I en uke som preges av at det innovative norske IT-lokomotivet Opera Software ender opp i kinesiske hender, slik Voss of Norway gjorde før jul og Elkem for 3 år siden, er det stadig lettere å se at Asia (og Kina spesielt) kommer for fullt. Kort og brutalt fremstår de som langt mer innovative enn nordmenn flest.

I intervjuet med Kina’s Huawei dyktige Joy Yan, som er amerikaner av kinesisk herkomst, fremkommer det at mens amerikaneren ofte tenker kvartalsvis, bygger kineserene i et 100 års perspektiv. Forskjellen mellom dem og oss blir derfor kanskje ekstra påtagelig i en uke der norske politikere spiller russisk rulett med Rygge flyplass og 1000 arbeidsplasser. Alle vet jo nå at flyseteavgiften ble kokt sammen en sen nattetime uten noen form for konsekvensanalyse. Som følger har politikerne nå malt seg inn i et hjørne det er vanskelig å komme seg ut av og dette skader norsk innovasjonsevne.

Vår kjennskap til norske politikere er etter hvert relativt god, og de er hver for seg fulle av gode intensjoner, og vi kan underskrive på at de hver for seg fremstår som breddfulle av gode intensjoner, men sannheten er at når mange nok samles sent nok blir de, som resten av oss, slitne og gjør beslutninger der det kan være svært vanskelig å følge den røde tråden. I et Norge der statsministeren senest for to måneder ga 2 milliarder til Hydro’s fabrikkutvidelse, og der et samlet politisk apparat i en årrekke har sikret norske skipsredere vilkår Panamakontohaverne bare kunne drømme om, nekter man altså å fire på en 80 kroners avgift – forstå det den som vil. I ren medlidenhet sendes ukas Innovasjonsblomst til to av Norges største og mest profesjonelle langsiktige børsnoterte selskaper som denne uka sannsynligvis ønsker norske politikere langt i retning fjerne himmelstrøk der krydderurter trives. Vi tenker på Orkla og Thon, som gitt at Rygge flyplass legges ned, må ta et tap på flere hundre millioner – hver! Slikt fremmer IKKE norsk investeringslyst i nye innovative prosjekter, tvert i mot!

Vi i Innomag er stygt redd norske politikere her gjør to generaltabber. Ikke bare lager de symbolpolitikk av småpenger mens 1000 arbeidsplasser står for fall, men de lukker i tillegg øynene for at fremtiden er regional og at lokale flyplasser hører fremtiden til. Takket være nye teknologiske fremskritt dukker det nå opp helt nye og svært spennende innovative kommunikasjonsmåter. Blant annet husker du som trofaste leser InnoMag at vi flere ganger har skrevet om Elon Musk’s Hyperloop som gjennom vakumrør vil sende oss av gårde i over 700 km i timen byer i mellom, som ett av mange eksempler. Vi vil sannsynligvis også snart se nye fly som klarer seg med betraktelig kortere rullebaner og dette vil også øke interessen for regionale flyplasser.

Vi har sagt det før, fremtiden er lokal og i den forstand trenger regionen Akershus Sør og Østfold et sterkt kommunikasjonstilbud om de skal stå rustet til å sloss for de attraktive arbeidsplassene. Ukas innovasjonskaktus går til de som sloss for symbolavgifter og gårsdagens løsninger uten evne til å se på nye innovative måter å reise på. Vi trenger mer innovasjon og mer innovative innspill i Norge, ikke gamle svar på utgåtte spørsmål!

Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, og det spirer og gror godt i vårt langstakte land og strand rundt. Likevel, et problem som mange undervurderer er den store mangelen på digitale vekstvirksomheter med globale ambisjoner. Her henger Norge etter og med Opera på vei til Kina, er det snart bare Telenor og Øystein Moan i VISMA som kan vise til digital vekst.

Hvorfor er dette så viktig?

