Its me see-gründer Alf B. Dagsvold mener staten tar liv av oppstartsbedriftene. Nå søker han investorer og flytter hovedkontoret til Singapore.
“Staten trenger ikke blande seg inn i oppstartsselskap, men de må slutte å ta livet av de som prøver på egenhånd, som en begynnelse,” skrev Alf B. Dagsvold på 3in.nos linkedin-gruppe.
Dagsvold har utviklet en digital avatar-løsning som lar brukerne prøve klær digitalt, før de kjøpes. En lignende, men i følge Dagsvold mye enklere løsning, ble kjøpt opp av netthandelgiganten Ebay tidligere i år.
Nå håper han at investorene vil få øynene også opp for Its me see.
– Konseptet er ferdig utviklet. Nå trenger vi investorer for å lage en ferdig prototype, sier Dagsvold.
Han anslår minimum kapitalbehov til en millioner kroner. Totalt trengs det seks millioner kroner for å komme i gang med produksjonen av løsningen.
Gründervennlige Singapore
De pengene er han overbevist om at det blir lettere å få tak i ved å etablere seg i Singapore.
– I Singapore matcher staten investeringene. Får vi inn 1,5 millioner kroner, matcher staten dette beløpet, forklarer Dagsvold overfor 3in.no.
Dette er en lignende modell som Venstre har bedt regjeringen utrede, og som både Abelia og Innovation Forum Norway. Og gjør det naturlig nok enklere å komme i mål med nok penger.
Et enda viktigere hinder er det norske skattesystemet, der formueskatten gjør at både gründeren og investoren må ut med betydelige beløp før selskapet begynner å tjene penger.
En annen gründer, Matthias Mikkelsen, skrev i helgen om hvordan “står klar til å slå et slag i trynet på enhver gründer som prøver seg på det neste store”. Han har regnet ut at Facebook-gründer Mark Zuckerberg måtte ha betalt 3,2 millioner kroner i formueskatt de to første årene, før selskapet hadde begynt å tjene penger.
100 interesserte klesmerker
Dagsvold forteller at Itsmesee har hele 100 små og mellomstore klesmerker med på laget. Its me sees-løsning bidrar til at klærne gjøres helt og fullt digitale.
Det skal blant annet gi følgende fordeler:
Simulerte klær med langt større detaljnivå enn på et foto.
Eksakte mål som gjør tradisjonelle størrelser som S, M, L irrelevante.
Sette sammen en mannekeng med din form, utseende og mål.
Se gjennom hundrevis av klesplagg i minuttet, raskt og intuitivt.
Global rekkevidde og tilgjenglighet kun minutter etter at simuleringen er klar.
– Jeg er ikke noe gründer. Jeg har gjort det jeg har lyst til også har de bare blitt sånn. Det gjør meg kanskje til en gründer, det?
Forrige uke sto jurist, kokebokforfatter og matblogger Trine Sandberg på scenen under arrangementet Female Business Innovation Conference (FBI) og fortalte om sin suksess som matblogger.
Sandberg er gründer av det folkekjære matnettstedet trinesmatblogg.no, som ble startet i 2007. Daglig deler hun oppskrifter på hverdagsmat, festmat, bakverk og desserter.
I dag inneholder bloggen omtrent 1700 oppskrifter, og besøkes av om lag 30 000 mennesker hver dag. I løpet av en måned har bloggen 900 000 besøkende og 3 millioner sidevisninger.
Suksessen til bloggeren har vært enorm. I 2011 ble hun kåret til ”årets matgleder” på Matgallaen, og slo blant annet mesterkokk Eyvind Hellstrøm. I fjor ga Trine ut ”Trines mat”, som ble den mest solgte kokeboka i 2013.
På Trine har suksessen kommet som en overraskelse. – Da jeg ble spurt om å snakke på denne konferansen tenkte jeg: “Jamen jeg er da ikke noe gründer”? Men jeg er jo faktisk det.
Ville gjøre oppskrifter tilgjengelig for døtrene
Trines hadde trygg jobb som jurist da hun startet med bloggingen i 2007. Stadige telefoner fra døtrene om hvordan ”den sausen” ble laget gjorde at hun opprettet en egen blogg hvor hun kunne legge ut oppskrifter.
– I begynnelsen la jeg ut det vi spiste i helgene, for det var da jeg hadde tid, så det ble mest helgemat, festmat og desserter.
Trine har to døtre på 26 og 29 år, men i 2008 kom det en attpåklatt, hvilket gjorde at hun fikk mer tid til matlaging og blogging. – Det ble lange ettermiddager med mer fokus på hverdagsmaten, og jeg begynte å legge ut disse oppskriftene også. Det var stor interesse for hverdagsmatoppskriftene, så da fortsatte jeg med det.
Måtte velge
I 2011 hadde bloggen blitt så populær at hun kunne velge å satse enda mer, og kanskje gjøre den til et levebrød. – Det begynte å koste litt penger siden jeg måtte ha fotoutstyr, handle inn mer mat og så videre, så enten måtte jeg trappe ned eller satse mer. En leser tilbød seg å hjelpe meg med ny plattform som var mer brukervennlig.
Trine valgte å satse, fikk ny plattform, enda flere lesere og bedrifter som var interessert i å annonsere. I 2012 gikk hun ut i 50 prosent permisjon fra juristjobben.
– Når du gjør noe som er morsomt så gir det energi. Bloggen har gitt meg energi og tatt meg med på en fantastisk reise jeg aldri hadde trodd jeg skulle få være med på. Jeg har fått venner for livet, utviklet meg, blitt flinkere til å lage mat og ta bilder.
–Jeg har latt bilder fra de første bloggpostene ligge selv om de er litt dårlige siden det er en del av historien min, sier hun.
Trine Sandberg tok seg god tid til å signere bøker under FBI konferansen forrige uke. (FOTO: Konferansefotografering.no
Tenker nøye gjennom samarbeid
Trines forretningsplan og visjon har delvis blitt til underveis som bloggen har utviklet seg, og annonsetilbudene strømmet inn. Gründeren har klare meninger om hva som skal og ikke skal være en del av bloggen.
– Hvis jeg skal samarbeide med noen knyttet til bloggen skal det være knyttet til mat og drikke, det skal være god kvalitet og det skal være noe jeg kan stå for. Det vil si at forsikringsselskaper, banker og så videre ikke får kjøpe annonseplass. Det som formidles på bloggen skal være ting jeg står bak.
