Når olympiske vinterleker arrangeres er vi nordmenn ikke vanskelige å be. Dypt engasjert og høyt viftende med vårt vakre flagg, heier vi frem våre helter. Så også denne uken. 7 gull og til sammen 14 medaljer allerede før lekene er halvveis er verdt å feire, selv om det må innrømmes at enkelte medaljer kommer i grener der utlendingene knapt er på banen. 

Utenfor idrettsarenaen, har det dessverre vært langt lengre mellom høydepunktene og heltene…

For mange av de som tilhører landets elite er talen fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache et slikt høydepunkt, og den årvisse middagen etter talen er kanskje for mange vel så viktig. Årets tale handlet i følge NRK både om de lange økonomiske linjene hjemme i Norge og ute i verden. Talen som startet med et sitat fra Canadas statsminister, for øvrig det samme sitatet som våre lesere fikk i denne spalten for 3 uker siden, endte også med et viktig varsko, og hun valgte å gjøre det som et sitat.

Ida valgte nemlig å påpeke at AI kan ta oss både til himmels og til helvete.

Et sitat hun tilla dyktige Inga Strumke, men egentlig kommer det fra Geoffrey Hinton, ofte kalt «kunstig intelligens’ gudfar». Det var han som fikk Nobelprisen i fysikk i 2024 sammen med John J. Hopfield for grunnleggende arbeid innen maskinlæring og kunstige nevrale nettverk. Det er deres forskning som ligger bak dagens raske Kunstig intelligens utvikling, og derfor er det utrolig viktig når Hinton så tydelig roper et varsko. Et varsko som både Inga og Ida fortjener ros for å plukke opp og videreformidle. Hintons bekymringer om risikoene ved kunstig intelligens er vel verdt å få med seg, sjekk denne videoen.

Vi leker med en farlig ild, og det kan gå veldig bra og skikkelig ille!

Et annet høydepunkt for alle som heier på forskning og innovasjon er den årlige  Lerchendalskonferansen som gikk av stabelen denne uken. Arrangørene Tekna, Sintef, NTNU og Norges Forskningsråd har her skapt en utmerket møteplass der nye innovasjoner og behovet for forskning feires. I år var det fokus på dyp teknologi, og de vel 80 deltagerne fikk med seg gullkorn om alt fra kvanteteknologi, fotonikk, Dark Matter, sjødroner, organoider og Isotopisk engineering for å nevne noen områder. Det var mange gode innlegg og SINTEF’s Alexandra Gjørv Bech var tydelig på at vi her til lands må få til raskere spredning av ny kunnskap og teknologi for å lykkes, – og da må også næringslivet stille opp med både kapital og ressurser. Noen av høydepunktene kan du se her.

Et varsko som mange talere tok opp var at god forskning starter med nysgjerrighet og lek med nye tanker, og vi trenger mer av dette. Det er nemlig denne leken som etterhvert fører til nye innovasjoner og verdiskapning.

Nordic Semiconductor’s CEO Vegard Wollan imponerte forsamlingen med et innblikk i hvor sentralt innovasjonsarbeidet er når man skal bli verdensledende, noe også Maritime Robotics og LACE Lithography AS fulgte opp på imponerende vis. Professor Tor W.Andreassen var i sitt innlegg tydelig på at ny teknologi bør føre til nye modeller og ny tjenestebasert verdiskaping, og da må våre politikere og virkemiddelaktører innse at industrialderen er død og tørre å tenke nytt. Et annet høydepunkt stod professor Magnar Bjørås for, årets trønder imponerte med både stamina, forsknings – og innovasjonskraft i rikt monn og vi skulle ønsket at en samlet regjering fikk med seg innlegget. Sjekk linken og nyt!

Ukas nedtur er de alvorlige langsiktige konsekvensene Epstein vennene Torbjørn Jagland, Mette Marit samt ekteparet Mona Juul og Terje Rød Larsen nå påfører Norge takket være egoistiske manøvre i et edderkoppnett de selv viklet seg inn i, samtidig som de løy for oss alle i et tempo som ville imponert enhver bruktbilselger.

Vi er derfor enige med partiet Rødt som nå ber Eva Joly ta rollen som leder av en granskningskomitee som rydder opp i ukulturen.

Når vi først er inne på ukultur er det likevel umulig å slå Dumold Trump. Denne uken kom det frem at Binance, hvis grunnlegger Trump benådet i oktober, eier omtrent 87 % av all USD 1. Dette er stablecoinen utstedt av et kryptoforetak i regi av nettopp presidenten. Denne «valutaen» har så langt sørget for at Trump har blitt vel 10 milliarder kroner rikere. Så gjenstår det å se om verdiene vokser eller om det blir nok en ETTD:

Hva står så ETTD for;

JO, Everything Trump touches dies!

I USA arrangerte de jo også søndag sin SuperBowl, det amerikanerne kaller vinterens vakreste lek, og over 120 millioner fulgte visstnok kampen. Også her var Dumold Trump på banen og skapte hoderisting da han påpekte at valget av artisten Bad Bunny som pauseunderholder var et «forferdelig dårlig valg». Samtidig nevnte han i diverse TV intervjuer at han aldri hadde hørt om fyren.

Logisk tenkning og konsekvensanalyse har aldri vært Trumps sterke side…

Ukas innovasjonsblomst går til arrangørene av Lerchendalskonferansen og alle de flotte talerne som på lekent vis bidro til å skape nye tanker – og forhåpentligvis nye verdier i årene som kommer.Vi feirer også den lekne kjærligheten og oppfordrer alle våre lesere til å nyte Valentindagen i morgen på lekent vis, selv om det kanskje betyr å skru av TV’en noen timer 🙂

‍Happy Friday og riktig god helg!

Denne uken ble Lerchendalkonferansen 2026 arrangert på Quality Hotel Prinsen i Trondheim. Konferansen samlet ledere, forskere, gründere og beslutningstakere fra hele landet for å utforske hvordan avansert teknologi – som kunstig intelligens, kvanteteknologi, robotikk og bioteknologi – kan skape verdi for næringsliv og samfunn.

Konferansen ble arrangert av Tekna, NTNU, SINTEF og Norges forskningsråd, og fokuserte på hvordan avansert teknologi gir nye muligheter for næringslivet og samfunnet. Som vanlig gikk konferansen over to dager, men med start kl 15 tirsdag var det hele jobbvennlig lagt opp.

I år handlet det den første dagen mye om kvanteteknologi og gode representanter for både Danmark og Finland var til stede for å peke på hvordan de nordiske land kan samarbeide for å fremme innovasjon i kritiske teknologier og næringer. Det var også forsknings-og  høyere udanningsminister Sigrun Aasland. Hun understreket viktigheten av å øke innovasjonstakten innen energiteknologi, kunstig intelligens, kvanteberegning, halvledere, robotikk og autonome systemer.

På kvelden ble deltagerene både bespist og underholdt av det dyktige koret Kantor i kule To Tårn ved siden av mektige Nidarosdomen, – og verdien av det gamle munnhellet om at en god samtale kan bli enda bedre med et glass til viste seg nok en gang å stemme.

Fra teknologi til forretningsverdi

Det var en rekke førsteklasses innlegg og det er ikke mulig i en kort artikkel som dette å få frem alt det som ble delt, likevel her er noen få høydepunkt verdt å notere seg.

