Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Gründeren bak Medarbeiderne AS vinner TOYP-prisen

I 2011 startet Chris Klemmetvold Medarbeiderne AS som en del av en skoleoppgave på Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. I dag er han vinner av den nasjonale TOYP-prisen og er også én av fem som konkurrerer om å bli Årets Sosiale Entreprenør. 

Medarbeiderne AS ble startet opp av Klemmetvold i 2011. Han studerte da entreprenørskap på deltid og ønsket å starte en sosial bedrift som gav tidligere rusavhengige muligheten til å bli en aktiv del av samfunnet igjen.

– Folk som har klart å slutte med dop og lukka døra bak seg til den delen av livet har stor viljestyrke og fortjener en mulighet til å vise at de kan jobbe. Men selv om de har lagt livet som rusmisbruker bak seg, har kanskje ikke NAV og i alle fall ikke arbeidsgivere der ute gjort det. Vi viser at vi tror at folk kan jobbe ved å stille krav. Vi gir ansvar og tillitt, sier Klemmetvold.

jonas-med-bilen3

Virksomheten ansetter derfor kun tidligere rusmisbrukere og tilbyr tjenestene “Lettvint Privat” og “Lettvint Bedrift” som går ut på å hente pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, lyspærer og batterier. I tillegg tilbyr de assistanse til flytting, bæring, sjauing, resepsjonstjenester, hagearbeid m.m.

Klemmetvold tror det viktigste medarbeiderne får ut av å jobbe for han, er først og fremst det at de får lønn på bankkontoen sin en gang i måneden.

–Ikke fordi folk er så opptatt av penger, men fordi lønn er den vanligste formen for å anerkjenne at medarbeidere gjør en jobb. Som medarbeider hos oss vet man at man er verdifull og at man er med på å bygge opp noe, ikke bare for seg sjøl, men også for de som kommer etter.

_mg_1641-gjennomfort-rute-chris-klemmetvold-stina-lastad-jorgen-veiby-og-ragnhild-mjonner

Selv om gründeren har stor glede av av å se medarbeidere som klarer å komme seg tilbake til arbeidslivet igjen, legger han ikke skjul på at jobbhverdagen også byr på noen utfordringer.

– Det er spesielt tøft når de ansatte har det tøft. Når noen sprekker eller blir innlagt et sted eller når noen “går fantegang”, altså at de blir helt borte for arbeidsgiver. Det er en del av Medarbeidernes natur at enkeltmedarbeidere ikke klarer det de prøver på. Det går inn på oss alle – men det er den kampen vi har valgt å kjempe.

Oppmerksomhet = arbeidsplasser

Junior Chamber International gir årlig ut prisen “”The Ten Outstanding Young Persons of the World Award” (TOYP) til 10  unge mennesker mellom 18-40 år som skaper positiv forandring for seg selv eller samfunnet. I årets nasjonale vurdering av TOYP-kandidatene står det at dommere hadde en svært vanskelig oppgave da de skulle kåre vinneren.

I bedømmelsen ble spesielt følgende kriterier vektlagt:

(1) at tiltaket eller prosjektet er økonomisk bærekraftig framover,

(2) at det treffer en aktuell målgruppe,

(3) og at det har en kompetent og stabil ledelse.

Tilslutt endte valget på Klemmetvold da bedriften han har etablert blant annet ”tar fatt på en krevende og gjerne litt glemt gruppe”. Videre i begrunnelsen heter det at “bedriften har en økonomisk bærekraftig bedriftskultur og at de anser bedriftens ledelse og kompetanse som ”stabil med stor erfaring”. I tillegg er han én av fem gründere som kjemper om ferd-prisen “Årets Sosiale Gründer 2016”.

img_1608

– Slik oppmerksomhet er litt kleint, men en stor ære og en mulighet vi utnytter så godt vi kan. Vi har selgere med rusbakgrunn som går fra dør til dør, og de selger flere abonnementer hvis flere har hørt om arbeidet vårt.

I dag har bedriften hele 534 faste privatkunder og 10 bedriftskunder, noe som dekker ca. 60 % av pengene de bruker selv i året. Foreløpig har de fått hjelp fra FERD sosiale entreprenører, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Scheiblerstiftelsen, som støtter dem under forutsetning av at de beveger seg mot å bli økonomisk bærekraftige.

Hva er planene fremover?

– Nå skal vi først skaffe oss et eget sted. Innen 2020 skal vi ha 6 årsverk fast ansatt. Da omsetter vi også tjenester for 5 millioner kroner og går for første gang i overskudd.

TINE-sjefen: – Vi kan ikke vandre rundt i komfortsonen

Når Hanne Refsholt ikke er ute og tester den olympiske bob-banen på Lillehammer, er hun opptatt med å lede en av Norges største næringsmiddelkonserner. – Men TINE kan bli enda bedre på innovasjon, mener hun.

Navn og alder: Hanne Refsholt (55)
Stilling: Konsernsjef i TINE
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sitteunderlag i tovet ull til turbruk
Dine tre favorittapper: Mitt TINE, Matsans og Ruter
Beskriv deg selv med tre ord: Åpen, inkluderende og uhøytidelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg har testet den olympiske bob-banen på Lillehammer
Hvordan kobler du av om høsten? Gjennom turer på fjellet. Å gå er min form for meditasjon.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er nysgjerrig og har lett for å engasjere meg. Det er egenskaper som er gode å ha for og få til det samspillet og lagfølelsen som kjennetegner samvirket.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? 

– De erfaringene vi har gjort oss gjennom tidligere endringsprosesser; at vi vet hvor mye vi kan få til når vi jobber sammen mot felles mål. Det å lykkes skaper mye positivitet i organisasjonen – Det inspirerer!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er en del av ulike nettverk og treffer kunnskapsrike folk både utenfor TINE og i egen organisasjon. Lytter du aktivt og er åpen for nye ideer og innspill, skaffer du deg innsikt. Og så gjelder det å omgi seg med flinke folk. De har vi heldigvis mange av i TINE.

Hvordan har Tines kommunikasjonsstrategi endret seg som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi jobber mer aktivt med historiefortelling i egne digitale kanaler. Med den tilgangen på informasjon som folk har i dag, er det avgjørende at de historiene du forteller oppleves som relevante – enten det dreier seg om produktene våre – eller hvordan vi jobber med innovasjon, bærekraft og verdiskapning i en av Norges mest spennende verdikjeder, som går fra gård til bord.

Hvordan ser Tine ut i 2020?

– Vitale, spreke og fremdeles høyt verdsatt av norske forbrukere.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Tine?

– Strategisk står forankringen til 10. Men TINE har ennå et potensial for å bli bedre på innovasjon. Vi jobber kontinuerlig med å styrke oss på dette området.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Først og fremst må vi i TINE være ærlig med oss selv og erkjenne hvor vi kan bli bedre. Selv om mye går bra, kan vi ikke vandre rundt i en komfortsone. Så lenge vi fortsetter å være ydmyke, nysgjerrige og endringsvillige, vil vi klare å takle de utfordringene vi møter.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Den digitale revolusjonen har vi nevnt. Helse og ernæring er et annet område. Og så må man forstå hva forbrukerne vil ha, og bidra til å gjøre hverdagen enklere for dem.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimist på vegne av Norge. Vi kommer til å klare overgangen fra en fossil økonomi til en teknologisk – og biobasert økonomi. Her kommer TINE og norsk næringsmiddelindustri til å spille en viktig rolle, ettersom vi representerer en av de største landbaserte industriene i Norge og dermed kommer til å være sentrale i arbeidet med å utvikle mer bærekraftig og klimavennlig verdiskapning.

Hør også Refsholts foredrag “Innovasjon gjennom hele verdikjeden” under årets Female Business Innovation Conference – der InnoMag er en av partnerne. 

Om en nobel visesanger, Oslo Innovation Week og leppeblemmer

Foto av: Flickr/Alberto Cabello

Det er nå bare dager igjen til Oslo Innovation Week – høstens store ekstravagansa – sparkes i gang, som byr på over 90 arrangementer som skal sloss om vår oppmerksomhet, tid og glød. Det er rett og slett imponerende å se kreativiteten og de gode idéene myldre frem, og årets tema er Powercouples, – kunsten å koble dagens store virksomheter med de nye startupmiljøene.

Det som lenge fortonet seg som en rolig uke eksploderte i går med Therese Johaug’s leppeblemme, som nok en gang viser at en av verdens minste idretter tillegges enorm betydning i Norge. Vi har åpenbart ikke kompetansen som skal til for å konkludere med om asmamedisin og leppesalver virker prestasjonsfremmende, men det er lett å konstatere at skiledelsen har sovet i timen og sølt bort en utrolig mengde tillit på kort tid.

Tillit tar lang tid å bygge, men går utrolig fort dukken.

