Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

50 åring som bidrar til en verden uten søppel

-Vi lever i en verden der det trengs store endringer. Hele kloden må snarest mulig øke hastigheten på omleggingen til en sirkulær økonomi. Tomra er et selskap som nettopp har fylt 50 år, men som satser sterkt på innovasjon hvert eneste år. Faktisk investerer vi 10% av vår omsetning i innovasjon årlig.

Det er Tove Andersen, administrerende direktør hos Tomra, som forteller dette til Innomag. Hun er for øvrig Tomras første kvinnelige CEO, og tar seg tid til å snakke med oss i en særdeles travel hverdag – for å fortelle om Tomras 50-årige arv og gjennomslag innenfor sirkulærøkonomien, og også gi til beste noen faktaopplysninger om seg selv.

Ville bli forsker

-Det var jo forsker jeg skulle bli, så jeg gikk trøstig i gang med studier i matematikk og fysikk, og tok sivilingeniøreksamen innen disse feltene. De første årene jobbet jeg da også som forsker ved Norsk Regnesentral, men fant fort ut at jeg rett og slett ikke var tålmodig nok til å fortsette med det. Jeg ville videre, så jeg tok MBA på BI, og ble trainee i Hydro. Der ble jeg lenge, faktisk hele 24 år i forskjellige roller. De siste årene var jeg en del av konsernledelsen, først med globalt ansvar for Supply Chain og IT, deretter med globalt ansvar for produksjon. . Blant annet arbeidet jeg med grønn ammoniakk, et arbeide jeg virkelig satte pris på.

-Du er en person som ikke har fritid du da kanskje?

-Hehe, jeg må jo innrømme at da barna var små, var det stort sett familie og jobb det handlet om. Men i de seinere årene har jeg fått tid til flere fritidssysler jeg setter pris på, blant annet å lese bøker, samt friluftsliv. Jeg må opp på fjellet, liksom.

-Så det er der oppe du løser de fleste utfordringene?

-Nei, det skjer nok i større grad når jeg er ute og løper. Da nullstiller jeg meg, og kan fokusere 100 prosent på det eller de problemene jeg skal løse og/eller bearbeide. Det gir en indre fred som jeg virkelig setter pris på, smiler hun.

Ble oppringt

-Hvordan ble det til at du begynte å jobbe i Tomra?

-Jeg var absolutt ikke på jobbjakt, for jeg hadde en spennende jobb der jeg var. Men dette virket jo enda mer spennende: Å få jobbe direkte med et selskap som til de grader bruker teknologi for å bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden ble for fristende, så jeg slo til, forklarer hun. Blant de mange grunnene hun etterhvert kom til å veie tyngre enn alle årsakene hun selvsagt så til å fortsette i Yara, var nettopp innovasjonsviljen og -evnen hos Tomra. -Tenk på at dette er et 50 år gammelt selskap, som fortsatt er helt i front når det gjelder innovasjon for bærekraftige løsninger. I disse dager lanserer vi en helt ny policy, der vi går enda et skritt lenger på den veien vi slo inn på for mange år siden: Vi skal finne helt nye måter å tenke resirkulering på.

-Hva vil det si i praksis?

-Hør bare her: Vi har en ambisjon om å gjøre det mulig å samle inn 40% av all plastikk-innpakning for resirkulering innen 2030. Det er svært ambisiøst, for i dag har vi en situasjon der kun 14% av den globale plastemballasjen blir samlet inn, og puslete 2% er resirkulert i en «closed loop», altså resirkulert for gjenbruk til samme formål uten å nedgraderes til en lavere plastkvalitet.

-Det høres ut som ufattelig mange plastflasker?

-Vi tar faktisk mål av oss til å samle inn 500 milliarder plastflasker globalt for «Clean Loop» resirkulering, som er vårt navn på vår versjon av dette. Vi skal gjenbruke flasker og bokser mer enn noen har tenkt seg mulig tidligere. Dette reduserer ikke bare avhengigheten av råvaretilgang, det reduserer også faren for at slike beholdere ender opp i gater, havområder og søppelfyllinger, slår hun fast.

Super-relevant

-Jeg vil si at Tomra er mer relevant enn noen gang tidligere, og det oppleves som både givende, spennende og utfordrende å skulle arbeide for å gjøre en forskjell i det som er kalt det grønne skiftet. Fordi Tomra har en klar satsing på innovasjon, kjenner jeg meg sikker på at vi vil kunne være i stand til det: Med en innsats på hele 10% av vår omsetning i innovasjons- og utviklingsprosjekter skal vi vi videreutvikle et 50 år gammelt selskap til å bli så spennende og fremtidsrettet at vi uten tvil vil ha mer fremtid enn fortid, understreker hun.

-Så dermed kan det fortsatt være vanskelig for den som skal lede dette, å få plass til noe fritid?

-Det er riktig at det er en krevende jobb, men det er som sagt også så givende at jeg gjør den med glede. Og selv om det nok blir til at jeg leser en og annen fagbok innimellom, er det mest romaner jeg har fokus på når jeg skal kose meg om kvelden. Og så er det jo ikke sånn at jeg skal løse problemer hver gang jeg tar meg en løpetur eller vandrer i fjellheimen, beroliger hun.

Ikke bare flasker

Tomra har integrert «Internet of things» og big data i en digital opplevelse av pant. Ny teknologi – som for øvrig ikke er presentert i Norge ennå, skal inkludere papirløs utbetaling av pant, analyser for butikker om konsumentenes pantemønster og en app som varsler butikkpersonalet før maskinene begynner å pipe. Det er også laget en app for konsumenter med et kart for å finne nærmeste pantested, muligheter for flere samarbeidspartnere i forhold til å donere panten, etc. Totalt sett legger Tomra opp til en bedre panteopplevelse via sin digitale satsing på dette området. Virkelig automatisert blir det når man får på plass flere av maskinene hvor man kan helle oppi inntil 100 flakser om gangen, og så gå fra maskinen. Panten får du seinere utbetalt digitalt – mens du handler.

Tomra ble nylig nummer 10 på listen over Norges mest innovative selskaper i Computerworld/Innomag sin kåring av Norges 25 mest innovative bedrifter i mars 2022.

“Verdens verste menneske” i Metaverse versjon med selveste Will Smith

Det var i etterdønningene etter at Will Smith’s kontroversielle svingslag mot programleder Chris Rock ideen oppstod, forteller en både overrasket og sliten Joachim Trier oss på flyet tilbake fra USA.

Will Smith fortalte tidlig at han likte filmen og særlig hovedrolleinnehaver Renate Reinsves tolkning av den frustrerte Julie. Norske Renate fra Solbergselva utenfor Drammen har tatt både Hollywood og Will Smith med storm, – og det er ingen tvil om at hun har en stor karriere foran seg. Da Oscar komiteen ga Will Smith valget mellom å enten levere tilbake sin Oscar statuett eller bidra med 150 timers gratis innsats i en film han selv kunne velge falt valget utrolig nok på den norske filmen “Verdens verste menneske”.

Alt er fortsatt ikke klart, men det er allerede besluttet at handlingen delvis skal legges til Los Angels og delvis til Metaverse, – og filmen vil derfor i følge Von Trier og produsentselskapet bli verdens første crossover film. Oslo vil spille en rolle, men ikke like stor som i dagens versjon.

I stedet vil Oslo eller “Osloverse” figuerere som den virtuelle verdenen Renate rømmer inn i hver gang hun opplever den virkelige verdenen som for vanskelig, – og Von Trier åpner for at de 100 første deltagerene vil kunne bidra med sine ideer og få sitt navn på rulleteksten. Likevel, den kanskje største belønningen vil kunne bli å motta invitasjonen til neste års Oscarfeiring og gå arm i arm med Renate Reinsve og Will Smith over det røde teppet som markerer inngangen til Oscar showet.

For å registrere deg må du enten besitte Meta Quest 2 eller signere deg inn på denne linken. Begge deler vil ta deg inn i Horizon Worlds, Meta’s raskt voksende metaverse plattform og her kan du selv åpne din egen kaffebar eller bokhandel. Dette vil være steder som Renate og Will besøker i filmen – for våre lesere er nok ikke dette like nytt som for kinogjengere flest.

Du kan lese mer om dette på denne linken, – og vi minner om Will Smith har vært i Norge også før. Sammen med sin kone var han programleder for Nobelprisshowet i 2009.  Nå er det altså duket for nok en Oslo opptreden og opptakene starter allerede 17. mai avsluttet en snakkesalig Von Trier før han la seg til å sove.

Om sommertid, seig suppe og sentralbankscenarioer!

Mens Putins umenneskelige krig raser i Ukraina på den fjerde uken våres det i Norge, – og vårtegnene begynner å bli mange. Med 18 varmegrader i Arendal og 18 kalde i nord ble vi denne uken minnet på at landet vårt er både langstrakt og mangfoldig.  Mangfoldig er også ukas høydepunkter, – og det sikreste vårtegnet av alle er muligens næringsministerens årlige pressemelding om at sommertiden innføres natt til søndag.

Ukas overraskelse må være utviklingen i tidenes mest omtalte ansettelsesprosess hvor Jens Stoltenberg og Ida Wolden Baches tilhengere lenge sloss om hvem som var best egnet som ny sentralbanksjef. Fordi NATO i disse krigstider trenger sin Stoltenberg i ett år til, – fikk vi vår første kvinnelige sentralbanksjef. Vi gratulerer!

Den nye sentralbanksjefen kaster åpenbart ikke bort dyrbar tid på å vinne popularitetskonkurransen, – i stedet satte hun umiddelbart opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette er tredje renteheving siden september i fjor, og det betyr at styringsrenten til Norges Bank nå er på 0,75 prosent. Ida signaliserer at vi skal gjennom sju slike rentehevinger til, og det betyr i praksis en forventet rentetopp på 2,5% i 2023. Skriften på veggen er klar og bør ikke overraske noen. Våre lån blir dyrere. Et synlig tegn på at Norge går så det griner!

La oss også legge til at selv om vi i Innomag digger innovasjon og nyskapning lever vi godt med at både flymekanikere og sentralbanksjefer ikke er så veldig opptatt av å innovere…

Overrasket er derimot myndighetene som åpenbart synes det er vanskelig å planlegge for flyktninger som kommer uanmeldt. Mens våre europeiske naboland tar imot titusener av flyktninger fra Ukraina bruker vi dyrbar tid på å planlegge. Denne uken gikk Raymonds Arbeiderpartistyrte Oslo til det skritt å be den Arbeiderledete regjeringen om å sette fart på vår evne til å ta imot flere flyktninger.  Et synlig tegn på at farten bør økes!

Mens verdensledere samlet seg rundt Stoltenberg i NATO’s hovedkvarter i Brussel var Elon Musk på besøk i Berlin. Anledningen var åpningen av Tesla’s første gigafabrikk i Europa. Med en krig rasende i nærheten, mangel på komponenter og protester fra miljøvernere som mener fabrikken krever for mye vann er det flere skjær i sjøen, men vi tviler på at Elon Musk griner av den grunn.

Dette ble også uken da salget av 5G telefoner for første gang oversteg 4G mobiler globalt, det er Counterpoint Research som rapporterer dette.

Over dammen, i Los Angels forbereder man seg til den 94. utgaven av Oscar utdelingen. I år er vi nordmenn med, både med en spesialpris til Liv Ullmann og med filmen «verdens verste menneske» som bortsett fra en svært søt Renate Reinsve dessverre byr på sensasjonelt lite handling og dypere mening. I så måte stiller den i samme klasse som den store favoritten «The power of the dog» som allerede ligger ute på Netflix og er noe så merkelig som en westernfilm spilt inn i New Zealand med engelske Benedict Cumberbatch som cowboy. Også den kjemisk fri for både handling og dypere moral. Vi beklager virkelig, det er vårt ønske å heie på slikt som bringer verden fremover, – men når sant skal sies er begge filmene i bunn og grunn seig suppe. Det er selvsagt mulig at dette sier mer om redaktørens manglende dybde forståelse av kompleksiteten og nivåene i filmene enn om filmene selv…

Fra USA kommer samtidig nyheten om at nettopp Netflix forsterker sin satsning på spill og den 1. april kommer med et daglig spørreprogram der det er vi som publikum som må svare riktig for å holde helten i spillet i live. Det minner oss om historien om blondinen og en advokat som havner ved siden av hverandre på et fly fra London til Los Angels

Advokaten spør om hun har lyst til å leke en morsom spørrelek, blondinen vil helst sove og takker høflig nei, men advokaten gir seg ikke og forklarer ivrig: “Jeg stiller deg et spørsmål, og hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og omvendt. “Igjen avslår blondinen og prøver å få litt søvn. Advokaten gir seg ikke og sier: “Ok, hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og hvis jeg ikke vet svaret, vil jeg betale deg $500,00.”  Dette fanger blondines oppmerksomhet, og siden hun innser at advokaten ikke tar nei for et svar sier OK og blir med. Advokaten stiller det første spørsmålet og fyrer løs med;

“Hva er avstanden fra jorden til månen?”