I januar i år gikk Trine ut i full permisjon fra juristjobben sin. – Jeg koser meg, jeg lager mat og fotograferer. Jeg har tatt i bruk en kreativ side jeg alltid har hatt, og nå tar jeg det ut på det her. Jeg har tatt et verdivalg, noe som er fint for familien min.
– Ingenting som lages på bloggen kastes etterpå, alt står på middagsborder kort tid etter at det er fotografert.
”Kan hun så kan jeg”
Trine kommuniserer mye med leserne sine, og endrer oppskriftene dersom hun får spørsmål om fremgangsmåten, ingredienser og annet. – Jeg kan hele tiden kvalitetssikre gjennom dialog med leserne. Er det noe folk ikke skjønner så kan de kommentere, og deretter kan oppskriften oppdateres. Hele tiden er det kvalitetssikring, gjennom det unike bloggformatet.
Trines matblogg er Norges, og sannsynligvis Nordens, største. Hun var 45 000 ”likes” på facebook og 35 ooo følgere på Instagram. Selv tror hun nøkkelen til suksessen er brukervennlighet og gode oppskrifter.
– Gode og brukervennlige oppskrifter ligger i bunnen, men jeg tror også at folk tenker ”kan hun, så kan jeg”. En fulltidsarbeidende småbarnsmor klarer faktisk å lage det her etter jobb, da kan jeg det også. Videre tror jeg at jeg kom i rett tid, i forhold til folks fokus på å lage mat fra bunnen av. Ukesmenyene mine oppfordrer til planlegging. Mange ser en stor fordel i det.
– Mange har blitt servert maten min hos andre, og da delt ut linker etterpå. Jeg tror jeg har fått god hjelp av dere, sier hun og peker på damene i salen.
Uredde, “street smarte” og usikre. Det er kun noen av få personlighetstrekk Bente Sollid Storehaug kjenner igjen hos de beste gründerne.
Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?
Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang.
Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.
Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise.
De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.
Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.
Jeg ser etter;
1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.
2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.
3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?
4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.
5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.
6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.
7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.
8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.
9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.
10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.
Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».
Har 10 millioner brukere og “skaper enormt engasjement i klasserommet”.
I går mottok den norske oppstartselskapet Kahoot en hederspris under Webdagene i Oslo.
Kriteriet for å motta prisen er at tjenesten allerede er lansert, og at det er en digital tjeneste som “har betydd mye eller har potensial for å bety mye for en stor gruppe mennesker”.
Norske Kahoot har 10 millioner unike brukere over hele verden. Totalt er spillet brukt i 320 millioner minutters klasseromtid.
Vinneren beskrives slik:
“Kahoot er i ferd med å endre hele læringssituasjonen i klasserom verden over. Med Kahoot kan læreren lage oppgaver hvor elevene kan bruke nettdingsene sine til å quizze i konkurranse med hverandre. Brått blir dingsene brukt til ansporing i stedet for avsporing. Læreren kan ta ut rapporter og kartlegge nivået til elevene. Kahoot bidrar til å bringe lek inn i undervisningen og er blitt mottatt med stort engasjement i mange land”.
Kahoot er gründet av spillprofessor Alf Inge Wang ved NTNU sammen med daglig leder Johan Brand, CTO Morten Versvik og kreativ sjef Jamie Brooker.
Sterk konkurranse
Over 30 kandidater var nominert til prisen – i spennet fra løsninger som revolusjonerer byggebransjen til sosiale delingstjenester for barn.
Kandidatene ble vurdert av juryen bestående av juryleder Silvija Seres i Technorocks, William Klippgren fra Clickstream Ventures, Even Aas-Eng fra Venture Factory, Ingvild Myhre fra Rådgiverne og Jostein Magnussen fra Netlife Research.
(Artikkelen er rettet opp etter innspill fra gründerne).
På bildet: Johan Brand (f.v) og Morten Versvik (skjult) i Kahoot og juryleder Silvija Seres.
Innovation Forum Norway skal dele ut prisen til Norges mest innovative virksomheter – både i privat og offentlig sektor.
– I takt med at innovasjon blir stadig viktigere for Norge mener vi at det er et økende behov for å trekke frem alt det flotte arbeidet som gjøres i mange norske virksomheter. Vi har mye å være stolte av i Norge – dette må frem i lyset, sier Anders H. Lier, styreleder i Innovation Forum, som er en av initiativtagerne til prisen.
Fra hjertebarn til suksesser det eneste rendyrkede kvinnearrangementet under Oslo Innovation Week.
– Målet for oss her har vært å løfte kvinnelige gründere. Mange mener det ikke finnes kvinnelige gründere, men hallo, se her på dette programmet! Gutter har mye å lære av oss, så neste år har jeg lyst til å ha gutter her, sa Nina Hanssen, som var en av arrangørene.
Sammen med Anita Andersen, Netta Nyman og Lena Pettersen, som alle er medlemmer av Female Business Innovation Conference (FBI), klarte Hanssen å samle 21 norske gründerkvinner til å stå på scenen.
– Vi har mye nettverk som vi har bygd opp over tid, så vi fikk bygget opp et program for arrangementet relativt fort. Vi har faktisk mange flere som hadde lyst til å komme, en kvinnelig jagerpilot blant annet. Det er masse som ikke fikk plass til på programmet, så lista for neste år er nesten full allerede.
– All kommunikasjon har foregått på Facebook, jeg tror vi har sendt over 3000 meldinger på en tråd. Det hadde nesten vært morsomt å skrive bok om det, smiler gründeren.
Vil løfte kvinner
På årets taleliste sto blant annet coach Trine Ålstedt, matblogger Trine Sandberg, sosialentreprenør Ingeborg Lykseth, designer Linda Walsøe og fotograf Marcela Cardenas Menchaca, som alle har gjort om sine hjertebarn til suksess.
Selv om programmet var tettpaket var det ingen fastsatte tidspunkter …
– Vi har ikke hatt gitte tidspunkter for å slippe stress og mas, vi vil ha en god stemning i salen. Har det vært litt anspent har vi løst det opp med litt bevegelse eller sang.
Bare én mann sto på scenen i løpet av dagen, og det var professor i sosialmedisin, forfatter og foredragsholder Per Fugelli, som presenterte ”Fugellis resept” på å ha det bra i livet.
Fugellis oppskrift på et godt liv er verdighet, handlingsmot, tilhørighet og likevekt. Det å være “god nok”, som var et viktig tema på konferansen, kom han også inn på.
– Vi kvinner er nok kanskje litt for dårlige på å selge oss selv, og lurer på om vi er bra nok, temaet her er jo nettopp: Ja vi er bra nok, sa Hanssen.
