Lei av komplekse sikkerhetsrutiner? Norske Crypho vil gjøre fullgod sikkerhet like enkelt som å bruke Dropbox. Nå høster de internasjonal anerkjennelse.
Edward Snowden-avsløringene og Aftenpostens avsløringer av nye mobilovervåkning i Oslo sentrum har fått nordmenns øyne opp for sikkerhet. Men de gode løsningene er det lenger mellom.
– Det er veldig morsomt at vi har begynt å få kred internasjonalt, mens ingen har oppdaget oss i Norge ennå, sier gründer Geir Bækholt til 3in.no.
Snart på app
Oppmerksomheten kommer til tross for at Crypho først om kort tid lanserer en app for smarttelefoner, som vil være tilgjengelig gratis for alle. I forbrukermarkedet er konkurransen allerede hard, erkjenner Bækholt.
Cryphos ambisjon handler imidlertid å bli gullstandarden for sikker bedriftskommunikasjon – et hegemoni som Blackberry kanskje har vært den nærmeste å ha tidligere.
Men Bækholt fastslår at Cryphos løsning gir ende-til-ende-sikkerhet, noe som er strengere enn hva Blackberry har kunnet tilby. Samtidig ligger løsningen i skyen, noe som gjør det enklere å skape sikre løsninger på tvers av ulike organisasjoner.
Brukervennlighet er – ved siden av topp sikkerhet – kanskje det viktigste salgsargumentet for å danke ut de etablerte sikkerhetsselskapene.
– Vi blander den forbrukerorienterte enkelhet som Silicon Valley er så flink til, med høy sikkerhet som tradisjonelt er sett på å være vanskelig og kronglete, sier Bækholt.
Han poengterer også at Crypho ikke tilbyr anonymitet, siden dette ikke er ønskelig i bedriftsmarkedet.
Støtter revisjonsregler
Han tror bedriftene nå er klare til å ta innover seg verdien av brukervennlighet. Erfaringene viser at ansatte raskt bringer med seg forbrukerapplikasjoner som Dropbox inn på jobben, selv om de ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivåene. Det bør være en vekker også for IT-avdelingen, mener Bækholt. Jo enklere løsningen er, jo mindre sjanse er det for at den ansatte ikke leter ett måter å omgå sikkerhetsløsningene på.
Crypho tilbyr dessuten mulighet for IT-avdelingen til å logge alt som skjer på den krypterte forbindelsen. Slik logging er blant annet påkrevd innenfor finanssektoren.
Til forskjell fra mange andre løsninger, sitter ikke Crypho selv på noen nøkkel.
– I alle løsninger der du tilbys å få tilsendt passord, har leverandøren innsyn i alt du gjør. Men sikkerheten i ende-til-ende-krypto, slik Crypho tilbyr, kommer også med en risiko: et glemt passord kan bety at dataene er tapt for alltid, sier Bækholt.
Det betyr at løsningen er så sikker som det er mulig å gjøre den, uten å lage egne operativsystemer og maskinvare.
– Vi sikrer så mye som mulig, så lenge du kjører på vanlige maskiner og telefoner, sier Bækholt.
– En større oljeinstallasjon krever like mye energi som en by på størrelse med f.eks. Drammen, sier Evelin Garnaas, Innovation manager i DNV GL, Oil & Gas.
Hun er i ferd med å presentere et av DNV GLs nyeste prestisjeprosjekter, der unge ledere får muligheten til å skape helt nye forretningsområder. Modellen Garnaas presenterer er bare en av flere innovasjonsatsinger hos DNV GL. Felles for dem alle er målet å gjøre det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerhet og bærekraft i deres virksomheter.
Det nye prosjektet handler om hvordan vindenergi kan brukes til å forenkle utvinningen av olje. Hovedpoenget er at gamle oljereservoarer ofte har mangel på gass, som brukes for å drifte plattformene. Når oljereservoar blir gamle, reduseres ofte tilgangen til gass parallelt med at energibehovet økes.
Gjennom et ekstraordinært innovasjonsprosjekt har DNV GL utviklet et konsept hvor bruk av flytende vindturbiner vil være et både økonomisk lønnsomt og miljøvennlig alternativ. Ulempen med vind er at den genererte energimengden varierer med vindstyrken.
Men på oljeplattformen spiller det mindre rolle. Mye av energien går til å skape trykk i brønnene, ved å sprøyte inn vann. Det er nødvendig for å få opp oljen.
– Vann-injiseringen er ikke veldig tidskritisk. Hvis det ikke er tilstrekkelig vind en dag er det rom for å vente. sier Garnaas.
I disse dager startes et felles industri-prosjekt hvor flere norske og internasjonale oljeaktører vil samarbeide med leverandører til både olje- og gassindustrien og fornybarindustrien for å videreutvikle løsningen.
Forankret til topps
Siden 2009 har selskapet kjørt 3-6 slike prosjekter der unge, lovende ansatte får bryne seg på å utvikle nye fremtidige forretningskonsepter. Så langt har det vært kjørt 28 prosjekter, som er forankret helt til topps hos toppsjef Henrik O. Madsen.
Mange av dem er svært langsiktige og det går ofte mange år før konseptene materialiserer seg til konkrete løsninger.
– Det viktige for oss er at kunder ser på oss som innovative, og stoler på at vi kan utvikle og stå for spennende ting. Flere av prosjektene kan det ta 10 år før blir vanlig industriell praksis. Vi tror likevel vi får noe igjen, sier Hans A. Bratfos, Global Innovation manager Oil & Gas.
Felles for alle prosjektene er:
• Prosjektene avsluttes med en stor presentasjon for alle ansatte i DNV GL.
• Konsernsjef Henrik O. Madsen er alltid på plass, og presentasjonene distribueres globalt via intranettet.
• Fremst i prosjektene står en yngre prosjektleder.
– De som deltar i prosjektene får en unik mulighet til å utvikle kompetanse. Teamene er alltid tverrfaglige og skal representere flere regioner noe som medfører at de utvikler internasjonale nettverk. Dette er en ypperlig anledning til å løfte frem nye talenter, sier Garnaas.
Generalsekretær Truls Berg i Innovation Forum Norway er imponert over hvordan DNV GL jobber.
– Det var rett og slett imponerende å få presentert den velfungerende og strategisk viktige innovasjonsprosessen som DNV GL har jobbet frem gjennom de siste 5 årene. Det medlemmene i Innovation Forum på møtet fikk presentert er innovasjonsarbeid av verdensklasse, Henrik Madsen og hans team imponerer, – og han viser hvorfor valget av ham til ny styreleder i Norges Forskningråd var helt riktig.
Fakta om prosjektene:
• Prosjektleder rollen er en full-tids stilling på lenge prosjektet varer.
• Prosjekt teamene er tverrfaglige og internasjonale
• Felles kick-off der ledelsen er til stede
• 4-månders varighet fra oppstart til intern lansering
• Solid finansiering, ofte 2-3 millioner kroner i budsjett.
• Styringskomite med representanter fra ledere på høyt nivå
• Profesjonelt presentasjonsmateriell
• Storslått internpresentasjon som avslutning
Om DNV GL
DNV GLs mål er å sikre liv, verdier og miljøet. Drevet fram av dette målet gjør DNV GL det mulig for andre selskaper å forbedre sikkerheten og bærekraftigheten i deres virksomheter. DNV GL leverer klassifikasjon og teknisk pålitelighetsanalyse sammen med programvare og uavhengig ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje- og gass-sektoren, og til energibedrifter. Vi leverer også sertifiseringstjenester til kunder innen en lang rekke industrisektorer.
DNV GL investerer årlig 5 prosent av overskuddet i FoU og innovasjon.
Har du mistet oversikt over norske inkubatorer og næringshager? Nå finnes det endelig en tjeneste som gir oversikt – og vise hvilke bedrifter som finnes på innsiden.
Trondheims-baserte Siva er ved siden av Innovasjon Norge det viktigste, statlige virkemiddelet for å skape ny næringsaktivitet i Norge.
Selskapet har i dag eierskap i om lag 100 inkubatorer og næringshager over hele landet. Samtidig sitter de på en betydelig eiendomsportefølje, bestående av indsustribygg, innovasjonssentre og andre typer næringsbygg.
Nå er alle disse inkubatorene, næringshagene og eiendommene plottet inn i et eget verktøy.
– Oversikten viser også hvilke oppstartsbedrifter og vekstselskap som til enhver tid befinner seg i inkubatorene og næringshagene, sier Roy Strømsnes, kommunikasjonsdirektør i Siva til 3in.no.
Totalt støtter og veileder Siva over 2000 bedrifter hvert år. Fremover skal informasjonsbanken bygges ut ytterligere.
– Målet vårt er å synliggjøre omfanget og verdiskapingen i det mangfoldige Siva-universet, forklarer Strømsnes.
Sivas gir deg nå god oversikt over norske inkubatorer og næringshager.
ilicon Valley er klodens største mekka for nyskaping. Norske Eilif Trondsen gir deg her en innføring i dalen – og hvordan du bør forberede deg før du tar turen over.
Eilif Trondsen er styremedlem i Silicon Vikings og forskningsdirektør i Strategic Business Insights (SBI).
During the many years working in Silicon Valley, I have met with hundreds of Nordic visitors, coming either as lone individuals, small groups or part of larger delegations—representing themselves, or an organization or company. And Silicon Valley continues to attract Nordic/Baltic and other entrepreneurs and especially those interested in innovation, technology, business development and entrepreneurship.
Despite frequent prognostications over the years that the Valley would lose its appeal and interest (and be displaced by other regions) the numbers of people flowing into Silicon Valley from around the world continues unabated. And the Valley continues to be the dominant risk capital source in the world (according to a recent report, Silicon Valley VCs accounted for 67% of the total US VC funding of $29.8 Billion raised in 2014).
No wonder the world’s entrepreneurs come to Silicon Valley in the hope of finding the risk capital they need—much more difficult, or impossible, to find in their home countries.
