Orkla har gjennom Orkla Friends Fund inngått samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
– Innovatører trengs overalt i samfunnet og kreativitet er og blir en nøkkelkompetanse. Denne kompetansen kommer ikke av seg selv. Den må trenes både i skolen og i næringslivet. Orkla og Ungt Entreprenørskap kan både stimulere til kreativitet og synliggjøre dette bedre sammen enn hver for oss, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap i en pressemelding.
Samarbeidsavtalen innebærer blant annet at Orkla skal juryere og dele ut Orklas innovasjonspris under NM for Ungdomsbedrifter.
– Innovasjon er viktig for oss, og vi syntes det er fantastisk å få muligheten til å støtte opp under ungdoms kreativitet og skaperglede med midler fra Orkla Friends Fund, sier Arve Heltne, SVP Orkla Marketing & Innovation.
I tillegg til å gi økonomisk støtte, ønsker Orkla å bidra med veiledning, foredrag og workshops med ungdomsbedriftene.
– Gjennom møtene med engasjerte unge kan vi lære mye og få nye perspektiv inn i vårt innovasjonsarbeid. Noen av våre viktigste innovasjonsutfordringer er eksempelvis produkter med en bedre ernæringsprofil som samtidig appellerer til ungdom, sier Knut Ellekjær, produktutviklingsdirektør i Orkla Confectionery & Snacks.
– Vi vurderer vi å tilby medarbeidere muligheten til å være mentor for ungdomsbedriftene. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap er også en viktig arena for oss for å kunne vise hvilke karrieremuligheter vi tilbyr i Orkla, sier HR-direktør Hege Aamotsmo.
– Målet er å bli den ledende nordiske jobb-portalen for startups, forteller CEO og Co-founder i Startupmatcher, Thomas Sveum.
Startupmatcher er en gratis jobbportal for oppstartsbedrifter som samler alle jobbene og startup-interesserte under en plattform.
– Studenter og nyutdannede trenger jobb, og vi ser at mange faktisk ønsker å gå denne veien om man legger til rette for det. Samtidig har startups behov for at gode talenter velger å bli entreprenørerer. Vi har fått inn store startups i Norge som blant annet Über, Edtech Foundry, Unacast og Kolonial.no, sier Sveum.
Da InnoMag skrev om Startupmatcher for 11 måneder siden, hadde gutta nettopp lansert og hadde ca 75 jobber i databasen og 350 registrerte brukere. I dag har dette tallet steget til ca 7000 registrerte profiler og de har ca 700 registrerte selskaper i databasen som til sammen har postet nesten 1000 jobber.
– Veksten har vært eksponensiell og vi forventer å nå 10.000 registrerte brukere i god tid før nyttår.
Satser internasjonalt
Selv om portalen kun har blitt markedsført i Norge til nå, er fortsatt 10% av brukerne fra Danmark og 8% fra Sverige, kan Sveum fortelle.
Teamet, som består av Jing Kjeldsen, Fredrik Næss Thomassen og Sveum, har den siste perioden fokusert på å lansere en ny og forbedret nettside, og nå ønsker de å introdusere portalen for det svenske startup-miljøet.
– Vi har allerede begynt å sluse inn svenske startups og godt over 25% av dagens trafikk er svensk. Måten vi gjør dette på er rett og slett ved å kontakte alle svenske startups med rekrutteringsbehov personlig på e-post eller telefon og fortelle dem om tjenesten vår. Vi kjører også optimaliserte facebook-kampanjer mot det svenske markedet med ekstremt gode resultater, hovedsakelig fordi vi kan bygge målgrupper på facebook basert på profiler som allerede bruker startupmatcher, og som altså er startup-interesserte mennesker.
– Vi blir ukentlig kontaktet av personer som ønsker å introdusere tjenesten i sine respektive regioner, men vi har satt oss som mål å bli den ledende nordiske jobb-portalen for startups, før vi flytter oss over i helt nye områder. Det skal også nevnes at ca 12% av trafikken kommer fra Danmark – over 100 danske startups er registrert i databasen, mer eller mindre organisk.
“Pendler” på arbeidskraften
Thomassen og Kjeldsen er fortsatt involverte i Startupmatcher, men bor begge i San Fransisco om dagen der de jobber med det norske selskapet Konsus som nylig hentet 12,5 millioner i seed funding etter å ha vært med på akselerator-programmet Y Combinator.
– Vi pendler rett og slett litt rundt på arbeidskraften ettersom hvor behovet ligger, men den daglige driften av Startupmatcher er det nå jeg som har ansvar for.
– Forhåpentligvis tar vi en lederposisjon i Sverige i løpet av september. Konkurransen der er begrenset, men det er andre aktører på banen som også vil lansere tilsvarende tjenester i Sverige ved månedsskifte september/oktober. Det er derfor veldig viktig at vi får “first-move advantage”.
Robert Tostrup ønsker med Diamondcare Norge å inspirere til etterfølgelse, ved å vise at det er mulig og kombinere samfunnsbevissthet med forretningsdrift. Nå åpner selskapetsitt første Bilpleie -og Opplæringssenter på Skolmar i Sandefjord.
Tostrup, som er gründer og daglig leder i Diamondcare Norge, hadde lenge sett unge slite med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
– For de som i tillegg er uten formell kompetanse og/ eller har sonet for sine dårlige valg, kan veien tilbake bli både lang og vanskelig, forteller Tostrup i en pressemelding.
Diamondcare Norge har agenturet for billakkbeskyttelsesproduktet Diamondbrite, og ettersom Tostrup så at mange unge mennesker hadde stor interesse for bil, så han et ubrukt potensiale han ville investere i.
– Jeg ønsker å skape arbeid for unge som vil omgjøre interesse og ferdigheter til lønnet arbeid.
– Sosialt entreprenørskap er framtidens forretningsform og nesten som et Kinderegg!, mener jeg.
Første senter åpnes
140 000 nordmenn kjøper ny bil hvert år og markedet for lakkbeskyttelsesprodukter er voksende. Virksomheten har i dag 14 ansatte og samarbeid med over 150 merkevareforhandlere i Norge og Sverige.
Nå åpner selskapet sitt første Bilpleie -og Opplæringssenter på Skolmar i Sandefjord. Bilpleie – og Opplæringssenter med mål om å bidra til å profesjonalisere bilpleiebransjen og skape arbeid for unge med interesse for bil, campingvogner og motorsykkel.
– Vi er en gjeng med entusiastiske, kvalitetsbevisste og samfunnsengasjerte ”ungdommer” som mest av alt vil bidra til å gi deg ren bil, varmt hjerte og en enklere hverdag, sier en nyutdannede bilpleier, Mustafa Kaya.
Sitter du eller noen du kjenner på en god idé som kan sette opp farten til overgangen fra en lineær til en sirkulær moteindustri? Kleskjeden Hennes og Mauritz deler nå ut 1 million kroner til 5 nye bærekraftige oppfinnelser.
Klær laget av appelsinskall fra juiceproduksjon
Mikroorganismer som tar til seg avfall fra polyester
En online markedsplass for tekstilrester
Dette var noen av idéene de 5 vinnerne av H&Ms Global Change Award 2015 kom opp med. Kjeden mottok mer enn 2700 søknader fra totalt 112 land i fjor, og fordelingen av 1 million euro ble avgjort gjennom folkeavstemning på nett.
I tillegg til tilskudd, får vinnerne også tilgang til en 1-årig Innovation Accelerator organisert av H&M Foundation i samarbeid med Accenture og Den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Denne er utformet for å sikre at oppfinnelsene kan stå på egne bein så raskt som mulig, og for å maksimere deres innvirkning på bransjen.
Handler ikke bare om resirkulering
Prisen har som mål å tak i en av de største utfordringene dagens moteindustri har – å lage mote for en voksende befolkning, samtidig som man bedrer påvirkningen på miljøet. Men det å gjøre moteindustrien sirkulær handler ikke bare om resirkulering.
Sirkulære forretningsmodeller dekker ideer om hvordan man kan gjenbruke, reparere, dele, digitalisere eller forlenge levetiden til produkter. Sirkulære materialer ser etter ideer til nye fibre og nye resirkuleringsteknikker og sirkulære prosesser har som mål å finne nye metoder rundt kjemikalier, vann og farging, samt 3D-utskrift og etterspørselsdrevet produksjon.
– Etter å ha opplevd så mange fantastiske oppfinnelser fra hele verden, som har potensiale til å forandre moteindustrien, har vi vært veldig ivrige etter å komme i gang med neste runde av Global Change Award, sier Karl Johan Persson, styremedlem i H&M Foundation og adm. dir. i H&M i en pressemelding.
Sarah Lerche, HR- og finansdirektør i Escalon Services, vet kanskje bedre enn noen annen nordmann hva som skal til for å lykkes i USA og i Silicon Valley i særdeleshet.
(Av: Karen Floyd)
Lerche har vært bosatt i Bay Area de siste 28 årene og har i løpet av den tiden sett dusinvis av håpefulle norske startups komme og gå i Silicon Valley.
