I 2005 bestemte business-veteran Rubert Murdoch seg for at sosiale medier var fremtiden. Han kjøpte derfor MySpace til den nette sum av 580 millioner dollar. Han hadde jo helt rett i at sosiale medier var et godt satsningsområde, men det han ikke kunne forutse var at det på samme tid satt en ung student på hybelen og skapte Facebook. Få år senere solgte Murdoch MySpace til bare 35 millioner dollar, rundt 6% av hva han kjøpte det for.
Dette er den uforutsigbare virkeligheten når det kommer til oppkjøp og salg av selskaper. Nedenfor er det hele presentert i en fargerik infografikk hvor vi ser på noen av verdens største tech-selskapers fusjoner og oppkjøp.
InnoBørs – den åpne innovasjonsbørsen der gründere og bedrifter med gode ideer kan presentere seg for aktuelle partnere som har risikovillig kapital, relevant kompetanse og rikt kontaktnettverk.
Innenfor offentlig sektor har Norge investert milliarder på IT, og i skremmende liten grad
har vi som innbyggere og brukere sett gevinstene. Dette skyldes at de fleste løsningene
har vært planlagt uavhengig av hverandre, og siden ingen har tatt ansvaret for å sørge
for at de ulike fagsystemene sees i sammenheng og kommuniserer på en god måte,
har dette medført tusenvis av isolerte dataøyer med mengder av innesperrede data
og mye unødvendig ekstraarbeid. I stedet for å fokusere på løsninger som muliggjør
smartere arbeidsprosesser og gevinstrealisering, har man forelsket seg i teknologiske
begrep og gått seg bort i en skog av teknologiske spissfindigheter og revirkjemping.
Nå skjer spennende saker som vi i Innovation Forum Norway finner grunn til å
applaudere!
Nærmest i det stille har Siv Jensen og Finansdepartementet i uken før påsken vist
handlingskraft og gjort viktige strategiske og politiske grep for å effektivisere og
forenkle sentrale aktører innen offentlig sektor. Konkret snakker vi etter all
sannsynlighet om milliarder i gevinster, og det mest gledelige er at det er utvist
med både kløkt og politisk mot.
Det initielle grepet består i å la Statens Innkrevingssentral (SI) bli en del av
Skatteetaten, samt tilrettelegge for at dette nye «ressurssenteret» som også overtar
ansvaret for de statlige avgiftskrav, som i dag er i Tolletaten. Forvaltningen av
dokumentavgiften skal flyttes fra Kartverket til Skatteetaten, sier finansminister
Siv Jensen. Det tas sikte på at endringen skal være gjennomført dels innen 1. januar
2015 og dels innen 1. januar 2016. Dokumentavgiften gir staten inntekter på om lag 8
milliarder kroner årlig og har i mange år blitt krevd inn av Kartverket, til tross
for at dette ligger langt utenfor deres kjerneoppgave. Ved å overføre oppgaver fra
Tollvesenet til Skatteetaten spares milliardbeløp.
– Målet er å få en mer effektiv ressursbruk og en mer effektiv og helhetlig
forvaltning av innkrevingsområdet i Norge. Endringen skal bidra til bedre
samhandling mellom relevante fagmiljøer, og kan bidra til mer likebehandling og
bedre rettssikkerhet for de som skylder penger, sier finansminister Siv Jensen i en
kommentar.
Statens Innkrevingssentral har gjennom mange år opparbeidet et solid og godt
fagmiljø for innkreving og har vist evne til å tenke innovativt og teknologioffensivt,
og så sent som i 2013 vant de prisen for årets beste IT-avdeling.
En ubetinget fjær i hatten til Per Waage, SISMO sin mangeårige adm. direktør,
som i alle år har arbeidet for at effektiv innkreving i praksis bør dreie seg om både om
smart teknologi og dyktige medarbeidere, så vel som effektive innkrevingsprosesser.
Statens Innkrevingssentral skal beholde navnet og fortsatt være lokalisert i Mo i
Rana. I praksis vil de styrke posisjonen som landets ledende fagmiljø på området.