It is not surprising, therefore, that Silicon Vikings continue to receive large numbers of information/visitor requests from individuals and groups that plan to come to the Valley. The requests also result from Silicon Vikings’ international network of close to 30,000 connections, in part because of our social media reach. With a small volunteer staff, we do our best to meet the growing number of requests, but perhaps this article can answer some of the questions you have, help you prepare for your visit, and also help you utilize your time more effectively once you arrive in Silicon Valley.
Recommended Steps to Ensure Visit Success
1. Lay of the Land.
If you have not been to Silicon Valley before, get some maps to use when you plan your activity schedule during your visit. Think carefully about how you can get around most time-effectively, and (especially if you plan to rent a car and drive—but Lyft and Uber are viable alternatives to renting a car) know where and when traffic is likely to be very congested. Worsening traffic is, unfortunately, a consequence of economic vibrancy of Silicon Valley. You don’t want to have people you have appointments with waiting for you. They all have busy schedules and you need to be respectful of their time.
Silicon Valley—a region with amorphous boundary but often seen to include San Francisco (where startup activity has seen rapid rise in recent years, with more startup accelerators), part of the East Bay, and south San Jose (some would include Santa Cruz)—is a very dense business and technology ecosystem packed with thousands of organizations and companies.
Familiarize yourself at least at some level with the main elements and dynamics of this ecosystem, and how it functions, so you can discuss it with people you meet (I have included below a very simplified ecosystem picture I created for one of my presentations to a visiting group).
2. Clarity around Goal and Objective of Visit.
Over the years, I have seen a lot of what I characterize as “techno tourism,” where visitors come with no specific goals in mind. Result: Interactions become missed opportunities for mutually beneficial connections. Meetings between such visitors at Silicon Valley company representatives typically result in unfocused and usually uninteresting dialog and discussion. And these visits seldom produce meaningful, longer term relationships and results.
For those of us on this side who help set up such meetings, the result can be not only a painful meeting experience, but also reducing the interest of Silicon Valley companies in receiving future visitors.
So, here are a few tips:
If you intend to come as a “techno tourist,” try to avoid wasting the scarce and valuable time of others.
Research the companies and the people you will see and come prepared with good questions and issues to discuss, i.e. Do your homework. Your preferred search engine can be a valuable friend.
Know past trends and recent developments to aide in establishing common background and your own credibility. Then focus discussions on the FUTURE—that is what most people in Silicon Valley are focused on and are most interested in.
3. Get Ready to Network.
If there is one thing that just about everyone agrees about when it comes to Silicon Valley, it is that a key characteristic is the extent and intensity of networking that takes place here. This is the “oil that lubricates the Silicon Valley innovation engine,” in a sense. And plan to take full advantage of available networking opportunities.
Come prepared to engage in discussion and dialog, and to meet the great variety of people that attend these networking sessions that happen all over Silicon Valley.
These networking opportunities give you a chance to very quickly meet and hear what a lot of people are doing, and to share your ideas and get reactions from others to your own ideas. And don’t hold back and forget about NDAs (Non-Disclosure Agreements) as these usually see very little if any use in Silicon Valley, especially among entrepreneurs.
So where do you do to find the networking sessions?
They are all over the place, including many of the universities, including Stanford (but if you want wine or beer and food, often for free, the incubators and accelerator events, with events typically sponsored and paid for by companies or other organizations, are likely to be a better choice).
Finally, below is also a short list, organized by the type of organization that puts on the events (and more will hopefully be provided in the follow-on article)—and some of these organizations, including Silicon Vikings, often put on ‘Pitch events’ that always include networking:
Yes, I know that many Nordics may not be known as the most socially outgoing and talkative.
Here is how Alexander Stubb, Finland’s Prime Minister described how Finns joke about themselves and not being big talkers:
“How do you tell the difference between a Finnish introvert and a Finnish extrovert? One looks at his own feet when he’s talking to you, the other will looks at yours.”
This may have some truth, but my experience with the Finns that come to Silicon Valley is that most handle themselves quite well, and are no worse than their Nordic/Baltic neighbors. And in my humble opinion, Nordic/Baltic entrepreneurs are more talkative and socially adept than other Nordic/Baltic visitors I see.
And even if you are shy and not very socially active back home, make a big effort to open up when you come to Silicon Valley, and attend networking sessions and company meetings. Don’t just listen and trying to absorb all you hear. You must engage. Don’t just take.
You are also expected to give—views and opinions and sharing something about what you do, and how you see the future, etc. This is an important and expected part of Silicon Valley, and you will not benefit fully from networking events unless you open up and decide to engage with everyone you meet.
The notions of ‘giving back’ as well as ‘paying forward’ are well established social conventions in the Valley, which means you share what you know and what you have learned (in part because you have also likely benefitted from coaching, mentoring and other help provided by others with greater experience and wisdom). Knowledge sharing is thus a very important feature of Silicon Valley networking.
Also remember that the Nordics/Baltics have a strong and growing reputation when it comes to technology use and adoption as well as entrepreneurship activitiy, and for having well educated and smart people. Here are a few statistics that you could share with people you meet and when they ask you about the region you come from:
The Nordics claimed 4 of Europe’s 20 biggest funding rounds in 2014
The Nordics represent 3% of Europe’s population but 33% of its billion dollar exits, according to the Nordic VC firm Creandum. Here is an interesting infographic with interesting ‘factoids’ about the Swedish/Nordic startups scene.
26% of all start-ups globally were launched in Nordics last year–more than Silicon Valley—according to Slush Co-founder Miki Kuusi.
5. Send Thank You Notes.
I know this may sound old fashioned, but I think it is good practice to send thank you notes—a brief e-mail expressing your gratitude—at least to people who received and hosted you at their company facility.
Since sending thank you notes is not as common practice as I think it should be, it means you will stand out and be remembered, and thus make it more likely you will have a good chance of being welcome back, if you so decide.
If you lead a delegation that visits Silicon Valley companies during your visit, I also recommend you bring at least a small token present to the host. Something typical from the country you represent would be well received.
6. Follow Up.
Finally, if anyone you meet during your visit writes to you to follow up your visit and discussions you had, timely response is very important.
Unfortunately, this is where many fail, and I have seen and heard of very poor performance in this area—including no response at all—I am afraid.
Such behavior not only reflects poorly on you, but can also makes it difficult for subsequent visitors from your country or region who come here after you.
Nå er det klart hvem som får fire av de fem gjenværende stillingene:
• Yvonne Fosser blir direktør for HR, kultur og kompetanseutvikling. Fosser har operativ og internasjonal erfaring fra større omstillingsprosesser og kulturendringer i private virksomheter som DHL, Felleskjøpet, HP i Norge og HP i Nederland. I tillegg er hun en aktiv samfunnsdebattant og synlig profil for utvikling av HR-faget i Norge, vektlegger Innovasjon Norge i pressemeldingen.
• Inger Solberg blir direktør for Bærekraft Norge 2030. Solberg har i flere år ledet Innovasjon Norges avdeling for landbruk og sjømat, men har også bred erfaring fra det private næringslivet. Hun har vært administrerende direktør i eggprodusenten Norgården AS og i Kjøttbransjens landsforbund. Solberg jobbet også mange år i Innovasjon Norges forgjenger SND.
• Bård Stranheim er tilsatt som leder for Gründere og oppstartbedrifter. Stranheim har selv ledet oppstartbedriftene Gatsoft og Gaiaware og har mange års erfaring fra Hydro-konsernet. Han har også tidligere ledet Innovasjon Norges kontor i Telemark og har de siste ti månedene hatt permisjon for å lede HR i Innovasjon Norge.
• Mona Skaret skal lede divisjonen som har ansvar for vekstkraftige bedrifter og klynger. Hun har vært i Innovasjon Norge siden januar 2013, som direktør for strategi og virksomhetsstyring, Skaret har bred erfaring med krevende innovasjonsprosesser og endring i etablert og kunnskapsintensiv industri fra sine år i Steria, SINTEF og Kunnskapsdepartementet.
Flest kvinner
Den siste stillingen, direktør for merkevaren Norge, vil bli avgjort senest 15. februar.
– Vi blir elleve rundt lederbordet i Innovasjon Norge. I en omstilling, i et så fragmentert selskap som Innovasjon Norge må de viktigste stemmene være representert for å sikre nok forankring og fart i omstillingen, sier hun.
Hun mener den nye ledelsen sikrer både kontinuitet og fornyelse.
– Med i alt ni interne profiler og to eksterne, ivaretar vi både kontinuitet, løfter opp nye ledertalenter fra organisasjonen og sikrer nye stemmer og kompetanse, sier Krohn Traaseth.
Ledergruppen består per i dag av seks kvinner og fire menn.
Civita-leder Kristin Clemet mener Norge står uten innovasjonspolitikk og med et muligens dysfunksjonelt virkemiddelapparat. – Norge har nå en unik mulighet til å rydde opp, argumenterer Clemet.
Norge har i dag en lite fungerende innovasjonpolitikk. Det skinner igjennom i debatten med de tre ledende norske tenketankene.
Civita-leder Kristin Clemet, som i sin tid var med å forme dagens politikk, er nå dens største kritiker.
– Vi trenger en bedre innovasjonspolitikk. Formelt sett må jeg si at vi har en innovasjonspolitikk, siden jeg var med å lage den. Men reelt sett er svaret nei. Det er en tilfeldig sammenrasking av politikk, sier Clemet. Hun sikter da til innovasjonsmeldingen Bondevik II-regjeringen la frem.
– Sjanse til å rydde opp
Clemet får også støtte av Skaperkrafts Hermund Haaland.
– Nei vi har ikke god nok innovasjonspolitikk. Den vi har er preget av å være beskrivende. Torger Reves bok beskriver klyngene, men har ikke retningen på hva vi vil, sier Haaland – som også peker på at samspillet mangler.
– Vi har så mye penger at vi kan dryppe over forskjellige virkemiddelapparat- og forskningsinstitusjoner. Det hele blir litt vilkårlig uten at vi sjekker retningen på det, mener han.
