Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region, mener at den største utfordringen med å arrangere Oslo Innovation Week har vært at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. – Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte, noe vi har måttet jobbe mye med, forteller han. 

Navn og alder: Fredrik Winther (44)
Stilling: Daglig leder i Oslo Business Region
Favorittduppeditt (annet enn mobilen):Jonsred CS 2188 Motorsag.
Dine tre favorittapper for øyeblikket:
Spond – Når to døtre skal på fotball, håndball, ski, seiling og annet, så er Spond det beste som har skjedd for hverdagslogistikken.
Filmgrail – Finner filmer jeg ikke visste at jeg kom til å like. Google Maps – Finner fram i hele verden, og nydelig UX – Alt en app bør være!
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg prøver å skjule det hver dag, men er egentlig veldig lite fan av norsk husmannskost. Verden er for stor.
Hvordan kobler du av om høsten? Høstferien har blitt avlyst de siste årene på grunn av oppkjøring til Oslo Innovation Week. Det tas igjen med bølger, shorts og kite om en uke. Vi er litt over ti gründere, investorer, og generelt bra folk som har blitt hekta på kiting og reiser sammen. Det er høstens overlegent beste avkobling.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en personlig ambisjon om å alltid gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i, samt å gjøre en forskjell. Som leder av et offentlig eid selskap har jeg muligheten til å vise at det er fullt mulig å gjøre bra ting, som å ha det gøy på jobb, rekruttere de beste folka, være en attraktiv samarbeidspartner, og gjøre en forskjell. Det er på høy tid å endre oppfatningen av at fordi noe er offentlig eid, så kan man nøye seg med det nest beste. For meg er det motsatt. Når man bruker skattepenger, er man moralsk forpliktet til å strekke strikken lenger, være faglig helt i front, vise vei, ha høyere ambisjoner,  jobbe 50% mer effektivt, og få mer ut av hver krone.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er så priviligert at jeg gjennom jobben har tilgang på verdens beste krystallkule, nemlig oppstartselskaper som lager løsninger for fremtiden. De tre siste årene har jeg sett over tusen oppstartsselskaper presentere løsninger for fremtiden. Felles for disse er at de gjennom ny teknologi, nye forretning modeller, og nye måter å organisere innovasjon på, plasserer seg inn i en fremtid som kommer. I sum gir det et veldig bra grunnlag for å forstå hva vi er på vei inn i. Både samfunnsmessig og teknologisk.

– Det er også ekstremt inspirerende å analysere det kulturelle skiftet som preger oppstartsmiljøene nå. Den generasjonen som dominerer og kommer til å dominere framover er først og fremst opptatt av å løse reelle samfunnsproblemer. De snakker om FNs bærekraftsmål på samme måte som forrige generasjon snakket om industriklynger og investeringer i olje og gass. Det har for eksempel blitt høystatus å komme inn på Singularity University i San Francisco, hvor et av opptakskriteriene er at du jobber med utfordringer som potensielt kan hjelpe en milliard mennesker. Slik var det ikke før.

 Hvordan ser Oslo Business Region ut i 2020?

– Oslo Business Region skal jobbe for å gjøre Oslos økosystem for entreprenørskap til internasjonalt ledende, og få Oslo til å vise vei i omstillingen av norsk økonomi. Ideelt sett skal vi gjøre en så god jobb at det ikke er behov for selskapet i 2020.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Business Region? 

– Innovasjon er forankret i alt vi gjør. Vi har en ambisjon om å være digitale pionerer, drive datadrevet kontinuerlig utvikling av alle aktiviteter, samarbeide med de beste eksterne miljøene, organisere for dugnad og ikke minst, feile raskt! Der er det mange offentlige og private selskaper som synder. Feiling går generelt alt for tregt.

Hva har vært de største utfordringene med å være prosjektleder for Oslo Innovation Week (OIW)?