Blondinen sier ikke et ord, tar frem lommeboken og finner frem en 5,00 dollar-seddel og gir den til advokaten.

“Ok” sier advokaten, “din tur.” Blondinen nøler ikke og spør advokaten: “Hva går opp en bakke med tre ben og kommer ned med fire ben?”

Advokaten, forvirret, tar frem PC’ en og søker rundt uten å finne et svar, – og sender frustrert en e-post til alle vennene og kollegene sine, til ingen nytte. Etter fem timers intens leting vekker han blondinen og gir henne 500,00 dollar. Blondinen sier «Takk» og snur seg tilbake for å få litt mer søvn, men advokaten, som både er svært frustrert og utslitt vekker blondinen på nytt og spør: “Vel, hva er svaret?” Uten et ord tar blondinen frem lommeboken, gir ham 5,00 dollar og legger seg igjen. Moralen i historien er enkel; Ikke anta at blondiner er dumme, – og gode spørsmål engasjerer..

Ukas innovasjonsblomst går til Posten Norge ved konsernsjef Tone Wille som i sitt 375. år nok en gang stikker av med prisen som Norges mest innovative virksomhet. En bragd som på oss virker mer imponerende enn å vinne Oscar statuetten, – men her innrømmer vi gladelig at vi er en smule inhabile:-). Vi kjenner Tone Wille godt nok til at vi vet at hun raust deler med de 24 andre innovative virksomhetene på listen. Hvem de 25 er kan du lese her!

Happy fredag, – og riktig god helg, selv med en time mindre til rådighet!

Innovativ gjenbruksløsning får 26 millioner i tilskudd!

De fleste brannslukningsapparater i Norge kastes etter bruk eller når de er utdatert. Dette vil det Lier-baserte selskapet Miljø Norge gjøre noe med. Deres løsning kan skape arbeidsplasser og bidra til stor reduksjon av CO2-utslipp, og de har nå fått Miljøteknologi-tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Dette tilskuddet vil sørge for at færre brannslukkere kastes, og miljøeffekten av dette er enorm. Vi er veldig glade for dette tilskuddet fra Innovasjon Norge, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge AS.

Stort miljøproblem

I Norge estimeres det å være over 10 millioner brannslukkere. Årlig må omtrent en million av disse på service eller erstattes. Ved å gjenbruke brannslukkere i Norge vil selskapet redusere behovet for import og dermed redusere det totale CO2-uslippet kraftig. Det blir mindre transport og mindre uttak av råvarer. Det kreves hele fire kilo stål for å produsere en ny brannslukker i dag.

– Overgang til sirkulærøkonomi er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene og nå klimamålene som Norge har satt seg. Etableringen av anlegget er et viktig bidrag i den grønne omstillingen, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Løsningen

Selskapet har designet en sirkulær forretningsmodell der utdaterte brannslukkere tas inn for service og returneres tilbake til kunden, like god som ny. Service på brannslukkere foregår ved at apparatet tømmes, inspiseres, refylles og trykksettes på nytt. Gjennom automasjon og digitalisering har selskapet utviklet en produksjonslinje som sikrer både stabilt høy kvalitet og et høyt produksjonsvolum. Miljøbesparelsene ved en gjenbrukt brannslukker er 38 kg CO2. Over tid forventes det å skape opp til 60 nye arbeidsplasser ved anlegget i Lier.

Ved å samarbeide med flere aktører i verdikjeden som avfallsmottakere, detaljhandel, byggevarekjeder, brannforebyggende aktører, distributører med flere, ønsker selskapet å forenkle retur- og anskaffelsesprosessen for kundene.

Markedspotensialet inn mot næring, offentlige bygg, infrastruktur og eiendomsutvikling er stort, og selskapet har en klar målsetning om å løse dagens utfordringer og tilby sirkulære alternativer.

– Vi er i dialog med en rekke store aktører, som kan sette ny standard i sin bransje. Responsen hittil har vært entydig positiv og vi får bekreftelse på at dette er en etterlengtet løsning, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge.

Tilskudd

Tilskuddet på 26 millioner de nå har fått fra Innovasjon Norge skal gå til investeringer i produksjonslinjen og å implementere nye arbeidsprosesser i bedriftens lokaler i Lier utenfor Drammen.

– Vi skal gjøre det enkelt for kunden å ta bærekraftige valg når de bytter ut eller handler ny brannslukker. Gjennom tilskuddet fra Innovasjon Norge får vi bygd en produksjonslinje som vil sørge for at andelen gjenbrukte brannslukkere øker betraktelig, sier Nils Aulie.

– Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere fra andre vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Hvordan lede slik at du lykkes bedre?

-Jeg har en veldig variert bakgrunn, og motiveres av å gjøre en forskjell. Det er kanskje nettopp det som har gitt støtet til å satse på det inspirasjonskurset jeg tilbyr nå: Et program og en mulighet til å teste seg selv på en helt unik måte, bygge bedre team og med resultater du kan bruke både på jobb og privat. En kilde til en bedre tilværelse, faktisk.

Vigdis Anita Lamberg har gjort det aller meste: Hun har vært gründer, ansatt, leder og inspirator. Alltid inspirator. Som hun sier det selv: – Det handler om å nå mål sammen med andre. Da må vi jo trives på jobb!

Nå har hun utviklet et kurs basert på verktøyet «Teamkompasset» og psykolog Jungs preferanseteori, som hjelper mennesker med bevisstgjøring på naturlige preferanser. Hva du vil velge dersom du få velge helt fritt, uavhengig av din rolle som sjef, ansatt, ektefelle, forelder, barn, venn. For ledere er det et effektivt kommunikasjonsverktøy, både for å kjenne seg selv bedre(= bedre leder), og for å sette sammen team på en optimal måte som gir bedre trivsel for alle og dermed et lavere konfliktnivå. Da følger økt innsats og vekst!

Ukens lederprofil brenner for dette og peker på kunsten å bygge teamkompass som et kraftig verktøy for å lykkes bedre som leder.

– De færreste prosjektledere får lov til å sette sammen teamene sine selv, forklarer Vigdis oss. De blir ofte tildelt et antall mennesker, og så må de jobbe med dem. Slik er det liksom bare. Men hvordan skal man få folk som kanskje kjenner hverandre ganske dårlig og som til og med er temmelig ulike – til å jobbe maksimalt godt sammen?

Teamkompasset

-Metoden, som er kalt «Jungiansk Type Indeks» (JTI), er en vitenskapelig basert metode som er godkjent av Det Norske Veritas. Hver kursdeltaker får sin personlige preferanseprofil basert på et sett spørsmål som er besvart i forkant

-Hvordan består man en sånn «teams-eksamen» da?

-Det er jo det som er hele poenget: For deg som deltager finnes det overhode ingen «riktige» eller «gale» svar. Dette handler om hva du foretrekker, ganske enkelt. For ledere er kunnskap om den enkeltes preferanser et utrolig effektivt verktøy for å øke produktiviteten – rett og slett ved at du delegerer oppgaver i tråd med den enkeltes naturlige preferanser. Og når teammedlemmene kjenner hverandres JTI-profil, øker toleransegrensene og forståelsen for ulik adferd. Her er det i grunnen bare vinnere, for når folk får jobbe på de måtene de faktisk foretrekker, så øker både produktivitet og trivsel nærmest «av seg selv».

Solid bakgrunn

-Som nevnt innledningsvis har du en svært mangsidig bakgrunn, Hva liker du selv aller best å jobbe med?

-Hmmm, sier hun og stanser litt opp for å tenke seg om: Jeg skulle kanskje hatt et ferdig svar på det, men jeg har jo trivdes godt med alt jeg har gjort. Veien har blitt til mens jeg har gått. Nye jobber, nye kurs og utdanninger, barn, …men slik er det vel for de fleste av oss, ikke sant?

-Min største motivasjon er å bidra til at folk rundt meg har det bra. Derfor har jeg satt pris på å være leder. Da er det mitt ansvar at folk gleder seg til å gå på jobben, og jeg kan gjøre det på min måte. Og min form passer nok ikke alltid inn i etablerte, konservative strukturer, ler hun.

– Det ideelle team er mangfoldig, noen introverte, ekstroverte, ulik alder, kjønn, bakgrunn, etnisitet…Litt sånn «big happy family». Slik vil jeg ha det på jobb. Men det skal samtidig leveres på tid, kost og kvalitet. Og det får vi til når alle er trygge å hverandre, har relevante arbeidsoppgaver og vet hvilken retning vi skal gå for å nå målene. Denne metoden vi nå jobber med, er et effektivt verktøy for å bygge gode teamkulturer, men dessverre er det altfor få som kjenner til dette. Mitt mål er å spre denne kunnskapen til mange – fordi det å optimalisere teamene unektelig vil bidra til at folk trives bedre. Resultatet blir økt inspirasjon, konkluderer hun.

-Var det ikke enda mer spennende å være gründer da?

-Innimellom var det FOR spennende, er hennes kontante svar.

Hun utdyper det med at svært få av dem som har en idé de brenner for, lykkes med å skape en business av det. Som karriererådgiver for nær 10 000 personer de siste årene, har hun sett de menneskelige konsekvensene av mange drømmer som har gått i grus.

-Husk at bare 10% av dem som får oppstarts-støtte fra Innovasjon Norge, får støtte til videre forretningsutvikling. Ganske enkelt fordi det viser seg at ideen man har brukt både oppsparte midler, lån og støtte til, ikke lar seg kommersialisere slik gründerne så for seg.

-Selv har jeg vært igjennom flere perioder med gründerprosjekter. Noen har gått bra, mens andre ikke har gått fullt så bra. De aller fleste finner ut at det både er vanskeligere, koster mer penger og tar lengre tid enn man ser for seg på forhånd. Så det er grunn til å rope et lite varsko der: Gründervirksomhet er rett og slett ikke for alle, og man skal både være dyktig, ha gode hjelpere og kanskje til og med flaks for å lykkes. Mange glemmer nemlig risikoen ved å mislykkes, og konsekvensen kan være ganske stor, minner hun om.

-Men alt løser seg med «teams-kompasset»?

-Nåja, det er nå litt forskjellige bruksområder vi snakker om, smiler hun og fortsetter;

– Men la oss være enige om at uansett hva man skal drive med, er det viktig at man kjenner seg selv og sine preferanser slik at man kan gjøre bevisste valg og sørge for teammedlemmer og samarbeidspartnere som kompletterer egen kompetanse.

-Bevisste valg både hos ledere og ansatte skaper sterkere og mer effektive team, og som sagt også mye bedre trivsel. Det har jeg erfart både som ansatt, gründer og leder.

-Er det den brede erfaringen din som gjør at du har landet på Teams-kompasset?

-_Kanskje, i alle fall er det erfaringene jeg har gjort meg som har gjort at jeg var glad når jeg fant dette verktøyet. Det svarer på mange av de spørsmålene jeg selv har hatt, og på en nesten frapperende måte henter det fram styrker hos folk man kanskje ikke visste var der. Ganske enkelt fordi folk både blir lettere å forstå, og ikke minst selv får lettere for å gjøre seg forstått.

-Kan du gi et konkret eksempel på det?

-Gjerne! La oss ta et så enkelt eksempel som ekstroverte og introverte mennesker. Vi har alle snev av slike personligheter i den ene eller andre retningen, men en side er ofte mer framtredende. Mens den ekstroverte får energi av å være sammen med andre, vil den introverte ofte tappes for energi med mange folk å forholde seg til. Setter du en ekstrovert person i en resepsjon, for eksempel, vil vedkommende FÅ energi av den jobben. Mens en introvert – som kan være utadvent, og er like hyggelig, profesjonell og flink til å fylle en slik oppgave, vil være fullstendig utslitt når arbeidsdagen er over. Så mens den ekstroverte da alltid vil være med på – og kanskje ta initiativet til – sosiale aktiviteter utenfor jobben, vil den introverte kanskje vegre seg, rett og slett fordi vedkommende er sliten. Men da får hen veldig fort ordet på deg for å være den som aldri er med på noe, ikke sant?