Clemet trekker det enda lenger ved å reise spørsmålet om virkemiddelapparatet er “dysfunksjonelt”. Hun ser likevel et håp.
– Nå har direktøren i Siva forlatt posten med veldig frustrerende beskjeder. Du er ny (henvendt til debattleder Anita Krohn Traaseth), han har gått. Kanskje det er en sjanse nå til å lufte litt og gjøre ting annerledes. Jeg vil i hvert fall foreslå det, sier Clemet.
– Vil ikke kalle det krise
Den tredje paneldeltageren, Agendas Marte Gerhardsen, er med på at mye må bli bedre. Men advarer mot å bygge opp en ubegrunnet kriseforståelse.
Oljen vil vare en god stund til, og Norge har gode muligheter til klare omstillingen, mener Gerhardsen.
I disse dager åpner for eksempel Johan Sverdrup-feltet som alene vil gi 55.000 arbeidsplasser, påpekte Gerhardsen.
Hun advarte mot å bruke kriseforståelsen til å forkaste eksisterende regler. Og gjorde et poeng av at de foreslåtte endringene i regelverket om midlertidige ansettelser, er et slikt forslag.
– Denne ukens streik er ikke en del av omstillingsmerten vi må igjennom, mener Gerhardsen.
Behov for innovasjonskultur
Hun viser også til at 80 prosent av ingeniørene og de fleste fagarbeiderne i oljeindustrien, oppgir at kompetansen deres kan brukes andre steder enn i oljebransjen.
– Vi må flytte denne kompetansen over i andre næringer, sier Gerhardsen og reiser spørsmålet om hvordan Innovasjon Norge kan hjelpe til med det.
Civitas Kristin Clemet var derimot – naturlig nok – mer opptatt av hvordan vi kan slippe til det private næringslivet.
– Vi må tro mindre på at staten skal komme ovenfra og ordne innovasjon. I stedet må vi være mer stolt og tro på vårt eget næringsliv. Jeg tror ikke vi vil løse oppgavene uten at utnytter den kompetansen, kapitalen og kreativiteten som finnes i private bedrifter, sier Clemet.
Det innebærer å få på plass en innovasjonskultur.
– Dette handler ikke bare om rammebetingelser og kompetanse. Det handler om vilje til skaperkraft, vilje til læring og innovering, og å føle at det er noe positivt knyttet til dette, sier Clemet.
Traaseth: Savner troen i næringene
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth ledet debatten. Da Civita-leder Kristin Clemet etterlyste mer innovasjonskultur og vilje, trådte hun raskt ut av debattlederrollen.
– Det er et stort gap mellom skaperkraft og vilje hos de som tar beslutningene. Næringene må også begynne å tro på potensialet som ligger i dem, sier Traaseth – og viste til den nylig fremlagte Skog22-rapporten. Den anslår at Norge kan firedoble verdiskapingen fra skogen innen 2050.
Verden står overfor dype sosiale, økonomiske, politiske og ikke minst teknologiske endringer, og den hovedmistenkte er IT sektoren.
I forrige uke var 250 politikere, en rekke statsledere og noe over 1000 CEO’er nok en gang samlet i den lille sveitsiske alpelandsbyen Davos for å diskutere, få faglig påfyll og stå på ski – deltageravgiften er skarve 71.000 dollar – det hele handlet mye om å skape begeistring for en fremtid som vil være svært forskjellig fra dagens versjon og litt om hva slags verden vi ønsker å gi videre til neste generasjon.
Det er ikke mer enn vel 20 år siden nettleseren Netscape åpnet internett for de fleste av oss, og så vidt 10 år siden noen Harvard studenter gikk løs på oppgaven med å skape verdens største nettsamfunn, de har fått til mer enn de fleste av oss på 10 år. Facebook har nå passert Kina som verdens mest folkerike samfunn.
Likevel våger jeg påstanden om at de endringene vi har opplevd de siste 20 årene kun er å regne som en oppvarmingsøvelse for de endringene vi skal gjennom i løpet av de neste 10 årene. Vi er i ferd med å frigjøre oss fra gammelt tankegods og opplever starten på den digitale tidsalder der begrensninger som tid, avstand og tilgjengelighet er en saga blott.
Det er en fremtid som byr på enorme muligheter, men den vil også rasere mange av dagens virksomheter og gjøre mye av det vi i dag driver med like avleggs som å legge ved i ovnen for å koke seg en kaffetår.
Krise gir muligheter
Endringer er ikke bare tema i Davos, også her hjemme på berget er behovet for endringsvillige ledere som innser at gamle sannheter ikke lenger holder mål større enn noensinne. Selv om denne kronikken er skrevet i januar tyder alt på at 2015 vil bli et år som preges av store endringer i Norge både innen offentlig og privat sektor. Jan Tore Sanners kommunereform vil merkes, helsesektoren står foran store endringer og oljesektoren som i mange år har smurt den norske velstandsutviklingen har våknet opp til en ny virkelighet og intet tyder på at oljeprisen skal opp igjen med det første.
Det snakkes om bransjer i krise, men er ikke bare kriser forkledde muligheter for de som er villig til å handle og satse på at endringene ikke bare er forbigående?
En av fordelene med å sitte som generalsekretær i Innovation Forum Norway er den flotte muligheten det innebærer til å møte hverdagshelter som sloss for morgendagen, kall de gjerne endringsagenter. Du kjenner nok noen du også, det er de som med entusiasme lytter når det snakkes om nye teknologiske fremskritt og de som først tør å signere kjøpskontrakter når IT bransjen leter etter forsøkskaniner.
Orkesterplass til fremtiden
IT bransjen endres også og det er et paradoks at samtidig som informasjonsteknologien blir en del av ALT vi omgir oss med, blir bransjens fotavtrykk mindre og mindre. Snart vil de fleste av oss vandre rundt som levende datasentraler og både bilmekanikeren som skrur på vår bil, urmakeren som fikser vår kroppsklokke, legen som justerer våre indre sensorer, optikeren som reparerer våre briller, coachen som sikrer at vi gjør våre daglige fysiske og mentale øvelser slik de skal og snekkeren som printer ut vårt nye 3D hus er i realiteten allerede både fagekspert og IT spesialist.
Tingenes internett, mobile løsninger, 3D printing, maskinlæring og Big Data endrer verden i et stadig raskere tempo. Innen 2030 vil vi ha over 100 trillioner sensorer, og de vil levere data til oss som gjør oss både smartere og grønnere enn de fleste av oss i dag evner å forstå. I morgen vil våre biler ta oss dit vi sier uten vår inngripen, både klær og sko 3D printes mens vi venter, Bioprinting vil gi oss personlige antibiotikapiller samt nye organer som nytt hofteledd, en ny nyre eller kanskje en lever. 3D printing vil bli vanlig i de fleste bransjer og konsekvensene vil bli enorme. Et kinesisk selskap har allerede 3D printet det første huset til en samlet pris på vel 40.000 norske kroner, målet er å gjøre hele prosessen på under en dag. Det kan være verdt å merke seg at en størrelse som Chris Anderson, tidligere redaktør av WIRED og i dag CEO i 3DRobotics, har uttalt at 3D printing alene vil bli større enn internett.
Kort oppsummert, fremtiden blir spennende, – og for deg som har valgt IT bransjen som arbeidsplass har du i realiteten kjøpt deg orkesterplass til fremtiden. Husk likevel at det viktigste i fremtiden ikke er hva du vet, men hvem du kjenner – og derfor blir relasjoner og gode nettverk som virker viktigere enn noensinne.
Endringsagentenes år
Noe av det unike i Davos er nettopp at ledere fra ulike sektorer frikobles fra daglige gjøremål for å fokusere på fremtiden, de får anledning til å høre fra de beste ekspertene, samt ikke minst det faktum at de oppfordres til å hente kunnskap fra vidt forskjellige områder. Stor lærer av liten, gammel lærer av ung og privat sektor lærer av offentlige endringsagenter, – nye helter dukker opp med nye fargestifter og nye verdier. Vi i Innovation Forum Norway tror dette er oppskriften enten man velger å dra til Davos eller prioriterer en skitur i lavereliggende områder her hjemme.
Verden går fremover og teknologien skaper muligheter – og vi er i Norge i en ledende posisjon!
La 2015 bli året du støtter opp om endringsagentene og de som utfordrer status quo. Aldri har behovet vært større, aldri har gevinstene vært viktigere.
Når en generasjon snur ryggen til politikken, må de som står frem som ledere virkelig stå frem som ledere. De trenger å gjenoppbygge tilliten. Finn dine verdier, lytt til vitenskapen, og gjør det vi virkelig kan, oppfordrer John Ashton.
(Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Det finnes selvfølgelig flere mulige fremtider. Med dette i tankene, må vi bygge samfunn som kan være motstandsdyktige til et klima som allerede er i endring. I dette intervjuet oppfordrer John Ashton oss til å finne tilbake til våre verdier, lytte til forskningen og å begynne å gjøre det vi vet hvordan skal gjøres.)
“Den virkelige katastrofen er at politikerne har sett på klimaforandringer som en politisk sak, men ikke lykkes i å engasjere. Konsekvensen har vært at man ikke har fått til en nødvendig endring”.
Det er synspunktet til den uavhengige kommentatoren John Ashton. Fra 2006 til 2012, tjente han som spesialutsending for klimaendringer for tre påfølgende utenriksministre – i en tid hvor Storbritannias utenriksdepartement utviklet en diplomatisk tilnærming til klimaendringer som ble beundret verden over.
Å se det store bildet
Sittende i en liten vinterhage ved sitt hjem i nærheten av Kew Gardens i London, forklarer Ashton, hvorfor han trengte å ha en selvstendig stemme.
– Det er noen ting som må tydeliggjøres i en forvirrende og urovekkende tid som dette er. Vi har foreløpig ikke språket som trengs for å håndtere utfordringene vi står overfor, sier Ashton, og legger til:
– Den vestlige verdens manglende evne til å se det store bildet gjennomsyrer hele klimadebatten. Det er innebygd i måten moderne og industrialiserte samfunn og institusjoner arbeider. Vår kultur er å bryte ting ned til flere deler. Vi tror at hvis vi gjør nettopp det, forstår vi det hele. Det er feil. Jeg tror det typisk for engelsk språklige land, og ikke globalt, sier Ashton.