– Det er litt i Traaseths ånd vi gjør dette, med speed-dating av gründere på scenen og at vi hele tiden tenker ”godt nok for de svina”. Vi hadde håpet at hun hadde prioritert å være her, så vi satser på neste år.
Innovasjon Norge slet med å få kvinner til å melde seg på til prisen “Årets Gründerkvinne”, hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Vi er nok litt dårligere på markedsføring og salg, og derfor trenger vi møteplasser som dette.
– Vi har sett noen stortingsrepresentanter her i salen, så vi regner med at vi har blitt sett og hørt.
Alle som arbeidet med arrangementet gjorde det frivillig, og inntektene har kun vært gjennom inngangspenger.
– Det var et risikoprosjekt, men neste år håper vi det er annerledes, og at Innovasjon Norge er her på stand og støtter oss.
– Vi vil ha spektrum til slutt. Mange ser at her er det gode historier og ekte historie på scenen, det er bare kvalitet vi leverer.
Mcash-gründer Daniel Döderlein stakk av med entreprenør-prisen. Mens Northzone og Alliance spring venture ble årets investorer.
Tirsdag kåret Norwegian investment forum årets entreprenør og årets investorer.
Vinneren i kategorien årets entreprenør ble Mcash-sjef Daniel Döderlein. Mcash er en innovativ norsk mobilbetalingstjeneste som baserer løsningen på bruk av strekkoder i stedet for eksempelvis trådløsteknologi som NFC.
I 2014 hentet selskapet inn 40 millioner kroner fra Northzone og det britisk venture-selskapet, Entree Capital.
I de andre kategoriene vant:
Årets venturekapitalfond: Northzone Ventures – for sterk pengeinnhenting til Northzone Venture VII og hele 12 investeringer, hvorav mange i tidlig fase.
Årets såkorninvestor: Alliance Spring Ventures for imponerende og innovativ pengeinnhenting til Alliance Spring såkornfond, med en spennende investorbase og utvidet team.
Årets tjenestetilbyder: Steinvender AS – for å ha bidratt til Norsk venture-bransje gjennom å tilby en fullverdig tilbud av M&A og Corporate tjenester til et segment av markedet som normalt er dårlig betjent av de tradisjonelle finansrådgverne i de store finanshusene.
Årets exit: Energy Ventures – for salget av Cubility AS til Triton (Q2-14)
Juryens spesialpris: Wilhelmsen Family Office investeringsselskap Toluma – for å bidra med kapital til en ellers uttørket tidligfasebransje gjennom kjøpet av aksjene til Campus Kjeller i Norsk Innovasjonskapital i 2014.
Juryen for årets pris bestod av Oslotechs Karl-Christian Agerup (tidl. Northzone), Nordeas Patrick Sandahl (tidl. Telenor Venture) samt aktører som Investinor, Argentum og VentureLab.
Prisene ble delt ut under middagen på Norwegian Investment Forum.
Unødvendig frykt og kompleksitet hindrer dagens Innovasjon Norge, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Mandag presenterte Anita Krohn Traaseth sin refleksjoner rundt den gjengse oppfattelsen av at Norge anser seg selv om innovasjonssinker under åpningen av Oslo Innovation Week.
Allerede søndag var hun imidlertid ute med en søndagsrefleksjon etter en måned som øverste sjef for Norges største «innovasjonsfabrikk»:
Søndagsrefleksjon: etter 1 mnd i stolen som leder i statlig selsk, observasj:skrikende behov for å ta beslutn; unødv frykt og kompleksitet
Rent konkret betyr dette (ifg. flere Twitter-meldinger):
– Mer delegert ansvar under frihet
– Færre kontrollnivåer som ikke tilfører reell verdi
– Kortere ledermøter på to timer med fokus på leveranser uken etter
Frykt for EØS-reglene
Når 3in.no tar opp tweeten med Traaseth under åpningen av Oslo Innovation Week mandag, ber vi henne forklare hva hun mener med frykt i Innovasjon Norge.
– Frykten for å gjøre feil er så stor at det bremser oss, sier Traaseth – og viser til at spesielt EØS-reglene virker hemmende. Hun avviser kontant at dette har med kulturen i selskapet å gjøre.
Traaseth signaliserer at det er flere strukturer som de nå ser på hvordan de kan jobbe annerledes med, både hva som er mulig fra et Innovasjon Norge-perspektiv og hva som er mulig i et lengre løp i henhold til lover og regler, uten å ville gå inn på hvordan dette skal skje i tiden som kommer.
Tweet-en høstet forøvrig ros fra tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen:
Bra @krohntraaseth It's not the strongest, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.
Temaet for denne konferanse er “impact investment”, med fokus på bærekraftige investeringer gjort med hode, hjerte og hender, og deltagelse er gratis.
Det er Innovation Forum Norway og First Tuesday som inviterer til en festaften i Nobelprissalen viet innovatører, endringsagenter og vekstselskaper. I Norge skapes det årlig mer enn 50 000 nye virksomheter og ifølge DnB går mer enn en halv million nordmenn med en drøm om å starte noe eget. Norske virksomheter fokuserer i økende grad på innovasjon og de beste er i absolutt verdensklasse.
Flere og flere nordmenn får også øynene opp for Impact investment – verdien av bærekraftige investeringer som involverer både hode, hjerte og hender, enten mottageren er en landsby i Afrika eller tre håpefulle gründere i hjembyen.
Samfunnsansvar og skaperglede
Til konferansen den 4. november kommer en rekke spennende foredragsholdere, hvor alle har til felles at de ønsker å bruke sin unike erfaring, nettverk, kunnskap og ressurser til å bidra til en bærekraftig utvikling – både her hjemme og ute i Verden.
På scenen stiller blant andre Olav Thon, årets gründer 2013, for å gi sine synspunkter på Norges utfordringer og muligheter i tiden fremover, samt viktigheten av det å gi tilbake. Christian Thommessen, bedriftsbygger, investor og ildsjel, kommer for å gi et innblikk i “Impact Investing” og hans erfaringer som leder for FNs utviklingsprogram UNDP. I tillegg kommer Kim Daniel Arthur, gründeren bak bl.a. Playfish og Superplus, for å fortelle om hvordan de nå jobber med app-utvikling for å bedre hverdagen til barn med spesielle behov, og Rotem Shneor, prof. Universitetet i Agder, vil dele unik innsikt om hvordan Israel har utviklet og stimulert sitt entreprenør-miljø, og hva vi i Norge kan lære av dette.
