Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Disse fem kjemper om å bli Årets Sosiale Entreprenør 2016

By
Julie Vissgren
-

I år er det fem selskaper som kjemper om tittelen “Årets Sosial Entreprenør 2016”. Én av de nominerte er DiamondCare Norge, som ansetter unge som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

– Vi har hele tiden hatt troen på at vi skaper verdier for enkeltmennesket, selskapet og for samfunnet, og håper å inspirere andre virksomheter til også og tenke trippel bunnlinje, sier Robert Tostrup, gründer av DiamondCare Norge.

Gründeren forteller at de siden oppstarten i 2014 har opplevd økende etterspørsel etter dyktige bilpleiere både i Norge og Sverige. Samtidig mener han at mange unge mangler tilgang til opplæring av mer praktisk karakter. Han understreker viktigheten av at flere selskaper benytter arbeidslivet som opplæringsarena.

– Vi er opptatt av å vise at de unge er attraktiv arbeidskraft uavhengig av utdanning og tidligere valg. DiamondCare Norge-teamet består av unge med interesse for bil og service. Vi gir dem mulighet til å videreutvikle sine mer eller mindre ubrukte ressurser. Dette gjør vi gjennom å lære opp unge i bilpleie, salg og markedsføring i egen virksomhet. Men, i tillegg sørger vi for å handle tjenester av selskaper som benytter unge ressurser i andre bransjer, som for eksempel rekruttering og profilering, forteller Tostrup.

robert-1
Robert Tostrup håper flere selskaper kommer til å benytte arbeidslivet som opplæringsarena

Juryen begrunner nominasjonen med at “potensialet for ytterligere sosial verdiskaping er stort, med smitteeffekt til virksomhetens kontakt med forhandlere i hele landet. Ungdom får en naturlig inngang til arbeidslivet, på et område de selv er opptatt av og motivert for.»

Les også: Skaper arbeid for unge med bilinteresse

Selskapet har i 2016 blitt fulgt opp av senterets Advisorteam og prosessen har blant annet ført til prekubatoravtalen med Driv Inkubator. Driv samarbeider med Innovasjon Norge, etablerersentre, næringshager, akademia og andre innovasjonsmiljøer – for å gi utvalgte idéer best mulig vekstgrunnlag.

– Gjennom Driv får vi tilgang til et større nettverk, engasjerte og kompetente rådgiverne og forretningsmessig oppfølging til en veldig rimelig penge, sier Tostrup.

Les også: Skoleoppgave skal sysselsette eks-rusavhengige

Kjemper om 500 000 kroner

Prisen Årets Sosiale Entreprenør blir delt ut av Ferd Sosiale Entreprenører på SosEnt-konferansen 26. oktober, der hele fem bedrifter kjemper om hovedprisen på en halv million kroner.

I utvelgelsen legger juryen vekt på innovasjon, «dobbel bunnlinje» og vekstpotensial. I tillegg til DimondCare, scorer disse fire selskapene best på juryens tre kriterier:

  • MindFit AS – som har utviklet en selvhjelpsapp.
  • Medarbeiderne AS – som jobber med å skape ordinært lønnet arbeid for mennesker med rusbakgrunn.
  • International Sandwich Brothers AS – som gir tilbud om jobb til asylanter som har mindre gode språkkunnskaper, men som er motivert til å jobbe
  • Generasjonsmøtet M – som tilbyr besøkstjenester til sykehjem og eldre privatpersoner, og som ansetter ungdommer mellom 14 og 19 år som besøksvenner.

 

Berit Svendsen: – Norske ledere trenger en realitetssjekk

By
Julie Vissgren
-

– Har vi riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene?, spør Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i ukens profilintervju. 

Navn og alder: Berit Svendsen (53 år)
Stilling: Administrerende direktør i Telenor Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Bruker aller mest mobilen, men jeg liker også Apple Watch –  fantastisk å få korte meldinger direkte opp uten å ty til mobilen
Dine tre favorittapper: Twitter, Instagram og Vipps
Beskriv deg selv med tre ord: Energisk, nysgjerrig og blid
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en twitterfugl i bur hengende over pulten min på kontoret
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg svømmer og går turer mens jeg hører på radioen. Dagsnytt Atten og Urix er favorittene.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har alltid vært en tech-entusiast og er nysgjerrig på ny teknologi. Jeg husker så godt den gangen jeg i 1995 oppdaget VG på nett. Da skjønte jeg hvilken kraft internett kom til å få. Før dette var det bare tekst på internett. Da det kom grafikk, bilder og lyd skjønte jeg at det kom til å bli stort. Tilsvarende ser jeg nå hvilken kraft store datamengder og kunstig intelligens kommer til å få for bedrifter og individer fremover.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det er alle de ansatte i Telenor Norge. Sammen skal vi sørge for at Telenor har en like sterk posisjon i markedet de neste 100 årene som vi har hatt de siste 160 årene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er industrien, de ansatte og barna mine. Det gjelder å følge med på de store teknologiselskapene og se hva de satser på – hvilke oppkjøp de gjør. Når Microsoft ansetter 5000 mennesker som kun skal jobbe med kunstig intelligens, sier det noe om hvilken betydning dette får fremover. Det handler også om å leve i endringene, laste ned alle appene man kan, oppleve kundereisene og la seg inspirere.

– De ansatte i Telenor vet mye om hvilken retning vi bør gå, så det gjelder å la de fortelle og lytte til det de sier. Jeg er også opptatt av at vi må lære av barna våre. Når jeg ser hvordan barna mine håndterer mobilen, føler jeg meg nesten som en dinosaur allerede, selv om jeg egentlig henger ganske bra med jeg også.

 Hvordan ser Telenor ut i 2020?

– Telenor er i en av verdens mest dynamiske bransjer og det er utrolig mye som skjer. Men endring er ikke noe nytt for oss, vi har vært i endring siden telegrafen kom for 160 år siden. Heldigvis er det ingen som etterspør den lenger. For 100 år siden kom fasttelefonen, og det er fortsatt noen kunder som er veldig glad i den. Men stort sett er det mobil, internett og data som gjelder nå. Kundene våre kan ikke få nok og dobler bruken hvert år. Dessverre øker ikke inntektene i samme takt. Det betyr at vi må utvikle oss i takt med endringene som skjer. Vi har klare ambisjoner for tiden fremover.

– I 2020 vil Telenor utnytte kundeinnsikt på en helt annen måte enn i dag. Vi vil ha digitalisert måten kundene møter oss og vi skal oppleves som en enkel og preferert partner. Telenor skal være kundenes digitale favorittpartner.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Telenor? 

– Jeg synes det er ganske bra nå, innovasjon er sterkt forankret i Telenor. Selvsagt har vi mer å gå på – så kanskje vi ligger på en 7’er. Vi må finne måter vi kan lære og feile fort og skalere deretter. ”Fail fast, scale faster” er et motto vi bruker mye. Det er mye spennende på gang – for eksempel vårt eget innovasjonsprogram “Ignite Incubator” der ansatte får mulighet til å utvikle ideer til prototyper, og potensielt nå millioner av brukere med produktet. I tillegg har vi gått inn i et samarbeid med NTNU og SINTEF om en innovasjonslab som skal forske på stordata og kunstig intelligens. Jeg gleder meg til å følge med på hva som kommer ut av dette samarbeidet.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er de store amerikanske tech-selskapene som er de største konkurrentene akkurat nå. De spiser seg stadig inn i flere bransjer og har en enorm påvirkningskraft. Når Apple har mer penger på bok enn det norske statsbudsjettet, sier det litt om mulighetene. Men det kan fort bli noen helt andre som blir våre konkurrenter. Teknologien i dag gjør at små selskaper fort kan bli store. De som utnytter informasjonsteknologi og løser kundeproblemer på best måte vil vinne.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er tingenes internett, stordata og kunstig intelligens som gjelder nå. Det er kombinasjonen av de tre som skaper magi. I dag er det fem milliarder ting som er koblet til internett – innen 2020 vil dette tallet fem-dobles. Tingenes internett gir oss enorme datamengder, men det er først når vi klarer å bruke dataene til å forstå og forutse kundebehov at det skapes verdi. Mulighetene er enorme og livene våre kommer til å påvirkes på mange plan. Bedrifter kan produsere mer optimalt, de ansatte kan jobbe mer effektivt og hver og en av oss kan få en enklere hverdag ved hjelp av disse teknologiene.