Den erfarne teknologinestoren Birger Steen delte sine erfaringer med å omsette teknologi til forretningsverdi. Han fremhevet viktigheten av å forstå kundebehov og å bygge produkter som løser reelle problemer. Steen understreket også behovet for å bygge sterke team og kulturer som fremmer innovasjon og entreprenørskap og påpekte at innovasjonskraft ikke kan bygges bakfra, det må investeres i både kompetanse, talenter og kapitalen må styres bedre enn i dag.

Han ble fulgt på scenen av sjefen i Nordic Semiconductor ASA, Vegard Wollan som tok salen med på reisen for å bygge en global markedsleder. Han påpekte verdien av å se på forsknings- og innovasjonsarbeidet som en kontinuerlig kjerneaktivitet. Selskapet fremstår i dag som en av Norges fremste eksempler på globale markedsledere og ifølge Vegard er det ingenting som stopper oss fra å bygge større og bedre, gitt at vi klarer å samarbeide bedre.

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, understreket SINTEFs rolle som brobygger mellom akademia og næringsliv. SINTEF er som kjent en av Europas største uavhengige forskningsinstitutt og hun fremhevet viktigheten av samarbeid for å lykkes med omstillingen og behovet for raskere spredning av ny kunnskap og teknologi for å bygge økt innovasjonskraft. Hun etterlyste også større investeringsvilje fra næringslivets side. 2% må være et minimum påpekte hun, vel vitende om at Nordic Semiconductor og andre setter av over 20% av sin omsetning til forskning og utvikling for å forbli relevante.

Innovasjon i praksis

Professor Tor W. Andreassen, leder av Open Innovsation Lab of Norway’s faglige råd pekte på at når ny teknologi oppstår så må også modellene oppdateres. Han påpekte at for mange politikere henger igjen i industrialdertenkning istedet for å omfavne tjenesteøkonomiens nye dynamikk. Han nevnte modeller for hvordan organisasjoner kan strukturere innovasjonsprosesser og måle innovasjonsytelse. Andreassen påpekte også viktigheten av å balansere eksplorativ og utnyttende innovasjon for å sikre langsiktig suksess.

Silvija Seres, teknolog og strategisk rådgiver fulgte opp og advarte mot passivitet i møte med den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Hun påpekte at «vent og se»-strategier kan føre til tap av læring, posisjon og handlingsrom. Hun pekte også på at det Norge for tiden satser på KI og Kvanteområdet er småpenger, noe også Tor nevnte.

De to oppfordret ledere til å integrere KI i kjerneprosessene og investere i forståelse og endring for å oppnå konkurransefortrinn.

Oppsummering

Lerchendalkonferansen 2026 bekreftet slik vi i Innomag ser det sin posisjon som en av Norges viktigste møteplasser for diskusjon om teknologi, innovasjon og samfunnsutvikling. I år var fokus på hvordan dyp teknologi kan omdannes til konkret verdi gjennom samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor. Konferansen fungerte som en katalysator for ideer, samarbeid og endring, og slik vi oppfattet det ga Lercehndalskonferansen deltakerne nye perspektiver og konkrete ideer for fremtiden.

For de som ønsker å fordype seg i innholdet fra konferansen, er opptak fra foredrag og høydepunkter tilgjengelige på Teknas nettsider.

Eksportprisen deles ut på Eksportkonferansen 10. mars på latter i Oslo. Eksportprisen går til en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder i 2025.

Det er Innovasjon Norge og Eksfin som arrangerer konferansen og deler ut Eksportprisen.

På årets konferanse skal konferansier Fredrik Solvang lede an i debatt og samtaler om hvordan geopolitiske endringer påvirker markedsadgang, verdikjeder og sikkerhetsbehov.

De nominerte

For å bli nominert til Eksportprisen må bedriftene ha høy eksportandel, skape verdier i Norge, vise markedsmessig fremgang og levere noe nyskapende. Bedriftene må i tillegg jobbe ansvarlig med bærekraft, både miljømessig og etisk.

Dette er de ti nominerte til Eksportprisen:

Bergen Engines (Bergen)
Leverer høyteknologiske motorer til kunder over hele verden – og opplever nå betydelige gjennombrudd i USA, Latin-Amerika, Vest-Afrika, Øst-Europa og Ukraina.

Sero (Billingstad, Akershus)
Eksporterer kvalitetskontrollmaterialer for laboratoriediagnostikk til mer enn 60 land, inkludert Tyskland og Japan.

TOMRA Systems (Asker, Akershus)
Verdensledende innen sorteringsteknologi, med leveranser til over 100 land og sterke posisjoner i Europa og USA. TOMRA ble også kåret til Norges mest innovative virksomherter i 2025 for sitt teknologiske lederskap og sin innovasjonskraft.

Jotron (Larvik, Vestfold)
Eksporterer avansert kommunikasjonsteknologi til luftfart, sjøfart og beredskap globalt.

DB Equipment (Oslo)
D_b_ er kjent for «Douchebags»-bagasje og reiseutstyr, og selger nå til over 30 land – blant annet USA, Storbritannia og Tyskland.

Hycast (Sunndalsøra)
Utvikler og leverer støperiteknologi til den globale aluminiumsindustrien.

Hepro (Rognan)
Eksporterer velferdsteknologiske løsninger og hjelpemidler i europeiske markeder, og etablerer nå selskaper i Storbritannia, Danmark, Sverige og Finland.

Norwegian Electric Systems – NES (Bergen)
Utvikler og leverer elektriske kraft- og fremdriftssystemer og navigasjonsløsninger til skip i Norge og Europa, med leveranser til verft i blant annet Tyrkia, India og Kina.

Nammo Raufoss (Raufoss, Innlandet)
Eksporterer avansert ammunisjon og rakettmotorer primært til Europa og Nord‑Amerika.

Kystdesign (Aksdal, Rogaland)
Eksporterer undervannsroboter til offshoremarkedet, særlig i Nordsjøen.

Veien videre: Tre finalister skal velges

Alle de ti nominerte viser sterk internasjonal konkurransekraft, innovasjonsevne og norsk verdiskaping. Nå skal juryen velge ut tre finalister, som presenteres på Eksportkonferansen hvor det kåres en vinner av Eksportprisen 2025.

I tillegg til hovedprisen skal det også deles ut en pris til Årets nykommer.

Juryen

Juryen til Eksportprisen består av Morten Fon (CEO i Jotun), Thomas Bonnerud (CEO i Zivid), Anniken Hauglie (NHO), Tone Lunde Bakker (adm. dir. i Eksfin) og Håkon Haugli (adm. dir. i Innovasjon Norge).

Verden er urolig, og EU-toget går fortere enn på lenge. Den 24. februar inviterer Standard Norge derfor til et aktuelt treff på Lysaker for å gi oss gode svar på hvordan vi sikrer markedsadgang i en ny tid. Kunnskap vi vil tro norske innovatører trenger.

For mange kan de nye reguleringene virke overveldende. Standard Norges Åse Lunde setter fingeren på nettopp dette:

– EU-kravene treffer norsk næringsliv bredt nå – på alt fra klima- og miljørapportering til produktkrav, dokumentasjon og sporbarhet i verdikjedene. For mange handler utfordringen ikke om vilje, men om å få oversikt og gjøre det riktig i praksis. Vi tror det er er viktig at deltakerne får et tydeligere bilde av hva som kommer, hva som gjelder for dem, og hvordan standarder kan gjøre kravene mer håndterlige og målbare, forklarer hun oss.

