvirke på utviklingen fremover.

Den erfarne seriegrunderen og oljeveteranen Svein Ilebrekk som tidligere har startet opp Marathon Oil og som nå er i gang med Origo Exploration minnet tilhørerne om at oljeprisen også på slutten av 90-tallet gikk i kjelleren og manet til ro.

– Det er i nedgangstider det er best å starte opp, da er forståelsen for innovasjon økende og tilgangen på dyktige ressurser lettere, påpekte han. Han gikk også langt i å hevde at oljenæringen trengte en øyeåpner etter mange fete år.

Harald Espedal, nylig avgått direktør i Skagen fondene kom også inn på at mange indikatorer allerede i lang tid har pekt i retning lavere oljepriser i et godt foredrag om kunsten å lede gjennom usikre tider.

Avslutningsvis tok Truls Berg, 3in’s egen ansvarlige redaktør og generalsekretær i Innovation Forum Norway for seg de 5 sentrale trendene og de konsekvenser disse trendene vil ha for Norge. Han pekte blant annet på at endringstakten i årene fremover vil stige, og kalte i sitt innlegg de siste 20 årene for en oppvarmingsøvelse i forhold til de endringene vi som samfunn skal gjennom de neste 10 årene.

Et av hans sentrale poeng var at vi går i retning en fremtid der 3 av 4 av dagens jobber vil forsvinne for i stedet å erstattes av nye og bedre jobber. Han fremholdt også at vi i fremtiden vil jobbe mer på prosjektbasis og i økende grad for oss selv eller i team.

Norge har i løpet av de siste 25 årene i realiteten tatt skrittet over til å bli  en tjenesteytende økonomi. Mer enn 75 prosent av norske sysselsatte arbeider allerede i tjenestesektoren. Bergs poeng er altså at vi fortsatt er tidlig i arbeidet med å koble sammen det som bør kobles sammen og at flesteparten av gevinstene moderne teknologi åpner for ennå ikke er hentet ut.

– Vi står foran store endringer etter hvert som stadig nye tjenester digitaliseres og mer intelligente systemer overtar, avsluttet han.

Næringsforeningen i Stavanger-regionen har over 1800 medlemsbedrifter og ledes av Harald Minge. I en kommentar til 3in.no påpeker han at selv om oljeindustrien delvis har lidd under mangel på standardisering og dermed vært preget av kostnadsforsterkende spesialløsninger er mye av teknologien som brukes overførbar andre næringer.

– Slik jeg ser det har denne regionen et stort konkurransefortrinn, både når det gjelder kompetanse, men også når det gjelder entreprenørskap, endringsledelse, omstillingsevne og ikke minst globalt fokus og evne til å konkurrere internasjonalt avslutter han.

Checkd danket ut forbruker-appene

Byggeappen Checkd vant den norske Appcircus-finalen onsdag kveld. Nå skal gründer Tom Erik Martinsen kjempe med de beste appene i Barcelona.

Tidligere har Bipper og Mcash markert seg i appkonkurransen Mobile Premier Awards. I år reiser skal Checkd og gründer Tom Erik Martinsen forsvare de norske fargene under finalen under Mobile World Congres i Barcelona.

Juryen trakk frem at Check er en ferdig utviklet løsning, med et stort potensial i en bransje som ennå ikke har omfattet digitale løsnigner i særlig grad.

Gründer Tom Erik Martinsen i Checkd poengterte under sin pitch at selskapet har avtaler med en rekke av de store aktørene i bransjen. Selskapet jobber også aktivt med å få gjennomslag i andre markeder, og har innledet flere samtaler i Asia.

– Det er gledelig at det er mulig å vinne med en løsning for en industri de fleste av dere ikke jobber i. Vi bruker vanligvis video, bilder eller alle disse forbrukerappene. Det føles veldig godt å være vinner her i dag, uttalte Martinsen.

• Les også: Vil redusere svinn med ny app

Andreplass til Home control

Seieren kom i sterk konkurranse med Ås-baserte Home control. De har utviklet apper og hardware for å gjøre huset ditt smart.

(Rettelse: 3in.no forvekslet først Homecontrol, med Stavanger-baserte Future home. Vi beklager dette!)

På tredjeplass fulgte Filmgrail, som gjør det enklere for brukerne å finne filmen de virkelig liker, uavhengig av hvilken tjeneste den befinner seg på.

• Les også: Filmgrail 2.0 i nyttårsgave

Juryleder og engleinvestor Steinar Svalesen fortalte at juryen hadde hatt en vanskelig avgjørelse med flere gode kandidater.

– Appene som skilte seg ut er innovative løsninger med stort potensial, som har en kobling mot den fysiske verden og tingenes internett, sier Svalesen til 3in.no.

Appene Wonderloop, Dragonbox elements, Champ og Zpindler deltok også i konkurransen. Totalt var det nominert 19 apper i konkurransen, hvorav seks fikk lov til å presentere seg under gårsdagens norske Appcircus finale.

Brettspill skal lære verden “lean startup”

Iterate-sjef Simen Fure Jørgensen vil gjøre det enklere å lære “lean startup”-metoden.

Lean startup er blitt selve bibelen for oppstartsbedrifter verden over. Nå satser nordmennene Simen Fure Jørgensen og Tore Rasmussen på å “revolusjonere” hvordan man lærer seg metoden.

– Da jeg først leste boken om Lean Startup ble jeg inspirert. Det jeg leste føltes viktig, og det virket klart for meg at det kom til å få betydning for hvordan vi jobber med innovasjon og nyskapning. Så ble jeg litt frustrert. Hvordan skulle vi få denne måten å arbeide på til å passe inn i vår hverdag? Hvordan kan Lean Startup benyttes best mulig i min bransje?, sier Simen Fure Jørgensen.

Det var starten på utviklingen av “Playing lean”, et pedagogisk brettspill som skal lære bort metoden. Gründerne ser for seg at spillet passer godt for endringsagenter som vil lære andre metodikken.

Jørgensen, som til daglig leder konsulentselskapet Iterate, forteller at spillet har blitt brukt internt i selskapet en stund allerede.

– De siste 18 månedene har vi jobbet med å formidle Lean Startup ved hjelp av et brettspill, forteller Jørgensen – som selv var med å starte opp Iterate i 2007.

Vil innta verden

PlayingLeanGameboard_PhotoHelgeBrekkeNå starter jobben med å gjøre spillet til en internasjonal suksess. Første steg er lanseringsfest og oppstart av Kickstarter-kampanje i kveld.

For å få fart på kampanjen reiser mastertstudent Tore Rasmussen til USA, for å vise frem spillet og vise hvordan brettspillet kan brukes til å lære bort metoden i workshop-setting. Han vil også vise hvordan dette kan gjøres for lærere, gründere og intraprenører.

Kampanjeperioden varer i fire uker.

Rasmussen, som også er organisator i Lean Startup Norway, vil så skrive masteroppgave om spillets læringsutbytte.

 

Fakta om “Playing lean”:

Playing Lean er et pedagogisk brettspill for changemakers som trenger å lære andre om Lean Startup- metodikken.