Vi spår at norsk skisport vil måtte belage seg på å møte vinteren med en viss porsjon ydmykhet, og det vil nok fortone seg som nye takter for en skiledelse som har lang erfaring i å sloss mot nye tanker, innovasjon og selvransakelse. Du var kanskje ikke klar over det, men det er et faktum at vi var imot innføringen av olympiske vinterleker – stafetten ble også ansett som et fullstendig «nedsnødd» forsøk på å ødelegge den enkelte skiløpers kamp gjennom skogen. Da er det jo heller ikke så rart at verken fellesstart eller noe så kjettersk som skøyting var noe våre brave landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for – for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere, Bokløvs famøse V-stil eller innføringen av alpine grener. Når det kom til stykket viste norske skiløpere seg som absolutt konkurransedyktige, og vi føler oss trygge på at norske skihelter også i fremtiden vil vise både svensker og andre sine brede ryggtavler. La oss håpe at vi klarer det samme også når det gjelder kunsten å skape nye arbeidsplasser og nye verdier.

Fra Sverige kommer for øvrig to interessante nyheter denne uka; Den gamle storheten Ericsson, som har vært i gang i 140 år, mistet denne uka over 35 milliarder i verdi etter at salget svikter fordi man i for lang tid har prioritert kostnadskutt på bekostning av innovasjonskraft. En vekker for alle virksomheter som i for lang tid har høstet av dagens goder uten å investere i morgendagen. Den andre store nyheten fra broderfolket står det ærverdige svenske Nobelakademiet for. I år viser de evne til å tenke og handle innovativt, gjennom å velge Robert Allen Zimmerman, kjent amerikansk musiker, sanger, låtskriver og poet, og noe bedre kjent som Bob Dylan, til årets vinner av Nobelprisen i litteratur. Kult og definitivt nytenkende, – så denne ukas Innovasjonsblomst sendes det ærverdige svenske akademiet.  Vi gratulerer og konstaterer at svenskene i år er langt freskere enn vår hjemlige fredspris komitee. Det er for øvrig slett ikke første gang mannen med en stemme som går Ole Paus en høy gang, er nominert til Nobelprisen i litteratur. Den godeste Bob Dylan, som også var Steve Jobs sin store helt, ble også for 12 år siden listet som nummer to på magasinet Rolling Stone’s kåring «Greatest Artist of All Time», kun slått av The Beatles, og for oss endringsagenter er sangen «The Times They Are A-Changin’» kanskje den største ever!

Ukas tredje store nyhet, slik vi med litt subjektive øyne ser det, er at Norge nå endelig har fått sitt første åpne fremtidssenter, utnevnt av svenskenes verdenskjente professor i intellektuell kapital, Leif Edvinsson. Han har valgt Open Innovation Lab of Norway som Norges første åpne fremtidssenter og det er vi stolte av. La det være nevnt at undertegnede i tillegg til å være ansvarlig redaktør i InnoMag også innehar rollen som leder av Open Innovation Lab of Norway.

Les også: Nå åpnes Norges første Open Future centre

For de som var til stede på årets INNOVASJONSDAGEN-konferanse den 6. September, ble det mye fokus på samspill mellom ulike virksomheter, og det er nettopp dette vi InnoMag ønsker å fokusere på. Det handler om å generere økt verdiskapning gjennom å bygge flere gode relasjoner, stimulere til bedre innovasjon og fjerne tradisjonelle barrierer på tvers av firmaer, bransjer og landegrenser. Med partnere som Stanford Peace Innovation Lab, Centre for Creative Leadership, University of California, Berkeley og SRII (Service Research & Innovation Institute) og nå også Japan Innovation Network er det spennende perspektiver som åpner seg.

La oss likevel konkludere med at uka nok vil munne ut i en kakefoni av oversikter, tabeller og lister over landets skatteytere, i og med at Norges skattelister legges ut i dag. Vi nordmenn er og blir nysgjerrige, og det er jo som kjent en positiv egenskap for endringsagenter.

For å gjøre Leif Edvinsson’s positive ord til våre, Happy future og god helg!

Nå åpnes Norges første Open Future Centre

Open Innovation Lab of Norway i medvind – utnevnes til Norges første åpne framtidssenter av professor Leif Edvinsson og samler flere av de beste norske innovatørene.

(Artikkelen er skrevet som en del av en mediesamarbeidsavtale med Open Innovation Lab of Norway)

Oslo, 14. oktober 2016. Open Innovation Lab of Norway (OIL) blir landets første Open FUTURE Centre. Senteret får professor Henry Chesbrough fra University of Berkeley inn i sitt råd og presenterer også en ny strategisk samarbeidsavtale med Japan Innovation Network.

– De beste innovatørene jobber bevisst og hardt for å skape konkurransefordeler og de er allerede langt foran sine konkurrenter. Verdien av å være oppdatert på hvor Norge og verden er på vei har aldri vært større” sier Leif Edvinsson, Future Centre’s grunnlegger og svensk professor i intellektuell kapital.

Hvorfor velger dere nå å gjøre OIL til partner?

– Norge har et unikt potensiale til å innta en lederrolle i verden når det gjelder åpen innovasjon. Det handler om å navigere smart før det er for sent. Gjennom et globalt unikt kunnskapsnettverk, fra Silicon Valley til Tokyo, skapes og formidles det ny innsikt om hvor vi er på vei.

Les også: – Norway needs to have the mindset of a Viking

Tidligere har 10 norske virksomheter, inkludert Norwegian, Storebrand, NAV og ISS, blitt invitert inn i nettverket for å gjøre hverandre, samfunnet og Norge bedre på innovasjon, De siste ukene har OIL også åpnet dørene for nye innovasjonsledere som Miles, Multiconsult, Iteria og Deloitte.

–  Vi er overbevist om at økt kunnskap om åpen innovasjon og hvordan fremtiden blir skaper konkurransemessige fordeler og mener dette grepet øker verdien for våre partnere. For OIL er det en styrke at de ledende kunnskapsmiljøene innen ulike bransjer velger å bli kunnskapspartnere hos oss. Tross alt er innovasjon en lagidrett, og sammen er vi betydelig dyktigere enn hver for oss, sier leder i Open Innovation Lab of Norway og ansvarlig redaktør i InnoMag, Truls Berg.

 

Om Open Innovation Lab of Norway:

Open Innovation Lab of Norway jobber for at partnerne og Norge skal bli verdensledende på åpen innovasjon og bærekraftig vekst. Målet er å generere økt verdiskapning gjennom å bygge flere gode relasjoner, stimulere til bedre innovasjon og fjerne tradisjonelle barrierer på tvers av firma, bransjer og landegrenser. Både Stanford Peace Innovation Lab, Centre for Creative Leadership, University of California, Berkeley og SRII (Service Research & Innovation Institute) er med som eksisterende partnere.

3 OPPORTUNITIES FOR ENTREPRENEURS IN THE SMART CITY SCENE

All photos by Hung Ngo

Buzzwords like big data, smart city and the brighter future could be heard all the time when the second Nordic Edge Expo was arranged in Stavanger. I went down to discover which opportunities lies for entrepreneurs who want to participate in one of the next big industries, where the Nordic countries are already paving the way world wide.

1) Turn big data into smart decisions

At one of the biggest stands at the expo hosted by Microsoft, Øystein Sulutvedt, head of Smart City at Microsoft, and I started to discuss possible opportunities for entrepreneurs over a coffee.

What can entrepreneurs do to get involved in the smart city scene?

– For every day that goes, we collect more and more data. Most of it is public and available for everyone. The value is not in the data, but in how you can transform it into usable information to create better decisions. Oslo used smart data to decide how and where they should roll out new bicycle paths. Entrepreneurs should find ways of how we can turn big data into smarter decisions, Sulutvedt says.

Another big, though positive challenge we are facing in Norway, is the huge amount of people switching to electrical cars. The powerline can be overstrained at times, which can cause problems for delivering a steady supply of electricity to the houses.

–With the new smart electricity meter that will be installed in to all Norwegian homes by 2019, there are huge opportunities for entrepreneurs to disrupt how we use and buy our electricity, I believe.

nordic_expo2016_foto_hung_ngo17-1024x683

2) Let there be light!

By the Philips stand, I asked Anders Runemalm, Nordic Enterprise Marketing Manager of Phillips Lighting, about his thoughts when it comes to opportunities for entrepreneurs.

– Well, first of all, big data plays a huge role in how we do decisions these days. Both as big corporate businesses, and local governments. The challenge is to visually present it in an understandable way. There are huge opportunities for entrepreneurs to find new tools and ways to transform all the big data into visuals that will make sense and that’s easy to present.

– The second big opportunity now, is smart light. Light plays a huge part in our public spaces. The question is, how you can use light to make a change in public spaces in the smartest way possible? There are several case studies where light has for example prevented crime, increased number of people going out, leaded to more customers for local businesses and so on. Now is a good time for new startups who wants to improve their city by using old technology and inventing new, in order to find smart ways of using light.

nordic_expo2016_foto_hung_ngo11-1024x683

3) Everything, everything will be connected

Telenor, the Norwegian multinational telecommunications company, had some thoughts about what we can expect in the future and what the key challenges will be.

