Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Hvor blir det av det digitale perspektivet?

Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf oppsummerer et år i lokalpolitikken som digital entusiast. 

Når julebordene nå avlyses for våre politikere, tar de seg kanskje tid å tenke på alle utfordringene Norge står i fremover. Hvordan i alle verden skal vi få til det uten å bry oss om det digitale? Hvordan kan vi redde dem slik Askepott gjør i den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene.   

Nå har politikere rundt i Norge gjort seg ferdig med 2021. I mitt lokale utvalg for samfunnstjenester her i Asker Kommune har vi behandler 71 saker på 10 møter, spist to middager og gjennomført 70% av møtene på Zoom. Ingen av sakene har vært om digitalisering spesifikt. Et par av sakene har hatt noen kommentarer om digitalisering, men ikke i vesentlig grad. Imidlertid har vår arbeidsform definitivt blitt digital. Når de fysiske møtene nå dras i gang, ser jeg kollegaer som jobber på PC, ikke har med seg utskrift og alle formøter i grupper gjennomføres nå digitalt. En flott endring som gjør det enklere å være politisk aktiv, noe jeg håper flere blir. 

Men på sakskartet og i spørsmål til saksunderlaget er status den samme. Vi vedtar saker uten gode svar på hvordan administrasjonene skal gjennomføre oppgavene med bruk og valg av verktøy. Min kommune og kommuner over Norge gir fra seg sine data til dyktige leverandører i bytte for funksjonalitet i programvare, uten at politikerne spør.  

Er det administrasjonens jobb å ha kontroll på dette? Ja, så absolutt.

Men det er vi som politikere som har styringsrett og plikt til å ta vare på kommunen og våre verdier for nåtiden og fremtiden. Og tro meg, vi tar vår styringsrett på alvor og gyver løs på detaljert nivå, når det gjelder fartsdumper, takhøyder, meter fra sjøen, antall rom og klasser og mye annet. Jeg spør mine politiker-venner, hvorfor er vi ikke mer opptatt av det digitale perspektivet?

Svaret er som oftest at det er vanskelig og vi forstår det ikke. Nei vel svarer jeg, men forstår vi noe mer når vi detalj diskuterer om meter-fra-land fartsgrensen skal settes til 4 eller 15 knop?  Nei, du har jo rett egentlig ikke.  Men det er jo slik at når staten bestemmer noe digitalt blir ledelsen sitte med oppgaven, for små budsjetter og ledelsen må gjøre jobben. Ja, men hvilke andre politiske beslutninger er det vi gjør som ikke kan beskrives helt likt?  Sukk, jo du har rett igjen.  

Så mitt spørsmål inn mot juletiden står ubesvart. Jeg møtte Nicolai Astrup i en debatt i forrige uke. Han reflekterte over at han hadde hatt fire statsråds poster. Som digitaliseringsminister fikk han ett spørsmål fra stortinget og over 900 fra næringslivet. Han hadde ikke hatt en post hvor det var mindre interesse fra politiker kollegiumet.  

Vi roper på en digitaliseringsminister, men kanskje roper vi på feil løsning. La oss bruke juletiden til å tenke over hva skal vi rope etter. Hvem trenger vi for å tenke genuint nytt?

Jeg skal i alle fall gå på kino å se den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene. Her redder hun vistnok prinsen fra å drukne, jeg tror vi må se etter en annen løsning og ikke rope på prinsen (digitaliseringsministeren) men heller redde prinsen selv.  

jeg ønsker dere alle en tenksom juletid. 

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre. 

 

Standard Norge med tre nye ledere

Standard Norge har forsterket ledelsen med tre nye direktører som skal være med på å videreutvikle organisasjonen framover. Samfunnsmessige endringer gjør at behovet for standarder øker, og på flere og flere områder trekkes standardisering fram som virkemiddel for å løse viktige samfunnsutfordringer.

På klimatoppmøtet i Glasgow etterlyste FNs generalsekretær flere standarder som kan hjelpe til med å løse klimakrisen, mens den norske næringsministeren nylig påpekte at standarder vil øke tempoet i dreiningen mot et mer sirkulært samfunn.

– Vi har tilpasset organisasjonen vår slik at vi kan levere på viktige samfunnsutfordringer og kundebehov knyttet blant annet til klima og digitalisering. Standard Norge er en organisasjon med høy kompetanse, og jeg er veldig glad for at vi har klart å rekruttere så dyktige personer til de tre direktørstillingene, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Ingvild Næss Stub starter som Direktør internasjonale relasjoner og forretningsutvikling i januar. Stub har siden 2015 vært statssekretær ved statsministerens kontor, og har blant annet rådgitt statsministeren i Europapolitikk. Hun har også vært statssekretær i UD for utenriksminister Børge Brende og EU/EØS-minister Vidar Helgesen. Stub har lang politisk erfaring fra Stortinget, regjeringsarbeid og frivillige organisasjoner. Hun er utdannet statsviter og har en MSc i EU-studier fra London School of Economics and Political Science.

Åse Lunde begynner som Direktør samfunn, energi og bærekraft i mars og kommer fra stillingen som konserndirektør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra. Lunde har i mange år jobbet markedsrettet med digitalisering både innenfor bank og bygg og har i Entra hatt ansvar for forretningsutvikling, digitalisering og IT, teknologiutvikling, miljø og innkjøp. Lunde sitter i samordningsråd for digitalisering i BAE-næringen og har en Executive Master of Management fra BI og diverse videreutdanning innenfor ledelse.

Hanne Gjesteland Wells har rykket opp internt og har bred erfaring fra standardisering etter åtte år i Standard Norge i ulike ledende roller og som prosjektleder. Hun har blant annet vært pådriver for flere viktige nasjonale standarder knyttet til landskapsarkitektur og grøntmiljø. Hun fungerer allerede som direktør i ledergruppen og starter formelt som Direktør bygg, anlegg og informasjonsteknologi i mars. Før Wells kom til Standard Norge var hun avdelingssjef i ISS Landscaping. Hun har en master fra NMBU innen grøntmiljø og plantefag.

Aarbakke kåret til Årets bedrift 2021!

Dette er en gjesteartikkel skrevet av Frode Berge

Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun sto for utdelingen av prisen, som består av en flott, massiv skulptur laget av kunstneren Hugo Frank Wathne.

Ordføreren ga, på vegne av juryen, følgende begrunnelse for at nettopp Aarbakke i år gikk av med seieren:

Årets vinner har en historie som strekker seg helt tilbake til 1918. På mange måter kan vi si at bedriften står som et symbol på mye av det beste ved norsk, rogalandsk, og jærsk, industrihistorie det siste hundreåret: Arbeidsmoral, skaperkraft, omstillingsevne, stolthet, samfunnsansvar og tillitsbasert ledelse.

Bedriften er delvis et produkt av vellykkede partnerskap på eiersiden. Etter å ha vært under Weatherford sine vinger siden tidlig på 1990-tallet, kjøpte bedriften eiendelene tilbake i 2000. Deretter ble det satset offensivt med etablering av landets mest moderne maskineringsfabrikk på Håland, like utenfor Bryne sentrum. I de påfølgende årene fikk bedriften to kompetente, kapitalsterke, eiere med på laget. Hitec i 2006, og Westco i 2020. I løpet av disse årene har bedriften gjennomlevd, og kommet styrket ut av, både finanskriser og oljeprissjokk. Årets vinner er med andre ord av det robuste slaget!

Vi snakker om en bedrift som er kjent for sin sterke, særegne bedriftskultur og for en toppleder som jeg vil karakterisere som over gjennomsnittet karismatisk. Kulturen i fabrikkbygget på Håland er preget av samarbeid innad og utad, evne til å tenke nytt, fleksibilitet og risikovilje. Bedriftens «Smart Factory-konsept» er ett av flere eksempler på digitaliserings- og forbedringsprosjekter som påkaller interesse fra industrien for øvrig.

Mange som besøker fabrikklokalene til årets vinner for første gang, tror at de har kommet til et treningssenter, og ikke en avansert mekanisk bedrift. Like ved hovedinngangen er det plassert et stort, velutstyrt treningsrom for alle ansatte. Innvendig er de karakteristiske røde bjelkene i taket prydet med navn på jærske fotballhelter som Gabriel Høyland, Birk Engstrøm og Trond Sirevåg. Disse særegenhetene sier noe om bedriftens fokus på trivsel og identitet. De ansatte er bedriftens aller viktigste ressurs. De har hovedæren for den høye kundetilliten som årets vinner nyter godt av.

Tilfredsheten blant kundene henger også sammen med at bedriften besitter over 50 avanserte maskiner for sveising, fresing, dreiing og boring, samt et leverandørnettverk med høy og spiss kompetanse.

 

 

Årets vinner har 300 ansatte, og oppnådde i 2020 en omsetning på én milliard kroner, og et driftsresultat på 161,5 millioner kroner. De har som hårete mål å bli verdens mest bærekraftige leverandør innen sitt område. Neste sommer har Inge-Brigt og gjengen hans planer om å starte byggingen av en ny Teknologipark. Denne vil utvide fabrikkarealet fra 10 000 kvm til 20 000 kvm.

Juryen har, som alltid, hatt en lystbetont og krevende oppgave. Konkurransen har vært beintøff, og juryen har hatt det privilegium å kunne velge mellom knapt hundre nominerte bedrifter.
Arbeidet i juryen har i år vært ledet av Næringsforeningens styreleder Hanne Berentsen. For øvrig har juryen bestått av:
Ole Henry Slette (Handelsbanken), Harald Minge (Næringsforeningen), Anne Woie (Stavanger kommune), Thor-Christian Haugland (SR-Bank), og Tommy Stangeland (Stangeland Maskin).

Kjære forsamling!