I USA spiller de fire store, de såkalte FANG aktørene (Facebook, Amazon, Netflix og Google) en betydningsfull rolle, og med en gjennomsnittlig 2015 vekst på 83% sier det seg selv at disse fire skaper mye aktivitet og bidrar til verdiskapningen. Også våre naboer i øst gjør det bra med og blir oftere trukket frem som en av Europas ledende startup arnesteder. Sverige har i hvert fall fire såkalte enhjørninger på lista; Skype, Spotify, Klarna og Mojang (teamet bak Minecraft som Microsoft kjøpte). Et tankekors er at de fleste av de som kjenner startupscenen i Norge hevder at slike globale vekstkometer ikke vil kunne skje i et Norge der vi straffer investorer for å satse i norske selskaper.

I en uke der fremtiden vår har viftet med norske flagg og gått i tog for å feire det norske, burde vi som gode nordmenn i større grad heie frem de som satser. Det er på høy tid vi på vegne av norske endringsagenter stiller spørsmålet om hvorfor norske politikere så åpenbart belønner investeringer i eiendom og shipping, mens de fleste andre næringer må seile sin egen sjø.

Vi mistenker at altfor mange mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier og synergier som skapes når dyktige entreprenørteam, tidlige investorer og krevende kunder som tør å satse – og ikke minst heie på lokale krefter – møtes.

Derfor er det på høy tid vi sender ukas innovasjonblomst til to norske miljøer som kanskje kan være de neste norske enhjørningene, nemlig Unacast og Gelato.

Unacast has raised $5 million in a Series A financing round

Vi håper de lykkes og fremover følges av mange flere, slik at også Norge får sine enhjørninger som kan drive den digitale økonomien.

Det handler om å bygge fremtidens Norge og innovatører og endringsagenter som satse, utgjør en positiv forskjell. Hurra for dem!

Innovasjon er blitt et devaluert, litt nedslitt politikerord. Du kan legge i det akkurat hva du vil, fra endringer av arbeidsmetoder og tekniske duppeditter til de helt radikale omveltninger. Men det finnes heldigvis saker som fortsatt fortjener ordet INNOVASJON.

En typisk innovasjon er førerløse kjøretøy. Blant annet Audi og Volvo og teknologiselskaper som Google og Uber har eksperimentert med dem i årevis. Da du hørte om dem første gang, sperret du sikkert opp øynene. I dag er det ingen sensasjon at en nettilknyttet bil, proppfull av sensorer, kameraer, skannere og programmer, kan overta føringen for en periode. Det kan synes som en morsom teknisk nyvinning med begrenset betydning. Greit nok, men hva så?

Det blir først INNOVASJON hvis vi tenker gjennom de langsiktige effektene slik The Economist har gjort (From horseless to driverless, 1. august 2015). I løpet av 20-30 år (det vil si én generasjon) kan den førerløse bilen føre med seg enorme endringer i en rekke bransjer og i hele det urbane livet.

Uten ratt og pedaler kan setene plasseres vendt mot hverandre. De som er i bilen kan lettere snakke sammen, studere dokumenter eller spise og drikke. Et tidlig eksempel er de såkalte «pods» som er i bruk på Heathrow flyplass. De bringer folk og bagasje fra en parkert bil helt frem dit de skal. Det er nok å berøre en skjerm for å tilkalle en vogn og trykke på en knapp inne i vognen når alt og alle er på plass. Når de går av, kjører vognen til nestemann.

Mange av oss har en privatbil som typisk står ubrukt 96% av tiden, sier statistikken. Det er dyrt, men vi liker å ha dem fordi det er så sabla bekvemt å kunne kjøre av gårde når vi vil. Men i dag kan vi oppnå den samme effekten, ofte raskere, gjennom å kalle på en drosje fra en smartphone. Ihvertfall i byer. Google regner med at førerløse kjøretøy som du deler med mange andre vil være i bruk 75% av tiden. Det vil si at det vil være langt færre biler på veiene – kanskje bare en tredjedel av dagens volum. Køene vil forsvinne eller bli langt kortere. Genialt, hva?

