I dag åpnes dørene til Skandinavisk Online Karrieremesse (SOK), en virtuell messe med fokus på arbeidsmobilitet og innovasjon.
SOK 2016 er en karrieremesse på internett med virtuelle stands med egne avatarer som man kan prate med. Tanken er at man lettere skal komme i kontakt med folk, hvor enn de befinner seg også utover landegrenser.
– Vi har fokus på innovasjon og start-ups som en alternativ karrierevei, med Norges fremste miljøer med som utstillere, sier daglig leder i Global Forums, selskapet bak konseptet, Bjørn Christian Nørbech.
Messen vil foregå på nettet og ligner litt på The Sims. Alt er virtuelt og representanter fra de ulike bedriftene er laget om til ”avatarer”.
– Kongsberg Innovasjon går nå sammen med Kjeller Innovasjon, StartupLab, Mesh og Nyskapingsparken for å fronte innovasjon og gründerskap som alternativ til tradisjonelle karriereveier. Vi ønsker å koble de rette menneskene med startups som vi samarbeider med, høste inn gode forretningsideer og komme i kontakt med gründere som vi kan hjelpe å etablere seg, sier kommunikasjonsrådgiver i Kongsberg Innovasjon, Ingvild Sedahl.
“Enklere å komme i kontakt,”
– En virtuell karrieredag ligner mye på tradisjonelle karrieredager, men av erfaring er det enklere å komme i kontakt med mennesker som allerede er i arbeid, men som ser etter nye muligheter. Forskjellen er at man kan delta fra kontoret, hytta, hjemme i sofaen etc. Det gjør at man når ut til enda flere og kanskje enda mer relevante kandidater. Det kan kanskje minne litt om nettdating.
– Vi i start-up miljøene merker at vi får et ekstra press på oss og at vi blir viktige fremover. Vi ønsker å bidra så godt vi kan med å inspirere, tiltrekke og rekruttere de rette menneskene til våre miljøer. Slik at vi kan bidra med å stimulere til nyskaping og utvikle ny virksomheter sammen med gründere, bedrifter og andre samarbeidsparter, sier Sedahl.
“Du er vel ikke så naiv at du tror bedrifter konkurrerer på kostnader?”, spurte den norske bedriftslederen meg i en av mine første jobber.
“Alt annet likt, konkurrerer bedrifter på leverte enhetskostnader, ikke lønnskostnader”, fulgte han opp kjapt, og satte spikeren i kista med, “dessuten finnes ikke alt annet likt i virkeligheten.”
Som nyutdannet siviløkonom var det utfordrende å ta inn over seg at modellene og teorien ikke strakk til. Kjapt måtte jeg lære hvor irrasjonelt et marked kunne være, selv for «widgets».
Norske og Europeiske bedrifter flagger i større grad hjem fra Kina etter å ha forsøkt seg med lav kost produksjon i Midtens Rike. Arbeidskostnadene i Kina er på vei opp og Kina er generelt ikke så billig som før. Ettersom Kina klatrer på den økonomiske rangstigen avtar lavkostfordelene og flere næringslivsledere har delt i media at Norge nå er minst like billig, spesielt justert for produktivitet og fallende kronekurs. Dette er utvilsomt riktig, men nærmere samtaler jeg har hatt med Europeiske investorer viser at årsaken til hjemflaggingen er mer kompleks enn økte kostnader i Kina.
La oss se nærmere på uttrykket «leverte enhetskostnader». Det er to kritiske element her: levert og enhet. «Levert» refererer selvsagt til der kunden eller markedet befinner seg. Befinner markedet seg i Norge, bør det være mye raskere og mye lavere transportkostnader ved å levere fra Norge. Motsatt vei vil det være betydelig dyrere å levere for eksempel fra Norge til Beijing. I tillegg til transportkostnader kommer importavgifter og toll-klarering inn til Kina. Da er det ofte betydelige kostnader vi snakker om. For «enhetskostnader» snakker vi om produksjonskapasitet eller serier, og da i hvilken grad volum kan dra ned faste kostnader per enhet. Mange produksjonsbedrifter i Kina har enorme serier og enhetskostnadene kan bli derfor bli usedvanlig lave.
“…en fordel å være inne i markedet?”
Hva betyr dette? For det første betyr det at selv om lønningene i Kina går kraftig opp, kan leverte enhetskostnader til verdens største marked med enkelhet gå ned. Kina er allerede verdens største marked for blant annet biler, vin, mat og møbler. Ergo, skal du levere inn til verdens største marked, kan det da ikke være en fordel å være inne i markedet?
Med stor overkapasitet i de Kinesiske produksjonsleddene, grunnet altfor store investeringer og avtagende global etterspørselsvekst, står «verdens fabrikk» klar til å produsere nesten hva det er til priser absolutt ingen kan konkurrere med, selv om lønningene mangedobles. I tillegg er Kina ofte 100% irrasjonell. Tenk over at mange banklån betjenes ikke eller rulles over, renter betales ikke, råvarer fås på 6-12 måneders kreditt og de ansatte betales langt på etterskudd. Med andre ord, ikke bare presses de faste, leverte enhetskostnadene ned, men de variable kostnadene kan også nærme seg null. Dette spillet må norske bedrifter enten spille (du kan i alle fall ikke konkurrere rasjonelt mot det over tid) eller dra hjem. Så lenge Kina er likvid og politisk stabilt vil denne konkurransesituasjonen vedvare. Min vurdering er at denne situasjonen vil vedvare i noen tiår. Lykke til.
Jeg spurte en Kinesisk økonomi professor om han var bekymret for de utenlandske «hjemflaggingene» fra Kina. Hans svar var ikke ulik min tidligere sjef i avsnittet over: «Chris, de som flagger hjem er de som har gitt opp, de som ikke kan tilpasse seg spillet, de som vil avfinne seg med små nisjer der de kommer fra. De er ikke interessante for oss.»
La meg ile til og si at jeg kjenner mange som har flagget hjem. De har alle gode, produktive grunner. Mitt hovedpoeng er at det er liten grunn til å tenke på hjemflagging som et symptom på at Kina vil ha en hard landing. Lavere avkastning på kapitalen, ja, men ikke en hard landing.
Etter en kraftig nedgang innen petroleumssektoren, men med et stadig behov for utvikling og verdiskapning, står vi igjen med et hett spørsmål; i hvilken grad vil andre aktører innen norsk industri kunne lykkes etter oljeeventyret er over?
I etterkant av forrige ukes ONS messe i Stavanger blusset diskusjonen om hva vi skal leve av fremover opp på nytt. Det er dette lys Inger Mette Gustavsen, mangeårig styremedlem i Polydisplay AS/A velger å ta bladet fra munnen og minne norske politikere på at andre bransjer i mange år har blitt neglisjert fra mydighetenes side, les innlegget fra den erfarne styreproffen og still deg spørsmålet om Norge gjør det som bør gjøres når man blir servert potensielle nye milliardindustrier.
I 2015 stod petroleumssektoren for 15% av Norges bruttonasjonalprodukt, for omtrent 20% av Statens totale inntekter, og 39% av norsk eksport. Flere store næringer er avhengige av at det går bra med oljeindustrien. For eksempel kan 66% av aktiviteten i norsk rederivirksomhet knyttes til olje- og gassvirksomhet.
Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks. Norge beskyttet egne ressurser på et tidspunkt der flere var interessert i en andel. Philips, for eksempel, tilbød Norge 160 000 dollar i måneden for oljeressursene i Nordsjøen. Om vi ikke hadde takket nei til tilbudet, ville ikke oljefondet ha vært såpass stort som det er i dag. På tidspunktet da beslutningen ble fattet, var det stor politisk uenighet om hvordan ressursene skulle forvaltes, og hvor stor eierandel Norge burde ha. I dag ser vi hvor lønnsomme beslutningene har vært.
“Oljeindustrien ble bygget opp av god kunnskap, men også litt flaks.”
I senere tid har jeg observert den internasjonale interessen rundt teknologien til PolyDisplay AS/A. Frem til 2009 var Saab en sterk pådriver av utviklingen til selskapet, hvilket økte interessen for støtteordninger både i Norge i Sverige. Da Saab, i november 2008, ikke fikk jagerflypilotkontrakten med Norge, endret interessen seg for PolyDisplay AS/A og støtten forsvant. Gründeren bak PolyDisplay AS/A har siden jobbet hardt for å beholde verdiene i selskapet. Han har hele veien kunnet vise til en FoU-avtale med Statens Vegvesen, men mangler kapitalen til å industrialisere avtalen. De siste årene har den internasjonale interessen for selskapet vokst frem igjen. For en tid tilbake ble PolyDisplay AS/A tilbudt en pris på 6 millioner dollar. Selskapet takket nei. De ønsker å bli en del av norsk industri, og bidra til verdiskapningen her hjemme. Det de imidlertid mangler, er tilrettelagt støtteordninger fra Staten.
Dersom vi sammenligner PolyDisplay AS/A med Statoil, ser vi en markant forskjell i tilretteleggelsen fra Staten. Under oppstarten til Statoil gikk Staten inn med egenkapital i selskapet, i tillegg til at hele prosjektet hadde en politisk forankring rundt langsiktige planer. Nå som vi står ovenfor en nedgang innen petroleumssektoren blir det legitimt å spørre; hva kan myndighetene gjøre for å støtte virksomheter som PolyDisplay AS/A som ønsker å bidra inn i den nye delen av norsk industri? Helt frem til 1987 ble Norge karakterisert som læregutter innenfor industrien.
I følge Arve Johnsen (adm. direktør for Statoil) var utbyggingen av Gulfaksfeltet selve svenneprøven. Det tok tid å bygge opp olje-industrien. Det vil på like linje ta tid å bygge opp en visuell kunnskapsindustri i Norge. Figuren nedenfor viser tidslinjen til Statoil. I PolyDisplay AS/A bygges det fortsatt opp kunnskap om hvordan industrialiseringen skal gjøres i Norge. I 2008 var det nære på å lykkes hadde det ikke vært for finanskrisen og at Saab ikke fikk avtalen på jagerflyene så kunne industrien allerede vært etablert.
Se vedlagte tabeller for mer detaljert informasjon om denne tidsinndelingen.
Potensialet innenfor visuell kunnskapsindustri er stort. Bare innenfor glass vil dette utgjøre 30-100 milliarder EURO årlig dersom PolyDisplay AS/A fikk 5%-50% av markedet. I tillegg kommer mulighetene innenfor bilindustri og solcelle industrien. Det finnes også et annet stort potensiale i teknologien innenfor andre segmenter som:
PolyFlex er EASL ID moduler i fleksibelt plastmateriale for buede, formbare og bøyelige overflater. Industrien blir av type «rull-til rull» som vil kunne bety ny aktivitet basert på papir industrien.
EASL Optical Computing. Allerede i dag er kapasitansen i en ID modul analog med hva som er skrevet der, og i AD VMS trafikkskilt kan en kontrollsentral således lese tilbake hvilken hastighet som er skrevet på skiltet. Displayet vil i praksis bli datamaskinen.
PolyPaint er dynamisk maling. Et ledende grunnstrøk, EASL væske/maling og et gjennomsiktig og ledende toppsjikt – gir dynamiske overflater, kamuflasje og enorme muligheter.
Min konklusjon etter mange års styrearbeid i norske virksomheter generelt og Polydisplay spesielt er at virkemiddelapparatet bør revurderes.
For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Rammebetingelsene må være forutsigbare, konkurransedyktige, målrettede og langsiktige. Her må Staten være en aktiv medspiller gjennom et målrettet virkemiddelapparat og et strategisk eierskap.
“Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?”
Havet, landbruket, skogressursene, mineralforekomster, vann og vindkraft gir Norge store industrielle fortrinn. Naturressurser i kombinasjon med teknologi og høy kompetanse gir store muligheter for framtiden, dersom vi tilpasser de politiske vedtakene etter det. Forskningen blant annet, bør i større grad anvendes og innrettes slik at den underbygger framtidig verdiskaping. Vi må satse mer på industrirettet forskning og bedre samarbeid mellom industri og forskningsmiljø. Vi bør utvikle sterkere utdanningsmiljøer innen kybernetikk, robotisering og materialkunnskap, og vi bør prioritere kunnskap som en grunnleggende byggestein etableringen av ny industri.
For å fremme investeringer, vekst og lønnsomme bedrifter er det nødvendig med politiske rammebetingelser som bygger opp under industriens behov. Dersom oljefondet forvaltes riktig vil Staten Norge kunne bli en av verdens største investorer. Hvorfor ikke investere i egen vekst og ny industri i Norge?
Før var ordet “gründer” nærmest et skjellsord blant politikerene på Stortinget. Men nå har det skjedd noe, ifølge stortingrepresentanten fra Buskerud. – Det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak, sier Jørund Rytman.
Navn: Jørund H. Rytman Stilling: Stortingsrepresentant (FRP) og styreleder i Gründerforeningen Favorittduppeditt: Jeg er ikke veldig teknisk anlagt, så her må jeg nok svare samboeren min. Dine tre favorittapper: Jeg bruker telefonen mest som ett arbeidsverktøy så appene er telefon, SMS og Mail. Beskriv deg selv med tre ord: Inkluderende, sosial, velkledd Nevn en funfact få vet om deg: Jeg har nesten samme matvaner som en muslim da jeg har bakgrunn fra Syvendedagsadventistsamfunnet der man unngår svinekjøtt og i tillegg skalldyr.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Entreprenørskap og innovasjon. I hverdagen min som folkevalgt politiker gjør jeg det jeg kan for at gründere skal få bedre rammevilkår og at Norge skal bli det ledende landet i verden innen forskning, innovasjon og gründerskap.
Hvordan er det å sitte som folkevalgt og samtidig sloss for gründernesog småbedrifteneskår?
– Jeg synes det er utrolig spennende og krevende. Tidligere var det veldig få politikere på Stortinget som hadde særlig interesse for entreprenørskap, det var det meste i festtalene politikere pratet om gründere, og før det igjen var gründere nærmest et skjellsord.. Nå har det imidlertid skjedd noe, det har jo omtrent blitt mote enten å være gründer eller tale gründerens sak. Nå føler jeg at nesten alle partiene konkurrerer om hvem som har best politikk på hvordan Norge kan bli bedre på gründerskap og innovasjon.
