Denne kronikken er forfattet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved NHH

Passasjerer strandet på Schiphol flyplass. SAS kansellerer hundrevis av avganger. Restauranter håper på en kald og våt sommer. Kaoset skyldes mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dessverre var krisen i BEACH-sektoren en varslet krise.

Reiseliv er en mangfoldig sektor og omtales ofte som BEACH sektoren – Booking, Event, Air, Cruise, og Hotel. Dette er en stor og viktig sektor i de fleste moderne økonomier og sysselsetter mange mennesker. Næringsgrunnlaget er basert på interaksjon mellom mennesker og mobilitet over landegrenser. C-19 gjorde dette vanskelig.

Årsaken til dagens i BEACH- kaos ligger i at myndighetene, av medisinske årsaker, gjorde sektoren til en risikosektor for ansatte ved å stenge og åpne den flere ganger. Arbeidsgiverne, av økonomisk grunner, sa opp eller permitterte de ansatte tilsvarende. De ansatte, av hensyn til egen økonomi, ga opp og fikk jobb i andre sektorer som var mer forutsigbare og trygge. Nå betaler vi prisen. Jeg tror det vil ta lang tid før kaoset i BEACH-sektoren er borte.

Avisen Washington Post forteller i en artikkel om hvordan mange fristilte mennesker i BEACH-sektoren oppdaget gleden ved å ikke jobbe, gleden av å ha mer tid med familien, gleden ved å slippe den lange pendlerreisen, gleden ved roligere morgener, gleden ved å slippe vakter i helger eller netter, gleden ved å ikke være eksponert for smitte, gleden ved å hoppe av eller redusere tempoet i marsvin-hjulet!

I prosessen har mange fristilte oppdaget at de kan opprettholde en grei livsstil ved å ta sporadiske jobber – GIG-jobber i for eksempel delingsøkonomien. Eksempler på slike jobber kan være «last mile» levering for Bring, Foodora eller Uber, leie ut ledige rom, hus eller hytte via Airbnb, leie ut bilen via Getaround (tidligere nabobil.no), eller kjøre for Uber. Den gode nyheten er at GIG jobber, som lenge har vært ansett som negativt av arbeidstakerorganisasjoner, er i dag mer regulert enn den var i de tidlige fasene av delingsøkonomien.

Nye EU regler vokser frem for å hjelpe GIG-arbeidere som mottar arbeidsoppdrag fra en app eller plattform. Når to kriterier – appen definerer lønnsnivået og arbeidstiden – er oppfylt, blir appen eller plattformen definert som en arbeidsgiver for dem som utfører arbeidet. Som GIG-ansatt har man ved dette rett på minimums lønn, betalt ferie, pensjon, og arbeidsledighets og sykelønnstrygd. For mange er denne friheten, denne fleksibiliteten og tryggheten, attraktivt som fulltidsjobbb eller suplement.

En typisk Airbnb-vert tjener i underkant av 10.000 kroner i måneden og en Foodora ansatt rundt 100 kroner timen pluss eventuelle tipp. I Norge opplyser Foodora at lønnen er 200kr timen. Antall Airbnb leiligheter som tilbys og antall Foodora-syklister i Oslo tyder på at dette er attraktive alternativer.

Resultatet av flere åpninger og stenginger av BEACH-sektoren er at 10.000-ener av BEACH-ansatte enten har forlatt sektoren til fordel for andre sektorer eller de har oppdaget alternative inntektsmuligheter gjennom GIG-jobber i delingsøkonomien. Ansatte som tidligere jobbet i BEACH-sektoren med for eksempel kunst og kultur, festivaler, restauranter, barer, flyselskaper, eller hoteller, kan være tapt for godt.

Hva er lærdommen?