Hvilken rolle tror du gründere vil spille i prosessen med å digitalisere Norge fremover, spesielt med tanke på offentlig sektor?

– Dette er vanskelig fordi offentlige innkjøpsprosesser, slik de er i dag, foretrekker større aktører. Det er så mye som rører seg i gründer-Norge nå, så innkjøpsprosessene bør legges opp slik at gründere og mindre selskaper med gode ideer også slipper til. Vi i Telenor samarbeider mye med mindre selskaper og ser at begge parter får mye ut av samarbeidene.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg synes vi har et godt utgangspunkt, men omstillingstakten er ikke rask nok for å vinne det digitale kappløpet. Det må skje noe hvis vi skal evne å bevare det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag. Tre faktorer jeg er opptatt av er regulering, utdanning og ledelse. For at vi skal kunne utnytte nye muligheter, må det være gode rammer og reguleringen må henge med – her må politikerne sterkere på banen. Så er spørsmålet om vi utdanner folk til morgendagens næringsliv. Det er viktig at vi utdanner folk til nye muligheter, ikke til arbeidsledighet. IT-kunnskap blir bare viktigere i tiden som kommer, ikke bare trenger vi flere dataanalytikere, men også lærere og sykepleiere må ha IKT inn i utdannelsen. Koding er et internasjonalt språk som bør inn i grunnskolen. 15 europeiske land har dette allerede, så her henger Norge etter.

– Til slutt handler det om beslutningstakerne i Norge skjønner alvoret og viktigheten i det som skjer nå. Aftenposten gjorde en undersøkelse der det kom frem at de fleste norske ledere ser at endringene kommer, men kun 2% mener det vil påvirke deres bedrift negativt. Det tyder på at norske ledere trenger en realitetssjekk. Det samme gjelder på det politiske plan og ikke minst rundt styrebordene. Man kan spørre seg om vi har riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene.

 

Hør også Svensens foredrag “Et smartere samfunn – Er vi forberedt?” under årets Female Business Innovation Conference, hvor InnoMag er en av partnerne. 

Om budsjetter, lekkasjer og gründer-helter

By
Truls Berg
-
Foto @ Flicr/Nordiske Mediedager

OK, vi innrømmer det med en gang, at vi ikke var blant de 50 journalistene som valgte å trippe utenfor Siv Jensens dør torsdag morgen for å få et glimt av vår finansminister på vei til jobb. Det skyldes når sant skal sies både tidspunktet, vårt dårlig utviklede flokk-gen og sist, men ikke minst, manglende tro på at det fantes noe spennende i årets budsjett som ikke allerede var lekket.

I denne første oktoberuka har høytrykket parkert skikkelig høyt over Sør-Norge og høstferiestilla minner oss om at de fleste i Norge har det temmelig bra, så bra at vi ikke merker at vi sklir nedover på den kanskje viktigste globale rankinglisten vi har. Nei, jeg tenker jeg ikke på FIFA-rankingen der Burkina Faso og Panama nå er foran oss, vår bekymring er heller at vi nå er nede på 22. plass på Global Innovation Index kåringen. Denne årlige oversikten er nemlig langt viktigere, fordi den viser at dagens ledere er i ferd med å skusle bort fremtiden for neste generasjons nordmenn.

Hva gjør så regjeringen med dette? Jo, de snakker høyt og mye om nye arbeidsplasser, men når det kommer til stykket leverer de stusselig lite, og det lille som kommer er faktisk også til å stusse over.

Det skal satses på de unge, men Ungt entreprenørskap får mindre midler enn i fjor. Det skal satses på innovasjon, men Innovasjon Norge-posten reduseres.

Les også: Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

Ukas opptur for oss var likevel Siv Jensens gode ord til norske gründere da hun i finanstalen i går sa følgende; ”Heltene i denne omstillingen er ikke oss politikere. Det er gründerne, nytenkerne, de som ser løsninger og muligheter.” Hun fortsatte med å påpeke at velferd aldri må settes opp mot verdiskapning, – ”det ene forutsetter det andre”. Vel talt, Siv, – ukas innovasjonsblomst er din.

Likevel, når fremtiden skal skapes, ber regjeringen tre tungrodde statlige etater fullastet med statlige byråkrater om å lede endringsarbeidet.  Oljegründeren Erik Haugane som i en kort periode ledet SIVA sa rett ut da han sluttet at ansatte i offentlige institusjoner, som selv ikke har skapt noe som helst, altfor ofte er mer opptatt av å gjøre ting riktig, i stedet for å gjøre de riktige tingene. Han påpekte at statlige byråkrater har en tendens til å bygge en forsiktighetskultur som bremser innovasjon, men dette virker det ikke som norske politikere forstår.  SIVA er nok ikke verken bedre eller verre enn andre statlige virkemiddelaktører. Den norske politiske troen på å pøse penger over statlige byråkrater som så på magisk vis skal skape nye jobber, er rørende, men ikke spesielt troverdig. Det blir litt som om Per-Mathias Høgmo skulle ty til Erna Solberg i førsteelveren fordi hun kommenter villig og er flink til å møte opp på cupfinalekampene.

Vi er blant de som hevder at det er og blir et alvorlig tankekors at statens egne «hjelpemiddelsentraler», som i utgangspunktet skal legge til rette for nettopp endringsagenter, innovatører og nyskapere, ikke heier på verken gründerne, nytenkerne, eller de som ser løsninger og muligheter. I stedet sliter de med å følge med på den endringstakten som i dag kreves og roper nei til de som burde fått ja og deler rundelig ut der de burde sagt nei. De ender med å gjøre feil ting riktig for å låne en setning fra den forrige SIVA sjefen.

De færreste som ikke selv har prøvd seg som gründere forstår hvor lang tid, hvor omfattende innsatsen er, hvor mye ressurser som ligger bak en virksomhet som lykkes, og hvor ødeleggende dagens system er. Det er nitrist at i et Norge med masse privat kapital skal norske grundere også i 2017, etter 3 års blå regjeringstid, hanskes med et uttørket investormarked som i realiteten tar livet av de fleste innovative nyetableringene. Vi i Innomag har stilt spørsmålet tidligere og vi gjentar det gjerne;

Hvor lenge skal norsk innovasjonspolitikk baseres på kunnskapsmangel, feilmedisinering og synsing?

Siv Jensens fagre ord til tross, ukas nedtur må bli at regjeringen heller ikke i sitt siste statsbudsjett i denne perioden kommer opp med konkrete insentiver til investorer i tidligfasen, et soleklart rødt kort til næringsministeren som later til å leve i troen på at Telenor, Hydro og DNB skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette er ikke riktig. SSB har uttalt at i ”sum går antall arbeidsplasser i etablerte bedrifter ned (om man justerer for markedsfluktuasjoner). At vi likevel (tidligere) har fått flere arbeidsplasser, skyldes nyetableringer.”

Jensen har forstått det, men har Mæland innsett det?

Kanskje hun blir inspirert av Telenor’s dyktige Berit Svendsen som er denne ukas lederportrett, men hun skal ikke se lenger enn til Sverige for å oppdage at svenskenes tidligere storhet, Ericsson nå sparker 30 000 medarbeidere.

At ting endrer seg raskt selv for de store tungvekterne, er også norske Schibsted et bevis på. Da Facebook denne uka lanserte sin markedsplass, kom mye av forklaringen på at markedsverdien til aviskonglomeratet det siste året har falt med 24 milliarder kroner. Skriften på veggen er tydelig for alle som vil se; Det finnes ikke lengre varige konkurransefordeler!