-Husk at metoden Teamkompasset og TI-preferanseprofilene bygger på har hjulpet mange team til å fungere bedre sammen, og på veien skapes tryggere og mer harmoniske mennesker. Slikt har en sterk tendens til å skape enda bedre resultater, avslutter en engasjert Vigdis Anita Lamberg med et stort smil

Du kan enkelt melde deg på vårens livekurs med Vigdis Lamberg her og vi gjør oppmerksom på at hennes kurs anbefales varmt av Open Innovation Lab of Norway.

Kystverket går i front med VR-simulator

Med ny VR-simulator trener losene på å føre store cruisefartøy langs norskekysten trygt i havn.

Å simulere oppdraget før det gjennomføres er et risikoreduserende tiltak som ofte brukes av lostjenesten. Med Kystverkets egen flyttbare VR-simulator kan loser langs hele kysten nå forberede seg ekstra godt til årets cruisesesong.

Forventer økning
Stavanger ønsker å begrense tallet på besøkende cruisefartøy. Dermed kan Haugesund og andre havner forvente seg en økning i trafikken. Første kurs med nyutviklet VR-teknologi hadde derfor scenarioer både fra Stavanger og Haugesund. Trange innseilinger, i kombinasjon med vær og vind kan skape utfordringer når store passasjerfartøy på over 300 meter skal inn til kai.

– VR-simulatoren blir en svært nyttig og tilgjengelig simuleringsplattform for losene, mener losformann Svein Egil Monsen ved Karmøy losstasjon.

Øver på samhandling
Gjennom virtuell losing blir det mulig å øve på krevende oppdrag i forkant langs hele norskekysten, både ved å simulere ulike værtyper, innseilinger og fartøystyper – men også øve på samhandling med brobesetning og sjøtrafikksentral (VTS). Målet er som alltid å redusere risiko og øke sjøsikkerheten.

Simulatorverktøyet er basert på VR-teknologi (virtual reality) og utviklet gjennom et av Kystverkets FoU-prosjekter.

– Målet var å utvikle et kostnadseffektivt, kompakt og tilgjengelig treningsverktøy for loser, som gir like god eller bedre opplevelse av trening og øving som tradisjonelle maritime simulatoranlegg (brosimulatorer), sier prosjektleder Odd Sveinung Hareide i lostjenesten.

Økt sjøsikkerhet – sparer tid og penger
Tidligere har losene måttet bruke eksterne simulatorsenter, ofte i utlandet, for å utføre slik trening. Dette er både tid, kostnad -og ressurskrevende, og ofte vanskelig å få til på kort varsel. Pandemien understreket også at det kan være sårbart med «fysiske» kurs.

– Da landegrenser stengte måtte vi se på muligheten for å ta kurset til losene, istedenfor å ta losen til kurssenteret. De foreløpige resultatene fra Kystverkets virtuelle virkelighet er positive, og viser gode muligheter for både konkret ferdighetstrening og samhandling gjennom VR-simulatoren, sier losdirektør Erik Blom.

Gjøres tilgjengelig for losene
Nærmere 50 loser i Rogaland har så langt tatt kuset, med stortonnasje inn til Haugesund som tema.

– Nå blir VR-simulatoren gjort tilgjengelig på utvalgte losstasjoner. Opplæring blir en viktig del av å tilgjengeliggjøre simulatortjenester der hvor losene er, og tilbakemeldingene fra loser som har testet utstyret er at en “kommer fort inn i det”, forteller Hareide. VR-simulatoren er under stadig utvikling, mye basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Svært realistisk
Losformann Svein Egil Monsen innrømmer at han i utgangspunktet var litt skeptisk til denne typen simulatortjenester.

– Det mangler det fysiske miljøet som en har i en vanlig maritim simulator, og det framsto i tillegg noe «futuristisk». Etter test-kurset endret jeg mening, og ser helt klart nytten av dette, som en mobil og tilgjengelig simuleringsplattform. VR-håndsettet er forholdsvis enkel å sette seg inn i, og en kommer raskt inn i hvordan det opereres. Med en virtuell rormann kan en gi stemmekommandoer, noe som skaper mer realisme og bidrar til mindre interaksjon. Den visuelle presentasjonen er overlegen hva vi har i vanlige maritime simulatorer, mener Monsen.

Stor nytteverdi 
Den nye VR-løsningen vil gjøre viktig trening mer tilgjengelig. På sikt gir det økt sjøsikkerhet og kompetanse både for lostjenesten og andre i Kystverket.

– Det at to personer kan sitte på ulike steder i Norge og oppleve at de er på samme (virtuelle) plass gir en ny dimensjon for virtuell samhandling, mener Hareide.

Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra Kystverkets navigasjonsteknologi og maritime tjenester, samt lostjenesten. Ekstern samarbeidspartner er Morild Interaktiv AS.

Du kan se VR-simulatoren i bruk her: https://youtu.be/fJ3wPcH-tv8

Posten igjen kåret til Norges mest innovative selskap

I både 2017 og 2019 toppet Posten Innomags liste over Norges mest innovative selskap, og nå gjør 375-åringen det igjen.

Dette er altså tredje gangen at Posten vinner den gjeve prisen, som årlig deles ut av Innomag – Norges ledende innovasjonsmagasin. Bak kåringen står en ekspertjury som har kommet frem til topplisten bestående av 25 norske virksomheter som er «i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon».

Styret i Posten Norge AS har denne uken godkjent årsregnskapet og bærekraftrapporten for 2021. Revidert årsresultat på 1 525 mill. kroner er likt som det foreløpige resultatet som ble fremlagt 18. februar. Dette samtidig som konsernet har redusert CO₂-utslippene med 12 prosent i 2021 og mer enn halvert utslippene de siste ti årene. Imponerende det også!

– Det er gledelig å kunne levere så gode resultater for både økonomien og miljøet. Med et høyere aktivitetsnivå og mer effektiv drift har vi forbedret driftsmarginen fra 5,9 prosent til 6,2 prosent, samtidig som vi har redusert CO₂-utslippene med ytterligere 12 prosent, sammenlignet med året før, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

– Vi er også svært glade over å toppe InnoMag’s 25 mest innovative liste i år igjen! Å finne nye veier ligger i vårt DNA og dette er en flott bekreftelse på at det vi gjør legges merke til, samtidig som det gir masse energi til videre arbeid, sier konsernsjef Tone Wille i en kommentar.

Kontinuerlig innovasjon

I begrunnelsen påpeker juryen at Posten har utmerket seg gjennom en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner. De trekker blant annet frem lanseringen av markedsplassen AMOI, som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem – med ekspresslevering fra Posten.

Juryen nevner også at de er imponert over måten konsernet har samarbeidet med el-mopedprodusenten Paxter i Sarpsborg. De fastslår at dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis, og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede «fødselshjelpere» til innovative gründermiljøer.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative, i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å innovere i en tøff periode. Samtidig vil vi påpeke at nivået øker for hvert år, og det som var godt nok til å komme med på listen for 3 år siden holder ikke lenger mål, sier Truls Berg, redaktør i Innomag og juryleder i prisutdelingen.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021.

Hvor blir det av de ansatte?

Teknisk invasjon av arbeidsplassen er kanskje en uunngåelig konsekvens av den “digitale transformasjonen” og i USA snakkes det nå mer og mer om The Great Resignation.

Er det en “silver lining” i den nylige Covid-19-pandemikrisen som kan påvirke hvordan arbeidere behandles og til slutt føre til positiv utvikling innen forvaltningen av menneskelige ressurser?

“Great Resignation” (GT) var et resultat av flere faktorer som kom sammen. Etter å ha brukt mer tid på å jobbe eksternt, og hatt tid til å reflektere over arbeidssituasjonen, ble det å vende tilbake til «arbeid som vanlig» sett på som et lite attraktivt alternativ. Ny teknologi ga større fleksibilitet, samarbeid og støtte til de arbeiderne som gikk inn i den voksende “kreative økonomien.” Det reduserte også risikoen og kostnadene ved å forlate jobben sin.

Vi har nå en god forståelse av drivkreftene bak GR, inkludert en lang liste over strategier og taktiske handlingstrinn som kan stoppe, eller reversere, GR-tidevannet. Viktigere enn lønns- og arbeidsvilkår er vårt behov for å føle oss verdsatt, verdsatt og oppleve reell støtte for å bygge meningsfulle karrierer. Vi vil også trenge støtte for å få tillit og ferdigheter som trengs for å jobbe med stadig mer sofistikerte teknologiske verktøy og plattformer som vil komme på fremtidens arbeidsplass. Den nye handlingslinjen inkluderer partnere i samarbeid for å generere verdi og kundeopplevelser. Samarbeidsarbeid og innovasjonsprosjekter basert på brukervennlige teknologi- og kommunikasjonsplattformer, sikker tilgang til data og informasjon vil drive fremtidig vekst. Arbeidstakere med “vertikale og horisontale ferdigheter” vil være et viktig element i den fremtidige suksessformelen. Å bygge en slik arbeidskraft vil være en effektiv kur for GD. Det er en arbeidskraft som er klar til å tilpasse seg og kontinuerlig lære og oppgradere ferdigheter for å holde seg produktiv.

Som en følge av den økende endringstakten, bytter vi jobb oftere. I gjennomsnitt har en amerikansk arbeider vanligvis 14 jobber i løpet av sin karriere. Ettersom hastigheten og endringstakten øker, blir “life-long learning” (LLL) en nødvendighet – både av jobbmessige og personlige årsaker. Spesielt eliteuniversiteter med sterke merkevarer og rykte anerkjenner en betydelig forretningsmulighet ved å betjene sine alumni med en rekke forskjellige læringsmuligheter. Vi har allerede sett mange tegn på at et mye mer mangfoldig og nyskapende økosystem for utdanning og læring er i ferd med å dukke opp:

  • Økende konkurranse om elever, langt utover den svært begrensede aldersgruppen 18-24 som universiteter vanligvis fokuserte sine kjerneressurser på.
  • Et bredere spekter av læringstilbud, og med skiftende prislapper – inkludert mange gratis webinarer, podcaster og et voksende utvalg av kurs, for eller uten kreditt og tilgjengelig (stabelbar) legitimasjon.
  • Høyere kvalitetstilbud som vil målrette læring som ansatte kan ta gratis for å beholde og rekruttere talenter. Disse “fordelene” gir god mening ettersom arbeidere nå revurderer og revurderer sine langsiktige karrierealternativer og planer.

Det Great Resignation (GR) gjenspeiler underliggende sosiale og økonomiske forhold som til slutt vil undergrave den langsiktige helsen til enhver økonomi. Heldigvis har GR fått ordentlig oppmerksomhet fra bedriftsledere.Dette gir håp om at medaarbeidere i økende grad vil ta på seg rollen som endringsagenter og jobbe sammen med innovative ledere  som anerkjenner mulighetene for positiv endring. Oppsummert kan pandemien vise seg å bli et vendepunkt for alle som tør å tenke nytt om arbeid og på den måten bidra til å skape et sterkere «fremtidens arbeidsrom».

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. De er begge Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Eilif bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights. 

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Norges 25 mest innovative virksomheter er nok en gang kåret!

InnoMag presenterer for sjuende gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjonsområdet. I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best.

Blant fjorårets mest innovative finner vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter. På listen finnes også en offentlig aktør ingen av oss kommer unna, men juryen var ikke i tvil: Årets vinner er 375 år unge Posten Norge.

Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier er inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Årets vinner, Posten Norge vant også for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerer fortsatt juryen med mange og gode innovative grep. Det samme gjør nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen går til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Vinneren av prisen for fire år siden, Aker Biomarine som for tre år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa er i år og finne på en sterk 8. plass. På plassen etter kommer Aker konsernets IT-satsning som ifjor ble en ny norsk enhjørning, nemlig Cognite.  Også Q-meieriene som forsetter å utfordre Tine gjør det bra, de deler i år 10. plassen med Tomra. Juryen påpeker at lille Q-meieriene med sin synlige CEO Bent Myrdahl gang på gang klarer å utfordre storebror, – og på den måter viser de oss alle at innovasjonskraft i liten grad handler om størrelse. I langt større grad handler dette om engasjement og endringsvilje.  Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen i år har lagt på bærekraftperspektivet.