“TIDLIGERE VAR DET VELDIG FÅ POLITIKERE PÅ STORTINGET SOM HADDE SÆRLIG INTERESSE FOR ENTREPRENØRSKAP,”
Jørund var i april invitert til verdens største gründerkonferanse i Medelin, Colombia. Der var han – som eneste norske politiker blant over 7.500 gründere og politikere fra hele verden. Han kom hjem helfrelst på betydningen av slike treff og jobber blant annet for å få Norge til å være vertskap for denne konferansen i 2019.
Hva likte du best med konferansen?
– Vanskelig å peke på noe konkret. Det var så mye, men var nok helheten. At så mange energiske og kreative gründere samlet på ett sted, og ikke minst politikere, både parlamentarikere og ministre fra mange land som virkelig brant for entreprenørskap. På de politiske seansene utvekslet man sine erfaringer og trakk frem suksessoppskrifter.
“MAN MÅ STUDERE OG LÆRE AV ANDRE LAND,”
Med ditt internasjonale perspektiv, hvilke land imponerer deg mest når det gjelder entreprenørskap, innovasjon og det som hører med?
– Da vil jeg nok trekke frem Israel, USA og Estland. Men man trenger ikke reise lengre enn til vårt naboland Danmark til å finne mye bra politikk for gründere og det å drive business. Av land på andre siden av jordkloden er jo Singapore, New Zealand og Australia land jeg gjerne skulle ha studert nærmere. Har lest at de har fått til utrolig mye bra når det gjelder entreprenørskap og innovasjon. Man må studere og lære av andre land også, i tillegg til å prøve ut noe nytt – for at Norge skal bli verdensledende på entreprenørskap og innovasjon. Som er min visjon og ambisjon.
Det går rykter om at du ogsåer primus motor for en egen gründersatsning i Drammen, noe du kan dele med våre lesere?
– Det er riktig, vi skal presentere en skisse for Drammen kommune og kaller prosjektet Drammen Gründersenter. Det virker som mange tenner på ideen og planene. I tillegg til kontorfellesskap, ulike gründerselskap, forskningsmiljøer, cafeer, barer, restauranter og litt kultur, så ser vi også for oss Norges første gründerleiligheter, samt barnehage for gründere med barn. Dette blir både bydelsutvikling og et unikt gründermiljø i norsk – og internasjonalt sammenheng.
Innovasjonsmagasinet presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen til å innovere. Blant årets mest innovative finner vi både Nortura, Storebrand, Jotun og helt til topps troner DNV GL.
I forbindelse med den årlige utgivelsen av INNOVASJONSMAGASINET, som tar pulsen på det innovative Norge kåres de 25 mest innovative virksomhetene i Norge.
INNOVASJONSMAGASINET utgis av 3in.no AS og følger redaktørplakaten, magasinet er Norges ledende innovasjonsmagasin. Magasinets mer enn 25 000 lesere er blant Norges fremste endringsagenter og viktige ressurspersoner når fremtidens Norge skal skapes.
Det er i år som i fjor InnoMag’s redaksjon i samarbeid med Innovation Forum Norway som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre 25 000 lesere har gjennom sommeren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og forsøkt etter fattig evne å konkludere med en liste som representerer de mest innovative virksomhetene i Norge i 2016.
Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Redaksjonen er klar over at vi stiller oss lagelig til for hugg, og vet at ikke alle vil være enige med oss, – men vi tar likevel det fulle ansvar for listen som presenteres i årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET.
– For interesserte vil INNOVASJONSMAGASINET være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med torsdag 1. september, sier Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar. Han benytter anledningen til å gratulere DNV GL med årets velfortjente 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.
I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET settes også fokus på sosiale entreprenører, samt ideene til 50 gründerteam. I et intervju med Kofi Annan påpekes av nødvendigheten det “globale perspektivet», samt at han som mener han er Norges svar på Mark Zuckerberg blir presentert. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.
Denne uka har olje-og gassbransjen slått på stortromma med ONS i Stavanger og diskusjonen om hva vi skal leve av fremover har på nytt skutt fart.
Ikke minst takket være umusikalske oljetopper som tør å tale opinionen i mot når de hevder at de kan ture frem som før. Det er i dette lys Inger Mette Gustavsen, mangeårig styremedlem i Polydisplay AS/A velger å ta bladet fra munnen og minne norske politikere på at andre bransjer i mange år har blitt neglisjert fra mydighetenes side, les innlegget og still deg spørsmålet om ikke Norge her har gått glipp av en milliardindustri.
I neste uke går INNOVASJONSDAGEN 2016 av stabelen i Folkets Hus. INNOVASJONSDAGEN er Norges ledende konferanse for innovasjon – og den arrangeres i år for 7. gang. Da kommer kanoner som den kjente hollandske innovasjonsguruen, professor Paul Iske, Bjørn Kjos fra Norwegian, Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi, Tore Ulstein som er NHO president, Sigrun Vågeng som er NAV-sjef, Ingar Skaug Styreleder i CCL, Nils Fongen fra ISS, Christian Rangen fra X2 og Arne Kristian Kolberg fra Nortura – for å nevne noen av de dyktige lederne som bruker ettermiddagen den 6. september til å dele hva de gjør med oss, – i tillegg får du presentert noen av Norges nye stjerneskudd og du møter dessuten Norges mest innovative politikere. Vi tror Inger Mette’s brannfakkel vil bli diskutert der.
Denne ukas innovasjonsblomst går til de flotte ekspertene og noen av Norges beste tenkere rundt endring som har bidratt til å gjøre årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET til den hittil beste.
Resultatet er et 140 sider tykt magasin som gir leseren oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge. I årets utgave kåres Norges 25 mest innovative virksomheter og det er bare å gratulere både DNV GL som årets vinner og de 24 andre som landets beste. Les egen sak om dette.
Det settes også fokus på sosiale entreprenører, samt ideene til 50 gründerteam. I et intervju med Kofi Annan påpekes nødvendigheten av det “globale perspektivet”, samt at han som mener han er Norges svar på Mark Zuckerberg blir presentert. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.
Du kan også lese intervjuet med en av de norske politikerne som brenner for entreprenører og innovasjon og som ville kunne gjort den jobben som landets næringsminister åpenbart ikke finner tid til der hun løper fra pressekonferanse til pressekonferanse om korrupsjonsskandaler og venninneutnevnelser.
Vi stilte i forrige uke spørsmålet om ikke tiden er inne til å komme med en grunder og innovasjonsminister, slik blant annet Estland har innført. Den debatten blir nok også videreført i Folkets hus neste uke, – og med over 200 i salen blir det forhåpentligvis en festdag for landets endingsagenter.
I tredje utgaven av INNOVASJONSMAGASINET setter vi fokus på sosiale entreprenører, utforsker ideene til unge gründere, og vi har kåret de mest innovative norske virksomhetene. I tillegg kan du lese mer om det “globale perspektivet” i intervjuet med Kofi Annan, eller møte Norges svar på Mark Zuckerberg. I lys av valgkampen har vi også hørt med landets politikere om hva de mener er viktig for å forbedre norsk innovasjonskraft i fremtiden.
Resultatet er et 140 sider tykt magasin som gir deg oversikten over hva du trenger å vite om det innovative Norge. Vi har fylt sidene med innspill fra flere av landets fremste tenkere, og en rekke eksperter har vært villige til å dele sine ideer med oss.