Humankapitalen – arbeidskraftens kunnskaper og ferdigheter – er bedriftenes viktigste ressurs. Hotellene ønsker seg kokker, rengjørere, servitører, og resepsjonister som kan hotellfaget – som er å skape gode opplevelser for gjestene. Bar- og restauranteiere ønsker seg bartenderne og servitører som ikke bare kan mikse drinker eller servere mat, men også underholde gjestene og skape god stemning. Flyselskapene og cruiseskipene krever i tillegg til serviceinnstilling at ansatte – piloter, offiserer, stewards og betjening – er sertifisert og trent for å skape trygge opplevelser. Alt dette er kunnskaper og ferdigheter som arbeidsgiverne kvittet seg med under pandemien! Da oppstår kaoset.

Omveltningen i BEACH-sektoren handler derfor ikke så mye om tap av realkapital og aksjonærverdier (som for eksempel at SAS kan gå konkurs), men om flukten av humankapital – kunnskap og ferdigheter – til andre sektorer. Kaoset i sektoren viser at når vi kan leve normalt igjen – når alle er trygge fordi alle er trygge – fikk etterspørselen etter reiseopplevelser en rekyl.

Lærdommen er at uten den rette humankapitalen i antall og kompetanse, er selv den mest etterspurte BEACH-aktøren fortapt. Arbeidsgiverne mangler arbeidskraft og må ansette og trene opp helt nye medarbeidere – noe som tar tid. Håpet for mange er en kald og våt sommer hvor kundene holder seg hjemme

Dette var en kronikk forfattet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tilknyttet DIG-senteret og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Open Innovation Lab of Norway går sammen med professor Sjur Dagestad og hans Innoco innovasjonsnettverk i en spennende fellessatsing som vil bringe økt innovasjonskraft til norske innovatører.

Nysatsingen blir hetende Innovation Forum Norway og Sjur Dagestad går samtidig inn i Open Innovation Lab of Norways faglige råd som ledes av professor Tor W. Andreassen. Rådet har medlemmer som blant annet professor Arne Krokan, Yngvar Ugland, DNB og Åse Lunde, Standard Norges nye bærekrafts- og innovasjonsdirektør.

«Det er med glede vi ønsker Sjur og hans innovasjonsnettverk velkommen inn i Innovation Forum. Når Norges to ledende innovasjonsnettverk går sammen vil det gagne alle innovasjonsprofesjonelle i hele landet. I tillegg vil arbeidet som Innovation Forum nå setter i gang for å stimulere til økt satsing på innovasjon, bærekraft og generell verdiskaping i Norge, føre med seg konkrete fordeler for alle deltagerne», sier Truls Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway og Innovation Forum.

I Open Innovation Lab of Norway samles innovasjonsledere fra 50 av Norges mest innovative virksomheter på tvers av sektorer og tradisjonelle skillelinjer for felles dialog, kunnskaps- og erfaringsutveksling. Forumet fungerer som en arena for de som jobber mest bevisst med innovasjon, og bidrar til å sette fokus på viktige utfordringer Norge som nasjon og norske virksomheter i en stadig mer global kunnskapsbasert verden må forholde seg til.

I en kunnskapsbasert økonomi er innovasjon i økende grad et resultat av virksomhetenes samspill med sine omgivelser. Ideer, impulser og nye teknologiske løsninger kommer fra kunder, leverandører, konkurrenter, forsknings- og kunnskapsmiljøer. Vårt mål er å aksellere våre medlemmers innovasjonsprosesser, hjelpe dem med å skanne verden etter de beste verktøy, metoder og muligheter og hjelpe dem med å lykkes.

«Vi er overbevist om at økt kunnskap og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape mer innovasjon i Norge, og er imponert over det engasjementet våre medlemmer utviser for å øke verdiskapningen i sine respektive virksomheter», sier Truls Berg.

«Innocos innovasjonsnettverk er et personlig nettverk bestående av 172 Norske innovatører. I 2021 og 2022 har vi vært ute på en faglig reise for å styrke innovasjonskompetansen hos den enkelte. I øyeblikket kondenseres dette arbeidet i en ny, norsk innovasjonsfagbok, som vil komme om noen måneder. Vi har sett på flere måter å videreføre nettverket på, og sammenslåingen med Open Innovation Lab of Norway er helt klart den mest spennende», sier Sjur Dagestad.