Kvelden avsluttes med kåring av Norges mest innovative virksomheter – både innenfor offentlig og privat sektor.
Det er etter hvert blitt brukt mange forskjellige definisjoner på “impact investing”. Den bransjemessige måten å definere det på, er investeringer gjort med den hensikt å skape en målbar positiv sosial eller miljømessig påvirkning, som i tillegg vil gi en finansiell avkastning. Altså, investering gjort med hode, hjerte og hender. Dette innebærer bruk av konvensjonell forretningspraksis og modeller, med bruk av privat kapital i misjonsdrevne prosjekter, organisasjoner eller i fond som lover bredere samfunnsmessige fordeler ved siden av finansiell avkastning.
Det voksende markedet innen “impact investment” bidrar med kapital til prosjekter som skal løse både globale og isolerte utfordringer, innen områder som f.eks. landbruk, utbygging og forbedring av boliger, til folk i nød, helsetilbud og –reformer, grønn energi, økonomisk rådgiving etc.
“Impact investing” integrerer på så måte utviklingsmål i samfunnet, og investorer måler den positive virkningen som har resultert fra hver investering.
Norge må tro på sin egne innovatører og bli best i verden innen 2-3 norske gullnæringer – som gir gjenklang over hele verden. Det er oppskriften til Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth etter en måned i jobben.
Mangel på ambisjoner er den største utfordringen for norsk innovasjon. Det mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.
Under åpningen av Oslo Innovation Week skisserte hun hvordan Norge kan heve seg fra en utbredt oppfatning om middelmådighet til å bli ledende på noen få områder.
– Vi er kun 5 millioner mennesker. Vi kan ikke vinne alt. Vi må være tydelige på hva vi vil vinne, sier Krohn Traaseth – som allerede før hun tiltrådte etterspurte norske gullnæringer.
Hvordan bli synlige i India?
Mandag argumenterte hun for at Norge bør spisse seg inn på kun 2-3 slike gullnæringer. Budskapet kommer samme dag som Finlands statsminister hevder at Apple drepte deres to gullnæringer.
– Skal vi være synlige for India eller Palo Alto, må vi samle oss som nasjon om 2-3 ideer. Vi kan ikke komme der og presentere 20 middelmådige ideer, fordi vi ikke har guts til å samle oss om hvor vi skal og få hele nasjonen bak oss, sier Traaseth.
– Eller enda bedre samle hele regionen eller spille på lag med India, fortsetter hun.
For å komme dit trenger Norge store tanker og større risikovillighet blant norske gründere.
– Du kan ikke sette deg ned etter å ha fått nei på en søknad fra Innovasjon Norge. Du må tenke større og ta større risiko, fastslo hun.
Og rettet også et spark mot at for mange forretningsideer er tuftet på å hjelpe andre bedrifter.
– Vi må putte pengene direkte i selskapene og entreprenørene. Det er så mange startup-ideer i Norge som handler om å hjelpe andre mennesker, uttalte Traaseth.
Vil punktere mytene med ny statistikk
Traaseth tok også et kraftig oppgjør med påstanden om at Norge er en sinke innen innovasjon. For å punktere denne myten som er skapt av EU-kommisjonen rapport Innovation union scoreboard.
Hun trakk frem følgende punkter:
Olje- og gassektoren er ikke definert som kunnskapsintensiv.
Norge er et SMB-land hvor snittbedriften har mindre enn 10 ansatte.
Rapporten bygger på tung FOU. Men norske bedrifter mener kunder og økosystem er de viktigste innovasjonsfaktorene.
Traaseth påpekte også at nordmenn ofte må ha en amerikaner til å fortelle noe før det er verdt å lyttes til.
– Vi måtte ha Elon Musk (Tesla-sjef red. anm) til å komme hit, og prise ham for å slippe Tesla-patentene fri til verden. Vet vi ikke at DNV gjorde dette for mange år siden, spør Traaseth.
Og etterlyser samtidig at norsk innovasjon får en større stjerne.
– Vi må være stolt av vår egen historie og lære vår egen historie, sier Traaseth.
Hun viste også til en SSB-rapport fra i vår, som korrigerer for flere av disse faktorene. Neste steg er i følge Traaseth å bygge en egen, norsk innovasjonsindeks. Denne skal få frem norsk næringslivs styrker. Traaseth viser til at Storbritannia gjorde nettopp dette i 2009.
Innovasjon Norge publiserte denne powerpoint-presentasjonen etter at Anita Krohn Traaseth holdt innlegg på kronprinsens Sikt-konferanse i Tromsø sist uke. Innlegget på Oslo Innovation Week baserte seg stort sett på de samme lysbildene.
Fredag ble det kjent at Finland mistet sin AAA-kredittrating. Det skjer etter at landets økonomi har skrumpet med 6 prosentpoeng siden 2008. Gjelden vil samtidig dobles frem mot 2017, anslår S&P.
Statsminister Alexander Stubb mener landets utfordringer stammer fra at Apple har slått beina under landets fremste gullnæringer; mobilprodusenten Nokia og papirindustrien.
– Litt paradoksalt kan en si at Iphone drepte Nokia og Ipad drepte den finske papirindustrien. Men vi vil slå tilbake, sier Stubb i en kommentar til CNBC.
Per i dag er det kun Tyskland og Luxemburg av landene i euro-området som fortsatt har den høyeste kredittrankingen.
Tror på lysere tider
Nokia var frem til nylig verdens suverent ledende mobilprodusent, men klarte aldri å svare på Apples Iphone-satsing. Nokia-sjef Stephen Elops ensidige satsing på Microsofts operativsystem, akselererte selskapets nedtur – inntil punktet der Nokia-styret valgte å selge mobilvirksomheten til partneren.
Skogindustrien har også opplevd nedgang de siste årene. Den finske skogforskningsinstituttet forventer fortsatt nedgang i 2014.
Stubb ser imidlertid lyspunkter for fremtiden:
– Skog kommer tilbake gjennom bioenergi og andre ting. Og et nytt Nokia vokser frem på mobilinfrastruktur, vektlegger han.
Næringsminister Monica Mæland varsler mer såkornpenger i tiden fremover. Men avviser fond rettet mot gründere.
Sist uke ble det klart at regjeringen vraket Abelia forslag om et eget gründerfond (pre-såkornfond). Regjeringens støtteparti Venstre har også støttet opp om et slikt forslag.
Formålet med et slikt fond er å bringe flere bedrifter fra idefasen og helt frem til lansering. Den foreslåtte modellen innebærer at private investeringer i gründerbedrifter matches med et like stort beløp av det statlige fondet.