Både Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed forsvant de ut av årets liste. Det samme gjorde DNV, og det er første gang DNV ikke er inne på listen siden kåringen startet for sju år siden med at selskapet vant den første kåringen.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering ligger både Gelato, Otovo og Tibber, men juryen understreker at det nok er mye bra innovasjon som skjer her til lands som fortsatt ikke er kjent nok. Posten Norge vant hovedsakelig grunnet en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner, blant annet lanseringen av markedsplassen AMOI som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem med ekspresslevering fra Posten. Også måten det store Posten Norge konsernet har jobbet sammen med den lille oppstartsvirksomheten Paxter i Sarpsborg imponerte juryen, – dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede fødselshjelpere til innovative gründermiljøer.

Kontrasten fra førsteplassen som i januar feiret 375 år til årets sølvmedaljevinner, Remarkable som ble startet så sent som i 2013 av noen unge studenter i Oslo kunne ikke vært større. Basert på et ønske om å skape en digital notatbok som gir oss følelsen av å lese og skrive på papir har Magnus Wanberg og hans team på 9 år skapt en verdenssuksess og som de selv sier på sin hjemmeside er suksesshistorien rett og slett Remarkable. Juryen er imponert, også over hvor dedikert og målrettet innovatørene har jobbet.

Som våre trofaste lesere vet er det i år 10 år siden vi startet opp og det sjuende året vi kårer årets 25 mest innovative virksomheter her til lands.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater med god hjelp av de mange InnoMag leserne som nominerte kandidater høsten 21. Med i juryen i år var professor i innovasjon og klimaevangelist Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR nestor og seriegründer Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsekspert professor eremtius og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle våre lesere har gjennom høsten blitt oppfordret til å nominere kandidater og vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 30 navn før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de mest innovative norske virksomhetene i 2021 du ser på neste side.

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon.

Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon», sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

– «La meg også benytte anledningen til å gratulere Posten Norge med seieren og Tone Wille og hennes team med årets imponerende 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats», avslutter han.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 – juryen gratulerer og minner om at alt begynner med at noen må tørre å nominere aktuelle kandidater, og dessuten må kandidatene tørre å synliggjøre det arbeidet som gjøres for å bygge fremtiden og skape morgendagens verdier.

Årets 25 mest innovative er;

1. Posten Norge

2. Remarkable

3. Amesto

4. ODA

5. Skatteetaten

6. Stormberg

7. DNB

8. Aker BioMarine

9. Cognite

10. Tomra og Q-meieriene

12. Equinor

13. Miles

14. Autostore

15. Bonheur

16. Jotun

17. Itera ASA, Tine og Scatec Innovation

20. Ferd

21. Maemo

22. Telenor

23. BDO

24. Orkla

25. Lyse

Vi trenger en nasjonal satsing på digitale læremidler!

Norge må bygge en nasjonal infrastruktur for digitale læremidler. Hvis ikke, blir vi slukt av de globale plattformselskapene, skriver Arne Krokan. Han etterlyser engasjement fra universitetsledere og politikere. 

Dette er en kronikk skriven av Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, NTNU. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her

Helge Høivik trekker i en kronikk med tittel «Kommersielt trykk truer akademisk frihet» frem en rekke interessante og viktige problemstillinger som fortjener bredere behandling. Hans fokus er på at digitale læremidler fra internasjonale aktører vinner innpass i norsk akademia og at dette truer både den akademiske friheten og jobbinnholdet for oss som er ansatt i sektoren. 

Det jeg er enig med Høivik i er at vi nok kommer til å se en overgang fra det «industrielle universitetsregimet» til et nettverksbasert regime der digitale læringsressurser, gjerne i form av åpne digitale læringsressurser, i større grad blir gjenbrukt på tvers av institusjoner. I dag har læringsressursene i stor grad kommet fra forlagene, og det har vært aksept for at fagpersonalet skriver disse (hvem skulle ellers gjøre det?), for at studentene kjøper «pensum» og at den som underviser foreleser med utgangspunkt i i bøkene eller artiklene. Forlagene har stort sett hatt monopol på å utvikle læremateriellet, mens institusjonenes egne ansatte har hatt monopol på å formidle dette.  

Digitale forelesninger 

Klasseroms- eller auditoriemodellen har røtter tilbake til den tiden da lærebøker var et knapphetsgode og foreleserens oppgave var å formidle innholdet i lærebøkene til studentene. Med oppfinnelsen av tavlen på begynnelsen av 1800-tallet ble formidlingsmodellen mer skalerbar, og det ble mulig å lage undervisning for større klasser. Så når mange i dag snakker om «digitale forelesninger» innebærer dette for mange at de formidler innholdet i en powerpoint på zoom eller teams og fremstår på skjermen med en «talkinghead». I heldige fall følger studentene oss i sanntid med kamera på, men mange opplever også «svarte skjermer» og at en økende del av studentene foretrekker å se opptakene. 

Fleksibel læring – egen erfaring 

Jeg har relativt lang erfaring med å utvikle digitale læringsdesign og har testet mange modeller. Der jeg er nå har jeg brutt ned emner på 7,5 studiepoeng i fem deler og tilbyr en unik digital læringsreise i hver av de fem delene. Fire nettbaserte kurs à 1,5 studiepoeng danner kunnskapsbasen, mens den femte delen består av eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan gjennomføres individuelt eller i grupper på tre. Læringsstien i de fire kursene er delt i om lag 10 seksjoner som hver består av flere ulike læringsressurser. Hver seksjon innledes med en video på 3–5 minutter som forklarer hovedmomenter i seksjonen. Denne følges av tekster som er beriket med lenker til underliggende ressurser, fordypninger og ulike typer illustrasjoner. Tekster og videoer veksler med ulike typer oppgaver i form av «refleksjonsoppgaver» der de skriver innlegg til en diskusjon, «oppslagstavleoppgaver» der de finner en aktuell ressurs på nett og forklarer hvorfor denne kan være av interesse for de andre på kurset, multiple choice-oppgaver med oppgave å gjøre det enklere å huske momenter fra tekstene, ordskyoppgaver, hverandrevurderinger og lignende. På denne måten skapes et ultrafleksibelt læringsdesign som er asynkront, stedsuavhengig og skalerbart. På introduksjonen til «Digital transformasjon og bærekraft» er det nå over 4000 studenter, både etter- og videreutdanningsstudenter og tradisjonelle campusstudenter.  

Raske tilbakemeldinger fra studentene 

Rent pedagogisk bygger dette på et konnektivistisk læringssyn der fokus er på å forstå hvordan vi kan utnytte ressurser i nettverk til å skape vårt eget personlige læringsnettverk. Konnektivismen forener perspektiver fra både det sosialkonstruktivistiske og det kognitive paradigmet og legger til rette for at en i stor grad kan gjøre bruk av ressurser som er tilgjengelige gjennom våre ulike nettverk. Det er et åpent mer enn et lukket perspektiv. 

Slike læringsdesign kan i stor grad erstatte tradisjonelle enveis forelesninger, og det er også stort potensial i å samarbeide på tvers av institusjonsgrensene om å utvikle gode læringsstier og læringsopplevelser. Hvis vi tok en slik utvikling på alvor, ville studenter på Nesna og de andre lærestedene få det samme kvalitativt gode tilbudet. Så kan disse ressursene kombineres med campusbaserte aktiviteter som diskusjoner, workshops, ulike typer prosjektarbeid og så videre. Hver seksjon avsluttes også med en form for evaluering der studentene kan gi subjektive tilbakemeldinger på for eksempel opplevd læringsutbytte av det stoffet som er gjennomgått. På denne måten får jeg en rask indikator på om innholdet i seksjonen fungerer etter hensikten, og en kan også raskt korrigere feil, fylle inn manglende perspektiver eller hva nå behovet for endring måtte være. 

Kjøkkenkurs eller forelesning? 

Mens jeg må utvikle alle disse ressursene selv, har professorer på Harvard et stort team til rådighet. De har gjerne en regissør og en science demo guru, en ekspert på å skape eksepsjonelle demonstrasjoner eller eksperimenter, på laget i tillegg til designere og pedagogiske rådgivere, og i økende grad snakker en om «learning experience design» og «learning experience platforms» som alternativ til våre digitale læringsplattformer. Fokus skyves fra å administrere ressurser i et klasserom, der forelesningene er den bærende faglige ressursen, til å sette studentenes opplevelser. Du kan selv se eksempler på hvordan dette fungerer CS50 «Introduction to computer science» ved Harvard og i kjemikurset «Science and cooking: from haute cuisine to soft matter science». Så kan vi jo spørre studentene hva de ville foretrukket, «kjøkkenkurset» på Harvard eller to timer forelesning og to timer øvingsoppgaver, slik vi mest praktiserer dette her hjemme. 

Mangler incentiver 

For å ivareta universitetenes samfunnsoppdrag trenger vi gode digitale læringsressurser, og læringsdesign og jeg tenker at hvis ikke vi som er ansatt i sektoren utvikler dette, kommer noen andre til å gjøre det, slik Helge Høivik beskriver. Så kan en jo selv tenke hva konsekvensen av en slik utvikling vil være på lang sikt. 

I dag er det få eller ingen incentiver for å lage slike design. Det tar meg minimum tre måneder å utvikle en modul/kurs på 1,5 studiepoeng med tekster, videoer, oppgaver, kvalitetssikring av innhold og referanser, oppsett av kildelister etc. Du kan selv se hvor omfattende det er i dette introduksjonskurset til «Digital transformasjon og bærekraft» eller i «Digital transformasjon for finanssektoren». 

Mangler nasjonale systemer 

Vi trenger en ny nasjonal infrastruktur for digitale læringsdesign, en infrastruktur som gjør det enkelt å utvikle og ta i bruk digitale læringsressurser, og som har fokus på å forenkle tilgang til aktuell kompetanse og skape gode brukeropplevelser for deltakerne. I dag bruker jeg en installasjon av OpenEdx, som fungerer ok. Installasjonen er resultat av prosjektet NTNU beta, som dessverre er nedlagt, og det er ikke lenger noe miljø med kompetanse på underliggende arkitektur eller plattformdesign tilgjengelig for videreutvikling. Det ser heller ikke ut til å være særlig vilje eller evne til å satse på slike læringsdesign eller å utvikle miljøer som kan bistå på teknologi- og produksjonssiden hverken ved min egen institusjon eller i enheten som drifter den aktuelle løsningen. 

Hvis vi ikke skal bli slukt av de globale plattformselskapene, slik Høivik er bekymret for, trenger vi en omfattende satsing på plattformutvikling og vi trenger også å se på samspillet mellom aktører i offentlig og privat sektor. Kanskje må vi akseptere at forlagene eller nye aktører ikke bare tilbyr læremidlene, men hele det digitale læringsdesignet frem til sertifisering i samarbeid med utdanningssektoren selv.  

Ingen drahjelp 

Jeg kan heller ikke se at vi har ledere i universitetssektoren som er særlig opptatt av dette og som er villige til å bruke de nødvendige ressursene som skal til for å iscenesette de kommende endringene. Vi har heller ikke politikere som har utmerket seg med forståelse av utfordringene, så hva som skal til for å skape virkelige endringer kan en jo lure på.  

Det er fristende å sitere en uttalelse fra den gang Jan Grundt var prorektor på BI og sa at å endre et universitet er like utfordrende som å flytte en kirkegård, ikke minst fordi man slett ikke får noen hjelp av dem som ligger der!

NB! Denne kronikken har også blitt publisert i Forskerforum, men vi opplever den som så viktig at vi ønsker at også InnoMag’s mange lesere får denne informasjonen fra en av Norges ledende akademikere.

Vil utforske fremtidens løsninger for Distrikts-Norge

Årets Gnist-kommuner strekker seg fra Skjervøy i nord til Åseral i sør. Nå inviteres lokale og nasjonale innovasjonsmiljøer til å løse utfordringer i kommunene – som blant annet omhandler kvinneflukt, hytteutbygging og fremtidens sentrum.