I 2010, etter å ha jobbet med økonomisk planlegging og administrasjon, stiftet Sarah firmaet Carzetta for å levere CFO-, regnskap- og controller tjenester med en visjon om å hjelpe nordiske startups med å etablere seg i Silicon Valley. Hun fant sin nisje akkurat i det stadig flere entreprenører fant veien til California, ikke minst fra Norge.
– Jeg hadde bestemt meg for å begynne med nordiske startups nettopp fordi jeg profesjonsmessig var amerikansk, men kulturelt norsk. Jeg kjente og forsto utfordringene de fleste nyetablerte i Silicon Valley sto overfor, og jeg var derfor godt rustet til å bygge broer. Jeg var klar for en vikinginvasjon i Silicon Valley , forklarer hun.
– Når man opererer internasjonalt, er det flere spørsmål man må forholde deg til, som for eksempel skatt og internprising, visum og arbeidslivskunnskap. Det er også ganske store kulturelle forskjeller som få ser før de kommer til Palo Alto. Å være flytende i engelsk og ha gode kunnskaper om USA er en grei begynnelse, men hvis du aldri har jobbet her før, er det mye å sette seg inn i, og læringskurven er svært bratt.
Om nordiske startups i Silicon Valley legger Lerche til:
– Nordiske selskaper er ennå i startfasen, tror jeg, i sin tilnærming til Silicon Valley – spesielt sett fra et oppstartsperspektiv.
Her er Lerches fem beste tips for nordiske startups med blikket rettet mot Silicon Valley er:
Definer et kortsiktig mål for hva du ønsker å oppnå i USA (det første året)
Planlegg bakover – i detalj og så må du fordoble kostnader og tid, og du vil være nærmere virkeligheten.
Team – hvem er best egnet til å utvikle et team i USA (tenk kulturell tilpasning)
IP – dette er spørsmålet må man ha tidlig i tankene både mht skatt og investorer (nåværende og fremtidige)
Snakk med så mange som mulig som har prøvd – og enten feilet eller lyktes. Hør godt etter.
– Før du drar til USA, er planleggingen svært viktig. Jeg kan ikke understreke det nok. Hvem i teamet vil flytte til USA? Minst ett medlem av ledergruppen bør planlegge å flytte hit i minimum to år. Dermed må man igjennom visumprosessen. Hva vil kostnadene bli? Hva med IP? Skal du kaste deg ut i det eller beholde IP i Norge? Snakk med dine nåværende investorer. Finn ut hva slags USA-baserte investorer du ønsker å ha. Jo mer planlegging og undersøkelser du gjør på forhånd, jo bedre er sjansene for å oppnå målene dine. Glem heller ikke å definere hva suksess er for deg – om det så er en amerikanske investorer, partner eller salg som er målet.
Leder for Affecto Skandinavia, Håvard Ellefsen, har gått fra å være pessimist til optimist når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i. – Tidligere har det vært mer snakk om behov for innovasjon og omstilling. Nå begynner vi for alvor å se konkrete erfaringer, sier han.
Navn og alder: Håvard Ellefsen (45) Stilling: Leder for Affecto Skandinavia og ansvarlig for partnere Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Da må det bli min M3D 3D printer. Fikk den etter å ha støttet dette forsøket på å lage en rimelig 3D printer til konsumentmarkedet på Kickstarter. Den har gitt meg både timer med frustrasjon og glede ved å utforske 3D printing. Dine tre favorittapper: Alt som bidrar til kommunikasjon: mail, LinkedIn, Yammer… Beskriv deg selv med tre ord: Tillitskapende forretningsorientert teknologioptimist Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg var en sjenert og nerdete student, og utviklet et e-post system til bruk i klassen for å komme i kontakt med hun jeg var interessert i. Utbredelsen av e-post og sosiale medier har kommet en lang vei siden den gang! Hvordan kobler du av om høsten? Serier. Jeg blir alt for lett revet med av serier. Akkurat ferdig med sesong to av “Narcos” og venter på slutten av den danske “Bedrag”. Ellers skulle jeg gjerne syklet, klatret og vært mer ute og gått tur.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er utrolig fascinert av ny teknologi og mulighetene den skaper. I forhold til jobben betyr jo dette at jeg holder meg oppdatert på hva eksisterende og potensielt nye partnere kommer opp med av innovasjoner. Samtidig er det viktig å time ny teknologi riktig i forhold til når markedet er klare for å ta det i bruk. Det er ofte et langt opphold i tid her, og vi i Norge er faktisk ikke så langt fremme som vi liker å tenke at vi er.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Jeg liker å prøve ut ting for å se hva som skjer. Akkurat nå er vi inne i et utrolig stort eksperiment hvor vi prøver ut utrolig mange nye ting på en gang. Det å være midt oppe i dette er enormt spennende. Mens vi på slutten av 90-tallet også så store endringer drevet av IT-teknologi, så var likevel endringene av en langt mindre inngripende art og mye mer begrenset til mindre forbedringer internt i organisasjonene. Det som skjer nå er på en helt annen skala og griper inn alle steder.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Det går ikke ann å forstå fremtiden særlig langt frem i tid. Vi kan i beste fall følge med og være med å skape fremtiden innenfor de nisjene vi er aktive i, og naturligvis ha øyne og øre åpne kontinuerlig for det som skjer. Eksperter som skal spå om fremtiden skal man ikke bruke for mye tid på (annet enn at noen av de kan være inspirerende). Det er gjentatte ganger bevist at eksperter tar minst like mye feil som alle andre i sine spådommer.
Hvordan ser Affecto ut i 2020?
Det er et godt spørsmål som alle våre 1000 ansatte og flere hundre kunder og partnere må være med å gi svaret på. Det som er sikkert er at mye vil se annerledes ut. Vi jobber med endringer fra dag til dag. I starten er disse kanskje små, men summen vil bli betydelige etterhvert. Involvering av våre ansatte, kunder og partnere er sentralt i denne prosessen.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
Mye av det vi leverer i dag vil i fremtiden være innebygget i produkter og tjenester vi omgir oss med. I noen tilfeller vil kunden selv være en stor konkurrent, mens i andre vil de nok være tettere integrert med oss, og velge å bruke oss på det vi er gode på og selv fokusere på sin kjernevirksomhet.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Affecto?
Jeg vil gi oss en 10 for strategisk forankring, om man tenker tradisjonelt på forankring i styre og toppledelse. Vi tror likevel ikke det er der slagene vinnes. Utfordringen blir å få innovasjon til og gjennomsyre det vi gjør i det daglige ut mot kundene, slik at vi blir pådrivere og bidragsytere i deres innovasjonsprosesser. Her har vi fremdeles mye igjen å gjøre.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
Smarte maskiner som støtter mennesker i beslutninger, ved å gjøre det mulig å ta inn og analysere all tilgjengelig informasjon og unngå menneskelige bias i beslutningsprosesser. Det IBM gjør med Watson innen diagnostisering tror jeg kan bli det første virkelige eksempelet på dette som vil ha vidtrekkende konsekvenser.
Av dette følger også automatisering av beslutninger og styring av små og store ting i vår hverdag: fra selvkjørende biler og skip, til andre smarte dingser, og også automatisering av beslutninger i jobbsammenheng.
Det grønne skiftet i energiproduksjon og forbruk. Skiftet bort fra en sentralisert energiproduksjon basert på fossile energikilder er i gang. Synet av solceller vil bli vanlig også på norske tak og fasader, men på dette området er det fremdeles et stort rom for innovasjon knyttet til både teknologi og forretningsmodeller.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg har vært litt pessimistisk tidligere når jeg har sammenlignet det vi har sett i Norge med det vi opplever i de andre nordiske landene hvor Affecto opererer. Det er ikke tvil om at det har gått tregere i Norge de siste årene, men i et land hvor oljeindustrien har bidratt ekstremt godt og folk flest ”tjener” mer på verdistigning i egen bolig enn på å jobbe så blir det kanskje sånn. Likevel har det definitivt skjedd en oppvåkning. Affecto var med på Innovasjonsdagen i år, og i motsetning til tidligere år handlet fortellingene i år om prosjekter som allerede var gjennomført eller godt i gang. Tidligere har det vært mer snakk om behov for innovasjon og omstilling. Nå er det konkrete erfaringer. Mange har kommet langt, og ekstra gledelig er det å se at det er mange av de store virksomhetene som nå beveger seg i riktig retning. Selv om vi trenger start-ups og gründere, så har innovasjon i de større selskapene muligheten til å gi raskere utslag i vekst og nye arbeidsplasser.
I dag åpner Trigger kontor i Stockholm, men det svenske byrået blir ingen blåkopi av det norske gründereventyret som startet for seks år siden.
– Verden rundt oss endrer seg. Kommunikasjon som vi kjenner det blir marginalisert i fremtiden. Det stiller nye krav til posisjonering, og det har vi tatt innover oss når vi på mange måter etablerer en ny bransje gjennom å starte opp det første utviklingsbyrået i Sverige, sier Preben Carlsen, konsernsjef og grunnlegger av Trigger i en pressemelding.