Spillet varer i om lag tre timer, og man lærer følgende om “lean startup”-metoden:

•Hvordan sette sammen et eksperiment
•Hvilke type eksperiment passer best til forskjellige målgrupper
•Hvilke psykologiske fallgruver en gründer / entreprenør bør være bevisst på.

Bildene er tatt av Helge Brekke.

Horisont-suksess gir mer penger

Kunnskapsministeren med gulrot for å få mer norsk EU-forskning. Abelia er strålende fornøyd – og lover flere prosjekter.

Norske myndigheters mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal gå til norske aktører. Det krever at norske søkere river til seg 60 prosent mer enn i forrige runde, i forbindelse med EUs 7. rammeprogram.

Nå følger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opp med automatisk å gi et økonomisk påslag, til de som oppnår EU-støtte i Horisont-programmet. Påslaget er fastsatt til 33 prosent.

3in.no er kjent med at en slik ordning har vært sterkt ønsket blant enkelte forskningsaktører. Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, som er en del av Abelia, er fornøyd med resultatet:

– Dette er et tydelig politisk grep som vil øke norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, sier Agnes Landstad i FFA.

Større forutsigbarhet

Støtten det her er snakk om hentes fra den såkalte STIM-EU-potten, en pott som er ment å stimulere til mer EU-forskning. Denne potten ble økt med 85 millioner kroner i forbindelse med årets statsbudsjett.

Endringen i innretningen på ordningen, bidrar til større forutsigbarhet for forskningsinstituttene. Tidligere har potten blitt fordelt i etterkant basert på antall innvilgede EU-støtte-søknader.

– Det gir instituttene mer forutsigbare vilkår, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forskningsrådets sjef Arvid Hallen har tidligere påpekt at det er lønnsomt for Norge, dersom flere søker og får tildelt EU-midler. Norge betaler nemlig en fast sum til EUs Horisont-program. Forskningstøtte fra EU kommer derfor i tillegg til den norske støten. EU-støtte frigjør dermed penger til andre norske prosjekter, argumenterer Hallen.

10 spenstige spådommer for 2015

 Nobelpris til Tim Berners Lee, VGTV danker ut de etablerte kanalene og Facebook kjøper opp AirBnB og Uber. Her er Truls Bergs spådommer for 2015.

2014 er over i historiebøkene. Årsskiftet betyr en hel blokk full av nye, blanke sider. For de av oss med langt fremskreden skrivekløe innebærer denne tiden høysesong for spådommer og vidløftige visjonære betraktninger. Hva vil så 2015 by på for oss IT-infiserte?

Jeg legger hodet på hoggestabben, leverer øksa til 3in.nos mange lesere og byr på følgende 10 spådommer for året som kommer.

1. Innovasjonsbølgen slår inn for alvor, også over de offentlige bredder!
Det er ikke lett å hente ut gevinster uten å tenke nytt, og i 2015 våkner både IT sjefer og byråkrater opp og oppdager at nytenkning ikke nødvendigvis fører til fortapelse. Som en konsekvens av flere store skandaleprosjekter vil Jan Tore Sanner & co gjennomføre flere viktige reformer i offentlig sektor som løser flere av Norges sosiale utfordringer.

2. Antallet norske studenter som går ut av norske universiteter er for første gang lavere enn antallet utenlandskfødte studenter, og 2015 blir siste året hvor man ikke gjennomfører eksamen ved MOOC-teknologi.

3. Nobelprisen tildeles Sir Tim Berners Lee og Edward Snowdon, den ene for å ha skapt fundamentet for dagens grenseløse deling av informasjon og den andre for å ha synliggjort at dette utnyttes av både virksomheter og myndigheter på måter som ikke tåler dagens lys. Som en konsekvens vil relasjonene til Kina som norske politikere i lang tid har forsøkt å reparere normaliseres umiddelbart. Imidlertid faller regjeringen i unåde i Washington som viser samme forståelse for Nobelkomiteens uavhengighet som Bejing gjorde i 2011.

3. Facebook kjøper opp Airbnb og Uber. De to tjenestene utvides til å gjelde mer konvensjonelle reise- og transporttjenester – og går i løpet av året forbi de etablerte aktørene. Kjøpene gir Facebook en helt ny dimensjon i sin forståelse av brukerne og en rekke etablerte bransjer skjelver i påvente av neste bransje som vil kannibaliseres.

5. Big data er på alles lepper, men det er fremveksten av innovative aktører som utnytter “small data”, som for eksempel logging av treningsdata, som blir vinnerene i 2015.

6. Roboter med kunstig intelligens kommer for fullt, de utfører i økende grad rutineoppgavene våre og vi kommer til å omfavne dem, særlig den utgaven som ser ut som Angelina Jolie blir populær blant oss menn. LO protesterer da robotene takker nei til å organisere seg i EL og IT forbundet.

7. Store offentlige overskridelser og elendig prosjektstyring medfører nok en gang overskrifter, men det er det faktum at det tas ut tiltale som vekker den største oppsikten.  Etter en rekke skandaler i hundremillionersklassen uten konsekvenser for de involverte, blir for første gang noen av de ansvarlige tiltalt og dømt for å sløse med skattebetalernes midler.

8. VGTV utfordrer i løpet av året NRK og TV2 som mest sette tv-kanal. Stadig flere kutter nå ut tv-abonnementet og de tradisjonelle distributørenes omsetning begynner å falle i Norge.

9. Vi får diskusjonen om hvorvidt pensjonsalderen bør heves til 75 år, – og flere rettsaker der eldre arbeidstakere må bæres ut.

10. Cyberkriminelle blir vår tids pirater og de inntar også Norge!

Det blir i løpet av året tydelig at mange virksomheter i lang tid har tatt altfor lett på sikkerhetsutfordringene og norske cyberkriminelle vil offentliggjøre høyst private data om flere ledende politikere og næringslivsledere som for alvor viser at informasjonshavet har vokst oss over hodet.

La meg avslutte med å påpeke at de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang tråkker i grøten fordi vi undervurderer de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker om et inspirerende og innovativt 2015!

Er du enig? Ta diskusjonen i kommentarfeltet!

Han bommet 9000 ganger for å bli verdens beste

”Jeg har bommet på mer enn 9000 skudd i min karriere. Jeg har tapt nesten 300 kamper. Tjueseks ganger har jeg fått tilliten til å skyte det avgjørende skuddet som kunne ha avgjort kampen. Jeg har mislyktes gang på gang. Og nettopp det er grunnen til at jeg har hatt suksess».

(Innlegget er hentet fra Bente Sollid Storehaugs blogg – Digitalhverdag.media)

Det blir så forståelig når ordene tilhører Michael Jordan. Selvfølgelig er det slik. Det ville vært umulig å ikke bomme på basketballkurven, eller å vinne alle kampene. Selvsagt har han også bommet på avgjørende skudd. Alt annet ville jo ha vært umenneskelig. Sport kan være blodig alvor, men vi skjønner at det er slik. Og vi er alle inneforstått med at det ligger mange nedturer bak hans suksess.