I fjorårets budsjettforlik forpliktet regjeringen seg til å vurderer en slik ordning.
Dommen over forslaget finnes dermed i budsjettdokumentet: offentlige penger i før-kommersiell fase bør brukes på tilskudd.
– I budsjettforslaget for 2015 foreslår regjeringen en satsing på gode ideer og nytt næringsliv, gjennom betydelig styrking av virkemidlet Forny2020 i Norges forskningsråd og den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge, sier næringsminister Monica Mæland til 3in.no.
Mer såkorn – vraker gründerfond
Hun varsler at det vil Regjeringen vil øke satsingen også på fond, men at disse neppe blir rettet mot gründere.
– Nå prioriterer vi gründere og bedrifter i de aller tidligste fasene, og så vil regjeringen satse på såkornfond i fremtiden. Forslaget som omtales i budsjettforslaget gjelder fond som skal investere tidligere enn dagens såkornfond. Ved slike fond er det fordeler ved å bruke tilskudd framfor virkemidler i form av lån eller egenkapital, sier Mæland.
Hennes poeng er at staten må sikre seg mot utvanning og følge prosjektene tilstrekkelig lenge til at gevinster kan realiseres.
– Erfaringene fra de statlig finansierte såkornfondene viser at det tar 10-15 år før gevinster kan realiseres. Dette tilsier at det må settes av en stor andel av pengene til oppfølgingsinvesteringer og til å dekke forvaltningskostnader. Et tilskudd fra etablerertilskuddsordningen vil gjøre gründerens prosjekt mer ”investorklart”, slik at gründeren får tilgang på private investorkapital og kompetanse, sier Mæland.
Holder med 5 år
Abelia-leder Håkon Haugli er uenig både i regjeringens konklusjon og i premisset bak.
– Mange av disse prosjektene kan realiseres i løpet av fem år, tror Haugli.
Det reduserer faren for at statens penger vannes ut. Han mener regjeringen uansett bør løfte blikket å se mer på samfunnsverdien av flere suksesser: Hvis fem av ti satsinger klarer seg, og kun en blir en gigantsuksess, kan det alene gjøre en slik fondsordning til en suksess.
– Ved å sette i gang og vurdere effekten etter fem år, vil en se at den positive effekten vil gjøre dette veldig gunstig for samfunnet, mener Haugli.
Nå vil tiden vise om forslaget gjenoppstår i de kommende forhandlingene mellom Venstre og regjeringspartiene.
Årets finalister i forretningsplankonkurransen, Venture Cup, spenner fra å redde liv til å sikre tørt sykkelsete eller råere nordlys-opplevelse. Fredag kåres vinneren! (bildet: fjorårets vinnere av Venture Cup, Ålberg Audio)
Fredag går finalen i årets utgave av studentkonkurransen Venture Cup i Stavanger. Her skal åtte studentlag, med hver sin forretningide, konkurrere om å vinne.
Det er studentorganisasjonen Start Norge som står bak konkurransen, og årets kåring inngår som en del av Stavanger Impact Week (SIW), en stor innovasjonskonferanse, som går av stabelen parallellt med Oslo innovation week (OIW).
Deltakerne i finalen har gått videre fra fire regionale finaler rundt omkring i landet.
De åtte finalistene som kjemper om årets Venture cup-seier er:
Containerboliger: Studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sørstrønen driver selskapet MyBox og har utviklet funksjonelle boliger basert på container-tankegangen, der moduler kan settes sammen. Konseptet har så langt hatt suksess som studentboliger, men de to gründerne satser nå også på å tilby husvære til oljearbeidere. Modellen reduserer byggekostnadene betraktelig, tilrettelegger for rask utbygging og ivaretar muligheten for et varierende fasadedesign. (Region sørvest)
Tørt sykkelsete: Teamet bak Ezi-Cover (tidl. Wet Protect) hadde ofte irritert seg over vått sykkelsete når det regnet. Det la grunnlaget for et konsept som skal gjøre det enklere for alle syklister ved regn. Teamet består av Vibeke Hallingstad, Dan Erik Øiestad Olsen, Tobias Møretrø og Mona Igland. (Region sørvest)
Batteridrillholder: På dagens gardintrapper finnes det ingen god løsning for oppbevaring av batteridrillen, noe som lett fører til fall og i verste fall personskader. Elio SB har utviklet en løsning på problemet. (Region Øst)
Bedre trygghetsalarm: Studentbedriften Novi SB ønsker å bidra med velferdsteknologi så eldre og funksjonsnedsatte kan bo lenger hjemme.De har utviklet en trygghetsalarmfunksjon til smartklokker. Tjenesten kalles Ursafe og har fire hovedfunksjoner – den registrerer fall, har talefunksjon, GPS-lokasjon og toveis kommunikasjon. (Region Øst)
Automatisert vedpakking: Vedsekker pakkes i dag for hånd, noe som er dyrt og ineffektivt – og fører til lav lønnsomhet hos vedselgerne. Vepak har utviklet et helautomatisk anlegg for å pakke fyringsved i småsekker, og deretter stable sekkene på pall. Inkludert er også et nytt emballasjeformat. I spissen for prosjektet står Snorre Gryte. (Region Midt-Norge)
Enklere blodsukkermåler: Bedre blodsukkerkontroll på intensivpasienter vil redde mange liv og redusere sykehusets kostnader. Glucosets utvikler et produkt med kontinuerlig og nøyaktig blodsukkermålinger. I spissen for prosjektet står Nicolas Elvemo. (Region Midt-Norge).
Bedre nordlys-opplevelse: To Tromsø-studenter har utviklet briller som forbedrer opplevelsen av å se nordlyset. Visjonen bak selskapet Aurora Eyewear er å bli den mest innovative og ledende bedriften innenfor utvikling og produksjon av produkter rettet mot nordlysturisme. Bak prosjektet står Fredrik Benjaminsen og Paul Terje Nilsson. (Region Nord)
Bedre laksefôring: I norsk lakseoppdrett går fôr til anslått verdi på en milliard kroner årlig til spille. Det tar selskapet Spot on Feeding seg mål av å fikse gjennom en teknisk løsning som vil gi rett mengde fôr. Prototype 2 er testet med gode resultater. Bak selskapet står Lars Berg-Hansen, Martin Kvarsvik og Simen Strømsnæs. (Region Nord)
Premiene i Venture Cup består av bl.a. intensiv rådgivning fra McKinsey, et Connect Norge “Springbrett” til en verdi av 100.000 kroner,
og 100.000 kroner fra Innovasjon Norge i stipend, fordelt på de tre vinnerne.