– One of the challenges entrepreneurs can embrace, is that in big corporations it can be hard to share the knowledge and information in a smart way at times. How can big organizations keep knowledge and take smart decisions? That´s something absolutely worth looking closer into, says Roy Schjølberg, Key Account Manager for Telenor.

– When it comes to smart cities, we will see a huge growth in every day things that will be connected online. From our garbage bins to the bicycle to the cars. The question is; what solutions will turn up, that will make our cities smarter and improve efficiency? This will become huge, and will give lots of opportunities to new startup companies to take part in creating the smart solutions for our new smart cities!

Finaleplass i Venture Cup: – De har sett et behov i et krevende marked

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Siden januar i år har student-team fra hele Midt-Norge utviklet sine bedriftsideer og finpusset sine forretningsplaner. Under Innovator 2016 var det bedriftene Bluebird og Sevendof som stakk av med finaleplass til Venture Cup Nasjonal finale og 70 000kr hver.

Vinner av Hovedklassen, åpen for alle studenter, er bedriften Bluebird:

– Vi lager en universalkontroll som du plugger rett i ruteren, slik at alle digitale konsoller kan snakke sammen. Med andre ord, vi skaper smartere hjem for folket, uttalte Mattis Spieler, CEO i Bluebird.

Internet of Things (IoT) handler om at smarte gjenstander kommunisere med hverandre. Det er estimert at IoT-bransjen skal øke til 34 milliarder enheter i løpet av 2020. Business Insider forventer at det vil bli brukt 6 trilliarder amerikanske dollar de neste 5 årene på IoT. Det norske hjemmemarkedet er en stor del av dette.

Studentene i BlueBird ser en utfordring i at de fleste leverandørene av IoT-løsninger ønsker å låse kundene til sine egne datasystemer. Dette fører til vanskeligheter for kunder som skal kjøpe nye produkter til hjemmet. Produktene er knyttet til ulike system, som har hver sine protokoller, gateways og årlige lisensutgifter. Dette innebærer merarbeid som gjør at sluttproduktene blir dyrere og tar lengre tid før de kommer ut på markedet. BlueBird vil løse dette ved hjelp av en BlueTooth-basert mottaker som oversetter signalet fra det enkelte produkt, for så å sende det videre i systemet. Dette hjelper de ulike systemene å “snakke sammen”. Det sparer leverandøren for å utvikle egne system, og kunden slipper å låse seg til enkeltleverandører.

29531338313_0873f01d4d_z
Foto: Kai T. Dragland / NTNU

– Bluebirds løsninger reduserer merkostnader og vanskeligheter for sluttkunden når man skal velge og bruke nye smartprodukter i hjemmet, og gjør at innovasjoner raskere kommer på markedet, forteller Spieler.

Les også: – Flow Motion vinner av Venture Cup 2015

– Forretningsplanen til BlueBird bærer preg av mye arbeid og de har snakket med mange aktører. De har sett et behov i et krevende marked og har tilegnet seg mange viktige aktører i en stor bransje. De er derfor verdige vinnere av Venture Cup Hovedklasse, uttalte Eli Arnstad, konsernbanksjef SpareBank1 SMN.

Vinner av Entreprenørklassen, for studenter med studiespesialisering i entreprenørskap på masternivå, er Sevendof:

– Vi skal bli verdens største leverandør av industridroner til verdensmarkedet, men vi har en liten vei å gå før vi er der. Jeg vil uttrykke en applaus til forskningsrådet som har turt å satse på oss studenter i år og vi håper dere vil fortsette med dette, uttalte Jørgen Veiby fra Sevendof.

Foto: Kai T. Dragland / NTNU
Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Sevendof AS utvikler en ny type drone som kan ta av og lande uten rullebane, har lang rekevidde, og kan stoppe opp og stå stille i luften. Dronen testes nå for bruk i sauesanking og søk etter bortkomne folk i fjellet.

– Vår visjon er å kunne bruke teknologi til å løse noen av jordens store utfordringer og påvirke livet til flere millioner mennesker. Eksempelvis ønsker vi forbedre hvordan måten medisiner og blod fraktes i u-land, hvordan kraftlinjer inspiseres slik at de ikke bryter sammen, hvordan bonden utnytter avlingene best mulig slik at det blir mat til flere eller hvordan gjeteren har oversikt over dyrene sine, forteller Veiby.

Selskapet har allerede fått støtte av SparkNTNU, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt flere mentorer og professorer. De er nå på jakt etter andre som ser muligheter i droneindustrien og kan gi selskapet fart videre.

Les også: – Pitchet seg til finalen i Venture Cup

Venture Cup er en av verdens største forretningsplankonkurranse for studenter, og et utviklingsprogram for studentbaserte forretningsideer. Gjennom vårsemesteret har studentene fått hjelp til systematisk utvikling av sin bedriftsidé og forretningsplan.

De to vinnerne skal representere Midt-Norge i den nasjonale finalen av Venture Cup, som arrangeres i Bergen 21. Oktober.

 

Disse fem kjemper om å bli Årets Sosiale Entreprenør 2016

I år er det fem selskaper som kjemper om tittelen “Årets Sosial Entreprenør 2016”. Én av de nominerte er DiamondCare Norge, som ansetter unge som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

– Vi har hele tiden hatt troen på at vi skaper verdier for enkeltmennesket, selskapet og for samfunnet, og håper å inspirere andre virksomheter til også og tenke trippel bunnlinje, sier Robert Tostrup, gründer av DiamondCare Norge.

Gründeren forteller at de siden oppstarten i 2014 har opplevd økende etterspørsel etter dyktige bilpleiere både i Norge og Sverige. Samtidig mener han at mange unge mangler tilgang til opplæring av mer praktisk karakter. Han understreker viktigheten av at flere selskaper benytter arbeidslivet som opplæringsarena.

– Vi er opptatt av å vise at de unge er attraktiv arbeidskraft uavhengig av utdanning og tidligere valg. DiamondCare Norge-teamet består av unge med interesse for bil og service. Vi gir dem mulighet til å videreutvikle sine mer eller mindre ubrukte ressurser. Dette gjør vi gjennom å lære opp unge i bilpleie, salg og markedsføring i egen virksomhet. Men, i tillegg sørger vi for å handle tjenester av selskaper som benytter unge ressurser i andre bransjer, som for eksempel rekruttering og profilering, forteller Tostrup.

robert-1
Robert Tostrup håper flere selskaper kommer til å benytte arbeidslivet som opplæringsarena

Juryen begrunner nominasjonen med at “potensialet for ytterligere sosial verdiskaping er stort, med smitteeffekt til virksomhetens kontakt med forhandlere i hele landet. Ungdom får en naturlig inngang til arbeidslivet, på et område de selv er opptatt av og motivert for.»

Les også: Skaper arbeid for unge med bilinteresse

Selskapet har i 2016 blitt fulgt opp av senterets Advisorteam og prosessen har blant annet ført til prekubatoravtalen med Driv Inkubator. Driv samarbeider med Innovasjon Norge, etablerersentre, næringshager, akademia og andre innovasjonsmiljøer – for å gi utvalgte idéer best mulig vekstgrunnlag.

– Gjennom Driv får vi tilgang til et større nettverk, engasjerte og kompetente rådgiverne og forretningsmessig oppfølging til en veldig rimelig penge, sier Tostrup.

Les også: Skoleoppgave skal sysselsette eks-rusavhengige

Kjemper om 500 000 kroner

Prisen Årets Sosiale Entreprenør blir delt ut av Ferd Sosiale Entreprenører på SosEnt-konferansen 26. oktober, der hele fem bedrifter kjemper om hovedprisen på en halv million kroner.

I utvelgelsen legger juryen vekt på innovasjon, «dobbel bunnlinje» og vekstpotensial. I tillegg til DimondCare, scorer disse fire selskapene best på juryens tre kriterier:

  • MindFit AS – som har utviklet en selvhjelpsapp.
  • Medarbeiderne AS – som jobber med å skape ordinært lønnet arbeid for mennesker med rusbakgrunn.
  • International Sandwich Brothers AS – som gir tilbud om jobb til asylanter som har mindre gode språkkunnskaper, men som er motivert til å jobbe
  • Generasjonsmøtet M – som tilbyr besøkstjenester til sykehjem og eldre privatpersoner, og som ansetter ungdommer mellom 14 og 19 år som besøksvenner.

 

Berit Svendsen: – Norske ledere trenger en realitetssjekk

– Har vi riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene?, spør Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i ukens profilintervju. 

