Om veteraner, verdensrekorder og vinnervilje!

6. mai 2022

Mens sola skinner og vannstanden synker her i sør, snør det fortsatt friskt i nord, – og vi får nok en gang synliggjort at landet vårt er både langt og mangfoldig. Så langt at snudde vi landet vårt 90 grader østover, ville Kirkenes befunnet seg langt inne i Ukraina. En visuell øvelse for å illustrere hvor nær vi er Putins brutale krig. Likevel, når vi hører historiene om russiske soldater som slakter ned sivile, voldtar og lemlester sivile ukrainere, sitt eget broderfolk virker det hele som et vondt mareritt fra en tid vi trodde var forbi.

Her hjemme annonserte Olav Thon denne uken at han trapper ned, 99 åringen kan skilte med verdensrekord i antall år i stillingen. Hallingdølen Thon som kom til tigerstaden med noen reveskinn etter krigen har jaggu gjort rett for seg, – han har bygget seg opp til å bli en av Norges rikeste. Vi hadde gleden av å møte ham på hans kontor for noen år siden, og da fortalte han oss at det beste han visste var å kunne skru på lysene på kontoret på morgenen. Med et solid glimt i øyet konstaterte han at det sikkert var derfor de andre på kontoret ikke kom før 7.30, – ikke alle kan skryte av en slik innstilling. Vel blåst, Olav Thon og gratulerer med en verdensrekord få vil kunne slå. I 2013 fikk han høyst fortjent utmerkelsen “Årets gründer” av Gründerforeningen og i den forbindelse ga han et intervju med gode råd til kommende gründere som fortsatt er lesverdig, du finner hans råd her.

Mens Olav Thon stort sett hele livet har holdt seg til Turistforeningens turisthytter, Oslo sentrum og sin base på Solihøgda, har over 600 deltagere denne uken vært deltagere på en svensk sjarmoffensiv. I spissen for delegasjonen var kronprinsparet og næringsministeren. I hvilken grad Sverigetoktet har gitt gods og gull varierer nok, men det er ingen tvil om at vår handel med vårt svenske broderfolk er langt mer human og samarbeidsorientert enn tidligere tiders konfliktlinje.

I forrige uke tok vi for oss bøndenes ublu pengekrav, og konfliktvokabularet var i flittig bruk. Hele senterpartiets kommunestyregruppe i Nord-Odal kommune meldte at de ville melde seg ut av partiet dersom regjeringen ikke leverte et godt nok tilbud. Denne uken svarer bøndenes egne håndlangere i regjeringen med å tilby utrolige 10,1 milliarder.

Det hele lukter svidd SVIN herfra til Svinesund, men det holder vel senterpartiet på riktig side av (sperre)grensen…

I USA har John Doerr, en av de mest suksessrike venturekapitalistene i Silicon Valleys historie, denne uken avslørt at han og hans kone donerer hele 10 milliarder kroner til Stanford Universitetet. Pengene skal gå til å finansiere studier med fokus på klimaendringer og bærekraft. Vi ber våre lesere se på begrunnelsen fra mannen som i sin tid var blant de første til å investere i både Google, Amazon og Slack:

“Klima og bærekraft kommer til å bli den nye vekstbransjen. Det er dette de dyktigste ungdommene ønsker å jobbe med, og de gjør det av alle de riktige grunnene.”

Bra sagt og levert, John Doerr!

Litt lenger øst, i Fairfax, Virginia sitter de to skuespillerne Johnny Depp og Amber Heard i en rettsak og spiller sine livs roller, – dessverre for dem uten å få betalt. Forestillingen virker likevel å more mange tilhørere kostelig. Spørsmålet som stilles er om Johnny Depp i realiteten er en pillmisbrukende konemishandler eller om Amber Heard er kona du slett ikke ønsker deg. I går kom det frem at deler av hennes forklaring er ordrett hentet ut av den engang så populære filmen “Den talentfulle Mr Ripley”. Vi mistenker at juryen ikke lar seg imponere av slike sitater, men realiteten er at hele saken er nitrist for begge to og de to som burde hatt alle forutsetninger for å skape seg et rikt liv har i stedet klart å skape seg et levende helvete som nå brettes ut for en hel verden. Nitrist!

Vi tviler på at det gamle munnhellet om at all reklame er god reklame gjelder her!

Da er det morsommere å kommentere ukens to Champions League kamper hvor Liverpool fortjent slo Villareal som dog kjempet som løver før Real Madrid kvelden etter snudde Manchester City’s komfortable ledelse da det gjenstod to minutter til et sviende nederlag for de blåkledde. Det er bare å ta av seg hatten for Real Madrid som viste oss alle at enhver kamp spilles til dommeren blåser av. De oste av vinnervilje og ga ikke opp! KUDOS!

La oss helt til slutt svinge innom Kina som fortsatt holder knallhardt på sin nullsmitte strategi og det innebærer også at det slås like hardt ned på alle som kremter i sosiale medier. DN meldte denne uken at Professor Dai Yiyi ved Xiamen Universitetet er suspendert fra bloggtjenesten Touriao etter han la ut et klipp fra forrige helgs legendariske årsmøte hos Berkshire Hathaway med de to topplederne Warren Buffett og Charles Munger. De to deler på dette møtet sine tanker om både aksjer, markedet og ikke minst livet. Dette årsmøtet i Omaha, Nebraska kalles ofte også kapitalistenes Woodstock festival og er en årlig happening som fenger over 10 000 aksjonærer. Du kan se klippet her. Begge de to er som vår egen Olav Thon godt over 90 år, men klarere i toppen og rikere enn de fleste av oss.

Hva skrev så professor Yiyi som var så ille at kinesiske myndigheter stoppet ham?

«De brukte ikke munnbind og de snakket i seks timer med flere titusen mennesker til stede. Er de idioter? Eller ønsker de ikke å leve. Hvis de er idioter, hvordan kunne bli så rike? Hvis de ønsker å dø, hvordan kan de leve så lenge? Slike spørsmål plager meg dypt»

Ukas innovasjonsblomst går til kronprinsparet som fortsetter å være flotte representanter for norsk næringsliv, samt Olav Thon som stakk av med en verdensrekord som virkelig fortjener blomster. Vi gratulerer og ønsker både de og våre tusenvis av lesere en riktig flott vårhelg.

Happy Friday!

Fikk du med deg ukens Sverige-stunt?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

Ukas rekordstore næringslivsdelegasjon til Sverige ble offisielt åpnet av Kronprinsesse Victoria og Kronprins Haakon i Stockholm. I åpningstalen hevdet vår kronprins at gode samarbeid kan skape gevinster slik at 1+1 kan bli 3. Næringsminister Vestre fulgte opp med å konstatere at 1 + 1 kan bli både 4 eller mer. De ser begge store muligheter dersom Norge og Sverige kan samarbeide mer om industribygging i årene fremover.

Næringsminister Jan Christian Vestre ledsaget det norske kronprinsparet under deres offisielle besøk til Sverige. Deres Kongelige Høyheter Kronprinsesse Victoria og Prins Daniel var vertskap under besøket.

Kronprinsparet ble ønsket velkommen til Karolinska Instituttet av to nordmenn, Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, og rektor ved Karolinska Instituttet, Ole Petter Ottersen.

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Kronprins Haakon sa i sin åpningstale at 1 + 1 kan bli 3 hvis Norge samarbeider med Sverige. Næringsminister Jan Christian Vestre høynet, og mente 1 +1 kunne bli fire, om ikke mer, om vi inngikk samarbeid om å bygge industri sammen.

Målet med delegasjonen var å finne samarbeidsflater innenfor de næringene der det vil bli stor etterspørsel i årene fremover på grunn av det grønne skiftet. Behovet for blant annet ren energi, utslippsfri transport og bærekraftige løsninger generelt gjør at Norge og Sverige diskuterer konkrete samarbeidsprosjekter innenfor havvind, batteriindustri, landbruksteknologi, bærekraftige bygg, helseteknologi og smart mobilitet de tre dagene næringslivsdelegasjonen varte.

-Nå starter et nytt kapittel i samarbeidet mellom Norge og Sverige. Vi er enige om å gå strukturert til verks for å knytte vårt næringsliv tettere til hverandre og utforske mulighetene for å utvikle mer grønn industri og bærekraftig eksport sammen. Vi er mer enn naboer og vi er hverandres viktigste handelspartnere. Sammen er vi sterkere enn hver for oss, sier Jan Christian Vestre, som også sendte ut en samarbeidserklæring sammen med sine svenske ministerkolleger Anna Hallberg, Sveriges handelsminister og Karl-Petter Thorwaldsson, Sveriges næringsminister.

Ferd med viktig avtale

På Karolinska Institutet på mandag var det helseteknologi som var tema. Innovasjon Norge arrangerte i tillegg seminarer om bærekraftige bygg, landbruksteknologi og reiselivsteknologi. På tirsdag diskuterere man blant annet hvordan vi kan bygge felles industri og verdikjeder rundt havvind og batteriproduksjon.

-Innenfor flere sektorer er det tre ting som kjennetegner tiden vi er i nå, og vi ser det tydelig innen helseteknologi. For det første har pandemien gitt rask, kraftfull og målrettet forskning og innovasjon. For det andre er vi nå i en tid hvor det har skjedd kvantesprang innen en rekke muliggjørende teknologier som vi kan ta i bruk og skape ny industri. Og til sist så er Norge og Sverige like på mange måter, men vi er også gode på forskjellige ting. For eksempel Innenfor helseteknologi er det fantastiske start-up’s i Norge, mens Sverige har den brede industrielle strukturen som er nødvendig for skalering. Ved å samarbeide og bruke hverandres styrker kan vi nå mye lenger og levere løsninger som verden etterspør, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Noe av det viktigste som skjedde mandag var signeringen av samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo og Karolinska Instituttet, og Johan Andresen fra FERD signerte en omfattende avtale med det svenske familiekontrollerte investeringsselskapet Nordstjernan om medeierskap i det lovende finske diagnostikkselskapet Aidian. Bak dette selskapet står en av Sveriges rikeste familier, nemlig Ax:on Johnson familien. Aidians utvalg av tester adresserer flere globale helseproblemer som antimikrobiell resistens (AMR), diabetes og tykktarmskreft, og anses som en pådriver i arbeidet for å redusere unødvendig antibiotikaforskrivning.

Selskapets instrumenter og tester er en viktig del av løsningen for å møte globale utfordringer knyttet til helse. Sammen med hovedeier Nordstjernan ønsker vi å videreutvikle selskapets posisjon som en ledende europeisk aktør innen pasientnær diagnostikk og analyse, forklarte CEO i Ferd, Morten Borge. Ferd kjøper nå 33% av aksjene og går dermed inn som medeier i Aidian.

– Vi er glade for å få med Ferd som partner i den videre utviklingen og vekstreisen av Aidian. Nordstjernan og Ferd har mange likheter gjennom at vi er familiekontrollerte selskaper som tenker langsiktig på våre investeringer, sa CEO i Nordstjernan, Peter Hofvenstam om avtalen.

På onsdag forflyttet delegasjonen seg til Gøteborg der det var samtaler rundt smart mobilitet og utslippsfri transport.

Rekordstor oppslutning

Delegasjonen til Sverige er den største ut fra Norge noensinne, med over 300 norske og 300 svenske deltagere. Disse representerer nærmere 200 bedrifter fra Norge og like mange fra Sverige.

-Den enorme interessen for å delta på denne delegasjonen viser en vilje i både norsk og svensk næringsliv til å samarbeide, og til å levere løsninger som verden etterspør. Det er en sentral oppgave for Innovasjon Norge, som har oppdraget med å skape arbeidsplasser og eksportinntekter for Norge, å bistå bedrifter som etablerer samarbeid over landegrensene, sa Håkon Haugli i en avsluttende kommentar.

Starten på et nytt norsk grønt industrieventyr?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

India er verdens største og raskest voksende marked for hydrogenproduksjon basert på fornybare energikilder. Det norske selskapet Greenstat har siden 2019 arbeidet med å etablere seg i det indiske markedet og blir nå den første norske aktøren som inngår på eiersiden i grønn hydrogenproduksjon i det enorme landet.