Strategien bygger på innsikten om at kommunikasjonsbransjen, akkurat som alle andre bransjer, er i ferd med å gå gjennom en grunnleggende transformasjon på grunn av digitaliseringen, nye krav fra omverden og ny teknologi som enda ikke har slått innover bransjen.
– Det vi har sett av interne bransjeglidninger mellom reklame, PR, innhold og medierådgivning tilhører gårsdagen. Nå må vi løse reelle problemer for kunder og brukere. Å skape innovative tjenester og løsninger har blitt mer lønnsomt for oppdragsgiverne enn tradisjonell kommunikasjon, og posisjoneringseffekten er dessuten betydelig bedre, sier Carlsen.
Ny teknologi skaper nye spilleregler
Trigger har brukt ti måneder på å forberede oppstarten i Sverige som er en viktig del av selskapets arbeid med å utvikle hele sin virksomhet. Leder for Trigger Stockholm er Dora Streiffert, som har en bakgrunnen innen arbeid med bærekraft og kommunikasjon.
– Vi opplever en kontinuerlig fremvekst av et økende engasjement og forventninger knyttet til viktigheten av en bærekraftig utvikling, noe som igjen stiller høyere krav til at virksomheter bidrar positivt i det samfunnet vi lever i. Samtidig skaper ny teknologi nye spilleregler der nye konkurrenter raskt snur opp ned på gamle verdikjeder. Virksomheter trenger kunnskap, men også mot til å utfordre sine etablerte modeller for å lykkes, sier Streiffert.
Did you know that eating one hamburger waste more than two months of showering? Or that agriculture contributes to more than 25 % of the total greenhouse gas emissons? However, with the help of bio-technology, more and more plant-based meat alternatives are now entering the market.
There has been a lot of talk about global warming lately and the devastating impact it is having on our planet. Ice is melting worldwide, especially on the earth´s pools, leading to disruption of wildlife and rising sea level. Continuing on this path we are on, the sea level is expected to rise between 18 and 59 cm at the end of this century, leading to floods and lack of drinking water. Droughts will become even more normal and hurricanes and other storms are likely to become stronger.
According to the Intergovermental Panel on Climate Change, world’s foremost collection of climate scientists, the impacts of climate change are already “widespread and consequential.” Yet the effects we may see in the future still largely depend on the actions countries take to reduce their emissions today.
Limiting warming to no more than two degrees by 2050 has become the de facto target for global climate policy, as the consequences of the average temperature rising above two degrees will have fatal and irreversible consequences. In december 2015, 195 countries thus signed an historic and ambitious agreement, committing to targets that limits their emissions to relatively safe levels. However, in order to achieve this, there is still a long way to go and sciences worldwide are starting to come up with remarkable ways to combat climate change.
Replacing the meat industry?
A lot of the total greenhouse gas emissions comes from agriculture. In fact, according to the World Resources Institute, agriculture is the second largest emitter worldwide, after the energy sector. More and more companies are thus trying to come up with a more sustainable alternative, by developing new meatless products that taste and looks like meat, and thus have the potential to replace the meat industry in the future.
For example, the scrimp you can see in the video above from Seeker Stories, is not really meat at all, but a meatless product made from plant and algae products by the American company “New Wave Foods”.
The company was founded by two scientists, Dominique Barnes and Michelle Wolf, who wanted to come up with a more sustainable alternative to shrimp farming. Shrimp farms across Asia often destroy mangrove forests and wetland ecosystems – a high price to pay for the number one eaten seafood in the U.S.
The average American consumes 4 pounds of shrimp per year – which equals a total of 1.3 billion pounds consumed annually. The plant-based shrimp looks a lot like the real thing, and even has the texture and taste of shrimp, with similar fat and protein content, but no cholesterol.
– We can create all this different types of substitute to meat, but if it doesn’t taste that good, consumers are not going to buy them. So our goal is to continue to create delicious food that is also good for you and the environment, Barnes and Wolf say in the video.
– Utdanning er basert på hva politikken i landet vår er, så vår visjon er at Ediphy skal bli til noe større enn politikk. Alle burde få ha en røst når det kommer til å bestemme hva utdanning skal innebære for dem, mener den 18-år gamle gründeren Maiuran Loganathan.
– Enkelt sagt ønsker vi å knytte elever og lærere fra hele verden sammen under en og samme læringsplattform – litt som Facebook for læring -, forklarer Loganathan mens han tar med meg inn på kontoret sitt på teknologiinkubatoren Startuplab. På kontoret henger Post-it lappene på rekke og rad, et resultat av nattens arbeid.
– Ja, det har blitt mange, lange netter på kontoret, sier han og gnir seg i øynene.
18-åringen har akkurat blitt uteksaminert fra Elvebakken videregående, ett år tidligere enn det som er normalt. Mens de aller fleste tar seg en velfortjent ferie for å feire slutten på 13-års skolegang, tilbringer Loganathan heller tid på kontoret for å jobbe med prosjektet han mener vil kunne revolusjonere måten utdanning er lagt opp på i dag.
Tinder for spørsmål og svar
Sammen med fem andre studenter startet han opp ungdomsbedriften Ediphy for to år siden, da han hadde sett seg lei på læringsplattformene ”Itslearning” og ”Fronter”.
– Der Itslearning og Fronter opererer som en ren informasjonsside, ønsker jeg med Ediphy å kunne skape en dialog mellom lærerne og elevene. Enkelt sagt kommer Ediphy ikke bare til å være en læringsplattform, men en sosial læringsplattform der elevene selv kan delta i diskusjonen og komme med egne synspunkter.
Første steg i planen er å lage et intranett for skolene i Norge, før de satser globalt . Ediphy skal inkludere både ungdomsskolen, videregående og universitetet og vil bestå av både lokale, nasjonale og globale grupper.
De lokale gruppene vil bli lagt opp som et chatterom, der man blant annet kan stille spørsmål og få svar fra de andre.
– For de nasjonale og globale gruppene tenkte vi derimot å opprette en slags ”Tinder for spørsmål og svar”, der svarene vil bli verifisert gjennom crowdsourcing. Tanken er at man skal kunne stille spørsmål, for deretter å bli ”matchet” med folk som har stilt liknende spørsmål, eller svart på det du lurer på. Svarer man riktig på spørsmålet som blir stilt, får man poeng og blir rangert deretter. Vi tenkte også å knytte dette konseptet til de lokale gruppene etter hvert, slik at poengene kan telle positivt på karakterene dine.
Drømmer om å gi makten tilbake til folket
I dag har ungdomsbedriften blitt til et AS og har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge, Gyldendal, Microsoft og advokatfirmaet Bahr. Loganathan håper på lansering i Norge om noen måneder, for deretter å ta det internasjonalt.
– Hovedmålet vårt er å skape de samme utdanningsmulighetene over hele verden. Dette kan gjøres ved at man deler på ressursene man har for læring med folk som ellers ikke ville hatt tilgang til den samme kunnskapen – noe jeg mener Ediphy har potensialet til å kunne gjøre.
At Longnathan ønsker å endre på det faktum at ikke alle har samme tilgang på utdanning, kommer av at han egne foreldre ikke fikk de samme mulighetene da de vokste opp i hjemlandet Sri-Lanka.
– Jeg har tenkt mye på hvor urettferdig det er at ikke alle har like utdanningsmuligheter, kun fordi de kommer fra et annet land.
Bieffektene av Ediphy vil også være positive, mener han. Dette fordi plattformen gjør det mulig å knytte mennesker med ulike bakgrunner og nasjonaliteter tettere sammen, noe som vil bidra med å bryte ned fordommer.
– Sist, men ikke minst, tror jeg plattformen vil kunne bidra til å gjøre unge mindre ensomme. Man kan ofte føle seg litt alene og annerledes i en klasse, men hvis man plutselig har tilgang til et nettverk på flere tusen, eller flere millioner, så er sannsynligheten for at iallfall én av disse har noe til felles med akkurat deg. Er det i tillegg flinke folk som kommer i kontakt med hverandre, vil dette kunne skape gode synergier som fort kan føre til både økt innovasjon og entreprenørskap, spår han.
Men hva så med de som ikke har tilgang til PC?
– Dette har vi også tenkt på. I Asia for eksempel er det få som har tilgang til PC. Det de fleste derimot har tilgang til, er en smarttelefon, og dette er også tilfelle i den afrikanske verdensdelen. Etter jul kommer vi derfor til å fokusere mye på mobil og applikasjoner, slik at det i fremtiden blir mulig for alle å ha tilgang til produktet vårt. Det ultimate hadde jo vært å ”teame up” med Facebook sitt prosjekt som går ut på å skaffe internettilgang for alle. Der de gir tilgang til internett, vil jo vi fort kunne gi tilgang til utdanning.
I tillegg til å gi lik tilgang til utdanning for alle, ønsker Longnathan at mennesker selv skal kunne få lov til å være med på å forme hva utdanning skal innebære for dem.