– Gnist-programmet hjelper kommunene med å ta tak i utfordringene sine og snu dem til muligheter og nyskaping. Målet er å utvikle nyskapende ideer og konsepter som legger til rette for nye arbeidsplasser og mer attraktive lokalsamfunn i distriktene, sier Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA). Hun er ansvarlig for Gnist, et behovsdrevet innovasjonsprogram for norske distriktskommuner. Det er DOGA og Nordic Edge som står bak innovasjonsprogrammet Gnist, som nå er inne i sitt tredje virkeår.

Utfordrer tradisjonelle tankemønstre

I år er Åseral i Agder, Lom i Innlandet, Vanylven i Møre og Romsdal, Sortland i Nordland, Suldal i Rogaland, Nome i Vestfold og Telemark, Nore og Uvdal i Viken, Skjervøy i Troms og Finnmark og Sogndal, Luster og Aurland i Vestland valgt ut til å delta på Gnist-programmet.

– Hyttekommuner som oss får stadig krassere kritikk for hvordan vi bygger ut i fjellheimen. Derfor er det svært viktig at vi klarer å videreutvikle reiselivsdestinasjonene våre på en bærekraftig måte fremover. Jeg håper eksterne krefter nå kan utfordre tradisjonelle tankemønstre og gi oss spennende konsepter for fremtidens hyttebygging, sier Kari Røynlid, planlegger i Åseral kommune.

I Sortland kommune er ønsket å vende seg bort fra veien og ut mot sundet. En planlagt sjøfront i sentrum blir en innovativ arena for å prøve ut digitale og fysiske konsepter.

– Vi kommer ikke videre ved å fortsette i det samme tradisjonelle tankesporet. Gjennom Gnist ønsker vi å gå fra visjon til praksis, og samtidig lære oss ny metodikk for samskaping med innbyggerne og andre interessegrupper, sier kommunedirektør Rita Johnsen.

Design og arkitektur som problemløser

Kommunenes utfordringer blir nå utgangspunktet for i alt ni innovasjonsanskaffelser. Fristen for å sende inn tilbud er 11. april 2022. Leverandørene som velges ut mottar 300 000 kroner til gjennomføring av en designdrevet innovasjonsprosess sammen med kommunen.

Hansen understreker at design og arkitektur passer svært godt for denne type problemløsning i distriktene.

– Det handler om å kartlegge behov, muligheter og ressurser i tett dialog med kommunen, innbyggere og lokalt næringsliv, for å forstå forskjellige perspektiver og se ulike behov i en sammenheng. På den måten kan vi få mer helhetlige og levedyktige konsepter, som treffer behovene enda bedre, sier Kock Hansen.

 

DOGA kårer disse 13 prosjektene til årets beste

Konsertstrømming, smarte møter, ekstremkofferter og nasjonalstolthet på innerlomma. Nå hedres 13 innovative norske prosjekter med DOGA-merket for design og arkitektur.

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– Årets vinnere av DOGA-merket har kommet opp med kreative løsninger på hvordan vi kan skape de nye, lønnsomme, innovative arbeidsplassene, attraktive byer og steder og samtidig ta vare på naturen. Prosjektene viser bredden av hva design og arkitektur kan bidra med, og gir et spennende innblikk i hva Norge skal leve av i framtiden, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

– Næringslivet og offentlig sektor har to tøffe pandemiår bak seg, og mange utfordringer foran seg. Vi lever i usikre tider, og da er det viktigere enn noen gang at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjon og verdiskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Sjumilssteg for konsertstrømming

Med Anorak og Bold på laget har VIERLIVE utviklet en nyskapende strømmeplattform for konserter. Ved hjelp av en fleksibel og intuitiv løsning er det lett å bestille, betale og delta på digitale konserter både for 18- og 80-åringer. Resultatet er 60 000 solgte billetter og mange bergede kulturarbeidsplasser gjennom pandemien.

DBMO er Norges aller første Instagram-roman, og har tusenvis av følgere. Gyldendal, Jørgen Brynhildsvoll, All Images og Try Råd har med utgangspunkt i debutromanen til Alexander Kielland Krag, Dette blir mellom oss, laget en serie med 45 «stories», der tekst, bilder, film og et eget musikksoundtrack forteller en historie om vennskap og kjærlighet.

Design som hjelper gründere, barn og foreldre

Det er ikke enkelt å starte bedrift i Norge. Nå hedres Folio, Tight og Heydays for å skape en digital tjeneste som på intuituvt og avvæpnende vis hjelper ferske gründere gjennom etableringsprosessen. Ifølge Folio stiftes hver tiende nye bedrift i Norge nå igjennom dem.

Barneombudet har takket være Bielke & Yang fått et visuelt univers som snakker like godt med barn og ungdom som med foreldre og politikere. Den nye profilen utgjør et helt visuelt univers av bilder, illustrasjoner, ikoner samt en egen font.

Skysimulator og kunstig møteintelligens

Nye markedsbehov og utvikling i teknologien gjorde at Kongsberg Digital ønsket å tilby maritim simulatortrening via nettskyen. Sammen med EGGS Design har de gjennomført en gjennomgripende designprosess der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Resultatet er en opplæringsplattform som har fått stor oppmerksomhet i den maritime industrien. I dag brukes K-Sim Connect av tusenvis av studenter rundt om i verden.

Ved hjelp av et kobbel med utviklere, industridesignere og interaksjonsdesignere har Huddly skapt et system for smarte videomøter. Kunstig intelligens gjør at kameraet automatisk fanger opp personen som snakker. Huddly L1 bidrar til bedre møter og en mer inkluderende arbeidshverdag.

Ekstrem bagasje ganger to

Med 100 profesjonelle fotografer på laget har reiseutstyrsprodusenten Db Equipment skapt en koffertserie for ekstremreisende. Db Hardcase Luggage skiller seg kraftig ut i en konservativ bagasjekategori. Koffertene er ekstremt solide, veier lite og er enkle å håndtere når du er på farten.

Db Equipment får også pris for sin nye transportbag for surfebrett. The Djärv 3–4 Surfboard Coffin er lettere og sikrere enn andre surfebagger. Den er laget av gjenvunnede eller gjenvinnbare materialer med lang holdbarhet. De mest slitasjeutsatte delene kan repareres eller byttes ut, noe som gir lengre levetid.

Omskiftelige skilt og modulære auditorier

I Paris sitter en rekke verdenskjente publikasjoner under samme tak. Det nye hovedkontoret til Groupe Le Monde trengte skilter som kunne rydde opp og vise vei, og det har de fått takket være et norsk designbyrå. Med inspirasjon hentet fra hvordan typografene satte avissider i en førdigital tid, har Snøhetta Design skapt et bærekraftig og fleksibelt skiltsystem som enkelt kan settes sammen, endres og tas ned.

Med sin modulære tankegang har Fora Form og Torsteinsen Design snudd opp-ned på hvordan auditorier kan bygges og utformes. Arena er et standardisert og tilpasningsvennlig stolsystem med tiltalende visuell helhet. En unik innfestingsløsning gjør at hver enkelt stol enkelt kan byttes ut. Og til tross for høy grad av funksjonalitet, er stolen svært stilren og tiltalende.

Rehabilitert perle og åker på taket

Etter et nesten fem år langt transformasjonsprosjekt er den gamle telegrafbygningen i Oslo sentrum endelig tilbakeført til fordums storhet. Kvartalet er ikke bare gjenskapt med nennsom hånd: Med åpent bygulv, utesteder og moderne kontorplasser sørger nye Telegrafen igjen for liv og røre i Kvadraturen.

Sju etasjer over bakken kan Økern Portal by på en nesten 7000 kvadratmeter stor takpark med 40 frukttrær, 2500 kvadratmeter med grønnsaker, 9000 spiselige busker og planter samt 200 000 bier. Oslo Pensjonsforsikring, DARK Arkitekter, Lark Landskap og U.Reist deler på en velfortjent utmerkelse fra DOGA for å ha reist Nord-Europas største spiselige takhage.

Nasjonalt ikon i lomma

Politiet og Neue Design Studio mottar DOGA-merket for design og arkitektur for det nye norske passet som ble lansert i 2020. Selv om målet først og fremst var økt sikkerhet, har passet ved hjelp av sine grensesprengende landskapsmotiver og innovative detaljer blitt et identitetsbærende dokument på tvers av alder, kjønnsidentitet, geografi og livssyn.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGA-merket for design og arkitektur, som tidligere het Merket for god design, kan føre sin historie helt tilbake til 1964. I dag løfter utmerkelsen fram virksomheter som bruker design og arkitektur for å skape nytenkende, vakre og funksjonelle løsninger som gir positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Hvordan lykkes med sirkulær økonomi?

Dette er en kronikk skriven av Truls Berg og Sigurd Sagen Vildåsen. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her.


Vi har lagt bak oss nok et år med sterk politisk drakamp om bærekraftige løsninger og økte krav til samfunnsansvar.

Vår erkjennelse av at vi mennesker forstyrrer balansen i økosystemene har ført til en global oppvåkning omkring bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning. Stadig flere innser at jakten på materielle goder går på bekostning av fellesskapet og innebærer skjulte kostnader for vår planet.

Dagens unge nekter å godta at velstand for noen få skal innebære at det er i orden å ødelegge miljøet. De unge er også mindre materialistiske. I stedet for å kjøpe flere «ting» verdsettes fritid, reiser og økonomisk uavhengighet. Trenden er ikke ny, men den grønne bølgen har nå for alvor vokst seg stor. Kan det tenkes at vi har nådd et slags materielt metningspunkt?

Det er også en økende erkjennelse hos mange av at samfunn der goder ikke deles, ikke er bærekraftige. Det handler både om sosial rettferdighet og ansvarlighet. Samtidig er det et poeng at virksomhetene som skal drive fram denne grønne utviklingen må gis vilkår og verktøy som skaper sorte bunnlinjer – røde tall er ikke bærekraftig.

EU gjør nå raske klyv i retning økt bærekraft og innfører nye krav og forordninger i hele EU-området som er på full fart inn i EØS-avtalen. Den mye omtalte EU-taksonomien er et omfattende klassifiseringssystem som skal hindre at virksomheter «grønnmaler» i stedet for å levere konkrete resultater. Samtidig jobber EU-kommisjonen med å styrke det europeiske standardiseringssystemet. Nylig ble en ambisiøs strategi for standardisering lansert. Standardisering omtales her som et strategisk viktig virkemiddel for europeisk konkurransekraft og skal sikre EUs teknologiske suverenitet og bidra til transformasjon mot et mer digitalt og bærekraftig europeisk næringsliv.

Standard Norge står i spissen for et viktig arbeid her, og en rekke standarder er under utvikling for å sikre en mer bærekraftig framtid både for finansnæringen, næringslivet generelt og ikke minst for oss forbrukere. Organisasjonen har opprettet to komiteer som står sentralt i arbeidet med den grønne transformasjonen. Den ene jobber med å utvikle standarder for at sirkulær økonomi skal fungere i markedet (ISO 59000-serien), den andre utvikler standarder for innovasjonsledelse (ISO 56000- serien). Det er enighet i komiteene om at en ikke kan lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi uten god innovasjonsledelse.

Delingsøkonomien har også åpnet for økt verdiskapning, og effektiv utnyttelse av ofte kapitalintensive ressurser som hus, hytter og biler. Begrepet omhandler økonomiske transaksjoner som foretas via digitale plattformer. Nabobil er et åpenbart eksempel – ikke bare benyttes ressursene langt mer effektivt, i tillegg innser stadig flere at de ikke trenger å eie sin egen privatbil. Her er det allerede i gang et internasjonalt arbeid med å standardisere krav til digitale plattformer for å gi dem økt troverdighet i markedet.

I et globalt kunnskapssamfunn tillegges omdømme, kompetanse og god ressursforvaltning økende betydning. Arthur Andersen brukte 100 år på å bygge verdens ledende revisjonsvirksomhet, men da det viste seg at de hadde bidratt til ulovligheter rundt Enron i 2001, var de borte på 100 dager – og viste en hel verden at sosial tillit er en skjør verdi.