Det er i dette lys regjeringen velger å stå på stedet hvil. I stedet for å gjøre det gunstig å investere i tidlig-fase virksomheter, slik blant annet Abelia og Venstre har foreslått, opprettholder de nok et år særnorske incentiver for å investere i eiendom og skip. For oss som husker tilbake da Høyre og Fremskrittspartiet gikk ut høyt på banen for 3 år siden, blir det når sant skal sies trist og lite inspirerende å se hvordan elendig pasningsspill uten mål og mening på midtbanen for tredje året på rad medfører tap av verdifulle muligheter for norske gründermiljøer som forsøker seg – er det rart vi synker på internasjonale rankinglister?

Frustrasjonen er til å ta og føle på,  og vi mistenker at vi slett ikke er alene!

Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

Selskapsskatten senkes, det blir ingen skatteincentiver på investeringer i gründerbedrifter og opsjonsbeskatningen endres ikke, er noen av hovedpunktene. 

Forslaget til statsbudsjettet ligger nå ute og for gründere er det følgende som ventes det kommende året, dersom forslaget blir vedtatt senere i høst:

  • Selskapsskatten settes ned fra 25 prosent til 24 prosent. Da Solberg-regjeringen kom til makten var skatten på 27 prosent.
  • Det blir ingen skatteincentiver på investeringer i gründerbedrifter.
  • Opsjonsbeskatningen endres ikke, med unntak av skatterabatten når aksjer gis til ansatte i gründerselskaper. Maksgrensen på rabatten heves fra 1500 til 3000 kroner.
  •  Formueskatten kuttes ikke, men skatten på arbeidende kapital skal ned. Det foreslås for eksempel en midliertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter med fremførbart regnskapsteknisk underskudd.
  • Mandatet til Investinor endres, slik at det kan drive englelignende investeringer.
  • Presåkornsordningen reduseres fra 100 millioner kroner i fjor til 50 millioner kroner.
  • Det skal gis mer penger til forskning i form av 50 nye millioner kroner til FORNY2020-programmet. Samme sum gis også til bedriftsrettet forskning i BIA-programmet.

Les også: Dette er den nye gründerplanen

167 millioner mindre til Innovasjon Norge

I tillegg bevilges det 70 millioner til å skape flere kreative næringer. Av disse får Innovasjon Norge for første gang et oppdrag fra Kulturdepartementet på 30 millioner kroner til satsing på kulturell og kreativ næringsutvikling.

– Dette er vi svært glade for. Potensialet for å utvikle vekstbedrifter i disse næringene er stort og uforløst, sier Anita Krohn Traaseth i en pressemelding.

Budsjettet betyr også at Innovasjon Norge får en samlet reduksjon på rundt 167 millioner kroner i 2017, som blant annet vil ramme satsingen på miljøteknologiordningen i tillegg til enkelte programmer.

Hva tenker dere om at pengeoverføringen til dere foreslås redusert i forhold til summen dere fikk i fjor?

– På noen områder er budsjettet mindre enn i fjor, og slik visste vi at det kom til å bli, siden vi da fikk ekstra penger som en del av en tiltakspakke. Vi er imidlertid fornøyd med at Innovasjon Norge i 2017 får en ny tiltakspakke på 130 millioner kroner som en engangsbevilgning for å kunne gi mer i blant annet risikolån og etablerertilskudd, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge, Frank Langva.

Mindre til entreprenørskapsrettet utdanning

Til tross for at Erna Solberg, som den gang kommunalminister, var med å lansere den første strategien for entreprenørskap i utdanningen i 2003, har regjeringen også foreslått å kutte støtten til Ungt Entreprenørskap med 1,2 millioner kroner, til 27,1 mill. kroner.

Har dere noen kommentar til dette?

– Vi får en påplusning på 800 000 i vår grunnbevilgning. De 2 mill vi fikk sammen med Sett Sjøbein var engangspenger/prosjektstøtte for ett år og var aldri lovet videreført, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Anne Slungård.

Les også: Erna Solberg om NM I UB: – Nivået er høyere enn noen gang

 

 

Popdronningen blir tech-investor

By
Julie Vissgren
-
Photo @Flickr/sashimomura

Beyoncé og management selskapet hun startet i 2007, Parkwood Entertainment, har investert 150,000 dollar i tech-startupen Sidestep.

Det er ikke første gangen store stjerner investerer i teknologi. Både Snoop Dog og Ashton Kutcher er bare noen av Hollywoods kjente fjes som de siste årene har begynt å investere i tech-selskaper. Der Snoop Dog har investert i sports-appen “GameOn”, har Ashton Kutcher, gjennom sitt venture fond A-grade Investments, investert i en rekke bedrifter de siste årene, inkludert Uber, AirBnB og det svenske selskapet Spotify.

Nå har også selveste “Queen B” blitt investor i gründerselskapet Sidestep, som har laget appen med samme navn for kjøp og salg av konsertgjenstander, skriver techcrunch.com.

Sidestep laget appen på grunnlaget av at mange unngår å kjøpe konsertvarer på konserten fordi det ofte er lange køer, og fordi de ønsker å få med seg hele showet når de først har betalt for å se favorittstjernene sine “live”.

Solgt varer for over 2 millioner dollar

Appen fungerer slik at man bestiller og betaler for gjenstanden før, på, eller etter konserten, og plukker de opp på et bestemt pick-up sted inne på konsertområdet, uten å måtte stå i kø. Du kan også bestille hjemmelevering slik at du får varene på døren. I tillegg til varer fra Beyoncé, kan du også kjøpe varer fra artister som Guns N’ Roses, Fall Out Boy og Selena Gomez.

Oppstartsselskapet har reist totalt 1,7 millioner dollar i kapital fra Beyoncé og andre investorer, inkludert skuspiller Jaret Leto og tidligere Lady Gaga manager, Troy Carter. Selskapet tjener penger ved at de tar en 10 % serviceavgift fra kunden. Så langt har selskapet solgt varer for over 2 millioner dollar.

 

Ny kommunikasjonsteknologi kan gjøre visjonen om Norges “smarte byer” virkelig

By
Julie Vissgren
-
Anders Hagen, forskningsdirektør i Q-Free.

Telenor og Q-Free blir først i Norge til å ta i bruk den nye kommunikasjonsteknologien «Narrow-band Internet of Things». Selskapene lanserer pilot på smart parkering i Trondheim. Dette er første skritt på veien mot et fullskala kommersielt nett for tingenes internett i Norge.

Narrowband Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som benytter det eksisterende 4G-nettet. Teknologien åpner muligheten for at millioner av hverdagslige ting som søppelkasser, strømmålere og brannalarmer kan knyttes til internett.

Først ut er et sett med smarte parkeringsplasser som tilhører Statens Vegvesen på pendlerparkeringen ved Ranheim fabrikker på innfartsveien mot Trondheim by. Teknologien vil også testes ved Q-Free sitt hovedkontor i Trondheim og ved Telenors hovedkontor på Fornebu.

– Det blir utrolig spennende å se hvordan trafikken kan styres ved hjelp av god informasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser.  Vi har høye forventninger til denne piloten, som vil bringe oss et stort steg nærmere vår visjon om smarte byer og tingenes internett, sier Ove Fredheim, direktør for bedriftsmarkedet i Telenor Norge i en pressemelding.

Full utrullingen fra mars 2017

Piloten starter opp i januar 2017 og vil teste ut hvordan smarte sensorer kan fortelle deg hvor det er ledig parkering og etter hvert gjøre det mulig å reservere parkeringsplass via mobilen, få sanntidsinformasjon om når en plass blir ledig og eventuelt bli guidet til andre parkeringer dersom det er fullt.

– Gjennom denne piloten kan vi få bevist at kostnadene som trengs for å lykkes med smarte parkeringer blir betydelig redusert og vi vil være et stort skritt på veien mot å realisere innovative, trygge og miljøvennlige løsninger for transportsektoren, sier forskningsdirektør i Q-Free Anders Hagen.