Navn og alder: Berit Svendsen (53 år)
Stilling: Administrerende direktør i Telenor Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Bruker aller mest mobilen, men jeg liker også Apple Watch –  fantastisk å få korte meldinger direkte opp uten å ty til mobilen
Dine tre favorittapper: Twitter, Instagram og Vipps
Beskriv deg selv med tre ord: Energisk, nysgjerrig og blid
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en twitterfugl i bur hengende over pulten min på kontoret
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg svømmer og går turer mens jeg hører på radioen. Dagsnytt Atten og Urix er favorittene.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har alltid vært en tech-entusiast og er nysgjerrig på ny teknologi. Jeg husker så godt den gangen jeg i 1995 oppdaget VG på nett. Da skjønte jeg hvilken kraft internett kom til å få. Før dette var det bare tekst på internett. Da det kom grafikk, bilder og lyd skjønte jeg at det kom til å bli stort. Tilsvarende ser jeg nå hvilken kraft store datamengder og kunstig intelligens kommer til å få for bedrifter og individer fremover.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det er alle de ansatte i Telenor Norge. Sammen skal vi sørge for at Telenor har en like sterk posisjon i markedet de neste 100 årene som vi har hatt de siste 160 årene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er industrien, de ansatte og barna mine. Det gjelder å følge med på de store teknologiselskapene og se hva de satser på – hvilke oppkjøp de gjør. Når Microsoft ansetter 5000 mennesker som kun skal jobbe med kunstig intelligens, sier det noe om hvilken betydning dette får fremover. Det handler også om å leve i endringene, laste ned alle appene man kan, oppleve kundereisene og la seg inspirere.

– De ansatte i Telenor vet mye om hvilken retning vi bør gå, så det gjelder å la de fortelle og lytte til det de sier. Jeg er også opptatt av at vi må lære av barna våre. Når jeg ser hvordan barna mine håndterer mobilen, føler jeg meg nesten som en dinosaur allerede, selv om jeg egentlig henger ganske bra med jeg også.

 Hvordan ser Telenor ut i 2020?

– Telenor er i en av verdens mest dynamiske bransjer og det er utrolig mye som skjer. Men endring er ikke noe nytt for oss, vi har vært i endring siden telegrafen kom for 160 år siden. Heldigvis er det ingen som etterspør den lenger. For 100 år siden kom fasttelefonen, og det er fortsatt noen kunder som er veldig glad i den. Men stort sett er det mobil, internett og data som gjelder nå. Kundene våre kan ikke få nok og dobler bruken hvert år. Dessverre øker ikke inntektene i samme takt. Det betyr at vi må utvikle oss i takt med endringene som skjer. Vi har klare ambisjoner for tiden fremover.

– I 2020 vil Telenor utnytte kundeinnsikt på en helt annen måte enn i dag. Vi vil ha digitalisert måten kundene møter oss og vi skal oppleves som en enkel og preferert partner. Telenor skal være kundenes digitale favorittpartner.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Telenor? 

– Jeg synes det er ganske bra nå, innovasjon er sterkt forankret i Telenor. Selvsagt har vi mer å gå på – så kanskje vi ligger på en 7’er. Vi må finne måter vi kan lære og feile fort og skalere deretter. ”Fail fast, scale faster” er et motto vi bruker mye. Det er mye spennende på gang – for eksempel vårt eget innovasjonsprogram “Ignite Incubator” der ansatte får mulighet til å utvikle ideer til prototyper, og potensielt nå millioner av brukere med produktet. I tillegg har vi gått inn i et samarbeid med NTNU og SINTEF om en innovasjonslab som skal forske på stordata og kunstig intelligens. Jeg gleder meg til å følge med på hva som kommer ut av dette samarbeidet.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er de store amerikanske tech-selskapene som er de største konkurrentene akkurat nå. De spiser seg stadig inn i flere bransjer og har en enorm påvirkningskraft. Når Apple har mer penger på bok enn det norske statsbudsjettet, sier det litt om mulighetene. Men det kan fort bli noen helt andre som blir våre konkurrenter. Teknologien i dag gjør at små selskaper fort kan bli store. De som utnytter informasjonsteknologi og løser kundeproblemer på best måte vil vinne.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er tingenes internett, stordata og kunstig intelligens som gjelder nå. Det er kombinasjonen av de tre som skaper magi. I dag er det fem milliarder ting som er koblet til internett – innen 2020 vil dette tallet fem-dobles. Tingenes internett gir oss enorme datamengder, men det er først når vi klarer å bruke dataene til å forstå og forutse kundebehov at det skapes verdi. Mulighetene er enorme og livene våre kommer til å påvirkes på mange plan. Bedrifter kan produsere mer optimalt, de ansatte kan jobbe mer effektivt og hver og en av oss kan få en enklere hverdag ved hjelp av disse teknologiene.

Hvilken rolle tror du gründere vil spille i prosessen med å digitalisere Norge fremover, spesielt med tanke på offentlig sektor?

– Dette er vanskelig fordi offentlige innkjøpsprosesser, slik de er i dag, foretrekker større aktører. Det er så mye som rører seg i gründer-Norge nå, så innkjøpsprosessene bør legges opp slik at gründere og mindre selskaper med gode ideer også slipper til. Vi i Telenor samarbeider mye med mindre selskaper og ser at begge parter får mye ut av samarbeidene.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg synes vi har et godt utgangspunkt, men omstillingstakten er ikke rask nok for å vinne det digitale kappløpet. Det må skje noe hvis vi skal evne å bevare det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag. Tre faktorer jeg er opptatt av er regulering, utdanning og ledelse. For at vi skal kunne utnytte nye muligheter, må det være gode rammer og reguleringen må henge med – her må politikerne sterkere på banen. Så er spørsmålet om vi utdanner folk til morgendagens næringsliv. Det er viktig at vi utdanner folk til nye muligheter, ikke til arbeidsledighet. IT-kunnskap blir bare viktigere i tiden som kommer, ikke bare trenger vi flere dataanalytikere, men også lærere og sykepleiere må ha IKT inn i utdannelsen. Koding er et internasjonalt språk som bør inn i grunnskolen. 15 europeiske land har dette allerede, så her henger Norge etter.

– Til slutt handler det om beslutningstakerne i Norge skjønner alvoret og viktigheten i det som skjer nå. Aftenposten gjorde en undersøkelse der det kom frem at de fleste norske ledere ser at endringene kommer, men kun 2% mener det vil påvirke deres bedrift negativt. Det tyder på at norske ledere trenger en realitetssjekk. Det samme gjelder på det politiske plan og ikke minst rundt styrebordene. Man kan spørre seg om vi har riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene.

 

Hør også Svensens foredrag “Et smartere samfunn – Er vi forberedt?” under årets Female Business Innovation Conference, hvor InnoMag er en av partnerne. 

Om budsjetter, lekkasjer og gründer-helter

Foto @ Flicr/Nordiske Mediedager

OK, vi innrømmer det med en gang, at vi ikke var blant de 50 journalistene som valgte å trippe utenfor Siv Jensens dør torsdag morgen for å få et glimt av vår finansminister på vei til jobb. Det skyldes når sant skal sies både tidspunktet, vårt dårlig utviklede flokk-gen og sist, men ikke minst, manglende tro på at det fantes noe spennende i årets budsjett som ikke allerede var lekket.

I denne første oktoberuka har høytrykket parkert skikkelig høyt over Sør-Norge og høstferiestilla minner oss om at de fleste i Norge har det temmelig bra, så bra at vi ikke merker at vi sklir nedover på den kanskje viktigste globale rankinglisten vi har. Nei, jeg tenker jeg ikke på FIFA-rankingen der Burkina Faso og Panama nå er foran oss, vår bekymring er heller at vi nå er nede på 22. plass på Global Innovation Index kåringen. Denne årlige oversikten er nemlig langt viktigere, fordi den viser at dagens ledere er i ferd med å skusle bort fremtiden for neste generasjons nordmenn.

Hva gjør så regjeringen med dette? Jo, de snakker høyt og mye om nye arbeidsplasser, men når det kommer til stykket leverer de stusselig lite, og det lille som kommer er faktisk også til å stusse over.

Det skal satses på de unge, men Ungt entreprenørskap får mindre midler enn i fjor. Det skal satses på innovasjon, men Innovasjon Norge-posten reduseres.

Les også: Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

Ukas opptur for oss var likevel Siv Jensens gode ord til norske gründere da hun i finanstalen i går sa følgende; ”Heltene i denne omstillingen er ikke oss politikere. Det er gründerne, nytenkerne, de som ser løsninger og muligheter.” Hun fortsatte med å påpeke at velferd aldri må settes opp mot verdiskapning, – ”det ene forutsetter det andre”. Vel talt, Siv, – ukas innovasjonsblomst er din.

Likevel, når fremtiden skal skapes, ber regjeringen tre tungrodde statlige etater fullastet med statlige byråkrater om å lede endringsarbeidet.  Oljegründeren Erik Haugane som i en kort periode ledet SIVA sa rett ut da han sluttet at ansatte i offentlige institusjoner, som selv ikke har skapt noe som helst, altfor ofte er mer opptatt av å gjøre ting riktig, i stedet for å gjøre de riktige tingene. Han påpekte at statlige byråkrater har en tendens til å bygge en forsiktighetskultur som bremser innovasjon, men dette virker det ikke som norske politikere forstår.  SIVA er nok ikke verken bedre eller verre enn andre statlige virkemiddelaktører. Den norske politiske troen på å pøse penger over statlige byråkrater som så på magisk vis skal skape nye jobber, er rørende, men ikke spesielt troverdig. Det blir litt som om Per-Mathias Høgmo skulle ty til Erna Solberg i førsteelveren fordi hun kommenter villig og er flink til å møte opp på cupfinalekampene.