På historiens skraphaug er den gamle amerikanske cowboy-mentaliteten der alt var uinteressant som ikke umiddelbart var til fordel for selskapets bunnlinje. Vi går fra ensidig fokus på topp- og bunnlinje til å få økt fokus på holistisk tenkning og Planet, Public, Profit-målsettinger. De dyktigste talentene velger å arbeide for virksomheter som kan tilby godt omdømme, og kundene belønner i økende grad virksomhetene med oppdrag. Derfor er det både god butikk og god ledelse å bygge en kultur som spiller med åpne kort og tar et utvidet ansvar. Det dreier seg om å etablere fornuftig regelverk og standarder som skal hjelpe eiere, styret og ledelsen til å forvalte og utvikle selskapets ressurser på best mulig måte.

Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motiverte, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse.

Norge og Norden har en unik mulighet til å ta ledelsen inn i en ny og fantastisk tid for menneskeheten. De nordiske landene er i ferd med å bli et globalt kraftsenter for innovasjon og grønn omstilling. Den nye næringsministeren er tydelig i sin ambisjon om å sørge for at Norge blir et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Her er rask implementering av nye standarder viktig og timingen riktig.

Ifølge en studie fra Ellen Mac Arthur Foundation kan EU spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter snur om fra industrialder-tenkning til sirkulærøkonomisk tenkning. Dette er hva vi mener når vi snakker om å gjenoppfinne vekst. Det er en stor utfordring. Vi må samarbeide, på tvers av gamle og nye systemer og sammen hente ut kombinatoriske effekter og gevinster som god innovasjon innebærer.

Figur: Truls Berg, Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft – en overlevelseguide (Hegnar media, 2021)

På vei fra en lineær økonomi via en gjenbruksøkonomi til en sirkulærøkonomisk framtid

Fordelene er mange for de som lykkes med omstillingen: økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede. I tillegg kan det bety mer enn to millioner nye jobber innen 2030, ifølge EU-kommisjonen. Imidlertid har det vist seg å være en tornefull vei for de som har gått foran, og det er mye ugjort.

Ekspertmiljøet Circle Economy i Nederland er kommet fram til at kun ni prosent av verdens ressurser går i kretsløp, så her er potensialet stort.

– Er virksomheten DU jobber i bærekraftig i morgen?

Hvordan står det til med innovasjonskapasiteten?

Ny norsk bok lansert om innovasjon!

På toppen av Munch museet ble en ny norsk bok om innovasjon lansert denne uken, – og det var et topptungt forfatterteam som presenterte gullkorn fra boka og betraktninger rundt ledelse i en samtale dyktig ledet av Anita Krohn Traaseth.

De fire forfatterne Christine Meyer, Inger Stensaker, Rune Bjerke og Anne Cathrin Haueng besitter alle svært tung kompetanse innen strategi og ledelse, – og mens både Anne Cathrin Haueng og Rune Bjerke har praktisk erfaring som henholdsvis strategisk rådgiver i Deloitte og som tidligere konsernsjef i DNB har de to andre professortitler i strategi og ledelsefra Norges Handelshøyskole å slå i bordet med.

Bokens utgangspunkt er skjæringspunktet mellom daglig drift og innovasjon, balansekunsten mellom å fokusere på det virksomheten lever av i dag og det virksomheten skal leve av i fremtiden. Som forfatterkollegiumet fra Norges Handelshøyskole med fartstid fra noen av norsk næringslivs største aktører vet så inderlig vel krever det å ivareta daglig drift og drive innovasjonsarbeid helt ulike rammer. Boken inneholder også 16 erfaringsbaserte cases, de fleste av disse norske og på lanseringen fikk de inviterte gleden av å høre DNB NewTech Lab’s leder Yngvar Ugland fortelle om hvordan New Tech Lab bygger kompetanse gjennom å prøve seg frem med radikale innovasjonsprosjekter helt på randsonen av hva som er mulig å få til.

I boken går forfatterne i dybden på hvordan norske virksomheter kan bygge innovasjonskapasitet slik at de kontinuerlig evner å fornye seg, og de dykker ned i interessante cases som Vipps, Wilhelmsen, StartupLab, VG, Nasjonalbiblioteket og Ali Baba for å nevne noen…

Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene!

Rune Bjerke påpekte at for ledere har visibiliteten blitt dårligere og kompleksiteten har vokst. Endringene kommer raskere og de kan komme med en voldsom kraft og hvis man ikke ligger i fremste rekke i utviklingen, så risikerer man å bli frakjørt. Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene i vår bransje, sier han i innledningen av boken og fortsetter med følgende melding som ledere flest bør klippe ut og henge opp; Vi må lede an i utviklingen av nye tjenester og produkter. Vi må forstå kundenes endringer i behov og forventninger, raskere enn de fleste. Og vi må være flinkere til å ta i bruk ny teknologi og nye kanaler for å gjøre produksjonsprosessene enklere.

Alternativet til å klippe ut sitatet over er å investere i boken, og den finner du her 🙂

SMB Norge utfordret politikerne – sjekk responsen!

Det var godt oppmøte da SMB Norge inviterte til konferansen «2 år med covid-restriksjoner» med en undertittel som handlet om grep for å «kickstarte» næringslivet. Mange hadde kanskje satt sin lit til politikerne, men de ble i så fall ettertrykkelig skuffet. Oppsummert kan man si at politikerne unisont erklærte: «VI aner rett og slett ikke hva vi skal gjøre».

Konferansen ble innledet med en videohilsen fra næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som slo an en meget positiv tone, og inviterte de fremmøtte SMB`ere til en samlet innsats for å få næringlivet i gang igjen etter pandemien. Honnørordene sto i kø: Det grønne skiftet, 16 milliarder i lettelser til næringslivet på grunn av økt digitalisering og mindre byråkrati, samt enklere rutiner for SMB-bedriftene var blant ministerens hovedpoenger.

-Her var det mye positivt å høre, og det skal vi så klart følge opp fra SMB Norges side, lovet administrerende direktør Jørund Rytman i sin kommentar. Han filosoferte imidlertid litt over hvorvidt næringsministeren kom til å få tilstrekkelig gjennomslag i sin egen regjering, men la til at nå har ministeren lagt opp til samarbeide, og det skal SMB Norge mer enn gjerne være med på.

Litt ensidig og litt lite konstruktivt

Det skulle vise seg å bli et meget vel gjennomført arrangement, som riktignok hadde et noe mer ensidig fokus enn man hadde kunnet håpe. Innlederne henfalt til en ganske grundig «elendighetsbeskrivelse» over den nedstengning som har preget de siste 2 årene, og det var riktig og nødvendig for både innlederne og salen. Men den som så hadde håpet på råd om hvordan man kan komme seg ut av bølgedalen, ble skuffet. Det ble med klagesangen, og hvorvidt det var riktig å stenge ned samfunnet så fullstendig og så grundig som man altså valgte å gjøre.

Tidligere justisminister Jøran Kallmyr, som nå er advokat i advokatfirmaet Ræder, kunne fortelle forsamlingen at han samme dag hadde levert søksmålsvarsel på vegne av SMB Norge, og slo fast at det nå går mot massesøksmål for å få prøvet hvorvidt nedstengingen av en samlet serveringsbransje var lovlig. Han hadde ingen forståelse for dem som innvendte at man jo kan gå ut og spise uten å drikke alkohol:

-Når jeg skal ut en kveld sammen med min kone eller en klient, så er det klart jeg gjerne vil hygge meg med et glass vin til maten.

Det viste seg da også å være gjennomgangsmelodien for nær sagt samtlige norske restaurantgjengere, så hele næringen ble i praksis nedstengt som følge av serveringsrestriksjonene på alkohol. Nå sørger SMB Norge altså for at man prøver lovligheten av disse restriksjonene.

Aner ikke

Så var det endelig klart for dagens høydepunkt for mange, nemlig hva politikerne nå kommer til å gjøre for å bidra til å kickstarte norsk næringsliv etter 2 år med restriksjoner.

Det ble en heller skuffende forestilling: Litt enkelt sagt sa politikerne omtrent som så: Vi aner ikke hva vi skal gjøre, men det er de andre politiske partienes skyld at det er blitt så vanskelig som det er akkurat nå.

SV, KrF og Rødt stilte ikke engang opp i debatten, men man fikk forutsigbare innlegg både fra Høyre, FrP, Venstre, Senterpartiet og Ap: Den regjering de respektive hadde vært med i, hadde gjort det meste riktig, men den nye/gamle regjeringen hadde gjort en rekke feil.

Ingen av partiene hadde i grunnen noen løsninger, uten de svært så forutsigbare «utredningene» fra Ap, «lokale og nasjonale bedrifter i fokus» fra Sp, «generelt bedre» forhold for næringslivet fra Venstre, og lavere skatter fra FrP. Hva Høyre så for seg skal gjøres med situasjonen, greide i alle fall ikke Linda Helleland å forklare de fremmøtte.

Når forsamlingen enten satte kursen hjemover, eller tok fatt på aftenens middag, var de neppe blitt særlig klokere av politikernes svar. Likevel var det en god stemning hos både arrangører og gjester.

Det skyldes nok at dette var første gang på lenge SMB Norge har kunnet invitere til en større konferanse, og administrerende direktør Jørund Rytman kan notere seg for et svært bra arrangement. Får man litt større bredde på innlederne, og tør de på scenen bli litt modigere i innovative tanker og konkrete forslag om SMB-bedriftenes fremtid, kommer neste arrangement til å bli enda bedre.

Navneendringer, navneforvirringer og navnløse helter

Det virker fortsatt surrealistisk å skulle oppsummere ukas begivenheter, vel vitende om at Putin fortsetter å bombe uskyldige i nabolandet Ukraina. Vi føler så inderlig med alle ukrainerere – og tror de fleste føler seg som ukrainere nå.

Uken har likevel i tillegg til det tiltagende krigskaoset i Ukraina også bydd på internasjonal kvinnedag, en ny satsning fra vår næringsminister og søndag kan vi markere at det har to år siden daværende statsminister Erna Solberg stengte Norge ned grunnet et virus på avveie. Ingen grunn til å feire, men Norge har med 1753 Covid-døde alt i alt klart seg bra.

Antall døde i Norge har, tro det eller ei, i perioden vært færre enn i et normalår og norske begravelsesbyråer har derfor tidvis måttet permitere ansatte. Andre land har hatt det langt verrre. Til sammen har verden mistet over 6 millioner til pandemien og langtidsvirkningene har vi så vidt begynt å ane. Vi tror de blir tøffe…

Årets utgave av Kvinnedagen bød på paroler som “Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner” og den gamle slageren “Innføring av 6 timers dagen”. Nytt av året var parolen «Flere kvinner i veien», – og la oss lynraskt legge til at dette slett ikke handler om å rydde landets fortau. Nei, i stedet handler det om ønsket om å få flere kvinnenavn på gater og torg!

Hvorfor ikke?  Hvis flere kvinnenavn bidrar til økt fokus på likestilling, inkludering og mangfold er vi positive til slike navneendringer.

NRKs populære Lykkeland serie har også gitt oss en ny farsott. Vi tenker her på navneendringen der norske kvinner kaller seg ArneLinkedin, mens enkelte menn i solidaritet har byttet fornavn til Anne. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er en av de som bidrar til “navneforvirringen”.

Visstnok er utgangspunktet en hollandsk kampanje som minner oss om at likestillingsarbeidet fortsatt er langt fra likestilt.  Med 4 av 5 nordiske statsministre er vi likevel blant de som mener at vi i Norge og Norden har kommet langt…

Det er for øvrig slett ikke bare kvinner og menn som endrer navn, Frogner bydelsutvalg gikk tirsdag inn for å døpe krysset utenfor Russlands ambassade for «Ukrainas plass». Her har de hentet inspirasjon fra blant annet København og Vilnius, Litauens hovedstad som har døpt gaten der Russlands ambassade ligger til “Ukrainian Heroes Street”Tirana, Albanias hovedstad har besluttet å kalle gatestykket som huser Putin’s ambassade for “Free Ukraine” og i Latvia er det korrekte navnet på gaten som huser den russiske ambassaden heretter “Ukraine Independence Street”. KUDOS, – nok et bevis på at det finnes mange innovative måter å protestere på!

Elon Musk har også vært aktiv på navnefronten, i følge sladdermagasinet Vanity Fair har han blitt pappa igjen.  Det er artisten Grimes, eller Claire Boucher som hun egentlig heter som avslører dette. Som kjent ga de sin førstefødte navnet X Æ A-XII, som Tesla’s gründer i dagligtale kun kaller X.  Den nye datteren har blitt gitt kallenavnet Y, men hennes fulle navn er ifølge Grimes: Exa Dark Sideræl Musk.