Slik er det også i gründerlivet. Det er mange bommerter, feilpasninger og feilslutninger som har gjort veien frem mot suksess både bratt og vanskelig. Det er de færreste som surfer på en medgangsbølge gjennom flere tiår som entreprenør. Likevel er det mer akseptert å mislykkes innenfor enkelte områder enn andre. Det er fortsatt skambelagt å gå konkurs. Å være gründer kan sammenlignes med å være toppidrettsutøver. Det handler om å sprenge grenser, tyne seg selv til det ytterste, bratte lærekurver, stor dose positiv psykologi og sterk resultatorientering. Gründeren og toppidrettsutøveren er like avhengig av engasjement og lidenskap. Vi kan bli skuffet når idrettsstjernene ikke vinner, men vi skjønner at ikke kan bli til gull.

Flere og flere miljøer har tatt til orde for at det er lov og naturlig å mislykkes som gründer. Det kan være tøft å mislykkes flere ganger på rad, men det skjer og det finnes strålende eksempler på at de lønner seg ikke å gi opp.

Oprah Winfrey fikk tidlig i sin TV-karriere høre at hun ikke egnet seg på skjermen. Det kunne ha blitt enden på visa for hennes del. Isteden ble hun verdens mest populære talk-show vert på TV. Geniet Albert Einstein lærte ikke å snakke før han ble 4 år og hans lærere trodde ikke at det ville bli stort av gutten. Walt Disney ble tidlig i sin karriere sagt opp fra sin stilling i avisen for de de mente han manglet kreativitet og egne ideer. Alle vet hva Disney senere bygget opp. Steve Jobs gikk inn i en depresjon da han ble presset ut av Apple i 30-års alderen. Han kom sterkt tilbake og tok gjorde Apple til verdens største selskap.

The Beatles fikk nei fra Decca Recordning Studios med beskjed om at plateselskapet ikke likte ”sounden”. Paul McCartney og John Lennon fikk også høre at de ikke hadde noen fremtid innen show business. Det var før gruppen solgte mellom 1 og 2,5 milliarder plater verden over (kilde: Wikipedia).

Michael-jordan

By Diegoestefano97 (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Reddet av en banksjef fra Sunnmøre

Gjør det godt å lese disse historiene? Den som aldri mislykkes, vil heller aldri forsøke noe nytt. Har jeg mislyktes underveis i mine prosjekter?

Den første nesestyveren fikk jeg allerede før vi kom skikkelig i gang med Digital Hverdag. Som ivrige og  unge gründere søkte vi SND Invest (datidens Innovasjon Norge) om 200.000 kroner i støtte. Vi trengte ca 500.000 totalt for å komme i gang. De første 300.000 hadde vi klart å reise selv. Vi la ned masse arbeid i søknaden og ble kalt inn til et møte på Fylkeshuset i Molde. Det første saksbehandleren sa var;”dette er en av de mest velskrevne søknadene jeg har fått”. Det tente et håp i meg, som raskt ble slukket da hun fortsatte; ”men, dere mangler fokus. På den ene siden virker det som om dere er i ferd med å starte opp et kommunikasjonsselskap, mens andre steder beskriver du et teknologiselskap«. Hun mente jeg måtte gå hjem og velge. Jeg var 26 år og gikk ut fra møtet med blanke øyne. Samtidig fikk jeg et behov for å handle raskt. Hvis jeg ikke kom opp med en ny idé, ville vi ikke klare å starte selskapet vi ivret for. Innen jeg kom til parkeringsplassen hadde jeg tatt opp mobiltelefonen og ringt banksjef Dag Bjørneset i KredittBanken i Ålesund. Han trodde på oss og lånte oss de siste 200.000 kronene. Digital Hverdag endret selvsagt ikke fokus. 7 år senere var vi et børsnotert selskap i Stockholm med en markedsverdi på 9 milliarder svenske kroner. I løpet av disse årene hadde vi bratt vekst, men også mange nedturer. Det viktigste var at oppturene i sum var større. Nedturene presser deg til å se nye løsninger. Alle har motbakker. Motbakkene kan sette deg tilbake på kort sikt, men de vil alltid trigge ditt engasjement, kreativitet, pågangsmot og evne til å tenke nytt. Det er til syvende og sist det som drar deg  frem til suksess.

Ideer uten marked

Mange gründere opplever at ideen ikke har et marked. Mange opplever å gå konkurs etter mange år med gode resultater, fordi markedet endrer seg.

Tyve år med Internett og stadig økende digitalisering har fjernet en rekke produkter fra markedet. Digitaliseringen er som et rovdyr, hele tiden på jakt etter nye byttedyr. Et av mine største teknologi-minner fra barndommen er den lille gule filmesken med rød Kodak-logo. Filmrullen var et ikon i nesten hundre år. Kodak har senere blitt et lærebok eksempel på hvordan man tar sitt eget liv. Da den digitale revolusjonen startet på midten av 90-tallet ble behovet for film nærmest borte over natten. Kodak valgte en strategi der de beskyttet filmrullen fremfor å satse på digitale kamera. Selskapet brukte for lang tid til å finne sin plass i den digitale verden og i 2012 ble Kodak slått konkurs. Siden den gang er det få av oss som har opplevd et Kodak Moment. Kodak kunne ha reddet seg selv om de hadde lyttet til en av sine unge ingeniører som mente at digitale kamera var fremtiden.

Innovasjon underveis

Nokia er et konsern som har overlevd fordi de har evnet å innovere sin egen business. Det finske selskapet startet med papir-produksjon, senere vokste de til et multinasjonalt selskap med ulike produkter som gummi, kjemikalier og telekommunikasjon. På 1990-tallet var de ledende i verden på mobiltelefoner. På denne tiden var omsetningen høyere enn Finlands statsbudsjett. Apples lansering av iPhone ble begynnelsen på slutten for Nokias mobilproduksjon. Nokia klarte ikke overgangen til den store touch-skjermen og deres eget operativsystem Symbian ble ingen suksess. I dag har Microsoft overtatt Nokias mobilproduksjon.

Nedturer og oppturer går gjerne hånd i hånd. Selv Steve Jobs ble deprimert etter å ha blitt presset ut fra Apple. Det er en naturlig reaksjon, men etter en nedtur venter som regel en opptur. For mange år siden holdt jeg et foredrag på Solstrand-programmet i Bergen. Jeg var en administerende direktør i begynnelsen av 30-årene og ledet et selskap som fikk mye oppmerksomhet. Vi hadde fått til mye, og utad kunne det se ut som en reise i medvind. En av lederne fra salen stilte meg et spørsmål under foredraget; hvordan taklet jeg motgang? Jeg sa som sant var; jeg dveler aldri lenge ved motgang. Jeg ser meg om etter andre muligheter. Det er kanskje den største styrken jeg har som gründer. Mistet vi store kunder? Ja, både under innsalg og etter flere års samarbeid.  Men, det finnes nye kunder. Det krever litt ekstra innsats, men det var gjennom nye kundeforhold at Digital Hverdag stadig ble et bedre konsulentselskap. Mistet vi dyktige ansatte? Ja, men ingen var uerstattelig, selv om det på kort sikt satte oss i en knipe. Det er mye kreativ energi som hentes frem når man bestemmer seg for å komme tilbake på pallen.Hva kan vi lære av historiene om Kodak og Nokia? Selv de største selskapene kan feile. Selv multinasjonale selskaper som Kodak kunne gå konkurs. Det skal enhver gründer være klar over. Alle feiler. Mange kan lykkes på nytt, gang på gang. Nokia gjorde det i mange år.