Vi er blant de som hevder at det er og blir et alvorlig tankekors at statens egne «hjelpemiddelsentraler», som i utgangspunktet skal legge til rette for nettopp endringsagenter, innovatører og nyskapere, ikke heier på verken gründerne, nytenkerne, eller de som ser løsninger og muligheter. I stedet sliter de med å følge med på den endringstakten som i dag kreves og roper nei til de som burde fått ja og deler rundelig ut der de burde sagt nei. De ender med å gjøre feil ting riktig for å låne en setning fra den forrige SIVA sjefen.

De færreste som ikke selv har prøvd seg som gründere forstår hvor lang tid, hvor omfattende innsatsen er, hvor mye ressurser som ligger bak en virksomhet som lykkes, og hvor ødeleggende dagens system er. Det er nitrist at i et Norge med masse privat kapital skal norske grundere også i 2017, etter 3 års blå regjeringstid, hanskes med et uttørket investormarked som i realiteten tar livet av de fleste innovative nyetableringene. Vi i Innomag har stilt spørsmålet tidligere og vi gjentar det gjerne;

Hvor lenge skal norsk innovasjonspolitikk baseres på kunnskapsmangel, feilmedisinering og synsing?

Siv Jensens fagre ord til tross, ukas nedtur må bli at regjeringen heller ikke i sitt siste statsbudsjett i denne perioden kommer opp med konkrete insentiver til investorer i tidligfasen, et soleklart rødt kort til næringsministeren som later til å leve i troen på at Telenor, Hydro og DNB skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette er ikke riktig. SSB har uttalt at i ”sum går antall arbeidsplasser i etablerte bedrifter ned (om man justerer for markedsfluktuasjoner). At vi likevel (tidligere) har fått flere arbeidsplasser, skyldes nyetableringer.”

Jensen har forstått det, men har Mæland innsett det?

Kanskje hun blir inspirert av Telenor’s dyktige Berit Svendsen som er denne ukas lederportrett, men hun skal ikke se lenger enn til Sverige for å oppdage at svenskenes tidligere storhet, Ericsson nå sparker 30 000 medarbeidere.

At ting endrer seg raskt selv for de store tungvekterne, er også norske Schibsted et bevis på. Da Facebook denne uka lanserte sin markedsplass, kom mye av forklaringen på at markedsverdien til aviskonglomeratet det siste året har falt med 24 milliarder kroner. Skriften på veggen er tydelig for alle som vil se; Det finnes ikke lengre varige konkurransefordeler!

Det er i dette lys regjeringen velger å stå på stedet hvil. I stedet for å gjøre det gunstig å investere i tidlig-fase virksomheter, slik blant annet Abelia og Venstre har foreslått, opprettholder de nok et år særnorske incentiver for å investere i eiendom og skip. For oss som husker tilbake da Høyre og Fremskrittspartiet gikk ut høyt på banen for 3 år siden, blir det når sant skal sies trist og lite inspirerende å se hvordan elendig pasningsspill uten mål og mening på midtbanen for tredje året på rad medfører tap av verdifulle muligheter for norske gründermiljøer som forsøker seg – er det rart vi synker på internasjonale rankinglister?

Frustrasjonen er til å ta og føle på,  og vi mistenker at vi slett ikke er alene!

Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

Foto @ John Erling Blad

Selskapsskatten senkes, det blir ingen skatteincentiver på investeringer i gründerbedrifter og opsjonsbeskatningen endres ikke, er noen av hovedpunktene. 

Forslaget til statsbudsjettet ligger nå ute og for gründere er det følgende som ventes det kommende året, dersom forslaget blir vedtatt senere i høst:

  • Selskapsskatten settes ned fra 25 prosent til 24 prosent. Da Solberg-regjeringen kom til makten var skatten på 27 prosent.
  • Det blir ingen skatteincentiver på investeringer i gründerbedrifter.
  • Opsjonsbeskatningen endres ikke, med unntak av skatterabatten når aksjer gis til ansatte i gründerselskaper. Maksgrensen på rabatten heves fra 1500 til 3000 kroner.
  •  Formueskatten kuttes ikke, men skatten på arbeidende kapital skal ned. Det foreslås for eksempel en midliertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter med fremførbart regnskapsteknisk underskudd.
  • Mandatet til Investinor endres, slik at det kan drive englelignende investeringer.
  • Presåkornsordningen reduseres fra 100 millioner kroner i fjor til 50 millioner kroner.
  • Det skal gis mer penger til forskning i form av 50 nye millioner kroner til FORNY2020-programmet. Samme sum gis også til bedriftsrettet forskning i BIA-programmet.

Les også: Dette er den nye gründerplanen

167 millioner mindre til Innovasjon Norge

I tillegg bevilges det 70 millioner til å skape flere kreative næringer. Av disse får Innovasjon Norge for første gang et oppdrag fra Kulturdepartementet på 30 millioner kroner til satsing på kulturell og kreativ næringsutvikling.

– Dette er vi svært glade for. Potensialet for å utvikle vekstbedrifter i disse næringene er stort og uforløst, sier Anita Krohn Traaseth i en pressemelding.

Budsjettet betyr også at Innovasjon Norge får en samlet reduksjon på rundt 167 millioner kroner i 2017, som blant annet vil ramme satsingen på miljøteknologiordningen i tillegg til enkelte programmer.

Hva tenker dere om at pengeoverføringen til dere foreslås redusert i forhold til summen dere fikk i fjor?

– På noen områder er budsjettet mindre enn i fjor, og slik visste vi at det kom til å bli, siden vi da fikk ekstra penger som en del av en tiltakspakke. Vi er imidlertid fornøyd med at Innovasjon Norge i 2017 får en ny tiltakspakke på 130 millioner kroner som en engangsbevilgning for å kunne gi mer i blant annet risikolån og etablerertilskudd, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge, Frank Langva.

Mindre til entreprenørskapsrettet utdanning

Til tross for at Erna Solberg, som den gang kommunalminister, var med å lansere den første strategien for entreprenørskap i utdanningen i 2003, har regjeringen også foreslått å kutte støtten til Ungt Entreprenørskap med 1,2 millioner kroner, til 27,1 mill. kroner.

Har dere noen kommentar til dette?

– Vi får en påplusning på 800 000 i vår grunnbevilgning. De 2 mill vi fikk sammen med Sett Sjøbein var engangspenger/prosjektstøtte for ett år og var aldri lovet videreført, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Anne Slungård.

Les også: Erna Solberg om NM I UB: – Nivået er høyere enn noen gang

 

 

Popdronningen blir tech-investor

Photo @Flickr/sashimomura

Beyoncé og management selskapet hun startet i 2007, Parkwood Entertainment, har investert 150,000 dollar i tech-startupen Sidestep.

Det er ikke første gangen store stjerner investerer i teknologi. Både Snoop Dog og Ashton Kutcher er bare noen av Hollywoods kjente fjes som de siste årene har begynt å investere i tech-selskaper. Der Snoop Dog har investert i sports-appen “GameOn”, har Ashton Kutcher, gjennom sitt venture fond A-grade Investments, investert i en rekke bedrifter de siste årene, inkludert Uber, AirBnB og det svenske selskapet Spotify.

Nå har også selveste “Queen B” blitt investor i gründerselskapet Sidestep, som har laget appen med samme navn for kjøp og salg av konsertgjenstander, skriver techcrunch.com.

Sidestep laget appen på grunnlaget av at mange unngår å kjøpe konsertvarer på konserten fordi det ofte er lange køer, og fordi de ønsker å få med seg hele showet når de først har betalt for å se favorittstjernene sine “live”.

Solgt varer for over 2 millioner dollar

Appen fungerer slik at man bestiller og betaler for gjenstanden før, på, eller etter konserten, og plukker de opp på et bestemt pick-up sted inne på konsertområdet, uten å måtte stå i kø. Du kan også bestille hjemmelevering slik at du får varene på døren. I tillegg til varer fra Beyoncé, kan du også kjøpe varer fra artister som Guns N’ Roses, Fall Out Boy og Selena Gomez.

Oppstartsselskapet har reist totalt 1,7 millioner dollar i kapital fra Beyoncé og andre investorer, inkludert skuspiller Jaret Leto og tidligere Lady Gaga manager, Troy Carter. Selskapet tjener penger ved at de tar en 10 % serviceavgift fra kunden. Så langt har selskapet solgt varer for over 2 millioner dollar.

 

Ny kommunikasjonsteknologi kan gjøre visjonen om Norges “smarte byer” virkelig

Anders Hagen, forskningsdirektør i Q-Free.