Popstjernen Ed Sheeran (31) kjemper i disse dager mot en annen form for navneforvirring. Han beskyldes for å ha plagiert monsterhiten «Shape of You» som toppet listene verden over i 2017. Sangen rundet en milliard avspillinger på under et halvt år, og har siden kuppet rekorden som den mest spilte låten på Spotify noensinne. Det er Sami Chokri – med artistnavnet Sami Switch som hevder at Sheeran har brutt opphavsrettsloven. For oss som opplever at 6 av 10 nye låter høres klin like ut virker beskyldningen. Du kan høre selv her…

I USA sparkes i dag SXSW 2022 i gang og denne merkelige festivalen som blander kunst, kultur, film, musikk og teknologi, samt en solid dose narkotiske midler er grenseoverskridene på mange måter. Over 200 000 deltagere er ventet til Austin,Texas og i år er Bruce Springsteen det store navnet blant mer enn 2000 ulike artister. Du kan lese mer om SXSW 2022 her.

Mens verdens øyne hviler på Putin og hans brutale krig i Ukraina meldes det om rakkettkollisjon kraftig nok til at den skapte et nytt krater på månen. Visstnok er det en del fra en av Kinas raketter som denne uken crashlandet på månens ugjestmilde Dark side og vi er sikkert ikke alene om å la tankene vandre til Pink Floyd’s legendariske Dark side of the Moon som lå på listene gjennom store deler av 1970-tallet og som er kåret til tidenes beste album. Til tross for tittelen handler tekstene om filosofiske spørsmål omkring emner som tid, penger, krig, død og psykiske lidelser, sistnevnte delvis inspirert av det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett.

Vi minnes også historien som Aftenposten skrev for mange år siden om det russiske stridsvognmannskapet som under en øvelse i datidens Tsjekkoslovakia ble tørste og etter rådslagning utenfor en lokal bar i Øst-Bøhnen valgte å bytte bort sine 40 tonn med ståltanks i to kasser med førsteklasses Vodka. Det skal sies at initielt hadde de russiske soldatene først byttet bort sine klokker og gifteringer, men de “navnløse heltene” var av den tørste sorten og derfor byttet de litt utpå kvelden like godt bort hele stridsvognen og stakk til skogs.

Kanskje det kan være en ide at Vinmonopolet som likevel ikke vil selge russisk vodka, istedet sender vodkaen til Ukraina slik at også russiske soldater kan bytte bort sine tanks på samme fredelige måte?

Visstnok endte historien med at soldatene ble funnet sovende i skogen ute av stand til å huske hvor de hadde “parkert” sin tanks. Historien kom først ut fler år senere da det ble oppdaget at en lokal krovert solgte førsteklasses stål til et lokalt gjenvinningssenter…

Ukens innovasjonsblomst sendes bydelsutvalget på Frogner ved lederen Tore Walaker og alle de ekte navnløse heltene som mens vi skriver dette kjemper for livet og sitt lands selvstendighet noen mil østover.

La oss også denne helgen sende varme tanker til tapre ukrainerere og så håper vi Putin snart tar til vettet!

Næringsministeren med eksportreform – vil ha 50% vekst!

Regjeringen lanserte onsdag denne uken sin eksportreform. Nå skal myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobbe tett sammen for å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

– Vi har både gode enkeltspillere og konkurransefortrinn, men for å hevde oss i verdenstoppen må alle spille på lag. Det er det denne satsingen handler om, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Denne uken la han frem «Hele Norge eksporterer», en storsatsing hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet skal forene krefter for å gjøre offensive fremstøt i utlandet. Dette skal styrke og effektivisere arbeidet med eksport.

Strategiske og målrettede eksportfremmesatsinger

Gjennom «Hele Norge eksporterer» vil arbeidet med strategiske eksportsatsinger kobles tettere opp til regjeringens arbeid. Det er særlig viktig at eksportfremmearbeidet sees i sammenheng med resten av den aktive næringspolitikken, som Grønt industriløft og arbeidet med å forenkle virkemiddelapparatet.

– Regjeringen har satt et ambisiøst mål om økt verdiskapende eksport, som vi kun kan nå gjennom en tøffere strategisk prioritering av eksportsatsinger. For å nå målet kreves det vilje til å prioritere og i større grad styre ressurser og virkemidler. Derfor trekker vi arbeidet med eksportfremmesatsinger tettere opp til regjeringens arbeid, sier næringsministeren.

Oppretter Nasjonalt Eksportråd

Regjeringen vil opprette Nasjonalt Eksportråd, som skal gi råd og innspill til næringsministeren og utforme forslag til 5-10 større strategiske eksportsatsinger. Rådet vil bestå av representanter fra næringslivet og partene i arbeidslivet, og betjenes av et sekretariat.

Sekretariatet skal bestå av representanter fra partene i arbeidslivet og relevante departementer, og virkemiddelaktører skal inviteres til å bidra. Samarbeidet er en nyvinning, som sikrer at næringslivet og partene er med og «hands on» i hele økosystemet rundt eksportsatsningen.

– Med Nasjonalt Eksportråd sikrer vi at næringslivet bidrar til at myndighetene har et best mulig grunnlag for å ta beslutninger om eksportsatsinger. Det er svært viktig at næringslivet får en aktiv deltakelse i styringen av de ulike satsingene, hvor bedrifter med størst medfinansiering og partene i arbeidslivet deltar, sier Vestre.

– Med Nasjonalt Eksportråd sikrer vi at næringslivets kompetanse, ambisjoner og innsikt bidrar til at myndighetene har et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger om eksportfremmesatsinger som er forankret bredt i næringslivet,. Det er også svært viktig at næringslivet får en aktiv deltakelse i styringen av de ulike satsingene, og jeg vil stille krav til at satsingene gjennomføres med en modell med prosjektstyre for gjennomføring, hvor bedrifter med størst medfinansiering og partene i arbeidslivet deltar, sier næringsministeren.

Som følge av den nye modellen, vil Eksportstrategirådet, som ble etablert 1. juli 2021 og som foreløpig ikke har noen ansatte, avvikles som etat. Dette vil bidra til forenkling av virkemiddelapparatet ved at antall virkemiddelaktører reduseres, og frigjøre ressurser fra administrasjon til programmer og ordninger for næringslivet. Gjennom det eksisterende virkemiddelapparatet skal det fremdeles utvikles et kraftig eksportorientert miljø og eksportarbeidsplasser i Ålesund.

– Medlemmene i Nasjonal Eksportråd har gjort en grundig jobb med å analysere mulige eksportfremmesatsinger. Vi har mottatt et forslag om å igangsette en satsing på havvind og en satsing «mer og grønnere maritim eksport», og dette har jeg i dag besluttet at blir våre to første satsninger, sier næringsministeren.

– I stedet for mer byråkrati i form av en etat, vil regjeringen jobbe tettere på eksportarbeidet, sammen med næringslivet, eksisterende virkemiddelapparat og partene i arbeidslivet. Dette er i tråd med regjeringens mål om en mer aktiv næringspolitikk, og for å øke eksporten må vi ha vilje til å prioritere og i større grad styre ressurser og virkemidler, sier Vestre.

Eksfin til Stavanger og Ålesund

Regjeringen har besluttet at Eksportfinansiering Norge (Eksfin) skal etablere sterkere regional tilstedeværelse i Ålesund og Stavanger. Hensikten er å styrke kontakten med næringslivet i viktige eksportregioner. Kontorene skal åpnes i 2022, med to ansatte på hver.

I tillegg får Eksfin et bredere mandat, for å bidra til økt eksport og eksportrettede investeringer. Eksfin kan med dette gi lån til eksportrettede investeringer og finansiere klimaprosjekter med eksportpotensial i Norge. Det åpnes også for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter offshore, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter.

– Disse tiltakene gjør at Eksfins tilbud blir mer relevant for eksportrettede bedrifter som investerer i Norge. Tiltakene sikrer også at Eksfin får et grønnere mandat ved å kunne tilby finansiering til klimavennlige investeringer med et fremtidig eksportpotensial. Sammen med økte rammer for grønne lån i Innovasjon Norge skal dette bidra til å akselerere den grønne omstillingen, sier næringsministeren.

Made in Norway

Næringsministeren har tatt initiativ et nytt nasjonalt merkevareprogram – «Made in Norway» – gjennom utvikling av et nasjonalt kompetanseprogram og mer effektive verktøy som setter næringer, klynger og bedrifter i stand til å ta internasjonale posisjoner gjennom den styrken Norge som merkevare representerer. Det vil også bli sett på muligheten for å etablere en ny nasjonal merkeordning der norskproduserte varer og tjenester får et anerkjent kvalitetsstempel. Dette kan øke betalingsviljen for norske løsninger.

Regjeringen vil blant annet etablere en søknadsbasert ordning i Innovasjon Norge hvor bedrifter kan søke om støtte til å delta på messer og felles næringsfremmeaktiviteter. Flere EU-land har slike ordninger og mange bedrifter har etterlyst tilsvarende i Norge.

Næringsministeren har i tillegg bedt alle sine statsrådskollegaer om å se nærmere på mulige eksporttiltak på egne felt. han har også bedt alle relevante underliggende etater og tilknyttede virksomheter om å prioritere eksport.

– Jeg ønsker at vi sammen skaper en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet. Vi har dårlig tid, og i dag legger vi frem de første 7 nye tiltakene, avslutter Vestre.

Handelshøyskolen BI får sin første kvinnelige rektor

På selveste kvinnedagen kom nyheten om at styret ved Handelshøyskolen BI har tilsatt Karen Spens som rektor for åremålsperioden 1. august 2022 – 1. august 2026. Spens kommer fra stillingen som rektor ved Hanken School of Economics.

Styret ansetter Spens etter en enstemmig innstilling fra nominasjonskomiteen. Styreleder Åse Aulie Michelet er svært tilfreds med at Spens har takket ja til stillingen.

– Karen Spens har lang og relevant erfaring som toppleder i akademia og har oppnådd svært gode akademiske og økonomiske resultater. Spens besitter et stort internasjonalt nettverk og har erfaring fra opphold ved flere universiteter, blant annet i USA. I tillegg er Spens kjent for å være en engasjert og utviklingsorientert leder. Dette er egenskaper jeg mener er svært viktige for å være en god og samlende rektor for alle på BI, sier Michelet.

Spens gleder seg til å starte i stillingen som rektor ved BI.

– Jeg er stolt og glad over å ha blitt ansatt som ny rektor ved BI. Jeg ser fram til å jobbe sammen med en dyktig organisasjon, studenter, alumni og øvrige samarbeidspartnere for å utvikle og styrke BI, slik at vi kan møte framtidige utfordringer på en innovativ måte både nasjonalt og globalt, sier Karen Spens.

Rektor Inge Jan Henjesands andre og siste åremålsperiode utløper 1. august 2022. Styreleder Åse Aulie Michelet utrykker stor takknemlighet for de svært gode resultatene Henjesand har sørget for gjennom perioden og ønsker ham lykke til med det siste halve året som rektor ved BI.

Hvem er Karen Spens?

Karen Spens er finsk statsborger og blir BIs første kvinnelige rektor. I norsk sammenheng er hun relativt ukjent, men hun har vært rektor ved Hanken School of Economics siden 2015. Hun har også en doktorgrad fra samme sted fra 2001, og ble professor i supply chain management and corporate geography i 2007. Siden har hun hatt en rekke lederstillinger ved Hanken, blant annet Dean for utdanning fra 2010-2015.

Spens kan vise til flere internasjonale styreverv, blant annet som medlem i EQUIS-komiteen og styremedlem i AACSB og AMBA & BGA. Gjennom disse vervene har hun fått operasjonell og strategisk erfaring fra ulike handelshøyskoler og universiteter i en rekke land i Europa, Asia og Sør-Amerika.

3 av 10 sliter med bærekraftsarbeidet

Norske virksomheter har tydelige bærekraftstrategier, og har knyttet disse til den øvrige forretningsvirksomheten. Samtidig sliter mange med å få gjennomført strategien i praksis.

Det viser Rambølls ferske undersøkelse «Bærekraft i praksis 2021». –Fine ord, ambisjoner og mål er ikke nok for å skape de endringene som kreves for å nå nasjonale og internasjonale bærekraftsmål, sier Ole-Petter Thunes, administrerende direktør i Rambøll.