Verktøy du trenger

Dagen handler i følge Lunde om å gjøre det komplekse enkelt. Ved å bruke felles standarder reduseres risikoen betydelig.

– Vi løfter fram konkrete eksempler på hvordan virksomheter bruker standardisering som et arbeidsverktøy. Når du skal dokumentere bærekraft, levere på nye forventninger eller ta i bruk ny teknologi, er det en stor fordel å bygge på felles metoder og begreper. Det reduserer risiko, gir mer forutsigbarhet i leveranser og gjør dialogen enklere med kunder, myndigheter og samarbeidspartnere, utdyper Lunde.

Verdifull EU-innsikt loves

Med kapasiteter som Paal Frisvold på programmet, som har inngående kjennskap til EU etter mange år i EU-hovedstaden loves det en konkret gjennomgang av hva som faktisk skjer i Brussel – og hva det betyr for oss her hjemme.

– Mange opplever EU som langt unna, men beslutningene der påvirker kravene vi møter i anbud, leverandørkjeder og eksport – ofte lenge før de blir godt forklart i Norge. I Paal Frisvolds innlegg får vi en oppdatert og konkret gjennomgang av hva som faktisk skjer i EU og EØS nå, og hvilke mekanismer som bestemmer tempoet videre. Det er verdifullt for alle som trenger å ta gode valg om investeringer, produktutvikling og dokumentasjon, avslutter Lunde.

Som på vei ut av møtet også får oss til å love at vi skal videreformidle invitasjonen, og løfter skal som kjent holdes så her er linken.

👉 Du kan sikre deg din plass her: www.standard.no/medlem2026

Det er kjølige tider, så kaldt at enkelte steder ryktes det at noen steder er det siste de tar inn på kvelden nå gradestokken.  I Finnmark går det likevel varmt for seg, særlig når det enorme gassanlegget Melkøya diskuteres. Det handler om arbeidsplasser, elektrifisering og milliarder, men også om omkamper og inngåtte avtaler.  

Mest av alt handler det likevel om Stortingspolitikere som er villige til å bruke milliarder på symbolpolitikk.  Denne uken holdt det på å gå galt for Arbeiderpartiet, men SV’s Lars Haltbrekken valgte i siste øyeblikk å redde regjeringen etter å ha blitt utsatt for det han til Klassekampen lyrisk kalte «press fra sin egen tankekraft».

Den var jo ny, men anbefales for alle som trenger å rettferdiggjøre sine valg, – funker garantert hver gang!

Varmt går det nok også for seg i hjemmet til Terje Rød Larsen og Mona Juul om dagen, alle Epstein avsløringene viser jo at ekteparet åpenbart har krysset grenser gode diplomater burde holdt seg milevis unna. Det mest overraskende er vel likevel at UD nå later som de er overrasket, det kan i så fall kun skyldes at ingen i det kongelige norske utenriksdepartementet leser aviser. Allerede i 2020 hadde Dagens Næringsliv nemlig en fyldig reportasje hvor de pekte på diplomat parets svært utradisjonelle bruk av penger brukt til å sette opp en teaterforestilling på Broadway der de selv fremsto som heltene.

Utrolig hva du kan få til for noen millioner norske fredsmillioner i New York!

Blant de som donerte penger til dette selvforherligende tiltaket var selvsagt også Jeffrey Epstein, som satt på første rad da forestillingen «Oslo» om de to diplomatheltene som «reddet verden» hadde premiere på Vivian Beaumont Theater i New York i 2017. Med tanke på at norske skattebetalere gjennom UD betalte ut over 115 millioner kroner til Terje Rød Larsens International Peace Institute (IPI) ble det også igjen midler til en luksus hytte på øya Pharos i Hellas. Les gjerne artikkelen her og spør deg selv hvor sløv et departement har lov til å opptre, og hvor lenge det er lov til å lukke både øyne og ører.

Nå blir det endelig en uavhengig granskning, og vi spår at den vil ikke levne verken UD, diplomat ekteparet eller kamerat Jagland mye ære.

Vi burde sikkert også kommentert Mette Marit’s famøse flørtemeldinger med sexforbryteren, men vi orker ikke. Det vi likevel vil peke på er norsk presses samlede taushet rundt de omfattende og grundig funderte påstandene om at Epstein i realiteten gjennom mange år opererte som en Israelsk Mossad agent.

I skandalestormen rundt de frigitte emailene har det nesten godt under radaren at de to Musk kontrollerte selskapene SpaceX og xAI nå slås sammen og blir verdens mest verdifulle private selskap. Vi minner om at xAI startet som et segment av X, tidligere kjent som Twitter, etter at Musk kjøpte opp den sosiale medieplattformen i 2022, og brukte tilgangen til sanntidstekst og informasjon som AI-treningsdata. Hovedproduktet er Chat GPT konkurrenten Grok, som har blitt gransket flere ganger på grunn av sin AI-bildegenereringsfunksjon som overlater lite til fantasien.

Den enorme fusjonen skaper det som nå kalles et Superselskap og kommer etter at Tesla, annonserte en investering på 2 milliarder dollar i xAI forrige måned. Som jeg skrev i forrige ukes oppsummering slutter nå Tesla å produsere to bilmodeller til fordel for å produsere autonome roboter – en av de viktigste endringene selskapet har gjort. Det fusjonerte Superselskapet viser verdien av smarte hoder fra ulike industrier som spiller sammen og de er i praksis global leder innen både AI og romutforskning.

Hva kan vi så forvente vil skje fremover?

Mange spår at superselskapet vil gå på børs i løpet av året til en verdsettelse på over tusen milliarder dollar, og noen tror sågar at alt vil fusjoneres inn i Tesla.

Aldri lett å vite hvor Elon Musk hopper…

Vi tror uansett at dette betyr starten på en utvikling der datasentre vil bevege seg opp i verdensrommet som flyvende soldrevne data sentraler. Elon Musk som i praksis styrer begge selskapene sa da avtalen ble offentliggjort at kombinasjonen ville danne;

en innovasjonsmotor som samler AI, raketter, rombasert internett og media under ett tak.

Til uka begynner Kina sin nyttårsfeiring, den desidert viktigste høytiden i kinesisk kultur. Det handler om fellesskap, tradisjoner og i år er det hesten som skal feires.  For kineserne er hesten nemlig et symbol på styrke, frihet, fremgang og suksess.

Vi gratulerer med feiringen og minnes en av de mest spektakulære duettene verden har sett da Elton John og Italias Pavarotti gikk sammen om å synge sangen «Live Like Horses» live i Modena i Italia i 1996;

«Someday we’ll live like horses
Free reign from your old iron fences
There’s more ways than one
To regain your senses
Break out the stalls
And we’ll live like horses»

Denne duetten som i år er 30 år gammel kan stå som et flott minne om det magiske som skjer når dyktige talenter på ulike arenaer møtes. Bernie Taulpins tekst er også verdt å lytte til både for kjente personer i selvforskylt Epstein-trøbbel, kinesere som skal feire nyttår og oss andre. Vær så god, nyt 5 minutter med musikalsk magi serveres  her.