– Vi ser store muligheter i India, med tanke på den enorme energiomstillingen landet står overfor. Grønt hydrogen har en helt sentral rolle som en ny utslippsfri energibærer. Det åpner muligheter både for Greenstat og andre norske energi og teknologiselskaper, sier leder i Greenstat Vegard Frihammer i en kommentar.

Avtalen med selskapet Ayana Renewable Power ble signert av styreleder i Greenstat Hydrogen India, Sturle Pedersen. I signeringsmøtet deltok også utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Pilotanlegget skal bygges i Karnataka og vil produsere rundt 300 kg hydrogen per dag.

– Greenstat er svært fornøyd med at norske myndigheter er så offensive i sin satsning på fornybar energi og grønt hydrogen i India. Det betyr mye for norske selskap som vil etablere seg i dette raskt voksende markedet, sier Sturle Pedersen.

Greenstat Hydrogen India etablerte kontor i Mumbai i september 2021, samtidig som selskapet åpnet sitt Center of Excellence – Hydrogen (CoE-H). Selskapets hovedsamarbeidspartner i India er PHD Chamber of Commerce India (PHDCCI)

Litt mer om grønt hydrogen

Hydrogen kan erstatte fossile energikilder på mange bruksområder innenfor transport, tradisjonell industri, i energisektoren og som en komponent i framstilling av produkter. Hydrogen kan framstilles uten eller med svært lave utslipp av klimagasser og har ingen utslipp ved forbrenning. Hydrogen er også velegnet som langsiktig lagringsmedium for energi uten å tape energiinnhold.

De mest aktuelle produksjonsmetodene omfatter elektrolyse der vann spaltes i hydrogen og oksygen ved å tilføre elektrisk energi, og dampreformering av metangass der metanen splittes i hydrogen og CO2.

Grønt Hydrogen benytter kraft i produksjonsprosessen som er basert på fornybare energikilder. I motsetning til Blått Hydrogen som er basert på fossile energikilder og krever karbonfangst- og lagring for å bli klimanøytralt.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet delvis kommer fra en pressemelding fra selskapet

Om kamper for verdier, kronekamper og omkamper!

Truls Berg

29. april 2022

Den siste uken i april nærmer seg historiebøkene og kort oppsummert ser vi konturene av en ny verden. En verden preget av krig, konflikter og kaos, men også av nye allianser, økt samhold og vektlegging av verdier mange bare for noen måneder siden tok som en selvfølge.

Her hjemme har de norske bondeorganisasjonene denne uken lagt frem et lønnskrav som er over 10 ganger høyere enn fjorårets oppgjør. Det skal bli interessant å se hvordan bøndene argumenterer for at de skal jekkes opp med 11,5 milliarder samtidig som SSB tallene viser at den norske gjennomsnittsbonden tjener over 735.000,- i året. I tillegg er landets 41 000 bønder aksjonærer i både Tine og Nortura, noe som i praksis representerer millionverdier for den enkelte bonde. Dette poenget glemmer de helt å nevne, men vi opplever det som temmelig friskt å foreslå over 120 000 i lønnsøkning pr. bonde. Likevel, med bondekollegaer både i landbruksministerstolen og i Finansdepartementet blir det spennende å se hvor Senterpartiets lojalitet egentlig ligger… Mange bønder satser nok på at julenissen i år jobber overtid.

Bøndene er ikke alene om å sloss for krav som i liten grad hensyntar alle andre yrker som også fortjener en reell lønnsvekst. Også pilotene i SAS kjemper hardt, de hevder at ledelsen oppfører seg umoralsk, uetisk og usolidarisk og kun 6% av pilotene har tillit til ledelsen i en medlemsundersøkelse gjennomført av SAS Pilot Group i juli 2021. Slikt borger jo ikke akkurat for godt forhandlingsklima, men det handler om kroner og opparbeidede fordeler også her, – og i følge ledelsen handler det om manglende vilje til å være med på en nødvendig omstilling.

I mellomtiden lider vi passasjerer i det som må kunne betegnes som en fly sakte aksjon, – 400 flyvninger har blitt kansellert bare i løpet av april…

I et omstillingsperspektiv blir det nesten surrealistisk å være vitne til konsekvensene av Hadia Tajik’s korstog mot bemannings-bransjen, konsekvenser som denne våren risikerer å bli dramatiske. Etter kun 140 dager i stillingen som arbeids- og inkluderingsminister og som viste seg å bli svært midlertidig, klarte Tajik å sloss frem vilkår som i praksis gjør det svært vanskelig å ansette nye medarbeidere. I en tid som roper etter økt fleksibilitet og omstillingskraft, er den norske regjerings løsning å forby innleie av folk ved midlertidige behov. Vi frykter at norske virksomheter som nå mister muligheten til å leie inn arbeidere midlertidig, i stedet vil miste oppdrag og bli langt mindre konkurransedyktig. Det jobber i Norge i dag over 30.000 årsverk innen bemanning, det er bransjemessig på nivå med bøndene.

For oss er det komplett umulig å forstå at en bransje (bøndene) skal få milliarder, mens andre bransjer som bemanningsbransjen og privat helsesektor i realiten skal drepes basert på gammelt tankegods fra en industrialder som er forbi. Vi tror norske arbeidsgivere er positive til en hovedregel der hele og faste stillinger er fundamentet, men det forutsetter at toppene og sesongvariasjonene kan ivaretas av temporær arbeidskraft.

For det er vel ikke slik at regjeringen vil kreve at norske bønder skal heltidsansette jordbærplukkere?

Ukas viktigste nyhet for Europa var nok Emanuel Macrons seier i det franske presidentvalget, dermed ble han den første franske presidenten på 20 år som sikret gjenvalg. For oss endringsagenter er det mest interessante at Macrons bakgrunn og plattform spiller på at han ikke tilhører noen av partiene, og med en sentrumsnær agenda har hans strategi vært å plukke stemmer fra begge sider.

Kan det samme skje i andre land, velgere flest tilhører jo ikke ytterfløyene, selv om det av og til kan virke slik i debattene…?

Likevel, i det store perspektivet for oss her nord på kloden var nok våre naboers beslutning om sende inn sine NATO-søknader i løpet av de neste ukene vel så viktig. Både Finland og Sverige ser med skrekk på hva som skjer i Ukraina og de har innsett at NATO er den eneste aktøren som kan garantere at våre nordiske verdier forsvares om en maktgal Putin skulle fristes til å arrangere en ny “spesialoperasjon”.

I USA kommer nå reaksjonene på at Elon Musk mandag denne uken kjøpte Twitter for 400 milliarder amerikanske dollar. Henrik Fisker, den danskfødte sjefen i elbilprodusenten Fisker likte dårlig dette kjøpet og la ned twitterkontoen umiddelbart. Vi antar at også Bill Gates kan styre sin begeistring. De siste ukene har Musk regelrett mobbet Microsoft gründeren fordi han visstnok har veddet penger på at Tesla kursen skal synke. Artig nok gjorde Twitter kjøpet at Gates så langt har veddet smart, aksjekursen til Tesla sank med hele 12% tirsdag – og vipps var 1000 milliarder norske kroner i verdi barbert bort. 1-0 til Bill Gates spør du oss…

Lenger nord i USA annonserte Amazon denne uken at de investerer 1 milliard dollar i et indusitrielt innovasjonsfond som skal hjelpe den allerede innovative handelsgiganten med å bli enda mer innovativ. Argumentasjonen er interessant og verdt å lese også for andre CEO’er…

WE HOPE THIS FUND OPENS THE DOOR FOR MORE COLLABORATION,

Ukas innovasjonsblomst går til Brønnøysundregistrene som har bygget innovasjonskraft i ly av pandemien og Patentstyret som denne uken feiret den internasjonale merkedagen for immaterialrettigheter, World IP Day. Her er Norge dårligst i klassen slik vi skrev for noen uker siden, og det er på høy tid vi setter fokus på verdien av patenter og andre immaterial-rettigheter.

Happy Friday og riktig god 1. mai helg!

BR satset på innovasjon i krisetid

Jørn Wad

29. april 2022

-Det er virkelig ganske utrolig å tenke på nå i etterkant. Men midt under pandemien har vi fått til flere store og viktige innovasjonsprosesser. Samtidig startet vi et omfattende utviklingsprogram for yngre ansatte – og det mens vi gjennomgikk en omstrukturering. Kreativiteten har formelig blomstret, og vi fikk til ting ingen skulle ha trodd kunne være mulig!

Det er Andreas Hamnes som sier dette i ukens lederintervju. Han er egentlig seniorrådgiver, men synes selv den tittelen er for kjedelig, så han kaller seg i stedet for «innovasjonsambassadør», og det er da også en tittel som sier mye mer om det han gjør.

Selv sier han beskjedent nok at det er organisasjonen rundt ham som skaper resultatene, men de som kjenner Brønnøysundregistrene (BR) godt, og som har tipset oss om innovasjonslederen avslører en noe annen historie. Skussmålet fra en rekke medarbeidere er førsteklasses; “Han er en pådriver og støttespiller av de sjeldne, og med en kreativitet, pågangsmot og ikke minst inkluderende stil som gjør at alle blir virkelig interessert i å gjøre sitt beste.”

De beste av de beste!

-Det er medarbeiderne som gjør jobben, sier han insisterende: Han peker for eksempel på «Brønnøysundregistrene Vol 2.0». Satsingen på ungdommen i BR-UNG er et tiltak for å bygge opp under vår strategiske ambisjon om å opprettholde og utvikle et sterkt innovasjonsmiljø. Tiltaket har sterk forankring hos toppledelsen, og kom som en konsekvens av forrige regjerings beslutning om å overføre Altinn og andre oppgaver til Digitaliseringsdirektoratet. Vi så dette som en mulighet til å satse offensivt på innovasjon.

-Hva går satsningen ut på?

-Vi har en ambisjon om å bygge morgendagens BR’ere som kan styrke vårt faglige mangfold slik at Brønnøysundregistrene er godt rustet til å møte omgivelser som er preget av høy grad av digitalisering og kontinuerlig rask endring. BR-UNG skal være et årlig program for inntil 12 utvalgte unge medarbeidere i etaten på tvers av lokasjoner og avdelinger (fortrinnsvis i aldersgruppen 25-35 år) med høy kompetanse. Det handler om å gi medarbeidere muligheter til å bygge og styrke kompetanse på både strategiske og operative oppgaver i fremtidens BR. Målsettingen er å bygge talenter som er drivende dyktig på samskaping og nyskaping, og dermed bidra til neste versjon av BR – BR 2.0.

Grundig prosess

–Hvordan blir man en del av denne satsingen?

-For det første måtte alle deltagere søke for å få sjansen til å delta. Deltagere ble plukket ut med tanke på å skape en tverrfaglig sammensatt gruppe, men nøløyet var trangt og programkomiteen vurderte også en rekke andre kriterier, nemlig:

Grad av nysgjerrighet, modighet, ønsket om å være fanebærer, evnen til å trekke med seg andre, samt ønsket om å være med å påvirke organisasjonen, og helt til slutt evnen til å jobbe tverrfaglig i prosjekter.

Programmet har også satt fokus på å vise verdien av nettverk for å skape endring, og har skapt relasjoner høyere opp i departementet. Dessuten har det blitt knyttet bånd til andre innovasjonsmiljøer i både private og offentlige virksomheter. Det er også blitt bygget gode relasjoner mellom ledere i BR og deltagere, ikke minst fordi deltagerene har blitt kjent med lederne også utenfor kontoret. Ledelsen har også tatt initiativ igjennom programmet til å få innspill fra deltagere på andre pågående prosjekter, blant annet tildelingsbrevet. Sist, men ikke minst er det skapt relasjoner til andre personer som sitter på den viktige nye kompetansen internt i organisasjonen.