Det skal en gründer ha in mente når motbakkene virker uoverstigelige. Innovasjon Norges nye sjef, Anita Krohn Traaseth, har uttalt i et intervju med Dagens Næringsliv; ”Det er i dag et stort behov for å jobbe med forståelsen for at mange faktisk må mislykkes på veien.”. Hun har selv ledet en gründerbedrift som gikk konkurs. Hun har selv opplevd å få hjelp fra NAV. Det har gitt henne en livserfaring som gjør henne til den hun er.

I samme intervju sier hun; ”Nyskapning og entreprenørskap handler mye om å ikke miste motet, å reise seg igjen og ikke minst å benytte læringen. Det skal vi bli enda tydligere å støtte og fremme kunnskap om”.

Det er nettopp derfor Michael Jordan har bommet på 9000 av sine skudd mot basketballkurven. Han ble verdens beste basketballspiller fordi han feilet gang på gang.

(Innlegget er republisert fra Bente Sollid Storehaugs blogg – Digitalhverdag.media)

Trenger regionale “oppstartsbibler”

 – “Lean startup” funker ikke nødvendigvis utenfor Silicon Valley, mener teoriens gudfar.

By Eric Millette (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons
Steve Blank er sammen med sin student Eric Ries en av opphavsmennene bak “lean startup”-teorien. Foto: Eric Millette (Own work) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons
Startup-guru Steve Blank er mannen en av opphavsmennene bak det allestedsnærværende “lean startup”-bølgen. Det nye konseptet innebærer at storslåtte forretningsplaner med antatte inntektsprognoser for flere år inn i fremtiden er vraket.

Den nye medisinen er å komme raskest mulig ut i markedet med et “minimumsprodukt” (minimal viable product), for å få kjapp tilbakemelding fra kundene på om konseptet fungerer. På den måten får gründeren mulighet til raskt å korrigere kursen og finne fram til produktet som best treffer kundene i målgruppen.

Konseptet er nå selve julevangeliet for dagens gründere. I takt med populariteten er konseptet også adoptert av større bedrifter.

Krever “billige” mentorer og engler

Men nå erkjenner Steve Blank selv at løsningen kanskje først og fremst fungerer i Silicon Valley. I en artikkel foreslår Blank i stedet at vært enkelt samfunn og industrikluster må begynne å samle inn sine egne data på hva som fungerer, og ikke fungerer. Og med basis i dette skape sin egen oppskrift for å lykkes i verdensmarkedet.

Blanks mener nå at “Lean startup”-metoden forutsetter at ferske entreprenører har full tilgang til mentorer og potensielle forretningsengler for prisen av å betale for en kaffekopp. Men utenfor “silisiumsdalen” er ikke tettheten og risikoprofilen til investorene den samme.

– Uten investorer kan du ikke ha et cluster. Det er som å klappe med en hånd, sier Blank nå til canadiske Financial Post.

• Les også: David Sagen kler av moteordet “lean startup”

Slik lager du en oppskrift

Konsulentselskapet Innoco har det siste året utviklet en norsk innovasjonsmetode, basert på et stort samskrivingsprosjekt der flere hundre norske innovatører har deltatt.

Det er en innfallsvinkel til å skape en norsk versjon, bygd på norsk kultur og arbeidsmiljø – spesielt i etablerte organisasjoner og bedrifter.

Steve Blank mener gründernes oppskrift bør formes via gründernes egne sosiale møteplasser – som Startup Weekend – må sette av tid til å forme denne oppskriften. Det kan skje gjennom å dele deltagerne inn etter industrisektorer og stille spørsmål som:

• Hva er det første steget du tok for å starte din forretning?
• Hvor mange av dere har hentet penger? Hvor mye og fra hvem?
• Hvor mange av dere har hentet penger i USA? Hva lærte du av dette?
• Hva skulle du ønske du hadde gjort annerledes?

– Fortsett å stille spørsmål og forsøk å få det inn i et rammeverk. I løpet av en time kan dere ha satt sammen den første oppskriften, sier Blank.

Han mener en slik øvelse også kan være et viktig bidrag til å bygge “pay-it-forward”-kulturen som Silicon Valley er kjent for.

– Dette er ikke et nullsumspill. Det er ikke sånn at hvis jeg forteller deg noe som hjelper deg, at vi mister muligheten, sier Blank, og legger til:

– Når det er snakk om å skalere så finnes det ubegrenset med penger og ubegrenset med muligheter, sier Blank.

 

Mer om Lean Startup:

Hvorfor “lean startup” endrer alt (Harvard Business Review)

Born global or die local – building a regional startup playbook

Steve Blanks blogg finner du her

Kan batterier bli en «game changer» i maritim næring?

Batteriprisene stuper like raskt som nye Teslaer ruller ut på norske bilveier. Nå står nye næringer som fly og maritim sektor for tur, varsler DNV GLs Bjørn K. Haugland. 

Tesla-sjef Elon Musk tenker stort og er i full gang med å realisere sin grønne gigantiske batterifabrikk.

Fabrikken, som er et samarbeidsprosjekt med Panasonic, får en kapasitet på en halv million batteripakker i året og skal bli verdens største, mest avanserte og selvsagt den grønneste. Elon Musk’s visjoner inspirerer mange og nå er batteriteknologi på vei inn i den tradisjonelle bilindustrien men også i andre næringer – ikke minst i maritim næring.

Hybride løsninger med dieselelektriske fremdriftssystemer har lenge vært anvendt i skip, primært for å bedre respons og manøvreringskarakteristikk under krevende operasjoner. Slike systemer har også vært avgjørende for å bedre drivstoff-forbruket.

I Nordsjøen var supply skipet Skandi Marstein blant de første som fikk installert et slikt anlegg i 1996 og allerede på den første reisen viste skipet en drivstoffbesparelse på 35%.

Høye drivstoffkostnader, krav til utslippsreduksjoner, videreutvikling av lagringsteknologi og ikke minst reduserte priser har gjort at batterier i økende grad representerer en ny teknologikomponent som nå er i ferd med å bli høyaktuell i den maritime næringen.

Batteriene kan lagre store mengder energi som kan frigjøres raskt når en har belastningsvariasjoner i fremdriftssystemer eller andre systemer ombord.

Hybride systemer med batteri er testet ut i flere fartøy de siste årene. Så hva er læringen så langt?