Det er en stor glede å kunne meddele at vinneren av «Årets bedrift 2021» er Aarbakke AS!

Om strøm, strømming på høyt nivå og strie strømmer

Desember er her og vi er offisielt i gang med ventetiden, eller adventus som det heter på latin. Det til tross for at stadig færre har et forhold til hva vi egentlig venter på.

Også i London ventet de denne uken, men da den årlige 40 meters høye juletregaven fra Oslo dukket opp trodde de knapt sine øyne. Treet som tradisjonen tro settes opp på Trafalgar Square var alt annet enn et stolt norsk juletre. Istedet ser årets utgave ut som et ribbet, pistrete offer for en høyspent strømulykke. La gå at engelskmennene har sparket Solskjær og ledd av TIX englevinger, og dessuten kjører på feil side av veien, men dette fortjente de ikke.

Her hjemme har vinteren kommet, men det er ikke lett å skape julestemning. Det ene øyeblikket oppfordres vi av statsminister Støre til å julefeste som best vi kan for å støtte opp om utelivet, i neste øyeblikk hører vi at både FHI, Stortinget og de fleste ansvarlige virksomheter avlyser egne julebord. Vi er på full fart inn i en ny pandemibølge, denne gang ledet an av Omikron viruset som spres raskere enn tidligere Covid-mutasjoner. Hjemmekontoret blir nok ikke borte med det første.

Årets sikreste juletegn; mens nettene blir lengre og kulda for alvor setter inn fyker strømprisene til værs som de reneste nyttårsraketter.

Den glade nyheten er at galopperende strømpriser har fått norske stortingspolitikere til å enes om noe annet enn at vanlige skatteregler åpenbart ikke burde gjelde dem. Regjeringen klarte nemlig denne uken å bli enige med SV om et revidert budsjett, men det ene grepet som kunne skapt litt entusiasme og sikret at velgeroppslutningen fjernet seg bort fra en kurve som for tiden minner om unnarennet i Holmenkollen valgte de å ikke “realitetsbehandle”.

Hva går så forslaget ut på?

Siden den norske stat håver inn milliarder på de ekstremt høye energiprisene,  har opposisjonen dristet seg til å foreslå å fjerne elavgiften, halvere moms på strømregningen og overføre et engangsbeløp på noen tusenlapper til oss nordmenn. Et forslag som åpenbart ville hjulpet vanlige folk umiddelbart, men mye tyder på at regjeringen Støre har misforstått de lange nettene og egentlig mener at nå er det vanlige folks tur til å fryse?

Kulda har også returnert til Skiforbundet, kun uker etter at de klarte å skape en viss ro i hoppleiren. Nå kommer det frem at norsk langrenns gullgutt, Johannes Høsflot Klæbo er dypt uenig med langrennssjef Espen Bjervig. Så uenig at de torsdag kalte inn til en presse-konferanse for å avsløre at de var blitt enige om å være uenige.

Uenigheten handler visstnok om Norges Skiforbunds millionavtale med strømmetjenesten Viaplay. Denne sponsoravtalen oppfatter vår langrennstjerne som problematisk siden Viaplay-eier Nent Group har TV-rettighetene til verdenscupen i langrenn, og han mener at en aktør som skal dekke idretten journalistisk ikke samtidig bør være sponsor for skiforbundet. Vi har respekt for Klæbos syn, men i Skiforbundet er det penga som rår og de anser derfor saken som ferdigdebattert.

Problemet er at alle på pressekonferansen med gangsyn og IQ over 50, kunne se at Klæbo var alt annet enn ferdig med saken, – og det er tross alt han som skal løpe fort på ski i vinter..

Løpe fort gjør de også i Oslo Science City prosjektet, denne uken lanserte de et mulighetsstudie med innspill i strie strømmer i Oslo Rådhus med over 400 deltagere i salen. Ideen bak er å bygge et innovasjonsøkosystem rundt Universitetet i Oslo, og det er som kjent ingen mangel på byer som utvikler innovasjonsdistrikter. Målet er selvsagt at næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Vi heier på ideen, men minner om at Open Innovation Lab of Norway allerede i 7 år har jobbet med det samme, – uten at Universitetet i Oslo har løftet en finger for å engasjere seg. Når sant skal sies har det vært lettere å samarbeide med Stanford universitetet og Berkeley enn med våre naboer i Oslo. Du kan lese mer om dette i ukens sak her.

Tilbake i London har avisene oppdaget at medarbeiderne i statsministerboligen Downing Street nr 10 i fjor hadde en storveis juleparty rett før jul. Årsaken til at dette skaper oppstandelse skyldes at festen ble avholdt kun dager etter at statsminister Boris Johnson ba alle engelskmenn om å respektere de nye strenge reglene om maks 5 personer samlet.

Kan det være at engelske velgere ikke har forstått det som norske stortingspolitikere har forsøkt å lære nordmenn denne høsten, – nemlig at det er himmelvid forskjell mellom å bestemme reglene og å følge de…

Ellers kan vi gratulere 37 år gamle Marta Ortega Pérez som ny sjef i pappas klesbutikk. Det som startet som en mann og kone butikk i 1975 i den spanske Galicia regionen har vokst til å bli Zara, en verdensomspennende kjede med 6.600 butikker verden rundt preget av lave priser og raske innovasjonssykluser. Den nye Zara sjefen har jobbet i selskapet de siste 15 årene – og startet som salgsassistent i nettopp London. Pappa, grunnleggeren Amancio Ortega, 85, eier fortsatt 60 % i selskapet, og med det er han en av de rikeste menneskene på planeten med en formue på 73 milliarder dollar.

Raske innovasjonssykluser og nye måter å operere på er tidens melodi og ingenting tyder på at 2022 vil bli noe hvileår, selv om vi alle kjenner virksomheter som lider under sjefer som tror at snart blir alt som vanlig igjen. Vi i InnoMag tror vi raskest mulig må innse at fremtiden er full av spennende innovasjoner og nye ideer i strie strømmer. Mange av disse nye ideene vil virke litt merkelige, for eksempel sa vi i august ja til å holde en tale på WEBIT under Global Impact Week i Sofia, Bulgaria. Ingen visste da at det hybride arrangementet som har gjort en flott jobb med å samle mange førsteklasses talere nå har passert 100 000 deltagere. Her skal det strømmes i strie strømmer og med talere som Eric Scmidt fra Google, Don Tapscott, Investorlegenden Tim Draper og Greenpeace sjefen Jennifer Morgan. Fra Norge stiller dyktige Siri Børsum fra Huawei og Gunhild Stordalen fra EAT Foundation. Det beste er at du også er invitert, og alt er gratis.
Ukens innovasjonsblomst går til Johannes Høsflot Klæbo som på modig vis påpeker sammensuriumet der nyhetsaktørene figurerer som sponsorer og ber om å få slippe å være en del av dette. Vi håper han deler blomsten med de aktørene som står bak Oslo Science City i et forsøk på å løfte Norge til å bli en ledende kunnskapsnasjon.
Happy Friday og riktig god helg!

 

Oslo Science City – mulighetsstudie lansert

Oslo Science City er lansert som et innovasjonsdistrikt, og noen av verdens beste arkitekter og Norges mest erfarne byutviklere lanserte et mulighetsstudie i Oslo Rådhus den 30. november med over 400 deltagere i salen.

Byer over hele verden utvikler innovasjonsdistrikter. Næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Målet til de som står bak er at Oslo Science City skal bidra til å posisjonere Norge internasjonalt som en ledende kunnskapsnasjon.

– Studien som nå legges frem viser hvilke muligheter som ligger foran oss. De må vi gripe! Gjør vi det på den god måte, vil det styrke Oslos internasjonale posisjon som kunnskapshovedstad. Her er det et stort potensial for å utvikle både ny kunnskap, nye løsninger og bærekraftige arbeidsplasser, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Mulighetsstudien viser at det ligger godt til rette for å skape et ledende innovasjonsdistrikt med næringsliv, tusenvis av nye arbeidsplasser, boliger og attraktive kultur- og bylivsfunksjoner i dette området.

Økosystem tenkning fra Uiniversitetet i Oslo

Oslo Science City er Norges mest kunnskapstette område med 300 oppstartsbedrifter, 7.500 forskere og 30.000 studenter. Universitet i Oslo er pådriveren og den sentrale aktøren i samarbeidet. Oslo universitetssykehus er Nordens største sykehus. SINTEF og NGI (Norges Geotekniske Institutt) er ledende forskningsinstitutter. Sammen med oppstartsmiljøene i Forskningsparken, SINTEF og Oslo Cancer Cluster representerer disse sterke kunnskapsaktørene en nasjonal ressurs, som med Oslo kommune, Helse Sør-Øst, SiO, Oslo pensjonsforsikring og Ferd nå utvikler Norges første innovasjonsdistrikt.

I arbeidet med mulighetsstudien har forskere og ledere fra universitet og forskningsinstitutter bidratt aktivt sammen med studenter, oppstartsmiljøer, ledere fra næringsliv og offentlig sektor, investormiljøer og nasjonale arbeidslivsorganisasjoner.

– Kunnskapsintensive bedrifter, universiteter og forskningsmiljøer deltar i stadig tøffere internasjonal konkurranse. Oslo Science City er et nasjonalt løft, og en historisk kunnskapsmobilisering. Fremragende kunnskapsmiljøer samarbeider tett med hverandre og med næringsliv og samfunnsliv for å bygge sterke norske posisjoner, sier styreleder i Oslo Science City og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Adresserer viktige samfunnsutfordringer

Det er identifisert fire satsingsområder der innovasjonsdistriktet har eller kan skape internasjonalt ledende kompetanse: Helse- og livsvitenskap, Digitalisering og beregningsvitenskap, Demokrati og inkludering samt Klima, energi og miljø.