– Enhver leders oppgave er å levere så gode resultater som mulig i dag. Samtidig gjelder det å være innovativ, finne oppskriften på fremtiden. Det hele blir litt som å trene styrkeløft og samtidig skulle fremstå som en habil 100 meter sprinter. De fleste forretningsmodeller utfordres, og dagens markedsledere er i økende grad innforstått med at de kun har ledertrøya til låns. Konsekvensen er at innovasjon som begrep er i vinden som aldri før, og det gleder oss når vi nå utgir den tredje utgaven av INNOVASJONSMAGASINET, sier ansvarlig redaktør, Truls Berg.
Foto: Redaktør for InnovasjonsMagasient, Truls Berg.
Magasinet er det første fordypningsmagasinet for innovasjon og entreprenørskap og vil gi deg et innblikk i hvordan alt fra ferske gründere til store giganter inkluderer innovasjon som en viktig del av bedriftskulturen.
Igjen er det klart for Norges største happening for innovatørene! Den 6. september åpnes dørene for syvende gang til årets ledende konferanse for innovasjon; INNOVASJONSDAGEN 2016.
Tema denne gangen vil være de utfordringene som teknologi-ledere står overfor når de både skal endre teknologien, seg selv og virksomheten stadig raskere – samt behovet for å feire ikke bare seire, men også feilene som gjøres.
Gled deg til en spennende reise inn i innovasjonsledelsesfagets irrganger. De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson samt Ingar Skaug, styreleder i CCL og tidligere toppsjef i Wilhelmsen gruppen vil innlede og det satses på en god diskusjon bordet rundt.
Innovasjonsvinden blåser innover Norge, og det gjelder å holde seg oppdatert om man ønsker å være med skuta ut på havet av muligheter og utfordringer som kommer i tiden fremover.
– Slik jeg ser det er Norge lite nok, homogent nok og rikt nok til å teste ut innovasjoner som ville vært svært vanskelig å få til i andre land. Dette vil på sikt gi Norge betydelige konkurransefordeler når det gjelder å eksportere nye produkter og tjenester. Samtidig vil en slik rolle gi Norge et ansvar for å veilede og hjelpe andre land i riktig retning, sier en av årets talere, Paul Iske.
Vi gjør oppmerksom på at samme dag fra kl 13.00-17.00 går årets utgave av INNOVASJONSDAGEN av stabelen i Folkets Hus– og du er som ITLF medlem invitert til å delta.
For å nevne noen av de dyktige lederne du kan høre på INNOVASJONSDAGEN 2016:
Bjørn Kjos, Norwegian
Svein Aaser, tidl. NHO, Telenor, DNB, Nycomed m/m
Sigrun Vågeng, NAV sjef
Morten Fon, Jotun
Tore Ulstein, NHO president
Ingar Skaug, Center for Creative Leadership
Hans Øiestad, ISS
Paul Iske, Maastricht University
Leif Edvinsson, Lunds Universitet
Christian Rangen, X2 Innovation Center
Tom Nysted, Agder Energi
Se mer på Innovasjonsdagen.no og meld deg på som ITLF medlem til halv pris om du vil bli med.
Paul Louis Iske, (55) er en av verdens fremste innovasjonsforskere og den 6. september deltar han på INNOVASJONS DAGEN 2016.
Detskjermyepå innovasjonsfronten, hvilke trender vil ha størst påvirkning på verden i årene fremover?
– Vi ser at kompleksiteten øker, først og fremst fordi alle og alt nå kan kobles til alt og alle. Dette skyldes selvsagt teknologiske fremskritt, men også fordi vi mennesker i større grad føler et felleskap og søker sammen på tvers av geografiske grenser.
– Så, på den ene siden ser vi masse ny teknologisk innovasjon, som AI, helsesektor innovasjon og 3D printing. På den andre siden ser vi sosiale innovasjoner i form av Impact Investing, nye organisasjonsstrukturer som erstatter gamle industritype organisasjonstenkning og nye sosiale konsepter som utfordrer det meste av det vi har vent oss til.
– Slik jeg ser det er Norge lite nok, homogent nok og rikt nok til å teste ut innovasjoner som ville vært svært vanskelig å få til i andre land. Dette vil på sikt gi Norge betydelige konkurransefordeler når det gjelder å eksportere nye produkter og tjenester. Samtidig vil en slik rolle gi Norge et ansvar for å veilede og hjelpe andre land i riktig retning. Open Innovation Lab of Norway vil forhåpentligvis kunne spille en sentral rolle her, og jeg ser personlig frem til å bidra til mer ‘Innovation Made in Norway’ i tiden fremover.
Hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Jeg inspireres av alle de flotte menneskene som ønsker å skape en positiv forskjell, de som utvikler nye konsepter og jobber dag og natt for å gjøre vår verden til et bedre sted. Jeg sloss aktivt mot det jeg kaller ‘Organised Stupidity’ og har i denne kampen grundet to institutter; Institute of Brilliant Failures, som hjelper alle som prøver noe nytt til å forstå at det er OK å feile så lenge man lærer av sine eller andres feil. Det andre er Institute for Serious Optimism, som hjelper oss med å identifisere, dele og ta i bruk best practices for Positiv Energi.
– Jeg gleder meg til å åpne Norgesavdelingen av Institute of brilliant Failures på INNOVASJONSDAGEN 2016 sammen med en rekke av Norges beste ledere – og er i full gang med en ny bok.
Les hele intervjuet i INNOVASJONSMAGASINET, ute til salgs 1. september.
Denne uka har vært hektisk og det merkes tydelig at ferietiden for alvor er over. Politiske utspill florerer og rapporter som viser at Norge enten stiger til himmels eller er på veien Chris Rea synger om i sangen The Road to Hell slås i bordet av engasjerte eksperter i forsøk på å skape avisoverskrifter, og vi er fortsatt i august!
Om to uker arrangeres årets INNOVASJONSDAGEN 2016 og med kanoner som Bjørn Kjos, Sigrun Vågeng, Morten Fon, Tore Ulstein og Arne Kristian Kolberg på scenen sammen med ledende politikere og internasjonale eksperter – og i oktober står ny utgave av Oslo Innovation Week for tur så det mangler ikke på høydepunkter denne høsten.
La oss her og nå konsentrere oss om denne ukas høydepunkter. Blant de mange utspillene synes vi det er interessant å se at både kunnskapsminister Røe Isaksen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er på banen med gode innspill om henholdsvis tidligfaseinvesteringer og digitaliseringsrbeidet.
IKT Norge kom i går på banen med Rambøll Management Consulting’s IT i praksis rapport som i mange år har tatt pulsen på Norges digitale status. Den presenterte effekter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi hos de 500 største private og offentlig virksomhetene i Norge, og viser ifølge oppdragsgiverne at norske kommuner famler i blinde, fordi kun 16% måler effekten av digitalisering. For oss som har sett nærmere på hva kommuner som Asker, Fredrikstad, Bergen og Arendal gjør blir det nærliggende å spørre om problemet egentlig er DIFI som i liten grad tilbyr gode målinger av digitaliseringseffekten.
Abelia som kan sies å ha samme forhold til IKT Norge som Trump har til Clinton kom på sin side med en omstillingsrapport utarbeidet av Ny Analyse som visstnok viser at utviklingen beveger seg i retning Chris Rea’s megahit, og vi er blant dem som ikke tror sangen handler om en veibeskrivelse til tettstedet utenfor Trondheim. De kaller selv rapporten en knusende analyse av Norge som en omstillingssinke og peker på manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap. Les mer her
Alt dette skjer i en uke der regjeringen startet arbeidet med sin neste perspektivmelding, og vi håper de denne gang lar andre enn SSB beskrive hvor vi er på vei.