– Utdanning er som kjent basert på hva politikken i landet vårt er, så vår visjon er at Ediphy skal bli noe større enn politikk, noe som både elever og lærere er knyttet opp mot av egen fri vilje. Ved å skape en buttom-up modell istedenfor en buttom-down modell som vi har i dag, kan vi klare å fjerne hierarkiet og gi tilbake makten til folket. Jeg mener bestemt at alle burde få mulighet til å være med å påvirke hva utdanning skal innebære for dem.
Den fremtidige Mark Zuckerberg?
Til tross for sin unge alder mangler ikke Longnathan høye visjoner, og skulle han lykkes, så sitter det kanskje en fremtidig ”Mark Zuckerberg for utdanning” i stolen fremfor meg. Men akkurat som Zuckerberg, som ikke hadde en konkret plan for hvordan han skulle kunne tjene penger på Facebook i begynnelsen, har det også vært vanskelig for gründerspiren å finne ut hvordan han skal finansiere prosjektet sitt.
De fleste læringsplattformene i dag tjener penger i form av en såkalt premium-modell, der du betaler en viss sum for å få bruke plattformen. Som et resultat av nattens idémyldring, har Longnathan derimot kommet opp med noe som han mener kan være ti ganger smartere.
– Vi har jo selvfølgelig vurdert denne premium-modellen, og det er mulig vi kommer til å bruke den i begynnelsen, men for meg blir det feil å måtte betale for noe jeg mener burde være gratis. Med en gang ting begynner å koste noe, vil det skape forskjeller. Ediphy skal ikke være en luksus for de privilegerte, snarere tvert i mot.
Det Longnathan ønsker å gjøre istedenfor, er å lage en ”Ediphy for work”, som vil bli en rekrutteringsdatabase med oversikt over alle elevene. På den måten vil næringslivet kunne få tilgang på relevant arbeidskraft mot betaling, mens studentene får muligheten til å vise seg frem på jobbmarkedet. Planen vil være å bygge opp begge plattformene først, før de bringes sammen.
– Execution er alt
Som gründer av en digital læringsplattform, skulle man tro Longnathan ikke gjorde annet enn å sitte foran PCen når han er på jobb, men når han trenger inspirasjon, benker han seg like godt foran pianoet som står i gangen på teknologiinkubatoren.
–Jeg er faktisk på mitt mest kreative når jeg sitter ved pianoet, og da helst om natten.
For å illustrere hva han mener, tar han meg like godt med bort til pianoet, setter seg ned og lar fingrene gli over tangentene. At han har spilt piano i over 10 år merkes, og han er i dag takknemlig for at foreldrene introduserte han for musikkens verden da han var liten.
Om Longnathan vil ha like lett tilgang til et piano fremover, gjenstår derimot å se. Til høsten begynner han nemlig på en 4-års utdanning innenfor business og computer science på Minerva, et relativt nytt skolekonsept som tilbyr studier i en global setting. Her skal han studere i hele 7 forskjellig land, samtidig som han skal arbeide med selskapet sitt.
Han håper derfor å kunne ha sin første beta-lansering i Norge allerede i oktober, for deretter å gå internasjonalt. Før lanseringen er derimot gründeren opptatt med å få på plass et nytt team, da det gamle teamet hans på fire nå velger å skille lag på grunn av ulike visjoner og det faktum at tre av guttene fortsatt har igjen ett år på videregående.
– I tillegg er det fortsatt noen tekniske og konseptuelle deler av prosjektet som må på plass, før Ediphy er klar for å ta verden med storm, sier han og blunker.
– For å lykkes er det derfor viktig at jeg jobber målrettet. Det finnes utallige gode ideer der ute, men selve ideen er jo ikke verdt noe som helst – Execution er alt!
Idrettspampene blir kjørt om dagen. Hvorfor hadde vi så beskjeden medaljehøst i Rio, tross romslige budsjetter? Noen andre burde bli tilsnakket om hvorfor Norge heller ikke får medaljer innen innovasjon.
Ikke for å strø salt i såret, men kritikken kan jeg belegge med den mest omfattende ranking av innovasjonskraft nasjoner imellom: The Global Innovation Index 2016. Jeg har skrevet om indeksen i fjor, og var spent på om det har vært fremgang siden sist. Neida.
Dette er det motsatte av synsing, alt er strengt faktabasert. Indeksen er utviklet av en skokk forskere og akademikere fra Europa og USA. De samler inn og systematiserer nøkkeldata om 128 land i verden. Hovedvinklingen i år er hvordan samarbeid mellom nasjoner innen innovasjon kunne organiseres.
Norge ligger på 22. plass blant de 48 rike land som det er naturlig å sammenligne seg med. 52 poeng av 100, to mindre enn i fjor. Midt på treet. Nummer 1, godt over alle andre, er Sveits. I de seks siste år har de tronet på toppen. Bak dem kommer Sverige, opp én plass. Så en klynge i god fart: Storbritannia, USA, Finland og Singapore. I neste klyngen er Irland, Danmark, Nederland og Tyskland. Danskene vet hva de driver med, de har gått opp to plasser. I 2014 lå Norge på 14. plass med 55,6 poeng, i fjor 53,8, nå 52. Åtte plasser ned på to år, dette går utvilsomt gærne veien.
Kina er nummer 25 med 50 poeng, det første land som ikke er i kategorien høyinnkomst, tett på Norge. Hong Kong er på 14. plass.
Indeksen er en matematisk modell der alle nasjonenes indikatorer har sin faste plass. Grunnlaget består av syv søyler, fem av dem kalles input (eller ressurser i bred forstand), de resterende to output eller innovasjonseffekter.
Den første søylen er kvaliteten på nasjonens institusjoner som inkluderer det politiske system, forvaltningens effektivitet og muligheter til å starte ny virksomhet. Her er Norge på 5. plass med 92 poeng. Har dette noe med innovasjon å gjøre? Javisst, fordi innovasjonskraften i en nasjon er mye mer enn noen løsrevne, smarte prosjekter, miljøer og støtteordninger.
Skal innovasjon løfte oss, må det gjennomsyre både offentlig og privat sektor.
Den andre søylen er menneskeressurser inkludert forskning. Utvikle kunnskapsgrunnlaget og talenttilfanget. Her er det lagt stor vekt på utdanningssystemet. Jeg ble ikke forbauset da jeg så at Norge her fikk bare 53 ut av 100 poeng, og plass 21. Finland er nummer 1 (!), Danmark nr 4, Sverige nr 5.
Søyle 3 er nasjonens infrastruktur i bred forstand, det vil si ikke bare ikt. Undersøkelsen viser det vi allerede vet, at Norge her står meget sterkt, nummer 3 blant alle verdens nasjoner.
De to siste søyler på inputsiden er henholdsvis markedets og forretningslivets modenhet, målt på finurlige måter. Her scorer Norge middels, plass 26 og 21.
Så kommer en kvantitativ bedømmelse av hvor mye innovasjon de enkelte nasjoner får ut av ressursene, målt med offentlig tilgjengelige indikatorer i samfunnsregnskapet. Den ene søylen dreier seg om konkrete kunnskaper og teknologisk nyskapning, den andre om indirekte (her kalt kreative) effekter som følger av dem. Norge er nummer 29 innen nyskapning og 19 innen indirekte effekter.
Rapporten anslår effektiv ressursutnyttelse ved å sammenholde output og input. Hvor mye innovasjon får vi for hver krone? Karakteristisk nok får Norge vesentlig høyere plasseringer innen input enn output. Effektiviteten hos oss ligger på 0,7, som er lavt i global målestokk. Både Sverige og Sveits havner på 0,9.
Det blir mange tall av dette her, men det ligger i sakens natur. Istedenfor å skryte og fortelle suksesshistorier, bruker GII statistiske metoder. Og istedenfor å høre på nordmenn fortelle om hva som er så bra med Norge, betrakter her utenforstående forskere alle land med samme kalde, kvantitative blikk.
Jeg tror at vi kan trekke noen konklusjoner:
Innovasjon er et felt som offentlige og private aktører må samarbeide om, og der det offentliges hovedoppgaver er å sette opp rammeverket og standardene.
Innovasjon må sees i et bredt perspektiv der ikke minst gode institusjoner har stor betydning. Ellers oppnår vi ikke det vi er ute etter: større konkurransekraft i forhold til andre nasjoner.
Mer og mer vil vi leve i en globalisert verden. De beste utviklingsland som Kina (50,5 poeng) og Malaysia (43 poeng) nærmer seg faretruende fort. Og når de begynner å bli gode på innovasjon da må vi virkelig skjerpe oss.
Sett under ett ligger Norge midt på treet – forholdene er ikke lagt helt til rette for innovasjon.
– Kontorfellesskapet 1724 ønsker å bidra med et oppegående kreativt miljø i trivelige lokaler hvor bedriftene står sammen for trekke flere folk og familier til Vang.
Det sier daglig eier Dag Nordsveen. – Vi har arbeidet for å bli kjent og synlige for å inspirere andre «utenbygdsboende» eller «byboere» til å prøve Vang som bosted og ta med seg sin bedrift hit, sier han. – Målsetningen er å bidra til at folketallet skal øke fra noe over 1600 til 1724 innbyggere.