– Dette er områder av stor samfunnsmessig betydning, hvor vi har meget sterke kunnskapsmiljøer i Oslo Science City. Vi håper mulighetsstudien vil inspirere bredt når den nå legges frem. Oslo Science City vil lytte og lære, og ta med synspunkter og vurderinger i det videre utviklingsarbeidet. Vi ser frem til stort engasjement rundt den videre utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, sier administrerende direktør, Christine Wergeland Sørbye.

Grønn byutvikling

Byutviklingen skal skje på naturens premisser. En grønn akse skal binde byen sammen med Nordmarka.

– Vi foreslår offensive krav til bærekraftige løsninger i byggeprosjekter, og nullutslippsløsninger for transport og drift av bygg. Forslaget omfatter planting av 10.000 nye trær, og det er utarbeidet konkrete forslag til nyskapende mobilitetsløsninger og innovative tiltak for å utvikle en levende og pulserende by i området, sier daglig leder Geir Haaversen, prosjektleder for Team A-lab.

Norske A-lab har sammen med danske BIG Group, Civitas, Comte Bureau og Menon Economics gjennomført mulighetsstudien som nå presenteres.

Gode forutsetninger for å lykkes

Urbane innovasjonsdistrikter bringer sammen en kritisk masse av forskere, studenter, oppstartsmiljøer, finans og næringsliv. Samlokalisering i tette, levende nabolag stimulerer interaksjon og samarbeid, og fremmer kreativitet og innovasjon.

– Vi ser stort potensiale i nye måter å jobbe på, og koble ulike aktører sammen, samt ser byutvikling og næringsutvikling i sammenheng. Mulighetsstudien viser at dette er mulig, på en bærekraftig måte og med store ringvirkninger. Oslo Science City er bra for Oslo og viktig for Norge, sier Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap.

En utvikling som dette krever finansiering. Boliger og næringsbygg vil finansieres med markedsfinansiering. Flerfunksjonelle bygg åpner for alternative finansieringsløsninger for arealer til forskning og undervisning. Det er stor interesse for å investere i innovasjonsdistrikter verden over og Oslo Science City ønsker å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal kompetent kapital.

Stor lansering med H.K.H. Kronprinsen tilstede

H.K.H. Kronprinsen og Klima- og miljøministeren deltok sammen med byrådslederen og 600 ledende representanter for kunnskapsinstitusjoner, oppstartsmiljøer, næringsliv, myndigheter og finans når BIG-arkitekt Bjarke Ingels og Team A-lab presenterte mulighetsstudien.

 

Svenske Skolon i Edtech Startup Awards

Det svenske Edtech selskapet Skolon er en av åtte semifinalister i verdens største edtech startup-konkurranse, GESAwards. Semifinalistene ble invitert inn for å pitche foran en jury ved eventet XcitED i Helsingfors.

Edtech er ett av de raskest voksende markedene i verden, og etterspørselen av digitale læringsløsninger er stor. Den nordiske og baltiske edtech-scenen har mange lovende entreprenører som semifinalistene i denne konkurransen er eksempler på.

Forenkling og tilgjengeliggjøring av digital undervisning

– Det føles veldig bra at det vi gjør i Skolon, å forenkle og tilgjengeliggjøre digital undervisning for lærere og elever, blir lagt merke til i GESAwards. Det er også morsomt at vi er semifinalister sammen med flere andre spennende startups innen edtech, sier Oliver Lundgren, administrerende direktør i Skolon.

– I Norden ligger vi som kjent langt foran innen digitalisering og digitale løsninger er en selvsagt del av den moderne skolen. Vi i Skolon vil være med på å forme fremtidens skole, sier Oliver Lundgren i en kommentar til InnoMag.

Øvrige semifinalister er Astrid Education, CanopyLab, Grapho Group, Hypocampus, iSpeak App, Peaqs og WecoPlay.

Lovende for Skolon

Semifinalistplassen i GESAwards er bare den siste i rekken av nominasjoner og utmerkelser for Skolon og adm. dir. Oliver Lundgren denne høsten. Han fikk prisen som Årets unge entreprenør på Guldekengalaen, Skolon ble utnevnt til en av Nordens mest innovative startups av HolonIQ i oktober og i slutten av november ble Skolon kåret av Deloitte til det femte raskest voksende techselskapet i Sverige.

Konkurransen avgjøres i januar 2022.

 

Ny direktør for Innovasjon i NHO

– Jeg er veldig glad for at Kristian har takket ja til jobben og blir en del av NHO-familien. Han kan både det næringslivet vi kjenner i dag og det vi skal skape sammen fremover.

Med sin rolle i NHO vil han bidra til å utvikle produkter og tjenester for medlemmene våre, men også utvikle NHO som organisasjon, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Kristian Enger kommer fra jobben som konserndirektør i teknologiselskapet Itera. De siste 12 årene har han blant annet hatt ansvar for konsernets produktselskaper, utvalgte forretningsområder og innovasjon på tvers av alle enheter. Kristian har bred erfaring fra både næringsliv og humanitært arbeid.

I tillegg har han hatt en rekke styreverv og vært grunder av flere selskaper. Før han begynte i Itera var han divisjonsdirektør og markedssjef i Netcom/Telia. Han har også jobbet i Redd Barna, vært kommunikasjonsdirektør i Thorn Nordic og markedssjef i DNB Kort.

– Jeg gleder meg veldig til å begynne i NHO, og til å være med å forme morgendagens næringsliv. NHO er en svært viktig organisasjon som skal være med å sette premissene for fremtidens samfunn. Jeg tar med meg viktig kunnskap og perspektiver fra næringslivet, og ser frem til å jobbe for og med de snart 30.000 medlemmene, sier Enger i en kommentar.

Vi i InnoMag minner også om at NHO’s årskonferanse den 6. januar sannsynligvis er årets beste konferanse på norsk jord, – og vi anbefaler alle våre lesere å få med seg den digitale utgaven. Du finner påmeldingen her.

DigitalNorway åpner toppindustrisenteret

Digital Norway åpnet i går sitt toppindustrisenter i Rebel bygget i Oslo sentrum. Med over 150 gjester tilstede klippet næringsminister Jan Christian Vestre snoren og markerte med det at styreleder Walter Qvams drøm om et toppindustrisenter etter 6 år var blitt en realitet.

 

Et samlingspunkt

Toppindustrisenteret er planlagt å bli en lærings- og utviklingsarena for virksomheter på tvers av næringsliv og offentlig sektor – med hovedfokus på datasamarbeid og digitaliseringskompetanse.

– Dette fysiske samlingspunktet vil huse flere miljøer, selskaper og initiativer.  Datafabrikken, som er et samarbeid mellom Digtaliseringsdirekoratet og DigitalNorway, vil også ha en plass der – og det samme vil miljøer fra kompetanse- og løsningspartnere og organisasjoner, avslører Qvam.

Det var en engasjert og entusiastisk næringsminister som klippet snoren, og en del av hans innlegg kan du se på denne linken.

Vil øke utviklingstakten

– Datafabrikken vil knytte sammen det offentlige og private på nye måter og målet er å øke takten i utvikling av metoder, kompetanse og regelverk for utnyttelse og kommersialisering av data. Ikke minst for norske SMB-er, som vil være hovedmålgruppen for toppindustrisenteret.

 

Om groviser, grust tillit og en gryende tro

Ukens lille oppsummering starter i Stortinget, hvor Arbeiderpartiet i et forsøk på å unngå konflikter har sveipet 30 år tilbake i tid. Der fant de at visepresident Sverre Myrli tro det eller ei har hatt et kjærlighetsforhold til en ung kvinne fra samme parti, – og ikke nok med det; I tillegg har han visstnok fortalt en grovis i et møte. Dermed var det game over og rett i skammekroken for stakkars Sverre, – temmelig grovt gjort mot en politisk veteran synes vi . Makan til dyneløfting har vi sjelden sett!

Når takhøyden i Arbeiderpartiet ser ut til å nærme seg et nivå hvor ingen som har gjort unna barnehageårene lenger kan stå oppreist vitner det om en ukultur og mange med svin på skogen. I et slikt klima sier det seg selv at det må bli vanskelig å finne verdige kandidater. Da kan det være greit å huske på at det andre regjeringspartiet kan skilte med en minister som i hvert fall kan både grisevitser og forfatte slibrige SMS’er til egen partileder…

Vi stoler på at Buskerud politikeren Masud Gharahkhani har holdt sin sti ren og sine svin på bås. Der ligger nok mye av årsaken til at vi for første gang i historien har fått en stortingspresident som ikke er født i landet, Masud er nemlig født i Iran og kom til Norge og Drammen sammen med sin far og mor med en dollar i lommen.

Som Petter Stordalen startet de som jordbærplukkere, og denne uken opplever de å se sin sønn få vervet som landets stortingspresident. Man kan bli rørt av mindre, – vi gratulerer!

I går inviterte Digital Norway til åpningsfest i Rebel’s toppetasje. Styreleder Walter Qvam som for 6 år siden hadde ideen om å starte Digital Norway var synlig stolt, og holdt en flott velkomsttale før næringsminister Jan Christian Vestre klinket til med en entusiastisk tale om norske utfordringer og muligheter. Både direktør i HK-Dir, Sveinung Skule, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, Steffen Sutorius og Tina Lihaug Selbæk fra SIVA fulgte opp med korte innspill om behovet for økt innovasjonskraft og samhandling.

Det er ikke bare i Norge at det røyner på for tilliten til politikerne. I Sverige måtte den nye statsministeren trekke seg etter kun 7 timer, og da kan man jo spørre seg om noen har misforstått hva demokratiet handler om. På twitter hvor det sjelden mangler vittige kommentarer stilte en spørsmål ved om man egentlig kan sette statsminister på CVen når det bare var for 7 timer?