Denne ukas innovasjonsblomst går til kunnskapsministeren som viser at Høyre omsider er i ferd med å åpne ørene for de andre partienes langvarige ønske om å gjøre private investeringer i oppstartsselskaper gunstigere. Ukas kaktus sendes landets næringsminister, ikke fordi hun har gjort noe galt, men rett og slett fordi hun ikke er på banen i hele tatt. Sover hun i timen eller har hun tolket næringsministeroppgaven slik at det kun skal handle om eksisterende virskomheter. Grunderplanen hun solgte til Stortinget var som de fleste nå innser basert på mye luft og store vage ord om selvfølgeligheter og lite konkret nytenkning. Monica Mæland virker dessuten å være 100% opptatt av utfordringene som oppstår fordi hun blander seg inn i styrearbeidet i Telenor, Kongsberggruppen, Yara, Statkraft og Hydro og må svare for diverse korrupsjonssaker disse er involvert i. Vi er ikke i tvil om at juristen fra Bergen vil vel, men når sant skal sies kan vi ikke se at hun leverer på noe av det som hjelper morgendagens næringsliv.
Vi i InnoMag synes tiden er inne til å stille spørsmålet om ikke Norge trenger en gründer og innovasjonsminister, slik blant annet Estland har innført. Hva mener våre lesere?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leder som kjent arbeidet med å fornye Høyre’s partiprogram og denne uka avslører han til Bergens Tidende at Høyre nå tar inn over seg at mer private penger er nødvendig for å skape nye arbeidsplasser i Norge.
Eter å ha innledet uka med å erklære at tiden for store skattelettelser er forbi fulgte han i et intervju med Bergens Tidende på onsdag opp med å avsløre at Høyre nå vil foreslå å gi skattefradrag til forretningsengler og tidligfaseinvestorer som investerer penger i nye start ups.
– Den tøffeste tiden for enhver bedrift er den tidlige fasen. Når ideen og forretningsplanen er på plass, og de må finne kapital for å kunne starte opp. Derfor vil vi gi et insentiv for at noen skal putte penger inn i det som kanskje blir sett på som risikoprosjekter, sier Isaksen.
De endelige programvedtakene vil bli gjort på landsmøtet i mars 2017, men mye tyder på at Høyre har lyttet til Venstre’s Terje Breivik og Fremskrittspartiets Jørund Rytman som i lang tid har bedt om det samme.
Forslaget ligner også til forveksling det Abelia og FIN i sommer foreslo, og også NorBAN der InnoMag’s redaktør er styreleder har i flere år foreslått dette. Forslaget er ikke mer kontroversielt enn at store deler av Europa allerede har innført dette, nå gjenstår det å se hvor stor gulroten blir. I Abelia og FIN’s rapport ble det foreslått 25 prosent skattefradrag for investeringer i gründerselskaper, mens engelske investorer kan glede seg over 40% fradrag
Denne uka lanserte Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Visma, Den Norske Dataforening og NTNU nok en gang rapporten IT i praksis – Norges digitale status. Rapporten er en oppsummering av en grundig undersøkelse som også kjøres i Danmark, og kort oppsummert presenteres effekter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi hos de 500 største private og offentlig virksomhetene i Norge.
Blant annet viser årets utgave i følge IKT Norge at norske kommuner famler i blinde. De måler ikke effekten av digitalisering. For det er det bare 16 prosent av kommunene som gjør. Det betyr at de verken kan spare penger eller frigjøre folk. Det er et tapsprosjekt, hevder Heidi Arnesen Austlid, IKT Norge’s leder.
Manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge har store utfordringer.
På dagens Abelia Open konferanse gikk man gjennom omstillingsbarometeret for 2016 og konkluderte med at Norge trenger flere nerder og milliardærer.
– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men omstillingstakten er for lav. De største utfordringene er motivasjon og finansiering for entreprenører, lite innovasjon og mangel på spisskompetanse, særlig innen IKT sa administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.
Barometeret måler den norske omstillingsevnen i forhold til en rekke andre land, og går i dybden på fire kjerneområder som er avgjørende for fremtidig vekst og næringsutvikling: Humankapital, entreprenørskap, innovasjon/FoU og digitalisering.
“Norge trenger flere nerder og milliardærer – og et mer spisset virkemiddelapparat”
– Hovedfunnene viser at vi har god bredde i utdanningen, men for lite spisskompetanse. Vårt økosystem for innovasjon er for svakt, med virkemidler som ikke skaper tilstrekkelig motivasjon til entreprenørskap. Innen forskning og utvikling er nivået på gjennomsnittet, både i omfang, kvalitet og bredde. Mye er bra, men i sum er ikke dette godt nok, sier Haugli.
Abelia har klare anbefalinger om hva som skal til for å bedre Norges omstillingsevne.
– Først og fremst må vi erkjenne at teknologi er en grunnleggende forutsetning for vellykket omstilling. Er vi for dårlige på dette området, taper vi uansett. IKT må inn i alle ledd av utdanningsløpet, og det offentlige må øke farten på digitaliseringen. Det må opprettes studieplasser innen IKT og disse må ha som hovedmål å utdanne kandidater med solid spisskompetanse, sier Haugli.
– At nordmenn mangler motivasjon til å skape nye, innovative vekstbedrifter må tas på største alvor. Virkemiddelapparatet må spisses slik at tilbudet treffer der det er størst behov. I tillegg må vi legge til rette for bedre støtte i tidlig fase, slik at nordmenn ikke bare etablerer små bedrifter, men også skaper vekstbedrifter med eksportpotensial. Det er viktig at både offentlig og privat sektor etterspørr mer og bedre anvendt forskning, sier Haugli.
Abelias omstillingsbarometer er utarbeidet i samarbeid med Ny Analyse og er en årlig rapport som skal følge omstillingen i Norge. Hvert år vier barometeret ekstra oppmerksomhet til et utvalgt tema. I år er det digital omstillingsevne og effektivisering i offentlig sektor. Mens det er NyAnalyse som har gjennomført analysen, er det Abelia som har foreslått tiltak på bakgrunn av rapporten.
– Rapporten peker på store utfordringer med økt byråkratvekst og ekspansive statsbudsjetter, samtidig som digitaliseringen av offentlige tjenester går for sakte.
Norge faller på internasjonale rangeringer for offentlig digitalisering. Det er ikke fordi vi er blitt dårligere, men fordi de andre landene i større grad har satset på digitalisering og dermed blitt mye bedre. Det gapet må vi tette raskest mulig, avslutter Haugli.
“I am more optimistic than pessimistic”, says Jim Tørresen, Professor of Robotics and Intelligent Systems research group at UiO, about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity.
Firstly, can you explain to me how a machine can think?
– Thinking requires the ability to apply earlier acquired knowledge in choosing the best conclusion or action for the task at hand. We can emulate this process in machines by having them making models learned by using examples of knowledge related to either sensing, reasoning and/or behavior.
Automation is already replacing many jobs, from bank tellers to taxi drivers in the near future. Is it time to think about making laws to protect some of these industries?