Hvorfor er det viktig med møtesteder, slik som 1724?
– Kontorfellesskapet ble opprettet for å gjøre det lettere for kreative sjeler å få sin virksomhet opp og gå ved å etablere et fellesskap med større faglig tyngde. Du har noen å diskutere dine ideer med, noen å spørre, og for å dele på infrastrukturkostnader til bredbånd, printer, AV-ustyr og kontorlokaler, sier Nordsveen.
– Vi har ikke noen konkrete mål for 2017, men arbeider målrettet gjennom markedsføring og ved å være tilstede på strategiske arrangementer for å gjøre Kontorfellesskapet kjent. Bedriften Innovangsjon er i mange tilfeller den som reklamerer for Kontorfellesskapet når de møter hyttefolket, under (festivalen) Vinjerock, som foredragsholdere og gjennom deltakelse på seminarer.
”Innovangsjonsminister” Hallgrim Rogn arbeider med å skape flere boliger og arbeidsplasser i bygda Vang, hvor «blæst» om bygda og mulighetene her gis mye oppmerksomhet.
Har plassering noe å si? – iogmed at de fleste innovasjonshub´s er å finne i storbyene?
– Den oppmerksomhet som Kontorfellesskapet har fått og det arbeidet Innovangsjon gjør, ser ut til å ha bidratt til at utflyttingsstrømmen fra bygda er snudd til innflytting. Det gir oss oppmerksomhet, sier Nordsveen.
– Det er nok liten tvil om at det er mange barnefamilier som ønsker å bytte storbylivet med et liv på bygda med god plass, lett tilgang til friluftsliv, og ønsker at sine barn skal vokse opp nær naturen og i trygge omgivelser. Dette er kjerneverdier som når forholdene legges til rette med lett tilgang til bolig, 100% barnehagedekning og solid skole, frister foreldre til et liv på bygda.
Kontorfellesskapet 1724, bidrar med kontorplass med stor fleksibilitet i leieordninger. Du kan sitte her fast, sitte her inntil 8 dager i måneden, sitte her i helger, sitte her om vinteren, eller leie deg inn her om sommeren for å nevne noen varianter.
– Vi ønsker å være så fleksible som mulig i å finne ordninger som passer folk om de bor i bygda, om de deler av året bor på hytta eller ønsker langhelger som en løsning. Vi har også hatt flere som har sittet her mens de har gjort prosjektarbeid i forbindelse med jobb eller utdannelse, sier Nordsveen.
Hva var inspirasjonen til navnet?
– Vang sentrum har et karakteristisk fjell rett ved som heter Grindadn. Det er 1724 meter høyt.
Les mer, og se kart over Norges Innovasjons Hub´er i INNOVASJONSMAGASINET – i salg nå!
Denne uka bød på INNOVASJONSDAGEN 2016, der en rekke av de beste norske virksomhetene synliggjorde hvordan de bevisst jobber med innovasjon. Det ble en festdag for alle oss som heier på morgendagen.
De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson satte scenen med å peke på at innovasjon i langt større grad enn tidligere handler om bevisst samarbeid mellom aktører som ofte kommer fra ulike bransjer og sektorer. Leif Edvinsson tok også opp utfordringen med at Norge raser nedover på den globale innovasjonsrankingen.
Presidenten i NHO, Tore Ulstein som har gått veien fra å bli dømt som skoletaper til å klatre helt til topps i norsk næringsliv, pekte deretter på Norges avhengighet av få sektorer og nasjonale utfordringer med å skape verdier. Om noen av de mange fremmøtte var i tvil om Norges behov for økt innovasjonskraft da de kom, var den tvilen grundig slått til jorden.
Utover ettermiddagen fikk tilhørerne gleden av engasjerte innlegg fra Ingar Skaug, styreleder i CCL (Centre for Creative Leadership) og tidligere toppsjef i Wilhelmsen gruppen og Bjørn Kjos fra Norwegian, konsernsjef Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi og NAV’s kloke leder, Sigrun Vågeng og alle som er opptatt av behovet for en sterk innovasjonskultur for å nå målene de har satt. Vi fikk også høre dynamiske endringsagenter, som Christian Rangen fra Stavanger akselleratoren X2, peke på behovet for å gjøre alt 10X raskere enn tidligere.
Et av mange høydepunkt kom da konsernsjef Arne Kristian Kolberg fra Nortura fortalte om hvordan Nortura nærmer seg målet om Zero Waste og ønsket om å fremstå som en leder i den sirkulære økonomitrenden. Da Nils Fongen fra ISS rett etterpå gikk på scenen for å fortelle hvordan de nå blant annet samarbeider med nettopp Nortura om flere innovative satsninger, ble de to professorenes poeng ekstra tydelig. Før Norges svar på Richard Branson, Bjørn Kjos avsluttet med en herlig fortelling om behovet for å tørre å gjøre feil, samt oppfordringen til slett ikke alltid å høre på eksperters råd, så var også to av Norges mest grundervennlige politikere, Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet på senen og ble utspurt om norske politikeres innsats for å gjør Norge klar til fremtiden. Alt i alt en tydelig markering av hvor mye bra innovasjon som skjer vårt landtrakte land rundt, men også en tydeliggjøring av behovet for økt innsats i tiden fremover. Det er i dette lys Open Innovation Lab of Norway nå lanseres, der en rekke av Norges ledende virksomheter har gått sammen om å gjøre hverandre og Norge bedre.
Skal vi peke på noe som manglet måtte det være at verken Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd eller SIVA var til stede. Det betyr at statens aktører som samlet står for over 26 milliarder ikke prioriterer INNOVASJONSDAGEN, – forstå det den som kan.
Uka sluttet med Aftenpostens klare PR stund der de brukte hele forsiden til å utfordre verdens største digitale nettsamfunn. Når Facebook nekter sine 1,6 milliarder brukere å se bildet av den nakne jenta som løper i sikkerhet fra napalmbombene i Vietnam, er det uttrykk for en sensurpolitikk som synliggjør problemet med å sette grenser. Det er ikke bildet i seg selv som er problemet, men Facebooks vilje til å utestenge, redigere og sensurere innlegg som provoserer.
Debatten om facebook’s respekt for stor fotokunst synliggjør behovet for økt bevissthet på de nye digitale verktøyenes iboende kraft og begrensinger.
Dette gjelder enten vi definerer oss som næringslivsledere, endringsagenter, politikere eller engasjerte medborgere, – alle spiller vi nemlig en viktig rolle i arbeidet med å forme morgendagens samfunn. Facebook har snart 2 milliarder brukere og det meste gjøres maskinelt, og da hjelper det ikke at noen har en dypere mening da han postet bildet. Facebook er, som flere eksperter på sosiale medier påpeker, ikke interessert i forfatterens dypere mening.
Utviklingen er ikke uten utfordringer. På den ene siden rommer sosiale medier generelt og facebook spesielt et kolossalt demokratisk potensial i kraft av sin evne til å involvere og engasjere befolkningen på helt nye måter. På den andre siden innebærer de nye kommunikasjonsformene helt nye muligheter for å definere sannheter på ulikt vis. Det vil i fremtiden bli stadig vanskeligere å gjennomskue hvem som har bidratt til å definere, forme eller plante ulike budskap.
Uka viste at gamle kunnskapsmonopoler har falt, og skapt muligheter for oss alle til å sette agendaen i en skala som til nå har vært utenkelig. Det er på tide å erkjenne at selv gamle, hierarkisk ledede virksomheter må bli flatere, flinkere til å lytte og vi må åpne våre øyne for verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon.
Det norske selskapet Innovate har i samarbeid med Stanford universitetet, SRII og CCL opprettet Open Innovation Lab of Norway.
SRII (Service Research Innovation Institute) ledes av Kris Singh, tidligere IBM’s forskningssjef, og CCL av Invar Skaug.
De har invitert inn 10 utvalgte sentrale samfunnsaktører til å bli med på dette som i norsk sammenheng er temmelig unikt – og en god mulighet til å forkorte avstanden fra de beste i verden innen åpen innovasjon.
Blant de 10 er aktører som Norwegian v/Bjørn Kjos, Storebrand v/Odd Arild Grefstad, Nortura v/Arne Kristian Kolberg, ISS v/ Hans John Øiestad og NAV v/Sigrun Vågeng for å nevne noen. Målet er at deltagerne både skal få viktig drahjelp i egne innovasjonsprosjekter, samtidig som vi sammen skal identifisere flere prosjekter der synergiene mellom deltagerne og samfunnseffektene settes i fokus.
– Det vil bli vektlagt at effekten skal være målbar og at deltagerne sitter igjen med konkrete verktøy og kompetanse som vil komme både deltagerne, næringslivet, Norge og resten av verden til gode i årene fremover, sier gründer av selskapene Innovate og InnoMag, Truls Berg.