Tilliten røyner på også når det gjelder helsemyndighetenes evne til å lære av sine feil. VG har avslørt at 70.000 sykehus-feil samlet over 8 år som skulle brukes til læring ved en feil (ja, du leste riktig) er slettet. Målet med ordningen var edelt nok å forebygge feil på tvers av sykehus – og på den måten bidra til økt pasientsikkerhet. Av grunner vi sliter med å forstå ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra 70 000 feil i sykehusene ble slettet.

Konsekvensen er at de fleste sykehus-feil ikke blir kjent utenfor sykehusets fire vegger, – og ingen lærer av andres feil. Snakk om å gruse tillit med uhyrlige konsekvenser!

Det minner oss om historien om legekontoret som hadde sendt inn prøver på to ulike menn som begge het Hansen, – og fordi de ikke hadde påført fornavn og fødselsdato visste de ikke lenger hvem som var hvem. Da kona til den ene kom innom måtte de innrømme miseren. Legen sa som det var at resultatet enten var ille eller enda verre. Den ene prøven viste nemlig at pasienten hadde Altzeimer, den andre prøven var AIDS positiv. Hva skal jeg gjøre, sa kona fortvilet – min mann sitter i bilen utenfor og venter, – og slike tester tar jo flere uker…Jo, svarte legen, det har vi diskutert og vårt forslag er at du slipper av din mann noen kilometer hjemmefra… og hvis han finner veien hjem må du får all del ikke invitere ham til sengs..

Vi innser at noen vil oppfatte vitsen over som en grovis, – og dermed er nok også våre sjansjer for å bli stortingspresident spolert, men skitt au!

I dag vil sannsynligvis både din og våre innbokser flomme over at mer eller mindre gode tilbud, – Black Friday har blitt alle shopoholikeres festdag og det estimeres at vi vil handle for over 3,3 milliarder kroner denne fredagen. I Norge glemmer vi at Black Friday henger sammen med Amerikanernes årlige feiring av famileverdier – Thanksgivingmiddagen. Vi nærer likevel et grynende håp og tro om at stadig flere av oss fokuserer mer på gleden av å gi, og mindre på behovet for å kjøpe varer vi ikke trenger for å imponere folk vi ikke liker.

Ukas siste store nyhet er at SMB Norge i dag har fått en ny sjef, og det er den erfarne politikeren Jørund Rytman som de siste 4 årene har jobbet i SMB Norge som nå får kapteinsvervet. Du kan lese intervjuet med ham her, – og det er innovative og spennende tanker han bringer til torgs…

La oss avslutte ukas oppsummering på denne svarte fredagen med å feire de som feires bør. Ukas innovasjonsblomst går til vår nye stortingspresident som får en tøff oppgave med å bygge tillit, – og vi håper han raust deler blomsten med Jørund Rytman og det dyktige teamet som utgjør Digital Norway.

Happy Friday og rikitig god helg til alle våre lesere!

FHI vant Innsiktsprisen 2021

Nylig ble vinneren av Dataforeningens Innsiktspris for 2021 kåret. FHI fikk prisen for sitt arbeid med Norges første beredskapsregister Beredt C19, som på en rask måte samler data og gir oversikt og kunnskap om pandemien og hvordan befolkningen blir påvirket.

Innsiktsprisen gis til årets beste løsning med data, maskinlæring og analyse i hjertet av løsningen. De to andre finalistene, Elhub og Storebrand, fikk samme antall stemmer og dermed delt 2. plass.

Innsiktsprisen 2021

– Vi er svært stolte over å ha vunnet Innsiktsprisen 2021 for arbeidet med Beredt C19. Det er mange av våre samarbeidspartnere som har en aksje i dette og vi er svært takknemlig for den velvillighet og samarbeidsvilje alle har vist oss. Takk også til alle som har stemt på oss. Dette er en enorm inspirasjon for de mange som har stått på dag og natt for å skape nødvendig kunnskap til avgjørende beslutninger under pandemien, sier Roger Schäffer, fagdirektør for digitalisering i FHI.

Felles mål

Anja Schou Lindman er prosjektleder for Beredt C19 hos FHI. Løsningen innebærer innsamling og oversetting av enorme mengder data for å kartlegge informasjon om pandemien, tiltakene og dens effekter på befolkningens helse, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd.

– Dette arbeidet har vært utrolig gøy. Og det som har gjort at vi har fått en sånn enorm bra kraft er selvfølgelig at vi har en veldig bred hjemmel og et viktig oppdrag, men også at vi har et felles mål alle sammen, sa Schou Lindman til Computerworld på prisutdelingen.

Stor gjennomføringsevne

Bak kåringen av Norges beste innsiktsløsning står programkomiteen bestående av medlemmer fra faggrupper for BI & Analytics i Oslo, Bergen og Trondheim – alle med data som arbeidsfelt til hverdags.

På utdelingen av Innsiktsprisen fikk både juryen og deltakere mulighet til å stemme på sin favoritt.

Juryen oppga at løsningen utmerket seg fordi det krever stor teknisk gjennomføringsevne å utvikle en slik omfattende løsning innenfor det umiddelbare behovet som blir gitt under en nasjonal krise. Samtidig krever dette også stor organisatorisk omstilling hos mange involverte aktører også med tanke på håndtering av personvern. Løsningen har også støttet styringen av landet under pandemien.

NB! Vi gjør oppmerksom på at artikkelen er skrevet av Dataforeningen

Kosmetikkkjede tar avstand fra sosiale medier

Kosmetikk-kjeden Lush tar avstand fra sosiale medier og stenger profilene sine på plattformer som Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok for å skape et tryggere miljø for kundene sine. 

Årsaken til SOME-boikotten er den negative effekten sosiale medier kan ha på oss. Lush ønsker derfor å være progressive og ta tak i dette ved å endre egen praksis fremfor å vente på at flere eventuelt også gjør det.

“What the Zuck”?

Avgjørelsen kommer i kjølvannet av varsler som hevder at plattformene tar i bruk hemmelig verktøy for å spore sine brukere, nåværende algoritmer og en fraværende regulering. Dette bidrar til å eksponere unge mennesker for betydelige skadevirkninger, ifølge Lush.

– Som en oppfinner av badebomber, putter jeg all min innsats i å lage produkter som hjelper folk med å roe ned, slappe av og rette oppmerksomheten mot deres velvære. Plattformer innen sosiale medier har blitt antitesen til dette målet, med algoritmer som er designet for å få folk til å fortsette å scrolle istedenfor å roe ned og slappe av,» skriver Jack Constantine, CDO og produktoppfinner.

I 2018, etter at Facebook erklærte at data fra 29 millioner brukere hadde lekket på grunn av en feil, laget og solgte Lush et handlenett på konferansen The Next Web 2018 med slagordet “What The Zuck?”. Inntektene gikk til Lush Digital Fund, som støtter tech for gode initiativer globalt.

Mørkt og farlig

I en pressemelding skriver Lush Norge: “Vi ville aldri spurt kundene våre om å møte oss i et mørkt og farlig smug. Dessverre begynner noen sosiale medier-plattformer å føles som arenaer som ingen bør oppfordres til å besøke”.

– Jeg har brukt hele livet mitt på å unngå å putte skadelige ingredienser i produktene mine. Det er nå overveldende bevis på at vi risikerer mye ved å bruke sosiale medier. Jeg er ikke villig til å utsette mine kunder for denne risikoen, så det er på tide å kutte det ut,» skriver Mark Constantine OBE, med-gründer, administrerende direktør og produktoppfinner.

I pressemeldingen skriver Lush videre: “Vi håper at plattformene vil introdusere sterke retningslinjer for best mulig praksis, og vi håper at internasjonale reguleringer vil gjøres om til lover. Men vi kan ikke vente”.

Derfor vil Lush logge seg av Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, frem til plattformene kan sørge for et tryggere miljø for brukerne.

Tar i bruk andre plattformer

I pressemeldingen skriver selskapet at de vil gjøre alt de kan for å finne nye måter å holde kontakten med kundene sine på, og bygge bedre kanaler for kommunikasjon på andre plattformer.

 

Vi i InnoMag synes dette er et spennende grep og hører gjerne fra andre selskaper som tør å utfordre dagens rådende oppfatning. Vi gjør også oppmerksom på a inntil videre vil Lush fortsat være å finne på Twitter og YouTube.

 

 

Ny SMB-direktør vil utfordre Innovasjon Norge

-Det er en spennende utfordring å ha blitt ansatt som ny administrerende direktør for SMB Norge.

Jørund Rytman tiltrer som ny administrerende direktør i SMB Norge i dag, og Innomag er det første mediet som har fått snakke med den nyutnevnte direktøren.

Jeg er opptatt av at vi skal være en enda mer synlig næringsorganisasjon i fremtiden – og gjerne både utfordre status quo og kanskje til og med provosere en lille smule. For eksempel mener jeg at vi i SMB Norge med fordel kunne ta over en god del av de oppgavene Innovasjon Norge nå har.

Vi møter en fremoverlent og erfaren leder som med tre stortingsperioder bak seg må kunne betegnes som en erfaren ringrev med god kjennskap til politikkens irrganger. Han lover å være «skikkelig fremoverlent» på vegne av sine om lag 5.000 medlemmer. Og å jobbe for at de som enda ikke er blitt medlemmer av organisasjonen, forhåpentligvis vil bli oppmerksomme på hvor fordelaktig det vil være for dem å bli det.

 

Innovasjon

-Men Innovasjon Norge, er ikke det å gape litt vel høyt?

-Noen vil kanskje mene det, men jeg har aldri forstått hvorfor vi må ha et stort og tungrodd statlig byråkrati som skal forvalte de støtteordningene og mulighetene som politikerne har stilt til rådighet for innovasjonsarbeidet rettet mot SMB markedet.