Innovasjon på mange plan

-Alt dette ble altså startet under pandemien, men dere hadde et par andre ting på tapetet også?

-Ja, definivitivt! La meg for det første løfte fram kompensasjonsordningen, som er et lysende eksempel på hvor raskt et viktig innovasjonsprosjekt virkelig kan gjennomføres. KFN (kompensasjonsordning for Næringslivet) ble skapt på rekordtid: Teamene startet å bygge i uke 45 i 2021– og var ferdig i januar 2022!

-På hvilken måte arbeidet dere?

-Vi befant oss jo i en svært presset situasjon, men det visste vi at bedriftene vi skulle betjene, også gjorde. Presset på oss kom fra alle kanter: Både når det gjaldt ønsker fra politisk hold og næringslivet, ressurstilgang og tidsbruk. Stadige endringer i forskriften gjorde at vi måtte jobbe parallelt, slik at vi var klare til å gå på lufta så snart forskriften var vedtatt. I forbindelse med den siste forskriftsendringen i januar i år skjedde alt på én dag: Forskrift ble godkjent samme morgen som vi lanserte oppdatert løsning. Dermed kunne virksomhetene søke tre dager før fristen statsråden hadde satt (31. Januar 2022).

-Men hva hadde dere å hjelpe dere med?

-Løsningen ble utviklet på den nye tjenesteplattformen til Brønnøysundregistrene, med søknadsskjema i Altinn. Etter at søker hadde fylt ut og revisor/regnskapsfører godkjent søknaden, ble den maskinelt behandlet. Opplysninger ble kontrollert opp mot informasjon fra en rekke ulike kilder og registre, og søker fikk svar i løpet av få minutter. Utbetaling skjedde innen 72 timer – i de fleste tilfellene samme dag.

Innovativ satsning på blokkjedeløsninger

-Men det stopper ikke med dette heller?

-Nei, det er jo nettopp det som er så fantastisk, utbryter fyrverkeriet som har ledet an i innovasjonsarbeidet i en etat som er langt mer innovativ enn mange har fått med seg:

-La meg introdusere dere for BRØK – BRønnøysundregistrenes ØKosystem for eierskapsinformasjon. Dette er intet mindre enn en blokkjedeløsning for åpenhet rundt eierskapsinformasjon.

De siste to-tre årene har vi utforsket om desentraliserte løsninger kan bidra til effektivisering, større åpenhet, smartere forretningsmodeller og enklere sanntidstjenester. Gjennom samarbeid med flere start-ups både innen utvikling/kompetanse og potensielle bruksområder har vi nå kommet dit at vi er klare til å lansere en begrenset pilot i juni. Vi baserer oss på Ethereum, bruker rollup (Arbitrum) for å skalere og jobber også med en multisignatur wallet.

For statlige Brønnøysundregistrene, som til vanlig fører noen av landets viktigste registre i sentraliserte databaser, vil denne tjenesten, hvor lagring og administrering skjer desentralisert, representere noe helt nytt, og så vidt vi kjenner til er vi først i verden til å lansere et slikt produkt, forklarer en ivrig innovasjonsambassadør oss.

BRØK er bygget opp av flere aksjeeierbøker. Hver aksjeeierbok er en smartkontrakt på blokkjeden Arbitrum (Ethereum) som følger ERC1400-standarden, fortsetter han engasjert og dykker ned i en rekke fagbegrep Innomag’s journalist slett ikke klarer å følge med på.

Så, mens Andreas trekker pusten, takker vi for oss og lar det bli med det og sender en vennlig tanke til de som tipset oss om å intervjue Andreas. Det er ingen tvil om at vi ser annerledes på Brønnøysundregistrene etter dette, og det gjør kanskje du også?

Gode tips til redaksjonen tas i mot, – og nok en gang lar vi i oss i redaksjonen imponere over all det flotte innovasjonsarbeidet som foregår landet rundt.

Hvor blir det av de ansatte?

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

Nesten halvparten (42 %) av de ansatte i Norge ville takket nei til et jobbtilbud om de ikke ble tilbudt fleksibel arbeidstid og like mange (40 %) av de ansatte i Norge har byttet jobb i løpet av de siste to årene.

En ny studie, The State of Hybrid Work Report 2022 som kom denne uken fra teknologiselskapet Owl Labs, med deltagelse fra 2 000 respondenter i Norden, hvorav 500 i Norge, viser at nesten halvparten (40 %) av alle ansatte har byttet jobb i løpet av de siste to årene, og av dem som ikke gjorde det, søker 20 % aktivt etter en ny jobbmulighet i 2022.

I løpet av de siste to årene har ansatte over hele verden tilpasset seg en livsstil uten fast arbeidssted. Nå forventer de fleksibilitet, både med tanke på hvor de jobber fra og når de skal jobbe. For å beholde sine ansatte og tiltrekke seg nye topptalenter må arbeidsgiverne tilpasse seg de ansattes ønsker. De trenger å jobbe med ansettelsesvilkår og retningslinjer, tilby bedre ytelser og fleksibelt arbeid. Ellers er risikoen stor for at personalkostnadene skyter i været og veksten stopper opp.

Fleksibelt er det nye “hybrid”

I dagens arbeidsklima eksisterer det knapt en såkalt «9-til-5-jobb» lenger. Den ‘nye’ normalen er at fleksibelt arbeid aksepteres av alle, både av arbeidsgivere så vel som av de ansatte. Når, hvor og hvordan de ansatte jobber, blir også betraktet som en gjensidig beslutning om samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Nær halvparten (42 %) av de ansatte i Norge ville takket nei til en jobb dersom de ikke ble tilbudt fleksibel arbeidstid, og nesten like mange, 35 %, ville takket nei dersom de ikke fikk en fleksibel ordning for hvor de kunne arbeide. 1 av 4 (24 %) av de ansatte svarer at dersom en fremtidig arbeidsgiver krevde at de skulle jobbe på kontoret på heltid, ville de takket nei til jobbtilbudet. Ansatte krever fleksibilitet, og uten en slik fleksibilitet vil de ikke beholde (eller ta) jobben. Så enkelt er det.

De ytelsene som ville være mest attraktive hos en blivende arbeidsgiver i Norge, er fleksibel arbeidstid (35 %), fleksibelt arbeidssted (29 %), 4-dagers arbeidsuke (27 %) og ubegrenset ferie i den grad det går (23 %).

Studien viser også at den ideelle balansen mellom arbeid og kontor er tre dager på kontoret og to dager på avstand.

Nesten halvparten tror at fjernarbeid favoriserer de som jobber på kontoret

Overgangen til hybridarbeid har skjedd raskt, og mange prøver fortsatt å finne ut hvordan hybridarbeid fungerer i praksis. Derfor er mange fortsatt bekymret for at arbeid på avstand kan føre til at de ansatte går glipp av jobbmuligheter og andre fordeler. Hybridarbeid krever at arbeidsgivere tar en grundig gjennomgang av sine nåværende retningslinjer, etterutdanningen av de ansatte, kontorteknologien og bedriftskulturen med tanke på å kunne tilpasse seg et mer spredt arbeidsteam.

47 % av de ansatte i Norden tror at det oppstår favorisering på grunn av hvordan og hvor de ansatte jobber.
54 % av de ansatte i Norden tror at arbeidsgivere har en tendens til å ha mer tillit til de som arbeider heltid på kontoret, enn til hybrid- eller fjernarbeidere.
En tredjedel (32 %) av de kontoransatte i Norden synes det er vanskeligere å bygge relasjoner med kolleger som arbeider på distanse

Frank Weishaupt, administrerende direktør i Owl Labs, sier: “Nå går vi inn i neste fase for hvordan vi faktisk jobber, og det er tydelig at arbeidsgivere over hele Europa må tilby fleksibilitet når det kommer til når, hvor og hvordan teamene deres arbeider, for å sikre at de ansatte holder seg engasjerte og fornøyde. Flere valgmuligheter og mer fleksibilitet til medarbeiderne innebærer også at sjefene må være oppmerksomme på eventuelle fordommer som de har mot ansatte som tilbringer mindre tid på kontoret.”

2020 og 2021 – årene da “alle” byttet jobb

Studien viser at andelen ansatte som har byttet jobb i løpet av de siste to årene, er stor i de fire nordiske landene. Både i Danmark og Finland har nesten halvparten, henholdsvis 47 % og 46 % av de spurte, byttet jobb de siste to årene. I Sverige søkte to av fem (40 %) på nye jobber, og i Norge er tallet 38 %.

Resultatene fra studien viser også at av de ansatte i Norden som ikke har byttet jobb de siste to årene, søker 16 % aktivt etter en ny jobbmulighet i 2022.

Resultatene fra undersøkelsen viser at de tre hovedårsakene til at ansatte i Norden søker ny jobb i løpet av året, er: bedre lønn (32 %), bedre karrieremuligheter (32 %) og at de vil gjøre noe de liker bedre (26 %).

Frank Weishaupt fortsetter: “Det fremgår også av forskningen vår at de ansatte krever mer av arbeidsgiverne sine i dag når det kommer til den generelle jobbtilfredsheten. Å tilby de ansatte en robust og fleksibel kombinasjon av ytelser har aldri vært viktigere for å beholde topptalentene.”

Fokuset i 2022 er å beholde personalet og tiltrekke topptalentene

Mens årene 2020 og 2021 var en periode da mange ansatte byttet jobb, er 2022 året da vi må kjempe for å beholde topptalentene. Arbeidsgivere har vært nødt til å intensivere sine strategier nettopp for å beholde sine ansatte. De har sett nærmere på alt fra ytelser, en streng introduksjonsprosess og etterutdanningsportefølje til bedre måter å bruke moderne, inkluderende teknologi i det daglige arbeidet på.

De viktigste ytelsene som ville overbevise de ansatte om å bli hos sin nåværende arbeidsgiver, er: fleksibel arbeidstid (34 %), 4-dagers arbeidsuke (26 %), fleksibelt arbeidssted (26 %) og helseforsikring (23 %).

Metaverse og bedre teknologi på kontoret

Mer enn 59 % av sjefene i Norden tror at metaverse kan være den neste revolusjonerende teknologien på arbeidsplassen, men at metaverse ikke vil bli innført over natten. Organisasjoner er nødt til å tenke på hvordan arbeidet endrer seg og hvordan de kan utvikle seg allerede i dag.

Teknologi vil også spille en avgjørende rolle for å beholde topptalentene. Derfor ønsker mange bedrifter å bygge mer moderne og inkluderende arbeidsplasser som hjelper de ansatte til å trives. Selv om metaverse på kontoret kan virke langt framme, kan bedre videokonferanseverktøy være et første skritt mot å skape et mer inkluderende hybrid arbeidsmiljø.

36 % av de ansatte i Norden sier det er potensial for å forbedre teknologien som brukes til videokonferanser
45 % av de kontoransatte i Norden tror at metaverse kan forbedre mulighetene for fleksibelt arbeid og hybridarbeid

Frank Weishaupt konkluderer: “Teknologien vil spille en viktig rolle for å bevare en engasjerende og likestilt arbeidsplass. Selv om utbredelsen av metaverse på arbeidsplassen kommer til å ta tid, vil enkle forbedringer av videokonferanseopplevelsen ha en betydelig innvirkning på den generelle arbeidsopplevelsen og på virksomhetens lagånd og kultur.”

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen ble utført i februar 2022 av Vitreous World, der 2 000 bedriftsledere og sjefer ble intervjuet i Norden (Sverige 500, Finland 500, Danmark 500 og Norge 500).

De beste blir bedre! – Arbeidsgiveres attraktivitet måles som aldri før…

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

NRK vant og konsulentselskapet Sopra Steria er kåret til Norges nest-mest attraktive arbeidsgiver i verdens største uavhengige HR-undersøkelse.

Torsdag ble resultatene av den norske versjonen av Randstad Employer Brand Research offentliggjort. Sopra Steria kom på en gjev andreplass – bare overgått av NRK. Dette skjer dagen etter at Sopra Steria for sjette året på rad ble kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place to Work.