Italia er jo også vertskap for de 25. olympiske vinterleker som begynner i kveld. Det er de to norditalienske byene Milano og Cortina som arrangerer. Avstanden mellom de to er formidable 42 mil, omtrent som om Oslo og Bergen skulle gått sammen om å arrangere lekene. Spørsmålet er om verden får med seg alle de flotte talentene som i perioden frem til 22. februar skal avgjøre hvem som er best. I USA er de nok uansett mer opptatt av søndagens SuperBowl enn norske langrennsess…

Ukas innovasjonsblomst går til SV’s Lars Haltbrekken for å ha levert Norges beste argument for enhver beslutning. Vi er blant de som mener elektrifiseringen av Melkøya er en særdeles dyr og dårlig ide, men når beslutningen er fattet for nesten fire år siden kan man ikke uten videre omgjøre dette. Dette innså Lars Haltbrekken etter «press fra egen tankekraft» kvelden før avstemmingen.

Vakkert eller vidunderlig naivt?

Det avgjør du helt selv, vi for vår del sender en varm tanke til han som solgte støvsugeren sin, fordi alt den gjorde var å samle støv…

‍Happy Friday og riktig god helg!

Norge har ambisjoner om å være en ledende kunnskapsnasjon og innovasjonsøkonomi. Immaterielle verdier – som patenter, varemerker og design – er en helt sentral del av dette. Likevel peker Patentstyret på at mange små og mellomstore bedrifter fortsatt glemmer å benytte seg av disse verktøyene.

-En robust strategi for immaterielle rettigheter (IPR) kan gi SMB-er både strategiske fortrinn og økonomisk verdi. Men når vi ser nærmere på barrierene som hindrer denne bruken, er det tydelig at utfordringene er både praktiske, økonomiske og kulturelle, sier Pattenstyrets kommunikasjonsdirektør Elisabet Fosse i en kommentar.

Manglende kunnskap og bevissthet

Rapporten peker på at mange norske SMB-er har ikke tilstrekkelig innsikt i hva IPR faktisk er – og hvordan det kan utnyttes strategisk. Immaterielle rettigheter er ikke bare et juridisk vern; det er en måte å beskytte innovasjon, skape markedsposisjon og øke verdien ved exit. Manglende kunnskap gjør at mange bedrifter ikke vurderer IP før det er for sent.

Finansielle og ressursmessige barrierer

Hva koster det egentlig en liten bedrift å sikre sin egen IP?

Kostnadene for registrering, oppfølging og eventuell håndheving oppleves ofte som betydelige og krevende å prioritere i en allerede stram økonomi. Ikke bare må SMB-er bruke penger, de må bruke tid og kompetanse – en knapp ressurs i små team.

Et komplekst system

Det norske IPR-systemet, og ikke minst internasjonale rettighetsprosesser, kan virke kompliserte og lite tilgjengelige for bedrifter uten juridisk spesialkompetanse. Håndhevelse av rettigheter internasjonalt kan være særlig krevende for små aktører som mangler ressurser og erfaring.

Holdninger og kultur

Det er også et kulturelt element her. Mange SMB-ledere ser IPR som et “stort-selskap-verktøy” – noe som er mer relevant for globale konserner enn for små bedrifter på hjemmemarkedet. Dette skaper en kultur hvor IPR ikke integreres tidlig nok i innovasjonsprosesser, og dermed går både tid og muligheter tapt.

Patentstyrets anbefalinger – og hvorfor det betyr noe for deg

Patentstyrets rapport gjør det klart at det ikke er nok å identifisere hindringene – vi må handle. Blant anbefalingene er:

• En helhetlig, nasjonal IPR-handlingsplan som tar SMB-er på alvor – med målrettede virkemidler og økt koordinering.
• Økonomiske insentiver og støtteordninger for å senke terskelen for å ta i bruk IPR effektivt.
• Kompetansebygging og rådgivning som når ut til gründere og ledere før, ikke etter at de har utviklet sin idé.
• Integrasjon av IP-strategi i utdanning og næringslivets innovasjonsprosesser.

Disse grepene er mer enn byråkratisk ønsketenkning. De er konkurransekraftige tiltak som kan løfte norsk innovasjonsevne – og gi små og mellomstore bedrifter bedre forutsetninger for å vokse, eksportere og skape nye arbeidsplasser.

Hva betyr dette for norske innovatører i 2026?

For deg som bygger en bedrift, jobber med teknologi eller styrer innovasjonsprosjekter peker Patentstyret på flere viktige grep:

• Å forstå og bruke immaterielle rettigheter tidlig gir strategiske muligheter – ikke bare juridisk vern.
• Immaterielle rettigheter kan være en del av kapitalstrategien din – fra investorinteresse til exit.
• Å ignorere IP betyr å overlater verdiskapingen til konkurrenter med sterkere vern og tydeligere strategi.

-Norge har de nødvendige forutsetningene for å være en kunnskapsleder – men det krever at vi tar IPR på alvor, både i næringsliv og politikk, avslutter Fosse.

Du kan lese hele rapporten fra Patentstyret her

På full fart mot årets første månedsskift er det ingen mangel på saker verdt å feire for oss endringsagenter. Neida, vi tenker ikke bare på Bodø Glimt’s flotte, men overaskende seier i Madrid. Minst like viktig er Oslo’s nye fjordgrep og åpningen av et nytt forskningsenter, og la oss ikke glemme Elon Musks siste sprell!

Vi innrømmer lett og ledig at Kjetil Knutsens kulturbygging i Bodø Glimt fortsetter å imponere oss. Laginnsatsen og vinnerviljen de viste onsdag kveld i Madrid da Atletico Madrid ble slått på egen hjemmebane imponerte en hel fotball verden. Det slo oss at på tribunene satt det flere spanjoler enn det finnes innbyggere i Bodø, men Bodø Glimt spillerne brydde seg lite om slikt!

 “Unity is strength. when there is teamwork and collaboration, wonderful things can be achieved.”  – Mattie Stepanek

Denne uka markerte hele to ministre åpningen av AiD forskningsenteret. Hele 70 partnere var med og feiret. Mer samarbeid mellom forskere og innovative krefter, økt samspill mellom stat og næringsliv, mer data, mer fart – og forhåpentligvis færre debatter om hvorfor vi prater så mye og gjør så lite. Vi tar gjerne en stående ovasjon for slikt, og så håper vi jo at fordelene blir både konkrete og mange. Du kan lese saken her.

Vi tar også med oss det bystyret i Oslo selv kaller en historisk milepæl i utviklingen av Oslos fjordby denne uken. De vedtok nemlig at Filipstad, det siste store utviklingsområdet i Fjordbyen visjonen skal bygges ut. I følge byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North skal dette på sikt gi både en vakker havnepromenade, nye boliger og attraktive byrom helt ned til fjordkanten som alle vil få glede av. Rene kinderegget med andre ord!

For alle som sliter med Oslofolk minner vi om at de er nesten som vanlige folk, bare langt mer geografisk konsentrert…

Utenfor Norges grenser har presidenten for EU-kommisjonen Ursula Von Leiden tatt en Trump og signert en enorm handelsavtale med Indias statsminister, Narendra Modi.  Sammen skaper de en frihandelssone med to milliarder innbyggere, det er en fjerdedel av jordas befolkning. Vi mistenker at Von der Leiden, sjubarnsmoren som faktisk er født i Brussel koste seg litt ekstra når hun la inn dette sparket i retning USA i pressemeldingen:

“We have concluded the mother of all ​deals. ‌We have created a free trade zone of two ‌billion people, with ‌both sides ⁠set to benefit”

I USA har ellers den amerikanske teknologigiganten Amazon denne uken bekreftet at de vil kutte 16 000 jobber. Det interessante for oss er begrunnelsen: Selskapet sier at de 16 000 sies opp for å «styrke selskapet» og «fjerne byråkratiet» ​​i firmaet.