– Hadde vi i SMB Norge fått like mye over statsbudsjettet som Innovasjon Norge er jeg sikker på at SMB Norge hadde klart å skape flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer enn vi gjør nå. Og faktisk også reddet flere bedrifter fra konkurs. – Det er egentlig litt rart at nesten ingen norske politikere setter det på dagsorden og debatterer hvorfor vi i Norge er dårligst på innovasjon i Norden. Vi burde jo ha vært best i verden!

– Den som tar seg bryet med å se litt nærmere på hvordan små og mellomstore bedrifter opplever sitt møte med virkemiddelapparatet i Norge, vil finne ut at det er ganske store utfordringer på dette området. Det var ikke uten grunn tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen betegnet området som en virkemiddeljungel. La meg også legge til at vi i SMB Norge feirer 30 års jubileum neste år, og således har eksistert lenger enn Innovasjon Norge som ble etablert i 2003.

-La meg også nevne Kapitalfunn, en i utgangspunktet god statlig ordning som er tenkt å komme mindre bedrifter og startups til gode. Problemet er at den kommer ikke frem til de tiltenkte mottagerne. Årsaken er et regelverk som altfor få kjenner til. Faktisk har jeg hørt flere gründerbedrifter som har henvendt seg til f. eks. Skatteetaten, og fått beskjed om: Ta en telefon til Rytman hos SMB Norge. Han kjenner godt til regelverket og ordningene.

– Det er hyggelig å bli spurt, det er ikke det. Og vi er her for medlemmene våre. Men jeg håper å kunne bidra til at vi kan bygge videre på den goodwill vi har fått i revidert nasjonalbudsjett i år: Der fikk vi en egen post på statsbudsjettet sammen med stiftelsen Rettferd for å drive med gratis rådgivning til næringsdrivende som har fått problemer på grunn av Korona-situasjonen. Dette er vi både glade og takknemlige for, og det er også de bedriftene som på denne måten har kunnet søke råd i en vanskelig situasjon.

-Men det er ikke nok?

-Nei, og det har politikerne tatt høyde for. Men som jeg var inne på tidligere, er det et spørsmål hvorvidt man skal ty til et tungrodd og ofte vanskelig tilgjengelig statlig byråkrati for å administrere disse ordningene, eller om vi, som organiserer de små og mellomstore bedriftene her i landet, kanskje kunne ha gjort jobben bedre. En viktig grunn til det, vil i så fall være et vi er tett på de bedriftene det gjelder, og derfor vil kunne komme med rådgivning som er målrettet og direkte til fordel i hvert enkelt tilfelle. Vi ser gang på gang at Innovasjon Norge feiler i sine satsinger, og jeg mener at dette skyldes at de ikke er fleksible nok, sier en engasjert Rytman. Han føyer til at det kan virke som at hver gang politikerne skal løse et problem, så sender de det bare over til InnovasjonNo rge. Dette er en automatikk han gjerne vil ha slutt på, og han akter å bidra til å gjøre SMB Norge synlige for dem som vil ha noe gjort, enten det er politikere eller andre.

 

Solid bakgrunn

Når SMB Norge nå har satset på Jørund Rytman som ny administrerende direktør, har organisasjonen for første gang valgt å ansette en person med solid parlamentarisk bakgrunn: Rytman har sittet både i Stortingets Finanskomité (8 år), Næringskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen, i tillegg til at han har erfaring fra både bystyre og fylkestinget, og har utdannelse fra Handelshøyskolen BI og sjefskurset på Forsvarets Høgskole. Han kommer fra stillingen som leder av SMBs politiske avdeling, som han har ledet i snart 4 år. Rytman erstatter Kristin Hofstad, som har ledet organisasjonen i noen måneder.

-Hvor viktig tror du det er for jobben din at du har erfaring som stortingspolitiker – og som lobbyist?

-Jeg mener jo at når man har sittet på Stortinget i 12 år – i relevante komiteer – har man skaffet seg en erfaring som man rett og slett ikke får andre steder. Dessuten har arbeidet i de fire årene som har gått, også bydd på nye utfordringer, samt skapt nye bekjentskap.

-Har du noen programerklæring som påtroppende direktør?

-Haha, nei det har jeg ikke tenkt på akkurat. Annet enn at vi skal gjøre en formidabel innsats for å gjøre oss relevante for medlemmene våre, og for dem som ennå ikke har sluttet seg til våre rekker. Målet er jo så klart å øke medlemstallet kraftig, og det fikk vi også signaler om på kongressen vår, som ble avholdt for om lag halvannen måned siden. Der ble det tatt til orde for åpenhet og transparens i samfunnet, og det må også gjelder både støtteordninger og oss selv. Vi skal følge opp av alle krefter, og som sagt tar vi sikte på å bedrive intensivt rekrutteringsarbeid. Kanskje også satse internasjonalt i større grad enn vi har gjort, for vi har jo en rekke søsterorganisasjoner verden rundt, og det kan nok være mange synergier å hente i et tettere samarbeide, tror Rytman.

-Så nå får vi se et SMB Norge på offensiven?

-Jeg vil jo håpe at folk synes vi har vært på offensiven en god stund allerede. Men det er riktig at vi tar sikte på å doble medlemsantallet vårt, og skal vi få til det, må vi faktisk legge oss ekstra i selen for å fremstå som et attraktivt alternativ for våre medlemmer. Husk også på at 99% av norske virksomheter har under 100 medarbeidere så det er fullt mulig å klare målsettingen.

-La meg likevel avslutte med å si at vi må bygge sten på sten, og det handler mye om å evne å nå ut til bedriftene med budskapene våre, og da må vi kanskje også jobbe litt smartere, avslutter den energiske nye sjefen for SMB Norge.

Om sniker, snikksnakk og saker med swung!

Ærlig talt så hadde vi tenkt å fokusere på sort fredag og neste ukes givende tirsdag, men med en stortingspresident som enten er dørgende dum eller skummelt sleip må vi stille spørsmålet om hvor mye snikksnakk våre politikere tror de kan komme unna med…

Når jeg skriver dette er stortingspresidenten omtrent alene igjen om å tro at hun kan overleve et mangeårig misbruk av et system med enkle regler hun selv har vært med på å vedta. Når hun med mann og hus i Ski rett utenfor Oslo samtidig påstår at hun i 8 år har bodd på gutterommet til Trond Giske i Trondheim vitner det om enten en særdeles fleksibel ektemann, et nytt #Metoo eventyr, avansert stedsforvirring eller et skattesnyteri og snikeri vanlige folk går i fengsel for.

Ukas nedtur er at Stortinget nå skal sette ned et eget pendlerboligutvalg bestående av hele ti stortingsrepresentanter som skal gjennomgå et regelverk som egentlig er såre enkelt. Bor du lenger unna Stortinget enn 4 mil har du mulighet for å få en pendlerleilighet, bor du nærmere har du ikke denne muligheten. Det er ubegripelig at 10 av våre folkevalgte skal bruke tid på slikt snikksnakk, og det inngir ikke tillit til at landet styres av politikere som forstår hva de burde bruke tid på.

Ukas opptur har for vår del vært Innovation Forum 21 som samlet en rekke av Norges ledende innovative virksomheter til en inspirerende festkveld med den globale innovasjonsguruen John Kao og Jane Walerud som innledere. Jane er kanskje ikke så godt kjent i Norge, men hun var den første investoren i Klarna og hjalp teamet i gang da ingen trodde på gründerne.

Konsernsjefen og gründeren av det svenske finansselskapet Klarna, Sebastian Siemiatkowski, er selv glad i å fortelle historien om da han sammen med sine to medgründere i 2005 presenterte Klarnas forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert, og stemplet forretningsideen som naivt snikksnakk og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv… I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarnas systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 120 milliarder svenske kroner. I juryen satt forøvrig både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg.

Lærdommen for både næringsministre, politikere og oss alle må være at det er vanskelig å plukke vinnere tidlig!

På Innovation Forum 21 imponerte dessuten både Equinor’s Steinar Wasa Tverlid, Amesto’s ArildSpandow, Itera’s Arne Mjøs og Aker Biomarine’s Matts Johansen, sistnevnte i tospann med Trond Atle Smedsrud de 95 inviterte gjestene med flotte innsiktfulle innlegg med swung. DNB representert ved Maria Ervik Løvold og Yngvar Ugland fikk endelig prisen som fjorårets mest innovative virksomhet i Norge. Dette var en pris de vant i InnoMag’s årlige kåring i fjor høst, du kan lese hele saken her.

Det faglige ble avsluttet med en forrykende paneldebatt ledet av mangeårig VG general Torry Pedersen og flotte innlegg fra drevne panelister forsterket med professorene Nina Veflen fra Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen fra NHH og Høyre’s innovative bærekraftsveteran Kari Sofie Bjørnsen. Det ble en inspirerende kveld!

Å adressere diskontinuitet krever kreativitet, evnen til å skape en bro fra det trygge til en usikker fremtid. Det handler om å generere meningsfulle ideer som kan tjene som fyrtårn på reisen inn i det ukjente. Det krever ydmykhet og åpenhet ,- John Kao

Som et umiddelbart svar på det som ble diskutert på Innovation Forum nådde nyheten oss om at Starbucks åpnet sin første kasseløse kafé i New York City torsdag. I realiteten benytter de Amazon Go-teknologi i et samarbeid med e-handelsgiganten Amazon. Det er nye tider og nye regler – diskontinuitet i praksis!