Privat sektor jobber aktivt med å få på plass tydelig definerte bærekraftstrategier, og knytter bærekraft til sin forretningsvirksomhet. Undersøkelsen viser at grunnlaget for å jobbe strategisk godt i praksis er til stede med en god kultur for bærekraftig innsats. Utfordringen ligger i overgangen fra strategi til praktisk gjennomføring og oppfølging. Dersom private virksomheter skal realisere sine ambisjoner og mål kreves et betydelig løft av interne strukturer.

Rambølls undersøkelse Bærekraft i praksis 2021 viser at norske private virksomheter har tydelige strategier på bærekraftsområdet.

Hele 7 av 10 virksomheter har integrert bærekraft i øvrig forretningsstrategi, noe som antyder at mange virksomhetene har en helhetlig tilnærming til bærekraft og ser muligheter i lys av egen kjernevirksomhet. Samtidig rapporterer 3 av 10 at mangel på kapasitet og rett kompetanse og svak organisasjonskultur hindrer gjennomføring av bærekraftsinnsatsen.

–Gitt bølgen av nye reguleringer og standarder innen både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft er det godt å se at private virksomheter har strategiske ambisjoner. Samtidig er ikke flotte ord, ambisjoner og mål tilstrekkelig for å skape de faktiske endringene som kreves for at privat sektor bidrar aktivt til å nå egne ambisjoner og nasjonale og internasjonale bærekraftsmål. Like, om ikke mer interessant, er hvordan de norske virksomhetene implementerer og følger opp sine strategier, sier administrerende direktør i Rambøll, Ole-Petter Thunes.

Mangler ressurser, kompetanse og gode systemer

På tross av at det jobbes godt med å utvikle tydelige bærekraftstrategier i norske virksomheter, viser Bærekraft i praksis at virksomhetene opplever interne og eksterne utfordringer for å lykkes med gjennomføring av strategiene. Internt i virksomhetene opplever store deler av privat sektor å ha en kultur for bærekraft med god støtte til å gjennomføre strategiske ambisjoner. Utfordringene oppleves å være manglende kapasitet og nødvendig kompetanse, og det er heller ikke gode nok systemer og prosesser, eller måltall for oppfølging, KPI’er. 35 prosent virksomhetene opplever for eksempel å ikke ha nok menneskelige ressurser for å gjennomføre bærekraftinnsatsen, og 3 av 10 peker på manglende KPI’er, prosesser, systemer og kompetanse. Dette viser at det kreves et løft i interne strukturer dersom virksomhetene skal evne å gjennomføre sine strategiske ambisjoner og mål.

–Bærekraft i praksis 2021 viser at det å ha tydelige mål og strategier på bærekraftsområdet er bra, men langt fra tilstrekkelig. Ledelse, kultur og kompetanse må til for å omsette fagre ord til konkret handling, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere i en kommentar.

Flere faktorer bremser bærekraftinnsatsen

Selv om det foreligger interne barrierer for gjennomføring av bærekraftinnsatsen, er det likevel eksterne faktorer som pekes på som de aller største utfordringene for å lykkes. Over halvparten av virksomhetene i Bærekraft i praksis er bekymret for den økonomiske lønnsomheten ved implementering av bærekraftstiltak. Videre mener virksomhetene at det mangler gode nok universelle rammer og standarder for bærekraft i næringslivet.

Med inntoget av nye standarder og rapporteringskrav som EU-taksonomien, med formålet å flytte kapital mot bærekraftige investeringer, vil det være interessant å se om økonomisk lønnsomhet vil oppleves som en mindre barriere.

Fakta om undersøkelsen:

  • Bærekraft i praksis 2021 presenterer data fra en av Norges største undersøkelser om strategisk bærekraftsarbeid i norske virksomheter, og er basert på svar fra 168 private bedrifter fra ulike sektorer og ulik størrelse. (500 bedrifter ble invitert til å delta i undersøkelsen)
  • 66% av virksomhetene sier de har en tydelig definert bærekraftstrategi, og 71% sier at bærekraft er en integrert del av forretningsstrategien.
  • Virksomhetene rapporter om i stor eller svært stor grad å ha tilstrekkelig med støtte for bærekraftsarbeidet blant mellomledelse (50%), godt motiverte ansatte (56%), og en virksomhetskultur som understøtter bærekraftsinnsatsen (55%).

Interne barrierer:

  • Mangel på kapasitet og rett kompetanse trekkes fram som hovedutfordringer for gjennomføring av bærekraftsinnsatsen. 35% mener å «i liten» eller «svært liten» grad å ha tilstrekkelig med arbeidskapital/menneskelige ressurser som jobber med bærekraft, for å gjennomføre bærekraftinnsatsen. 27% mener å ikke ha tilstrekkelig intern kompetanse og verktøy.
  • 27% mener at de «i liten grad» eller «svært liten grad» har tilstrekkelig prosesser, prosedyrer og systemer til å støtte bærekraftsinnsatsen, og 28% at de ikke har tilstrekkelige bærekrafts-KPIer og fordeling av roller og bærekraftsansvar.
  • 28% mener at svak organisasjonskultur er en av tre største hindere for bærekraftsarbeidet

 Eksterne barrierer:

  • 53% av bedriftene peker på økonomisk lønnsomhet som en av tre største hindrene for å gjennomføre bærekraftsinnsatsen, og at manglende standardiserte lovverk er en sentral barriere (38%).
  • I underkant av en av tre bedrifter pekte på økonomiske insentiver som essensielt for gjennomføring av bærekraftsinnsatsen, og da hovedsakelig i form av beskatning.

Halden – en juvel i vitenskapsNorge

-Jeg pleier å si at Halden er en juvel i det vitenskapelige Norge, men det har vært alt for lite kjent utenfor vitenskaplige kretser. Til gjengjeld er det veldig godt kjent der. Miljøet rundt Institutt for energiteknikk har skapt store innovasjoner – og bidrar stadig til det.

Knut Johansen er selv litt av en edelsten blant innovatører og vitenskapsfolk her i landet, og er kanskje mer kjent enn instituttet han arbeidet ved som forsker i 10 år. Som suksessrik gründer er han levende opptatt av lokalsamfunnet i Halden, og det er ingen tvil om at han har stått i spissen for å bygge opp et nettverk som er absolutt unikt. Det strekker seg over hele verden, og dyktige haldensere har bygget opp et imponerende miljø som er som skapt for ny innovasjon.

Knut selv er beskjeden, og rask til å påpeke at man helt tilbake til Norsk Data`s storhetstid hadde sterke forbindelser mellom innovasjonsmiljøet i Halden og et internasjonalt industri og næringsliv.

Felles satsing

Johansen vet hva han snakker om, for etter å ha vært forsker ved Institutt for energiteknikk i en tiårs periode, gikk han i gang med sin første startup, og det har blitt mange etterhvert. Nå bidrar han i en rekke slike virksomheter, samt diverse klynger. Og han understreker at nettopp behovet for innovasjon er noe som alle bedrifter har til felles.

-Enkelte bedrifter ser kanskje behovet, men synes det høres veldig dyrt ut å fokusere sterkt på innovasjon?

-Ja, det hender man hører det, og dersom man ikke tenker nøye nok igjennom det, kan det høres ut som et godt argument. Men for det første er ikke det et standpunkt som er bærekraftig for bedriften din. Dersom du ikke kontinuerlig driver med en viss form for innovasjon, vil du bli utkonkurrert av dem som velger å gjøre det. Så det er helt grunnleggende for selskapets overlevelse, egentlig.

Men man må gjøre det smart: Finne samarbeidspartnere, søke støtte og delfinansiering og ellers være fokusert på å få ting til. Vi jobber jo daglig med selskaper som kanskje er midt inne i en oppstartsperiode, og likevel oppdager at de trenger en scale-up. Andre bedrifter ser kanskje muligheten for «spin-out», altså å starte med noe som de har kompetanse og forutsetning for, men som ikke i utgangspunktet er en del av deres satsinger. Alle har imidlertid behov for å dra ned kostnadene, så desto mer «soft-founding» vi kan få på plass, desto større er sjansen for suksess.

Her har innovasjonsmiljøet i Halden svært gode tall å vise til, gode søknader og dyktige medarbeidere har hentet ut store beløp gjennom blant annet EU’s Horizon program.

-Hvorfor har dere i Smart Innovation Norway gått inn i et samarbeid med Open Innovation lab of Norway?

-Fordi det vil være en avgjort vinn-vinn situasjon. Vi har sammenfallende ønsker på mange områder, og vi har begge et ganske stort miljø rundt oss, men vi er litt forskjellige. Da blir det et svært spennende prosjekt å skulle skape synergier på tvers av disse to miljøene, smiler han. Samlet sett vil de to partene kunne skape nye relasjoner som vil tjene alle som er med der – og uten tvil legge grunnlaget for nye innovasjoner.

Jobbe sammen

-Hva er oppskriften på å lykkes?

-Det er å arbeide sammen med partnere for å skape nye løsninger. Det skjer dels ved innovasjon og dels ved deling av det vi kan kalle «ikke virksomhetsspesifikke data», skyter Eli Haugerud inn. Smart Innovation Norway fasiliterer tre næringsklynger, og er opptatt av å skape bedre arbeidsforhold for medlemmene i disse klyngene.

-Det handler om å skape innovasjon basert på forskning, og så kommersialisere dette. Oppskriften på å få dette til, har sterke ingredienser av samarbeide. For skal man lykkes med nye bedrifter eller utvide eksisterende, må det nemlig et samspill til. Derfor må innovasjonen man er en del av være det er viktig å også drive åpne innovasjonsprosjekter på tvers i klyngen slik at man kan finne løsninger som er av interesse for både klyngepartnere og gi samfunnsnytte.

-Det høres ut som en utfordring for mange?

-For noen gjør det kanskje det. Det er lett å bli forelsket i sine produkter. Men skal du omsette muligheter til suksess, må du være villig til å dele, rett og slett på grunn av denne enkle sannheten:

Sammen er vi sterke. Vi jobber i hele verdikjeden, og det er når vi får enkeltpersoner i hele den kjeden til å engasjere seg, at det virkelig skjer spennende saker. Det er ikke like naturlig for alle, og kanskje har det også litt med generasjoner å gjøre. Yngre krefter ser ut til å ha lettere for å innse at dette er en oppskrift for suksess. Men for noen er det naturlig, og de bidrar til å legge grunnlaget for den tilliten som må til. Ofte er det jo store og risikofylte innovasjonsprosjekter vi arbeider med, og da er tillit helt grunnleggende, understreker hun.

Kunstig intelligens

-Hvorfor har dere satset så sterkt på kunstig intelligens?

-Det starter vel igjen med det miljøet vi kom fra – og er en del av, smiler Knut Johansen og fortsetter…

-Faktisk leverte dette miljøet allerede på 80-tallet algoritmer som har elementer av maskinlæring i seg. Men så er det jo slik at denne teknologien trenger ikke alle å utvikle – den kan deles. Man må også ha et kritisk forhold til hvor den kan brukes – og hvor det kanskje ikke er så smart at man tar det i bruk. Oppsummert kan man likevel si at mue av den industrien – spesielt innen IT-sektoren som vi har i Norge i dag, ville ikke ha eksistert om det ikke var for den grunnleggende forskningen som har skjedd her i Halden.

-Hvor viktig er i grunnen et miljø som det man har i Halden for at man skal greie å utvikle seg videre?

-Det er helt grunnleggende! Vi er så heldige her hos oss at vi har fått Josef Shiraz med oss i styret. Han har jo en doktorgrad i AI, og har tidligere jobbet sentralt i Microsoft og tett med Jeff Bezos i Amazon. Nå har han til og med satset på aksjer hos oss, og det synes vi sier sitt om både at vi har kommet langt i vårt arbeide med innovasjon – og at et solid teknisk og vitenskaplig miljø er viktig for en videre innovasjon. Når vi i Esmart Systems har sterk fremgang innenfor inspeksjon av kraftledninger, så er det fordi vi har kjernekompetanse i bunnen, og har kunnet nyte godt av et stort innovasjonsmiljø, forklarer Johansen.

Nå ser han altså muligheter for å nå enda lenger, og har inngått et gjensidig samarbeid med Open Innovation Lab of Norway.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...