– The progress of autonomous systems being deployed has historically been slower than that many futurists tend to indicate. Further, the technology has so far mostly generated more new jobs than it has taken away. It has also provided us with tools to make it possible to do jobs with less effort and requiring less competence and skill. Thus, technology can be a scheme for being competitive even for high-cost countries. Further, technology would make it possible for less educated people doing advanced jobs with the help of technology. Therefore, in the future many of us would need to work less, and the number of people unemployed would depend on how the work remaining is distributed in the population. This could partly be up governments to regulate.
Is it a problem if AI can predict what we´re going to do?
– It all depends on how it is applied. The prediction capability would have benefits that make us work faster like when we type text messages on our phone, and it suggests what words we plan to write when we type the first characters. The potential problems would probably be related to AI prediction taking unwanted control or if knowledge about us is misused by others.
Where will AI be in five-to-ten years?
– This is really hard to tell. What is expected to be big quickly doesn’t often happen to come true, and what is regarded as minor may grow really big. The smartphone is probably one example of the latter. It has really impacted both how we work and interact. A possible big change in society would be when autonomous cars start being in widespread use. It will easily take at least ten years although the technology is to a large extent in place although not yet for winter condition in Norway.
Jim Tørresen. Photo: Arnfinn Christensen, forskning.no
Why are humans so fascinated with robots?
– They have appeared in numerous movies and on TV for many years. Humanoid robot research tries to mimic the human and people are probably eager to see if that would eventually be possible or not.
Can they fulfil human needs that other human’s can´t?
– They can do some tasks potentially better than humans like being reliable, accurate and persistent. However, they would not substitute the emotional side of humans including social contact. However, the technology can in the future help e.g. elderly in making contact with other people easier through interaction over Internet and autonomously bringing people out to visit and see friends.
What are the limits (if any) to human-robot interaction?
– It would probably be possible to emulate most human capabilities in a robot but the Turing test has shown that getting a robot to interact with text or speech as a human is really hard.
How do we decide what is uniquely human? What is uniquely robotic?
– I would regard consciousness is uniquely human, that is, having knowledge about oneself. On the other hand, any parts of a robot can be substituted so its existence on earth may in principle be infinitely.
What are the biggest ethical issues facing roboticists today?
– I think a major one is to decide how much autonomy a robot should be given and to what extent various autonomous systems together should be able to take decisions without a human in the loop. However, this is not only up to the designers to decide but also up to be politicians to regulate.
How plausible is human-like artificial intelligence, such as the kind often seen in films and TV?
– It gets more plausible as the technology development is progressing within multiple domains like computer hardware and software, mechanical material properties and more compact and effective power sources.
Should we be making AI that behaves like humans?
– Not necessarily. Technology is much present to make our work and life easier. Whether it behaves or looks like a human is not as important as how well it does what we want it to do for us.
How do cyborgs differ (technically or conceptually) from A.I.?
– The envisaged cyborg is a being combining a machine and organic material while AI can also be applied to other domains than robotics and robots consisting of mechanical parts only.
“AI would help making technology less visible rather than more visible”
Are you generally optimistic or pessimistic about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity?
– I´m more optimistic than pessimistic. AI allows for technology adapting to the user rather than requiring the user to adapt to fixed technology as we are used. Thus, AI would help making technology less visible rather than more visible since it would better understand our needs and intentions. In general, I´m optimistic but I think protecting systems against misuse and not too quickly taking the human out of the loop in interacting autonomous systems would be important for AI not being harmful to humankind.
I jakten på Norges mest innovative virksomheter er det noen aktører som fremstår som «naturlige» kandidater, mens andre overrasker. Det skal innrømmes at da vi fikk flere uavhengige tips om å avlegge Kommuneforlaget et besøk, ble vi mer enn bare litt overrasket.
Det viser bare hvor farlig det å være forutinntatt kan være. Ikke før vi hadde sluppet innenfor tok utviklingssjef Per Olav Nyborg oss med på en tur rundt i lokalet, hvor 30 medarbeidere i løpet av den siste tiden hadde laget mer enn 50 ulike digitale løsninger mot markedet. Sammen med Thor Jørgen Kristiansen og et lite lederteam, leder den joviale Liverpool-supporteren og Hamarsingen et kreativt og innovativt lag som blant annet har vunnet Dataforeningens høythengende BI pris for beste beslutningsstøtteløsning.
– Vi utvikler løsninger for norske kommuner, og vi gjør det i tett dialog med de mest krevende kundene, basert på en forretningsmodell der det meste legges i skyen. Noe av det vi lanserer blir umiddelbare suksesser, noe flopper – og slik tror vi det må være, forklarte Nyborg.
– Vi bidrar til å gjøre norske kommuner bedre informert. Innsikt i tilgjengelige data er helt sentralt for våre brukere, og etter vår oppfatning er Norge i verdenstoppen på åpne data, noe som gir norske kommuner tilgang til store datamengder. Det er disse mulighetene vi i Kommuneforlaget legger vår stolthet i å utnytte på innovativt vis. Det er dog slett ikke alt vi gjør som kommer ut i form av ferdige produkter, men man skaper ikke god innovasjon uten å grise litt på kjøkkenet, sier han.
En av løsningene Kommuneforlaget lanserte i fjor er dataverktøyet KF Analyse. Med denne løsningen kan norske kommuner se trender og utvikling brukervennlig presentert fra et stort datamateriale på en ny og enklere måte. Da de i oktober hadde et lanserings- og inspirasjonsseminar i Oslo, hvor deltakere fra kommunal administrasjon og ledelse fra store deler av landet fikk presentert løsningen, var mottagelsen enorm. For første gang kunne kommunene sammenstille og analysere data fra alle tjenesteområder, og enkelt sammenligne seg med andre kommuner, KOSTRA-grupper eller nasjonalt gjennomsnitt.
– Vi i Kommuneforlaget er stolte av denne løsningen. Løsningen representerer et kvantesprang for norske kommuner i utnyttelsen av potensialet for bedre beslutningsstøtte, levert på brukervennlig vis. Med et slikt verktøy kan våre brukere bryte ned et komplekst databilde til enkle bestanddeler, sette det sammen til interaktive analyser og relevante sammenstillinger. Det er et virkemiddel for å kunne se på ressursinnsats og resultater, hva man har fått til og tilbyr innbyggerne i kommunen. Det gir innsikt og god styring, En av de store utfordringen i det offentlige er at man med sammenlignbare ressurser oppnår voldsomme forskjeller i tjenestene. Det handler ikke bare å dytte inn mer penger alltid, legger han til.
I hvilken grad har så kommune-Norge trykket løsningen til sitt bryst?
– Vel, alt nybrottsarbeid består alltid av flere faser og det handler ikke bare om å kunne levere verktøyene, vi må også lære opp brukerne slik at nytteeffekten blir størst mulig. Vi gjør bruk av dynamiske grensesnitt, slik at kommunene selv kan gjøre sine skreddersydde analyser, basert på tjenesteområder eller geografi. Gjennom flere samarbeidskonstellasjoner og bruk av verktøyet Tableau, er det interaktive kart og visualiseringer av dataene, – det handler om å gi økt innsikt og gjøre våre kunder mer bevisst om kvaliteten på egne data, og til syvende og sist et mer helhetlig og kvalitetsmessig fundamentert beslutningsgrunnlag både politisk og administrativt, avslutter Nyborg.
As the world is set to reach 9,7 billion people in 2050, innovators all over the world are looking for new ways to feed the planet with less impact on our land and water resources.