«Innocos innovasjonsnettverk er den personlige arenaen hvor norske innovatører møtes og diskuterer fag. Når nettverket nå fusjonerer med Open Innovation Lab of Norway vil det føre til en styrkning av norsk innovasjonskompetanse. Dette vil være en av de mest konkrete norske satsninger innen Hva skal vi leve av etter olja», sier Adnan Helja fra Hallingdal Innovasjon som leder faggruppen for forretningsmodell i Innocos Innovasjonsnettverk.

Innovation Forum Norway er nylig opprettet av Open Innovation Lab of Norway og deres partnere for å gi et tilbud til alle de som ønsker å bli bedre på kunsten å innovere. Forumet har som mål å styrke medlemmenes innovasjonskompetanse og henvender seg enhver endringsagent som søker nyttige tips, verktøy og løsninger for å bli bedre på innovasjonsområdet.

Nettverket vil sette inn målrettede tiltak for å skape endring og mestring der hvor landet og medlemmene vil trenge det i tiden framover. Forumet kjennetegnes av en felles erkjennelse av at de fleste virksomheter sitter på en gullgruve av ubenyttede ideer som ved intelligent bruk kan brukes til å skape nye forretningsmuligheter.

Det nye fusjonerte nettverket vil bli ledet av Truls Berg, som nylig ble valgt inn på listen over verdens 10 ledende tankeledere innen innovasjonsområdet av Thinkers360. Truls er også ansvarlig redaktør i InnoMag, innovasjonsmagasinet du nå leser og som han startet for 10 år siden siden i fortvilelse over at ingen skrev om alt det flotte som skjer på innovasjonsområdet.

I utlysningsteksten til Horizon Europe-prosjekter går det klart fram at standardisering er et av virkemidlene som kan og bør vurderes når det skal søkes om støtte til prosjekter.

Hvordan kan dette gjøres, hva kan standardisering bidra med, og hva kan fordelen være for forskningsprosjekter å ha Standard Norge med på laget?

Forskningsrådet og Standard Norge inviterer til frokostmøte den 14. juni fra 08.30 til 10.00 med dette som tema. Frokostmøtet vil være hybrid, og du kan velge å stille fysisk i Forskningsrådets lokaler, i Drammensveien 288, Lysaker eller delta på webinaret digitalt.

– -EU har i sitt nye forskningsprogram Horizon Europe lagt stor vekt på «impact» og at forskningen skal ha en direkte samfunnsnytte. Gjennom standardisering bidrar vi til at kunnskap fra forskning kommer til nytte og blir et samfunnsgode. Dette får du vite mer om på vårt frokostmøte 14. juni hos Forskningsrådet der jeg vil innlede, sier adm. dir. i Standard Norge, Jacob Mehus i en kommentar.

Han oppfordrer alle som har planer om å søke på EU-midler om å delta på arrangementet.

Det eksisterer en rekke standarder som kan brukes i pågående og kommende forskningsprosjekter, og det kan være relevant å knytte planlagte forskningsprosjekter til kommende standardiseringsprosjekter. Ikke minst kan det være aktuelt å få inn resultater fra forskningsprosjekter i relevante standardiseringsprosjekter med tanke på å spre forskningsresultatene og bidra til å øke samfunns- og næringsnytte. Måter å gjøre dette på kan være å revidere eksisterende standarder slik at de er bedre tilpasset ny forskning eller å initiere helt nye standardiseringsprosjekter

Undervisning og forskning er en av syv definerte interessentgrupper i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Men i hvilken utstrekning er forskningen representert i standardiseringsprosjekter og hvordan kan standarder og standardisering være til nytte for forskningsprosjekter?

På frokostmøtet kan du høre mer om dette, og du vil få mulighet til å møte innledere og andre som vil svare på spørsmål om hvordan forskning og standardisering kan få gjensidig nytte av hverandre.

Det er fortsatt mulig å melde seg på, og du finner både påmelding og programmet her.