– Sopra Steria kommer på andreplass i år, én plass opp fra 2021. Dette er imponerende og godt jobbet, og bekrefter bare resultatene fra i fjor. Selskapet scorer spesielt høyt på karrieremuligheter og interessante arbeidsoppgaver, noe som er drivere for målgruppen selskapet ønsker å rekruttere, sier Eivind Bøe, administrerende direktør i Randstad Norway.

Dette er fjerde gang undersøkelsen gjennomføres i Norge. Randstad har spurt rundt 4000 norske arbeidstakere om deres oppfatninger og holdninger knyttet til landets 75 største selskaper.

Solfrid Skilbrigt, Sopra Sterias HR- og strategidirektør, sier at utmerkelsen betyr mye for selskapet.

– Undersøkelsen til Randstad er uavhengig og svært anerkjent i markedet, og vi blir målt opp mot de største og beste selskapene på tvers av mange bransjer, sier hun.

Vil ikke hvile på sine laurbær

I undersøkelsen scorer Sopra Steria også høyt på muligheten til å jobbe hjemmefra. Under nedstengningen leverte selskapet en rekke digitaliseringsprosjekter fra hjemmekontor.

Skilbrigt setter pris på rosen fra Randstad, samtidig som hun understreker at Sopra Steria ikke kommer til å hvile på sine laurbær.

– For meg er prisen en bekreftelse på at vi jobber riktig, men vi vil aldri komme i mål. Sopra Steria skal være den beste arbeidsplassen for de dyktigste konsulentene. Da må vi hele tiden forbedre oss når det kommer til arbeidsmiljø og faglig utvikling, sier hun.

Kontinuerlig satsing på arbeidsmiljø

I fjor kom Sopra Steria på tredjeplass i kåringen til Randstad. Konsulentselskapet har i en årrekke hevdet seg i toppen i andre arbeidsgiverkåringer, som Universum Awards og Great Place to Work.

– Dette er et resultat av et kontinuerlig arbeid med å tiltrekke oss og beholde dyktige medarbeidere. Vi vil skape en god arbeidsplass der folk kan vokse og utvikle seg, og hvor våre medarbeidere får brukt kompetansen sin til å levere gode løsninger som gir verdi både for kundene og samfunnet, sier Solfrid Skilbrigt i Sopra Steria.

Campus Ullevål – nytt innovasjonssenter på vei

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

Oslo får nå et nytt innovasjonssenter. Nybygget som skal reises i Sognsveien 72 blir et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi, miljø og geofag, med plass til 1500 arbeidsplasser. Campus Ullevål vil være ett av de første utviklingsprosjektene i Oslo Science City.

– Campus Ullevål vil bli et kraftsenter for innovasjon, en arena for samarbeid og deling, og et svært viktig bidrag til innovasjonsdistriktet Oslo Science City, sier administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt – NGI, Lars Andresen i en kommentar etter at bystyret denne uken sa ja til detaljreguleringsplanen for Campus Ullevål.

– For NGIs virksomhet var det avgjørende å få nye og større lokaler for at vi skal kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. I tillegg vil Campus Ullevål få en størrelse og funksjon som gjør at vi vil kunne utvikle samarbeid med andre aktører innen forskning, innovasjon og næringsliv, sier Andresen.

– Klima, energi og miljø er et sentralt satsingsområde for Oslo Science City. Det er gledelig at NGI nå kan realisere sine ambisiøse planer for Campus Ullevål. Dette blir et viktig bidrag til utviklingen av et internasjonalt ledende innovasjonsdistrikt midt i Oslo, sier administrerende direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye i en kommentar.

I tillegg til NGI er det allerede klart at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) blir en del av Campus Ullevål.

Mer enn et ordinært kontorbygg

Campus Ullevål vil være et senter for forskning og innovasjon. I tillegg til kontorplasser vil bygget ha avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur, inkludert demonstrasjonsanlegg og pilotprosjekter. En del av dette vil være åpent for publikum.

Næringsbyråd i Oslo, Victoria Marie Evensen (AP), mener det å kunne samle kompetansemiljøer i Campus Ullevål er viktig.

– Vi ser at innovasjon og samhandling blir enklere når miljøer samles. Det er selve grunntanken bak innovasjonsdistriktet. Campus Ullevål vil utvilsomt styrke kompetansen på bærekraft og klima, sier Evensen.

Leder av Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre, James Stove Lorentzen (H), ønsker også det nye bygget velkommen:

– Satsingen på Oslo Science City er en fremtidsrettet og svært viktig sak for Oslo. Fremtidens kjente og ukjente utfordringer løses best i tett samarbeid i kompetansetunge klynger. Sentralt i Oslo har vi en unik mulighet til å bringe universitet, sykehus og forskningsinstitusjoner sammen med privat næringsliv for å skape store verdier for samfunnet. Campus Ullevål blir en viktig aktør i denne visjonen.

Fra parkeringsplass til torg og møteplass

Med Campus Ullevål blir dagens parkeringsplass og bygg erstattet med torg, møteplasser og et Campusbygg på om lag 38 000 kvadratmeter i bruksareal – nesten én tredel vil være under terreng. Bygget vil få tre høyder. Det høyeste bygget vil bli 41,8 meter, de andre vesentlig lavere. Bygget får sterke bærekraftige kvaliteter i form av arkitektur, bygulvsutforming og valg og bruk av materialer. Formen på bygget ivaretar behovet til NGI og andre brukere. Det tar også hensyn til naboer og omgivelsene slik at skyggen faller på trafikkarealer og samtidig skjermer mot støy fra Ringveien.

– I stedet for dagens store parkeringsplass flytter vi bilene under bakken. Vi skaper et offentlig tilgjengelig bygulv i form av et frodig grønt torg, med småbutikker og mulighet for lek og læring. Det vil gi bydelen Ullevål et løft, sier administrerende direktør i Campus Ullevål, Siri Steinbakk.

Vi minner om at bygg står for om lag 40 prosent av klimagassutslippene. Klimavennlige bygg er derfor avgjørende for å redusere klimagassutslipp. I forbindelse med byggeprosjektet vil NGI og NIVA, i samarbeid med byggebransjen, teste og demonstrere løsninger for blant annet miljøgeoteknikk, bruk av grunnvarme og håndtering av over- og restvann. Rivningen av dagens NGI-bygg vil starte til sommeren, og det er antatt at Campus Ullevål vil stå ferdig om ca. tre år.

Feiringer, fortvilelser og FIFA innovasjon!

Truls Berg

22. april 2022

Påskehøytiden ble for de fleste av oss nordmenn feiret med noen rolige dager, ingen i hele verden feirer like lenge og mye som oss. Uka vi nå legger bak oss har bydd på sol, sommerfølelsen og temperaturrekorder som slett ikke rimer med kalenderen. Mulig dette er universets måte å skape økt oppmerksomhet rundt dagen i dag, – som slett ikke er noen vanlig dag. Det er nemlig Earth Day, en dag for feiring av kloden vi bebor. De skal vi komme tilbake til…

Uka bød nemlig også på en lenge etterlengtet unnskyldning, – og mens politikere flest sliter med å si unnskyld var statsminister Jonas Gahr Støre forbilledlig klar i sin unnskyldning til norske homser. Det var da også på høy tid, onsdag var det nemlig 50 år siden vedtaket kom om at homoseksualitet ikke lenger skulle være å anse som en straffbar forbrytelse.

I 2022 virker det smått surrealistisk at nordmenn ble ansett som kriminelle utfra sin seksuelle legning, men dessverre er det ingen mangel på land som fortsatt befinner seg i pre 1972 modus.

Også børsmessig noteres det rekordverdier og bevegelsene er enorme, så store at det nå oppleves som kort vei fra feiring til fortvilelsen. Mens noen aksjer stiger har for eksempel Schibsted konsernet mistet over 65 milliarder i verdi det siste året, – det er mye penger for Nordens ledende mediavirksomhet. Vi er blant de som mener Kristin Skogen Lund er en av Norges beste ledere, men mye tyder på feiringen over kjøpet av eBay’s rubrikkvirksomhet har gått over til å bli fortvilelse. Det norske mediahuset er ikke alene, Netflix aksjen sank med utrolige 25% denne uken fordi selskapet sliter med at konkurrenter som Disney selger sine abonnementløsninger rimeligere. Hele 200 000 abonnenter forsvant i første kvartal, og slikt smerter både for toppsjef Reid Hastings og hans aksjonærer. Nye konkurrenter kommer også på banen…Denne uken kom nyheten om at FIFA vil begynne med en gratis streamingtjeneste, de vil kalle den FIFA + og tidspunktet er neppe tilfeldig valgt, knappe 7 måneder før Fotball VM skal avholdes i Quatar.

En kjent aktør for våre lesere som har langt større grunn til å feire er Elon Musk som opplevde at Tesla kursen steg med utrolige 10% denne uken etter onsdagens annonsering om at selskapet økte omsetningen det siste året med hele 80%. Som vi skrev i forrige uke har Elon Musk også seriøse planer om å kjøpe opp den sosiale informasjonsdelings-plattformen Twitter. Professor Tor W. Andreassen fra Norges Handelshøyskole skriver i dag på Innomag en kronikk hvor han peker på at dette kjøpet ikke bør lykkes. Du kan lese hvorfor her.

Ryktet om at Elon kommer fra Madakaskar er slett ikke sant, selv om mange nå løper rundt og ler av ordspillet som på engelsk er småmorsomt; Mad-a(t)-Gas-Car

Himmelen er ikke skyfri for Elon heller, BMW sjefene gikk denne uken og slo fast at Tesla’s unike posisjon nå for alvor vil utfordres av tyskerne. Festen er over, sier de, tiden vil vise om de som konkurrent klarer å ta igjen forspranget. Sett fra vårt ståsted er det mest fascinerende hvor lang tid det har tatt for bransjen å innse at Tesla har bygget seg opp fra en liten utfordrer til å bli bransjenes desidert mest verdifulle aktør.

Her ligger det viktig lærdom for oss endringsagenter, når konkurrentene dine sover i timen er det lettere å bygge stort!

La oss avslutte med å dele ut ukas innovasjonsblomst og den går til alle gode krefter som jobber for å skape en mer bærekraftig verden. I dagens feiring av Earth Day håper vi det fokuseres på at når gode krefter trekker i samme retning kan flotte innovative resultater ofte høstes. Fremtiden er innovativ og det er mange som jobber for å redde vår jord.

Happy Friday – og riktig god helg!

Norges mest innovative virksomheter skal nok en gang kåres – og du er invitert til å foreslå kandidater

Truls Berg

22. april 2022

Norges mest prestisjefylte innovasjonskonkurranse for virksomheter med norsk hovedkontor arrangeres i år for 8. år på rad, – og som vanlig blir du som InnoMag leser og endringsagent invitert til å spille inn gode kandidater til denne årvisse kåringen.

Vinnerne vil bli feiret på Inspirators INNOVATION FORUM konferanse i november, – og de vil få gratis VIP plass på denne konferansen.

Du som bidrar med din nominasjon vil være med i trekningen av tre plasser på INNOVASJONSDAGEN 2022 den 1. september i speilsalen på Grand Hotel i Oslo.

I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best. Blant fjorårets mest innovative fant vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter.

Listen inneholdt en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier var inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Posten Norge vant for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerte juryen med mange og gode innovative grep også i 2021. Det samme gjorde nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen gikk til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Nå er dette historie og nye vinnere skal kåres, -og det er såpass høy innovasjonskraft i mange norske virksomheter nå at det eneste vi med sikkerhet kan si er at det som var godt nok til å vinne i 2021 nok ikke vil være tilstrekkelig til å komme med på listen i 2022, hvem de 25 blir avgjøres av en jury, men kandidatene spilles inn av deg som leser.

Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen de siste årene legger på bærekraftperspektivet.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering befinner det seg et mangfold av spennende norske aktører, fra den statlige mastodonten NAV med over 19 000 medarbeidere til lettbente endringsagenter som Gelato, Otovo og Tibber.