– Den største utfordringen er at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. Enten det er etablerte medier, store selskaper, eller andre institusjoner. Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte. Det har vi jobbet mye med. Alt for mange events, kanskje særlig utenfor OIW, er satt opp på tradisjonell måte med noen innlegg og den obligatoriske dørgende kjedelig paneldebatten, og kanskje med et oppstartsselskap eller to som krydder. Det er sjelden til nytte for noen, og det bør vi få en slutt på.  Det jobber vi veldig aktivt med overfor de over hundre samarbeidspartnerne som sammen lager OIW – og årets OIW er det beste så langt på dette området.

Og nå som uken snart er slutt –  hva har vært de beste høydepunktene? 

– OIW er en dugnad. For å bygge OIW til en internasjonalt ledende innovasjonsarena, er vi avhengige av at alle deler en slik ambisjon. Det er vi i ferd med å få til. Jeg har blitt imponert over innsatsen og alvoret alle legger i sine arrangementer. Personlig mener jeg at dersom et arrangement ikke er attraktivt for internasjonal investorer, selskaper og fagekspertise, så er det heller ikke bra nok for nordmenn.

– Vi har også hatt som krav til alle arrangørene at det skal være minst 70% kvinnelige key notes. Det har alle jobbet hardt med og kan gi OIW en helt unik posisjon. Det har også gjort OIW til en mye smartere og mer attraktiv møteplass, spesielt for internasjonale gjester. Folk er generelt lei av å høre på en serie med menn over en viss alder – som meg selv – som står i den samme dressen og sier de samme tingene om de samme temaene med de samme perspektivene. Akkurat det trenger ikke verden mer av.

– Hvis du var «gründer-minister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Jeg ville innført solide incentiver for alle som tar den personlige risikoen med å starte nye selskaper, og som satser jobb og hus på det Norge skal leve av framover. Jeg ville også dokumentert erfaring fra andre land om hva som virker, og jeg ville sørget for å få vedtatt innspillene fra bl.a annet Abelia og NVCA om skatteincentiver.

– I tillegg ville jeg innført en drøyt høy skatt på sekundærbolig slik at ingen med hodet i behold ville plassert penger i dette framfor nye næringer. Det ville også hatt en hyggelig bieffekt i å dempe boligprisveksten, spesielt i storbyene hvor veldig mange bruker sekundærbolig som spekulasjonsobjekt. Riktignok med god grunn.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– 1. Blockchain 2. Blockchain, og 3. Kunstig intelligens. Blockhain kommer til å bli like viktig for de neste 20 årene som internett har vært de siste 20. Dessverre er det andre land som allerede har tatt posisjonen vi burde ha tatt, og akkurat nå så er det Estland som er den største inspirasjonen. Der er det forbud mot papirbasert offentlig tjenesteproduksjon, alt er digitalisert, og de har forstått sprengkraften og mulighetene i blockchain. Samfunnskontrakten mellom innbygger og nasjon kommer til å skrives på nytt i de kommende årene, og Estland har vist hvordan dette kan gjøres. Kort fortalt, “Country as a service”. Jeg skulle ønske alle norske politikere satt seg grundig inn i dette.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Der er jeg nok ikke spesielt optimistisk på nasjonalt nivå, men ganske optimistisk i forhold til Oslo. For Norges del er det veldig mange store tunge etablerte institusjoner som ikke er rigget for det tempoet som skal til for å håndtere endringene som kommer. For Oslo er det derimot nesten som en perfekt storm for entreprenørskap akkurat nå, og det offentlige er villig til å satse. Det er fortsatt en lang vei å gå for å gjøre Oslo internasjonalt konkurransedyktig også, men det er utrolig mange som bidrar. Både offentlig og privat. Det som skal til er at alle ikke bare ser alvoret, men også gjør noe med det. Det er ikke tilfellet i Norge i dag.

Hvorfor ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret i dag på oss, konsumentene, når det heller burde ligge hos de store selskapene?