Vi mennesker er visuelle av natur og denne uken ble designguruene i Weta kjøpt opp av spillgiganten Unity. Dermed var Peter Jackson milliardær. Det er mulig New Zealenderen Jackson er ukjent for mange av våre lesere, men filmene han har vært ansvarlig for har du nok sett. Hans suksesser inkluderer Ringenes Herre triologien som hentet til sammen 17 Oscar utmerkelser, King Kong og tre Hobbit-filmer. Weta laget også de blåhudede vesenene i Avatar og de storstilte kampscenene i den siste sesongen av Game of Thrones. Med på feiringen er også Ringenes Herre-superfan Sean Parker, milliardæren som i tillegg til å starte opp Napster også var Facebooks første styreleder. Hans eierandel på 25 % i Weta, sikret ham 400 millioner dollar før skatt.

Ukens innovasjonsblomster går til Jane Walerud, John Kao og de øvrige talerne på Innovation Forum 21, samt kinesiske XPing som denne uken trår til og viser oss en mulig fremtid med swung for bilbransjen. Du kan lese saken og se videoen hvor bilen tar av her.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

 

Går fra IKT Norge til kryptobørsen NBX

Liv Freihow flytter på seg etter og trer inn i rollen som Chief Communications and Public Affairs Officer i den norske kryptobørsen Norwegian Block Exchange (NBX). Hun går inn i den nye stillingen etter 14 år som direktør i IKT Norge. 

Mye av Freihows jobb vil bestå i å «oversette» kryptospråket og gjøre det mer tilgjengelig for publikum. – For mange er digitale penger og kryptovaluta fortsatt et mysterium, og jeg håper å gjøre det mer forståelig og tilgjengelig for flere, sier hun.

Brobygger

– Bransjen har mye å gå på når det gjelder å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det kan brukes. Det vil jeg gjerne bidra til.

Etter mange år i skjæringsfeltet mellom finans, teknologi og politikk var det de store omveltningene i finans som lokket henne over til NBX.

– Det er en fantastisk spennende tid å jobbe med digital finans. Det er liten tvil om at digitale valutaer og blokkjedeteknologi er fremtidens finansielle infrastruktur. NBX skal være en brobygger mellom denne nye verden og tradisjonell bank og finans, sier Freihow.

Spille på lag med teknologien

Freihow ser mange likheter mellom sin tidligere arbeidsgiver IKT-Norge og NBX: Små miljøer med lik kultur. Hun mener at alle store omveltninger innen teknologi møter motstand: – Vi er bare i støpeskjeen når det gjelder digitale valutaer her i Norge, og vi er på vei inn i en spennende fase. Myndigheter, bedrifter og investorer som har holdt fokus på krypto og skjønt at teknologien har kommet for å bli, ligger et hestehode foran andre.

Liv Freihow er utdannet ved London School of Economics and Political Science, hvor hun har en MA i Globalization and Media i tillegg til en MSc fra University of Southern California i Communication Management.

 

Aker Biomarine og Noobwork satser sammen på e-sport

Aker BioMarine har nylig inngått et samarbeid med e-sport-laget Heroic, eid av norske Omaken sports. Når topputøverne nylig deltok i det globale mesterskapet PGL Major, hadde laget gjort fysiske og mentale forberedelser. Blant annet ved å innta omega-3-tilskudd basert på krill.

Joachim Haraldsen har drevet med gaming i 18 år. Han er mest kjent som Noobwork – en av Norges største youtubere, med nesten 200.000 abonnenter. I februar i år gikk drømmen hans gikk i oppfyllelse, da selskapet hans Omaken Sports kjøpte opp Heroic, som er et av verdens beste Counter Strike-lag.

I forbindelse med oppkjøpet fikk han samlet inn 150 millioner kroner, og nå er målet hans å bygge et e-sport-imperium med base i Oslo. Haraldsen vil bygge opp et gaming-akademi der unge kan lære hvordan man blir en profesjonell e-sport-utøver.

Som ett av verdens beste CS:GO-lag var Heroic godt posisjonert til å ta seieren og dermed også tidenes største pengepremie i det globale e-sport-mesterskapet PGL Major. Laget var rangert som nummer fem på verdenstoppen og konkurrerte mot 23 andre lag om premiepotten på 2 millioner dollar. Summen, som tilsvarer om lag 17 millioner kroner, er tidenes største premiepott i CS:GO-sammenheng. De kom til semifinalen og tok med seg premier på over 140.000 dollar hjem…

E-sport på toppnivå stiller store krav til høy konsentrasjon og mental kapasitet fordi det er lange og krevende spill som går over flere dager. Det er blitt et økende fokus på fysisk- og psykisk helse innen bransjen de siste årene.

– Underveis i spillene må man ta raske og kalkulerte valg, det krever et skjerpet sinn. Vi har ikke blitt blant de beste i verden bare ved å sitte foran skjermen, det ligger mye bak topprestasjonene akkurat som i annen idrett. Vi tenker helhetlig, på fysisk trening, kosthold, søvn og det sosiale livet. Alt henger sammen, fortsetter Haraldsen.

Vil utvikle unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere

Nå har Heroic inngått et samarbeid med Aker BioMarine, som lager omega-3-tilskudd basert på krill. I tillegg til et sunt kosthold er utøverne på et program der de tar omega-3-kapsler som bidrar til en god og sunn hjernehelse. På sikt planlegger selskapene å gå sammen for å utvikle et unikt krillprodukt rettet mot e-sportutøvere.

Image preview

– Aker BioMarine er et spennende selskap som gjør mye innen forskning og har ambisjoner om å forbedre folkehelsen uten at det går på bekostning av planeten. Dette går godt overens med våre egne tankesett om en god og sunn balanse når man utvikler spillere som skal konkurrere på toppidrettsnivå. Vi ser at kosthold, trening og fritid går hånd i hånd og er viktig for å prestere, sier Haraldsen.

Administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Johansen sier at selskapet lenge har sett på muligheter for å innta e-sportmiljøet. – Denne bransjen har vært i enorm vekst de siste årene og er et utrolig spennende område for oss å gå inn i. Flere hundre millioner seere strømmer ulike grener innenfor e-sport hvert eneste år, interessen er enorm. Heroic representerer en ny og helt unik målgruppe som har sterke preferanser når det kommer til valg av kanaler for underholdning og kjøp av produkter. For å nå ut til denne målgruppen må vi gå utenfor boksen, tenke stort og ikke minst velge riktige samarbeidspartnere, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine. Han legger til at han ser store muligheter for samarbeidet. – For oss som selskap er samarbeidet med Heroic en fantastisk god match. Dette er en form for sport som krever mye mental kapasitet og vi ser store mulighet til å kommunisere viktigheten av en god og sunn livsstil, både mental og fysisk, til denne målgruppen. Vi vet at omega-3 fra krill er viktig for god hjernehelse. Vi ser fram til å sette fokus på dette sammen med Heroic og se på muligheten til å utvikle et helt unikt produkt, sier administrerende direktør Matts Johansen i Aker BioMarine.

Omega-3 er viktig for en sunn hjernehelse. Kroppen produserer ikke selv tilstrekkelig omega-3, og fettsyrene EPA og DHA må derfor tilføres gjennom mat eller kosttilskudd. For å opprettholde en god hjernefunksjon, må vi få i oss tilstrekkelig med omega-3 gjennom hele livet.

 

Om Aker BioMarine

Aker BioMarine er et bioteknologi- og krillfangstselskap, som jobber med å forbedre helsen til både mennesker og planeten. Selskapet er notert på Oslo Børs og utvikler krillbaserte ingredienser til bruk i legemidler, kosttilskudd.  Selskapets sterke fokus på bærekraft inspirerte lanseringen av sirkulærselskapet AION som skal hjelpe selskaper med å resirkulere og gjenbruke avfall, noe vi skrev om i forrige ukes lederintervju med CEO Matts Johansen.

 

Vi nærmer oss 2022 og flygende biler…

HT Aero, en såkalt Urban Air Mobility (UAM) aktør og et datterselskap av den innovative kinesiske bilprodusenten XPeng Inc imponerte oss denne uken. På konferansen EUROPEAN ROTORS 2021, i Köln, Tyskland viste de frem HT Aero – en flygende bil.

Deli Zhao, grunnlegger og president for Ht Aero, sa i sin keynote tale noe vi alle bør ta inn over oss

“We are passionate about private manned aircraft and are committed to building the world’s safest intelligent electric flying cars. We believe that in the medium term everyone will be able to realize their dream of taking to the air with HT Aero, and we are proud to develop intelligent people-first solutions that push the limits of mobility – both on the road and in the sky. We are thrilled to announce that European test flights for the X2 are planned for H1 2022.”

HT Aero – innovativ brikke i et omfattende økosystem

XPENG påstår at de bygger fremtidens mobilitet med en flerdimensjonal økosystem-tenkning. Deres fokus ligger på smarte elektriske biler og lav høyde flyvende biler. De siste åtte årene har HT Aero produsert fem eVTOL (elektrisk vertikal take-off og landing) flyvende biler. I talen kom det frem at de allerde har gjennomført 15.000 trygge, bemannede fly tester siden selskapet ble grunnlagt i 2013.

 

Hvor er vi på vei – Shaping the Future of Mobility

HT Aeros sjette generasjon flygende biler vil bygge på selskapets erfaring med  utvikling av eVTOLs og hvis du kvier deg til å ta av kan vi nevne at de har utstyrt sine flygende biler med nødfallskjermer.

Fremtiden er spennende og innovativ, – ta en titt på videoen her.

Børsnotert innovatør med ståltro på innovasjon

I fjor gikk Aker Biomarine på børs og Europas mest innovative selskap i 2018 har fått smake på børsens ubønnhørlige søkelys. Neste tirsdag går Matts Johansen og Trond Atle Smedsrud på scenen på INNOVATION FORUM konferansen på Aker Brygge og vi tok i den anledning en prat med selskapets toppsjef, Aker Biomarines CEO, Matts Johansen.