Med i juryen i år er professor i innovasjon og klimaforkjemper Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR-nestor Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle InnoMag’s lesere oppfordres til å nominere kandidater, og vi minner om at selskapene som nomineres må ha norsk hovedkontor og ha minimum 20 heltidsansatte, samt ha eksistert i minst 5 år. Rene forskningsinstitutter og universiteter kan ikke nomineres, ei heller selskaper som i praksis er avdelingskontorer for utenlandske selskaper.

Resultatet fra listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2021 kan du se her…

Lykke til med å nominere Norges flinkeste verdiskapere!

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon.

– Truls Berg, redaktør i INNOMAG og leder av Open Innovation Lab of Norway.

Innovasjon i krisetider

INNOMAG Newsroom

22. april 2022

Hva kjennetegner bedriftene i matsystemet som innoverte i pandemikrisen og hva slags påvirkning hadde de inngripende tiltakene? I en del av det strategiske programmet, FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matsystemet.

Vi er interessert i innovasjonsprosessene og hvilke nye produkter og tjenester som overlever pandemien. Vi mener ny forståelse kan legge til rette for mer innovasjon og vekst. Erfaringer fra en krise vil trolig også hjelpe oss gjennom nye kriser slik som nå med krigen i Ukraina.

Krisetider er ofte koblet mot økonomisk tilbakegang og stagnasjon. På den andre siden er det ofte slik at det må en krise til, som pest eller krig, for å indusere innovasjon. Den østeriske økonomen og senere Harvard-professoren, Joseph Schumpeter (1883-1950), blir sett på som innovasjonsforskningens grunnlegger. Han argumenterte for at kriser kunne føre til innovasjoner, men også at innovasjoner kunne true etablerte systemer. Senere har innovasjoner i krisetider vært studert med utgangspunkt i bedrifters interne ressurser, hvordan kriser tvinger frem kreativitet på grensen av det lovlige og hvordan bedrifter i krisetider er kreative selv om de har mindre ressurser å bruke. Det er også sett at slike innovasjoner ofte er mer tjeneste- enn produkt fokusert.

Erfaringer fra serveringsbransjen

Serveringssteder har hatt store utfordringer under nedstengningen og salget ble flyttet til dagligvare. Samtidig har netthandel og ulike apper for bestilling av mat gitt ny mening for forbrukere. Når gjester uansett skulle registreres på restaurant, og kontanter skulle ut, var det logisk for restauranter å digitalisere kjøpsprosessen. Det fantes mange apper allerede før 12. mars 2020, men disse løsningene samlet ofte unødvendig data og var lite brukervennlige. I tillegg var samhandling med serveringsstedenes ordre og kassesystem preget av strikk og binders løsninger -som heller ikke var stress-testet.

Familie som legger inn bestilling digitalt etter å ha fått bord av personalet som står i døra

Trysil er Skandinavias største vinterdestinasjon. Hotellene og de 34 serveringsstedene har hatt to vanskelige år. Med innreiserestriksjoner for utenlandske turister fikk spisestedene i Trysil testet ut digitalisert bestilling på en relativt homogen brukergruppe. Brukerne hadde norsk bank og to-faktor pålogging tilgjengelig. Det var forståelse og tålmodighet for nye måter å handle på – også i fjellet. Turistene fra Danmark og England kom først vinteren etter og nå kunne man velge mellom apple-pay, google-pay, visa eller vipps. Nå «tapper» eller skanner man QR kode og det er relativt få klikk før alt er bestilt og betalt.

Tett samarbeid mellom spisestedene og IT-leverandørene

I Trysil har serveringsstedene jobbet med mange ulike IT-leverandører de siste årene og restaurantene samhandler seg imellom med fremtidig mål om å velge en løsning for hele fjellet. Det har vært tett og jevnlig kontakt mellom programmererne og restaurantene.

Det er typisk menn over 50 år som er minst glade i forandringene, men når bestillingen først er lagt inn er alle overrasket over hvor raskt mat og drikke kommer på bordet. Det er også enklere å legge til mer mat og drikke og regningene er betalt -og fordelt. Men, hvordan beholde eller redefinere service i denne nye sømløse kundereisen kan være en utfordring for bransjen.

Mange «pandemiløsninger» er kommet for å bli

Ikke alle restaurantene er like begeistret for noe nye løsninger, og det påstås at 10% av kundene ønsker seg tilbake. Likevel har de fleste beholdt løsningene der de ser flere fordeler enn ulemper.

De beste systemene sorterer bestillingene på kjøkkenet, fungerer på ulike plattformer og ulike skjermtyper. I Trysil opplever restaurantene at kunder bestiller mer variert per bord, det betales mer driks, menyene kan nå være dynamiske, det er mindre kø, større kapasitet og serveringspersonalet opplever å ha bedre tid per bord.

Innovasjoner rundt digitaliserte kjøpsprosesser i restaurantnæringen ville trolig skjedd uavhengig av pandemikrisen. Men, som en av de største utviklerne sier, har fire års utvikling nå skjedd på under to år.

Bedre hygiene og økt oppmerksomhet på hvordan smitte kan skje under matkjøp og matservering, er andre sideeffekter av pandemien. Det er nok ikke alle plexiglassplater som blir borte og håndsprit vil trolig være tilgjengelig i butikker også post-pandemi.

Digitalisering av kjøpsprosesser, gjennom en redefinert 2022-service og en friksjonsfri kundereise, er trolig det mest positive etter to år med pandemi-krise i restaurantbransjen, men er du ute etter en god vinmatch vil du likevel ønske deg sommelieren. Vi anser likevel dette som er en krise-indusert-innovasjon i matsystemet, og den har overlevd pandemien.

Dette innspillet er skrevet av våre gjesteskribenter, Sveinung Grimsby and Antje Gonera, Innovasjonsforskere på Nofima Ås.

I dag feires Earth Day

INNOMAG Newsroom

22. april 2022

For noen aktører holder det ikke med en dag, de feirer hele uken. I løpet av årets Earth Week vil den svenske betalingstjenesten som har bygget seg opp til å bli en global aktør matche alle donasjoner gitt til initiativer som jobber for klodens helse. Klarna vil også oppgradere sin CO2-utslippsoversikt slik at kundene kan få et enda bedre bilde av sitt eget miljøfotavtrykk.

De er kun en av mange aktører som nå gjør konkrete grep, blant annet utvider de også sin Conscious Collections i Klarna-appen for å øke kundenes oppmerksomhet rundt miljøvennlige og etisk produserte klær.

Matcher donasjoner gitt til initiativer til støtte for klodens helse

I løpet av Earth Week kan kundene gi penger i Klarna-appen til fire formål knyttet til klodens helse – dyreliv, hav, klode og skog, og Klarna vil donere like mye som kundene gir i løpet av uka.

Siden lanseringen av Give One, Klarnas initiativ for klodens helse, har selskapet gitt 9 millioner amerikanske dollar til lokale organisasjoner som beskytter naturen og jobber for å bekjempe klimaendringene. Pengene har blitt gitt til ni organisasjoner for å øke deres påvirkningskraft. Blant disse er britisk-baserte Buglife, en ideell organisasjon som jobber for å bevare pollinerende insekter som bier og sommerfugler, og Accion Andina, et stort initiativ for å beskytte og tilbakeføre en million hektar skog i Andesfjellene.

Gjør det enklere for kundene å ta mer bærekraftige valg

Klarna lanserer globale forbedringer i sin populære Utslippsoversikt. I tillegg til å vise det anslåtte CO2-fotavtrykket for hvert enkelt kjøp i Klarna-appen, kan kunder som kjøper motevarer nå se en detaljert oversikt over utslippene i hver del av produktets livssyklus.

I CO2-utslippsoversikten kan kundene dessuten donere penger til Klarna og Milkywire Climate Transformation Fund, som støtter virkningsfulle løsninger for å motvirke klimaendringene. Alle donasjoner til fondet vil bli doblet av Klarna under Earth Week. Blant innovatørene som mottar penger er Heirloom, som utvikler nyskapende teknologi for å bruke vanlige mineraler til å trekke ut CO2 direkte fra luften og lagre den under bakken, og Husk, som fremstiller biokull, en type kull som er produsert av risskall, og brukes som gjødsel av økologiske gårdbrukere for å gjenopprette jordens helse og øke avlinger.

Som et videre initiativ vil Klarna lansere en ny Conscious Collection kalt “Earth Day Edit”, basert på det nylig lanserte samarbeidet med Good on You, verdens ledende plattform for rangering av bærekraft hos motemerker. Kolleksjonen er satt sammen spesifikt for Earth Week og består av produkter fra merker som er gode på ressursbruk og avfallshåndtering, og som har rutiner for å jobbe med energiforbruk og CO2-utslipp, påvirkning på vann, mikrofiberforurensning og bruk og deponering av kjemikalier.

Vi oppfordrer våre lesere til å spille inn gode eksempler på hva norske virksomheter gjør på dette området – vi tror eksemplene er mange!

Elon på ville veier – nå vil han eie Twitter

Tor Andreassen

22. april 2022

De beste prestasjoner og innovasjoner skjer i markeder som er effektive, rettferdige og transparente. Hva betyr det at Tesla-gründer og verdens rikeste mann, Elon Musk, ønsker å eie Twitter og ta det av børs?

Årets stille påskeuke ble innledet med bråk. 14 april, 10 dager etter at Elon Musk kjøpte 9,2% av Twitter aksjene, annonserte han at han ønsker å kjøpe hele selskapet for 43 milliarder dollar og ta det av børs. Mens det kan være en god ide for Musk, er det en dårlig ide for alle oss andre.

Twitter-aksjen hadde sin toppnotering 26 april 2021 (USD77,06). 1 april i år sto aksjen i USD39,3 – ned nesten 50%. Da Musk gikk inn 4 april, steg den til USD49,97 – opp 27%. Etter ønsket om å overta hele selskapet, har markedets reaksjon vært blandet. Åpenbart er investorene usikre på hvordan de skal forholde seg til nyheten.

Twitter-styrets reaksjon på annonseringen kan også være en indikasjon på hvordan vi bør tenke om dette. De utløste en giftpille som er konstruert slik at eksisterende aksjonærer vil få tilbud om å kjøpe sterkt rabatterte aksjer hvis en enkeltaksjonær passerer 15 prosent. Når markedet flommer over av rabaterte aksjer vil det bli mye dyrere, om ikke umulig, for Musk å ta over selskapet. Men ingenting er umulig for en som ikke liker å tape og som har tilgang på kapital fra andre kilder.

Min bekymring er ikke hva Elon Musk, Twitter-styret eller investorene taper eller vinner, men det prinsipielle ved at en global medieplattform eies av en person som selv velger styret han vil rapportere til. For det andre har effektiv, rettferdig og transparent konkurranse mellom aktørene, med en viss styring fra myndighetene, gitt oss uendelig mye godt gjennom tidene. For eksempel holdt Charles Darwin sitt arbeid om utviklingslæren for seg selv, upublisert, i 20 år før han hørte at en kollega fremmet en lignende teori. Det fikk ham til å skrive «On the Origins of Species». Den bitre kranglingen mellom oppfinnerne Nikola Tesla og Thomas Edison bidro til at vi fikk på plass byggesteinene til vår elektriske og digitalt drevne økonomi.

Rivalisering mellom aktørene er helt sentralt for å drive utvikling og innovasjon. Innen leiebilmarkedet skapte Avis en kampanje basert på at de var nummer to i bransjen: «When you’re only No. 2, you try harder!» I Norge har KIWI utfordret Extra og REMA1000 med sitt uttrykk «Vi gir oss aldri på pris!». Avis og Kiwi jobber hardt for å bli bedre på ting som er viktig for kundene – noe som presser de andre i bransjen til å innovere – til glede for kundene.