Han siterer ideer av psykologen Richard Nisbett som antyder at europeere og amerikanere har et reduksjonistisk syn på problemer, i motsetning til den Østasiatiske konfucianske tradisjon, som heller ser på balansen og helheten.
– Endringene vi må gjennomgå vil lede oss over grenser så store som noen i historien, sier Ashton.
En generasjon som snur ryggen
Ashton tror en overgang til lav-karbon-økonomien krever at vi “former på ny den politiske kontrakten mellom generasjoner, som alle sunne samfunn er avhengige av”.
Den dårlige nyhetene er at generasjonen som må forholde seg til virkningene av klimaendringene har brutt med en ødelagt politikk.
– Det er vanskelig å forestille seg en større katastrofe enn at en hel generasjon snur ryggen til politikken og sosiale institusjoner, sier Ashton.
Nå tror han at det er behov for å mobilisere vitenskapens stemme, kan være en positiv kraft. Ashton merker økende frustrasjon i vitenskapsmiljøet over at politikerne ikke følger deres råd om for å unngå en klimakatastrofe.
– Samfunnet må ta avgjørelser. Hvis folk er opplyst av vitenskapen, kan vi ta de rette avgjørelsene. Hvis ikke, vil vi sikkert velge feil, sier han, og legger til:
– Men enten vi liker det eller ikke, er vitenskapen en del av politikken. Vi må investere i og engasjere oss i politikken. Å snu ryggen er også en politisk handling, selv om det er et ubehagelig budskap for forskerne.
På eller av?
Han husker da han deltok på klimaforhandlingene i København i 2009 og presset de mange forretningsdelegatene på klimaspørsmål.
– Det de ville vite fra regjeringene var om vi gjør jobben eller ikke. Kommer det til å være politiske rammeverk som vil endre strømmen av privat kapital, eller vil de bare gjøre uvesentlige endringer.
– Deres konklusjonen var den gang at de ikke gjorde jobben, sier Ashton, og legger til:
– Der er de fortsatt. Næringslivet vil ikke la seg lure av politikernes løfter. De vil vite om statlige forpliktelser er juridisk bindende, eller om de fortsatt snakker rundt grøten, sier Ashton.
Regjeringer kan være rask i vendingen, gitt de riktige signalene. Tyskland stoppet for eksempel alle planer for atomenergi etter skaden på Japans atomkraftverk i Fukushima, under tsunamien i 2011.
– Bare en uke tidligere, kunne du ikke forutse en slik forandring. Alle de virkelig interessante hendelsene i politikken virker usannsynlig før det skjer, sier Ashton.
4 pluss 1-planen
Han beskriver sin strategi for å få sikre en bærekraftig fremtid som “4 pluss 1”-planen. En lavkarbon-verden som har plass til vekst, men som også er robust og effektiv i sin ressursbruk.
Fordelene?
– Den er enkel, og vi vet hvordan det skal gjøres, ifølge Ashton.
– Det ene er karbonnøytral elektrisitet innen en generasjon. Det innebærer både karbonfangst og -lagring, og utvikling av fornybar energi. Det andre handler om transport. Vi må ta oljebasert drivstoff ut av biler, lastebiler, skipsfart, tog og luftfart, sier han, før han fortsetter:
– Det tredje er oppvarming. Du kan ikke fange og lagre karboner på millioner av gasskjeler, så vi må bytte til elektrisk oppvarming. Det fjerde gjelder industrielle prosesser som stål, aluminium eller sementproduksjon, hvor du ikke kan se bort fra karbon. Med andre ord; det du kan gjøre er å fange og lagre karbon. Det er på tilbudssiden.
Når det kommer til etterspørsel, som utgjør “pluss 1”, må energieffektiviteten forbedres. Vinn-vinn-mulighetene er synlige på steder som Tyneside nord-øst i England, hvor Ashton vokste opp.
Etter en ødeleggende nedleggelse av skipsfart- og gruveindustrien begynner Tyneside å komme på fote igjen på grunn av lavkarbon-bransjer og deres leverandører.
– Du trenger ikke være et økonomisk geni for å se mulighetene. Men et typisk perspektiv i debatten er kostnadene. Endringer skjer aldri når de er drevet av kostnader. De skjer alltid når de drives av muligheter, sier Ashton.
Er Norge middelmådig på innovasjon? Statistikken viser det. – Problemet er at dere er for rike, fastslår OECD.
OECDs innovasjonsrapport viser nok en gang at Norge er middelmådig på innovasjon – sammenlignet med andre land. Men sammenligningen mellom Norge og andre land duger ikke.
Dette innrømmer Dominique Guellec, leder av OECDs Outlook-divisjon, som står bak rapporten.
Hans erkjennelse styrker dermed Innovasjon Norges advarsel mot å la de internasjonale rankingene, deriblant OECDs Science, Technology and Industry Outlook, forme vårt selvbilde.
– Problemet med Norge er rett og slett at dere er for rike. Dere kan regne med at dere ligger bedre an enn det grafene viser – spesielt der faktoren er basert på bruttonasjonalprodukt, sa Guellec.
Under presentasjonen onsdag støttet også Forskningsrådet, Patentstyret og NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning oppunder dette synet.
”Norge under middels”
Da Guellec la frem rapporten OECD Science, Technology and Industry Outlook 2014 på en samling hos Forskningsrådet, brukte han lang tid på å forklare metode og svakheter ved tallene. Det var til god trøst da grafene som sammenlignet Norge med resten av de 47 landene i rapporten kom på storskjermen.
For ifølge OECD-rapporten står det ikke så bra til med norsk innovasjon og forskning. Norge gjør det stort sett under middels eller gjennomsnittlig – bortsett fra lysglimt med høy utbredelse av IT-infrastruktur og evne til problemløsning blant voksne. Norge er også så vidt over middels på offentlige investeringer innen IT.
Men Guellec understreket samtidig at hans egne foiler faktisk ikke kan taes helt alvorlig. For å gjøre investeringsnivåene sammenlignbare har OECD delt faktiske beløp med BNP – noe som slår hardt ut for Norges oljeøkonomi.
– Vi har ikke funnet noen perfekt måte å sammenligne landene på. Andre muligheter ville kunne være å dele på befolkningsstørrelse eller antall forskere, men disse mulighetene gir andre feilkilder. For Norges del burde vi kanskje ha brukt bruttonasjonalprodukt minus oljesektoren, men vi kan ikke gjøre forskjell for forskjellige land, sa Guellec unnskyldende.
I tillegg nevnte han andre svakheter ved sammenligningen – som at faktorer som antall patenter og forskningsaktivitet også kan påvirkes av bransjesammensetningen i ulike land. Det er forskjellige kulturer for patentering i ulike bransjer.
Kan ikke sammenligne land
Misnøyen med de etablerte målingene, gjør at Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i høst varslet at hun ønsker å utvikle en egen innovasjonsmåling for Norge. Forbildet er britiske Nesta som har utviklet et eget innovasjonsbarometer for Storbritannia. Det var Storbritannias misnøye med utslagene i Innovation Union Scoreboard som fikk dem til å lage sin egen metodikk.
Espen Solberg, forskningsleder i NIFU, har selv jobbet hos OECD tidligere. Han støtter Innovasjon Norges ønske om å utvikle egne indikatorer som viser Norges faktiske innovasjonsevne.
– Jeg er helt enig – det trengs hvis man skal kunne klare å sammenligne vår innsats med andre land, sier Solberg.
Han mener OECDs rapport gir et godt grunnlag.
– Vi kan bruke beskrivelsen av de enkelte landene, men det blir ikke sammenlignbart over grensene, sier Espen Solberg, forskningsleder hos NIFU – og legger til:
– Norge er et særtilfelle i sånne sammenligninger. Dels har vi vårt høye BNP-tall, men mye av den innovasjonen og teknologien vi har unnslipper også konvensjonelle indikatorer, sier han.
Han mener rapporten likevel er viktig.
– Rapporten er basert på tilbakemeldinger direkte fra forskning og næringsliv, og den inneholder mye interessant rapportering fra de ulike bransjene i Norge. Den gir også verdifull innsikt i status i andre land. Det er bare på sammeligning mellom land at den faller gjennom, sier han.
Veiviser for paradigmeskifte?
Rapporten fanger heller ikke opp nye utfordringer. I sin evaluering av OECD-rapporten nevnte både adm. dir. Arvid Hallen i Forskningsrådet og Solberg den helt nye utfordringen norsk innovasjon står overfor etter det sterke fallet i oljepris i høst. Dette skaper en situasjon hvor det er fare for sterkt fall i forskningen samtidig som mange aktører vrir forskningsinnsatsen over på andre områder.
– Hvis vi ser for oss at vi går mot en lang periode med lav oljepris er det et lokomotiv innen Norsk innovasjon som stopper opp. Da må vi ta inn over oss hvor mye av innovasjon og forskningsinnsats som direkte eller indirekte har vært drevet av oljebransjen. Det finnes mange doktorgradsutdannede innen olje og gass som kanskje vil finne seg noe annet å gjøre, og teknologien vi har må brukes i andre sammenhenger. Dette er et større skifte, sier Solberg.
Og dette betyr at erfaringene fra OECD-rapportens 46 andre land kan være til nytte.
– Egentlig burde nok Outlook vært mer ”back-look” – at vi ser på hvordan andre land har klart seg gjennom slike store transformasjoner. Rapporten er fin for å studere andre land, sier Solberg.
(Hovedbildet: Espen Solberg, NIFU)
På bildene: Panelet: F.v. : ordstyrer Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon fra Forskningsrådet, Espen Solberg, forskningsleder NIFU, Dominique Guellec, Outreach-ansvarlig fra OECD, Bjarne J. Kvam fra Patentstyret, Arvid Hallén fra Forskningsrådet.