Så har sommeren offisielt landet og mens nordmenn flest forbereder pinsehelgen er sommerværet allerede på plass. Det er derimot ikke mange pass, – over hundre tusen nordmenn går visstnok sommeren i møte uten. Det er nesten så vi må klype oss i armen når vi hører om tre måneders ventetid for å ordne noe så enkelt som et pass.

En skandale i regi av Justisdepartementet som setter sommerferien i fare for mange, – håpløst for alle de som ønsker seg sørover. Den gode nyheten er at Tyrkia og deres turistmyndigheter har fått med seg problemet, – og kommet opp med et innovativt forslag; Norske turister vil i sommer slippe pass, – smart, smidig og sprekt spør du oss. Tyrkerne har nok innsett at de fleste nordmenn ønsker å bli med flyet hjem igjen når ferien er over!

PST sjef Hans Sverre Sjøvold beholder nok sitt pass, men denne uken måtte han gi fra seg sin plass, – etter at både han og departementet (gjett hvilket…) har håndtert våpensaken på utrolig klønete vis. Det faktum at Norges PST sjef har ureglementerte våpen hjemme burde vært løst på en smidig måte for lenge siden.

Også her virker det som Justisdepartementet har trampet i klaveret så tangentene spruter…

I England så feirer dronningen denne uken 70 år som regent, – men i stedet for å møte endringene proaktivt med å utnevne ny konge holder dronning Elisabeth som nærmer seg 100 år febrilsk på makten. En langt mer smidig løsning ville slik vi ser det vært å gi makten til prins William og hans kone Kate.  Tross alt har jo Prins Charles brukt en stor del av sitt liv til å bevise at han slett ikke er skikket til å overta tronen.

I Miami, USA hvor vi befinner oss nå markerte 1. juni ikke så mye starten på sommeren, men starten på orkansesongen. Like fullt er det fortsatt rettsaken mellom Johnny Depp og hans ekskone Amber Heard som opptar mediene her borte. Denne uken konkluderte retten med at Amber’s kronikk der hun beskrev seg som et offer for ekteskapsvold var ødeleggende for Depp’s rykte. 15 millioner dollar er mye for en artikkel, men mye tyder på at vår frykt for at begges rykte etter rettsaken ligger i ruiner, ik. Ingenting tyder nemlig på at Johnny Depps Norgestur sankthanshelgen lider av dette. Filmstjernen figurerer nemlig som «special guest» på gitarlegenden Jeff Becks konsert på Sentrum Scene i Oslo og på Tahitifestivalen i Kristiansund og bilettene er revet bort…

Både pst sjefen, prins Charles og Amber/Depp sakene minner oss på Mark Twains gode råd;

Never argue with stupid people, they will drag you down to their level and then beat you with experience.

Men for all del, det skjer også mye bra!

På TWIN Impact 2022  konferansen i Miami går Nordic Innovation, DNB og svenske BRA på scenen i dag sammen med Open Innovation Lab of Norway for å informere om hvorfor norsk og nordisk innovasjon på mange områder er i verdensklasse, spesielt når det gjelder dette med å samarbeide på tvers av virksomhetsgrenser. Et av høydepunktene er et megaspennende elektrisk flyprosjekt der Nordic Innovation ved Trine Moa og Nina Egeli har samlet innovative tanker fra aktører både i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island og fått på plass et Nordic Network for Electric Aviation (NEA) prosjekt som ledes av Maria Fiskerud (hun er også bærekraftsjef i BRA). På scenen stiller også Yngvar Ugland, DNB’s leder for deres New Tech Lab og professor Tor W. Andreassen fra NHH.

Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Nordic Innovation og Open Innovation Lab of Norway som denne uken promoterer nordiske innovasjonsverdier sammen med mange av verdens ledende innovatører i Miami. Vi håper de deler med turistmyndighetene i Tyrkia som åpenbart har tenkt i nye baner – og de får blomsten fordi de tør å tenke nytt!

Happy fredag, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god pinsehelg!

I en uke preget av nasjonaldagsfeiring med barnetog, bunadsflora og ballongfjas er det lett å bli en smule nasjonalromantisk.