Men det stopper ikke der. En flåte med førerløse kjøretøy i en by kan erstatte all biltrafikk og busstrafikk. Samme mobilitet, men langt færre biler. Ett førerløst, delt kjøretøy kan erstatte ti privatbiler, mener noen forskere. En OECD-studie kom frem til at antallet biler på gaten kan reduseres med 80-90%.

Bilfabrikantene liker ikke denne tanken. Istedenfor å selge masse hardware vil de selge mest software, produkter blir erstattet av tjenester. Omtrent samme jordskjelv som da smartphonen på få år ødela forretningen for gigantene Nokia og Kodak.

En annen bransje som heller ikke liker tanken er forsikringsselskapene. Istedenfor å forsikre en masse eiere av privatbiler, vil de inngå avtale med langt færre og mer profesjonelle flåteeiere. The Economist rapporterer at tre navngitte store amerikanske forsikringsselskaper har sendt sterke bekymringsmeldinger. Ingen liker å bli disrupted.

De som leverer bildeler skjelver i buksene. Færre biler betyr færre smell. Drosjesjåførene er heller ikke happy. 9 000 førerløse kjøretøy kan erstatte alle de 13 000 drosjer i New York City. Kortere ventetid for passasjerene og lavere regninger fordi ingen sjåfører har rett til lønn og sosiale kostnader. Ikke rart at Uber spisser ørene.

Og nå til det som virkelig teller – liv og død. 94% av bilulykkene kommer av menneskelige feil. Førerløse kjøretøy drikker ikke alkohol, speeder ikke og blir ikke distrahert av sine mobiltelefoner. WHO sier at det dør hvert år 1,2 millioner mennesker i trafikken, det tilsvarer et 11. september angrep hver dag.

Førerløse kjøretøy vil kunne redusere antall ulykker på veiene i USA fra 5,5 til 1,3 millioner. Trafikken vil flyte lettere fordi det blir færre kjøretøy på veiene og de vil kjøre nærmere hverandre. Veikapasiteten kan bli fordoblet. Barn, eldre og handikappede vil kunne «kjøre», de også. Istedenfor alle parkeringsplasser midt i storbyene kan det bygges bolighus.

Du er vel enig i at dette er INNOVASJON – når det blir en realitet. Det vil nok skje, tror jeg, men hvor lang tid det vil ta, vet ingen. Motkreftene er mektige, akkurat som tobakkfabrikantene som kjemper knallhardt for sitt dødbringende levebrød, men langsomt blir tvunget i kne. En av motkreftene ligger i oss selv, de av oss som tror at det å eie en bil gir uant frihet og dessuten er det stilig (akkurat som sigaretter).

Visjonen er klar, teknologien gjør den mulig. I dag er den fremtid som er tegnet her vanskelig å forestille seg. Men det vil komme generasjoner etter oss som vil tenke på tiden da alle hadde hver sin parkerte bil, som like merkelig.

We are wildly optimistic about the future and genuinely believe that we have entered a dramatically new era of artificial intelligence innovation. But what if we listen to experts who say that the rise of robots could lead to unemployment rates greater than 50 per cent? And given what little we know about our own minds, how can we expect to intentionally create artificial consciousness?

Every human used to have to hunt or gather to survive – but humans are smart, or perhaps lazy, so we made tools to make our work easier. From sticks to tractors, we have gone from everyone needing to make food – to modern agriculture with almost no one needing to make food. And yet we still have abundance.

Of course, it is not just the farm industry: it is everything. We spent the last thousands years building tools that reduce physical labour of all kinds. These are mechanical muscles; stronger, more reliable and more tireless than human muscles ever could be. And that might arguably be a good thing, for replacing human labour with mechanical muscles frees people to specialize.

Economy grows and the standard of living rises. Some people have specialized to be programmers and engineers who ́s job is to build mechanical minds. Just as mechanical muscles made human labour less in demand, so are mechanical minds making human brain labour less in demand. This is a revolution. But is this new?

The Greeks and the Chinese conceived the idea about artificial intelligence and mechanical humans for more than two thousand years ago. Already in 320 BC, Greek philosopher Aristotles made this famous quote, where he imagines the utility of robots, writing: “If every tool, when ordered, or even of its own accord, could do the work that befits it… then there would be no need either of apprentices for the master workers or of slaves for the lords.” And in 1495 Leonardo da Vinci sketched plans for a humanoid robot. Just to mention a few examples.