Gjennom egen forskning og utvikling, og ikke minst deltakelse i Fellowship-prosjektet som utviklet verdens første hybride offshore forsyningsskip Viking Lady, har vi gjort oss følgende erfaringer:

  • Sikkerhet – batterier gir bedre kontroll og høyere sikkerhetsmarginer.
    Mens de viktigste driverne for hybridiseringen har vært å redusere drivstoff-forbruk, vedlikeholdskostnader og utslipp, viser det seg at det også er andre egenskaper ved hybride driftssystemer med batteri som mannskapet setter pris på.Batteriet representerer en energibuffer som kan leveres umiddelbart. Dette gjør en i stand til raskere og mer effektivt å dekke de intense belastningsvariasjoner som typisk oppstår i krevende operasjoner – slik som dynamisk posisjonering, hiv-kompensering og standbyoperasjoner.
  • Batterier gir store utslippsreduksjoner.
    Resultater fra Viking Lady viser at den batterihybride installasjonen med LNG drift har resultert i 15% reduksjon i drivstofforbruket, 25% reduksjon i NOx-utslipp og vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp. Tar en i betraktning at den globale flåten av offshore supply skip av relevante størrelser teller over 4000 vil slike teknologier ha potensial til å gjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere flåtens Co2 utslipp og bedre næringens miljømessige fotavtrykk.
  • Batteribaserte løsninger er lønnsomt:
    Tilbakebetalingstiden for et rent batteri og hybridsystemer er avhengig av kapitalinvesteringer i tillegg til de operasjonelle kostnadsbesparelser. Selv om kapitalkostnader knyttet til et rent batteri eller hybridsystemer for biler er betydelig mindre enn for skip, kan tilbakebetalingstiden være vesentlig kortere for et skip på grunn av mye høyere energibehov og brukstimer. I tillegg kan et rent batteri eller hybride skip bidra til reduksjoner i utslipp tilsvarende utslipp fra tusenvis av biler.

    Batteri eller hybridsystemer for relevante skipstyper og fartsområder er derfor en fornuftig investering.

Batteri og batterihybride løsninger er teknologier med stort potensial. Men en del gjenstår allikevel i forhold til å gjøre teknologiene til de foretrukne innenfor forskjellige industrisegmenter.

Batterier lagrer store mengder energi og det betyr naturlig nok at sikkerhet, teknologikvalifisering og god risikohåndtering er helt avgjørende.

Boeings introduksjon av Li-Ion batterier i Boeing 787 (Dreamliner) viste med all tydelighet hvilke konsekvenser det kan få om dette ikke håndteres riktig. Flere problemer med batteriene det første året den nye flytypen ledet til full gjennomgang av United States Federal Aviation Administration (FAA). Resultatet ble at hele 787 flåten ble satt på bakken i 123 dager før den nye teknologien var tilstrekkelig kvalifisert og flyene igjen kom i normal operasjon.

I DNV GL har vi systematisert og konvertert vår erfaring inn i verdens første klasseregler samt utviklet en guideline for fremdriftsbatterier for skip. Reglene og guidelinen vil spille en viktig rolle i å muliggjøre sikker og pålitelig innføring av hybridløsninger med batterier i maritim næring.

Så hva med olje- og gassindustrien, kan batterier også finne en fornuftig anvendelse her?

Olje og gassindustrien er underet stadig press for å redusere både kostnader og utslipp – som ofte er i konflikt med hverandre.  Ettersom batterier kombinert med tradisjonelle kraftproduserende enheter kan være med på å redusere drivstofforbruk og utslipp, kan hybride teknologier representere en del av løsningen. 

Selv om hybridteknologien har begynt å modne i den maritime næringen har den ennå ikke blitt brukt i offshoreindustrien. Jeg mener at denne spennende teknologien nå er klar til å bli tatt i bruk på borerigger og feltutbygginger.

Med et hybrid system kan kraftproduksjon optimaliseres for en gjennomsnittlig belastning i stedet for en toppbelastning, og følgelig kan kraftgenereringskapasitet reduseres. Et batteri, som de som brukes i maritime fartøy, vil fungere som en buffer ved store kraft behov og lades opp når etterspørselen er lav.

Energi kan gjenvinnes fra, for eksempel, elektriske heisespill som brukes for boring eller kraner og mellomlagres i batterier. I dag blir denne energien brent av som varme.

Mange rigger har renseanlegg på eksos for å redusere utslipp av NOx og SOx. Men disse fungerer ikke optimalt når generatorsettet opererer på lav effekt. Ved bruk av et hybridsystem vil generatorene dimensjoneres slik at de opererer på en høyere last hvilket resulterer i at renseanlegget fungerer vesentlig bedre samtidig som effektiviteten på generatorene går opp.

Kort fortalt, jo større kraft variasjoner et anlegg har jo større gevinst vil man ha av et hybridsystem.

Teknologiutviklingen skyter fart

Verden er inne i en transformasjon hvor energiproduksjon er i ferd med å bli mer bærekraftig ved hjelp av fornybare kilder. Samtidig gjøres det mye – både i næringsliv og samfunnet for øvrig – i forhold til forskning og utvikling. Dette gjør nye teknologier mer kostnadseffektive. Ikke minst gjelder dette lagrings- og batteriteknologi hvor det er store forsknings og utviklingsprosjekter på gang for å øke kapasitet og bedret effektivitet og lønnsomhet. Batterier vil fremover ha en økende anvendelse i distribuert kraftproduksjon, off-grid løsninger, transport og ikke minst i datamaskiner og telefoner.

Og teknologien er i stadig utvikling.

Rett før jul annonserte Tesla at deres første modell, Tesla Roadster, nå vil komme i en ny utgave hvor rekkevidden er forbedret med 40%. De sier de i løpet av noen uker vil demonstrere at den nye utgaven kan kjøre San Fransisco – Los Angeles (400 miles /640 km) på én ladning.

Prisen på battericeller har falt 75% de siste 4 årene og Elon Musk selv spår et ytterligere prisfall på 60% innen 2020.

Forrige uke kunngjorde Boeing og Cambridge universitetet «take off» av deres første hybride test fly med lithium-polymer batterier. Resultatene så langt viser en 30% reduksjon i drivstoff forbruk sammenlignet med et tradisjonelt jet fly.

Les også: Norge kan bli verdensledende på miljøvennlig kystfart

Maritim næring står ovenfor en teknologirevolusjon de neste 5 til 10 årene. Jeg er overbevist om at Norge og norsk maritim næring har en unik mulighet til å bli globalt ledende på utvikling, installasjon og anvendelse av nullutslippsteknologi, hybride løsninger, batterier og tilhørende kontrollsystemer. Prisen på battericeller har falt 75% de siste 4 årene og Elon Musk selv spår et ytterligere prisfall på 60% innen 2020.

Jeg tror anvendelse av batterier vil representere en game changer i maritime næring.

Det blir viktig å gripe mulighetene nå.

(Kommentaren ble først publisert på Maritim.no)

Starter norsk innovasjonsbølge

150 norske innovatører står bak en ny innovasjonsmodell. 

Osterwalder, Lean Startup og Six Sigma. Det er bare noen av modellene norske innovasjonskonsulenter strør om seg med i kampen om kundene. Nå er de i ferd med å få et norsk alternativ.