Telenor og Q-Free blir først i Norge til å ta i bruk den nye kommunikasjonsteknologien «Narrow-band Internet of Things». Selskapene lanserer pilot på smart parkering i Trondheim. Dette er første skritt på veien mot et fullskala kommersielt nett for tingenes internett i Norge.

Narrowband Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som benytter det eksisterende 4G-nettet. Teknologien åpner muligheten for at millioner av hverdagslige ting som søppelkasser, strømmålere og brannalarmer kan knyttes til internett.

Først ut er et sett med smarte parkeringsplasser som tilhører Statens Vegvesen på pendlerparkeringen ved Ranheim fabrikker på innfartsveien mot Trondheim by. Teknologien vil også testes ved Q-Free sitt hovedkontor i Trondheim og ved Telenors hovedkontor på Fornebu.

– Det blir utrolig spennende å se hvordan trafikken kan styres ved hjelp av god informasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser.  Vi har høye forventninger til denne piloten, som vil bringe oss et stort steg nærmere vår visjon om smarte byer og tingenes internett, sier Ove Fredheim, direktør for bedriftsmarkedet i Telenor Norge i en pressemelding.

Full utrullingen fra mars 2017

Piloten starter opp i januar 2017 og vil teste ut hvordan smarte sensorer kan fortelle deg hvor det er ledig parkering og etter hvert gjøre det mulig å reservere parkeringsplass via mobilen, få sanntidsinformasjon om når en plass blir ledig og eventuelt bli guidet til andre parkeringer dersom det er fullt.

– Gjennom denne piloten kan vi få bevist at kostnadene som trengs for å lykkes med smarte parkeringer blir betydelig redusert og vi vil være et stort skritt på veien mot å realisere innovative, trygge og miljøvennlige løsninger for transportsektoren, sier forskningsdirektør i Q-Free Anders Hagen.

– Parkeringsløsninger er starten, og planen er å senke sensorene i bakken over nyttår og bruke perioden frem til mars til å høste erfaringer. Deretter vil vi gå i gang med å planlegge utrullingen av et landsdekkende nett, sier Fredheim.

Behovet for ulike infrastrukturløsninger tilpasset ulike teknologier er en av hovedutfordringene smart-by-konsepter sliter med i dag, kan Hagen fortelle.

– Dette fører til svært høye investerings- og driftskostnader, samt muligheter for frekvenskonflikter. Denne nye standarden gjør at vi endelig kan ta i bruk eksisterende infrastruktur og komme i gang for fullt, sier Hagen.

 

Oppdretts-gründere kjemper om å bli årets Take-Off 2016

På bildet: Tomas Strand. Foto: TS Solutions

En gang i semesteret stenger seks gründere seg inne i en uke på et hotell i Trondheim. Med seg har de et team av studenter, mentorer og støttespillere. Her skal de snu og vende på hver lille bit av sitt forretningskonsept. Noen ganger faller hele konseptet sammen. Andre ganger ender de opp med helt ny innsikt og løsninger som løfter bedriften flere nivå.

Take-Off har eksistert siden 1982 og er, med studentens hjelp, et nyskapingsprogram for kunnskapsbaserte forretningsideer.

Imorgen møtes Take-Off vinneren fra høsten 2015, TS Solutions, og CageEye fra våren 2016, på arrangementet Innovator i Trondheim. En av dem blir kåret til årets Take-Off, og får med seg en premie på hundre tusen kroner.

Disse kjemper om pengepremien:

TS Solutions

Et problem i fiskeoppdrettet er at generatorer på oppdrettsflåter forbrenner mer drivstoff enn hva flåten krever, noe som koster bransjen mye og er lite miljøvennlig. Gründer Tomas Strand har utviklet en teknologi som effektiviserer drivstofforbruket på oppdrettsflåtene, og som kan bespare 400 MNOK for oppdrettsbransjen bare i Norge.

– Norge har, som mange andre land, en utfordring i å nå sine klimamål, og vi håper at vårt produkt vil være et viktig bidrag i riktig retning, skriver de i pressemeldingen.

Tilbakemeldinger og interesse fra oppdrettsnæringen peker mot et stort potensial for hybridflåter både i nybygg og for ettermontering i allerede eksisterende flåter. Med en bred erfaring fra energiøkonomisering og havbruk ligger mulighetene åpne for at TS Solutions og Enoco vil være en viktig bidragsyter til mindre utslipp av miljøfiendtlige gasser i tiden som kommer.

CageEye

En stor utfordring i oppdrettsbransjen er å se hva som skjer under overflaten i oppdrettsmerdene. To tidligere masterstudenter og en forsker har gått sammen for å introdusere en ny teknologi, basert på hydroakustikk, som vil gi oppdrettere bedre kontroll over hva som skjer under overflaten.

På bildet: Torfinn Lindem (Founder), Bendik S. Søvegjarto (CTO) and Joakim Myrland (CEO).
På bildet: Torfinn Lindem (Founder), Bendik S. Søvegjarto (CTO) and Joakim Myrland (CEO).

– Fôrkostnader er den største utgiftsposten ved oppdrett av laks og ørret. Gjennomsnittlig er det anslått at rundt 7 % av fôret går til spille, tilsvarende rundt 200 til 800 tusen kroner per merd per år, avhengig av merdstørrelse. Dette er et betydelig økonomisk tap, og har negative konsekvenser for miljøet rundt oppdrettsmerdene, forklarer Bendik S. Søvegjarto, produktsjef for CageEye i Lindem Data Acquisition AS.

– Vi ønsker å redusere driftskostnadene og gi mulighet til å forbedre omdømme til selskaper som driver med åpen sjøbasert oppdrett av laks og ørret. Bedre overvåkning gir beslutningsgrunnlag for økt fiskevelferd og reduserte driftskostnader, og minsker belastningen på miljøet rundt oppdrettsmerdene, sier Søvegjarto.

Les mer om CageEye her.

 

 

Pressemelding Innovator 2016. 

Skal forberede den unge generasjonen på fremtidens arbeidsmarked

Det er estimert at 65% av yrker vi vil utføre i år 2030 ikke eksisterer ennå. Det er ingen tvil at de nye jobbene kommer til å kreve sterk realfag kompetanse, forståelse av teknologi, samt gode analytiske- og samarbeidsevner. Mattekrets fokuserer på utvikling av nettopp disse ferdigheter hos fremtidens generasjoner.

Mattekrets ble startet i januar i år av Julija Pauriene og Maria Akkuratnova som begge har bred erfaring innenfor finansiell teknologi i både store konserner og gründer-virksomheter. I tillegg har de fått med seg flere pedagoger og konsulenter på laget som både er involvert i utarbeidelse av kursmateriell og gjennomføring av selve undervisningen.

– Vi ønsker med dette initiativet å adressere kompetansemangel innen realfag i næringslivet og motivere flere barn til å velge matte- og realfagrelaterte yrker. Vi underviser både anvendt matte, logikk og kreativitet for 2.klassinger og anvendt koding for 4.klassinger. Til våren kommer vi til å utvide tilbudet til å dekke flere trinn, forteller Akkuratnova.

Hva slags metoder er det dere bruker?

– Vi bruker anerkjente metoder som fremmer dybdelæring og kreativitet. Prosjektbasert læring og anvendelighet står i fokus hos oss. Vi bruker flere frameworks/metoder som det brukes mye i næringslivet, for eksempel Design Thinking, og løser problemer som handler om aktuelle utfordringer i verden.

Hvordan har response vært så langt?

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger både fra lærere, foreldre og barn. Lærerne etterspør kompetanseheving når det gjelder bruk av teknologi og moderne undervisningsmetoder som fremmer engasjement hos barn. Barna har oppdaget at matte er mye mer enn hoderegning, og ser hvordan det de lærer kan brukes i hverdagen. Vi ser også stort engasjement hos foreldre som opplever at deres barn gleder seg til hver time og vil fortsette på Mattekrets.

mk-lansering

Trenger alternative tilnærminger til dagens praksis

Matteundervisning består tradisjonelt i Norge av forelesninger, gjennomgang av nytt stoff på tavle eller lignende, samt øvingsoppgaver.

– Dette fører til at elevene blir opptatte av å finne rette svar, men ikke nødvendigvis utvikler en dypere forståelse av problematikken. Mattekrets er derimot en annerledes tilnærming som ser spennende ut, sier Arne Krokan, professor i Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved NTNU.

Mener du at vi trenger flere intiativer som dette i skolen?

– Vi trenger mange alternative tilnærminger til dagens praksis. I 2015 var gjennomsnittskarakteren ved eksamen i 10. klasse 2,9 og 42 % av elevene fikk karakter 1 eller 2. Dette er ingen suksess. Kanskje er det ikke studentene det er noe i veien med, men snarere måten dette stoffet formidles på?

Teknologi er den viktigste driven

Vi er på vei inn i et samfunn der kunstig intelligens og algoritmer overtar oppgaver fra oss og utvider vår kapasitet og evne til å løse oppgaver.