– Parkeringsløsninger er starten, og planen er å senke sensorene i bakken over nyttår og bruke perioden frem til mars til å høste erfaringer. Deretter vil vi gå i gang med å planlegge utrullingen av et landsdekkende nett, sier Fredheim.

Behovet for ulike infrastrukturløsninger tilpasset ulike teknologier er en av hovedutfordringene smart-by-konsepter sliter med i dag, kan Hagen fortelle.

– Dette fører til svært høye investerings- og driftskostnader, samt muligheter for frekvenskonflikter. Denne nye standarden gjør at vi endelig kan ta i bruk eksisterende infrastruktur og komme i gang for fullt, sier Hagen.

 

Oppdretts-gründere kjemper om å bli årets Take-Off 2016

By
Julie Malvik
-
På bildet: Tomas Strand. Foto: TS Solutions

En gang i semesteret stenger seks gründere seg inne i en uke på et hotell i Trondheim. Med seg har de et team av studenter, mentorer og støttespillere. Her skal de snu og vende på hver lille bit av sitt forretningskonsept. Noen ganger faller hele konseptet sammen. Andre ganger ender de opp med helt ny innsikt og løsninger som løfter bedriften flere nivå.

Take-Off har eksistert siden 1982 og er, med studentens hjelp, et nyskapingsprogram for kunnskapsbaserte forretningsideer.

Imorgen møtes Take-Off vinneren fra høsten 2015, TS Solutions, og CageEye fra våren 2016, på arrangementet Innovator i Trondheim. En av dem blir kåret til årets Take-Off, og får med seg en premie på hundre tusen kroner.

Disse kjemper om pengepremien:

TS Solutions

Et problem i fiskeoppdrettet er at generatorer på oppdrettsflåter forbrenner mer drivstoff enn hva flåten krever, noe som koster bransjen mye og er lite miljøvennlig. Gründer Tomas Strand har utviklet en teknologi som effektiviserer drivstofforbruket på oppdrettsflåtene, og som kan bespare 400 MNOK for oppdrettsbransjen bare i Norge.

– Norge har, som mange andre land, en utfordring i å nå sine klimamål, og vi håper at vårt produkt vil være et viktig bidrag i riktig retning, skriver de i pressemeldingen.

Tilbakemeldinger og interesse fra oppdrettsnæringen peker mot et stort potensial for hybridflåter både i nybygg og for ettermontering i allerede eksisterende flåter. Med en bred erfaring fra energiøkonomisering og havbruk ligger mulighetene åpne for at TS Solutions og Enoco vil være en viktig bidragsyter til mindre utslipp av miljøfiendtlige gasser i tiden som kommer.

CageEye

En stor utfordring i oppdrettsbransjen er å se hva som skjer under overflaten i oppdrettsmerdene. To tidligere masterstudenter og en forsker har gått sammen for å introdusere en ny teknologi, basert på hydroakustikk, som vil gi oppdrettere bedre kontroll over hva som skjer under overflaten.

På bildet: Torfinn Lindem (Founder), Bendik S. Søvegjarto (CTO) and Joakim Myrland (CEO).
På bildet: Torfinn Lindem (Founder), Bendik S. Søvegjarto (CTO) and Joakim Myrland (CEO).

– Fôrkostnader er den største utgiftsposten ved oppdrett av laks og ørret. Gjennomsnittlig er det anslått at rundt 7 % av fôret går til spille, tilsvarende rundt 200 til 800 tusen kroner per merd per år, avhengig av merdstørrelse. Dette er et betydelig økonomisk tap, og har negative konsekvenser for miljøet rundt oppdrettsmerdene, forklarer Bendik S. Søvegjarto, produktsjef for CageEye i Lindem Data Acquisition AS.

– Vi ønsker å redusere driftskostnadene og gi mulighet til å forbedre omdømme til selskaper som driver med åpen sjøbasert oppdrett av laks og ørret. Bedre overvåkning gir beslutningsgrunnlag for økt fiskevelferd og reduserte driftskostnader, og minsker belastningen på miljøet rundt oppdrettsmerdene, sier Søvegjarto.

Les mer om CageEye her.

 

 

Pressemelding Innovator 2016. 

Skal forberede den unge generasjonen på fremtidens arbeidsmarked

By
Julie Vissgren
-

Det er estimert at 65% av yrker vi vil utføre i år 2030 ikke eksisterer ennå. Det er ingen tvil at de nye jobbene kommer til å kreve sterk realfag kompetanse, forståelse av teknologi, samt gode analytiske- og samarbeidsevner. Mattekrets fokuserer på utvikling av nettopp disse ferdigheter hos fremtidens generasjoner.

Mattekrets ble startet i januar i år av Julija Pauriene og Maria Akkuratnova som begge har bred erfaring innenfor finansiell teknologi i både store konserner og gründer-virksomheter. I tillegg har de fått med seg flere pedagoger og konsulenter på laget som både er involvert i utarbeidelse av kursmateriell og gjennomføring av selve undervisningen.

– Vi ønsker med dette initiativet å adressere kompetansemangel innen realfag i næringslivet og motivere flere barn til å velge matte- og realfagrelaterte yrker. Vi underviser både anvendt matte, logikk og kreativitet for 2.klassinger og anvendt koding for 4.klassinger. Til våren kommer vi til å utvide tilbudet til å dekke flere trinn, forteller Akkuratnova.

Hva slags metoder er det dere bruker?

– Vi bruker anerkjente metoder som fremmer dybdelæring og kreativitet. Prosjektbasert læring og anvendelighet står i fokus hos oss. Vi bruker flere frameworks/metoder som det brukes mye i næringslivet, for eksempel Design Thinking, og løser problemer som handler om aktuelle utfordringer i verden.

Hvordan har response vært så langt?

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger både fra lærere, foreldre og barn. Lærerne etterspør kompetanseheving når det gjelder bruk av teknologi og moderne undervisningsmetoder som fremmer engasjement hos barn. Barna har oppdaget at matte er mye mer enn hoderegning, og ser hvordan det de lærer kan brukes i hverdagen. Vi ser også stort engasjement hos foreldre som opplever at deres barn gleder seg til hver time og vil fortsette på Mattekrets.

mk-lansering

Trenger alternative tilnærminger til dagens praksis

Matteundervisning består tradisjonelt i Norge av forelesninger, gjennomgang av nytt stoff på tavle eller lignende, samt øvingsoppgaver.

– Dette fører til at elevene blir opptatte av å finne rette svar, men ikke nødvendigvis utvikler en dypere forståelse av problematikken. Mattekrets er derimot en annerledes tilnærming som ser spennende ut, sier Arne Krokan, professor i Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved NTNU.

Mener du at vi trenger flere intiativer som dette i skolen?

– Vi trenger mange alternative tilnærminger til dagens praksis. I 2015 var gjennomsnittskarakteren ved eksamen i 10. klasse 2,9 og 42 % av elevene fikk karakter 1 eller 2. Dette er ingen suksess. Kanskje er det ikke studentene det er noe i veien med, men snarere måten dette stoffet formidles på?

Teknologi er den viktigste driven

Vi er på vei inn i et samfunn der kunstig intelligens og algoritmer overtar oppgaver fra oss og utvider vår kapasitet og evne til å løse oppgaver.

– Teknologi er den viktigste driveren i samfunnsutviklingen, derfor er initiativer som Mattekrets viktig. Alt som kan digitaliseres kommer til å bli digitalisert. Det betyr at dagens barn kommer til å leve i et helt annet samfunn enn det vi voksne har gjort. Ny teknologi vil overta svært mange jobber, særlig jobber som foregår i forutsigbare omgivelser og etter bestemte regler eller rutiner. Så hva skal vi mennesker gjøre i fremtiden?