Vertical farming is one solution that’s now being implemented around the world. Vertical farms produce crops in stacked layers, often in controlled environments such as those built by AeroFarms in Newark, New Jersey, as seen in the video above by Seeker Stories.
The farm uses a technology called aeroponics, which allow scrops to crow on top of each other without soil, sunlight or fertilizer. AeroFarms also claims it uses 95% less water than a traditional farm thanks to its specially designed root misting system.
Because the technology allows people to grow food in urban areas, it also helps reducing greenhouse gases, by eliminating the need to transport food over long distances.
The company is now building out a new 70,000 square foot facility in a former steel mill. Once completed, it’s expected to grow 2 million pounds of greens per year, making it the largest indoor vertical farm in the world.
Til sammen 35 oppstartsbedrifter vil denne uken få hjelp til å sette fart på ideene sine. De beste prosjektene vil bli valgt ut til å delta i Nordea Accelerator-programmet senere i høst.
De 35 selskapene er valgt ut blant over 200 søkere, som har sendt inn sine prosjekter og ideer til Nordea Accelerator de siste månedene. Av de utvalgte prosjektene kommer det deltagere fra land som USA, Russland, Singapore, India og Norge.
– Interessen har overgått det vi hadde trodd var mulig, og det er imponerende å se bredden blant de som har søkt om å delta, både i form av ideenes innhold og hvor de kommer fra, sier administrerende direktør Snorre Storset i Nordea Bank Norge i en pressemelding.
. Det er andre gang Nordea arrangerer sitt Accelerator-program, som er det største i sitt slag i Norden. Etter en oppstartsuke vil rundt 20 prosjekter bli invitert til å delta videre i Nordea Accelerator. Det første programmet ble gjennomført i Helsinki. Denne gang kan oppstartsbedriftene også velge å jobbe i Nordeas lokaler i Stockholm.
– Vi ønsker å finne frem til ideer som vi kanskje ikke klarer å utvikle selv. I Nordea i bruker vi store ressurser på å skape gode teknologiske løsninger for våre kunder, men vi er avhengige av å knytte til oss den kompetansen og kreativiteten som også eksisterer utenfor vår organisasjon. Nordea Startup Accelerator vil fokusere på områder som kognitiv teknologi, kunstig intelligens og blockchain. Men vi er også interessert i andre områder der ny teknologi kan hjelpe oss å tilby bedre tjenester til våre kunder, sier Storset.
Selskapene som blir invitert til å delta i Nordea Accelerator, vil få mulighet til å jobbe i nært samarbeid med eksterne gründere, internasjonale teknologispesialister, eksperter i Nordea og viktige beslutningstakere. Nestholma var Nordeas samarbeidspartner i det første programmet og vil også være det i det nye programmet. IT-selskapene Tata Consultancy Services og IBM vil også bidra i Accelerator-programmet.
Nordea arrangerte sitt første Accelerator-program vinteren 2015–2016. Alle de 12 oppstartsbedriftene som deltok i det første programmet, driver fortsatt virksomhet.
– Oppstartsbedriftene mottok over EUR 600.000 i ny finansiering. For to av dem (Jenny og Feelingstream) forbereder Nordea faktiske piloter for å se nærmere på mulighetene for langsiktige partnerskap. Nordea jobber også med et par av de andre oppstartsbedriftene om et mulig samarbeid, sier Storset.
Samtidig som en ny sesong av engelsk premier League er sparket i gang fikk de fleste i Norge denne uka besøk av sommeren da solen etter lang tids nøling bestemte seg for å titte frem. Arendal fikk også besøk denne uka.
Den lille byen myldret av de fleste som jobber med å påvirke oss, enten de til vanlig er lobbyister, offentlige tjenestemenn, politikere eller blant Norges utallige organisasjoner – og de har vi som kjent mange av. Hele uka har de fylt gatene rundt sørlandsbyens vakre Pollen på jakt etter taletid og til sammen 597 store og små arrangementer.
I denne heksegryten har noen meldinger blitt gjentatt og i en kakefoni av meninger og spissformuleringer tror vi NHO’s Kristin Skogen Lund oppsummerer det hele best i setningen “offentlig investering er bra, men mangel på privat kapital er den underliggende forutsetningen for omstillingen”. Walter Qvam og Kongsberggruppenes iniitativ for å skape et toppindustrisenter er også innovative tanker og de fortjener kudos og ukas innovasjonsblomst for å ha fått med seg deler av det norske A-laget på dette flotte initiativet som vi skrev om tirsdag.
Uansett om de har snakket eller lyttet, reiser deltagerne på årets utgave av Arendalskonferansen i dag hjemover til en virkelighet som til forveksling ligner den de dro fra. La oss håpe endringsvinden de har opplevd blir med dem inn i en travel høst.
Samtidig kommer årets rykende ferske utgave av INNOVASJONSMAGASINET inn døra og vi vet at alle Arendalsdeltakerne og øvrige endringsagenter kan glede seg over mange flotte historier som inspirerer om norsk innovasjonsglede, om suksesser og fiaskoer, om læring og om feiling – og den 25. august ligger bladet i landets fleste velassorterte Narvesenutsalg.
La oss avslutte med å sende noen varme tanker til Leicester på vegne av alle endringsagenter, i fjor vant de den engelske serien til tross for at oddsen var 1 til 500. Deres seier sender en viktig melding til alle politikere og rikssynsere om at det er forskjell på å forsøke seg på å plukke vinnere og tilrettelegge.
Det mener Mona Skaret, direktør for vekstkraftige bedrifter og klynger i Innovasjon Norge.
(Artikkelen er skrevet som en del av en mediesamarbeidsavtale med Innovation Forum Norway)
Under Arendalsuka, en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv samles, fortsetter Innovasjon Norge diskusjonen om hvordan norsk næringsliv kan ta nye posisjoner og skape nye næringer basert på de fortrinnene vi har.
På arrangementet “Lær innovasjon av de beste – Møt toppledere som har utviklet beste praksis og neste praksis”, var det viktigheten av intraprenørskap som sto i fokus.
– Når vi diskuterer hva vi skal leve av fremover, setter vi altfor ofte etablert industri og gründere opp mot hverandre. Det er det ingen grunn til, mener Skaret.
For selv om det ikke er noen tvil om at det etablerte næringslivet og oppstartsselskaper begge er viktige motorer for innovasjon og omstilling, har de svært ulike roller. Der oppstartselskapene er viktige for å tilfører dynamikk i økonomien ved å utfordre det etablerte, er det innovasjon i mer modne selskaper som er mest effektivt når vi trenger å skape nye jobber raskt, viser en undersøkelse utført av SSB på oppdrag for Innovasjon Norge.
Studie viser nemlig at de etablerte selskapene som vokser, skaper nesten 10 ganger så mange jobber på kort sikt som vellykkede startups.
– For å kunne sikre verdiskapning, er det derfor like viktig å satse på innovasjon innen det etablerte næringslivet som å gi muligheter for oppstartsbedrifter, sier Skaret.
– Proppen sitter på toppen
Arrangementet ble arrangert i samarbeid med Innovation Forum Norway (IFN), som har som mål å skape et nasjonalt senter for økt innovasjonskraft og spredning av fordelene ved innovasjon. Dette er første gang det seks år gamle forumet er tilstedet på Arendalsuken.