For øvrig har Melodi Grand Prix sirkuset i Torino, Italia vist oss at både nordmenn og europeere elsker glatt underholdning, – og at vi sliter mellom å skille god musikk fra politiske heiarop. Du skal være temmelig partisk for å hevde at vinnermelodien fra Ukraina var den beste, men kvelden ga Europa nok en mulighet til å vise Ukraina at de har massiv støtte de fleste steder. Ikke mange fikk med seg at antatt stemmejuks medførte at EBU fjernet millioner av stemmer som de mistenkte for å være falske og erstattet dem med et automatisk beregnet resultat. Duoen Subwoolfer som representerte Norge i finalen fikk med sin banale banansang en respektabel 10. plass.

For oss som liker tekster med mening sitter det langt inne å falle for en sang hvor teksten stort sett består av to ulver som synger  «And before that wolf eats my grandma Give that wolf a banana».

Selv om ikke sangen imponerte oss, er vi imponert over at pressen lojalt har bygget opp om duoens identitetsmystikk, til tross for at det nettopp var bilene til Ben Adams fra A-1 og Gaute Ormåsen som stod parkert utenfor musikkstudioet da de tidligere i vinter spilte inn sin musikkvideo. Dog falt vi pladask for deres dans på Karl Johans gate 17. mai sammen med Kampen Janitjar og fagre bunadskledde dansere – du kan se klippet her.

Mens vi feiret vår frihet, fortsatte redselshistoriene å komme fra Ukraina om russiske soldater som skyter forsvarsløse sivile i ryggen, bomber, plyndrer og voldtar sivile. En hel verden er i ferd med å innse at Putin’s hær består av brutale bøller ledet av korrupte og kriminelle. Et samfunn som har vinket farvel til en fri presse og i stedet manipulerer og forvrenger realitetene – og samtidig spiller overrasket og snurt når naboland ønsker å beskytte seg mot slik bøllete oppførsel. Denne uken ble NATO søknadene til både Sverige og Finland sendt avgårde, – og i et historisk perspektiv er dette viktige hendelser som gjør det mulig for Norden å operere forsvarsmessig samlet for første gang på over 500 år.

I stedet for å respektere Sverige og Finlands avgjørelser har partiet Rødt, som inntil nylig hyllet Putin, denne uken annonsert at de vil stemme imot svensk og finsk inntreden i forsvarsalliansen de selv ikke støtter. Håpløst! – for oss blir dette like virkelighetsfjernt som gutta i Kreml. Det burde være nok av nasjonale utfordringer som krever innovative politiske løsninger for både partiet Rødt og andre her hjemme, i stedet for å blande seg inn i andre nasjoners demokratiske beslutninger.

Imidlertid kan man kanskje ikke vente annet av et parti som har programfestet at det å kjempe for internasjonal solidaritet i dag også betyr «å kjempe imot EU og EØS-avtalen» og at «den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland».

Temmelig virkelighetsfjernt spør du oss, og vi minner om at partiet for tiden henter stemmer fra rundt 300 000 nordmenn …

Noe virkelighetsfjernt er også tallene som kommer ut av rapporten som Samsung lanserte denne uken. Den viser at 54 000 nordmenn kan tenke seg å leve hele livet i en digital virkelighet, det som Mark Zuckerberg og en rekke andre nå markedsfører under samlebetegnelsen Metaverse. Som vi har skrevet før er ikke begrepet “metaverse” noe nytt, det ble “funnet opp” av forfatteren Neal Stephenson i hans roman “Snow Crash” allerede i 1992. I boken skildret han en virtuell spilleverden der spilleren var en del av spillet. Den berømte filmskaperen Steven Spielberg gjorde dette konseptet populært i science fiction-eventyret “Ready Player One” som kom i 2018. Du kan lese mer om rapporten her og du kan se traileren her.

Happy Friday og riktig god helg!

Kronikken er skrevet av Ingar Bakken

Virkelig gode ledere vokser ikke på trær. Mange opplever å bli hemmet grunnet manglende oppmerksomhet fra sine leder. Man blir hverken sett, hørt eller bekreftet. Føler du deg oversett av din leder? Savner du tilbakemelding på dine bidrag til fellesskapet? Blir du fra tid til annen usikker på om du virkelig duger? Du er dessverre en blant mange som opplever dette.

Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det selv!

Motivasjon er noe vi skaper selv. Ledernes rolle er å inspirere og lokke frem denne motivasjonen. Resultatet av dette er selvsagt økt inntjening og trivsel. Vi snakker om vinn-vinn for både medarbeiderne, lederne, kundene og virksomheten. Ledere som selv sliter med å inspirere, heie på og lokke frem fremgang og trivsel hos sine medarbeidere har manglende innsikt i medarbeidernes eksistensgrunnlag. De burde kanskje hatt andre roller.
Gjennom å selv ta ansvar for egen fremgang og trivsel kan du kompensere for ledernes manglende egenskaper. Uklarhetene er mange og din inspirasjon for å utvikle motivasjon kan oppleves tung. Allikevel er det faktisk mulig, og på en måte din plikt, å gjøre ditt beste for å oppnå det du ønsker. All din innsats er verdifull. Når alt kommer til alt er du jo selv ansvarlig for hvordan du har det.

Hva kan du så gjøre for å få mer energi og motivasjon når bekreftelsen for dine bidrag lyser med sitt fravær?

Her er noen tips som kan hjelpe deg når du føler deg lite verdsatt av din leder:

1. Gjør en «vareopptelling» 

Lag en liste over dine viktigste bidrag til fellesskapet den senere tiden.
Hvor store er dine egne bidrag sammenliknet med dine kollegers?
I hvilken grad er dine tanker om din leders manglende lederegenskaper berettiget?
Hvorvidt saboterer du selv dine egne inntrykk og trivsel?
Hvor høyt verdsettes du av kolleger? Kan det være slik at du blir verdsatt mere enn du tror og at problemet er at ingen sier det.
Hvordan responderer du vanligvis på ros?
Ventiler dine inntrykk med noen du stoler på og som du kan hjelpe deg å se situasjonen fra nye perspektiv.

2. Ta initiativ til dialog med din leder

Hva vet din leder om dine behov for å bli verdsatt?
Hvorfor vil du at lederen skal vite om dine behov for å bli sett, hørt og bekreftet?
Hva om din leder tror at du er trygg på din fremgang og at støttende dialog med deg er overflødig?
Fortell det til din leder hvis du føler deg oversett eller er frustrert. Gi lederen en fair sjanse til å inspirere deg.

3. Ta ansvar for deg selv

«For å lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor»

Hva er du mest tilfreds med å ha oppnådd i dag?
Hvorfor er du tilfreds med dette?
Hva ønsker du å oppnå innen en gitt dato?
Hvorfor ønsker du å oppnå akkurat dette? Hva vil resultatet bety for deg og dine omgivelser?
Hvordan vil du tilrettelegge for å oppnå dette?
Når vil du gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå det du ønsker?
Hva venter du på?
Gi deg selv ros hvis ingen andre gjør det. Det fortjener du når du har prestert godt. Positivt selvsnakk, eller affirmasjoner, fungerer faktisk. Link
Feire dine seire kort og gå videre til neste målsetting?

4. Vis hvem du er og hva du gjør!

Hvor synlig er du på møter?
Hvordan uttrykker du dine meninger internt – også det du er uenig i?
Hvor godt kjenner din leder, og dine kolleger, til hva du presterer?
Når ga du sist ros til en kollega og hvorfor?
Hvorfor og hvordan Involverer du deg i tverrfaglige initiativ i virksomheten, for å bidra litt ekstra? Hvis du aldri gjøre det: hvorfor ikke?
Dine initiativ i egen avdeling og overfor samarbeid med andre kan fort resultere i forbedringer som blir både synlige og verdsatt.

 
5. Overvei dine muligheter til forbedring

«Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden av gjerdet».