Nå i høst fikk jeg en unik mulighet til å være med på et prosjekt gjennom virksomheten “The Innovation Effect”. De bidrar til å koble selskaper i forskjellige størrelser sammen med engasjerte studenter som får være med å løfte selskapene opp med ny innsikt og måter å tenke på, slik at sluttresultatet er nye innovative løsninger og verdifull erfaring. I mitt tilfelle betydde dette et åtte ukers prosjektarbeid for Orkla i godt selskap av tre andre dyktige studenter, alle med forskjellig kompetanse, men med lik hengivenhet for innovasjon og å finne morgendagens løsninger. Prosjektet går ut på Orkla sin nye storsatsning ”Young Sustainability impact”, som er arbeid med fokus rundt bærekraft, primært rettet mot den nye generasjonen.

Første fase av prosjektarbeidet gikk ut på å kartlegge hva forbrukere i målgruppen 15-25 år og ulike nyoppstartede selskaper, tenker om bærekraft, hva slags bærekraftige tiltak de selv gjør og hva de syns er de viktigste måtene å bidra på i dag.

 ”I dag ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret på oss, konsumenter, mens det faktiske problemet ligger hos de store selskapene”

Dette er en av påstandene som dukket opp i forbindelse med en intervjurunde vi gjorde på universitetsstudenter om temaet store selskaper og bærekraft. Jeg synes det var interessant å se at flere av respondentene i undersøkelsen pekte på at de syntes at endringene i første omgang burde skje hos bedrifter, i stedet for hos forbrukeren.

Det ble trukket frem at en omveltning burde skje hos selskaper med høyt Co2-utslipp, samt bedrifter innen matindustrien som står for enorme mengder matsvinn i form av overproduksjon av varer.

Flere mente også at når det gjaldt bærekraft, så ble det ofte alt for mye for en forbruker å sette seg inn i. Mengden av informasjon resulterte også i at det ble vanskelig å prosessere viktig stoff og ta inn over seg mulige konsekvenser knyttet til problemene. Det er også slik at det er media som styrer hvilke opplysninger vi skal få, til hvilke tidspunkt, som resulterer i at mye viktig informasjon når ut til oss, forbrukeren, sist, og at det derfor er noen resultater fra forskning som på den måten kan miste sin validitet.

Hvis man ser på det fra et rent økonomisk perspektiv, så er det forbrukeren som sitter på makten, ved at det i dagens samfunn heter at økt forespørsel leder til økt tilbud. Det store spørsmålet blir da om det i det hele tatt lønner seg for selskaper å satse på bærekraftige løsninger, om etterspørselen rundt dette ikke er tilstrekkelig nok. Men er samfunnet vårt i ferd med å snu?

Vi er blitt et samfunn med overflod av muligheter. Derfor bør bedriftene nå våge å tenke nytt og selv ettersøke bedre alternativer enn det de tilbyr konsumentene i dag.

Folk virker å være engasjerte i miljøet og jordens fremtid som aldri før, og en stor prosentandel av de samfunnsengasjerte er yngre mennesker. Vi konsumenter er villige til å gå temmelig langt for å endre våre forbruksvaner. De fleste av oss resirkulerer, er i gang med å kutte ned på kjøttinntaket, holde oss unna palmeolje, handle second hand klær og møbler på loppemarkeder.

Vi er altså en viktig stemme, som sier i fra at nå må det skje noe. En stemme som er lei av å bli dratt i alle kanter av politikere og media. Vi er tilsynelatende lei av reklamer med fokus på de negative konsekvensene som vi, forbrukere, står overfor. De samme reklamene som rett og slett glemmer å fortelle oss om alle mulighetene vi også har foran oss. Vi ønsker å ta ansvar. Med begge nevene. Men først må altså selskapene innse at de må møte oss på veien, de må tørre å komme ordentlig på banen fordi vi, forbrukerne, krever det. For ville et selskap i dag tatt et bærekraftig valg som kunne gått på bekostning av deres inntjening?

Forespørselen er jo der, vi ønsker bare å møte et bedre tilbud enn de som allerede finnes. Vi ønsker å se noen av resultatene forskningen rundt bærekraft har kommet frem til i butikkhyllene, slik at behovene våre kan bli dekket av noe nytt og bedre enn det vi kan finne i den vanlige dagligvarebutikken i dag.