Fjorårets vinner av Venture Cup var gitarsatsingen Aalberg audio, som tidligere i høst lanserte verdens første trådløse effektpedal for elektroniske gitarer.
Dagens studenter forberedes til jobber som ikke finnes. 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Med god ledelse kan fagfolk positivt styres over i nye spor, skriver IT-analytiker Helge Skrivervik.
Vi lærer lett. Noen lettere enn andre, og tyngre med årene, men vi lærer fortsatt. En medfødt egenskap. Å gjøre det motsatte er ikke medfødt. Avlæring betyr å gi plass til ny kunnskap, fjerne gammel som ikke stemmer eller er nyttig. Det er unaturlig. Vi kan ikke ta frem boka, starte bakerst og tømme hjernen.
Hva gjør vi? For det første – årsaken til at avlæring er mer relevant enn før, er raskere endringer. En flom av nye muligheter som andre vil ta i bruk. Å ignorere dem vil plassere oss i etterkant av utviklingen, over tid i utakt. Selv verdens beste verktøy har liten verdi hvis de har utgått på dato. Dessuten: Dette har ikke med alder å gjøre. Også 30-åringer må dumpe og erstatte kunnskap. Brutalt, men sant: Dagens studenter forberedes til jobber som fortsatt ikke finnes.
Omskolering? Det er noe annet. Beiteskifte fordi omstendighetene gjør det nødvendig. For eksempel fra fysisk orientert til skrivebordsorientert på grunn av slitasje. Eller fra en døende bransje til én som lever. Vår form for avlæring handler om tilpasning til ny virkelighet i samme geskjeft. Ta med innsikten, skyve til side mekanismene, metodikken. For eksempel software-utvikling. Utviklere er notorisk religiøse i sitt forhold til verktøy. Derfor Java-fest, Eclipse-fest og .NET-fest. De trives best i egen menighet der egne verktøy kan prises, erfaringer utveksles og konkurrerende miljøer hånes. (se også Se opp for perfeksjonister).
Kortere levetid
Det fungerte før. Levetiden for verktøy, arkitekturer og tankesett varte lenge. Med kortere levetid og en strøm av nye muligheter som skal forstås og utnyttes, er situasjonen en annen. Utviklerne må avlæres – over på nytt spor.
Hvordan? Vår erfaring er ‘eksponering’. Utviklere, driftere, strateger, arkitekter – uansett håndverk er det mentale ‘spark’ og øyeåpnere som gir effektiv avlæring. Se og oppleve alternative måter å tenke og løse problemer på. Se hva andre får til utenfor boksen. Bli inspirert av muligheter, kortere veier til ‘store’ resultater med andre verktøy og ditto innstilling.
20 prosent flytter seg aldri
I praksis? Via deltagelse på konferanser, kurs, i fora, som ‘rådgivere’ i alternative settinger. Fagfolkene er fortsatt hos ‘sine egne’, men i nye grupper med andre referanserammer. Drivkraften som får det til å skje, er her som ellers dyktige ledere som er oppmerksomme på endringene, følger behovene, forstår utfordringene og kjenner fagfolkene. Med god ledelse kan fagfolk avlæres, omlæres og positivt styres over i nye spor. Utnytte oppbygget forståelse for sammenhenger, business og teknologi. Og frigjøres fra hemmende skylapper.
Noen gjør det selv – på eget initiativ. Det er 1- eller kanskje 5-prosenten. Resten trenger hjelp. Og 20 prosent flytter seg aldri. En god leder kaster ikke bort tid på det umulige.
Helge Skrivervik er en av Norges ledende IT-analytikere. Innlegget er hentet fra Mymayday.com der Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.
Innovasjon Norge inviterer nok en gang til sitt TINC-program/ treningsprogram for teknologi-start-ups
Innovasjon Norge ønsker å gjøre det lettere for oppstartbedrifter innen teknologi å vokse internasjonalt, og inviterer disse til å søke på TINC (Tech Incubator) i Silicon Valley, før 1. januar 2015. TINC er bygd opp som et fire ukers teknologi-inkubatorprogram, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med norske teknologiselskaper, investorer og fagfolk i Silicon Valley.
TINC er intensivt program, som gjøre deg i stand til å teste dine produkter på potensielle kunder, bransjeeksperter og investorer i Silicon Valley. Du vil få delta i mentor-møter, workshops og forretningsarrangementer for å utvide ditt faglige nettverk. Innovasjon Norge gir deg også tilgang til rådgivere og mentorer, et pålitelig miljø designet for læring og nettverksbygging, samt “plug & play” kontorlokaler.
Ambisjonen er at selskapene vil få mulighet til å validere produkt-og forretningsmodeller i et internasjonalt marked, øke deres muligheter for vekst og redusere risiko og tid til markedet.
På Innovasjon Norge sine sider kan du lese mer om hvem som kan søke, hva du kan få ut av det, og hvordan du søker.
Regjeringens målsetning om å gjøre Norge innovativt ledende er en illusjon, skriver Sten Hellvik – etter årets statsbudsjett.
I over 20 år har jeg nå hørt politikere snakke om hvor viktig det er med innovative nyetableringer for å skape «morgendagens arbeidsplasser».
Regjeringens politiske plattform bygger på at “fremtidens bedrifter er ennå ikke etablert”, at de “vil skapes av mennesker som tør å ta en sjanse” og at Norge skal “være blant Europas mest innovative land”. I årets statsbudsjett er det null oppfølging.
Det eneste som har skjedd de siste årene er at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansieringen er tørket ut.
Innovativ illusjon
Risikoen for investorer er rett og slett for stor uten incentiver. Disse finnes i andre land, men ikke i Norge.
Resultatet er som følger:
Norsk innovasjon på billigsalg: Mange pantsatter hus og hjem for å etablere gründerselskap, og bygge innovative konsepter og løsninger. Uten kapitaltilgang i tidligfasen risikerer mange å miste alt og havne som NAV-kunder. Resultat er at gründerselskapene stadig oftere etablerer seg i utlandet eller selger virksomheten her for en billig penge.Slike tjenester vil utvilsomt bli etablert av kreative mennesker så snart de ser mulighetene til å eksportere norsk innovasjon i tidligfasen.