Allikevel kan det fra tid til annen være nyttig å se nærmere på hvilke muligheter som finnes for å oppnå forbedring i din tilstedeværelse. Det kan finnes muligheter for forbedring både internt i din virksomhet og i andre virksomheter. Kanskje er tiden moden for å bytte bransje eller realisere noe du drømmer om.
Hvilke alternativ finnes internt? Hvilke andre avdelinger eller andre roller kan gi deg muligheter for å finne ny mening og mestring? Da kommer gjerne moro med på kjøpet.
Hva ønsker du å gjøre mere av og mindre av for å styrke din trivsel i nåværende jobb?
Hva vil være viktigst for deg, av arbeidsoppgaver, ansvar og bidrag om du velger å søke deg ny stilling?
Hvor kan en slik stilling finnes – internt eller eksternt?
Hvilke av dine beste egenskaper og verdier ønsker du å bruke mere enn du gjør i dag?
Hvilke andre bransjer og andre virksomheter kan se verdiene i dine styrker?
Hva er du best tjent med på kort og lang sikt?

En leder med manglende lederegenskaper, eller et dårlig arbeidsmiljø og kultur, vil være ødeleggende for folks fremgang og trivsel. Nye impulser vil fort kunne forbedre din fysiske og mentale helse. Dette vil kunne forbedre din livskvalitet og din innvirkning på omgivelsene.

Din leders begrensinger kan være en hemsko for deg. Samtidig kan din bevisstgjøring og dine initiativ være utviklende og nyttig for deg. Gjennomgå derfor de 5 punktene med jevne mellomrom. Du vet, det er ditt eget engasjement og innsats som skaper resultater. Og, så er det deg selv det kommer an på.

LYKKE TIL!

Kronikken er ført i pennen av en av Norges ledende coacher, Ingar Bakken

Uken kan raskt oppsummeres som preget av konferanser, kåringer og kryptokatastrofer. Oppturene var mange, men det samme må sies om  nedturen for både styret i Forskningsrådet, kryptokongene og amerikanske teknologiaksjer. New York’s Nasdaq børs har tapt formidable 27,4% siden nyttårsrakettene ble sendt opp, og Kjell Inge Røkke har mistet halvparten av sine kryptoverdier.

Ukens opptur her hjemme var for vår del uten tvil NHO’s årskonferanse som gikk av stabelen i Oslo Spektrum torsdag denne uken. Det var som vanlig et høyt nivå på talerne som øste av sin innsikt, men så skal det også sies at nivået på de 1100 deltagerne også var rimelig høyt.

I år var det NRK’s USA ekspert, Sofia Høgestøl som hadde jobben med å lede forsamlingen gjennom en dag preget av krigen i Ukraina, Putin’s imperiebygging og klimautfordringene.

– Vi må gå inn med samme iver og “drive” for å løse klimakrisen, som vi har håndtert krisene knyttet til pandemi og krig, sa NHO-presidenten, Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether i sitt inlegg.

Blant mange høydepunkt vil vi også trekke frem den glimrende Russland analysen fra Karen-Anna Eggen, forsker ved Forsvarets Høgskole, du kan og bør se den her. Nok en glitrende analyse fikk vi fra Finlands tidligere statsminister, nå direktør ved EUI School of Transnational Governance, Alexander Stubb som på 12 minutter og med glimt i øyet og lun finsk humor oppsummerte Norges, Europas og verdens utfordringer i tiden fremover. Bedre kan det ikke gjøres – anbefales varmt for alle våre lesere.

– Jeg har aldri sett EU så enig og så handlingskraftig som nå, men  denne enigheten Kommer ikke til å vare, advarte Alexander Stubb.

Samtidig som at kronprinsparet satte seg i salen på NHO’s årskonferanse kom nyheten om at hele Forskningsrådets styre på 13 personer sparkes. Det er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som går usedvanlig drastisk til verks, viser handlingskraft, men avslører samtidig en konflikt som slett ikke minner om EU’s rørende enighet…

Årsaken sies å være at Forskningsrådet ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året, og utrolige 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023. Hilde Tonne, avskiltet styreleder mener at det avgåtte styret ikke har gjort noe galt, så det skal bli interessant å følge med her. Siste ord er neppe sagt, og om avskiltingen av styret skyldes uvitenhet eller manglende oversikt fra styrets side vet vi ikke, men vi lover å følge med!