Professor Leif Edvinsson vil være tilknyttet senteret i form av en advisory Board posisjon sammen med blant annet Svein Aaser og Paul Iske.
Ingar Skaug har i en mannsalder vært en av Norges få toppledere av internasjonalt format, likevel er det mange nordmenn som ikke kjenner til hans meritter både til sjøs og til lands – og i luften med for å låne en linje fra folkeeventyret om Askeladden som ville vinne prinsessen og halve kongeriket.
Ingar Skaug’s bakgrunn var kanskje ikke helt som Askeladdens, men han var ikke store gutten da hans far sendte ham jorda rundt første gang, kun ni vintre. Senere ble han siviløkonom i Nürnberg og gikk læretiden i Lufthansa før han kom til SAS og ble en nær medarbeider av Jan Carlzon mens han ledet den fantastiske snuoperasjonen som gjorde SAS til verdens beste flyselskap. Som operativ sjef i SAS (COO) hadde han en god del av ansvaret for at SAS på den tiden kunne vise til kraftig vekst og samtidig ble kåret til Norges mest attraktive arbeidsplass.
I 1990 overtok Ingar Skaug ledelsen av Wilhelmsen Lines, som på den tiden hadde ni skip og lå med sterk slagside etter to runder i skifteretten og den tragiske Partnair-ulykken der selskapets ledelse og en stor del av staben omkom. Det var som å gå fra ilden til asken, men Skaug hadde vært i hardt vær før, og begynte med å ta tak i det han kunne gjøre noe med. Med 50 døde og en organisasjon der de gjenlevende var i sorg har vel få ledere gått løs på tøffere utfordring.
Da han 20 år senere gikk av som konsernsjef for hele Wilhelmsen gruppen, var rederiet blitt verdens største innen sin bransje med 170 skip og 23 000 ansatte. I dag har Skaug styreverv i en rekke store selskaper, og er blant annet styreleder i Center for Creative Leadership (CCL), et av verdens fremste lederutviklingsselskaper. I tillegg har han takket ja til å sitte i Open Innovation Lab of Norway’s Advisory Board.
Vi i INNOVASJONSMAGASINET tok derfor en prat med Ingar og fant en ildsjel som på ingen måte har lagt inn årene, i stedet brenner han for verdien av god kulturbygging og bruker tiden på å hjelpe norske virksomheter med å bli mer innovative.
“Hva kunne vi gjort annerledes?”
På vårt spørsmål om ikke pensjonisttilværelsen egentlig er ment for å sette seg ned og minnes en karriere som åpenbart må ha vært en fantastisk reise så ler han og utbryter;
– Jeg er overbevist om at forutsetningen for et godt liv ligger i å være engasjert og brenne for noe, og at det ikke å gjøre noe er ødeleggende, verden står slett ikke stille, og vi ble nok ikke skapt for å sitte stille vi heller, smiler han før han fortsetter;
– Som ung leder jaktet jeg ofte på resultatene. Bare sjelden tok vi oss tid til virkelig å tenke grundig over de tre viktigste spørsmålene en leder kan stille seg: Hvorfor ble dette resultatet som det ble? Hva gjorde vi bra? Hva kunne vi gjort annerledes?
– Selvsagt hadde jeg en følelse av svarene, men ikke tydelig nok til at de ga en varig læringseffekt. Bare når ting gikk svært dårlig, spurte vi: Hva skulle vi ikke gjort? Eller hva skulle vi gjort annerledes?
– Etterhvert erfarte jeg at en leders viktigste oppgave slett ikke er å gi de beste svarene, men å etablere en bedriftskultur for å stille gode spørsmål – både i medgang og motgang. Ved å gjøre virksomhetens verdier og arbeidsmetodene til en kontinuerlig læringsprosess, oppdaget jeg også at det var mulig å treffe raskere beslutninger fordi vi ikke behøvde å ha alle svarene på bordet før vi satte i gang med noe. Om vi hadde stilt de riktige spørsmålene innledningsvis, og hadde følelsen av at vi var på rett vei, opplevde vi ofte at vi underveis tiltrakk oss resten av mulighetene vi trengte for å lykkes. Det var muligheter vi aldri ville fått, om vi ikke allerede hadde begynt.
– Slik ble det uunngåelig at vi også gjorde feil, og jeg gremmet meg som alle andre når jeg måtte innse at vi hadde tabbet oss ut. Snart innså jeg at en leder som vil oppnå resultater, må våge å feile. Det må være lov for både ledere og medarbeidere å gjøre feil, bare en ikke gjør den samme feilen hver gang. Og enda viktigere: Bare det er åpenhet omkring feilene – også helt opp til toppledernivå. Da kan en bruke erfaringene til å videreutvikle både verdigrunnlag og beste praksis, slik at nye feilpasninger som kan lede til avvik, kan bli fanget opp enda tidligere.
– Ingen treffer bare riktige eller bare gale beslutninger, på samme måte som ingen mennesker er bare gode eller onde. Kunsten er å treffe flere gode enn dårlige beslutninger og å kunne justere for de mindre vellykkede beslutningene underveis og i etterkant. Så enkelt er det – og så vanskelig, når du ikke kjenner fasiten på forhånd!
“Ingen treffer bare riktige eller bare gale beslutninger, på samme måte som ingen mennesker er bare gode eller onde”
– I ettertid er det lett å tenke mest på resultatene, enten de nådde de store høyder eller det gikk ad undas. Men hva var det egentlig som skjedde? Er det mulig å finne noen fellesnevnere ved de beslutningene, prosessene og handlingene som ledet fram til de høyeste toppene? Hva kjennetegnet det vi gjorde – eller ikke gjorde – når vi var på det jevne? Og – finnes det noen tilsvarende mønstre bak det som endte i fiasko?
Er det derfor du skrev en bok om din tid somtoppleder?,smetter vi inn.
– Ja, det er riktig. I Boken Levende lederskapgår jeg tett på både de vellykkete og mindre vellykkete snuoperasjonene i SAS og Wilhelmsen. Jeg har stor respekt for utfordringene rundt det å lede kunnskapsmedarbeidere og tror mye ligger i kunsten å stille de riktige spørsmålene.
– Når var mitt lederskap virkelig et verktøy for de gode prosessene som kunder, leverandører, aksjonærer, medarbeidere og hele laget trengte for å prestere? Hvordan var min atferd når jeg fikk det beste ut av kollegene mine? Hva gjorde at jeg likevel falt for min egen utålmodighet etter å oppnå framgang, og kom i utakt med laget? Og hvordan greide jeg å ta meg inn igjen?
Vi kan bekrefte at boken i høyeste grad er lesverdig, og like levende i formen som Ingar Skaug hele livet har vært i sitt lederskap. Her er verken quick fix-løsninger fra selvhjelpslitteraturen eller teoretiske ledelsesmodeller fra høgskoler eller konsulenter, men ærlige refleksjoner fra en leder som tidlig oppdaget at den viktigste forutsetningen for å kunne lede andre, er å kjenne seg selv. Det gjelder enten du skal lede en stor eller liten virksomhet, enten den har feiret 100 års jubileum eller startes nå.
Hva er årsaken til at CCL nå har valgt å bli med i OpenInnovationLabofNorway?
– Det har vi gjort fordi ideen bak CCL var og er fortsatt å bidra til utviklingen av mer kreative og bedre ledere og organisasjoner. CCL har siden start drevet forskning på ledelse i ulike kulturer over hele verden. Erkjennelsen er at evnen til god innovasjon er betinget av kulturen i en bedrift og dermed evnen ledere har til å skape en kultur som kommer opp med gode ideer og skaper god innovasjon. CCL var viktig for utviklingen av SAS til Airline of the Year og utviklingen av Wilh.Wilhelmsen til å bli den dominerende aktør på verdensbasis innen sin nisje, og jeg gleder meg til å se CCL som en viktig partner i Open Innovation Lab bidra til nye suksesser. Til glede for både lederne, virksomhetene og Norge.
Årets største festdag for landets innovasjonsinteresserte og endringsagenter er her.INNOVASJONSDAGEN 2016 samler en rekke av landets fremste til dyst om hvor Norge er på vei. Hva gjør vi riktig og hva kan vi gjøre bedre?
Tilhørerene vil bli servert taler fra noen av landets ledende næringlisvsledere og innovatører. For å nevne noen:
Bjørn Kjos, Norwegian
Svein Aaser, tidl. NHO, Telenor, DNB, Nycomed m/m
Sigrun Vågeng, NAV sjef
Morten Fon, Jotun
Tore Ulstein, NHO president
Ingar Skaug, Center for Creative Leadership
Hans Øiestad, ISS
Paul Iske, Maastricht University
Leif Edvinsson, Lunds Universitet
Christian Rangen, X2 Innovation Center
Tom Nysted, Agder Energi
Tema denne gangen vil være de utfordringene som teknologi-ledere står overfor når de både skal endre teknologien, seg selv og virksomheten stadig raskere – samt behovet for å feire ikke bare seire, men også feilene som gjøres.
Konferansen setter fokus på verdien av innovasjon som verktøy for en bærekraftig og vekstfylt utvikling.