Dette ser ut til å kunne bli et godt eksempel på at Siv Jensen og Jan Tore Sanner
mener alvor når de går løs på oppgaven med å la det offentlige Norge høste store
fordeler av å tenke innovativt og å anse informasjon som en strategisk ressurs.
Likevel, denne kronikken handler mest om alle de offentlige ledere som evner å se
endringer som en mulighet, og ikke et hinder. Uten strategiske ledere som Hans
Christina Holte i Skattedirektoratet og Per Waage i Statens Innkrevingssentral, som
begge evner å se det store bildet og spille på lag med nye muligheter, ville vi som
innbyggere neppe kunnet høste gevinstene. De fortjener ros for å ha sett mulighetene,
og fremstår som endringsagenter som viser vei for hva norsk offentlig sektor kan få
til når fokus rettes mot informasjon og innovasjonskraft.
Vi spurte Per Waage, Statens Innkrevingssentrals øverste leder siden 1990, om
årsaken til at man hos SI ser positivt på at man blir en del av skatteetaten;
“SI er i praksis statens eget inkassobyrå, med en rekke lovpålagte oppgaver, og
takket være en avansert teknologisk plattform som kan skalere økende kravmengder
uten å kreve like mye på bemanningssiden, kan vi bli med på slike grep. Det gamle
systemet ville, med de endringene vi ser en slik sammenslåing krever, medført
kostnader i hundremillionersklassen. Takket være vår satsning på å utvikle en
innovativ løsning basert på moderne infrastruktur og en systemarkitektur som
inviterer til innovasjon, er endringene mulig å foreta til akseptable kostnader. Ikke
bare sparer vi store beløp, vi har fått på plass løsninger som gjør at vi kan ta på
oss flere oppdrag og på den måten ytterligere styrke det innkrevingskompetansemiljøet
som er skapt i Mo i Rana.”
Bilde: Fra datarom hos SISMO
SI innså også tidlig at kompetanse, i langt større grad enn verktøy alene, var
utfordringen. De bygde derfor en kompetanse som gjør dem godt i stand til å takle
forestående endringer. Rekrutteringsproblemer har de heller ikke hatt, sannsynligvis
fordi de tilbyr ledende verktøy, et godt miljø og gode belønningssystemer innenfor
nøkterne statlige rammer. Som Per Waage sier det;
“I stedet for å se på vår beliggenhet som en ulempe har vi også valgt å se på det som
en konkurransefordel. Det er sikkert slik at vi også sliter med å konkurrere om nyutdannede
som vil sørover til Oslogryta. Jeg vil likevel påstå at ingen har bedre oversikt enn oss om
når utflyttede nordlendinger med høy kompetanse våkner opp for fordelene Mo i Rana
og Nordland kan tilby, og for alle oss som har levd en stund er det liten tvil om at
Mo i Rana livskvalitetsmessig har få problemer med å matche Oslos trafikk-køer og
høye kostnadsnivå.”
Dessuten har de lykkes godt med elektroniske tjenester som gir brukerne et reellt digitalt
førstevalg, samtidig som de mer enn 30 ulike oppdragsgiverne får tilgang til sine data digitalt.
Dette har IT-bransjen lagt merke til og SI har vunnet flere prestigetunge priser for måten de
har løst oppgaven på. Siv Jensen sier i en kommentar at Finansdepartementet er svært godt
fornøyd med måten SI har skapt gode resultater og samtidig ligget langt fremme teknologisk.
Dette handler også om mental innstilling. Per Waage og hans dyktige lederteam har
bygget et lag med medarbeidere som har vært med en stund. Mens Seniorressursene
andre steder ofte skyfles ut i busslaster har de satset på dyktige stabile
ressurser, høy yrkesstolthet, god kompetanse og ikke minst solid erfaring.
Statens Innkrevingssntral og Skatteetaten er eksempler på offentlige etater som
ledes av ledere som ser muligheter og har stor tro på å la teknologien jobbe for
seg.