– For at vi skal kunne utvikle tjenester som er gode for oss mennesker trenger vi derfor innsiktsfulle utviklere og jeg håper det ikke blir slik at det bare blir kinesere, russere og andre med mye bedre matematikkunnskaper som utvikler disse tjenestene i fremtiden, sier Krokan.

Så hvilken utdanning ville du valgt om du var ung i dag?

– Jeg ville valgt en utdanning som kombinerer det kreative med teknologisk innsikt, gjerne med en dash organisasjonsforståelse også.

Norge må forsterke utviklingen av smarte byer

By
Julie Malvik
-
www.digitalqatar.qa

Kan vi erstatte tapte eksportinntekter ved å bygge opp nye, internasjonalt konkurransedyktige og kunnskapsbaserte næringer? Det er spørsmålet Innovasjon Norge stiller i en egen Drømmeløfts-rapport om norske muligheter på området ”smarte byer”.

– Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og urbaniseringen øker. Det er behov for smartere løsninger for å sikre at byene blir attraktive steder å bo og å jobbe, og for å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser. Dette krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet, velferdstjenester, planlegging og beslutningsprosesser, skriver de i rapporten.

Målet med å utvikle smarte samfunn er å etablere trygge og funksjonelle samfunn for den enkelte beboer, der effektive og praktiske løsninger er basert på brukernes behov står sentralt. Og å utvikle effektive og bærekraftige løsninger for samfunnsfunksjoner, der mindre miljøpåvirkning, lavere karbonavtrykk og effektiv utnyttelse av ressurser er viktige elementer.

– Utvikling av smarte samfunn er interessant for både nasjonale og internasjonale myndigheter fordi det gir mulighet for å hente ut et uforløst tjenesteinnovasjonspotensiale, blant annet igjennom å øke kvaliteten på tjenester til brukerne og ikke minst effektivisere drift. Norge har bygget et velferdssamfunn på en olje- og gassindustri, som vil få en mindre betydning i framtiden. Norge har samtidig gode forutsetninger for å kunne realisere ambisjonene om utvikling av smarte samfunn, skriver Innovasjon Norge.

Tiltak nevnt i rapporten:

  • Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.
  • Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.
  • Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjement og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byet og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å få fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet.
  • Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privat-samarbeid om nye løsninger.
  • For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mersystematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.
  • For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter,  kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.

 

#Drømmeløftet ble lansert forrige onsdag under Oslo Urban 2.0 konferansen. Last ned rapporten i sin helhet her. 

De fire barriérene for samarbeid

By
Paal Leveraas
-

«Samarbeid» er i de fleste HR-folks ører et udelt positivt ord. Men kan det bli for mye samarbeid? Stadig flere kritiske røster antyder det. En av dem er Emmanuel Gobillot.

(Artikkelen ble først publisert på hrnorge.no og republisert som følge av et samarbeid mellom HR Norge og InnoMag)

Samarbeid er at et av disse ordene som beskriver noe man ikke kan få for mye av. Jo mer, jo bedre, er mantraet i arbeidslivet. Vi oppfordres til å samarbeide, arbeidsmiljøet tilrettelegger for det, vi belønnes for det.

— Samarbeid er så trendy at det er vanskelig å opponere, sier Emmanuel Gobillot i et Skype-intervju med HR Norge.

— Og det er, stort sett, bra. Å lete etter svarene sammen med andre er en nobel menneskelig egenskap. Selv om vi ofte glorifiserer idéen om det ensomme geniet, så er de fleste nyvinninger et resultat av teamarbeid. Men samarbeid er ikke alltid svaret. Noen ganger er det bedre å gjøre ting alene.

emmanuel-gobillot

Når samarbeid er svaret

Gobillot tar til orde for disiplinert samarbeid, og diskuterer temaet grundig i sin siste bok, som heter nettopp «Disciplined collaboration», som også er tema for hans foredrag på HR Forum i november.

Hans viktigste konklusjon er at samarbeid er bra, dersom oppgaven som skal løses best løses ved samarbeid.

Når samarbeid er svaret, er det, ifølge Emmanuel Gobillot, fire typer frykt som sperrer for optimalt samarbeid:

  • Frykten for å miste egenverdi: Dine egne prestasjoner er dine egne. De er personlige. Når suksess også måles opp mot dine personlige prestasjoner er det ikke alltid lett å gjøre seg avhengig av andres innsats. Det som forsterker denne frykten er den interne konkurransen som eksisterer i arbeidslivet, hvor det oppleves som nødvendig at andre feiler for at du skal ha suksess. Dette skaper mistillit som blir en barriere for samarbeid.
  • Frykten for lavere kvalitet: Hvis samarbeid handler om å samskape verdier, hvordan sikrer du at resultatet har god nok kvalitet? — Jeg har forståelse for ideen om at du må feile for å lære, men når din jobb er å bygge atomkraftverk eller jet-motorer er det å feile ikke et alternativ, sier han. — Det er trygghet i tanken om at går det galt har du bare deg selv å klandre, og jo flere mennesker som trekkes inn i samarbeidet, jo mindre av den tryggheten blir igjen.
  • Frykten for tap av momentum: Når du sitter der med en deadline for levering vet du at du kan be andre om hjelp, men du vet også at det er tvilsomt om de kan gjøre det raskt nok. Du ville måtte briefe dem og forklare i detalj hva de må gjøre. Og når arbeidet er gjort, ville du måtte dobbeltsjekke for å sikre at det er gjort sånn som du vil ha det. Alt dette tar tid, og tid er det du har minst av.
  • Frykten for å miste kontrollen: Ja, tiden er begrenset, og når du skal gjøre en jobb innen en viss frist vil du gjerne være sikker på at tiden brukes rett. Samarbeid krever at den enkelte gir fra seg kontrollen over prosessen, men fremdeles er ansvarlig for utfallet. Det er en tøff situasjon for enhver som vet at de personlig til slutt stilles til ansvar for resultatene.

I boka og i foredraget på HR Forum får du også Emmanuels svar på hva som skal til for å fjerne hindringene.

Om debatter, forskningsformidling og Innovasjonsblomster

By
Truls Berg
-

Denne uken ble innledet av to amerikanske presidentkandidater som barket sammen i en parodi som enhver TV-produsent ville kalt surrealistisk og derfor ikke godtatt – hadde det ikke vært for at dette faktisk var reelt. For oss fremstår det som stadig mer utrolig at USA ikke klarte å komme opp med to bedre kandidater enn dette til verdens viktigste jobb.

Dagen etter, i anledning Forskningsrådets påkostede festdag, inviterte man onsdag også til en debatt om hvor flinke dagens forskere er til å formidle det de driver med, og det ble en selsom opplevelse.

Litteraturhuset var åstedet og innlederen, Ståle Wig tok utgangspunkt i artikkelen «Trøbbel i tårnet – Om hvorfor akademia må tenke nytt om Forskningsformidling» som han og Henrik H. Svensen hadde ført i pennen.

Temaet var jo spennende og med tanke på at Finansavisen i vinter avslørte at nesten 10% av de ansatte i Forskningsrådet jobber som kommunikasjonsrådgivere og at Universitetet i Oslo brukte 60.000,- på å få et profesjonelt kommunikasjonsfirma til å skrive to juletaler, så var det jo et betimelig spørsmål om forskerne helt har mistet evnen til å kommunisere hva de holder på med.

Årsaken til at dette ble en selsom opplevelse skyldes rett og slett måten debatten var lagt opp på, der de enkelte i panelet brukte anledningen til å dosere i mer enn 10 minutter hver – slikt blir det IKKE god formidling av. Da skulle de i stedet besøkt etasjen under der Rune Semundseth og hans kollegaer i Business Mastering AS lanserte boka MEDARBEIDERSAMTALEN 2.0 med interaktiv kommunikasjon av høy klasse, inkludert glimrende videoklipp for å illustrere poengene om at de fleste norske virksomheter fortsatt har mye å hente når det gjelder å få ut potensialet av sine medarbeidere. KUDOS for gode viktige poeng levert på inspirerende vis!.