Aker Biomarines hovedkontor ligger på Fornebu,10 minutter fra Oslo sentrum men tusenvis av mil fra området der selskapets trålere fanger selskapets hovedprodukt, nemlig krill. Dette lille rekelignende virvelløse dyret som befinner seg helt i den andre delen av næringskjeden.

Det er over et år siden dere tok Aker Biomarine på børs, – hvordan har erfaringen med å gå på børs vært?

– Mye har vært som forventet, men møtet med børsen har også når sant skal sies vært en stor overgang. Fra å ha en eier som kjenner deg veldig godt og kan det du driver med til fingerspissene, skal man plutselig forholde seg til mange stakeholders som ikke alltid har samme forståelsen for det vi holder på med. Det har i sum vært veldig oppdragende og en erfaring jeg ikke ville vært foruten, oppsummerer Johansen de siste 15 månedene.

– Likevel må jeg påpeke at børsen kan fortone seg en smule brutal når kjernevirksomheten ikke leverer som forventet, da får man rett og slett ikke betalt for alt det innovative som også foregår. Det er for så vidt fair, men lærdommen er at ikke alle våre innovative grep verdsettes når antallet tonn krill vi fisker opp i Arktis langt der nede i isødet er lavere enn forventet. Du kan godt si at innovasjon belønnes kun så lenge kjernevirksomheten leverer som forventet, – og det er jo på en måte ny lærdom, men kanskje også fair, smiler Matts

Var dette en overraskelse for deg og de øvrige lederne?

-Både ja og nei, vi har i Aker Biomarine lenge praktisert ambidekster ledelse, og ambisjonen er å være ledende både på operasjonell drift og på innovasjonsområdet. For meg som leder handler det om å balansere to svært ulike ledelsesgrep: Både optimalisering av eksisterende produkter og tjenester og samtidig sikre utvikling av nye fremtidige vekstområder, forklarer Johansen engasjert.

-Ellers har det vært en sunn lærdom i at innovasjonskraft først belønnes når kjernevirksomheten leverer. Det handler både om å optimalisere det som allerede er på plass og samtidig evne å skape nye verdier.

Ordet ambidekstri betyr for øvrig at man opererer like godt med begge hender. Kreative fyrtårn som maleren Leonardo Da Vinci og musikeren Jimi Hendrix var interessant nok begge ambidekstre.

Corporate Venturing

Har du noen tips til våre lesere når det gjelder å bygge økt innovasjonskraft?

-Ja, i Aker Biomarine har vi i mange år jobbet bevisst med innovasjon. Vi har også lært at innovative ideer som spinnes ut må få lov til å vokse helt på egen hånd, med egne systemer og egne medarbeidere.

Som et stort selskap med 3 milliarder i omsetning og børsøyne på seg er mye av det som skjer hos oss som for en startup ikke gir mening. Vårt omfattende ERP system blir for eksempel altfor tungt og krevende for en liten startup med få ressurser og store ambisjoner.

-I Aker Biomarine jobber vi kontinuerlig med å hente inn gode ideer og morsomt nok kom vår regnskapssjef med en god ide som vi nylig har spunnet ut i et eget selskap. Denne form for corporate venturing opplever vi som svært spennende og verdiøkende, – og vi har for lengst lært oss at gode ideer kan komme fra hvor som helst.

– AION som det nye selskapet heter er utviklet i garasjen til vår regnskapssjef som har gjort en flott innsats. I fjor kjøpte vi selskapet tilbake fra ham, det ble for hans del en hyggelig bonus og for vår del skaper denne ideen som gjenbruker over 500 tonn med tidligere plastikkavfall til nye bærekraftige produkter. Vi vinner, våre kunder vinner og miljøet vinner!

Hva er Aker Biomarines grunnfilosofi når det gjelder innovasjon?

-Den er todelt, Min filosofi er å si ja til alt, det medfører jo en smule kaos men får jo frem mye bra ideer. Samtidig stopper vi ikke prosjekter, vi støtter dem gjennom tykt og tynt, forklarer Johansen vel vitende om at han med dette opererer stikk i strid med mange innovasjonsfilosofer.

-La meg utdype litt, våre innovasjonsprosjekter går nok gjennom mange faser, av og til ligger nok også noen litt i dvale, men ofte så viser det seg at innovasjonsprosjekter som vi i perioder ikke hadde troen på viser seg å bli glimrende nye innovative produkter. Det handler om å koble inspirerte hoder sammen på måter som skaper nye ideer og der er vi nok bedre enn de fleste.

Denne måten å tenke på har bidratt til å gjøre åpen innovasjon til en av selskapets kjerneverdier. Markedet er ungt, så innovasjon og entreprenørskap er viktig for å drive frem vekst i krilloljemarkedet.

Noen spennende innovasjonsprosjekter på gang?

– Mange, blant annet er vi i gang med WiseKrill, i et innovasjonsprosjekt sammen med Kongsberg Digital der vi benytter en havgående drone for å hjelpe oss med å finne områdene med mest krill.

Du må huske på at vi opererer i et ungt fag. De siste årene har vi derfor initiert en rekke spennende forsknings- og innovasjonsprosjekter med det mål for øye å drive krillkategorien fremover. Aker BioMarines åpne innovasjonsmodell innebærer i praksis at selskapets produktekspertise og markedsinnsikt deles med kundene. Kunnskapsoverføringen strekker seg fra produktutvikling, demonstrasjon av krillens helse- og velværefordeler fordeler, ekspertise innen detaljhandel og merkebyggingsteknikker. Målet er å være en partner som bidrar med verdifull innsikt, introduserer nye muligheter i markedet, og som guider kundene til vekst og produktekspansjon, avslutter Johansen intervjuet.

Aker Biomarine har på 15 år vokst til å bli verdens største selskap i sitt segment. Sommeren 2020 gikk de på børs, og det er tydelig at de innoverer som aldri før.

Vekstbedrifter trenger standarder for å lykkes med innovasjon

Oppstartsbedrifter trenger gode, effektive og velprøvde verktøy for å sikre markedsadgang og vekst. Bruk av standarder kan være nøkkelen i arbeidet med innovasjon og bærekraft. Men hvor skal man begynne?

Av: Magnus Hakvåg, daglig leder i House of Knowledge* og Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge

Utvikler du et produkt med mål om å selge og skalere dette i et marked, fordrer det at du har markedsadgang. Og for å få tilgang til markedet, må produktet du utvikler være laget i tråd med eksisterende standarder. Alt av eksisterende produkter og teknologi er basert på standarder, og for vekstbedrifter med nye innovasjoner er det avgjørende å kunne samhandle med disse for å sikre seg markedsadgang. Bruk av standarder er viktig i ledelsen av vekstbedrifter og i arbeidet med innovasjon, men også for å sikre at bedriften leverer på bærekraft og kvalitet.

Si at din bedrift har utviklet teknologien til en drone som skal levere medisiner til byer. Dronen må da følge standarder for telekommunikasjon, slik at den kan kommunisere med andre signaler i by- og luftrommet. Du må videre ta hensyn til standarder for hvordan dronen kan operere i byrommet, og kvalitet- og sikkerhetsstandarder for å sikre at dronen ikke faller ned i hodet på noen.

En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper i markedet og gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Standarder regulerer hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres og er forslag til valg av løsning. Standarder er skapt for samhandling og bidrar til kunnskapsdeling, både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av standarder gir markedsadgang og gjør det lettere for bedrifter å operere i markedet, samtidig som utviklingen av standarder også skaper nye markeder.

Ved å ta i bruk standarder for innovasjonsledelse i bedriften, vil du få en mer systematisk tilnærming til hvordan man bør jobbe og strukturere arbeidet med innovasjon. Som leder av en vekstbedrift som har utviklet helt ny teknologi, kan du også gjennom Standard Norge bidra til å forbedre de eksisterende standardene og ta initiativet til å etablere nye standarder som er bedre tilpasset din innovasjon.

Standarder er med andre ord både en forutsetning for å kunne selge ditt produkt i et marked, og for å produktutvikle avansert teknologi. Det er derfor viktig at vekstbedrifter jobber med dette og ikke bare med patenter, som ofte ender opp med å bli eneste fokus.

Innovasjonstips for vekstbedrifter basert på standarder

  1. Lag et nytt kvalitetssystem for bedriften. Ledelsessystemstandardene ISO 9001 for kvalitet og ISO 56002 for innovasjon er gode veiledningsverktøy basert på beste praksis internasjonalt.
  2. Inkluder ISO 14001 for miljøledelse i ledelsessystemet for å tilrettelegge for bærekraft.
  3. Bruk standardene til å kontinuerlig vurdere hvordan ledelsessystemet kan forbedres.
  4. Definer hvilke mål og aktiviteter som vil forbedre bedriftens arbeid med innovasjon, kvalitet og miljø. Evaluer prosesser og aktiviteter opp mot bedriftens mål og rapporter resultatene.
  5. Innover med utgangspunkt i ledelsessystemstandardene og andre relevante standarder knyttet til ditt fagområde/din sektor. Kartlegg hvilke standarder som er relevante for det du skal utvikle og selge, og sørg for produktutvikling basert på de standardene som eksisterer.
  6. Bygg en kultur som baserer seg på bruk av standarder.
  7. Sjekk hvilke patenter som er relevante for bedriften. Hva finnes av patenter og hvor ligger mulighetene for ditt produkt? Bruk ISO 56005 som støtte i arbeidet med immaterielle verdier opp mot innovasjon.
  8. Kartlegg hvordan patenter og standarder samhandler for å beskytte din konkurranseevne.
  9. Bidra i etableringen av nye standarder og videreutviklingen av eksisterende standarder gjennom relevante komiteer. Hvilke standarder mangler og hvordan kan din bedrift bidra i utviklingen?
  10. Bruk standarden ISO 56003 for veiledning om partnerskap for innovasjon. Standarden hjelper med å identifisere, evaluere og velge partnere, og gir veiledning for hvordan samhandlingen kan foregå.