– De siste fem årene har Norge omfavnet gründerskap. Vi ønsker å sette intraprenørskap og corporate innovation på dagsorden på samme måte. Innovasjon må høyere på agendaen, også i styrerommene, sier daglig leder av IFN, Rina Sunder.
Som en del av arrangementet inviterte de inn topplederne Walter Qvam i Kongsberg Gruppen, Sigve Brekke i Telenor, Anders Lier i Enoro og IFN, Steffen Syvertsen i Agder Energi, og Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, til å dele sine erfaringer om hvordan man utvikler kultur for innovasjon, og hvor stort ansvar man som toppleder eller styremedlem har for å gjøre bedriften sin om til en “innovasjonsmaskin”.
– Jeg har jobbet med innovasjon i hele min karriere og vi har alltid strevd med å løfte innovasjon opp fra ildsjelene til toppledelsen. Jeg synes derimot vi ser en endring nå hvor toppledere går inn med større tyngde og engasjement enn før. Ikke bare i ord, men også i handling. Men det er fortsatt stort strekk i laget og vi trenger enda flere toppledere som er «på ballen», sier Skaret.
Hva kan så toppledere gjøre for å styrke innovasjonskulturen i bedriften sin?
– Toppledere kan selvsagt gjøre en stor forskjell ved å prioritere økonomiske ressurser og medarbeidere – ikke bare til drift og videreutvikling – men også til de banebrytende, eksperimentelle initiativene. Hva de GJØR og engasjerer seg i er også viktig. De toppledere som lykkes med å bygge en innovasjonskultur er de som løfter fram de talentene som våger å feile, som setter seg inn i nye teknologier og trender uten å vite om de treffer egen bedrift og som selv snakker med tonenagivende kunder og partnere fremfor å få andre til å lage en rapport.
Også direktør i energiteknologiselskapet Enoro og styreleder i IFN, Anders H. Lier var tilstedet som foredragsholder under arrangementet. Han mener, på lik linje med Skaret, at det er styrelederne selv som har hovedansvaret når det kommer til å sette innovasjon på dagsorden.
– Proppen sitter på toppen, hvis ikke vi toppledere driver innovasjon så blir det ikke prioritert. Min jobb er ikke å kunne alle svarene, men å stille mine ansatte kritiske spørsmål og få de til å tenke selv.
Samarbeid viktigere enn noen gang
Tidligere i vår kunne IFN og Innovasjon Norge melde om et tettere samarbeid fremover. Dette er andre gangen de går sammen om å holde et arrangement.
– Sammen med IFN når vi ut til mange ambisiøse og innovative bedrifter fra ulike sektorer. Det er dem Innovasjon Norge skal være relevant for- og som vi må lytte til. Slike partnerskap er derfor svært nyttig for oss. I tillegg har IFN en engasjert ledelse i Anders Lier og Rina Sunder.
Sunder tok over som daglig leder i vår og ser på det nye samarbeidet som en viktig del av strategien om å ta forumet til nye høyder.
– Vi gleder oss til å videreutvikle ideer sammen med Innovasjon Norge, da vi har felles interesser og ulike nettverk som kan ha stor gjensidig glede av hverandre, avslutter hun.
I en tid hvor innovasjon og entreprenørskap betyr mer enn noensinne, både for enkeltvirksomheter, næringer og den samlede norske evnen til å konkurrere i et stadig mer konkurranseutsatt globalt klima, så trenger vi fortsatt å tilpasse skattesystemet, da det er skapt et skattesystem som i prinsippet nesten er gründerfientlig og som i liten grad oppfordrer til å satse, skriver Coxit PRs byråleder, Magnus Brøyn.
Skal norsk innovasjonspolitikk være konkurransedyktig i et nordisk, europeisk og internasjonalt perspektiv må formueskatten på arbeidende kapital – den kapitalen som er investert i norske bedrifter – videre ned. Norske gründere kan ikke leve med en særnorsk innovasjonsavgift, slik dette i prinsippet har vært i flere år. Det er ikke en debatt om formueskatten i seg selv, men et spørsmål om å skape en sunn grobunn for gründere og samtidig tilrettelegge for underliggende innovasjon, da man med dagens skattesystem i realiteten straffes for å satse på nytenkning og bygge opp nye virksomheter.
Politikken, systemet og tankegangen er tilpasset fortiden. I dag kreves det et langt mer ekspansivt tankesett på flere områder, deriblant også når det gjelder oppbygging av inscentiv- og støtteordninger, og selv om det har skjedd en del på dette området de siste par årene, er det fortsatt en lang vei å gå dersom Norge eksempelvis skal kunne nærme seg å ta opp konkurransen med broderfolket i øst. Stockholm og Sverige har i en årrekke ledet an innovasjonsracet innen IT og teknologi samt helse og medisin, bare for å nevne et par innovasjonstunge industrier med sterk internasjonal konkurranse. Det er på tide at vi gjør det samme.
Likevel er det mye som tyder på at anvendelsen av IT og teknologi i samfunnet er blitt bedre, noe World Economic Forum nylig kunne bekrefte ved å plassere Norge på fjerdeplass internasjonalt når det gjelder anvendelsen av informasjonsteknologi for å øke landets konkurransevne og bedre levestandarden. Men det betyr ikke nødvendigvis at det i praksis er tilrettelagt for innovasjon – verken nedenifra eller ovenifra – sett fra innsiden i det norske samfunns- og næringslivet, i hvert fall ikke på den måten det kunne ha vært gjort dersom partiene i større grad hadde klart å samarbeide om noen grunnleggende satsninger som ikke bare dreier seg om å la det regne noen hundretalls millioner kroner ekstra over Innovasjon Norge eller bidra i form av andre støtteordninger som egentlig ikke fullt ut er tilpasset morgensdagens krav til dynamikk dersom innovasjonsvinden virkelig skal få kommersielt fotfeste, slik at norske ideer skaper nye eksporteventyr på nye banehalvdeler utover olje og fisk.
Eksempelvis har offentlig sektor og norske politikere et ansvar for å skape vekstnæringer i Norge som både har potensiale og forutsetninger for å lykkes ute. IT og teknologi er et glimrende eksempel på dette. Skal norsk innovasjonskraft kunne resultere i verdiskapning og eksport – som virkelig kaster av seg kommersielt – så må også norske politikere ta innover seg at det offentlige har et særlig ansvar for å være med på å bygge de unike løsningene og de gode tjenestene – her til lands – som har slagkraft og potensial der ute. Nettopp derfor dreier virkningsfull innovasjonspolitikk seg om mer enn bedriftsbesøk her hjemme eller studieturer i utlandet, selv om flere gjerne må reise mer ut, spør du meg. Det dreier seg om å forstå viktigheten av å tilrettelegge for politiske virkemidler med inscentiver og skatt, men også bidra til å skape en kulturendring i det politiske landskapet, da det må skapes en grunnleggende innovasjonskultur som kommer ovenifra.
“Norske gründere kan ikke leve med en særnorsk innovasjonsavgift, slik dette i prinsippet har vært i flere år.”
Først når tankesettet og forståelsen er på plass kan Norge (kanskje) begynne og yppe til innovasjonskamp med svenskene. Og kommer vi dit, er vi faktisk et godt stykke på vei, ettersom de i flere tiår har ligger helt i verdenstoppen innenfor flere industrier, så kanskje neste studietur like gjerne skulle gå til Stockholm og deretter Helsinki?
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