Les også Rune Semundseths: “Styrker og fallgruver i moderne ledelse”

Samme aften gjorde Norges Forskningsråd stas på landets beste forskere i en flott og påkostet festaften i Oslo Konserthus, der flere viktige priser ble delt ut til Rolf Ims, Nigel Gilles Yoccoz, Ann-Cecilie Larsen, Ingun Grimstad Klepp, samt bedriften Dynatec.

Vi gratulerer og sender ukas Innovasjonsblomst til vinnerne av forskningsprisene for formidabel innsats, og til Arvid Hallén, Forskningsrådets entusiastiske leder som til våren går av.

Les også profilintervjuet med Arvid Hallén HER

Google, Facebook, Amazon, IBM and Microsoft form “partnership on AI”

By
Julie Vissgren
-

The partnership aims to set societal and ethical best practice for artificial intelligence research. 

The nonprofit organization, which consist of Google (and Google´s DeepMind), Facebook, Amazon, IBM and Microsoft, is established in order to advance public understanding of artificial intelligence technologies (AI) and formulate best practices on the challenges and opportunities within the field.

According to a statement, the organization’s members will “conduct research, recommend best practices, and publish research under an open license in areas such as ethics, fairness, and inclusivity; transparency, privacy, and interoperability; collaboration between people and AI systems; and the trustworthiness, reliability, and robustness of the technology. It does not intend to lobby government or other policymaking bodies.”

Also read: Artificial intelligence, to infinity and beyond?

The founding members of the organization will each contribute financial and research resources to the partnership and will share leadership with independent third-parties, such as academics, user group advocates, and industry domain experts.

– The possibilities for positively impacting a global society with advances in AI are numerous, ranging from connectivity, healthcare, and transportation. By openly collaborating with our peers and sharing findings, we aim to push new boundaries every day, not only within Facebook, but across the entire research community. To do so in partnership with these companies who share our vision will help propel the entire field forward in a thoughtful responsible way”, Yann LeCun, the Director of Facebook AI Research, says in the statement.

The formation of the group comes almost a year after the announcement of OpenAI, a non-profit organization intelligence research lab, with financial backing from Elon Musk, Sam Altman, Peter Thiel and others.

 

App of Joe: – Drømmeappen for kaffeelskere?

By
Julie Vissgren
-

I gjennomsnitt drikker nordmenn to kopper kaffe om dagen, og for mange utgjør kaffedrikkingen en betydelig utgift i måneden. Denne gratis-appen gjør derimot kaffeinntaket adskillig billigere. 

Det er ingen hemmelighet at vi nordmenn drikker mye kaffe. Etter vann er kaffe det vi drikker mest av. Hele 160 liter gjennomsnittlig i året for å være eksakt, viser en undersøkelse fra 2015, gjort av Ipsos MMI for Norsk Kaffeinformasjon.

Kun ett land drikker mer kaffe enn oss, viser en internasjonal undersøkelse – nemlig Finland. Mens en gjennomsnittelig nordmann drikker 1,98 kopper kaffe, drikker finnene 2, 64 kopper.

USA ligger også høyt oppe på listen over hvor mye kaffe befolkningen konsumerer. Litt under 2/3 av befolkningen sier de drikker minst én kopp per dag. Kjøper man dette ute på kafé, kan det fort bli betydelige kostnader i måneden.

Gratis-appen “App of Joe”, gjør derimot kaffeinntaket til de 6 millioner menneskene som bor i “byen som aldri sover”, New York City, adskillig billigere. Ved å partne opp med lokale kaféer rundt omkring i byen, kan innbyggerne få sin daglige kaffedose for skarve 1 $.

Tar opp kampen mot kaffe-kjedene 

Appen bruker GPS til å navigere seg frem til kaffeshoppene i nærheten av deg. Når du har funnet ut hvilken kafé du ønsker å kjøpe kaffe fra, bestiller og betaler du for kaffen gjennom appen og henter den på kaféen – alt uten å måtte stå i kø. Kjapt, praktisk og ikke minst billig for kaffeelskere, som det finnes så mange av.

– Om et år så forutser jeg at det vil være flere New Yorkere som kjøper kaffe og te fra lokale kafeer, enn de som kjøper fra de store kjedene. Regional-eide kafeer kan tilsynelatende virke små og maktesløse i forhold til de store kjedene, men ved å samarbeide med nye tech-plattformer som App of Joe, får de en sterkere posisjon i markedet ved at vi hjelper dem med å nå ut til flere potensiale kjøpere, sier medgründer av appen, Itay Alterman i en pressemelding.

Tidligere Innovasjon Norge-direktør: – Jeg har blitt utsatt for alle typer hersketeknikker

By
Julie Vissgren
-

Gunn Ovesen, tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, mener hun ville blitt toppleder tidligere i karrieren om hun hadde vært mann istedenfor kvinne. 

(Skrevet i samarbeid med Female Business Innovation Conference)

Det er få som kan skryte på seg å ha hatt en karriere av samme kaliber som Gunn Ovesen. Ikke bare har hun vært tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge i over ti år, men hun har også vært administrende direktør i Statens nærings – og disktriktsutviklingsfond og Norsk Brannvernforening – samtidig som hun har hatt flere lederstillinger i forsikringsselskapet Storebrand.

Men veien dit har ikke alltid vært enkel, innrømmer hun.

– Jeg tør påstå at jeg nok hadde fått toppjobber tidligere enn det jeg fikk i karrieren min om jeg hadde vært mann. Tilslutt kunne de ikke unngå meg, for det var jeg som kunne mest om området, så da fikk jeg toppjobbene tilslutt.

Om å gi tilbake

Ovesen, som på twitter beskriver seg selv som “en livsnyter med tid til å ta en kaffe”, har i dag trukket seg tilbake fra den sentrale rollen hun (blant annet) hadde da hun jobbet i Innovasjon Norge, men vier fortsatt fritiden sin til saker hun brenner for. Dette året er det spesielt ett arrangement som har tatt mye fokus, nemlig planleggingen og gjennomføringen av årets Female Business Innovation Conferance (FBI) hvor hun sitter som styreleder.

– Jeg mener at når du har klart å klatre såpass langt opp på karrierestigen at du er i en posisjon hvor du kan gi tilbake, så skal du gjøre det.

FBI Conference er en internasjonal møteplass for visjonære kvinnelige ledere, bygget på frivillighet av kvinner med ulik bakgrunn som ønsker å gi tilbake til samfunnet. Kvinnene i komitéen jobber altså gratis og det samme gjør foredragsholderne som kommer.

– Dette er en konferanse som skal inspirere jenter som vil noe til å faktisk gjøre det, enten du jobber i en bedrift eller drømmer å starte for deg selv. Hvis vi som nasjon ikke bruker hele vår ressursbase, så taper vi. Dessverre har vi fortsatt en lang vei å gå når det kommer til likestilling.

Dette er  det tredje året konferansen holdes, men annerledes i år er at de kommer til å ”matche” foredragsholdere fra både store og små bedrifter for å kunne belyse helheten av ulike typer innovasjon. Årets foredragsholdere består blant annet av Berit Svendsen, administerende direktør i Telenor, Hanne Refsholt, konsernsjef i Tine AS, Kathryn M. Baker, investor i McKinsey, Nav-direktør Sigrun Vågeng, Kristil Erla Håland, techgründer og daglig leder av med-tech selskapet Jodacare og Anne Dubrau, gründer av den sosiale bedriften Epleslang.

Skal du ikke si noe selv?

– Jo, jeg skulle egentlig snakke om ledelse, men sannheten er at det rett og slett ikke var plass til meg. Listen er så bra i år, og da vi begynte å se på tid og program måtte jeg tilslutt ta meg selv ut, sier hun og ler.