Det ryktes forøvrig også om at tidene begynner å bli så tøffe i USA at sjefene nå vurderer å gå over til å spille minigolf…

Likevel, ukas desidert viktigste nyhet kommer fra Tesla som annonserte at nå avslutter de produksjonen av Model S og Model X bilene for i stedet å fokusere på humanoide roboter. Det faktum at de nå bygger om produksjonslinjene i den store Fremont-fabrikken utenfor San Francisco for å produsere Optimus-roboter markerer et viktig strategisk grep.

Som våre faste lesere har fått med seg var en av årets trender på den globale CES2026 messen i Las Vegas en hærskare av smartere, mer praktiske roboter (les vår sak om dette her).  Robotene var designet for ulike oppgaver som rengjøring, logistikk, helse og assistanse.  Tesla beskriver selv at Optimus Generasjon 3 både skal kunne gjøre fysiske gjøremål i fabrikker, hjemmet og tjenester for folk flest – fra hjelp i produksjon til hverdagsoppgaver. Sjekk denne korte videoen.

Vi er ikke i tvil, tesla innoverer seg inn på et nytt vekstområde. Vi minner også om at elon musk tror at før 2040 vil det finnes flere roboter enn mennesker!

Ukas innovasjonsblomst går til kultur og teambyggerene i Bodø som viser oss at alt er mulig, selv om oddsene er dårlige. Vi stoler på at Knutsen og hans menn er rause nok til å dele med Wikipedia som denne måneden feirer 25 års jubileum. Vi hadde gleden av å ta i mot gründeren selv, Jimmy Wales i Oslo for 15 år siden, – og han var åpen på at oddsen på at dugnadsprosjektet hans skulle kunne danke ut selveste Microsoft i arbeidet med å skape verdens ledende og høyst levende leksikon var minst like dårlige som de Bodø Glimt møtte i Madrid. Likevel, med over 250 000 frivillige som til sammen oppdaterer over 65 millioner artikler har Wikipedia vist oss alle kraften i frivillig innsats når målet er fengende nok.

En seier for teaminnsats verdt noen stående ovasjoner det også!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

Effekten av USAs direkte og indirekte tollsatser vil merkes gradvis for norske virksomheter. Men det som ofte slår raskere enn selve tollregningen, er hvordan amerikanske husholdninger tolker fremtiden – og hva de gjør når de blir mer i tvil.

Det er lett å avfeie amerikanske stemningsindikatorer som «myke tall». Likevel er erfaringen at når de beveger seg brått, kan de varsle omslag før statistikken rekker å fange dem. I januar falt forbrukertilliten i USA kraftig. The Conference Board sin indeks gikk ned til 84,5, og forventningsindeksen til 65,1 – klart under 80-nivået de selv knytter til økt resesjonsrisiko. Målingen bygger på svar innsamlet fram til 16. januar 2026.

Hvorfor betyr dette noe? Fordi forventninger styrer handling. Milton Friedman beskrev det treffende: Forbruket vårt styres ikke av lønna denne måneden, men av hva vi tror vi vil tjene over tid. Når husholdninger blir mer usikre på jobb, inntekt og priser, holder de igjen – særlig på bolig, bil og andre «store» kjøp. The Conference Board peker nettopp på at vurderingen av både arbeidsmarked og økonomi framover er svekket.

Atferdsøkonomer som Kahneman og Tversky viste at når fremtiden kjennes mer utrygg, øker behovet for buffer. Tap oppleves sterkere enn gevinst, og usikkerhet får flere til å velge det trygge: utsette, vente, kjøpe mindre eller bytte til billigere alternativer. Slik kan økonomien bremse før den ser «svak» ut i etterpåklok statistikk.

For Norge er dette mer enn en interessant observasjon. Vi er en liten, åpen økonomi med eksport som bærebjelke – og en eksportprofil som gjør oss følsomme for globale svingninger. I 2024 var eksportverdien av råolje, kondensat og naturgass om lag 1 100 milliarder kroner, tilsvarende 61 prosent av norsk vareeksport. Menon viser samtidig at olje og gass, maritim næring, offshoreleverandører og sjømat til sammen utgjorde 67 prosent av Norges totale eksport av varer og tjenester i 2024. Når verdens største forbrukermarked blinker gult, er det derfor naivt å tro at Norge forblir upåvirket.

Smitten kommer sjelden som et direkte slag fra USA til Norge. Den kommer via markeder og forventninger som alle aktører forholder seg til. Når USA blir mer forsiktig, blir også vekstforventningene mer skjøre, og da endres ofte oljeprisforventninger og investeringsplaner – ikke fordi «alle vet» at resesjonen kommer, men fordi flere velger å sikre seg mot at den kan komme. I en slik fase blir leverandørkjeder raskt mer ujevne: prosjekter som var «fine å ha» blir «kjekt å vente med», og marginale investeringer settes på hold.

Maritimt merkes dette tidlig. Når husholdninger kjøper færre importvarer og bedrifter investerer mindre, blir det mindre å frakte – og rater og flåteverdier presses. Rederiforbundets Maritime Outlook viser at Norge er blant verdens største skipsfartsnasjoner målt i flåteverdi

(femteplass), og at vi rykker opp når cruise holdes utenfor. Vi lever godt når verdens handel går godt, men vi merker også fort når den mister fart.

Det mest krevende er likevel ikke selve konjunkturskiftet, men hvordan det skjerper konkurransen. Når etterspørselen blir svakere, blir «gjennomsnittlige» tilbud straffet. Kundene blir mer prisbevisste, kontrakter tøffere, og det blir vanskeligere å få betalt for alt som ikke er tydelig verdiskapende. I slike perioder tar de beste markedsandeler, mens de som har levd på medvind, oppdager effekten av svak gjennomføringsevne og liten differensiering.

Derfor bør vi bruke dette signalet til å tenke mer offensivt, ikke mer defensivt. Spørsmålet for norske ledere er ikke om USA «tar seg opp igjen» neste måned, men om virksomheten tåler ett–to år med svakere global appetitt og hardere priskonkurranse. Spørsmålet for politikerne er ikke bare hvordan vi skjermer oss, men hvordan vi gjør oss mindre avhengige av at verdensøkonomien må gå på høygir for at Norge skal gå godt.

Varsellamper er ikke dommedag. De er informasjon. Denne gangen kommer informasjonen fra USA – og den bør få oss til å handle mer, ikke mindre.

Denne uken tar IKEA i bruk eksoskeletter på fire steder: distribusjonssenteret i Vestby, IKEA Furuset, IKEA Slependen og IKEA Ringsaker.

– Dette er en svært spennende investering for oss, hvor vi på innovative og effektive måter investerer i medarbeidernes helse, og støtter dem på en slik måte at vi unngår at skader oppstår. Med innføringen av exoskeleton setter vi medarbeidernes helse i førersetet og viser at innovasjon handler om mer enn teknologi. Vi er stolte av å være blant de første i bransjen som tar dette steget for å gjøre arbeidsdagen tryggere og mer bærekraftig for våre ansatte, sier Per Tommy Juntti, Fullfilment Unit Operations Manager i IKEA Norge.