Komparativ sammenligning av nasjonale forsknings- og innovasjonssystemer. 2014Nettverk og kunnskaper for innovasjon.
Den jobben starter nå med gjennomføringen av “drømmeløft” over hele Norge.
– Bør ha store drømmer for å lykkes
Innovasjon Norge beskriver drømmeløftet som en bred mobiliseringsaktivitet der formålet er å “oppsummere innspillene fra næringslivet slik at Innovasjon Norge kan anbefale konkret innhold til ny innovasjonspolitikk”. Denne anbefalingen vil så bli brukt til å forme Innovasjon Norges nye strategi, som skal legges frem på forsommeren.
– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth.
Hun oppgir at det blir drømmeløft-sesjoner over hele landet, og i ulike næringer.
– Målet er å bevisstgjøre premissgivere, policyutviklere og allmennheten om det store potensialet som ligger i norsk kompetanse og skaperkraft, sier Krohn Traaseth.
Under Drømmeløft-avsparket i Innovasjon Norges lokaler i går, åpnet hun for at nær sagt hvem som helst kan arrangere sitt eget Drømmeløft. Det eneste kravet som ble presentert er at det sendes en tosiders oppsummering inn til Innovasjon Norges “drømmeløft”-general Per Koch.
Må gjøre valg
Hun poengterer at det må gjøres noen valg.
– Da må vi først tørre å ha noen uttalte ambisjoner, ja, å drømme om posisjoner og perspektiv for norsk skaperkraft. Så må vi bli konkrete, vi har snakket og debattert i årevis om at norsk økonomi må endres, nå er vi der. Nå er det tid for å samles om hva som skal være innholdet i en felles retning for norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth.
Hun håper bruken av begrepet “drømmeløft” skal virke mobiliserende.
Denne konkretiseringen skal lede frem til:
• En avklaring av begrepsinnhold, ikke minst når det gjelder begreper som bærekraft, fornybar, grønn og skaperkraft som brukes om hverandre i ulike miljøer. Vi tar et initiativ for å forenkle og tydeliggjøre begrepene.
• En grundig analyse av nåsituasjonen for norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt, gitt den internasjonale økonomien og de globale og nasjonale utfordringene.
• Identifisering av eksempler som kan brukes til å illustrere behov og muligheter.
• Anbefalinger på næringer og områder Norge opplagt har internasjonale konkurransefortrinn.
• En kartlegging av hva Innovasjon Norge allerede gjør på området.
• En diskusjon om i hvilken grad det er behov for nye virkemidler, og i så fall: hvilke.
• En diskusjon om hvordan vi gjennom samarbeid med andre virkemiddelaktører som Norges forskningsråd og SIVA kan bidra til å realisere drømmeløftet og bidra meg egne løfter.
• Diskusjoner med eiere og finansiører om hva det offentlige kan gjøre.
• Diskusjoner med andre interessenter om hva privat, offentlig og sivil sektor kan og må gjøre sammen.
Den interne gjennomgangen i Innovasjon Norge har avdekket fem hindre. Se oversikten her!
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har brukte første halvår i jobben på flere hunder speeddater, en kundeundersøkelse og en rekke andre møteplasser. Nå har hun konkludert med hvor skoen trykker for å oppnå et mer effektivt og nyttig Innovasjon Norge.
– Istedenfor å kun basere oss på en intern gjennomgang, gikk vi bredt ut til våre kunder og samarbeidspartnere for å få vite hvordan vi stjeler deres tid, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
– Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet. Det er flott at Innovasjon Norge er i gang med å fange egne tidstyver. Dette vil utgjøre en forskjell for norsk næringsliv, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Krohn Traaseth oppsummerer tilbakemeldingene på følgende måter:
Gi deres ansatte større handlingsrom
– Den tydeligste tilbakemeldingen er at vi oppfattes for byråkratiske. Vi bruker for mye tid på vurdering sammenlignet med aktører det er relevant å sammenligne seg med, som for eksempel banker, sier Krohn Traaseth.
En klar anbefaling kom tydelig frem: Gi deres ansatte større handlingsrom til å gi raske avklaringer.
Digitalisering må til
Nettsider, søknadsløsninger og tilgjengelighet er temaer mange mener noe om.
– Kritikk på utdaterte løsninger og tilgjengelighet kun fra 09.00-16.00 tar vi nå tak i. Det må bli lettere å finne frem hos oss, både til folk, informasjon og konkrete tjenester, forteller Krohn Traaseth.
Del mer
Dere må dele kompetansen dere sitter på, sier gründerne. Gründertelefonen ble lansert i fjor, og har så langt vært en suksess.
– Bloggen Gründerpulsen er et annet initiativ, for og av gründere, hvor vi legger til rette for at gründere kan dele, lære av hverandre, knytte kontakter og gi oss løpende tilbakemeldinger, sier Krohn Traaseth, og vektlegger at dette bare er begynnelsen på en økt kommunikasjons- og delingskultur med målgruppen gründere.
Det gjemte gullet
Eksporthåndboken er nærmest regnet som en bibel for bedrifter med øyne mot nye markeder og har til nå vært en betalingsløsning. Fra januar i år er håndboken åpen for fri bruk.
– Dere har utrolig mange flinke folk rundt om i landet og ute. Folk som virkelig har peiling og som har verdifulle kontakter ute som vi ikke har sjans til å skaffe oss på egen hånd. Men det tok lang tid før jeg fant ut av det, forteller en kunde.
– Med kontorer i hele landet og over 35 land har vi stort nettverk og bred kompetanse, dette må vi tilgjengeliggjøre bedre for våre kunder. Det er vårt ansvar å gjøre gullet, vår kompetanse synlig, og det vil vi jobbe mye med fremover, sier Krohn Traaseth.
Nye koster
– Mye av kritikken som kom får vi ikke gjort noe med uten at vi endrer oss strukturelt. Vi må gjøre det mulig internt å stokke beina våre, samarbeide mer på tvers, synliggjøre programmer og kompetanse på en ny måte for å gjøre våre rådgivere mer effektive og relevante. For oss betyr det å endre vår organisasjonsstruktur slik at dette blir mulig, forteller Krohn Traaseth.
Innovasjon Norge presenterte 19. desember en ny, overordnet organisasjonsstruktur samt ny profilsammensetning av selskapets øverste ledergruppe. Roller som digitalisering, HR, kultur og kompetanse og ikke minst kundedivisjonene får plass ved det nye lederbordet. Neste skritt er å omorganisere hele selskapet i ny organisering og revidere selskapets strategi og handlingsplaner.
– Jan Tore Sanner’s tidstyvprosjekt er helt essensielt for selskaper som oss. Skal vi operativt få til forenkling og fornying, må det starte med rake pucker fra kundene. Vi legger nå en handlingsplan for å følge opp anbefalinger på kort og lang sikt, avslutter Krohn Traaseth.
Hva synes du? Er det noe Innovasjon Norge har glemt?
Noen ganger gjør vi ting kun fordi alle andre gjør det.
La oss si at du er i ferd med å gjennomføre ditt aller første intervju. Selv om du har blitt intervjuet før har du kanskje aldri sittet på andre siden av bordet.
Så, hva gjør du?
Du stiller spørsmålene du selv har blitt stilt. Eller så gjennomføres det et kjapt søk på Google for «best interview questions.»
Dermed ender du opp med å stille de samme verdiløse spørsmålene som alle andre gjør. Eller verre, du stiller spørsmål som er hakket for konfronterende og i grenseland til stridslyst. Da er poenget borte.
Han har laget en interessant liste over spørsmålene han mener du bør unngå i intervjuer:
«Hva er din største svakhet?»
Hver kandidat vet hvordan man skal svare på et slikt spørsmål: velg en teoretisk svakhet og magisk endre gitt svakhet til en styrke i forkledning.
Her er et bedre spørsmål: «Fortell meg om det siste tilfellet du har opplevd hvor en kollega eller kunde ble sint på deg. Hva skjedde?»
Hvert selskap trenger arbeiderstakere som er villige til å innrømme det når de tar feil, til å reise seg og ta eierskap for å fikse problemer og viktigst av alt, lære fra erfaringen.
«Hvor ser du deg selv om tre år?»
Svar på dette spørsmålet går en av to grunnleggende veier. Kandidater forsøker enten å vise at de er imponerende ambisiøse eller forsøke å vise sin ydmykhet – fordi det er det de tror du vil ha – ved å gi et beskjedent og selvnedsettende svar (“Det er så mange dyktige mennesker her…”)
I begge tilfeller lærer du så godt som ingenting annet enn muligens hvor godt kandidatene selger seg selv.
Her er et bedre spørsmål: «Hva slags selskap ville du ønske å starte opp?»
(Quick note: «Hvor ser du deg selv om tre år?» er et godt spørsmål å stille en nåværende arbeidstaker siden de beste utviklingsplanene er de som blir utformet av arbeidstaker selv, ikke av arbeidsgiver.)
«Fortell meg litt om deg selv.»
Kandidatens CV og søknad burde kunne fortelle deg en hel del. LinkedIn, Twitter, Facebook og Google kan fortelle deg mer. Du burde allerede vite en del om kandidaten før intervjuet begynner.
Målet ditt er å fastsette hvorvidt kandidaten vil gjøre en knallbra jobb – det betyr å evaluere ferdigheter og holdning som kreves for jobben.
Hvis du ønsker å forstå kandidatens karrierevei, spør hvorfor hun valgte akkurat de jobbene. Spør hvorfor hun sluttet. Hvis du ønsker å forstå utdannelsen hennes, spør hvorfor hun valgte akkurat den skolen. Spør hvorfor hun valgte å ta en master. Og hvorfor hun tok et år fri for å backpacke gjennom Europa.
Vit så mye som mulig om kandidatene før det er nødvendig at du vet det, og deretter still spørsmål utformet til å tegne streker mellom dine egne punkter.
«Av alle de andre kandidatene, hvorfor skal vi ansette deg?»