Situasjonen minner oss litt om studenten som av sin professor ble spurt om han kunne forklare forskjellen mellom uvitenhet og apati?

Hans svar: Jeg vet ikke, og bryr meg ikke!

Nylig kom også oversikten fra Reporters Without Borders som viser at Norge, tett etterfulgt av Danmark, Sverige, Estland og Finland inntar topp-plasseringene på oversikten over land der pressefriheten er størst. Kanskje ikke så overraskende må vi ned på på 155. plass for å finne Russland. Helt i bunn, på en soleklar 180. plass finner vi Nord-Korea og kanskje er det denne plasseringen som medførte at Kim Jung-Un i et anfall av åpenhet denne uken innrømmet sitt første tilfelle av Covid-viruset.

Denne uken vier vi plass til en viktig kronikk fra professor Laura Jada ved det Arktiske universitetet i Tromsø som mener vi bør se på Putins stadig økende aggressivitet som en mulighet til å hente dyktige russere som er regimekritiske – og svært godt skolert. Et slikt grep vil hjelpe norsk IT bransje som sliter med å skaffe nok kompetanse, så her går oppfordringen til Abelia, Dataforeningen, IKT Norge og Nasjonalt Innovasjonsråd om å gripe det utmerkede forslaget med begge hender og sikre action NÅ!

Du kan lese hennes utmerkede kronikk her.

I USA «kåret» det amerikanske magasinet Forbes denne uken sin årlige Global 2000 rangering av de største selskapene i verden ved å bruke fire måltall; Omsetning, overskudd, eiendeler og markedsverdi.  For første gang er det Warren Buffett’s  Berkshire Hathaway som inntar førsteplassen. Dermed detroniseres Industrial and Commercial Bank of China, til annenplass etter ni år på rad på toppen av listen. Svingningene er store, Esso som i utlandet heter ExxonMobil er nr. 15 i år, opp fra nr. 317 i 2021 og Shell er nr. 16, opp fra nr. 324. Begge selskapene har nesten doblet sin verdi, mens Volkswagen konsernet i løpet av de siste 12 månedene nesten har mistet 40% av sin verdi. Interessant nok er hele 58 land representert på 2022-listen, men ¾ av de kommer fra kun 10 land. USA har flest med 590 selskaper, etterfulgt av Kina med 351 og Japan med 196. Lille Norge har 8 selskaper inne på listen.

For oss nordmenn kan nevnes at på 70. plass finner vi Equinor, på 426. plass dukker DNB opp og på 745. plass befinner Norsk Hydro seg, mens Telenor er nede på 1064. plass. Blar vi videre nedover dukker forsikringselskapet Storebrand opp på 1161. plass, mens NHO presidentens Yara International innehar 1280. plassen. De to siste norske selskapene som har fått plass blant verdens 2000 største virksomheter er Vår Energi (1730) og Gjensidige Forsikring på 1788. plass.

Mens vi er inne på kåringer og lister bør vi jo nevne at denne uken ble det også klart at Erling Braut Haaland går til Manchester City, – 2 millioner i uken er OK lønn for å løpe rundt med ball, spør du oss… Det er likevel et stykke vei opp til Lionel Messi som vant Ballon d’Or i 2021, kåringen som verdens beste fotballspiller. Han er forøvig også verdens høyest betalte idrettsutøver men han har kun scoret ni mål på 32 kamper for Paris Saint-Germain. I så måte er Haalands scoringstavle langt bedre, 68 mål på 67 kamper vitner om målteft og killerinstinkt av dimensjoner.

Ukens innovasjonsblomst går til de to professorene Laura Janda og Tor W. Andreassen fordi de deler flotte og viktige tanker med oss andre, samt NHO og alle de flotte talerne som bidro til en innsiktsfull konferanse og god anledning til å møtes. Det hele gjort slik vi foretrekker å møtes – ansikt til ansikt uten masker!

Happy Friday og riktig god helg!