Exoskeleton-teknologi hjelper til med å redusere belastningen ved tunge løft og bidrar til å forebygge muskel- og skjelettplager. Målet er å skape en enda sunnere arbeidsplass og redusere sykefravær. Etter grundige tester har vi valgt exoskeleton fra den tyske leverandøren SUITX by Ottobock, som har lang erfaring innen proteser og ortopediske hjelpemidler og siden 2012 har satset på ergonomisk støtte for industrien. Løsningen fungerer godt for flere av mange prosesser, blant annet plukk og påfyll.

Exoskeletons er med andre ord ikke sci-fi lenger – de brukes allerede for å hjelpe oss mennesker.

Vi i Innomag ønsker senteret lykke til!

WOW, for en uke vi er i ferd med å runde av!

Grønland forvirringen har vært total, World Economic Forum i Davos har bydd på noen fantastiske talere og vi har sett Bodø-Glimt filleriste selveste Manchester City i Champions League. Dessuten viser håndballgutta lovende takter i sitt EM på hjemmebane, og i går slo de Spania i en thriller av en kamp. Verdt å feire det også!

Vi som fortsatt er på sosiale medier har også fått lese Dumold Trumps brev til vår egen statsminister Jonas Gahr Støre. Tullebukken lekket nemlig brevet og fremstår enda dummere og barnsligere enn vi tidligere har gitt ham kreditt for.

Godt gjort, egentlig!

Enda viktigere fikk vi denne uken servert en brilliant tale i Davos der Canadas statsminister filleristet Donald Trump, og han gjorde det så elegant at USA‘s president ikke engang ble nevnt. Slikt skaper rom for fremtidsoptimisme, og den samme fremtidsoptimismen var også Elon Musk innom i sin Davos-samtale med Larry Fink. Elon avsluttet til og med med følgende melding;

«It’s better for your quality of life to be an optimist and wrong, than a pessimist and right».

Ikke mange fikk med seg at i USA var ukas første dag en helligdag, til minne om pastor Dr. Martin Luther King Jr.  Han var også en fantastisk taler og rett før han ble drept sa han at hvis Gud hadde latt ham velge en hvilken som helst tidsalder å leve i, ville han ha likevel valgt den han hadde havnet i. Så la han til følgende som ble sagt i 1968, men like godt kunne vært sagt i dag:

«Egentlig en merkelig uttalelse å komme med, fordi verden er i kaos. Nasjonen er syk. Det er problemer i landet; forvirring overalt … Men jeg vet på en måte at bare når det er mørkt nok, kan man se stjernene».

Dr. King i 1968

I Bodø ga Kjetil Knutsens elever stjernene fra Manchester City en leksjon i lekker kontringsfotball. Bodø-Glimt var i realiteten nærmere 5-1 enn «Pep» Guardiolas stjerner var utligning. Slik vi ser det beviste gutta at den mektigste kraften verken er rikdom, kjendisstatus eller antall følgere.

Noen ganger er det rett og slett motet til å gå ut på banen og spille hverandre gode som teller, – og av og til, mot alle odds, blir slik førsteklasses teaminnsats både verdsatt og feiret.

I Davos skjedde noe av det samme da Canadas statsminister, Mark Carney holdt en 17 minutters tale som for mange vil bli stående som selve høydepunktet fra årets Davos konferanse.

«Let me be direct. We are in the midst of a rupture, not a transition!»

Så fulgte han opp med følgende melding vi håper den norske regjeringen også tar til seg, og det raskt.

We are no longer just relying on the strength of our values, but also the value of our strength.

We are building that strength at home. Since my government took office, we have cut taxes on incomes, on capital gains and business investment. We have removed all federal barriers to interprovincial trade. We are fast tracking a trillion dollars of investments in energy, AI, critical minerals, new trade corridors and beyond. We’re doubling our defence spending by the end of this decade, and we’re doing so in ways that build our domestic industries». 

I stedet tilbød Carney en annen visjon enn «festningenes verden» bestående av stormakter med innflytelsessfærer som Trump og Putin prøver å bygge. Det var ikke bare det han sa, men også måten han sa det på, sjekk selv her.

Vi har også som nevnt fått med oss brevet Dumold Trump sendte til Jonas Gahr Støre denne uken, og det er så dumt og fullt av feil, løgner og feberfantasier at vi velger å gjengi det i sin helhet:

Dear Jonas: Considering your Country decided not to give me the Nobel Peace Prize for having stopped 8 Wars PLUS, I no longer feel an obligation to think purely of Peace, although it will always be predominant, but can now think about what is good and proper for the United States of America. Denmark cannot protect that land from Russia or China, and why do they have a ‘right of ownership’ anyway? There are no written documents, it’s only that a boat landed there hundreds of years ago, but we had boats landing there, also. I have done more for NATO than any other person since its founding, and now, NATO should do something for the United States. The World is not secure unless we have Complete and Total Control of Greenland. Thank you!

President DJT

Slik vi ser det burde dette brevet alene vært nok til at amerikanske politikere burde krevd å få forfatteren av brevet avsatt. Brevet er jo i bunn og grunn et slags rop om hjelp!

Vi minnes historien om læreren som påpekte at det var viktig å bruke korrekt tegnsetting når elevene skulle skrive brev. Hennes eksempel var denne setningen:

«Let’s help your Uncle Jack off his donkey» som jo vitterlig leses noe annerledes enn denne; «Let’s help your uncle jack off his donkey» 🙂

Fra en av de dummeste til to av de smarteste er reisen kort, de var nemlig begge innom alpebyen Davos og Word Economic Forum dagen før Donald. Vi snakker om NVIDIA sjefen Jensen Huang og Blackrock sjefen Laurence Fink og deres samtale om AI. Et 30 minutters innlegg vi anbefaler deg å dele med din ledergruppe og andre du bryr deg om!  Du kan se det her.

The era of software is over, the new era is the age of AI and robotics!

Ukas innovasjonsblomst går til Bodø-Glimt for den viktige jobben de gjør med å vise oss nordmenn at vi kan konkurrere og vinne mot de beste. Det handler om å spille hverandre gode. Vi stoler på at de raust deler blomsten med Canadas statsminister Mark Charney for en tale som gir fremtidshåp. Som han sa det;

if we’re not at the table, we’re on the menu!

Begge viser oss verdien av god ledelse og konkret handling – og akkurat denne uken var det i Davos verdens viktigste ledere og noen barnslige psykopater møttes!

‍Happy Friday og riktig god helg!

Vi er mange som holder på med skatt og regnskap om dagen…

Her kommer en viktig kronikk fra Vetle Valsgård, aut.regnskapsfører og gründer av Sjekk Regnskapet AS.

De fleste gründere jeg møter, ønsker ikke å lure systemet. De ønsker bare å gjøre ting riktig. Likevel ender mange med å betale mer skatt enn de må – helt lovlig, helt unødvendig og helt uten å vite det selv.

Problemet er ikke skattereglene. Problemet er at nesten ingen lærer gründere hvordan de faktisk kan bruke reglene til å tjene mer.

Du lærer om pliktene – men ikke om mulighetene som finnes

Gründerkurs, gründerprogrammer og offentlig veiledning er ofte flinke til å lære bort hva du plikter som gründer.

Vi lærer:
– når du må levere
– hva som er skattepliktig
– hvilke skjemaer som må fylles ut

Men, det snakkes forsvinnende lite om mulighetene som finnes innenfor regelverket. Resultatet er at mange gründere leverer regnskap med for høyt resultat – og dermed betaler for mye skatt. Om det er tilsiktet eller tilfeldig kan diskuteres, men konsekvensen er den samme.