Og hva er det som må til? Jo, rett og slett tryggere produkter, et større produktsortiment og dette til en overkommelig pris. Flesteparten av de vi pratet med i forbindelse med forbrukerundersøkelsen er studenter, med et stort og inderlig ønske om å leve på en mye mer bærekraftig måte, men grunnet produktenes høye priser og lite tilgjengelighet i butikkene, er det rett og slett veldig vanskelig.

Hør mer om prosjektet og funn fra undersøkelsene på torsdag under foredraget “Generation disruption – Power couples of the future” i regi av Oslo Innovation Week.

Når Hanne Refsholt ikke er ute og tester den olympiske bob-banen på Lillehammer, er hun opptatt med å lede en av Norges største næringsmiddelkonserner. – Men TINE kan bli enda bedre på innovasjon, mener hun.

Navn og alder: Hanne Refsholt (55)
Stilling: Konsernsjef i TINE
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sitteunderlag i tovet ull til turbruk
Dine tre favorittapper: Mitt TINE, Matsans og Ruter
Beskriv deg selv med tre ord: Åpen, inkluderende og uhøytidelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg har testet den olympiske bob-banen på Lillehammer
Hvordan kobler du av om høsten? Gjennom turer på fjellet. Å gå er min form for meditasjon.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er nysgjerrig og har lett for å engasjere meg. Det er egenskaper som er gode å ha for og få til det samspillet og lagfølelsen som kjennetegner samvirket.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? 

– De erfaringene vi har gjort oss gjennom tidligere endringsprosesser; at vi vet hvor mye vi kan få til når vi jobber sammen mot felles mål. Det å lykkes skaper mye positivitet i organisasjonen – Det inspirerer!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er en del av ulike nettverk og treffer kunnskapsrike folk både utenfor TINE og i egen organisasjon. Lytter du aktivt og er åpen for nye ideer og innspill, skaffer du deg innsikt. Og så gjelder det å omgi seg med flinke folk. De har vi heldigvis mange av i TINE.

Hvordan har Tines kommunikasjonsstrategi endret seg som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi jobber mer aktivt med historiefortelling i egne digitale kanaler. Med den tilgangen på informasjon som folk har i dag, er det avgjørende at de historiene du forteller oppleves som relevante – enten det dreier seg om produktene våre – eller hvordan vi jobber med innovasjon, bærekraft og verdiskapning i en av Norges mest spennende verdikjeder, som går fra gård til bord.

Hvordan ser Tine ut i 2020?

– Vitale, spreke og fremdeles høyt verdsatt av norske forbrukere.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Tine?

– Strategisk står forankringen til 10. Men TINE har ennå et potensial for å bli bedre på innovasjon. Vi jobber kontinuerlig med å styrke oss på dette området.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Først og fremst må vi i TINE være ærlig med oss selv og erkjenne hvor vi kan bli bedre. Selv om mye går bra, kan vi ikke vandre rundt i en komfortsone. Så lenge vi fortsetter å være ydmyke, nysgjerrige og endringsvillige, vil vi klare å takle de utfordringene vi møter.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Den digitale revolusjonen har vi nevnt. Helse og ernæring er et annet område. Og så må man forstå hva forbrukerne vil ha, og bidra til å gjøre hverdagen enklere for dem.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimist på vegne av Norge. Vi kommer til å klare overgangen fra en fossil økonomi til en teknologisk – og biobasert økonomi. Her kommer TINE og norsk næringsmiddelindustri til å spille en viktig rolle, ettersom vi representerer en av de største landbaserte industriene i Norge og dermed kommer til å være sentrale i arbeidet med å utvikle mer bærekraftig og klimavennlig verdiskapning.

Hør også Refsholts foredrag “Innovasjon gjennom hele verdikjeden” under årets Female Business Innovation Conference – der InnoMag er en av partnerne. 

Siden januar i år har student-team fra hele Midt-Norge utviklet sine bedriftsideer og finpusset sine forretningsplaner. Under Innovator 2016 var det bedriftene Bluebird og Sevendof som stakk av med finaleplass til Venture Cup Nasjonal finale og 70 000kr hver.