Hmm. Fordi en kandidat ikke er i stand til å sammenligne seg selv med mennesker hun ikke kjenner, er det eneste hun kan gjøre å beskrive sin utrolige lidenskap, ønske og engasjement og… vel, egentlig be på sine knær om å få jobben.
Og med det lærer du ingenting av substans.
Her er et bedre spørsmål: «Hva føler du jeg trenger å vite som vi ikke allerede har diskutert?» Eller til og med «Hvis du kunne svare på et av spørsmålene mine på nytt, hvordan ville du svare på det denne gangen?»
Hvilke spørsmål synes du intervjuere burde stoppe å stille? Hvilke spørsmål skulle du ønske at intervjuere ville stille?
Men regjeringen setter allerede nå bremsene på for å hindre dyrere boliger.
For få år siden utgjorde de store oljeselskapene de mest verdifulle selskapene i verden. Nå har nettgiganter som Google og Apple overtatt tronen. Men disse er trolig også kun representanter for en tidsepoke.
Neste bølge av gigantselskaper kan stamme fra den grønne økonomien, spådde BI-forsker Per Espen Stoknes under høstens bioøkonomi-konferanse. Det er også utgangspunktet når strategigruppen Skog22 la frem sin rapport for Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i går.
Rapporten anslår at den norske skog- og trenæringen vil firedoble sin omsetning til 180 milliarder kroner innen 2045. Det skal blant annet skje gjennom:
• Tre som byggemateriale: Det vil bli økt etterspørsel etter tre som byggemateriale i årene fremover. For å ta ut framtidens potensiale for tre som bærekraftig byggemateriale kreves innovasjon og FoU innen industrialisert byggesystem. Bygg står for det største omsetningspotensialet i årene fremover.
• Tre som kjemi: Ved å ta i bruk treets oppbygging og bestanddeler kan man utvikle det meste, alt fra innsatsstoffer i medikamenter, til mat og for, eller til en miljøvennlig emballasje og sterk kompositt. Alt som kan lages av olje kan lages av tre. Gjennom FOU og innovasjon på treets uendelige muligheter kan ideene tas over til verdiskapende produksjon.
• Tre som energi: Vi må omstille samfunnets energibruk fra fossil energi til fornybar energi. Større bruk av biobaserte fornybare energikilder vil være en del av løsningen for å dekke morgendagens energibehov. Det står ubrukte ressurser i norske skoger som må utvikles til fornybare energikilder. Trepellets kan erstatte forurensende kullbasert energiproduksjon og flydrivstoff er et av de områdene som man per i dag ser vanskelig å finne alternative energikilder til – unntaket er biodrivstoff basert på bærekraftig skogproduksjon.
Avviser byggekrav
De nye produktene vil være nye bruksområder for trevirke som nå frigjøres fra papirproduksjon. Samtidig vektlegger rapporten at det er et potensial for å øke uttaket med 35 prosent, tilsvarende 15 millioner kubikkmeter, sammenlignet med årene 2008-2012.
Økt bruk av tre- og bioenergi kan også føre til en utslippsreduksjon på 9,5 millioner tonn CO2 per år om hundre år.
Skog22-rapporten peker imidlertid både på behov for kapital og bedre offentlige rammebetingelser for å forløse dette.
Strategigruppens leder Gunnar Olofsson foreslår at det kan skje gjennom: krav i plan- og bygningsloven, byggetekniske forskrifter og regelverk for offentlige anskaffelser eller avgifter og andre produktkrav.
– Målrettet satsing for å bedre infrastrukturen for transport av tømmer og ferdigvarer er også avgjørende. I tillegg må norsk selskapsbeskatning tilpasses den internasjonale utviklingen, og skattemessige avskrivninger må forbedres om næringen skal kunne konkurrere på like vilkår, sier Olofsson.
Statsråd Sylvi Listhaug avlyser imidlertid umiddelbart forslaget om å stimulere til økt bruk av tre i plan- og bygningsloven.
– Jeg er skeptisk til forslag som vil innebære høyere kostnader for folk som skal bygge bolig eller kjøpe ny bolig. I Norge er det allerede svært kostbart å kjøpe bolig, sa Listhaug til NTB.
Hun avviser også regulering som en del av miljøtiltak.
– Når kostnadene er så høye som de allerede er, så vil ikke vi frata folk muligheten til å bygge eller kjøpe sin egen bolig. Tvert om er det ønskelig at flere skal kunne gjøre det, sier hun.
Dette bør gjøres:
SKOG:
1. Endre beskatningen av skoginntekt fra personskatt til kapitalskatt, og innføre fondsavsetningsmulighet for enkeltpersonsforetak.
2. Legge til rette for økt andel aktive eiere blant annet ved å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog.
3. Bygge ut skogsveinettet, øke investeringene i jernbane og kai og skogkultur og fjerne flere av flaskehalsene på offentlige veier.
BYGG:
1. Øke verdiskapingen gjennom industrialisering i byggsektoren basert på hele spekteret av norske treressurser, blant annet ved å utvikle standarder og digitalt baserte prosesser.
2. Få på plass krav til livsløpsanalyser i Teknisk forskrift (TEK)
3. Bidra til en bærekraftig byggeindustri gjennom å utvikle solid og omforent miljødokumentasjon fra produksjon av materialer og til gjenbruk av bygg.
4. Utvikle bærekraftige byggløsninger for alle samfunnssektorer gjennom å styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.
FIBER:
1. Videreutvikle norsk treforedlingsindustri gjennom effektivisering, spesialisering og styrking av industrielle konkurransevilkår gjennom en økonomisk politikk som gir stabil valuta og like rammebetingelser globalt og
innen EØS området.
2. En europeisk og norsk klimapolitikk som hindrer karbonlekkasje og fremmer innovasjon.
3. Støtte FoU aktivitet for å utvikle nye produkter, prosesser og teknologi for produksjon av biobaserte produkter. Investeringsstøtte for etablering av pilotanlegg og første produksjonsanlegg.
ENERGI:
1. Tilpasse skatter og avgifter som fremmer fornybare energiløsninger.
2. Opptrappe omsetningspåbudet for biodrivstoff.
3. Etablere pilot- og demonstrasjonsanlegg.
Norden leder an i å ta i bruk energieffektive strømløsninger. Nå håper IFN-styreleder Anders H. Lier å sette nye standarder på veien mot et smart og bærekraftig samfunn.
250 ansatte og kunder i 10. land, til tross. Kraft-IT-selskapet Enoro er langt fra et navn som befinner seg på alles lepper.
– Det er kjempespennende å få utvikle norske arbeidsplasser og være med å bringe norsk teknologi ut i verden, sier Lier – som også er styreleder i Innovation Forum Norway.
IT-løsningene han snakker om utgjør mye av intelligensen i kraftselskapenes systemer. Det er den samme rollen som den svenske telekomkjempen Ericsson de siste årene har bygd seg opp for å ta i telebransjen.
Her er det enklere å gjøre en forskjell for kundene enn på leveranser av standardisert hyllevareprodukter. Lier signaliserer at han har lignende ambisjoner på kraftsiden.
– Vi vil sette en ny standard for effektiv drift og beslutningstøtte, og gi nye muligheter for markeds- og investeringsanalytikere, sier Lier.
Smartere energihåndtering er for eksempel også noe av kjernen i DNV GLs arbeid for å fremme et mer bærekraftig samfunn.
– Stort eksportpotensial
For å være med i denne kampen må Enoro satse hardt internasjonalt. Kraftbransjen har helt frem til nå vært preget av regionale markeder med tilhørende leverandører.
Per i dag dekker Enoro 400 installasjoner i over 10 land. Allerede nå er det på plass en tydelig ekspansjonsstrategi.
– Ambisjonen vår er å nå lenger ut i Europa og andre verdensdeler så raskt som mulig, sier Lier.
Selskapet mener de kan bidra til å redusere sløsingen med strøm, i mange deler av verden. Lier kjenner til eksempler, som i Ukraina, der en fjerdedel av strømmen sløses bort. Altså kan mer intelligente løsninger – som sikrer at energien blir fordelt på en best mulig måte ha stor samfunnsnytte, mener Lier.
Det vil igjen utsette behov for investeringer i mer nettkapasitet.
Smartere løsninger på vei
Parallellt med internasjonal ekspansjon, forbereder Enoro seg til ett av de største bransjeskiftene i strømmarkedet.
Smarte strømmålere og dramatiske fall i solecellepriser, skaper forventninger om at stadig flere norske husstander vil produsere sin egen strøm.
Det skjer samtidig med at “smart hjem”-konsepter og nye typer velferstjenester, som Lyses Smartly-system, er i ferd med å rulles ut kommersielt.
– De smarte målerne kan bli en gateway for å samle inn informasjon til tingenes internett. Her er det et stort markedspotensial og mange løsninger på gang, sier Lier.
Dette er et felt hvor de store internett, it, tele- og kraft-selskapene ennå ikke har gjort opp om hvem som skal ha de ulike posisjonene.
Googles oppkjøp av smart-løsningen Nest, viser at de er på banen, mens Lyse over tid har bygd opp sin Smartly-portefølje, som nå er klar til å rulles ut.
For mange av disse vil enkel tilgang til dataene i Enoros systemer være viktig, for å skape de mest energieffektive løsningene.
– Vi jobber etter en partnerstrategi der vi vil vokse sammen med partnere, og skape kreative løsninger på vår plattform, sier Lier.
NHH-professor Tor W. Andreassen vil finne en lov for å utvikle mer effektive tjenester. Men Innovasjon Norge avviser at det er nødvendig.
Tjenester står for 70 prosent av Norges verdiskapning. Det betyr at Norsk fremtidige velstand hviler på at vi lykkes med å innovere og øke produktiviteten i tjenestesektoren. Det er en av hovedutfordringene den norske “produktivitetskommisjonen” står overfor i sitt arbeid.
Historien viser nemlig at produktivitetsforbedringen i tjenestesektoren har vært lavere enn industrisektoren. Det siste tiåret har denne erkjennelsen bidratt til økt forskning på innovasjon blant tjenester.