De som fører regnskapet selv går glipp av mest

Dette rammer spesielt gründere som fører regnskapet sitt selv – for eksempel i et digitalt regnskapssystem som Fiken, Visma eAccounting eller andre. Det er synd, for systemene er generelt svært gode, og valget om å investere i et digitalt system er ofte et av de beste valgene små gründere kan ta.

Men når du fører regnskapet selv, har du heller ingen regnskapsfører som sier:

“Du, her burde vi gjort X.»

Og det er ofte akkurat den setningen som skiller dem som betaler riktig skatt – og dem som betaler for mye.

Ironisk nok er det ofte de som har minst penger, som går glipp av flest fradrag og skattefrie ordninger. De valgte et digitalt regnskapssystem nettopp for å spare kostnader. Likevel er det de som ender opp som over-skatteytere.

Skattesystemet skaper klasseskiller i næringslivet

I den ene enden har vi store selskaper og kapitalsterke eiere som, med hjelp fra skatteadvokater, strukturerer seg ned mot null skatt – helt lovlig.

I den andre enden har vi små gründere som ikke engang har råd til regnskapsfører, og som betaler mer skatt enn nødvendig fordi ingen har vist dem alternativene.

Det er ikke juks. Det er mangel på kunnskap.

Tre enkle fradrag mange gründere aldri har hørt om

Her er tre helt lovlige og relativt vanlige fradrag jeg ser at mange gründere går glipp av – år etter år.

1. Mobilfordelen inkluderer også internett hjemme

Dersom selskapet betaler mobiltelefonen din, blir du beskattet av en standard fordel på 4 392 kroner i året. Det mange ikke vet, er at denne fordelen også dekker internett hjemme.

Har du for eksempel en internettlinje på 750 kroner i måneden, kan selskapet refundere deg dette – altså rundt 9 000 kroner i året – helt skattefritt for deg personlig. Samtidig reduseres overskuddet i selskapet med samme beløp.

Det alene kan spare deg for ytterligere 2 000–3 000 kroner i skatt, avhengig av selskapsform.

Pro tip: Dette kan fortsatt føres for 2025, selv om året er over.

2. Overtidsmat når du jobber utenfor hjemmekontoret

Jobber du hovedsakelig fra hjemmekontor, men sitter én eller to dager i uken på kafé eller coworking-space?

Så lenge du ikke jobber fra hjemmekontor og arbeidsdagen er på 10 timer, kan selskapet dekke overtidsmat med 200 kroner per dag. Du trenger ikke ha jobbet 10 timer når maten kjøpes – det holder at du skal gjøre det samme dag.

Har du glemt dette bare én gang i uken, 40 uker i året (og de fleste gründere jobber mer enn 40 uker), har du betalt rundt 8 000 kroner av egen lomme – helt unødvendig.

I tillegg reduserer dette skatten i selskapet med rundt 1 800–2 900 kroner.

3. Hjemmekontor? – ja, du kan få betalt for det

Mange tror at hjemmekontor kun gir fradrag hvis man har AS, egen inngang, eget bad og skilt på døra. Det stemmer ikke.

Har du et hjemmekontor i boligen din, kan selskapet dekke forholdsmessige kostnader knyttet til boligen – uavhengig av selskapsform.

Eksempel:

Bolig: 100 m²

Hjemmekontor: 10 m²

Årlige boligkostnader: 50 000 kroner

Da kan 10 % av kostnadene, altså 5 000 kroner, regnes som hjemmekontorkostnad.

Dette kan utbetales skattefritt i AS, eller føres som husleie i enkeltpersonforetak.

Bare her snakker vi om tusenlapper som mange aldri har tatt ut.

Små beløp hver for seg – store konsekvenser over tid

Hvis disse tre fradragene var relevante for deg, har du sannsynligvis hentet ut over 20 000 kroner skattefritt – og samtidig redusert skatten i virksomheten med minst 4 000 kroner.

Og dette er bare starten.

Poenget er ikke at alle gründere skal bli skatteeksperter. Poenget er at ingen bør betale mer skatt enn de må, bare fordi de ikke vet bedre.

Skatt handler ikke bare om plikter. Det handler også om muligheter. Og det er på tide at flere gründere blir kjent med dem.

Dette er en kronikk skrevet av Vetle Valsgård som er Aut. regnskapsfører og grunder av regnskapsselskapet Sjekk Regnskap AS fra Kristiansand.

Har du lyst til å se ditt innlegg så send inn til oss i Innomag!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway

USA svekker sine egne institusjoner – Europa må styrke sine

I trettifem år har jeg undervist norske og internasjonale ledere om innovasjon og verdiskaping. Kontrakter håndheves, domstolene fungerer uavhengig, regulatorer følger prosedyrer. Dette er infrastruktur like viktig som veier og strømnett – men usynlig helt til den svikter. Vi feirer sjelden dette fortrinnet, fordi det kjennes som luft, usynlig helt til den blir tynn.

Den andre Trump-administrasjonen har gjort forutsigbarhet til en strategisk variabel. Tilhengerne kaller uroen nødvendig korreksjon av fastlåste strukturer; kritikerne ser institusjonell utvanning. Det avgjørende spørsmålet er ikke hvem som har det beste slagordet, men hva vedvarende usikkerhet gjør med langsiktige investeringer og de stabile forventningene som holder avanserte økonomier sammen.

Årets nobelpris i økonomi belyser dette dilemmaet. Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt ble belønnet for å forklare innovasjonsdrevet vekst: Mokyr for å vise hvordan institusjonell tillit og kunnskapsdeling muliggjør vedvarende teknologisk fremgang, Aghion og Howitt for å formalisere hvordan kreativ destruksjon driver produktivitet.

Deres innsikt er empirisk, ikke ideologisk: Omveltning kan øke produktiviteten, men bare når den ledsages av troverdige regler og stabile insentiver som gjør det mulig å planlegge, eksperimentere og lære over tid.

Når handelspolitikk og regulering blir instrumenter for taktisk press, fungerer usikkerhet som en skatt på langsiktig verdiskaping. Bedrifter forkorter horisonten, utsetter forskning og utvikling, flytter ressurser fra utprøving til lobbyvirksomhet og beredskapsplanlegging. Kapital forlater ikke en stor økonomi over natten, men den krever høyere risikopremie og blir mindre tålmodig. På sikt kan en innovasjonsleder gli mot lavere produktivitetsvekst uten et dramatisk kollapseøyeblikk – gjennom gradvis erosjon av investeringsvilje.

Daron Acemoglu og James Robinsons institusjonelle analyse er særlig relevant. Inkluderende institusjoner utvider deltakelse og beskytter forutsigbare rettigheter slik at nye aktører kan konkurrere. Ekstraktive institusjoner konsentrerer fordeler hos dem som er best posisjonert til å navigere eller selv forme usikkerheten. Risikoen i USA i dag er ikke at demokratiet forsvinner, men at økonomiske aktører begynner å behandle regler som betingede og reversible – og at selve uforutsigbarheten blir en kilde til særgevinster for dem med politisk tilgang.

Mokyrs bidrag peker mot en dypere risiko. Amerikas styrke etter krigen har hvilt på et åpent kunnskapsøkosystem: universiteter, immigrasjon, vitenskapelige nettverk og allianser der intellektuell uenighet drev oppdagelse fremfor lammelse. Hvis kunnskapsstrømmer politiseres og partnere behandles som rent transaksjonelle aktører, mister ideenes marked dybde.