Vinner av Hovedklassen, åpen for alle studenter, er bedriften Bluebird:

– Vi lager en universalkontroll som du plugger rett i ruteren, slik at alle digitale konsoller kan snakke sammen. Med andre ord, vi skaper smartere hjem for folket, uttalte Mattis Spieler, CEO i Bluebird.

Internet of Things (IoT) handler om at smarte gjenstander kommunisere med hverandre. Det er estimert at IoT-bransjen skal øke til 34 milliarder enheter i løpet av 2020. Business Insider forventer at det vil bli brukt 6 trilliarder amerikanske dollar de neste 5 årene på IoT. Det norske hjemmemarkedet er en stor del av dette.

Studentene i BlueBird ser en utfordring i at de fleste leverandørene av IoT-løsninger ønsker å låse kundene til sine egne datasystemer. Dette fører til vanskeligheter for kunder som skal kjøpe nye produkter til hjemmet. Produktene er knyttet til ulike system, som har hver sine protokoller, gateways og årlige lisensutgifter. Dette innebærer merarbeid som gjør at sluttproduktene blir dyrere og tar lengre tid før de kommer ut på markedet. BlueBird vil løse dette ved hjelp av en BlueTooth-basert mottaker som oversetter signalet fra det enkelte produkt, for så å sende det videre i systemet. Dette hjelper de ulike systemene å “snakke sammen”. Det sparer leverandøren for å utvikle egne system, og kunden slipper å låse seg til enkeltleverandører.

– Bluebirds løsninger reduserer merkostnader og vanskeligheter for sluttkunden når man skal velge og bruke nye smartprodukter i hjemmet, og gjør at innovasjoner raskere kommer på markedet, forteller Spieler.

Les også: – Flow Motion vinner av Venture Cup 2015

– Forretningsplanen til BlueBird bærer preg av mye arbeid og de har snakket med mange aktører. De har sett et behov i et krevende marked og har tilegnet seg mange viktige aktører i en stor bransje. De er derfor verdige vinnere av Venture Cup Hovedklasse, uttalte Eli Arnstad, konsernbanksjef SpareBank1 SMN.

Vinner av Entreprenørklassen, for studenter med studiespesialisering i entreprenørskap på masternivå, er Sevendof:

– Vi skal bli verdens største leverandør av industridroner til verdensmarkedet, men vi har en liten vei å gå før vi er der. Jeg vil uttrykke en applaus til forskningsrådet som har turt å satse på oss studenter i år og vi håper dere vil fortsette med dette, uttalte Jørgen Veiby fra Sevendof.

Sevendof AS utvikler en ny type drone som kan ta av og lande uten rullebane, har lang rekevidde, og kan stoppe opp og stå stille i luften. Dronen testes nå for bruk i sauesanking og søk etter bortkomne folk i fjellet.

– Vår visjon er å kunne bruke teknologi til å løse noen av jordens store utfordringer og påvirke livet til flere millioner mennesker. Eksempelvis ønsker vi forbedre hvordan måten medisiner og blod fraktes i u-land, hvordan kraftlinjer inspiseres slik at de ikke bryter sammen, hvordan bonden utnytter avlingene best mulig slik at det blir mat til flere eller hvordan gjeteren har oversikt over dyrene sine, forteller Veiby.

Selskapet har allerede fått støtte av SparkNTNU, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt flere mentorer og professorer. De er nå på jakt etter andre som ser muligheter i droneindustrien og kan gi selskapet fart videre.

Les også: – Pitchet seg til finalen i Venture Cup

Venture Cup er en av verdens største forretningsplankonkurranse for studenter, og et utviklingsprogram for studentbaserte forretningsideer. Gjennom vårsemesteret har studentene fått hjelp til systematisk utvikling av sin bedriftsidé og forretningsplan.

De to vinnerne skal representere Midt-Norge i den nasjonale finalen av Venture Cup, som arrangeres i Bergen 21. Oktober.