– Teknologi er den viktigste driveren i samfunnsutviklingen, derfor er initiativer som Mattekrets viktig. Alt som kan digitaliseres kommer til å bli digitalisert. Det betyr at dagens barn kommer til å leve i et helt annet samfunn enn det vi voksne har gjort. Ny teknologi vil overta svært mange jobber, særlig jobber som foregår i forutsigbare omgivelser og etter bestemte regler eller rutiner. Så hva skal vi mennesker gjøre i fremtiden?

– For at vi skal kunne utvikle tjenester som er gode for oss mennesker trenger vi derfor innsiktsfulle utviklere og jeg håper det ikke blir slik at det bare blir kinesere, russere og andre med mye bedre matematikkunnskaper som utvikler disse tjenestene i fremtiden, sier Krokan.

Så hvilken utdanning ville du valgt om du var ung i dag?

– Jeg ville valgt en utdanning som kombinerer det kreative med teknologisk innsikt, gjerne med en dash organisasjonsforståelse også.

Norge må forsterke utviklingen av smarte byer

www.digitalqatar.qa

Kan vi erstatte tapte eksportinntekter ved å bygge opp nye, internasjonalt konkurransedyktige og kunnskapsbaserte næringer? Det er spørsmålet Innovasjon Norge stiller i en egen Drømmeløfts-rapport om norske muligheter på området ”smarte byer”.

– Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og urbaniseringen øker. Det er behov for smartere løsninger for å sikre at byene blir attraktive steder å bo og å jobbe, og for å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser. Dette krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet, velferdstjenester, planlegging og beslutningsprosesser, skriver de i rapporten.

Målet med å utvikle smarte samfunn er å etablere trygge og funksjonelle samfunn for den enkelte beboer, der effektive og praktiske løsninger er basert på brukernes behov står sentralt. Og å utvikle effektive og bærekraftige løsninger for samfunnsfunksjoner, der mindre miljøpåvirkning, lavere karbonavtrykk og effektiv utnyttelse av ressurser er viktige elementer.

– Utvikling av smarte samfunn er interessant for både nasjonale og internasjonale myndigheter fordi det gir mulighet for å hente ut et uforløst tjenesteinnovasjonspotensiale, blant annet igjennom å øke kvaliteten på tjenester til brukerne og ikke minst effektivisere drift. Norge har bygget et velferdssamfunn på en olje- og gassindustri, som vil få en mindre betydning i framtiden. Norge har samtidig gode forutsetninger for å kunne realisere ambisjonene om utvikling av smarte samfunn, skriver Innovasjon Norge.

Tiltak nevnt i rapporten:

  • Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.
  • Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.
  • Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjement og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byet og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å få fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet.
  • Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privat-samarbeid om nye løsninger.
  • For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mersystematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.
  • For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter,  kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.

 

#Drømmeløftet ble lansert forrige onsdag under Oslo Urban 2.0 konferansen. Last ned rapporten i sin helhet her. 

De fire barriérene for samarbeid

«Samarbeid» er i de fleste HR-folks ører et udelt positivt ord. Men kan det bli for mye samarbeid? Stadig flere kritiske røster antyder det. En av dem er Emmanuel Gobillot.

(Artikkelen ble først publisert på hrnorge.no og republisert som følge av et samarbeid mellom HR Norge og InnoMag)

Samarbeid er at et av disse ordene som beskriver noe man ikke kan få for mye av. Jo mer, jo bedre, er mantraet i arbeidslivet. Vi oppfordres til å samarbeide, arbeidsmiljøet tilrettelegger for det, vi belønnes for det.

— Samarbeid er så trendy at det er vanskelig å opponere, sier Emmanuel Gobillot i et Skype-intervju med HR Norge.

— Og det er, stort sett, bra. Å lete etter svarene sammen med andre er en nobel menneskelig egenskap. Selv om vi ofte glorifiserer idéen om det ensomme geniet, så er de fleste nyvinninger et resultat av teamarbeid. Men samarbeid er ikke alltid svaret. Noen ganger er det bedre å gjøre ting alene.

emmanuel-gobillot

Når samarbeid er svaret

Gobillot tar til orde for disiplinert samarbeid, og diskuterer temaet grundig i sin siste bok, som heter nettopp «Disciplined collaboration», som også er tema for hans foredrag på HR Forum i november.

Hans viktigste konklusjon er at samarbeid er bra, dersom oppgaven som skal løses best løses ved samarbeid.

Når samarbeid er svaret, er det, ifølge Emmanuel Gobillot, fire typer frykt som sperrer for optimalt samarbeid:

  • Frykten for å miste egenverdi: Dine egne prestasjoner er dine egne. De er personlige. Når suksess også måles opp mot dine personlige prestasjoner er det ikke alltid lett å gjøre seg avhengig av andres innsats. Det som forsterker denne frykten er den interne konkurransen som eksisterer i arbeidslivet, hvor det oppleves som nødvendig at andre feiler for at du skal ha suksess. Dette skaper mistillit som blir en barriere for samarbeid.
  • Frykten for lavere kvalitet: Hvis samarbeid handler om å samskape verdier, hvordan sikrer du at resultatet har god nok kvalitet? — Jeg har forståelse for ideen om at du må feile for å lære, men når din jobb er å bygge atomkraftverk eller jet-motorer er det å feile ikke et alternativ, sier han. — Det er trygghet i tanken om at går det galt har du bare deg selv å klandre, og jo flere mennesker som trekkes inn i samarbeidet, jo mindre av den tryggheten blir igjen.
  • Frykten for tap av momentum: Når du sitter der med en deadline for levering vet du at du kan be andre om hjelp, men du vet også at det er tvilsomt om de kan gjøre det raskt nok. Du ville måtte briefe dem og forklare i detalj hva de må gjøre. Og når arbeidet er gjort, ville du måtte dobbeltsjekke for å sikre at det er gjort sånn som du vil ha det. Alt dette tar tid, og tid er det du har minst av.
  • Frykten for å miste kontrollen: Ja, tiden er begrenset, og når du skal gjøre en jobb innen en viss frist vil du gjerne være sikker på at tiden brukes rett. Samarbeid krever at den enkelte gir fra seg kontrollen over prosessen, men fremdeles er ansvarlig for utfallet. Det er en tøff situasjon for enhver som vet at de personlig til slutt stilles til ansvar for resultatene.

I boka og i foredraget på HR Forum får du også Emmanuels svar på hva som skal til for å fjerne hindringene.

Om debatter, forskningsformidling og Innovasjonsblomster

Denne uken ble innledet av to amerikanske presidentkandidater som barket sammen i en parodi som enhver TV-produsent ville kalt surrealistisk og derfor ikke godtatt – hadde det ikke vært for at dette faktisk var reelt. For oss fremstår det som stadig mer utrolig at USA ikke klarte å komme opp med to bedre kandidater enn dette til verdens viktigste jobb.

Dagen etter, i anledning Forskningsrådets påkostede festdag, inviterte man onsdag også til en debatt om hvor flinke dagens forskere er til å formidle det de driver med, og det ble en selsom opplevelse.

Litteraturhuset var åstedet og innlederen, Ståle Wig tok utgangspunkt i artikkelen «Trøbbel i tårnet – Om hvorfor akademia må tenke nytt om Forskningsformidling» som han og Henrik H. Svensen hadde ført i pennen.

Temaet var jo spennende og med tanke på at Finansavisen i vinter avslørte at nesten 10% av de ansatte i Forskningsrådet jobber som kommunikasjonsrådgivere og at Universitetet i Oslo brukte 60.000,- på å få et profesjonelt kommunikasjonsfirma til å skrive to juletaler, så var det jo et betimelig spørsmål om forskerne helt har mistet evnen til å kommunisere hva de holder på med.

Årsaken til at dette ble en selsom opplevelse skyldes rett og slett måten debatten var lagt opp på, der de enkelte i panelet brukte anledningen til å dosere i mer enn 10 minutter hver – slikt blir det IKKE god formidling av. Da skulle de i stedet besøkt etasjen under der Rune Semundseth og hans kollegaer i Business Mastering AS lanserte boka MEDARBEIDERSAMTALEN 2.0 med interaktiv kommunikasjon av høy klasse, inkludert glimrende videoklipp for å illustrere poengene om at de fleste norske virksomheter fortsatt har mye å hente når det gjelder å få ut potensialet av sine medarbeidere. KUDOS for gode viktige poeng levert på inspirerende vis!.

Les også Rune Semundseths: “Styrker og fallgruver i moderne ledelse”

Samme aften gjorde Norges Forskningsråd stas på landets beste forskere i en flott og påkostet festaften i Oslo Konserthus, der flere viktige priser ble delt ut til Rolf Ims, Nigel Gilles Yoccoz, Ann-Cecilie Larsen, Ingun Grimstad Klepp, samt bedriften Dynatec.

Vi gratulerer og sender ukas Innovasjonsblomst til vinnerne av forskningsprisene for formidabel innsats, og til Arvid Hallén, Forskningsrådets entusiastiske leder som til våren går av.

Les også profilintervjuet med Arvid Hallén HER

Google, Facebook, Amazon, IBM and Microsoft form “partnership on AI”

The partnership aims to set societal and ethical best practice for artificial intelligence research. 