Effekten viser seg ikke i kvartalsresultater, men over år – i tregere kunnskapsspredning, færre innovasjonsoverløp og svakere selvtillit blant entreprenører.

Aghion og Howitt understreker det avgjørende poenget: kreativ destruksjon krever også skapelse. Det holder ikke å destabilisere eksisterende strukturer, systemet må samtidig tilby troverdige investeringsveier som kan erstatte dem. Hvis bedrifter ikke vet hvilke regler som gjelder i morgen, bevarer de fleksibilitet ved å utsette store satsinger. Utskiftingstakten i økonomien øker. Produktiviteten gjør det ikke.

Europa bør ikke moralisere over dette. Europa må forberede seg. Et mer uforutsigbart USA tvinger frem et valg for et kontinent avhengig av regelbasert handel og grensekryssende kunnskapsdeling. Europa kan svare med reaktiv tilpasning, eller Europa kan bygge strategisk kapasitet.

Den første kapasiteten er avskrekking mot økonomisk tvang. EUs Anti-Coercion Instrument, som har vært i virke siden slutten av 2023, gir EU myndighet til å svare når handelspartnere bruker økonomiskpress for å tvinge gjennom politiske konsesjoner. Verdien ligger mindre i gjengjeldelse enn i forutsigbarhet: økonomisk tvang møtes med regelstyrte prosesser og en troverdig verktøykasse som omfatter ikke bare toll, men også handel med tjenester, offentlige innkjøp og investeringstilgang. I en verden preget av transaksjonelt press fungerer slik institusjonalisert respons ikke som eskalering, men som forsikring.

Den andre kapasiteten er skala. Nobelprisvinner i økonomi, Paul Romers innsikt er avgjørende: verdien av en innovasjon øker når den kan tas i bruk i et større, integrert marked. En programvare, en medisinsk protokoll og en produksjonsmetode, deres verdi skalerer med brukerbasen uten å bli uttømt. Europas fragmentering i kapitalmarkeder, standarder og innkjøpssystemer begrenser markedet for europeiske innovatører. Hvis USA blir et mindre pålitelig anker for åpenhet, må Europa både fordype det indre markedet og utvide sitt innovasjonsområde gjennom praktisk samordning med nære partnere som Storbritannia og Norge. Dette er ikke sentimental geopolitikk, men konkret vekststrategi.

Den tredje kapasiteten er langsiktig finansiering av produktiv omstilling. Europa har begynt å gjenoppbygge denne kapasiteten gjennom initiativer som SAFE – Security Action for Europe – som mobiliserer inntil 150 milliarder euro i langsiktige lån til kapabilitetsinvesteringer under Readiness 2030-agendaen. Det institusjonelle poenget rekker utover forsvar: Europa gjenoppbygger mekanismer for tålmodig investering i stor skala. Den samme tilnærmingen kreves for sivil innovasjon. Vi må ha lengre forskningsløp, raskere veier fra laboratorium til skalering, og kapitalmarkeder og skatteregler som belønner fremfor å straffe ambisjon.

Valget Europa står overfor er ikke mellom å stå opp mot USA og å forbli lojal. Det er mellom å være passiv regelmottaker i en verden med økende ustabilitet, eller å bli aktiv forvalter av inkluderende, idébasert vekst. Geografi garanterer ikke velstand. Institusjoner gjør det. Og institusjonell tillit, som oksygen, forsvinner lettest når alle tar for gitt at den alltid vil være tilgjengelig.

En viktig kronikk av Kristin Over-Rein, gründer & daglig leder av BoldBooks AS

Hvem tar ansvar når kunnskap haster?

Det finnes en seiglivet forestilling i kunnskapsmiljøer om at faglig legitimitet må komme utenfra. At den gis – av et forlag, et system eller en institusjon – snarere enn tas. I mange år var dette en rimelig antakelse. I dag er den i ferd med å bli foreldet.

For i en tid der kunnskap må være aktuell, anvendbar og tilgjengelig mens den faktisk virker, er det ikke nok at en bok er grundig og korrekt. Den må også publiseres på en måte som gjør at den når fram. Det er her vi ser et tydelig skifte: Stadig flere erfarne fagpersoner velger å gi ut bøker på eget forlag, utenfor etablerte forlagsstrukturer – og med fullt eierskap til både innhold og distribusjon.

To kjente innovasjonsprofiler Innomag-leserne kjenner godt, illustrerer dette.

Yngvar Ugland ga i fjor ut Moonshots-metoden på eget forlag, en bok om radikal innovasjon. Boken har solgt i tusenvis av eksemplarer, brukes aktivt i organisasjoner – og er også tatt inn som pensum. Ugland har vært tydelig på at valget ikke handlet om å «gå utenom», men om å ta ansvar. For ham var det avgjørende å ha kontroll over faglig kvalitet, tempo i utgivelsen og hvordan metoden faktisk møter markedet. Når han står som avsender av en metode, har han også ønsket å stå ansvarlig for hele formidlingsløpet.

Tor Wallin Andreassen står nå foran utgivelsen av KI-drevet produktivitet, også den på eget forlag. I et intervju jeg gjorde med ham begrunner han valget med faglig aktualitet. KI-feltet utvikler seg så raskt at tradisjonelle publiseringsløp rett og slett blir for treige.

For Andreassen var det viktigere å sikre relevans og presisjon enn å tilpasse seg strukturer som risikerer å gjøre innholdet foreldet før det når leseren. Valget framstår ikke som et brudd med akademiske idealer, men som et forsøk på å ivareta dem i en ny kontekst.

Begge har benyttet profesjonelle tjenester for redaksjon, produksjon og distribusjon – blant annet gjennom BoldBooks – nettopp for å sikre at bøkene holder høy faglig og formmessig kvalitet. Forskjellen ligger ikke i fravær av kvalitetssikring, men i hvem som eier ansvaret for den.

Likevel er dette fortsatt et valg mange vegrer seg for. Ikke fordi de tviler på innholdet sitt, men fordi rollen som synlig eier og avsender oppleves ubehagelig. Frykten handler sjelden om faglig nivå. Den handler om hvordan man blir oppfattet.

Blir dette tatt seriøst?

Ser det for kommersielt ut?

Hva hvis noen tenker at jeg har valgt en enklere vei?

Dette er reelle spørsmål, og de går rett inn i profesjonell identitet. Men de kan også skygge for et viktigere ansvarsspørsmål: Hva skjer med kunnskap som aldri når ut, fordi avsenderen venter på en type legitimitet som ikke lenger fungerer slik den en gang gjorde?

Ifølge Forleggerforeningen har akademisk forleggeri blitt redusert med 40 % i løpet av de siste to årene. Alle de største forlagene har nedbemannet og kuttet kostnader. Den at antallet tradisjonelt publiserte titler går ned, mens antallet uavhengig publiserte bøker øker.

Ugland og Andreassen fremstår derfor ikke som unntak, men som tegn på et skifte. En justering i forståelsen av hva profesjonalitet innebærer i dag: ikke bare faglig tyngde, men også eierskap, tilgjengelighet og vilje til å stå for det man formidler.

I møte med raske endringer og komplekse beslutninger er det ikke lenger nok å vite mye. Noen må også ta ansvaret for å få kunnskapen dit den trengs – mens den fortsatt gjør en forskjell.

Har du også lyst til å utgi din egen bok, sjekk ut BoldBooks.com