“Vårt valg av å være innovative teknologimessig er strategisk. Hvis vi ikke hadde
gjort all den effektiviseringen vi har vært gjennom ville kostnadene vært over
dobbelt så høye, vi ville ha måttet ha flere ansatte som gjorde kjedeligere arbeid
og vi ville selvsagt også hatt betydelig lavere effektivitet. Innkrevd beløp per
årsverk har økt med 50% de siste seks årene. I samme periode er kostnadene per
innkrevd krone redusert med 35%. De nye grepene som nå gjøres vil ytterligere bidra
til å øke effektiviteten og redusere kostnadene. Vi i SI er ikke i tvil om at
Finansdepartementet vil finne nyttige bruksområder for de ekstra milliardene som
skaffes til veie og som kan gjøre god nytte for seg på andre områder”, sa Per Waage
på vårt siste medlemsmøte rett før påske.
Norge trenger flere slike ledere. Det er liten tvil om at Per Waage har gjort en
formidabel innsats med å holde Statens innkrevingssentral i forkant av IT-utviklingen
i mange år. I realiteten har vi her noe så sjeldent som et norsk offentlig
IT-suksessprosjekt, og et lysende eksempel på hvor effektivt og avansert norsk offentlig
forvaltning kan bygges. Det handler om innovativ tenkning – og ledere som tør å lede!
Innovasjon er krevende, – er du blant de som ser mulighetene, eller begrensningene?
Vi tar debatten her!
Det norske IT eventyret, Opera Software som i år feirer 20 år fortsetter å
imponere. For 19. kvartalet på rad viser de oss og verden at norsk innovasjonskraft
er liv laga. For 19. gang på rad presenterer selskapet nylig kvartalstall som holder
(eller overgår) det de har lovet, og fjorårets børsvinner vokser mest i de deler av
verden som vokser mest i mobilbruk. Flest kunder har selskapet i Russland, India,
Brasil og Indonesia.
Opera Software er blant fjorårets børsvinnere med en kursoppgang på over 150
prosent i 2013, og med fortsatt høy innovasjonstakt kan de gå fremtiden lyst i møte.
Vi i 3in.no ser Opera Software som et flott eksempel på at vi i Norge kan måle krefter
med de største dyrene i jungelen og komme seirende ut
Torsdag 15. mai arrangeres den store Partnership for Change-konferansen i Gamle Logen i Oslo.
Konferansen er Norges største og viktigste møteplass for sosiale innovatører og har sikret seg en rekke internasjonale og norske toppnavn. Blant innlederne er en tidligere Nobels fredsprisvinner og en 17 år gammel utdanningsaktivist.
Det er fjerde gang at Partnership for Change(PfC)-konferansen arrangeres, og årets konferanse har fått tittelen Turning the Tide – Methods for lasting Social Impact, og handler om hvordan vi alle kan bli viktige forandringsagenter og om hvordan vi kan endre og skape den verden vi ønsker oss. Over 350 næringslivstopper, ungdommer, politikere, forskere og journalister fra hele verden møtes for å dele kunnskap, metoder og erfaringer.
3in har snakket med Ingrid Stange, ildsjelen som er både stifter og leder for PfC og en av Norges mest kjente sosiale innovatører. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med en MBA fra universitetet Berkeley i USA. På 80-tallet jobbet hun i McKinsey & Company, før hun bestemte seg for å bytte ut den tradisjonelle næringslivskarrieren med sosialt engasjement og sosialt entreprenørskap. Hun er selv et godt eksempel på at tidlig fase investorer er forretningsmenn og kvinner med et stort hjerte.
– Målet er å inspirere til handling. I dag polerer vi i for stor grad møblene mens Titanic synker, sier Ingrid Stange. Heldigvis er det stadig flere som ser dette og ønsker å skape sosiale endringer. Vi opplever et stort engasjement – både blant ungdom og ledere innen kultur, næringsliv og akademia, avslutter Stange.
Over 40 foredragsholderne totalt skal gi innsikt og inspirasjon for sosial endring. Blant innlederne er det flere sterke norske navn som Tore Lærdal fra Laerdal Medical, Aksel Mjøs, Styreleder i Kavli Trust, Statssekretær Laila Bokhari (H), «Raushetens tid»-forfatter Kathrine Aspaas, Lena Samuelsson, Konserndirektør for Kommunikasjon og samfunnsansvar i Schibsted Media Group, Gunhild A. Stordalen, direktør for EAT- Stockholm Food Forum og konsernsjef i Hennes & Mauritz Norge Lucas Seifert.