Although the ideas have been around for a while, people seem to claim that the 21st century, and from the year 2016 is when artificial intelligence and robots are making its big breakthrough. We have seen how personal computers and smart-phones have already changed our lifestyles. After the information age, intelligent robots may be the “next big thing” to change our lives again. So the question is, how far away are we really from having robots to perform tasks for our everyday life? And when will they start to form thoughts of their own?

Firstly, can you explain to me how a machine can think? I ask Dr. Axel Tidemann, PhD in artificial intelligence from NTNU.

– The same way humans can, by having a distributed system of simple processing units, he says.

While automation is already replacing many jobs, from bank tellers to taxi drivers, Tidemann doesn’t believe we need to start to think about making laws to protect these industries yet.

– No, I believe intelligent machines will make jobs obsolete, but that will mean we humans can focus on what we do best.

Focus on what?

– Humans are very good at creating, thinking differently, and being emotional, for instance. Imagine a nurse robot that could do the heavy lifting of patients and getting their medications, but a human nurse that would have more time to take actual care of the patients. Or a painter that wants to paint the exterior of an entire house in specific patterns. The painter could then show the robot what kind of patterns the robot should paint, and the robot could then do the actual work.
– In five-to-ten years we will se an increase in the use of AI in many services and industries. Many will be behind the scenes, like digital assistant such as Siri, Cortana and M will understand what you are saying and act accordingly. And we will also most likely have self-driving cars.

How plausible is human-like artificial intelligence, such as the kind often seen in films and on TV?

– Human-like AI is plausible, but I don ́t subscribe to the Hollywood dystopian view of the future, he says. – I see AI as an immense benefit to human society, which will bring about positive changes, such as making us more efficient and more environmentally friendly.

Given what little we know about our own minds, can we expect to intentionally create artificial consciousness?

– That ́s a good philosophical approach. How can we build something smarter than ourselves when we don ́t really understand how the brain works? Tidemann asks.

– We do have some idea of what the brain does, the interplay of neurons and synapses, but how the brain self-organizes itself is harder to grasp. I still think we can achieve artificial conscious- ness by understanding basic principles, where intelligence is judged by behaviour, he says.

So, should we be making AI that behaves like humans?

– Yes, but the good, kind and nurturing type.

– Humans also have a destructive side, and this kind of capability is not needed in an AI that behaves like humans. Lots of the fear for AI comes from exactly this point of view; that something super-human could be super-evil. Why not think it good do super-good instead, and equip the AI accordingly?

But, should we be concerned about military and armed robots? Is there a danger of trusting robots?

– We should be more concerned about those building the military robots, since technology can always be abused in the wrong hands. There are measures taken to mitigate this issue, OpenAI, backed by Elon Musk, that seeks to spread the knowledge of AI so that everyone will have access to it.

Are you generally optimistic about the long-term future of artificial intelligence and its benefits for humanity?

– Yes, I am extremely optimistic about the future for AI.

(This is a excerpt from a longer article about artificial intelligence and humanoid robots, which will appear in InnoMag´s magazine this summer)

Amazon Web Services (AWS) er den ubestridte globale lederen i nettskyen. De er størst, sterkest, hele tiden i utvikling, med eksepsjonell innovasjonskraft (akkurat som resten av Amazon). Tjenestene blir stadig bedre tilpasset ulike forretningsmessige behov, direkte eller som underleverandør til andre. Men misforståelsene er legio.

Viktige stikkord for AWS er: Selvbetjening, automatisering og endeløs kapasitet. Klart til bruk. Betaling etter forbruk. Ikke noe av dette er magisk, bare djevelsk dyktig gjort – ordet er kanskje ”automagisk”. Mange tekniske finesser ligger begravet, det aller meste (også hardware) er egenutviklet, usynlig for brukerne. Det finnes mye dokumentasjon tilgjengelig, men å forstå den krever dyp teknisk innsikt.