Dessverre viser historien at lysten på å konkurrere avtar når man nærmer seg toppen hvor man gradvis blir mer opptatt av å forsvare seg. I Norge har drosjenæringen vært dyktige i sin kamp for å opprettholde monopolet og bekjempe tiltak for å skape mer konkurranse og innovasjon i næringen. Innen teknologi-sektoren vet vi at Facebook kjøpte opp brysomme konkurrenter og at Apple har skapt en tilnærmet monopolistisk markedsplass på sin Appstore. Amazon og Alphabet (Google) har «tatt» markedet for netthandel og informasjonssøking, noe som gjør det vanskelig for andre å komme til.

Et Elon Musk-eid Twitter handler ikke bare om innovasjon for bedre funksjoner i appen eller i andre SOME-apper, men også om «free speech» under et redaktøransvar. Et realistisk spørsmål er om Elon Musk som ene-eier og redaktør av Twitter, vil åpne Trump sin Twitter-konto igjen? Mens Trump kan generere økt Twitter aktivitet og annonseinntekter for Musk, kan det også lede til ytterligere polarisering og destabilisering av samfunn.

Til slutt: Når samme person som eier selskapet har redaktør-ansvaret, er det grunn til bekymring. Professor David Kirsch ved University of Maryland fant at automatiserte pro-Tesla Twitter-kontoer er ansvarlige for 20% av tweetene om Tesla, og at lanseringen av disse robotene korrelerer med økninger i selskapets aksjekurs. Men det er ikke bare roboter. Si noe negativt om Elon Musk på nettet, og Tesla supportere kommer etter deg med sine kommentarer. Alle som forteller deg at dette er “ytringsfrihet”, vil ikke ha frihet, de vil ha makt via eliminering av konkurrerende selskaper eller ytringer.

Frie markeder er et gode, men de må reguleres for å sikre konkurransen, innovasjon, og “free speech”! Derfor er Musk og Twitter en dårlig kombo.

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Om Ostepop, omkamper og oppturer!

Truls Berg

8. april 2022

Det nærmer seg påskefeiring og vi svinger raskt innom ukas viktigste nyheter for oss endringsagenter.

La oss begynne med fenomenet Bodø Glimt som nok en gang tok i mot Roma på Aspmyra stadion i Bodø. Etter et ydmykende 1–6 tap forrige gang skal ingen påstå at Roma-trener Jose’ Mourinho og hans spillere ikke var advart. Likevel røk de på et nytt tap da Bodø Glimt i en forrykende kamp med et euforisk hjemmepublikum heiet laget frem til 2-1 mot Roma i går kveld. Et høydepunkt og en opptur både for alle som er glade i god fotball, men også for endringsagenter som gang på gang får konkrete bevis på at team bygges av dyktige endringsledere med tro, mot og som ikke minst tør å utfordre. Bodø Glimt trener Kjetil Knutsen og hans team imponerer oss stort, gang på gang!

I Oslo har forøvrig også byrådet avslørt at Fornebubanen som skulle stå ferdig i 2027 vil bli hele 8 milliarder dyrere enn budsjettert, – og ta to år lengre tid enn forventet. Dette vitner om så elendig prosjektstyring at ansvarlig byråd, MDG’s Sirin Stav bør kaste kortene, men som kjent tar som oftest norske politikere ansvar ved å fortsette galskapen istedet for å erkjenne at de ikke forstår alvoret.

Ellers har vår justisminister Emilie Enger Mehl klinket til med en klassisk Senterparti kommentar denne uken ved å slå fast i et intervju med VG at det ikke er noen grunn til å høre på «Oslo-eksperter». Ikke bare handler dette om en fullstendig unødvendig omkamp, reversering av domstolreformen som både høyesterett, seks statsadvokater, Dommerforeningen, Advokatforeningen, Barneombudet og Økokrim for å nevne noen, er for å beholde. I tillegg er argumentasjonen fra vår unge justisminister ingen opptur. Hvis signalet er at regjeringen skal slutte å lytte på de med skoene på vitner det om en farlig forakt for relevant kunnskap, – og da beveger Norge seg i en farlig retning. Ingen er så blinde som de som ikke vil se heter det i et gammelt norsk munnhell…

Kommentaren fra Endre Bendixen i Stine Sofies stiftelse er kostelig, han sier rett ut at høringsnotatet ikke har mer substans enn en ostepop.

For vår del var også deltagelsen på Japan Innovation Forum’s TOPOS konferanse denne uken et høydepunkt. Sammen med over 350 asiatiske ledere og akdademikere var det nye måter å møte fremtiden på som ble diskutert. Det blir for omfattende å ta for seg alt som ble debattert, men for alle som tviler på Japan’s evne til å innovere nevner vi innlegget fra sjefen i Sundred som har som mål å finne frem til intet mindre enn 100 nye industrier. Det minner oss om vandrehistorien om den amerikanske patentdirektøren som sa opp jobben i 1900 med begrunnelsen om at nå var alt som var verdt å finne opp allerede funnet opp. Denne uken kan du forøvrig lese om EPO‘s store patentundersøkelse som viser at mens de andre nordiske landene blir bedre og bedre på å ivareta sine intellektuelle propritære rettigheter (IPR) ramler Norge nedover på lista. I årets oversikt er vi helt nede på 25. plass og det er ingen heldig utvikling! Du kan lese hva vi skriver om dette her.

En av disse nye industriene som Japan satser på er NEW LIFE industrien som kombinerer elementer av helse, medisin, mat, landbruk, bioindustrien og teknologi. Vi oppfordrer alle våre lesere til å åpne øynene og se hvilke innovasjoner som er på vei på dette området og hvilke vidttrekkende samfunnsmessige konsekvenser dette vil ha.

Verdens kanskje fremste endringsagent, Elon Musk har denne uken igjen vært i sentrum av begivenhetene. I en rask håndvending kjøpte han 9,7% av aksjene i Twitter og med ett t grepet ble han meldingstjenestens største aksjonær, – og bjellesauen skape nok en gang jubel og aksjekursen forsvant til værs som en hans egne raketter. I skrivende stund er aksjekursen over 27% opp. Elon kastet forøvrig ikke bort tiden og spurte sine følgere allerede dagen etter om de var enig i at en edit funksjon var noe de ønsket seg, – og etter et døgn kom nyheten fra Twitter om at de jobbet med å bygge inn en slik funksjon…

Siden vi er inne på sosiale medier bør vi nevne president Donald Trumps forsøk på å blåse Twitter av banen. Hans alternativ fikk det åpenbart humoristiske navnet Truth Social. Som Trump på sedvanlig ydmykt vis sa det;

We live in a world where the Taliban has a huge presence on Twitter yet your favourite American president has been silenced.”.

Opportunisten Donald glemmer å nevne at årsaken til at Twitter kastet ham ut var hans fornektelse av valgresultatet og oppfordringer til mobben om å protestere ved å innta Capitol. Enn så lenge fungerer Truth Social særdeles dårlig, den ligger nede deler av uka og løsningen fungerer ikke på verken Android plattformen eller på web, – og heller ikke om du er utenfor USA. Det siste anser vi som en opptur!

En annen kjent investor, nemlig legenden Warren Buffett på hele 91 år har også vært ute og handlet denne uken. Hans Berkshire Hathaway har nemlig kjøpt 11,6% av den gamle teknologikjempen HP til en verdi på 36,9 milliarder kroner. Vi minner om at samme mann også er storinvestor i IBM, -et tegn på at IT bransjen har blitt moden. Warren er nemlig verdenskjent for sin evne til ikke å investere i selskaper han ikke forstår, og den strategien har gjort ham til klodens kanskje fremste kjøpssignal. HP steg over 14% på nyheten og vi gjetter på at de to gamle konkurrentene IBM og HP vil finne sammen i nye spennende prosjekter i tiden fremover.

Ukens andre store nyhet er FN’s nye klimarapport som fikk FN sjef António Guterres, tidligere statsminister i Portugal til å hente frem de største bokstavene. Uten drastiske endringer og økt innovasjonskraft vil vår verden ikke klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. En Wake up call for vår generasjon!

Ukens innovasjonsblomst går til Kjetil Knutsen og hans Bodø Glimt team, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg og påskefeiring.

Happy Friday!

Amesto med innovativ Jimi Hendrix vri

Jørn Wad

8. april 2022

-Det vil være et enormt behov for IT-kompetanse i årene som kommer. Men alle etterspør seniorkompetanse. Vi mener bransjen må innse at de selv må stå for utviklingen av denne kompetansen. Så vi viser vei: Hos oss får ungdom som på en eller annen en eller annen grunn ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, en ny sjanse. De får opplæring, erfaring – og jobb.

Ahmed Hassan, som er daglig leder i Amesto Aces, forteller at de har gjort de samme iakttagelsene som Jimi Hendrix gjorde i slutten av tenårene: Han gikk fra plateselskap til selskap og fra band til band, og fikk det samme spørsmålet. Og siden han ikke hadde spilt i band, fikk han heller ikke prøve seg. Dermed ble hans legendariske første LP hetende: Are you experienced?

Kompetanseutvikler

-Alle ønsker kompetanse, og for 1 år siden siden ringte Ariane (Spandow) meg og utfordret oss på dette. Vi er jo en 3 år gammel startup som er foroverlent, så vi tok utfordringen på strak arm, og har allerede hatt 40 yngre folk innom her.

-Kan du si noe om suksessraten deres?

-Gjerne, for den er faktisk på 60%. Det er så mange som allerede har fått solide jobber etter å ha gjennomgått vårt program. Husk at folk har falt ut av de forskjelligste grunner, men en av dem er uten tvil Covid. Etter de veldig vanskelige årene pandemien har vært for oss alle, er det mange yngre som sliter med å komme videre. Og siden IT-bransjen virkelig tørster etter kompetanse, går det utvilsomt an å utvikle et opplæringsløp for å forberede yngre medarbeidere på mulighetene de vil kunne få som konsulenter. Men våre ambisjoner strekker seg lenger: Vi ønsker å utvikle arbeidsplasser for unge her hos oss, og vårt samarbeide med Salesforce er bare et eksempel på hva vi kan få til, sier Hassan.

Stort behov

-For meg startet det faktisk under koronaen, da jeg tok et kurs som het «corporate social innovation», forteller styreleder Ariane Spandow i Amesto. Hun ble raskt klar over hvilket potensiale det ligger i alle de yngre menneskene som av forskjellige grunner ikke passer inn i bildet vi vanligvis har av et karriereløp. Men en av grunnene til at ting ikke fungerer i markedet i dag, er at altfor mange tenker kortsiktig gevinst. Jeg mener jo at man også skal tenke på det, men kanskje være villig til å la den være LITT mindre, og heller investere i yngre mennesker som kommer til å være med på å skape en høyere gevinst om noen år.

-Men det er ikke mange som våger å tenke slik?

-De gjør det i alle fall ikke, virker det som. Og da har vi tenkt at vi skal gjøre det, rett og slett. Og jeg må si at jeg er svært fornøyd med vårt bidrag til det kollektive ansvar jeg mener bransjen har: nemlig å utvikle menneskene som skal fylle de rundt 40.000 ekstra arbeidsplassene innenfor IT-bransjen som anslagsvis vil trengs om få år. Faktisk sier beregninger gjort av Salesforce at vi her i Norge vil kunne komme til å sysselsette hele 18.000 flere mennesker innenfor IT-bransjen i 2026.

Løfte sammen

-Det kan intet selskap utvikle alene?

-Nei, men i dette tilfellet vil Amestovære med å vei, og jeg er som sagt svært fornøyd med resultatene Ahmed og hans folk i Aces har å vise til allerede. Dette sier mye om hvilke muligheter vi har, om bransjen bare stopper litt opp, og som sagt begynner å tenke litt mindre kortsiktig. Når vi får med oss kundene, slik vi har lykkes med hos Storebrand, oppstår et samspill og et entreprenørskap som skaper det vi kan kalle et «fast-spin» også innenfor innovasjon. Leverandører og kunder kan sammen få til utvikling som ingen av partene kunne ha fått til alene, og med stadig nye og yngre krefter med på laget, vil vi sammen kunne skape morgendagens innovasjonskrefter –

et mannskap som kanskje er juniorer i dag, men som bygger kompetanse – raskt. Vi er veldig glade for at Storebrand har sett denne muligheten, sier Spandow.