5. juni fylles Operahuset med over 800 deltakere, på Digitaliseringskonferansen 2014
3in.no har tatt en prat med Jens Nørve, Difis prosjektleder for Digitaliseringskonferansen:
Hvem er målgruppen for konferansen og hva er fokuset?
Målgruppen er ledere og andre sentrale personer i offentlig sektor som involveres i det store og viktige digitaliseringsarbeidet som nå skjer i hele offentlig sektor! Regjeringen skal Forenkle – Fornye – Forbedre brukernes møte med det offentlige, og for å få til dette er det helt avgjørende at vi lykkes i vårt digitaliseringsarbeid. Kommunikasjon på nett er nå hovedregelen når forvaltningen henvender seg til innbyggere, frivillige organisasjoner og næringslivet. Statlige virksomheter og kommuner har en viktig rolle i å etablere flere nyttige digitale tjenester som gjør hverdagen enklere for folk flest. Hensikten er å motivere enda flere til å kommunisere på nett.
Hva er de største utfordringene forbundet med overgangen til digital kommunikasjon?
Digitalisering av offentlig forvaltning er en reform som vil berøre alle. Gjennomføringen vil kreve innovasjon, endringsvilje og omstillingsevne fra både lokal og sentral forvaltning. Vi må samarbeide om å lage en robust infrastruktur med sikre og effektive tjenester. Innbyggerne og næringslivets evne og vilje til å kommunisere digitalt er avgjørende for at reformen skal lykkes. Tjenestene må derfor utformes slik at de blir enkle å bruke for alle. Å få gevinst ut av reformer kommer ikke av seg selv, det tar tid, og god ledelse er avgjørende for å lykkes. Vi har invitert sentrale ledere fra politikk, forvaltning, kommuner og næringsliv til å dele sin kunnskap om og sine erfaringer i dette arbeidet. Målet er at digitaliseringskonferansen vil inspirere og motivere deltagerne i deres eget digitaliseringsarbeid.
Du fremhever betydningen av nye innovative og brukervennlige tjenester?
Ja, og i år har vi sendt ut en åpen invitasjon med ønske om å få innspill på gode eksempler. Det er mange digitaliseringsinitiativer i den norske offentlige forvaltning, men dessverre hører vi ofte mest om de samme igjen og igjen, eller om de som ikke har lyktes så godt. Vi ønsker derfor å trekke frem store og små initiativer som har lykkes med å sette brukeropplevelsene i sentrum, som har vært en suksess og som fortjener oppmerksomhet for det. Vi ønsker å bli inspirert og lære av de gode historiene.
Hvilke innlegg på konferansen har du størst forventninger til?
Jeg gleder meg til å få høre en helhetlig fremstilling fra Jan Tore Sanner av «den blå-blå regjeringens» ambisjoner og tiltak på området. Så skal det bli spennene å høre råd og innspill til offentlig sektor fra DnB sjefen, Rune Bjerke. Gleder meg også til å høre mine kolleger presentere «Rikets tilsand» og arbeidet med digital postboks!Så forventer jeg både ris og ros fra våre venner i kommunal sektor, som skal holde innlegget «Kommune+ stat = sant». Og professor Arne Krokan som nok ikke er helt fornøyd med utviklingen.
Mange av deltagerne har nok også forventninger til avslutningen med paneldebatt. Her deltar flere av de sentrale aktørene innen IT-utviklingen i Norge, og nå er jo Difi også inne i en evaluering. I tillegg skal vi få til erfaringsutveksling, gode eksempler og nettverking både på konferansen og under middagen.
– Digitaliseringskonferansen er en årlig møteplass for ledere og alle som er opptatt av digitalisering i offentlig sektor. Det er nå ca. 800 som er påmeldt, men det er plass til mange fler, sier Jens med et smil.
Verken alder eller suksess stopper Olav Thon i å fortsatt engasjere seg for gründernes sak. På seminaret ”Gründerens rettssikkerhet”, som ble arrangert på Stortinget forrige uke, fikk han prisen ”Årets Gründer 2013”.