Hvor står Norge i dag? Hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Hvem er de viktige bidragsyterne på veien? Hvem har ansvaret for en bærekraftig utvikling?
Dette er de store spørsmålene som vil bli belyst under InnovasjonsDagen 2016.
I dag åpnes dørene til Skandinavisk Online Karrieremesse (SOK), en virtuell messe med fokus på arbeidsmobilitet og innovasjon.
SOK 2016 er en karrieremesse på internett med virtuelle stands med egne avatarer som man kan prate med. Tanken er at man lettere skal komme i kontakt med folk, hvor enn de befinner seg også utover landegrenser.
– Vi har fokus på innovasjon og start-ups som en alternativ karrierevei, med Norges fremste miljøer med som utstillere, sier daglig leder i Global Forums, selskapet bak konseptet, Bjørn Christian Nørbech.
Messen vil foregå på nettet og ligner litt på The Sims. Alt er virtuelt og representanter fra de ulike bedriftene er laget om til ”avatarer”.
– Kongsberg Innovasjon går nå sammen med Kjeller Innovasjon, StartupLab, Mesh og Nyskapingsparken for å fronte innovasjon og gründerskap som alternativ til tradisjonelle karriereveier. Vi ønsker å koble de rette menneskene med startups som vi samarbeider med, høste inn gode forretningsideer og komme i kontakt med gründere som vi kan hjelpe å etablere seg, sier kommunikasjonsrådgiver i Kongsberg Innovasjon, Ingvild Sedahl.
“Enklere å komme i kontakt,”
– En virtuell karrieredag ligner mye på tradisjonelle karrieredager, men av erfaring er det enklere å komme i kontakt med mennesker som allerede er i arbeid, men som ser etter nye muligheter. Forskjellen er at man kan delta fra kontoret, hytta, hjemme i sofaen etc. Det gjør at man når ut til enda flere og kanskje enda mer relevante kandidater. Det kan kanskje minne litt om nettdating.
– Vi i start-up miljøene merker at vi får et ekstra press på oss og at vi blir viktige fremover. Vi ønsker å bidra så godt vi kan med å inspirere, tiltrekke og rekruttere de rette menneskene til våre miljøer. Slik at vi kan bidra med å stimulere til nyskaping og utvikle ny virksomheter sammen med gründere, bedrifter og andre samarbeidsparter, sier Sedahl.
“Du er vel ikke så naiv at du tror bedrifter konkurrerer på kostnader?”, spurte den norske bedriftslederen meg i en av mine første jobber.
“Alt annet likt, konkurrerer bedrifter på leverte enhetskostnader, ikke lønnskostnader”, fulgte han opp kjapt, og satte spikeren i kista med, “dessuten finnes ikke alt annet likt i virkeligheten.”
Som nyutdannet siviløkonom var det utfordrende å ta inn over seg at modellene og teorien ikke strakk til. Kjapt måtte jeg lære hvor irrasjonelt et marked kunne være, selv for «widgets».
Norske og Europeiske bedrifter flagger i større grad hjem fra Kina etter å ha forsøkt seg med lav kost produksjon i Midtens Rike. Arbeidskostnadene i Kina er på vei opp og Kina er generelt ikke så billig som før. Ettersom Kina klatrer på den økonomiske rangstigen avtar lavkostfordelene og flere næringslivsledere har delt i media at Norge nå er minst like billig, spesielt justert for produktivitet og fallende kronekurs. Dette er utvilsomt riktig, men nærmere samtaler jeg har hatt med Europeiske investorer viser at årsaken til hjemflaggingen er mer kompleks enn økte kostnader i Kina.
La oss se nærmere på uttrykket «leverte enhetskostnader». Det er to kritiske element her: levert og enhet. «Levert» refererer selvsagt til der kunden eller markedet befinner seg. Befinner markedet seg i Norge, bør det være mye raskere og mye lavere transportkostnader ved å levere fra Norge. Motsatt vei vil det være betydelig dyrere å levere for eksempel fra Norge til Beijing. I tillegg til transportkostnader kommer importavgifter og toll-klarering inn til Kina. Da er det ofte betydelige kostnader vi snakker om. For «enhetskostnader» snakker vi om produksjonskapasitet eller serier, og da i hvilken grad volum kan dra ned faste kostnader per enhet. Mange produksjonsbedrifter i Kina har enorme serier og enhetskostnadene kan bli derfor bli usedvanlig lave.
“…en fordel å være inne i markedet?”
Hva betyr dette? For det første betyr det at selv om lønningene i Kina går kraftig opp, kan leverte enhetskostnader til verdens største marked med enkelhet gå ned. Kina er allerede verdens største marked for blant annet biler, vin, mat og møbler. Ergo, skal du levere inn til verdens største marked, kan det da ikke være en fordel å være inne i markedet?
Med stor overkapasitet i de Kinesiske produksjonsleddene, grunnet altfor store investeringer og avtagende global etterspørselsvekst, står «verdens fabrikk» klar til å produsere nesten hva det er til priser absolutt ingen kan konkurrere med, selv om lønningene mangedobles. I tillegg er Kina ofte 100% irrasjonell. Tenk over at mange banklån betjenes ikke eller rulles over, renter betales ikke, råvarer fås på 6-12 måneders kreditt og de ansatte betales langt på etterskudd. Med andre ord, ikke bare presses de faste, leverte enhetskostnadene ned, men de variable kostnadene kan også nærme seg null. Dette spillet må norske bedrifter enten spille (du kan i alle fall ikke konkurrere rasjonelt mot det over tid) eller dra hjem. Så lenge Kina er likvid og politisk stabilt vil denne konkurransesituasjonen vedvare. Min vurdering er at denne situasjonen vil vedvare i noen tiår. Lykke til.
Jeg spurte en Kinesisk økonomi professor om han var bekymret for de utenlandske «hjemflaggingene» fra Kina. Hans svar var ikke ulik min tidligere sjef i avsnittet over: «Chris, de som flagger hjem er de som har gitt opp, de som ikke kan tilpasse seg spillet, de som vil avfinne seg med små nisjer der de kommer fra. De er ikke interessante for oss.»
La meg ile til og si at jeg kjenner mange som har flagget hjem. De har alle gode, produktive grunner. Mitt hovedpoeng er at det er liten grunn til å tenke på hjemflagging som et symptom på at Kina vil ha en hard landing. Lavere avkastning på kapitalen, ja, men ikke en hard landing.
Etter en kraftig nedgang innen petroleumssektoren, men med et stadig behov for utvikling og verdiskapning, står vi igjen med et hett spørsmål; i hvilken grad vil andre aktører innen norsk industri kunne lykkes etter oljeeventyret er over?
I etterkant av forrige ukes ONS messe i Stavanger blusset diskusjonen om hva vi skal leve av fremover opp på nytt. Det er dette lys Inger Mette Gustavsen, mangeårig styremedlem i Polydisplay AS/A velger å ta bladet fra munnen og minne norske politikere på at andre bransjer i mange år har blitt neglisjert fra mydighetenes side, les innlegget fra den erfarne styreproffen og still deg spørsmålet om Norge gjør det som bør gjøres når man blir servert potensielle nye milliardindustrier.
I 2015 stod petroleumssektoren for 15% av Norges bruttonasjonalprodukt, for omtrent 20% av Statens totale inntekter, og 39% av norsk eksport. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66% av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.
Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks. Norge beskyttet egne ressurser på et tidspunkt der flere var interessert i en andel. Philips, for eksempel, tilbød Norge 160 000 dollar i måneden for oljeressursene i Nordsjøen. Om vi ikke hadde takket nei til tilbudet, ville ikke oljefondet ha vært såpass stort som det er i dag. På tidspunktet da beslutningen ble fattet, var det stor politisk uenighet om hvordan ressursene skulle forvaltes, og hvor stor eierandel Norge burde ha. I dag ser vi hvor lønnsomme beslutningene har vært.
“Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks.”
I senere tid har jeg observert den internasjonale interessen rundt teknologien til PolyDisplay AS/A. Frem til 2009 var Saab en sterk pådriver av utviklingen til selskapet, hvilket økte interessen for støtteordninger både i Norge i Sverige. Da Saab, i november 2008, ikke fikk jagerflypilotkontrakten med Norge, endret interessen seg for PolyDisplay AS/A og støtten forsvant. Gründeren bak PolyDisplay AS/A har siden jobbet hardt for å beholde verdiene i selskapet. Han har hele veien kunnet vise til en FoU-avtale med Statens Vegvesen, men mangler kapitalen til å industrialisere avtalen. De siste årene har den internasjonale interessen for selskapet vokst frem igjen. For en tid tilbake ble PolyDisplay AS/A tilbudt en pris på 6 millioner dollar. Selskapet takket nei. De ønsker å bli en del av norsk industri, og bidra til verdiskapningen her hjemme. Det de imidlertid mangler, er tilrettelagt støtteordninger fra Staten.