Fleksibilitet

-Vi var veldig spente på hvordan samarbeidet med Amesto Aces skulle utvikle seg, for vi tok jo en informert sjanse når vi satset på 2 konsulenter fra deres program, sier Thomas Senneset i Storebrand.

-Men de 16 ukene de hadde fått der før de begynte hos oss, har tydeligvis slått veldig positivt ut. Fra Aces kan man jo få folk med det forskjelligste bakgrunner, og vi fikk to som hadde en viss kodingserfaring: En fordi vedkommende hadde fått opplæring, og en annen som hadde lært seg dette selv. Begge har formelig «blomstret» hos oss, og begynte å bidra positivt til produksjon allerede fra uke 3.

-Er dette et opplegg dere vil anbefale til andre?

-Dette er jo et slags «taste before you buy»-opplegg, der folk kan fungere som innleid en periode, og dersom både de og arbeidsgiveren er enige om at det er en match, kan de ansettes. Det tror jeg, kanskje spesielt innenfor IT-relaterte stillinger, men også i andre sammenhenger, vil kunne slå svært heldig ut. Det virker på oss som om det opplegget Aces byr på skaper en ekstra motivasjon hos folk til å få ting til. En motivasjon de tar med seg dit de blir utleid, og muligens senere ansatt. Så vi har tro på dette, og dersom det fortsetter like positivt som det ser ut nå, etter rundt en måneds samarbeide, er nok dette en avtale vi vil komme til å fortsette, mener Thomas Senneset.

Amesto kom nylig på tredjeplass på oversikten over Norges 25. mest innovative virksomheter, – du kan lese mer om kåringen her.

Slik omformer du prestasjonsangst til prestasjonsglede

Ingar Bakken

8. april 2022

Prestasjonsangst kan dukke opp i mange situasjoner: Når man skal holde en tale, gjennomføre en presentasjon, fremføre noe på scenen, yte på en idrettsarena, i en intim situasjon, gjennomføre eksamen og i andre sammenhenger. Man begynner plutselig å svette og skjelve eller får tørr munn. Det berømte jernteppet kommer og man er helt ute av kontroll. Hva skjer?

Ordet prestasjonsangst er sammensatt av prestasjon og angst. Angst er en av våre psykologiske hovedfølelser. Prestasjon er å lykkes med å gjennomføre, å nå et konkret mål eller skape et resultat.

Faglige fakta (for spesielt interesserte): Når du har prestasjonsangst er det sympatiske nervesystemet aktiv. Du ønsker å flykte eller slåss. Du er igjen en huleboer, som kjemper for å overleve. Blod er omfordelt til kroppens muskler. Angsten er sterk i slike situasjoner, og kroppen din er satt til å flykte. I hjernen aktiveres den emosjonelle delen. Frontallappen, som står for vår rasjonalitet, kobles ut. Vår evne til å resonnere fornuftig avtar og følelsene tar over. Det blir vanskelig å tenke logisk og trekke de riktige konklusjonene. Man glemmer helt hva man er kapabel til og føler seg udugelig.

For å oppnå mestring og anerkjennelse må du utenfor komfortsonen. Det er ok å være der når du først kommer dit. Det finnes 1000 unnskyldninger for å utsette eller la det være, men hva oppnår du da? Utenfor komfortsonen er du i utviklingssonen og her utvikler du egen mestring. Etter trening her har du utvidet komfortsonen din og kan glede deg over egne prestasjoner. Du har snudd prestasjonsangsten til prestasjonsglede.

Mange hevder at du må tro på deg selv for å mestre. For noen er dette sikkert riktig. Imidlertid er det stikk motsatt for andre og de må mestre før de får tro på seg selv. Det er viktig å gjøre denne erkjennelsen. Da slipper man å vente på «trua». Det kan bli mye venting.

Alle har prestasjonsangst, i større eller mindre grad, før vi skal prestere. Se på toppidrettsutøvere, politikere, artister etc. De vet at de kan prestere på toppnivå, men hver eneste gang de skal i ilden er de utenfor komfortsonen. En ny arena, et nytt publikum, en ny opplevelse helt enkelt. Forskjellen mellom de som ofte oppsøker slike situasjoner og «oss andre» er at de øver og trener svært mye. De er alltid godt forberedt, kjenner sin egen prestasjonsangst og bruker den som en ressurs til å toppe egen innsats. Når «startskuddet» går forsvinner angsten og de har benyttet denne til å forberede seg på hva som komme skal. Dette er rutiner de har innarbeidet.

Hvis det er uvant å være utenfor komfortsonen, er det når nevnte startskudd går man opplever prestasjonsangst. Øvelse gir mestring og gjennom trening omformes angsten suksessivt til glede. Litt nervøsitet og pirring før man skal i ilden hører naturlig med og blir en støttende kraft.

5 tips for å omforme prestasjonsangst til prestasjonsglede:

1 – Forbered deg godt.

Du blir god på det du trener på. Tren godt og bli god på det du skal prestere, uansett hva. Det er snakk om å ha en trygghet som består av å forstå og ha eierskap til. God improvisasjon er innøvd og bygger på dette. Vi havner aldri foran et publikum uten forvarsel. Hvis du overraskende blir oppfordret til å fremføre noe kan du takke høflig nei hvis du mangler denne tryggheten. På områder hvor du har etablert nevnte trygghet er det svært tilfredsstillende å bli spurt. Prestasjonsgleden sitrer!

2 – Positivt selvsnakk.

Vær din egen supporter. Affirmer og gi deg selv positive tilbakemeldinger. Si ting som «Jeg behersker dette» eller «Jeg vet at jeg er flik til dette». Å være sin egen supporter er et stort skritt mot å redusere prestasjonsangst. Her er litt om Affirmasjoner – positiv personlig selvsnakking.

3 – Vær avslappet med dine feil, det er de du lærer av.

Feil kan skje. Selv erfarne fagfolk gjør feil. Ditt publikum vet lite om hvordan din ideelle prestasjon er og en feil som er gjort er allerede gjort. Gå videre og fokuser på det som kommer. En av historiens beste håndballkeepere Cicilie Leganger sa en gang: «Min viktigste redning er den neste. Ballen jeg nettopp slapp inn kan jeg ikke gjøre noe med».

4 – Rolig pust demper prestasjonsangst.

Husk å puste rolig. Lær deg noen enkle pusteøvelser som gir deg ro og sender rikelig med oksygen til hjernen. Vær bevisst på å puste dypt og rolig noen ganger før du starter. Blir du stresset underveis kan du ta en kunstpause, drikke litt vann og ta et dypt andedrag. På internett finnes det utallige tips om pusteøvelser.

5 – Tillat deg selv å ha det gøy.

Når du legger grunnlaget gjennom punktene 1 -4 er det ingen ting å være redd for. Innerst inne vet du at dette er noe du behersker og din trygge utstråling vil hjelpe deg til å prestere godt. Uansett utfallet har du bygget enda mer erfaring og kompetanse. Du kan med god samvittighet slippe prestasjonsgleden løs.

Prestasjonsangst skjer med alle fra tid til annen. Med gode forberedelser og punktene overfor øker du sannsynligheten for å lykkes og utvikle prestasjonsglede. Når du har overvunnet prestasjonsangsten kan du glede deg over dine egne prestasjoner.

Gratulerer, du styres nå av prestasjonsglede. Det er en nydelig opplevelse.

Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.

Norge faller på EPO’s patentoversikt – trist utvikling

INNOMAG Newsroom

8. april 2022

Pandemien ser ikke ut til å ha stanset innovasjonsevnen i mange av verdens land. Norge er likevel det eneste nordiske landet som ikke bidrar til en økning i europeiske patentsøknader i 2021.

Det europeiske patentverket (EPO), som behandler europeiske patentsøknader, mottok 188 600 søknader fra hele verden i 2021. Det er en økning på 4,5 prosent fra 2020, og det høyeste antall søknader noensinne.

De andre nordiske landene har en sterk økning, men for Norges del er utviklingen slett ikke bra. Med et lite fall i søknader, havner Norge på en 25. plass. Sverige gjør det best, og havner på topp 10 av alle verdens land, sammen med blant annet USA og Tyskland. Kinesiske foretak står for den kraftigste økningen, med 24%.

Bekymret over utviklingen

Noe av bakgrunnen for Norges plassering kan tilskrives at vi har en annen næringssammensetning enn våre naboland. Likevel er direktør i Patentstyret, Kathrine Myhre, bekymret over utviklingen.

– Disse tallene viser at vi må få økt tempo på innovasjon av både produkter og tjenester. Vi lever fremdeles godt på vår råvarebaserte økonomi, men samtidig er det viktig med omstilling og et grønt industriløft, sier hun, og påpeker at selv om vi er et lite land så har vi gode forutsetninger for å lykkes.

Ser man på patentsøknader pr. millioner innbygger får Norge en noe bedre plassering, med en 16. plass.

Øker mest

De fleste nye patentsøknader til Europa er innenfor digital kommunikasjon, medisinsk teknikk og datamaskinteknikk.

Det er også en økning i patentsøknader innen legemidler (opp 6,9%) og bioteknologi (opp 6,6%), som understreker en høyere innovasjonsaktivitet innen vaksiner og andre helsetjenester.

Til informasjon er verdens IPR-dag den 26. april og i den anledning inviterer Patentstyret til et seminar du bør få med deg.

Du kan lese mer om seminaret her…

Spektakulært hotell vant innovasjonspris

INNOMAG Newsroom

8. april 2022

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag vant Bedriftsutviklingsprisen. Modige ideer og lokalt samarbeid var avgjørende faktorer.

Innovasjon Norge deler hvert år ut Bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Prisutdelingen var i Kristiansand tirsdag kveld, i forbindelse med årets Norwegian Travel Workshop, som er Norges største seminar for reiselivsoperatører og reisemålsutviklere.

-Dette er en meget verdig vinner. Et inspirerende prosjekt som viser at lokalt samarbeid og modige ideer kan føre til arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse, sa divisjonsleder Elisabeth Svanholm Meyer fra Innovasjon Norge om Øyna Kulturlandskapshotell.

Det var statssekretær Wenche Østberg som delte ut prisen på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.

Vinneren

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag har rom som er bygd inn i bakken. Med bærekraftig design og materialvalg, og mat basert på lokale råvarer, har Inderøy-bedriften skapt en attraksjon med lokal forankring, arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse.

– Til sommeren får vi besøk av brudepar både fra Singapore og Tyskland, som legger festen til Inderøya sier Frode Sakshaug, som driver stedet sammen med kona Kristine Daling Sakshaug.

På Inderøya nyter de godt av samarbeidet de har med andre bedrifter. Den gylne omvei er et samarbeid som har eksistert i 25 år på Inderøya, og består av 22 bedrifter innenfor lokalmat, kunst og håndverk, gårdsbutikker, overnatting og servering. Omveien spiller på at du tar en avstikker fra E6 og kjører en liten omvei før du kommer ut igjen på E6 litt lenger frem. Eventuelt etter noen dager på Inderøya.

– Dette er en veldig hyggelig anerkjennelse for oss på Øyna, lokale leverandører i Trøndelag og alle i Den gylne omvei som vi samarbeider med, og som er en helt sentral del av vårt hotellkonsept. Vi gjør dette primært for å skape et tilbud som lokalmiljø og samarbeidspartnere kan være stolte av. Nå skal vi bruke denne premien på å videreutvikle bedriften, sammen med våre ansatte, og skape et sterkere samhold, sier Frode Sakshaug.

Sosial- og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Øyna gir både hel- og deltidsarbeid, og det er i dag 15 faste årsverk inkludert 3 lærlinger. Sist sommer var det 42 personer på lønningslista, og andelen lokal ungdom var stor. Hotellets konstruksjon i betong og massivtre medfører lave energikostnader.