– Det er to ting en gründer må ha, og det er godt humør og en ganske sunn mengde motgang. Går du på ski er det kanskje morsommere å løpe opp en motbakke enn å ha en grei og enkel utforkjøring, sa Thon.
Hva er årsaken til at du fortsatt engasjerer deg i gründernes sak?
– Jeg syns det er morsomt, og jeg slutter aldri å føle gleden av å se når noen bryter ut av for eksempel mitt firma og lager et konkurrerende firma. Man skulle tro at jeg ble litt skuffet, men det er noe av det som gleder meg aller mest. Da har de lært en hel del hos meg, også starter de for seg selv og gjør det kanskje enda bedre. Det er moro!
Thon blir fortsatt invitert til universiteter og høgskoler i Norge for å holde foredrag.
– Når jeg holder forelesninger lytter studentene veldig intenst til det jeg har å si, men det kan være litt vanskelig å gi råd for man må ikke ta motet fra folk. Når man ser ut over en ungdomssal på en av våre høgskoler så må man vite at det er mange av dem som sitter der som evner å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, men det er også styggelig mye hindringer i veien.
Hva er dine råd til ferske gründere?
– Det er dessverre bare hardt arbeid og det å være målbevisst. I tillegg bør man syns at motbakke er like godt som nedoverbakke. For meg har det ikke vært noe som har kommet av seg selv, en må rett og slett jobbe!
Thon mener mange unge velger en sikker stilling i staten eller i annet offentlig kontor hvor ”det går på rutinene” fremfor å satse.
– Jeg tror man må prøve å gi de unge troen på seg selv, og den gleden det er å slite i tillegg til å ha suksess.
Mener du at hardt arbeid kan være viktigere enn utdanning?
– Det ligger ikke for alle å ta høyere utdanning. Noen er ordblinde, mens andre kan av familiære årsaker ikke studere. Selv om man ikke kan ta utdanning må man ikke tro at livet er slutt. Det fins mange eksempler på at folk uten utdanning kan utføre veldig store oppgaver, og kanskje grunnlegge store firmaer, det ser vi i politikken. Noen av våre største stasministre, jeg tenker på Gerhardsen og Bratlie, har overhodet ikke noen utdannelse men er likevel blant dem vi husker best.
Vi har snakket med Vidar Andre Mohaugen, gründeren bak det nylig etablerte solbrillemerket “VUDD”. Etter en pangstart av en lansering på selveste 8. mai er Vidar svært optimistisk.
“Hvor kjekt er det ikke å ha solbriller som flyter i vann? Eller som du kan kaste på bålet for å holde varmen dersom du havner i den situasjonen. For å ikke snakke om hvor bra treverk er sånn generelt. Vel, avgjørelsen var lett. Vi må lage solbriller i tre og gi dem navnet ”VUDD”! Dermed begynner sagaen om Solbrillemerket VUDD som ble etablert på Carl Berner i Oslo en vårdag i 2014.”.
Hva gjorde at du ville starte et eget solbrillemerke? – Jeg kunne sagt at det lenge har vært en drøm å skulle starte å selge solbriller. Men det ville ikke vært helt sant. Det er egentlig ganske så tilfeldig at jeg begynte med det.
Det hele startet med at jeg klaget til en kamerat over et par briller jeg hadde kjøpt i vinter. Etter en stund med klaging, hvor jeg fortalte om hvordan jeg kunne gjøre alt så mye bedre selv, fikk han til slutt nok. Jeg husker at han omtrent skrek til meg og sa; ”Gjør det bedre selv da!”. Da bestemte jeg meg ganske enkelt for å gjøre det, litt sånn på trass, egentlig.
Hvordan kom du på ideen med solbriller av TRE?
– Jeg tenkte at hvis jeg først skal gjøre dette så skal det bli skikkelig kult, og det skal være noe eget. Jeg trengte også noe som skilte meg ut fra mengden. Så i det jeg kom på å lage de i tre åpnet en ny verden seg. For hvor kult er ikke tre?