Stopp i fornying av næringslivet: Innovasjon innebærer risiko. Det hele starter med ideskapingen blant kreative mennesker. Disse innovatørene kjøper så kompetanse og forskning etter behov for å gjennomføre innovasjonsprosessen frem til ferdig løsning.Etablerte bedrifter har som regel en null-risiko strategi. En betydelig del av innovasjonen i etablerte bedrifter skjer derfor gjennom oppkjøp av innovative bedrifter som har etablert seg i markedet. Når tidligfasefinansieringen for nyetableringer tørker ut, blir det færre som får etablert seg i markedet og oppkjøpsmulighetene for etablerte bedrifter reduseres tilsvarende.Denne viktige dynamikken forsvinner, og det blir etablert færre «morgendagens arbeidsplasser».
Målsettingen om at Norge skal være blant Europas mest innovative land blir følgelig en illusjon.
Svaret: Idedugnad og skattefradrag
Dette kan regjeringen gjøre noe med ved å følge opp Venstres forslag om at 20 prosent av investeringene i gründerselskap fås tilbake på skatten.
Kombineres det med å gjøre det mindre gunstig å investere i fast eiendom, vil statens kostnader med Venstres forslag nulles ut.
I tillegg:
Regjeringen kan legge til rette for en idedugnad – parallellt med produktivitetskommisjonen – for å komme med praktiske løsninger på hvordan produktiviteten kan øke.
Det er vår erfaring at brukerne ønsker å arbeide mer effektivt, men vet ikke helt hvordan.
Kanskje er det mange, som oss, som har løsninger/konsepter ferdig utviklet, men som ikke får disse realisert fordi – som nevnt over – at egenkapitalmarkedet for tidligfasefinansiering av innovative nyetableringer er tørket ut!
NRKs Thomas Seltzer kommer med “virkemiddelkontoret” og trygdebeistet. Kommer du? Her er vår guide til et knippe av de største og viktigste arrangementene under Oslo Innovation Week.
I fjor deltok over 6.000 personer i Europas største innovasjonsevent.
Mandag ruller årets utgave av Oslo Innovation Week ruller i gang med hele 60 arrangementer for store og små. I vrimmelen av arrangementer er det en rekke perler du bør notere i kalenderen.
3in har imidlertid plukket ut noen av høydepunktene vi ser frem til: (Du kan finne den fulle oversikten på Oslo Innovation weeks nettsider.)
Mandag
Trygdekontoret innovasjon spesial (offisiell åpning) – NRKs Thomas Seltzer kjører sitt Trygdekontor-konsept, denne gang med tema Innovasjon. I forkant holder Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, tidligere Skype-sjef Jonas Kjellberg og venturekapitalist Thorleif Ahlsand innlegg. (12-16)
Tirsdag
Hvordan skape gründernasjon? Israel har verdens høyeste antall startuper per innbygger. Civita har invitert den isrealsk-amerikanske journalisten Saul Singer som har skrevet boken “Startup-nation: historien om det israelske økonomiske mirakelet”. Hva kan Norge lære? (8-9.30)
Norwegian investment forum – Den største venture-konferansen i Norge arrangeres for 16. gang. 32 av norges ledende vekstselskaper vil pitche sine ideer for publikum. (08.30 – 21.30)
Silicon valley-opplevelsen – Silicon Vikings Oslo gir deg et innblikk i kulturen som kjennetegner den fremste smeltedigelen for innovasjon, entreprenørskap og vekst i verden. Tema er “pay it forward”. (17-20)
Onsdag
Fremtidens helse i dag – Abelia og Oslo Medtech samler interesserte til seminar om hvordan skape et norskbasert næring innen helse og omsorg med internasjonalt vekstpotensial. Utgangspunkt er regjeringens HelseOmsorg 21-strategi lagt frem før sommeren. (8-12)
Kvinner i business – Kvinnelige gründere inviteres til konferanse for å dele råd og bygge nettverk. Utgangspunkt er hvordan bevege seg fra hjertebarn til suksess. (10-18)
Offentlig-privat samspill – Kjeller Innovasjon inviterer til dialog om hvordan offentlig og privat sektor sammen kan utvikle ny teknologi og innovasjon. Deltagere er Siva-direktør Ola Borten Moe, statssekretær Paul Chaffey og UIO-dekan Morten Dæhlen. (12-19)
Torsdag
Lytt til fremtiden – Niec 2014 har hentet inn en rekke internasjonale innovatører og inspiratorer innenfor web, mobil og kreativt såvel som sosialt entreprenørskap. Tema er internasjonalt entreprenørskap. (9-17)
Cutting edge – Landets fremste forskere og entreprenører presenterer siste nytt innen edtech, grønn innovasjon og helse. I tillegg kommer robotikk-ekspert Kevin Warwick, det første mennesket som har implementert databrikker i kroppen. (9-16)
Verdens beste offentlige sektor – Tekna inviterer til årskonferanse med et sterkt lag som skal belyse hvordan verden beste offentlig sektor vil se ut. (10-16)
Oslo Innovation Award – Startup lab holder åpent hus når Oslo Innovation avholder Supermixer, en nettverksfest med utdeling av Oslo Innovation award. (16.30-22)
Fredag
Hvordan vinne med design? – Norsk design- og arkitektursenter har invitert internasjonale designeren Rama Gheerawo som viser deg hvordan design kan gi deg et vinnerkort. (8-8.45)
Europas første Makercon – Vil du mekke dine egne teknologiske innretninger. Norway Makers står bak Europas første Makercon, en konferanse som samler de som ikke er fornøyd med å kjøpe dingsene sine på Elkjøp eller Komplett. (fredag og lørdag, 9 – ?).
Flere arrangementer, workshoper innenfor spesifikke næringer eller på smalere temaer finner du på Oslo Innovation weeks nettsider.
Gründer Rolf Harald Christensen slår nå Enviropac sammen med svenske San sac. Målet er å erobre det nordiske gjenvinningsmarkedet.
Da Rolf Harald Christensen startet Enviropac på slutten i 1996, dominerte norske kommuner selv søppelhåndteringen. Den gang dreide deg seg kun om å transportere og deponere søppelet.
18 år etter har Enviropacs omsetning økt til 170 millioner kroner. Langt strengere regler har bidratt til å bygge opp en egen kildesorterings- og resirkuleringsindustri.
Nå håper Christensen å lede an inn i en ny fase, gjennom å slå selskapet sitt sammen med svenske San Sac. De to får en omsetning på en halv milliard kroner.
– Dette blir ett kjempeløft for bransjen. Selskapsgruppen vil ha en produktportefølje og ressurser til glede for både medarbeidere, kunder og leverandører. Jeg er stolt over hva vi har fått til i det Skandinaviske markedet både på produkt og markedssiden, sier Rolf Harald Christensen.