Konsulentselskapet Innocos erfaring er nemlig at de utenlandske modellene ikke alltid passer like godt til norske forhold.

Gjennom å samle et åpent nettverk av mange av Norges fremste innovasjonseksperter ute i bedriftene, har de skrevet boken “Innovasjon i praksis”.

Innovasjon i praksis
Innovasjon i praksis

Når boken lanseres 22. januar på Popsenteret er det første  skritt på vei mot å gjøre boken om til et digitalt verktøy for alle norske innovatører.

På scenen vil fremtredende medforfattere som bildesigner Bård Eker,  brukervennlighetsjef Anne Kirah i Making Waves og tidligere sjef i Kongsberggruppen, Jan Erik Korssjøen gi sine perspektiver på innovasjon.

– Vårt mål er å gi innovasjon til folket. Vi ønsker å støtte alle som ønsker å jobbe med nye ideer og på nye måter, sier nettverksleder Lana Berglund i Innoco.

Hun håper at lanseringen også kan være en fin måte for andre innovasjonsinteresserte å bli kjent med prosjektet.

Kalender: Meld deg på lanseringen her!

Vil gi bort modellene

Innholdet på det digitale nettverket lages også av medlemmene i nettverket.

– Målet vårt er å spre innovasjon som fag og å gjøre det tilgjengelig slik at flere jobber med innovasjon på norsk vis, sier Berglund.

Hun vektlegger at modellene og de digitale verktøyene vil være gratis tilgjengelig. Innoco vil selv tjene penger på konsulent- og kursvirksomhet knyttet til modellen.

– Forretningsmodellen er inspirert av Legos community og Burning man-tankegangen, forklarer Berglund – og viser til Innoco-sjef Sjur Dagestads fascinasjon for denne typen delingsfenomener.

Måten boken er blitt til på – gjennom samskriving – er gitt innovasjonsstøtte fra Forskningsrådet gjennom Skattefunn-ordningen.

Profilert: Her kan du lese mer om boken

Bildet er tatt av Marius Nyheim Kristoffersen.

Ekstremuke skal sette oppstart-Norge på verdenskartet

Norske gründere er usynlige for internasjonale investorer og medier. Nå skal vakker norsk natur og ekstremsport lokke dem til Norge. – Vi har masse å vise frem, lover Startup Norway-general Maja Adriaensen.

Svenske, danske og finske oppstartselskaper har de siste årene vokst til gigasuksesser. Hele verden har hørt om selskaper som Spotify, Skype, Minecraft eller Candy Crush.

Norske oppstartselskaper blir verken like store, like mye omtalt eller henter like mye kapital.

Det vil Startup Norways Maja Adriaensen og Stina Liland Nysæther  få en slutt på. Nå inviterer hun profilerte europeiske og amerikanske investorer, journalister og oppstartledere  til Startup Extreme på Voss.

Målet er å skape en arena som bringer norske oppstartselskaper inn på radaren til viktige premissgivere i oppstartmiljøet.

– Vi ønsker å lage en annerledes konferanse, som er attraktiv og eksklusiv. Og som er en opplevelse de vil huske, sier Adriaensen.

Nøkkelen er å få utenlandske investorer og journalister kjennskap til det norske miljøet, tror hun. I Finland er mye av omtalen og aktiviteten som høstes utenfra knyttet til oppstartkonferansen Slush, som har lykkes med å bli en av de største i Europa.

– Vi har ikke en arena der vi inviterer noen hit. Altså er det få journalister og investorer som har vært her eller vet hva som skjer, sier Adriaensen.

– Har mye å vise frem

Påstanden underbygges av en fersk undersøkelse utført av The Nordic Web. De har gjennomgått hvordan omtalen på Europas ledende oppstartsnettsteder fordeles mellom de ulike landene.

Resultatet viser at norske selskaper utgjør kun 0,69 prosent av omtalene. Det er kun en tidendel av omtalen av finske selskaper. Og også langt bak land som Estland, Danmark og Polen.

Også investeringsnivået – og deltagelsen på de største konferansene – er svakere for Norge.

Adriaensen deler imidlertid ikke oppfatningen av at det norske oppstartsmiljøet står noe tilbake fra det som skjer i nabolandene.

Hun mener det norske miljøet har vokst kraftig de siste årene, og at det nå er på tide at vi blir mer synlige utad.

– I starten trodde vi ikke det var så mye å vise fram i Norge. Men det stemmer ikke. Vi har veldig mye bra teknologi- og oppstartsselskaper, sier Adriaensen.

Trekkplastre på vei

Det største utenlandske trekkplasteret så langt er Sean Percival fra 500 Startups, som tidligere i år investerte i det norske oppstartselskapet Techpear. Kommer gjør også Tech.eu-redaktør Robin Wauters og The next webs Courtney Boyd Myers.

Men Adriaensen har signaler om at flere store navn vil komme på plass – både på investor, medie og av internasjonalt kjente oppstartnavn.

Fra Norge kommer Forgerock-gründer Lasse Andresen, som står i spissen for å endre hvordan virksomheter kan håndtere både ansatte, kunder og besøkendes identitet. Av oppstartselskapene er Unacast så langt den eneste som har fått klarsignal.

– Vi har ett virkelig problem i Norge. Utenlandske investorer ser ganske enkelt ikke til landet vårt for åf inne den neste teknologistjernen. Og hvorfor skulle de? Det finnes få bevis på at det er nok oppstartselskaper med globalt potensial, ved siden av at det har vært få møteplasser for å gjøre Norge et interessant sted å reise til, forklarer Unacast Kjartan Slette.

De øvrige oppstartselskapene vil Adriaensen og Startup Norway først plukke ut i mars måned.

 

Fakta om Startup Extreme

Startup Extreme arrangeres 16-19. juni på Voss. Deltagerne kan forlenge oppholdet å få med seg ekstremsportveka, som arrangeres uka etter.

Konferansen vil starte med et dagsarrangement i Oslo. På Voss vil deltagerne få et bredt tilbud om konferanse, workshops og fysiske aktiviter med ulik vanskelighetsgrad.

Next: Å skape en grønnere økonomi

Vår nåværende økonomi ser på Jorden som en evig utnyttbar gruve, sier Achim Steiner. Men å forvandle den trenger ikke være noen mystisk prosess.

(Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.  Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Økonomisk bærekraft og økonomisk fremgang kan gå hånd i hånd. Forskning viser at mulighetene for utvikling av “grønn” forretning – enten i shipping eller energiproduksjon – er store. Som Achim Steiner forklarer i dette intervjuet, å endre status quo behøver ikke å være noe mytisk eller mystisk.)

Fremskritt og velstand har i lang tid blitt sett på som synonymt med tradisjonell økonomisk vekst. FNs Achim Steiners forsøker å nyansere bildet.

– Selv tradisjonelle økonomer vil innrømme at bruttonasjonalproduktet (BNP) er en forenklet måte å måle fremgang på. Men det har ganske enkelt blitt standarden for hvordan alle måler økonomisk aktivitet, sier Steiner, administrerende direktør i FNs miljøprogram (UNEP).