Hvilke fordeler har det å lage produktet av tre?
– Tre er lett, sterkt og fleksibelt. Det ser utrolig kult ut å ha på nesen, og best av alt – ingen briller er like. På grunn av variasjonene i treverket vil alle brillene være litt forskjellig fra hverandre. Legger vi de miljømessige gevinstene på toppen av dette, er tre en sikker vinner!
Du kan lese mer om solbrillene og veien videre for VUDD på www.vudd.no
Skrift og fargevalg på en nettside sier noe om hvem som står bak siden. At farger og symboler er kulturelt bestemt forsterker bare argumentet om at designvalg påvirker forbrukerens persepsjon. Her er en infografikk om hva ditt webdesign sier om deg!
Big Data har i flere år vært et trendbegrep, men dette er så mye mer enn bare en trend.
Det finnes nå så mange forskjellige verktøy og metoder for å generere, bearbeide og analysere data, at nærmest alt er mulig dersom man vet hvor og hvordan man skal lete.
Det skjer for tiden store endringer når det kommer til hvordan vi oppfatter Big Data som kunnskapsverktøy. Nytten av det kommer tydeligere frem og verktøyene som finnes blir stadig enklere å benytte. Kompetansen på området utvikler seg raskt, blir mer tilgjengelig og det later til at kun kreativiteten setter grensene for hva som er mulig. Dersom noen kan se for seg hvordan en ny app kan se ut, er det sannnynligvis noen som kan lage den også.
Artikkelen under (se kilde) ser på 5 ulike teknologiområder som vil akselerere bruken av Big Data fremover, og som gradvis vil integrere dette inn i daglig drift av virksomheter, så vel som i markeds- og kundeanalyser, prosessovervåking, informasjonsdeling osv.
Disse områdene gjør man lurt i å notere seg før de snappes opp av de ivrigste konkurrentene i nærheten, og du blir stående med luen i hånda!
FrP inviterte torsdag til seminaret ”Gründernes rettssikkerhet”. FrPs bedrifts- og handelspolitiske talsmann og stortingsrepresentant, Jørund H. Rytman, innledet med å si at mange gründere ”stanger hodet i lovverket”.
Maskiningeniør Guillermo Lerena ble så forelsket i San Diego da han studerte der at han bare måtte tilbake. Med spente nerver, og et sterkt ønske om trainee-stilling, i bagasjen reiste han ned med enveisbillett for fem år siden. I dag arbeider han som Field Service leder for EagleBurgmann, som spesialiserer seg på produksjon av ”Expansion Joints”, som er nødvendig i store deler av olje- og energiindustrien.
I forrige uke avgikk Norsk Designråd med døden og opp steg Norsk Design- og Arkitektursenter. Det nye navnet er et resultat av at næringsminister Trond Giske besluttet å fusjonere Norsk Designråd med Norsk Form kort tid før han forlot stillingen, men 3in stiller spørsmålet; er dette en sammenslåing som gavner Norge, eller resultatet av overdreven fusjonsiver?
I helgen gikk StartUp Weekend av stabelen i Trondhiems nye gründerstorestue, TIF på Vestre Strand gata med fem flotte gründerteam som gjennom intens innsats fra fredag til søndag satte sammen team, utviklet forretningsideer og klargjorde strategier på en imponerende måte. 3ins utsendte journalist forventer å se flere av ideene finne sin plass på innovasjonsbørsen i månedende som kommer.
I dag åpner så NTNUs rektor Technoport 2014, og befester med dette posisjonen som arnestedet for mye flott innovasjon. NTNUs rektor, Gunnar Bovim, sa i åpningstalen at for et universitet som har valgt “Knowledge for a better world” som sitt motto, er innovasjon essensielt. “Vi trenger ideer, og vi trenger å dele våre ideer for å lykkes» sa han før han ga ordet til Johan H. Andresen som holdt et godt innlegg om hvorfor Ferd satser på sosialt entreprenørskap.
Visste du at gründerne bak Adidas og Puma, to av verdens ledende sportsmerkevarer, er brødre? Her er historien om familiefeiden mellom Adolf og Rudolph Dassler.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