Her er noen av misforståelsene om AWS som kunder bør være oppmerksom på:

”AWS er mye billigere enn det vi kan få til hos oss”. Kan være riktig, men det er krevende å sette opp komplette, sannferdige sammenligninger. Ofte får man bare det utfallet man ønsker.

”AWS er mye billigere enn det konkurrentene tilbyr.” Dette avhenger helt av hvor godt behovene passer sammen med tilbudet og hvor mye man må betale for opsjoner. Å sammenligne prislister er meningsløst.

”Å bruke AWS betyr at vi slipper alle driftskostnader.” Dette er en klassiker. AWS tilbyr rendyrket drift av infrastruktur – prosessering, lagring og kommunikasjon. Det vil si at du slipper å anskaffe og drifte sentral maskinvare inklusive virtualiseringlaget. Fra operativsystemet og oppover i verdikjeden er ansvaret fortsatt ditt, ikke minst hva angår applikasjoner. Ønsker du virkelig å slippe egne driftskostnader, må du tegne avtale med en tjenestepartner i tillegg. Høyst sannsynlig må du også tilpasse driftsprosessene til AWS.

”Satser jeg på AWS, må applikasjonene mine endres.” Feil. AWS baserer seg helt og holdent på standard x86-servere. Så lenge applikasjonene er tilpasset Linux eller Windows kan de kjøres uendret. Det går som oftest bra.

”Bruker jeg AWS aner jeg ikke hvor dataene mine er lagret.” En annen klassiker. AWS har mange datasentre plassert rundt omkring på kloden som er delt opp i regioner og innen regioner i Availability Zones. En AZ kan sammenlignes med et datasenter. Denne inndelingen er permanent. Data blir ikke flyttet utenfor en region, men det kan godt hende at det av sikkerhetsmessige årsaker vil bli lagret data mer enn ett sted. Det er ditt valg.

”AWS betyr at jeg slipper å bry meg med tilgjengelighet eller katastrofeløsninger.” Mange tror at det finnes noe slags magisk, flyvende teppe oppe i skylaget som skjuler alle praktikaliteter.”

Sannheten er ganske banal: en applikasjon kjøres på en datamaskin – går den ned stopper applikasjonen, og data kan gå tapt. Vil du unngå dette, må du tenke ut og avtalefeste en arkitektur som passer til kritikaliteten. AWS tilbyr mekanismer for dette.

”Med AWS, slipper jeg å tenke på kapasitetsgrenser.” Feil. Applikasjoner skalerer ikke av seg selv, det vil si at de ikke automatisk tar i bruk mer kapasitet. De må bygges slik at de autoskalerer.

”Tar jeg i bruk AWS er jeg låst for bestandig.” AWS er ikke annet enn en umiddelbart tilgjengelig, global hosting tjeneste. Kundene har ansvar for operativsystem og applikasjoner, akkurat som før. Med mindre man tar i bruk helt spesielle AWS-mekanismer, blir man ikke mer låst enn om man bruker f.eks. HP- eller Oracle-maskiner.

”AWS eller andre nettskyer er ikke sikre nok og de oppfyller ikke de regulatoriske krav.” AWS er en profesjonell aktør som vet hva de driver med. Men det finnes data som er så sensitive at de ikke bør plasseres utenfor forsvarlig intern kontroll.

”AWS vil snoke i mine data.” I 2013 lærte vi at de som vil snoke får det til uansett hvor data er lagret.

”AWS er bare for små- og oppstartsbedrifter, spesielt innen teknologiområdet.” Det var sant en gang, men ikke lenger. Nå er det behovsdekning som avgjør.

”Amazon er en stor bokhandel, de selger sin overskuddskapasitet. Hva kan de om databehandling?” AWS har passert 5 milliarder dollar i omsetning, og den vokser raskt. Innen sitt virksomhetsområde er AWS dominerende – men man skal sette seg i detalj inn i hva man kjøper. Spesielt bør man tenke gjennom hva ”multitenant” kan føre med seg, blant annet ”krevende naboer”.