Men som alle standarder, fungerer den kun til en ny er satt. Som miljøets stemme i FN, jobber Steiner og hans kolleger hardt for å heve standarden.

Målet er å gi offentligheten en fullgod forståelse av virksomheters påvirkning på omverdenen.

– Det er fortsatt vanskelig for mange å se for seg at det å finne olje kan bli en ulempe for et selskap, heller enn fordel. Men hvis vi bestemmer at vi ikke kan tillate mer CO2-utslipp, vil vi nå det punktet, fastslår Steiner.

“En lisens for å bore olje kan faktisk få en negativ verdi for et selskap, snarere enn en verdi”

En sirkulær økonomi

Steiner er en bestemt og avslappet brasilianer, oppvokst i Brasil og Tyskland. Han tror det å gjenoppfinne og forvandle dagens økonomi er den store utfordringen i vår tid. Men det er likevel ingen mytisk eller mystisk prosess.

– Vi må begynne med en sirkulær økonomimodell som ikke ser på Jorden som en evig utnyttbar gruve. Det kan være snakk om fiskerier, dyrkbar jord, vannressurser eller CO2-utslipp. En utvinning som ikke er bærekraftig er ikke lenger et alternativ i det 21. århundret, sier Steiner.

Å gjøre selskaper ansvarlige for miljøkostnadene de selv står for, er en grunnstein i “grønn økonomi”, en modell UNEP har vært med på å utvikle. Den inflytelsesrike rapporten “Mot en grønn økonomi” fra 2011 viste hvordan miljømessig bærekraft og økonomisk vekst kan gå hånd i hånd. Den oppfordret også regjeringer til å skape arbeidsplasser og vekst ved å gi bærekraftig infrastruktur og motivasjon for grønne investeringer. En slik oppfordring står fortsatt i stor grad ubesvart.

I 2011 fant International Energy Agency (IEA) at subsidier som fossilt brensel var rundt fem ganger høyere enn de omtrent 100 milliarder dollarene som var satt av til fornybar energi.

– Er det virkelig en overraskelse at vi ikke ser det samme økningen i fornybar energi, spør Steiner retorisk.

Grønn vekst på fremmarsj

Men det kan skje endringer.

– Debatten om den grønne økonomien fascinerer meg. Fra Sheikh Maktoum i Dubai, til presidentene i Korea og Kasakhstan, ser vi ledere verden over som har begynt å la konseptet styre debatten rundt deres økonomipolitikk, sier Steiner begeistret.

Poenget hans sammenfaller med ny utvikling i land som Brasil og Etiopia, hvor vekst med hell har blitt omfordelt til fordel for de fattige. Tiltak for å redusere avskoging og utslipp begynner samtidig å gi resultater. Men for å få fortgang i overgangen til en grønn økonomi, må den store finansielle motoren settes i arbeid.

– Hvis du ser nærmere på UNEPs agenda for grønn økonomi, vil du se at offentlig økonomi alene er utilstrekkelig for å utløse den grønne forvandlingen, sier Steiner.

Den finansielle fronten

Han viser til enorme behov for investeringer:

– Få innser at 60 prosent av den urbane infrastrukturen vi trenger de neste 40 årene, ennå ikke finnes. Se for deg det er øyeblikk, sier Steiner, og stopper opp.

– For å introdusere nye transport, energi- og matforsyningssystemer vil det kreves grunnleggende endringer i investeringene og valg av teknologiske løsninger. Hvis vi ikke kan få kapitalmarkedene og entreprenører til å satse på grønne investeringer, har vi ingen sjanse, sier Steiner.

Spørsmålet er ifølge Steiner hvordan man kan endre reglene for det økonomiske spillet, ved å oppmuntre til mer kapital i en grønn økonomi, på tvers av alle finansielle klasser. Han tror langsiktige statsfond og pensjonskasser kan flytte investeringsstrømmene.

– Noen ganger trenger du ikke at 90 prosent av alle aktørene i et marked er enige. Hvis kun 20 eller 30 prosent av de viktigste tilføyer noe nytt i diskusjonen, vil resten av markedet følge etter.

Steiner tror at når vi først får finanspolitikken på et mer miljøbevisst spor, er mulighetene for grønn vekst uendelige.

– Løsninger banker på døren overalt, sier han.

Intraprenører som verdiskapere

Både Sony Playstation og Iphone er resultat av intraprenørskap. Det er derfor synd at Innovasjon Norge ikke støtter intraprenørskap, skriver Amesto-sjef Arild Spandow.

En vårdag sent på 80-tallet satt Ken Kutaragi å så på datteren sin spille Nintendo hjemme i stuen i Tokyo. Ken, som var ingeniør i Sony, synes kvaliteten på spillet til datteren var dårlig, og tenkte at med en egen chip dedikert til lyd ville spillets kvalitet kunne økes betraktelig.

På dette tidspunktet var spillkonsoller sett på som en «fad» i Sony. Ken tok derfor kontakt med Nintendo for å foreslå forbedringer på konsollet. Nintendo engasjerte ham på et prosjekt ved siden av jobben i Sony. Da kollegaene til Ken fikk vite at han jobbet på dette prosjektet var han nær ved å få sparken fra Sony, men ble reddet av at daværende CEO i Sony, Norio Ohga, hadde tro på det Ken holdt på med. Under vingene til Ohga fikk han frie tøyler til å utvikle sin egen versjon av spillkonsollet, og i 1994 lanserte Sony sitt første spillkonsoll, PlayStation – Sonys mest profitable produkt noensinne.

Ganske nøyaktig ti år etter at Sony lanserte sitt første spillkonsoll etablerte og isolerte Steve Jobs designeren Jonathan Ive med et et internt utviklerteam fra Apple. De fikk frie tøyler og et mål om å utvikle det som skulle bli Apples første mobiltelefon, iPhone. Resultatet av dette står for seg selv.

Felles for disse historiene er at både Playstation og iPhone ble unnfanget av det vi i dag vil kalle «Intraprenører». En intraprenør er på mange måter det samme som en entreprenør. Forskjellen er at en intraprenør velger å bruke sine gründergener i en allerede etablert organisasjon fremfor å etablere egen virksomhet.

Risiko et fy-ord i Norge

I Norge er risiko et fy-ord. Det bidrar til at vi henger etter på den internasjonale arenaen når det gjelder utvikling og verdiskapning. Jeg tror derfor intraprenørskap er bedre tilpasset den norske folkesjelen enn entreprenørskap, fordi det flytter risiko og kapitalbinding over til de etablerte organisasjonene. Som intraprenør slipper du å forholde deg til infrastruktur. Kontor, IT, merkevare, administrasjon og salg ivaretas av arbeidsgiver. Med dette som grunnlag vil flere våge seg over i en gründerfase og bidra til økt utvikling og verdiskapning.

Hvorvidt en intraprenør lykkes er fortsatt avhengig av at produktet eller tjenesten møter et behov i markedet, og som med alt annet treffer på timingen. Forskjellen er at rammene rundt satsingen vil være tilrettelagt av arbeidsgiver.