Hevnen er best servert kald

En annen som står på listen over årets foredragsholdere er Berit Ås, professor i sosialpsykologi ved universitetet i Oslo og forfatter av  boken “Kvinner i alle land – håndbok i frigjøring”, som blant annet innholder de fem mye omtalte hersketeknikkene.

– Jeg har jo i min profesjonelle karriere vært utsatt for alle typer hersketeknikker som Berit Aas kommer til å snakke om.

– Den unge generasjonen tror vi har kommet så langt, men så kommer du på et visst nivå på karrierestigen, og da merker du det.

Har du noen personlige eksempler å vise til?

– Det har jo vært episoder der man har sittet rundt bordet på møter og sagt noe du mener er fornuftig, som ikke blir kommentert. For deretter å oppleve at din mannlig kollega fem minutter senere sier akkurat det samme og blir rost og klappet på skulderen av kollegaer for utsagnet han kom med.

– Jeg husker også godt en episode på 80-tallet en gang, da jeg og mine mannlige kollegaer skulle ut å spise. Da vi skulle gå, kikket de på meg og sa: ”Skal du være med?”.  “Ja”, svarte jeg forundret. “Du skjønner, vi har bestilt bord på Det Norske Selskab, og der er ikke kvinner velkommen.”

– De hadde altså bestilt bord på herrekklubben uten å tenke over at jeg faktisk var kvinne. I en slik situasjon har du to valg. Du kan enten si; ”Vi skal ut å spise, så da får du bestille et annet sted.”, eller ”Det er greit, men da skylder du meg en.” Jeg valgte det siste.

Kunne dette har skjedd i dag tror du?

– Ja, det tror jeg. Det er mange steder kvinner ikke kommer inn.  Du kan jo stå utenfor å banke på og forlange at du skal være med, men det oppnår du sjelden noe med.

Hva gjør man da?

– Det viktigste er at du skjønner at du blir utsatt for det, så må du selv ta en selvstendig avgjørelse om hva du vil gjøre med det utifra hvilken type situasjon du befinner deg i. Men bli aldri sint eller fornærmet. Husk at hevnen er best servert kald!

“Din førerløse Uber ankommer nå!”

By
Julie Malvik
-
newsroom.uber.com/
For ett og et halvt år siden satte Uber opp et Advanced Technologies Center (ATC) i Pittsburgh. Dens oppgave: å gjøre en selvkjørende Uber en realitet. I dag er den her:

Video: TechInsider

– Selvfølgelig kan vi ikke forutsi nøyaktig hva fremtiden vil holde. Men vi vet at en selvkjørende Uber har et enormt potensial for å videreutvikle vår misjon om å forbedre samfunnet: å redusere antall trafikkulykker, som i dag dreper 1,3 millioner mennesker i året; og frigjøre 20 prosent av plassen i byer som i dag brukes til å parkere verdens milliarder biler, skriver Uber i sin pressemelding.

 

Nytt utviklingsprogram skal hindre at tech-startuper kommer for sent på banen

By
Julie Vissgren
-
Det store simulatorsenteret ved Remmen kunnskapspark er én av arenaene som står klare for PANGstart.

Akseleratorprogrammer, som det nå finnes flere av, er bra for de startupene som er modne for det, men hva med de som befinner seg helt i startfasen?

Akseleratorprogrammer, som skal hjelpe startuper å få fart på bedriften sin, har det heldigvis kommet flere og flere av de siste årene. Men mange oppstartsbedrifter har ennå ikke nådd terskelen og kriteriene satt for å komme med i slike programmer. Den høye hastigheten i markedet gjør også at langvarige utviklingsløp, som flere av disse akseleratorprogrammene opererer med, ikke er aktuelt for et flertall av selskaper som sitter inne med en tech-basert idé.

– Tenk bare hvis markedet for idéen din er knyttet til PokemonGO som ingen kjente for et halvt år siden. Da er du allerede rimelig sent ute, sier rådgiver i Smart Innovation Østfold AS, Sindre Helgheim.

For å løse utfordringene tidligfase-tech-startuper ofte sliter med, har Smart Innovation Østfold derfor utviklet et gratis program for oppstartsbedrifter.

Programmet går over 6 uker, der 10 deltagere fra hele landet vil få mulighet til å teste og utvikle konseptet i et innovasjonsmiljø, få bistand til å konkretisere en profesjonell forretningsplan og til slutt presentere forretningskonseptet for et investorpanel. Kriteriene for å delta er at man har vekstambisjoner, at startupen har vekstpotensial og at man ønsker investorer inn for å få til den veksten.

Hva skjer etter de har pitchet for investorpanelet?

– Det er vi også spente på! Her ser vi flere muligheter. Idéer kan gå videre til ordinær inkubasjon hos oss eller andre inkubatorer, hvis det tjener idéen bedre, eller de kan få tilbud om akselerasjon – for eksempel hos Agera. Vi håper selvsagt å få til match mellom idéer og investorer, så noen får forhåpentligvis tilhold andre steder.

– Så kan det jo også hende at det ikke er grunnlag for å ta idéen videre. Da er det i det minste bra at man ikke har brukt fryktelig mye tid og ressurser slik man risikerer i andre utviklingsløp.

Frist for å søke å komme med på andre opptak (av totalt tre) er 30 september.

 

 

Om soning, omstilling og Brangelina

By
Truls Berg
-

I en uke der Kahoot henter 85 nye millioner, der nykommeren Instabank verdsettes til over 500 millioner før de har lånt ut en eneste krone og der Founders Fund henter inn 70 millioner fra en rekke av Norges fremste entreprenører, skal ingen klage på at det fortsatt er sommerstille her på berget.  

Sommerstille har det heller ikke vært rundt radarparet Brad Pitt og Angelina Jolie, bedre kjent som “Brangelina”, som denne uken gikk ut med nyheten om at de skal skilles etter hele 12 år sammen. I de kretser regnes jo 12 år som en evighet og vi ser frem til at avisene kommer til å fylles med nye kandidater i tiden fremover. Begge to må vel regnes som over gjennomsnittlig attraktive.

At det går mot høst merkes også på bokfronten, der omstillingsekspertene Anne Cathrin Haueng fra Deloitte og Inger Stensaker, professor på NHH denne uka lanserte boka OMSTILLING. Vi i Innomag intervjuet de to erfarne omstillingsekspertene i august, du kan lese intervjuet her. På lanseringen avslørte de to at boka ble et resultat av et innlegg som i utgangspunktet var tenkt å være en kronikk. Resultatet har blitt en bok som forener teori med praksis på lesverdig vis, og definitivt nyttig for alle som innser at omstillinger ofte er langt mer komplekse enn de er tenkt.

Tirsdag hadde vi gleden av å være tilstede da ordfører Gleditch i Sandefjord og en rekke andre talere var tilstede på åpningen av DiamondCare Norge’s opplæringssenter, der Robert Tostrup og hans team ansetter medarbeidere som kommer ut av soning, gir dem noe meningsfylt å gripe tak i  og skolerer dem opp til å bli stolte medarbeidere. Robert som selv har sittet inne, har samlet et team med erfaring fra å ha ramlet utenfor, men nettopp fordi de har hatt fengelsdrakta på så vet de hva som trengs. Resultatet har blitt et godt eksempel på hva engasjerte ildsjeler kan skape når både kommunen og NAV tråkker til og hjelper en god idé frem. Du kan lese mer om saken her.

Denne ukas høydepunkt for oss endringsagenter kom fra Founders Fund som har fått noen av Norges fremste entreprenører til å legge 70 ferske millioner inn i oppstartsfondet. Vi i Innomag heier på slike initiativ og sender ukas innovasjonsblomst kollektivt til alle ildsjelene som her går foran med konkret handling. Blant blomstermottagerne finner vi kjente profiler som Kjell Inge Røkke, Johan Andresen, Øystein Moan og Are Traasdahl for å nevne noen, og gutta bak Startup Lab.