Bedriften er også økonomisk bærekraftig. Landskapshotellet var ferdig akkurat til covid-19 stengte ned reiselivet. Til tross for dette har selskapet klart både vekst i omsetning, og et godt økonomisk resultat.

– Vi er veldig takknemlige for den støtten vi har fått fra Innovasjon Norge de siste årene. Uten den støtten hadde nok ikke dette prosjektet blitt gjennomført og disse arbeidsplassene blitt skapt, sier Kristine Sakshaug.

Siderklynge og happy pigs

Vinneren var i år fra Trøndelag, mens de andre finalistene var fra Vestland og Viken, og det er vidt forskjellige prosjekter de har utviklet.

Siderklynga i Hardanger har utviklet og kommersialisert koblingen mellom gårdsopplevelse, transportselskap og lokale hotell. Hovedattraksjonen er båtsafari med besøk på gårdsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat. Det er kortreist sider produsert på gårder som ligger perfekt til mellom høye fjell og dype fjordarmer. 21 produsenter er med i dette samarbeidet.

Nedre Skinnes gård ligger ved Norefjell, langs Krøderfjordens grønne bredd. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen. Skinnes gård er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men vinnerne ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. De har flere bein å stå på. Drifta på gården er økologisk produksjon av saue- og svinekjøtt, urkorn, bringebær og skinn. Produksjonen er basert på direktesalg. De driver også grønt reiseliv på gården, og det finnes ulike overnattings- og aktivitetsmuligheter.

Årlig prisutdeling

Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner. I fjor var det sjokoladeprodusentene Jentene på tunet, også de fra Trøndelag, som stakk av med seieren.

Om slåsskamper, seilslag og svingslag!

Truls Berg

1. april 2022

Det er mange måter å konkurrere på, noen seiler langt, andre fort, noen går for langt og slår hardt, mens enkelte seiler sin egen sjø. Uken har bydd på overraskelser både her til lands og utenlands. Her er de viktigste:

Her hjemme har ukas viktigste sak kanskje vært Ukrainas presidents tale til Stortinget, Volodymyr Zelenskyj fortsetter å imponere med tydelig kommunikasjon som berører både vante kommunikatører og folk flest. Enkelt, tydelig og fremfor alt ekte. Det samme kan sies om Lise Klaveness sin tale til pampene i FIFA i Dubai torsdag der den ferske norske fotballpresidenten gikk på talerstolen og hamret løs mot gubbevelde og manglende etiske bunnplanker. Ingen bør være i tvil om at Norges første kvinnelige fotballpresident har bein i nesa og leverte svingslag av høy klasse. Så får vi bare konstatere at FIFA presidenten ikke akkurat applauderte innlegget fra lille Norge, – vår respekt fikk hun i hvert fall!

Kommunikasjonsmessig rasles det med streik i frontfagene og det er ikke umulig at Norges kastes ut i en eller flere streiker. I så måte var fremleggelsen av SSB’s nye lønnsstatistikk denne uken et svingslag mot bøndenes sjefsforhandlere. Norske bønder tjente nemlig ifølge statistikkens voktere over 742.000,- i 2020, et tall som harmonerer dårlig med bondelagets sjefsforhandlere som påstår at norske bønder kun tjener 225.000. Forskjellen skyldes at forhandlerne velger å se bort fra alle andre inntekter enn de som generes av selve gårdsdriften. For oss blir det litt som om buss-sjåføren skulle se bort fra kveldstillegget, selgeren se bort fra provisjonsandelen eller læreren behendig glemme leksetillegget. Uansett, med Senterpartiets Sandra Borch (33)som landbruksminister må vi regne med at milliardene sitter løst når slåsskampen mellom staten og norske bønder dras i gang snart.

vårt spørsmål er enkelt; Når får norske entreprenører samme forhandlingsstyrke som norske bønder?

I samtalene mellom Ukraina og Russland i Istanbul har oligarken og Chelsea eieren Roman Abramovich seilt inn i en ny rolle, og med twittermeldingene fra hans datter friskt i minne vil vi håpe at han klarer å fremforhandle en fred. Ryktene går om at både han og flere andre har blitt forgiftet, men det har ikke stoppet ham fra å bidra. Normalt seiler Abramovich rundt i en enkel liten snekke på 533 fot, og mannskapet er kun på størrelse med 6 Chelsea lag.

I San Francisco var det til slutt seileresset Tom Slingsby og hans australske team som vant finalen i verdens ledende regattaserie GPSail. Vi snakker her om 8 identiske seilbåter som sloss om tittelen verdens beste seilernasjon og 1 million dollar i premie. Utfordringen er at alle båtene som oftest seiler i en fart som overstiger 45 knop, det er omtrent 95 km i timen og skaper en rekke farlige utfordringer., – og slik er seiling i ferd med å bli TV underholdning av høy klasse. Som om ikke kollisjoner og regelrette båtvelt er nok ble også finaleseilasen avbrutt av en hval som ble litt for nærgående. En humoristisk påminnelse om at selv verdens beste seilere og tusenvis av tilskuere må ta hensyn til naturens store kolosser.

Litt lenger syd, i Los Angeles skjedde det som ble ukas store snakkis på Twitter og i pressen; Vi snakker selvsagt om Oscarshowet hvor Norges håp «Verdens verste menneske» som vi nordmenn har sponset med over 34 millioner kroner fullstendig ble overskygget av Will Smith’s svingslag mot programleder Chris Rock som hadde tillatt seg å fleipe med hans kone. Mens amerikanere flest skjermes mot nakne pupper etter Janet Jacksons SuperBowl opptreden tilbake i 2004 var det ingen som stoppet voldshendelsen som Will Smith gjorde seg skyldig i. Vi rister fortsatt på hodet, vel vitende om at da sammen mann noe senere på kvelden fikk Oscar for sin hovedrolle tolkning av Kong Richard så reiste salen seg og klappet!!! La oss i hvert fall konkludere med at Will Smith har elendig humoristisk sans og mistet fatningen raskt, mens Chris Rock åpenbart tåler et svingslag uten å miste fatningen. Nå viser det seg at det hele kan få en fantastisk avslutning siden samfunnstjenesten Smith blir ilagt kommer “Verdens verste menneske” til gode, du kan lese mer om dette her.

Fatningen mistet heller ikke Genesis som denne uken gjennomførte sin avskjedskonsert i London, selv om Phil Collins (71) gjennomførte konserten sittende. Det var ikke for å unngå svingslag, men skyldes den aldrende stjernens ryggproblemer. I motsetning til Will Smith beviste Collins forøvrig at han har humoristisk sans da han vitset med publikum om hvordan han nå, etter musikerkarrieren, sannsynligvis må ut og finne seg en ordentlig jobb. Med over 100 millioner solgte album er Genesis et av verdens ledende band, – og etter å ha startet som skolegutter i 1967 har de tre Genesis stjernene Mike Rutherford, Tony Banks og Phil Collins holdt det gående i nesten 60 år. Slikt står det respekt av!

Ukas innovasjonsblomst sendes Lise Klaveness og Chris Rock, – og vi håper de raust deler med Tomra sjefen Tove Andersen som i dag kan feire at det er 50 år siden oppstarten av TOMflaskerReturAutomatselskapet Tomra. De to brødrene Petter og Tore Planke fra Asker har i sannhet skapt et industrieventyr vel verdt å lese mer om. Derfor er Tomrasjefen denne ukas utvalgte leder og intervjuet kan du lese her.

Happy Friday og riktig god helg til alle endringsagenter – og varme tanker sendes også denne uken til alle frihetsforkjemperne i Ukraina.

Skal byråkrater bestemme om din forretningside er god nok?

INNOMAG Newsroom

1. april 2022

SMB Norge og Norges Gründerforening har inngitt partshjelperklæring til Høyesterett til støtte for Petter Olsen i den mye omtalte Ramme gård-saken. Advokatselskapet Kvale har bistått med utarbeidelsen av partshjelperklæringen.

Petter Olsen har investert mye tid og penger i sitt hotell-, konferanse- og museumsprosjekt på Ramme gård og det er åpenbart at han er drevet av annet enn et rent profittmotiv. I stedet for å applaudere Olsens sosiale engasjement hevder utrolig nok nå Skattemyndighetene at prosjektet ikke kan anses som næringsvirksomhet fordi det etter deres vurdering ikke er egnet til å gå med overskudd.

Konsekvensen er at Ramme gård mister retten til fradrag for inngående merverdiavgift og fradrag i inntekt på hele utbyggingsprosjektet, noe alle kommersielle aktører vanligvis har krav på. Olsen vant frem i tingretten, men staten fikk i januar 2022 medhold for sitt syn i lagmannsretten.

Viktig prinsipiell sak

Olsen er medlem i både SMB Norge og Norges Gründerforening. Nå går de inn som partshjelp i saken, med håp om å få Høyesterett til å omgjøre beslutningen. De to organisasjonene har reagert kraftig på lagmannsrettens avgjørelse, som åpner for at skattemyndighetene, og ikke selskapet selv, skal vurdere den potensielle lønnsomheten i en investering.

Jørund H. Rytman, som er administrerende direktør i SMB Norge, understreker at dommen kan få store konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.

– For oss er dette en viktig prinsipiell sak, som i bunn og grunn handler om retten til å selv bestemme hvilke prosjekter man ønsker å investere i. Det er nok mange prosjekter vi i dag vil anse som svært vellykkede, men som aldri hadde blitt realisert dersom man skulle følge kriteriene som skattemyndigheten legger til grunn, forklarer Rytman.

– Hvis dommen blir stående så gir det saksbehandlere i forvaltningen en farlig stor makt til å påvirke hvilke prosjekter som blir realisert eller ikke i norsk næringsliv. Dette er en makt vi mener de ikke skal ha, legger Dag Swanstrøm til. Han er styreleder i Norges Gründerforening.

Fortjener behandling i Høyesterett

Advokat Alexander Daae i Kvale prosedyreavdeling er prosessfullmektig for SMB Norge og Norges Gründerforening. Han er klar på at saken fortjener behandling i landets øverste domstol.

– For de små og mellomstore bedriftene, og særlig for gründervirksomhetene, er det viktig at sentrale skatte- og avgiftsregler er forutsigbare og mulige å forstå. Det må også være sammenheng mellom skatte- og avgiftsregler og andre nært beslektede regler, eksempelvis om plikten til å begjære oppbud og styrets erstatningsansvar ved konkurs, forklarer Daae.

– Slik vi leser lagmannsrettens dom og forstår de potensielle konsekvensens av denne, så mener vi at saken fortjener behandling i Høyesterett, understreker advokaten.

Det er også inngitt både anke, anketilsvar og erklæring om partshjelp til støtte for Petter Olsen fra NHO Reiseliv. Olsen, staten og NHO Reiseliv er bistått av henholdsvis Bettina Banoun i Wiersholm, Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten og Cecilie Amdahl i Schjødt.

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Ferd med viktig avtale

Rekordstor oppslutning

Litt mer om grønt hydrogen

De beste av de beste!

Grundig prosess

Innovasjon på mange plan

Innovativ satsning på blokkjedeløsninger

Fleksibelt er det nye “hybrid”

Nesten halvparten tror at fjernarbeid favoriserer de som jobber på kontoret

2020 og 2021 – årene da “alle” byttet jobb

Fokuset i 2022 er å beholde personalet og tiltrekke topptalentene

Metaverse og bedre teknologi på kontoret

Vil ikke hvile på sine laurbær

Kontinuerlig satsing på arbeidsmiljø

Mer enn et ordinært kontorbygg

Fra parkeringsplass til torg og møteplass

Erfaringer fra serveringsbransjen

Tett samarbeid mellom spisestedene og IT-leverandørene

Mange «pandemiløsninger» er kommet for å bli

Kompetanseutvikler

Stort behov

Løfte sammen

Fleksibilitet

5 tips for å omforme prestasjonsangst til prestasjonsglede:

Bekymret over utviklingen

Øker mest

Vinneren

Siderklynge og happy pigs

Årlig prisutdeling

Viktig prinsipiell sak

Fortjener behandling i Høyesterett

Fra våre partnere