Intraprenøren må få mulighet til å realisere sine ideer, uten å ta hensyn til allerede etablerte rutiner, prosesser og «vedtatte sannheter». Ledelsen og eiere må være villige til å legge risikokapital på bordet. De må tørre å satse på prosjekter som under «normale» omstendigheter kunne vært klassifisert som «ikke strategiske», eller utenfor kjernevirksomheten. Derfor er intraprenør-prosjekt avhengig av forankring i toppledelsen og styrerommet.

På det samfunnsmessige plan krever en vellykket intraprenør-kultur at det eksisterer en sterk base av nasjonalt eide bedrifter, med kapital til å gjennomføre slike prosjekter. Et Norge der de fleste bedrifter eksisterer som filialer til internasjonale eiere vil ha utfordringer med å utnytte kraften og mulighetene som ligger i intraprenørskap, rett og slett fordi beslutningstagerne og pengene sitter i et annet land.

Hos oss i Amesto er intraprenørene en av hovedårsakene til at selskapet har vokst fra noen få millioner i omsetning i 2003, til nesten 900 millioner i år. En stor del av vår utvikling er et resultat av intraprenørskap. Både lønnstjenester, integrasjonsløsninger, bemanning, CRM og elektronisk samhandling av innkjøp, for ikke å snakke om Amesto Global – Amestos internasjonale satsing -har sitt utspring fra intraprenører som benyttet seg av Amestos organisasjon og infrastruktur til å etablere nye tjenester og forretningsområder. Samtidig skal jeg være ærlig nok til å innrømme at vi har hatt vår del av bomskudd. Slik må det være.

I dagens samfunn er det som oftest entreprenørene som får skinne og som blir løftet frem i både media og offentlighetens lys. Derfor må vi bli flinkere til å feire intraprenørene. Uten dem ville færre etablerte bedrifter lykkes i å utvikle nye løsninger og tjenester.

Jeg vil tro det lett kunne vært argumentert for at Apple i 2004 skulle holdt seg til datamaskiner. Det hadde de kanskje også gjort dersom selskapets størrelse og finansielle situasjon var annerledes. Det er derfor synd at Innovasjon Norge ikke støtter intraprenørskap. Støtte prioriteres til rene entreprenører. Ikke alle bedrifter har Apples finansielle muskler, men mange har vel så gode forutsetninger for å lykkes med nyskapning. Litt drahjelp er alt som skal til.

8 grunner til at Norge skaper verdens beste gründere i 2015

De greiene med skatter, aksept for å feile og å skape kultur for å hedre gründere. Det fikser vi, skriver Fanboosters Geir Sand Nilsen. 

I 2014 spyttet jeg galle over norsk innovasjon. Vi var fraværende, late og født med oljeskjea i munnen. De som feilet ble hånet og de som lykkes var besserwissere. Det var ikke måte på hvor grusom situasjonen var i Norge i følge meg selv.

Jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv lenger. Dersom målet mitt er å bidra til innovasjon i Norge, er det da særlig lurt å rakke ned på alt og alle? Er det smart å selektivt velge ut hvorfor Norge ikke fungerer til innovasjon framfor å fremheve det vi gjør som er fantastisk. Slik som Ingebrigt Steen Jensen han snakker opp kantinedama på jobben i boka Ona Fyr.

Vet du hva som skjer når man begynner å lete etter det positive? Det popper opp. Jommen er det ikke en hel bråte med hardtslående grunner til at Norge kan bli en internasjonal innovasjonsstormakt. Bare se på lista under. Norge er fantastisk rustet for å skape og dyrke fram verdensledende firmaer.

1. Norge har kompetansen

Generasjonen som er i ferd med å ta over styringa av landet, er proppet ørene fulle av hvor viktig utdanning er. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder utdanning og har kanskje verdens beste lån-og stipendordning for de som vil bygge kompetanse. Å ta hva man vil av utdannelse har blitt tilnærmet en folkerett.

2. Norge har pengene

Norge er ikke en bakgårdsstat uten investeringsevne. Vi har penger. Mye penger. De kan brukes til å skape.

3. Norge gir alle muligheten

Du kan si hva du vil om finansieringskildene i Norge, men ikke kom her og si det er vanskelig få midler til oppstarten din. Det er snarere nesten for mange som får gratis penger, tilskudd og lån. For å presisere, dette er ikke penger man tjener selv, men får til oppstarten sin. Jo mer jeg tenker over det, desto mer fantastisk er tilskuddsordningene i Norge. Støtteapparatet står tilnærmet i kø for å hjelpe til. Vi som syter klager over at vi ikke får nok.

4. Norge går litt nedover

Nød lærer naken kvinne å spinne og alt det der. Det er når vi føler vi må innovere vi gjør det. Aftenposten skrev nylig om de forferdelige utsiktene for økonomiåret 2015. Det er virkelig ikke noen gigantisk krise på gang, men så lenge mediene skriver om det og folk tror det er det perfekt for innovasjonen. En befolkning som tror det går nedover med landet, men der alle har og vil ha det bra lang tid framover er et genialt utgangspunkt. Følte kriser tvinger fram nyskapning.

5. Nordmenn har teknologisk forståelse

I de fleste oversikter over teknologibruk kommer Norge langt opp på listene. Vi har mange teknologiske dingser og vi vet å bruke de. Det gjør at Norge til et glimrende land for å teste ut ny teknologi før det skaleres videre ut til verdensmarkedene. Norge er et ideelt testmarked for selskaper som har globale ambisjoner.

6. Norske selskaper er vant til å betale for varer

Hva trenger en startup mer enn alt annet? Kunder som betaler for seg. Og betaler bra. Som startup har du lyst til å selge til norske selskaper. Her er prisene høye og pengene kommer sånn ca når de skal.

7. Norge har høye lønninger

Det høres kanskje paradoksalt ut at høye lønninger er et fortrinn. Men det er det. Høye lønninger gjør at det er forholdsvis rimelig å kjøpe inn arbeidskraft i og fra andre markeder. Når et selskap skal skaleres opp, er det overkommerlig å outsourche deler av driften. Hvem ville du vært? Et selskap i Bangladesh som skal outsourche til Norge eller et norsk som skal outsourche til Bangladesh. Det sier seg selv. Det er best å være norsk.

8. Et støtteapparat som vil

Innovasjon Norge fikk ny leder og ledergruppe i år. Og jommen som det merkes. Nå kommuniseres det, oppfordres til feiling og skape en kultur for innovasjon. For første gang i mitt unge gründerliv opplever jeg et støtteapparat som lytter, kommuniserer tydelig og viser at de jobber hardt for å skape innovasjon. Takk!

Oppsummert, Norge har penger å investere, mennesker med høy kompetanse som alle kan få muligheten, behov for å skape, forstår teknologi, kunder som betaler bra og det er billig å hyre inn ansatte om det trengs. Det er et fantastisk utgangspunkt.

De greiene med skatter, kultur for å hedre gründere, skape flere helter, aksept for å feile og alt det der … det fikser vi!

(innlegget er hentet fra Geir Sand Nilsens blogg.)

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...