Helt i spiss for denne forskningen i Norge står Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøgskole. Senteret er utnevnt som et av Norges spydspisser for forskning, et såkalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Da NHH-professor Tor W. Andreassen sammen med Telenors Annita Fjuk og Bekks Daniel Grönquist nylig skrev en kronikk i Bergens Tidende der de etterlyste norsk satsing på tjenesteinnovasjon, ble de raskt imøtegått av Innovasjon Norges Hordaland-direktør Nina Broch Mathisen.
– Dette diskuterte vi internt i Innovasjon Norge i 2011. Vi konkluderte med at et slikt skille vil være kunstig, og at vare- og tjenesteproduksjon ikke kan skilles fra hverandre på en hensiktsmessig måte, skriver Broch Mathisen i sitt svar.
– Kan ikke være opplest
Svaret får Andreassen til å riste på hodet. Hans poeng er at tjenesteinnovasjons-feltet studerer det tradisjonell produktinnovasjon ikke studerer.
– Tjenesteinnovasjon er så mye mer enn den ferdige løsningen. For eksempel er analyseenheten og innovasjonsprosessen annerledes, organisasjonsutforming og kulturen spiller mye større rolle og lanseringen av tjenester er mye mer risikofull blant annet på grunn av kundenes følte risiko. Du kan for eksempel ikke teste en tjeneste før du har kjøpt den, poengterer Andreassen overfor 3in.no.
På grunn av dette studeres tjenesteinnovasjon på bedriftsnivå – for å få med alle disse aspektene, mens innovasjon på produkter kun fokuserer på nettopp produktet.
– Det virker som om de baserer resonnementene sine på erfaringer fra kundekontakter med industribedrifter. Det kan være at casene de har er dominert av tekniske bedrifter som gjør noe nytt. Det virker nesten som om de ikke er opplest på tjenesteøkonomien og unikheten i denne, sier Andreassen.
Han er i stedet på jakt etter å etablere en Moores lov for tjenester – altså en lov om kontinuerlige fremskritt. Det vil være et reelt gjennombrudd på et område der produktiviteten i stor grad har stått stille.
Må løse behov
Innovasjon Norges Broch-Mathisen mener derimot Andreassens skille mellom produkt og tjenester er kunstig.
– Innovasjon handler om å løse behov. Metodikken for å løse behov er lik uavhengig av om det gjelder produkter eller tjenester, argumenterer Broch Mathiesen til 3in.no.
Hun er enig i at det er forskjell på produkt og tjenester, men frykter at tjenesteinnovasjon kan gjøre at bedriftene glemmer å gjøre nødvendig fornyelse av produktene som ligger til grunn for tjenestene. Erfaringer fra olje- og energibransjen tilsier at å se dette i sammenheng kan økte verdien med 10-20 prosent, anslår Broch Mathisen.
Hun har per i dag ikke noe syn på om tjenesteinnovasjonsfagfeltet er nyttig.
– Forskningen er sikkert greit. Jeg har så langt ikke sett resultatene av forskningen, sier Broch Mathisen.
– Norge forstår ikke de nye næringene
Andreassen tror derimot at fokuset på gamle næringer, som olje og gass, gjør at Innovasjon Norge ikke forstår de nye næringene godt nok. Og at de fastholder de gamle forestillingene i stedet for å søke dialog med andre miljøer.
– Det virker som en rekke aktørers tankemodeller ikke tar innover seg at vi har gått fra realkapital til hjernekapital. Jeg tror i bunn og grunn vi er mer enig enn uenig og vi burde mye heller invitere hverandre til en lunsjsamtale, fremfor å kverulere på Twitter, sier Andreassen.
Han poengterer at vi som nasjon aldri hadde kommet hvor vi er i dag om det ikke var for industri- og oljenæringene.
– Men det er ikke der fremtiden ligger. Vi må forstå det som synes å være fremtiden, altså den kunnskapsbasert tjenesteøkonomi. Der er mennesker en viktig faktor og det er markedssiden som er spennende og avgjør om bedriften lever eller ikke lever, sier Andreassen.
Forbinder du nye løsninger med teknobabbel og høy duppedittfaktor? Norges nye innovasjonsbevegelse retter blikket en annen vei.
Under gårsdagens lansering av boka “Innovasjon i praksis” på Pop-senteret i Oslo møttes over hundre norske innovatører for å feire at de sammen har fullført første steg i prosessen mot å utvikle en norsk innovasjonsmodell.
Bokredaktør Sjur Dagestad fortalte 3in.no at han og sekretariatet i Innoco fra og med i morgen går i gang med å finne ut hvordan de på best mulig måte kan lage digitale verktøy av , men lovet samtidig at det ikke bare skal bli en e-bok. Samtidig viderefører Innolink-nettverket 20 faggrupper med egne ledere innenfor et bredt spekter av temaer som:
• kreativitet
• innovasjonsledelse
• innovasjonskultur
• innovasjonsportefølje
• innovasjonsstrategi
• innovasjon i offentlig sektor
• innovasjon i landbruk
• det 6. elementet (det uforutsette)
Menneske i sentrum
Fellesnevneren for gårsdagens feiring og de nye temagruppene, er at de er at teknologien tones ned til fordel for prosessene og opplevelsene som skal skapes.
De fremmøtte fikk derfor i stedet et innblikk i alt fra industridesigner Bård Ekers arbeid med å skape innovative løsninger, via brukeropplevelsesguru Anna Kirahs antropologiske arbeid til Hans Geelmuydens innlegg om hvordan kommunikasjon er nødvendig for å skape endring.
– Våg å se med nye øyne og filtre, og sette mennesket i fokus. Det vil gi en bedre verden, uttalte Kirah – som dermed oppsummerte mange av foredragsholdernes innlegg.
Kirah vektla at det viktigste for å skape gode kundeopplevelser er å benytte kundeinnsikt i hele utviklingsløpet frem til ferdig produkt eller tjenester.
Kraften i historiene
Geelmuyden poengterte at kraften til å skape endringer, handler om å skape felles historier – og viste til at fortellinger dele, mens teorier debatteres.
Endringsagentene må jobbe for å skape felles forståelse, selv om det heller ikke er tilstrekkelig:
– Uansett er det noen som kommer for å ta rotta på deg. Det er alltid noen som hadde det bedre før, vektla Geelmuyden.
Sats på å bli verdensmester
Mens tidligere Kongsberg-sjef Jan Erik Korssjøen fortalte om hvordan mentaliteten på Kongsberg har skapt grobunn for verdensledende teknologibedrifter på en rekke områder.
– Det er meningsløst å ha som mål å være beste bedrift i Buskerud, når vi er verdensmestre hver gang vi vinner en ordre, poengterte Korssjøen – og viste til at alle de normalt konkurrere med de samme leverandørene hver gang.
Mens humørbonden Geir Styve fortalte den fascinerende historien om hvordan en god dose kreativitet og en møkkasprettert har bragt ham Norge rundt som foredragsholder. Her kan du se hans innlegg fra TedX Trondheim:
FNs klimapanel er sikrere enn noen gang tidligere: Vi kan ikke fortsette å slippe ut klimagasser slik vi gjør i dag uten at dette resulterer i ytterligere klimaendringer med katastrofale resultater. Men selv med en drastisk kursendring kommer vi ikke utenom at vi også må tilpasse oss et endret klima. I rapporten ”Adaptation to a changing climate”, som ble gitt ut i år, presenterer vi vår tilnærming til klimaendringene, utfordringer som næringsliv og lokalsamfunn vil stå overfor, samt noen eksempler som illustrerer behovet for tilpasning innen ulike industrier. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer i tråd med DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.
De siste årene har vi sett en økning i flom, tørke, ekstremvær og andre symptomer på klimaendringer, noe som går utover både næringsliv og lokalsamfunn over hele verden, fra Nepal til New York. For Norge vil de største klimaendringene være relatert til ekstremvær, noe den katastrofale flommen vi opplevde i oktober viste tydelig. På en global skala vil klimaendringer medføre enda mer dramatiske utfordringer, ikke bare innen matproduksjon og tilgang til rent vann, men også innen industri både on- og offshore, i tillegg til infrastruktur som veier, bygninger og kraftnettet som vi alle er avhengige av.
Enormt behov for innovasjon
For å hjelpe oss med å håndtere disse klimaendringene vil det derfor være et enormt behov for innovasjon, i tillegg til et stort behov for samfunnstilpasninger. Heldigvis gjøres det store fremskritt innen utviklingen av klimamodeller, og disse kan brukes av investorer og beslutningstakere for å håndtere den økte risikoen som klimaendringene vil påføre deres eiendeler. På grunnlag av framskrivningene kan man best forstå konsekvensene av klimaendringene, hvilke sårbarheter man har, samt identifisere kostnadseffektive tiltak som må iverksettes.
Fire fokusområder
Vi har studert hvordan en risiko-basert tilnærming til klimaendringer og ekstremvær kan innarbeides i eksisterende verktøy for beslutningsstøtte. I vår rapport ’Adaptation to a changing climate’, presenterer vi flere studier som viser at endringene i klimaet de neste tiårene krever tilpasninger i så ulike områder som tankskip, olje og gassplattformer, Panamakanalen, og den elektriske infrastrukturen i New York.
Når vi ser på tvers av industri og geografi, ser vi fire områder vi må fokusere på. Vi må se risikoer og løsninger på tvers av systemgrenser; vi må kalkulere risiko og usikkerhet for å få best kost-nytte av investeringene våre; vi må se hvor vi er sårbare og så bygge et tilpasningsdyktig samfunn og næringsliv, og; vi må samarbeide på tvers av sektorer.
Kritisk faktor
Klimaendringene skaper et bredt og sammensatt risikobilde, men ved å tilpasse vår infrastruktur og våre lokalsamfunn, kan vi også gjøre dem bedre forberedt på en fremtid med mer usikkerhet og større svingninger. Klimatilpasning vil være en kritisk faktor for å navigere veien mot en sikker og bærekraftig fremtid med minimalt tap av liv, eiendom og miljø.
Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er en sikker og bærekraftig fremtid, arktis, skipsindustri, elektrifisering og teknologiutvikling.
Norske edtech-løsninger er i bruk i store deler av verden, og har over 40 millioner brukere.
Edtech står for educational technology, og med denne typen læring kan elever få skreddersydde digitale løsninger tilpasset hver enkelt elevs nivå.
Første gang
– Dette er ilddåpen ut i verden, forteller Heidi Austlid som er administrerende direktør i IKT Norge.
For aller første gang drar den norske edtech-næring sammen for å presentere sin egen paviljong.
16 norske selskaper er nå i London for å delta på BETT – verdens største utdanning- og teknologimesse.
“The Norwegian classroom”
Noen av selskapene har vært representert tidligere, men ved siden av store it-kjemper som for eksempel Google druknet de litt i det store havet.
For ett år siden bestemte derfor Norsk Edtech seg for å gå sammen om å lage en egen paviljong. Austlid kan fortelle at det har blitt lagt inn mye tid og arbeid, men nå er altså paviljongen “The Norwegian classroom” på plass i London.
BETT kan sies å være VM for edtech-næringen. Med paviljongen skal de norske bedriftene vise hva Norge er gode for foran det nordiske og globale markedet.
Eneste ikke-britiske finalist
Under BETT deles det årlig ut priser for læringsprodukter som utmerker seg, og i år er Gyldendals Salaby nominert i klassen «Early Years Digital Content».
Gyldendal er den eneste utenlandske finalisten under årets BETT Awards.
Prisen deles ut til selskaper som leverer «exemplary software and content for early years».
– Det er en stor ære, sier Alexander Henriksen, som er digital forlagssjef i Gyldendal.
Henriksen har besøkt BETT flere ganger tidligere, men kan aldri huske at andre utenlandske aktører har vunnet.
Gyldendal er kanskje den største edtech-aktøren i Norge og Salaby brukes i dag av over 220.000 barnehagebarn, elever og lærere i den norske utdanningssektoren.
Læringsuniverset brukes også av skoleelever i Danmark, Slovenia, Serbia, Tsjekkia, Bulgaria og Tyrkia.
– Vi satser formidabelt på digitale løsninger ettersom vi vet at dette er fremtiden, sier Henriksen.
Flere store norske aktører
Henriksen synes det er gjevt å være nominert til en pris som blir vurdert av mennesker med tung fagkompetanse. Og selv om forlaget er den eneste nominerte norske aktøren, er de langt fra alene om å være store på edtech.
De norske selskapene Kahoot har 10 prosent av K12-lærere i USA og Creaza er på topp 20-listen over edtech-selskaper i Europa.
Både Henriksen og Austlid er enige om at edtech er viktig ettersom det effektiviserer, motiverer og personliggjør læringen, noe som gjør at læreren enklere kan se elevenes progresjon og dermed kan tilpasse læringen til hver enkelt elev.
– Norge leverer teknologi-innovasjon i verdensklasse. Vi har mye å være stolte av, sier Austlid.
Kursgründer Espen Faugstad har utviklet 107 timer med nettbasert undervisning helt uten investorer. Først nå jakter han investorer.
– Målet mitt er å gjøre det enkelt å lære å bruke IKT-relaterte programvarer. Det er jo mange fordeler med nettbasert undervisning. Det er rimeligere å utvikle og distribuere. Dermed blir det også rimeligere å kjøpe for sluttbrukeren. I tillegg er det umulig å matche den fleksibilitet nettkurs gir brukeren. De kan studere fra hvor de vil, når de vil og hvor lenge de vil, sier Espen Faugstad.
Han har laget flere av kursene på utdannet.no selv. Til nå er kursene blitt sett over 400.000 minutter med nettbasert undervisning fra Utdannet.no. Den største gruppen kursdeltakere kommer fra privatmarkedet, etterfulgt av bedrifter og det offentlige.
Kursene omfatter alt fra Adobe-programmene: Photoshop, InDesign, Illustrator, Lightroom, Premiere Pro og Photoshop Elements; Microsoftprogrammene: Word, PowerPoint, Excel og Outlook; samt kurs i: Google Adwords, Google Analytics, søkemotoroptimalisering og mer.
Tjenesten inneholder i dag 1622 kursvideoer, tilsvarende 107 timer med nettbasert undervisning.
Uten investorer
Så langt har han utviklet tjenesten helt uten investorer, noe han tror har vært positivt.
– Det har gitt meg muligheten til å prøve meg frem, finne ut av hva som fungerer og hva om som ikke fungerer, sier han.
Han mener tiden der man trengte investorer og egenkapital for å starte for seg selv er forbi.
– Hadde jeg ikke vært åpen for å tenke alternativt hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Men denne måten å arbeide på er ikke for alle. Det er utfordrende. Penger er et problem. Tid er et problem. Ressurser er et problem. Men gevinsten er desto større om man lykkes, sier Faugstad.
I takt med at konkurransen hardner til, har han nå begynt å titte etter investorer.
Kommer med offline-modus
Han har så langt valgt å selge enkeltkurs, fremfor abonnementer. Det har ganske enkelt praktiske årsaker:
– I starten var ikke kurstilbudet stort nok. Derfor ble det naturlig å gå fra å selge kursabonnement som ga tilgang til alle kurs til å selge enkeltstående kurs, sier Faugstad.
For øybelikket består teamet av ham selv, en backend-utvikler i Russland, en frontendutvikler i Slovenia og en apputvikler i Kazakhstan.
– Fokuset mitt i 2015 er å utvikle tjenesten videre med hovedfokus på brukervennlighet og tilgjengelighet. Et ledd i dette er å utvikle applikasjon til iOS og Android. Dette vil gjøre det mulig for kunder å
laste ned og se kurs offline, sier Faugstad.
– Har du tips til unge gründere som vil starte for seg selv?
– Ja, det har jeg. Først og fremst, det er ikke lett. Du må ville det. Og du må ville det mye. Du må også være villig til å ofre både tid og krefter. Det er ingen ting som blir servert på et sølvfat, slik det ofte blir når man studerer. Du må skape mulighetene selv. Du kan ikke sitte og vente på at kundene skal komme til deg. Samtidig må du yte 100% overfor de kundene du allerede har. Både i faglig kvalitet og kundeservice. De er din viktigste investering. I tillegg tror jeg raushet er viktig. Både overfor kunder, men også overfor deg selv og dine nærmeste, vektlegger gründeren.
Lei av snakket om klimakrise, epidemier og ekstremvær? Her er 7.000 ledende tenkere og eksperters svar på hvordan vi kan løse problemene.
Verden går turbulente tider i møte med klimakrise, epidemier og ekstremvær. I går la DNV GL frem rapporten som går i bresjen for å finne utfordringene på disse løsningene.
– Rapporten tilbyr de første stegene på veien mot en global guide til mulighetene for å bygge en sikker og bærekraftig fremtid, skriver DNV GLs Bjørn Haugland.
DNV GL forsøker på den måten å bli premissgiver for hvordan verdenssamfunnet kan møte utfordringen. Selskapet har gjennom historien lykkes med å bli en standard for å øke sikkerhet innenfor blant annet skipsfart og andre tekniske områder.
Første steg på veien er å “utvikle et komplett GPS-system for globale endringsagenter”.
– Rapporten tilbyr et nytt perspektiv på den voksende globale bærekraftsutfordringen. Der andre ser risiko, reflekterer rapporten ulike scenarioer: vi har aldri hatt flere muligheter for hånden, poengterer Haugland.
Kina og India i front – Europas henger etter
Rapporten ble lagt frem på flyplassen ved Zurich dagen før åpningen av World Economic Forum, og bygger på en serie dialogmøter for å finne gode løsninger på fem forhåndsdefinerte risikoområder. Arbeidet er utført av den danske tenketanken Mandag Morgen og FNs avdeling for samarbeid med næringslivet, global compact.
Totalt har 7.000 ledende tenkere, endringsagenter og eksperter fra alle deler av verden deltatt i å skape rapporten, hvorav mer enn 6.000 ledere har avgitt sine synspunkter på hvilke muligheter de anser som realistiske.
Arbeidet har ledet frem til 15 konkrete muligheter som kan endre økonomiske og sosiale spilleregler – i retning av en sikkert og bærekraftig fremtid.
Forskjellen mellom resultatene er imidlertid også interessante:
• Våre resultater viser at Kina og India ligger på topp i å finne bærekraftige muligheter, mens Europa rangeres sist.
• Produksjon og finans er mest positiv til mulighetene, mens offentlig sektor er minst.
• Ingen muligheter passer alle – alle regioner ser ulike muligheter.
• Yngre generasjoner er mer positive enn eldre.
Her er de mest lovende mulighetene:
Mest lovende for samfunnet:
Effektiv bruk av vann i landbruk: Landbruket forbruker 70 prosent av ferskvannet i dag. En kombinasjon av bedre styring med vannressursene og ny teknologi kan redusere vannbruk og øke avlingene betydelig. Risiko: Mangel på ferskvann.
Bedre helse: Gjøre det enkelt og billig å velge de sunne dagligvarene og de helsebringende alternativene ved valg av transport og hvordan du jobber, vil gi folk sunnere og mer produktive liv. Risiko: Økning i kroniske sykdommer.
Produksjon av ferskvann: I tørre områder er effektiv bruk av vann svært viktig. Ved å bruke renset og de-saltet vann kan en møte det økende behovet. Risiko: Mangel på ferskvann.
For næringslivet:
Bedre helse: (se ovenfor)
Smarte byer: Ved bruk av avansert sensorteknologi og “big data”-analyse kan eksisterende by-infrastruktur bli utnyttet langt bedre for sikrere, grønnere og bedre livskvalitet.
Selvforsyning innen energi: Fremskritt innen fornybar energiproduksjon gjør det mulig for områder uten nett å få rask tilgang til elektrisitet. I områder med etablerte nett kan den samme teknologien brukes for at huseiere og bedrifter kan spare penger ved å lage sin egen, rene energi.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