Sikter mot konsolidering
Han tror en større konsolideringsbølge står for tur. Per i dag er gjenvinningsmarkedet svært fragmentert med mange små og mellomstore aktører.
Christensen fortsetter som eier i selskapet, mens San sac-sjef Fredrik Jaginder tar sjefsstolen i selskapet. Han poengterer at fusjonen vil gi selskapet en bredere produktportefølje.
Investor Accent Equity er opptatt av at selskapene kan leverer jevn vekst.
– San Sac och EnviroPac er begge ledende innen avfallshåndtering, som er et stort marked med vekst uavhengig av konjunkturene, sier Niklas Sloutski som leder Accent Equity Partners.
Norge er langt fremme på velferdsteknologi. Men kommunene må få støtte til å ta det i bruk, mener IKT-Norge. Regjeringen sier nei.
Regjeringen økte som varslet IKT-investeringene med 500 millioner kroner til IKT i årets budsjett. Halvparten av pengene blir brukt til nye skattesystemer i Finansdepartementet og nytt IT-system i Politiet.
De øvrige pengene er strødd på mindre poster på opptil 30 millioner kroner.
IKT-Norge er imidlertid langt fra fornøyd.
– Drøyt 500 millioner smurt tynt utover til ulike IKT-tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at Regjeringen når sine egne mål, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.
Hoff mener regjeringen går på den klassiske smellen å se på IKT som et viktig verktøy, men ingen viktig næring for Norge.
Kommunal- og moderniseringsminister ser det annerledes:
– Vi prioriterer IKT-prosjekter som innbyggere og medarbeidere i staten raskt vil nyte godt av. Samtidig tenker vi langsiktig. Vi vil investere i tiltak som gir oss gode, felles IKT-løsninger. Dette er byggeklosser som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk og som gjør det lettere for offentlige virksomheter å jobbe sammen, sier Jan Tore Sanner.
Trenger velferdsteknologi-fond
IKT-Norge ber Stortinget gjøre Regjeringens budsjettforslag mer offensivt på IKT, særlig på tre områder:
Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på IKT-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.
– Ledende på velferdsteknologi
Den største potten er knyttet til velferdsteknologi, der IKT-Norge mener Norge på få år har seilt frem som ledende.
– Altså for noen få år siden var norsk satsing på velferdsteknologi fortsatt i steinaldertiden. Men takket være blant annet Kåre Hagen har vi bevitnet en helomvending i norske kommuner som knapt har vært sett maken til, vektla Nard Schreurs og Fredrik Syversen i en kommentar nylig – og viser til rapport lagt frem i 2011.
De lister også opp flere prosjekter, som de mener viser stort potensial innenfor området.
– Det er få kommuner som ikke snakker om velferdsteknologi nå. Og det er mange eksempler på gode løsninger, skriver de to.
Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013).
20,0
Helse- og omsorgs-departementet
Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister
Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
30,0
Landbruks- og mat-departementet
Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen
Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven.
10,0
Finans-departementet
Fornyelse av TVIST-systemene
Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten.
150,0
Nærings- og fiskeri-departementet
Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet
Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.
10,0
Justis- og beredskaps-departementet
IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter
Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter.
100,0
Justis- og beredskaps-departementet
IKT-tiltak i PST
Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST.
31,2
Justis- og beredskaps-departementet
Mobilt politi
Mobile enheter i politiet.
16,5
Justis- og beredskaps-departementet
ID-kontroll i politiet
Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet.
Regjeringen glemmer gründerne. – Det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet, fastslår Abelia.
Flere aktører som Abelia og Innovation forum Norway har de siste årene tatt til orde for å opprette et gründerfond, der staten går inn og matcher investeringsbeløpet til private investorer.
Venstre fikk i fjorårets budsjett innlemmet at det skulle vurderes i årets budsjett. Abelia er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp dette, med å ta et slikt gründerfond – eller pre-såkornfond – inn i budsjettet.
– Det er et gap mellom etablerertilskuddene på drøye en million kroner og såkornfondene, som investerer 15-20 mill. kr/selskap. De ledende innovasjonslandene har ordninger som investerer i selskapene i denne fasen, som kalles dødens dal, men det har ikke Norge, sier Daniel Ras-Vidal, leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
Han mener det er en uforholdsmessig skjevdeling mellom forskning og kommersialisering i budsjettet. Årets statsbudsjett innebærer mer enn 25 milliarder kroner til forskning, men kun smuler til kommersiell utnyttelse.
At etablererstøtten økes med 110 millioner kroner i budsjettet, er positivt, men ikke nok. Det samme gjelder økningen av Forny 2020-støtten (se nedenfor for mer informasjon)
– Etablerertilskuddene ivaretar den første delen av dødens dal – men broen må bygges sterkere og breddes. Vi forventer at en regjeringen er interessert i å øke de private investeringene i nyskaping, ikke bare de offentlige, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) i Abelia.
50 bedrifter på vent
Og behovet er skrikende mener Sveinung Hole i Bergensbaserte Sarsia seed.
– Ved siste opptelling var det minst et 50-talls lovende selskaper på vent for en investering fra et nytt fond – det ser ikke lyst ut for dem nå, sier Hole til Bergens tidende.
Han får støtte fra Karl Christian Agerup.
– Regjeringen har bevisst valgt å satse på flere ideer, i steder for å få de gode ideene som allerede er der ut i markedet. Det er problematisk, sier adm. direktør Karl-Christian Agerup i Oslo tech.
Monica Mæland vektlegger at regjeringen mer enn dobler satsingen på etablerertilskudd, sammenliknet med fjoråret. Hun viser likevel forståelse for situasjonen.
– Det er helt klart et behov for såkornfond, men i denne omgang valgte vi å prioritere annerledes. Regjeringen vil satse på dette, men det må skje stegvis, sier Mæland – og argumenterer for at regjeringen må bruke 2015 til å kvalitetssikre løsningene som allerede finnes.
Regjeringens samarbeidsparti Venstre har vært den ivrigste forkjemperen for et gründerfond. Økt satsing på gründere kan derfor komme med i det endelige statsbudsjettet.
Dette er tiltakene fra regjeringen:
110 millioner kroner – styrke ordninga for etablerartilskudd i Innovasjon Norge
70 millioner kroner – styrke Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd
20 millioner kroner – styrke forskingsprogrammet Forny2020 i Norges forskningsråd
50 millioner kroner – øke i miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
30 millioner kroner – styrke dei teknisk-industrielle instituttene
10 millioner kroner – styrke program for teknologiar som har bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