Dersom vi sammenligner PolyDisplay AS/A med Statoil, ser vi en markant forskjell i tilretteleggelsen fra Staten. Under oppstarten til Statoil gikk Staten inn med egenkapital i selskapet, i tillegg til at hele prosjektet hadde en politisk forankring rundt langsiktige planer. Nå som vi står ovenfor en nedgang innen petroleumssektoren blir det legitimt å spørre; hva kan myndighetene gjøre for å støtte virksomheter som PolyDisplay AS/A som ønsker å bidra inn i den nye delen av norsk industri? Helt frem til 1987 ble Norge karakterisert som læregutter innenfor industrien.
I følge Arve Johnsen (adm. direktør for Statoil) var utbyggingen av Gulfaksfeltet selve svenneprøven. Det tok tid å bygge opp olje-industrien. Det vil på like linje ta tid å bygge opp en visuell kunnskapsindustri i Norge. Figuren nedenfor viser tidslinjen til Statoil. I PolyDisplay AS/A bygges det fortsatt opp kunnskap om hvordan industrialiseringen skal gjøres i Norge. I 2008 var det nære på å lykkes hadde det ikke vært for finanskrisen og at Saab ikke fikk avtalen på jagerflyene så kunne industrien allerede vært etablert.
Se vedlagte tabeller for mer detaljert informasjon om denne tidsinndelingen.
Potensialet innenfor visuell kunnskapsindustri er stort. Bare innenfor glass vil dette utgjøre 30-100 milliarder EURO årlig dersom PolyDisplay AS/A fikk 5%-50% av markedet. I tillegg kommer mulighetene innenfor bilindustri og solcelle industrien. Det finnes også et annet stort potensiale i teknologien innenfor andre segmenter som:
PolyFlex er EASL ID moduler i fleksibelt plastmateriale for buede, formbare og bøyelige overflater. Industrien blir av type «rull-til rull» som vil kunne bety ny aktivitet basert på papir industrien.
EASL Optical Computing. Allerede i dag er kapasitansen i en ID modul analog med hva som er skrevet der, og i AD VMS trafikkskilt kan en kontrollsentral således lese tilbake hvilken hastighet som er skrevet på skiltet. Displayet vil i praksis bli datamaskinen.
PolyPaint er dynamisk maling. Et ledende grunnstrøk, EASL væske/maling og et gjennomsiktig og ledende toppsjikt – gir dynamiske overflater, kamuflasje og enorme muligheter.
Min konklusjon etter mange års styrearbeid i norske virksomheter generelt og Polydisplay spesielt er at virkemiddelapparatet bør revurderes.
For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Rammebetingelsene må være forutsigbare, konkurransedyktige, målrettede og langsiktige. Her må Staten være en aktiv medspiller gjennom et målrettet virkemiddelapparat og et strategisk eierskap.
“Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?”
Havet, landbruket, skogressursene, mineralforekomster, vann og vindkraft gir Norge store industrielle fortrinn. Naturressurser i kombinasjon med teknologi og høy kompetanse gir store muligheter for framtiden, dersom vi tilpasser de politiske vedtakene etter det. Forskningen blant annet, bør i større grad anvendes og innrettes slik at den underbygger framtidig verdiskaping. Vi må satse mer på industrirettet forskning og bedre samarbeid mellom industri og forskningsmiljø. Vi bør utvikle sterkere utdanningsmiljøer innen kybernetikk, robotisering og materialkunnskap, og vi bør prioritere kunnskap som en grunnleggende byggestein etableringen av ny industri.
For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Dersom oljefondet forvaltes riktig vil Staten Norge kunne bli en av verdens største investorer. Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?
Før var ordet “gründer” nærmest et skjellsord blant politikerene på Stortinget. Men nå har det skjedd noe, ifølge stortingrepresentanten fra Buskerud. – Det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak, sier Jørund Rytman.
Navn: Jørund H. Rytman Stilling: Stortingsrepresentant (FRP) og styreleder i Gründerforeningen Favorittduppeditt: Jeg er ikke veldig teknisk anlagt, så her må jeg nok svare samboeren min. Dine tre favorittapper: Jeg bruker telefonen mest som ett arbeidsverktøy så appene er telefon, SMS og Mail. Beskriv deg selv med tre ord: Inkluderende, sosial, velkledd Nevn en funfact få vet om deg: Jeg har nesten samme matvaner som en muslim da jeg har bakgrunn fra Syvendedagsadventistsamfunnet der man unngår svinekjøtt og i tillegg skalldyr.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Entreprenørskap og innovasjon. I hverdagen min som folkevalgt politiker gjør jeg det jeg kan for at gründere skal få bedre rammevilkår og at Norge skal bli det ledende landet i verden innen forskning, innovasjon og gründerskap.
Hvordan er det å sitte som folkevalgt og samtidig sloss for gründernesog småbedrifteneskår?
– Jeg synes det er utrolig spennende og krevende. Tidligere var det veldig få politikere på Stortinget som hadde særlig interesse for entreprenørskap, det var det meste i festtalene politikere pratet om gründere, og før det igjen var gründere nærmest et skjellsord.. Nå har det imidlertid skjedd noe, det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak. Nå føler jeg at nesten alle partiene konkurrerer om hvem som har best politikk på hvordan Norge kan bli bedre på gründerskap og innovasjon.
“TIDLIGERE VAR DET VELDIG FÅ POLITIKERE PÅ STORTINGET SOM HADDE SÆRLIG INTERESSE FOR ENTREPRENØRSKAP,”
Jørund var i april invitert til verdens største gründerkonferanse i Medelin, Colombia. Der var han – som eneste norske politiker blant over 7.500 gründere og politikere fra hele verden. Han kom hjem helfrelst på betydningen av slike treff og jobber blant annet for å få Norge til å være vertskap for denne konferansen i 2019.
Hva likte du best med konferansen?
– Vanskelig å peke på noe konkret. Det var så mye, men var nok helheten. At så mange energiske og kreative gründere samlet på ett sted, og ikke minst politikere, både parlamentarikere og ministre fra mange land som virkelig brant for entreprenørskap. På de politiske seansene utvekslet man sine erfaringer og trakk frem suksessoppskrifter.
“MAN MÅ STUDERE OG LÆRE AV ANDRE LAND,”
Med ditt internasjonale perspektiv, hvilke land imponerer deg mest når det gjelder entreprenørskap, innovasjon og det som hører med?
– Da vil jeg nok trekke frem Israel, USA og Estland. Men man trenger ikke reise lengre enn til vårt naboland Danmark til å finne mye bra politikk for gründere og det å drive business. Av land på andre siden av jordkloden er jo Singapore, New Zealand og Australia land jeg gjerne skulle ha studert nærmere. Har lest at de har fått til utrolig mye bra når det gjelder entreprenørskap og innovasjon. Man må studere og lære av andre land også, i tillegg til å prøve ut noe nytt – for at Norge skal bli verdensledende på entreprenørskap og innovasjon. Som er min visjon og ambisjon.
Det går rykter om at du ogsåer primus motor for en egen gründersatsning i Drammen, noe du kan dele med våre lesere?
– Det er riktig, vi skal presentere en skisse for Drammen kommune og kaller prosjektet Drammen Gründersenter. Det virker som mange tenner på ideen og planene. I tillegg til kontorfellesskap, ulike gründerselskap, forskningsmiljøer, cafeer, barer, restauranter og litt kultur, så ser vi også for oss Norges første gründerleiligheter, samt barnehage for gründere med barn. Dette blir både bydelsutvikling og et unikt gründermiljø i norsk – og internasjonalt sammenheng.
Innovasjonsmagasinet presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen til å innovere. Blant årets mest innovative finner vi både Nortura, Storebrand, Jotun og helt til topps troner DNV GL.
I forbindelse med den årlige utgivelsen av INNOVASJONSMAGASINET, som tar pulsen på det innovative Norge kåres de 25 mest innovative virksomhetene i Norge.
INNOVASJONSMAGASINET utgis av 3in.no AS og følger redaktørplakaten, magasinet er Norges ledende innovasjonsmagasin. Magasinets mer enn 25 000 lesere er blant Norges fremste endringsagenter og viktige ressurspersoner når fremtidens Norge skal skapes.
Det er i år som i fjor InnoMag’s redaksjon i samarbeid med Innovation Forum Norway som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre 25 000 lesere har gjennom sommeren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og forsøkt etter fattig evne å konkludere med en liste som representerer de mest innovative virksomhetene i Norge i 2016.
Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Redaksjonen er klar over at vi stiller oss lagelig til for hugg, og vet at ikke alle vil være enige med oss, – men vi tar likevel det fulle ansvar for listen som presenteres i årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET.
– For interesserte vil INNOVASJONSMAGASINET være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med torsdag 1. september, sier Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar. Han benytter anledningen til å gratulere DNV GL med årets velfortjente 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.
I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET settes også fokus på sosiale entreprenører, samt ideene til 50 gründerteam. I et intervju med Kofi Annan påpekes av nødvendigheten det “globale perspektivet», samt at han som mener han er Norges svar på Mark Zuckerberg blir presentert. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