The nonprofit organization, which consist of Google (and Google´s DeepMind), Facebook, Amazon, IBM and Microsoft, is established in order to advance public understanding of artificial intelligence technologies (AI) and formulate best practices on the challenges and opportunities within the field.

According to a statement, the organization’s members will “conduct research, recommend best practices, and publish research under an open license in areas such as ethics, fairness, and inclusivity; transparency, privacy, and interoperability; collaboration between people and AI systems; and the trustworthiness, reliability, and robustness of the technology. It does not intend to lobby government or other policymaking bodies.”

Also read: Artificial intelligence, to infinity and beyond?

The founding members of the organization will each contribute financial and research resources to the partnership and will share leadership with independent third-parties, such as academics, user group advocates, and industry domain experts.

– The possibilities for positively impacting a global society with advances in AI are numerous, ranging from connectivity, healthcare, and transportation. By openly collaborating with our peers and sharing findings, we aim to push new boundaries every day, not only within Facebook, but across the entire research community. To do so in partnership with these companies who share our vision will help propel the entire field forward in a thoughtful responsible way”, Yann LeCun, the Director of Facebook AI Research, says in the statement.

The formation of the group comes almost a year after the announcement of OpenAI, a non-profit organization intelligence research lab, with financial backing from Elon Musk, Sam Altman, Peter Thiel and others.

 

App of Joe: – Drømmeappen for kaffeelskere?

I gjennomsnitt drikker nordmenn to kopper kaffe om dagen, og for mange utgjør kaffedrikkingen en betydelig utgift i måneden. Denne gratis-appen gjør derimot kaffeinntaket adskillig billigere. 

Det er ingen hemmelighet at vi nordmenn drikker mye kaffe. Etter vann er kaffe det vi drikker mest av. Hele 160 liter gjennomsnittlig i året for å være eksakt, viser en undersøkelse fra 2015, gjort av Ipsos MMI for Norsk Kaffeinformasjon.

Kun ett land drikker mer kaffe enn oss, viser en internasjonal undersøkelse – nemlig Finland. Mens en gjennomsnittelig nordmann drikker 1,98 kopper kaffe, drikker finnene 2, 64 kopper.

USA ligger også høyt oppe på listen over hvor mye kaffe befolkningen konsumerer. Litt under 2/3 av befolkningen sier de drikker minst én kopp per dag. Kjøper man dette ute på kafé, kan det fort bli betydelige kostnader i måneden.

Gratis-appen “App of Joe”, gjør derimot kaffeinntaket til de 6 millioner menneskene som bor i “byen som aldri sover”, New York City, adskillig billigere. Ved å partne opp med lokale kaféer rundt omkring i byen, kan innbyggerne få sin daglige kaffedose for skarve 1 $.

Tar opp kampen mot kaffe-kjedene 

Appen bruker GPS til å navigere seg frem til kaffeshoppene i nærheten av deg. Når du har funnet ut hvilken kafé du ønsker å kjøpe kaffe fra, bestiller og betaler du for kaffen gjennom appen og henter den på kaféen – alt uten å måtte stå i kø. Kjapt, praktisk og ikke minst billig for kaffeelskere, som det finnes så mange av.

– Om et år så forutser jeg at det vil være flere New Yorkere som kjøper kaffe og te fra lokale kafeer, enn de som kjøper fra de store kjedene. Regional-eide kafeer kan tilsynelatende virke små og maktesløse i forhold til de store kjedene, men ved å samarbeide med nye tech-plattformer som App of Joe, får de en sterkere posisjon i markedet ved at vi hjelper dem med å nå ut til flere potensiale kjøpere, sier medgründer av appen, Itay Alterman i en pressemelding.

Tidligere Innovasjon Norge-direktør: – Jeg har blitt utsatt for alle typer hersketeknikker

Gunn Ovesen, tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, mener hun ville blitt toppleder tidligere i karrieren om hun hadde vært mann istedenfor kvinne. 

(Skrevet i samarbeid med Female Business Innovation Conference)

Det er få som kan skryte på seg å ha hatt en karriere av samme kaliber som Gunn Ovesen. Ikke bare har hun vært tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge i over ti år, men hun har også vært administrende direktør i Statens nærings – og disktriktsutviklingsfond og Norsk Brannvernforening – samtidig som hun har hatt flere lederstillinger i forsikringsselskapet Storebrand.

Men veien dit har ikke alltid vært enkel, innrømmer hun.

– Jeg tør påstå at jeg nok hadde fått toppjobber tidligere enn det jeg fikk i karrieren min om jeg hadde vært mann. Tilslutt kunne de ikke unngå meg, for det var jeg som kunne mest om området, så da fikk jeg toppjobbene tilslutt.

Om å gi tilbake

Ovesen, som på twitter beskriver seg selv som “en livsnyter med tid til å ta en kaffe”, har i dag trukket seg tilbake fra den sentrale rollen hun (blant annet) hadde da hun jobbet i Innovasjon Norge, men vier fortsatt fritiden sin til saker hun brenner for. Dette året er det spesielt ett arrangement som har tatt mye fokus, nemlig planleggingen og gjennomføringen av årets Female Business Innovation Conferance (FBI) hvor hun sitter som styreleder.

– Jeg mener at når du har klart å klatre såpass langt opp på karrierestigen at du er i en posisjon hvor du kan gi tilbake, så skal du gjøre det.

FBI Conference er en internasjonal møteplass for visjonære kvinnelige ledere, bygget på frivillighet av kvinner med ulik bakgrunn som ønsker å gi tilbake til samfunnet. Kvinnene i komitéen jobber altså gratis og det samme gjør foredragsholderne som kommer.

– Dette er en konferanse som skal inspirere jenter som vil noe til å faktisk gjøre det, enten du jobber i en bedrift eller drømmer å starte for deg selv. Hvis vi som nasjon ikke bruker hele vår ressursbase, så taper vi. Dessverre har vi fortsatt en lang vei å gå når det kommer til likestilling.

Dette er  det tredje året konferansen holdes, men annerledes i år er at de kommer til å ”matche” foredragsholdere fra både store og små bedrifter for å kunne belyse helheten av ulike typer innovasjon. Årets foredragsholdere består blant annet av Berit Svendsen, administerende direktør i Telenor, Hanne Refsholt, konsernsjef i Tine AS, Kathryn M. Baker, investor i McKinsey, Nav-direktør Sigrun Vågeng, Kristil Erla Håland, techgründer og daglig leder av med-tech selskapet Jodacare og Anne Dubrau, gründer av den sosiale bedriften Epleslang.

Skal du ikke si noe selv?

– Jo, jeg skulle egentlig snakke om ledelse, men sannheten er at det rett og slett ikke var plass til meg. Listen er så bra i år, og da vi begynte å se på tid og program måtte jeg tilslutt ta meg selv ut, sier hun og ler.

Hevnen er best servert kald

En annen som står på listen over årets foredragsholdere er Berit Ås, professor i sosialpsykologi ved universitetet i Oslo og forfatter av  boken “Kvinner i alle land – håndbok i frigjøring”, som blant annet innholder de fem mye omtalte hersketeknikkene.

– Jeg har jo i min profesjonelle karriere vært utsatt for alle typer hersketeknikker som Berit Aas kommer til å snakke om.

– Den unge generasjonen tror vi har kommet så langt, men så kommer du på et visst nivå på karrierestigen, og da merker du det.

Har du noen personlige eksempler å vise til?

– Det har jo vært episoder der man har sittet rundt bordet på møter og sagt noe du mener er fornuftig, som ikke blir kommentert. For deretter å oppleve at din mannlig kollega fem minutter senere sier akkurat det samme og blir rost og klappet på skulderen av kollegaer for utsagnet han kom med.

– Jeg husker også godt en episode på 80-tallet en gang, da jeg og mine mannlige kollegaer skulle ut å spise. Da vi skulle gå, kikket de på meg og sa: ”Skal du være med?”.  “Ja”, svarte jeg forundret. “Du skjønner, vi har bestilt bord på Det Norske Selskab, og der er ikke kvinner velkommen.”

– De hadde altså bestilt bord på herrekklubben uten å tenke over at jeg faktisk var kvinne. I en slik situasjon har du to valg. Du kan enten si; ”Vi skal ut å spise, så da får du bestille et annet sted.”, eller ”Det er greit, men da skylder du meg en.” Jeg valgte det siste.

Kunne dette har skjedd i dag tror du?

– Ja, det tror jeg. Det er mange steder kvinner ikke kommer inn.  Du kan jo stå utenfor å banke på og forlange at du skal være med, men det oppnår du sjelden noe med.

Hva gjør man da?

– Det viktigste er at du skjønner at du blir utsatt for det, så må du selv ta en selvstendig avgjørelse om hva du vil gjøre med det utifra hvilken type situasjon du befinner deg i. Men bli aldri sint eller fornærmet. Husk at hevnen er best servert kald!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...