 

*Hakvåg holder kurs i innovasjonsledelse, og deltar gjennom Standard Norge i nasjonale, europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer.

 

Faktaboks: Standarder for innovasjons-, kvalitets- og miljøledelse

NS-EN ISO 56000-serien er en samling av standarder for innovasjonsledelse. Standarden NS-EN ISO 56002 Ledelsessystem for innovasjon gir veiledning i hvordan et ledelsessystem for innovasjon kan etableres, iverksettes, vedlikeholdes og kontinuerlig forbedres. Standarden NS-EN ISO 56000 Grunntrekk, prinsipper og terminologi skal skape et enhetlig språk for bedre kommunikasjon og samhandling om innovasjonsprosjekter, og bedre målinger av innovasjon.

NS-EN ISO 9000-serien er en samling av standarder for kvalitetsledelse, og inneholder blant annet standarden NS-EN ISO 9001 Ledelsessystemer for kvalitet. Standarden angir kravene til hva et kvalitetsledelsessystem bør inneholde. Et ledelsessystem for kvalitet viser hvordan en virksomhet kan styre prosesser og aktiviteter for å kunne levere produkter som tilfredsstiller kundens krav til kvalitet.

NS-EN ISO 14001-serien er en samling av standarder for miljøledelse. Standardserien gir veiledning i etableringen av miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, varer og tjenester. ISO-serien har som mål å hjelpe bedrifter med å vurdere konsekvensene av klimaendringene og legge planer for effektiv tilpasning.

*Prefikset NS foran standardnummeret betyr at standarden også er Norsk Standard. EN betyr at standarden i tillegg er europeisk.

Om single salgstopper, spill for galleriet og spillopper

Ingen uke uten merkelige begivenheter, innovative høydepunkt og merkedager verdt å merke seg.

Mens noen av oss ser frem til søndagens farsdag er det torsdag den 11.11 som inntar posisjonen som ukas fremste symboldag. Det handler om verdens dag for alle single eller enestående som en venn av meg uttrykker det. Singeldagen har det til felles med farsdagen at det er smarte handelsledere som fører an, og visstnok symboliserer alle ett-tallene i 11.11 at når single personer står sammen blir det resultater.

Det blir i hvert fall penger i kassa for handelstanden; Singles Day har blitt årets største shopping-dag!

Ellers står nye bokavsløringer i fokus også denne uken. Det er tydelig at kampen om å få plass under norske juletrær er i gang…

Som trofaste lesere vil huske svingte vi innom Jaglands spektatulære evne til å skite i eget reir i forrige ukebrev. Denne uken er både AP veteran Martin Kolberg og Frp-dronning Siv Jensen ute med sine biografier og det går etter sigende hardt ut over partivenner og uvenner. Vi tror begge de brave forfatterne må belage seg på færre julekort i år enn i fjor.

Ellers så flytter en rekke statsråder og deres statsekretærer i disse dager på seg, og denne uken ble det kjent at dyktige Paul Chaffey går til Halogen, Knut Arild Hareide blir sjøfartsdirektør mens Geir Olsen begynner i IKT Norge. Også NATO sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg er i gang med å tenke på fremtiden, og spillet om å bli ny Norges Bank sjef er i gang. Du kan til og med søke her, men det spørs om ikke det hele er i ferd med å bli et spill for galleriet. Jens får nok jobben, ikke fordi han og Jonas er venner, men fordi han er svært godt skikket!

Spill for galleriet påpeker også den erfarne fondsgründeren Jørgen Kjærsnes som i et intervju med DN denne uken påpeker det de fleste av våre lesere vet;

“Politikere er gode til mye, men de er ubrukelige til å sortere prosjekter etter forretningsmessig grunnlag.”

Godt sagt, Jørgen!

En av de som tidligere har vært statsekretær, men som nå er minister er Jan Christian Vestre, og vi i InnoMag har forsøkt å få den ferske næringsministeren i tale for å høre hans kommentar til at Norge nå har ramlet helt ned til 20. plass på Global Innovation Index. Det viste seg vanskelig. For øvrig fikk vi med oss næringslivsmagasinet Kapital’s avsløring denne uken av at selskapet Vestre har fått hele 78 millioner kroner i offentlig pengestøtte. Det er godt gjort med tanke på at selskapet tjener gode penger, i fjor ble overskuddet hele 34 millioner NOK. Virkemiddelmastodonten Innovasjon Norge har bladd opp mesteparten, hele 47,4 millioner kroner, men også Eidskog kommune har vært rause, Vestre skulle kun betale én krone i årlig festeavgift.

Hvis det er dette som menes med aktiv næringspolitikk, så kan det jo bli mye moro fremover.

Vår bekymring er likevel denne; Kan det være at arbeiderpartimannen Vestre de siste årene har opplevd en annen virkelighet i møtet med virkemiddelapparatet enn mange andre gründere?

Det italienske romfartskonglomeratet Leonardo lanserte denne uken sitt AW609– eksperimentelle passasjerfly. Flyet som tar 9 passasjerer lander og tar av vertikalt som et helikopter, men oppfører seg ellers som et fly takket være to enorme, svingbare motorer. Konseptet er innovativt og kan revolusjonere by til by flyvninger med sentrumsnære landingsplasser.

Noe å tenke på for de som ivrer etter å legge ned over 100 milliarder i en forlengelse av Nord-Norge banen?

Vår oppfatning er at slike innovative gjennombrudd beviser nok en gang at innovasjon handler om noe mer enn bare kreativitet og å komme opp med nye ideer. Vi må tenke større, – og konsekvensene er også langt mer vidttrekkende. Det handler om å skape ny vekst som er bærekraftig, repeterbar og betydelig.

Som de snakker om i Glasgow; Utslippene skal ned og verdiskapingen opp! Det fordrer at vi må øke vår nasjonale innovasjonskraft.

Ukas gledeligste nyhet kom nok nettopp i Glasgow der Kina og USA viser vei gjennom å samarbeide der de kan, – og dermed setter de økt fart på arbeidet for vår felles klode. Som Norges klimaminister Espen Barth Eide så bra formulerte det til Aftenposten igår; Klimaarbeidet egner seg ikke for geopolitisk strid. Samarbeid er eneste mulighet. KUDOS!

I USA kjørte den elektriske truck og lastebilprodusenten Rivian inn på børsen denne uken, og med en prising på over 900 milliarder norske kroner er dette den største børsintroduksjonen siden Facebook gikk på børs i 2012. Selskapet har klart å holde seg unna offentlighetens lys lenge, blant annet fordi de forkledte sine lastebiler under uttestingen som slitne Ford F150’er. Selskapets gründer, RJ Scaringe er kun 38 år og liker å love lite, men levere mye. Slikt lover jo bra!

Eksentriske Elon Musk som for 15 år siden var bankrott er i dag verdens rikeste person. Hans aksjer er stort sett i hans to egne selskaper, Tesla og SpaceX og den siste uken har han hatt en liten spørreundersøkelse på Twitter. Med 63 millioner Twitter følgere er det litt av et utvalg! Hans spørsmål har vært enkelt: Synes du jeg bør selge 10% av mine Tesla aksjer?  Over 58% svarte ja, noe som medføre at Elon kan putte omtrent 140 milliarder norske kroner på konto. Ikke dårlig for en tidligere blakk kirkerotte.

Ukens innovasjonsblomst går til Jørgen Kjærsnes for å si det som sies bør og Espen Barth Eide og alle de andre som jobber bak kulissene i Glasgow for å øke innovasjonskraften og redusere bla bla bla faktoren.

Happy Friday!

 

Prestisjepris til to eksperter på digitale teknologier

Equinor og Rambøll ildsjeler vinner pris for avansert digital tvilling-teknologi basert på effektiv bruk av en mengde sensorer sikrer i økende grad norske offshore-strukturer langt til havs. Prisen, som denne uken ble delt ut av Arild Theimann, politisk rådgiver for Olje- og energiministeren, under OG21-forum, går til ildsjeler som har vært drivende for innføring av ny, verdiskapende teknologi på norsk sokkel.

OG21 ble etablert i 2001 og er en nasjonal teknologistrategi for olje- og gassvirksomheten i Norge.

-Vi er overveldet over interessen prisen har skapt også i år, sier Roy Ruså, digitaliseringsdirektør i Petoro og leder for juryen. Vi har mottatt en lang rekke nominasjoner, og mange av de nominerte kunne ha vunnet. Det viser at vi har mange Technology Champions i norsk petroleumsnæring. Men vi har måttet velge, og vi har i år valgt å gi “OG21 Technology Champion prisen” til to personer.

Tao Yang fra Equinor får prisen for sin rolle som pådriver for sin innsats med å utvikle og ta i bruk maskinlæring for nær sanntids-bestemmelse av reservoarfluider under boring. Det gir betydelige effektivitetsforbedringer samtidig som det fører til store reduksjoner i CO2-utslipp.

Nadir Azam fra Rambøll får prisen for sin nøkkelrolle og ukuelige stå-på-vilje gjennom utvikling og kommersialisering av en avansert digital tvilling for sanntidsovervåkning av strukturintegritet på norsk sokkel.

Teknologien bidrar til å sikre teknisk integritet, levetidsforlengelser for infrastruktur og bedre sikkerhet for mennesker og miljø.

Vi i InnoMag gratulerer de to ildsjelene som viser vei mot en digital fremtid også ute på oljefeltene og takker Rambøll for et godt tips og ditto bilde.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...