Aftenposten som under sin nye redaktør fremstår langt mindre som den gamle tanta og langt mer som engasjert samfunnsdebattant avholdt også en konferanse denne uka, mye bra ble sagt, men vi satt likevel igjen med følelsen av at både vi og deltagerne hadde hørt det meste før.

Om omstilling og uforsigbarhet – alt kan IKKE planlegges!

By
Truls Berg
-

I går ettermiddag lanserte Anne Cathrin Haueng i Deloitte og Inger Stensaker ved NHH boka OMSTILLING. Innomag intervjuet omstillingsekspertene i august. På lanseringen avslørte de to at boka ble til som et resultat av et innlegg som i utgangspunktet var tenkt å være en kronikk.

Tor Egil Sunderø fra Statoil holdt et godt innlegg der han understreket forfatterenes poeng om at omstillinger ofte er langt mer kompleks enn de er tenkt; «Det meste av det jeg har lært har jeg lært av egne og andres feil», før fagbokforlagets representant overrakte blomster og markerte slutten på en omstillingsprosess fra kronikk til bok som har vart i to år.

Gratulerer med bok, hva handler den egentlig om?

– Boken tar utgangspunkt i at du rett og slett ikke kan planlegge for den «perfekte» prosessen, fordi det alltid vil oppstå uforutsigbare hendelser i enhver omstillingsprosess. Vårt hovedpoeng er at de beste lederne bruke sin kompetanse om konteksten og kulturen i organisasjonen for å forstå og håndtere det som skjer i «kulissene», og på den måten lander de likevel på beina, mens andre går på trynet når modellene ikke stemmer med virkeligheten, sier Haueng.

Som konsulent og rådgiver har hun sett altfor mange omstillingsprosjekter havarere. I samarbeid med Stensaker som er professor i strategisk endring ved Norges Handelshøyskole, og som siden 2012 har ledet FOCUS, et tverrfaglig forskningsprogram ved SNF i samarbeid med næringslivspartnerne Telenor, Statoil, DNB, Deloitte, Regnskap Norge og Gjensidige, har de fått rik anledning til å studere veien fra teori til praksis, – og fått erfarne at selv om det i teorien ikke skal være noen forskjell på teori og praksis så er det i praksis nettopp det og ofte vanskelig å kjenne seg igjen.

Er dette en teoretisk eller en praktisk bok – hvem er målgruppen?

– Omstilling handler til syvende og sist om menneskene i organisasjonen, og lykkes du ikke med å engasjere kolleger og medarbeidere til å bidra i omstillingen, vil du sjelden oppnå resultater og kunne realisere gevinster.  Uten gjennomføringskraft går det galt. I boken ser vi nærmere på hva som skjer i gjennomføring av omstillinger i organisasjoner. Vi tenker da på omstillinger som tar sikte på å forbedre konkurranseevnen til en bedrift, restrukturere og effektivisere arbeidsprosesser, møte nye konkurrenter og teknologisk utvikling (som digitalisering), eller andre omstillinger som drives frem av innovasjon og forandringer i omgivelsene.

Planlagte endringsprosesser har en tendens til å leve sine egne liv. I etterpåklokskapens lys uttrykker ledere og andre at «dette burde vi jo ha sett», eller «dersom vi bare hadde planlagt litt bedre», men etter vår erfaring handler det verken om å være mer forutseende eller om å være enda flinkere til å planlegge; det handler derimot om å lese og forstå dynamikken i slike endringer og å evne og håndtere situasjoner som oppstår, når de skjer.

– For er det én ting man alltid kan være helt sikker på, så er det at planlagte omstillinger aldri går som planlagt», sier Haueng med et smil.

Finnes det ikke allerede en rekke bøker om dette?

– Nei, vi har sett nærmere på hva som skjer bak fasaden i store omstillinger, og skrive om noen vanlige utfordringer som vi har observert på tvers av bransjer og bedrifter, men som sjelden adresseres i de mest kjente endringsbøkene. Vi ser spesielt på krevende situasjoner som kan oppstå underveis, og hvordan de kan håndteres.

– Vår faglige forankring ligger først og fremst i strategifaget. Det vil si at vi antar at organisasjoner utformer strategier for å sikre langsiktig lønnsomhet og skape et konkurransefortrinn. Strategiene tilpasses eksterne forhold som konkurransesituasjon, og bygger på ressurser som kan bidra til å differensiere bedriften fra konkurrentene. Utgangspunktet vårt er at planlagte endringer i organisasjonen er knyttet til bedriftens langsiktige strategiske mål og retning. Mens store deler av strategifaget er opptatt av hvilke strategiske beslutninger som blir tatt, og av analysene og prosessene som ligger til grunn for valg av strategi, er vi opptatt av iverksettingsprosessen. Vi finner at forskningslitteraturen på iverksetting av strategisk endring dessverre er både mangelfull og sprikende.

INNOVASJONSMAGASINET har pløyd gjennom boka og må si seg enige med de to, tross alt handler hverdagen om å få på plass gode strukturer og prosesser som bidrar til gjennomføring, og å mobilisere og motivere menneskene som skal gjøre endringene. Boken tar opp seks viktige tema:

  • Toppledelsens tillit og troverdighet,
  • Styringsstruktur og plassering av ansvar
  • Mellomledelsens makt og mulighetsrom
  • Ansattes engasjement og ansvar
  • Gevinstrealisering
  • Historiene som skapes.

Gjennom disse temaene drøfter de to forfatterne ulike strukturelle valg og ledelsesmessige avveininger.

 

Visste du dette om mobiltelefonen?

By
Julie Vissgren
-

I løpet av svært få år har teknologien sneket seg inn i hver eneste krok av planeten, og det er derfor ikke merkelig at mobiltelefonen har blitt en så viktig del av hverdagen vår. Men vet du navnet på den aller første smarttelefonen, eller i hvilket land mobiltelefonkasting har blitt en sport?

Tror du at du har råd til å kjøpe den dyreste smarttelefonen i verden, og visste du at det er fem ganger flere mobiltelefoner på planeten enn PC-er, og at forskjellen bare øker?

Svarene på disse og mange andre spørsmål finnes i mytrendyphones infografikk “Morsomme fakta om mobiltelefoner” nedenfor!

35-spennende-fakta-om-mobiler

Orkla blir samarbeidspartner med Ungt Entreprenørskap

By
Julie Vissgren
-

Orkla har gjennom Orkla Friends Fund inngått samarbeid med Ungt Entreprenørskap.

– Innovatører trengs overalt i samfunnet og kreativitet er og blir en nøkkelkompetanse. Denne kompetansen kommer ikke av seg selv. Den må trenes både i skolen og i næringslivet. Orkla og Ungt Entreprenørskap kan både stimulere til kreativitet og synliggjøre dette bedre sammen enn hver for oss, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap i en pressemelding.

Samarbeidsavtalen innebærer blant annet at Orkla skal juryere og dele ut Orklas innovasjonspris under NM for Ungdomsbedrifter.

– Innovasjon er viktig for oss, og vi syntes det er fantastisk å få muligheten til å støtte opp under ungdoms kreativitet og skaperglede med midler fra Orkla Friends Fund, sier Arve Heltne, SVP Orkla Marketing & Innovation.

I tillegg til å gi økonomisk støtte, ønsker Orkla å bidra med veiledning, foredrag og workshops med ungdoms­bedriftene.

– Gjennom møtene med engasjerte unge kan vi lære mye og få nye perspektiv inn i vårt innovasjonsarbeid. Noen av våre viktigste innovasjonsutfordringer er eksempelvis produkter med en bedre ernæringsprofil som samtidig appellerer til ungdom, sier Knut Ellekjær, produktutviklingsdirektør i Orkla Confectionery & Snacks.

– Vi vurderer vi å tilby medarbeidere muligheten til å være mentor for ungdomsbedriftene. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap er også en viktig arena for oss for å kunne vise hvilke  karrieremuligheter vi tilbyr i Orkla, sier HR-direktør Hege Aamotsmo.

1...113114115...186Page 114 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...