I høst får fintech-gründere fra hele verden en ny mulighet til å sette fart i ideene sine, når Nordea arrangerer sitt andre Accelerator-program etter vinterens suksess.

Det første Nordea Accelerator-programmet ble gjennomført vinteren 2015-2016, der tolv utvalgte oppstarts bedrifter fikk anledning til å utvikle ideene sine i samarbeid med Nordea. Nå åpnes det for nye søknader for det neste 12-ukersprogrammet som starter i september, i følge Nordea´s pressemelding.

– Tanken er å finne nye forretningsmuligheter og partnere gjennom samarbeid, og til syvende og sist å kunne tilby Nordeas kunder bedre digitale tjenester. En av utfordringene Nordea gir oppstarts bedriftene, er å komme opp med gode ideer til banken på nye teknologiske områder som kognitiv teknologi, kunstig intelligens og blockchain. Men vi er også interessert i andre områder, og gjennom programmet håper vi å komme i kontakt med mange forskjellige oppstarts bedrifter som kan tilby spennende synergier, sier administrerende direktør i Nordea i Norge, Snorre Storset. 

Utvelgelsen skjer i Oslo

De 50 mest lovende oppstarts bedriftene som søker, vil bli invitert til en oppstarts uke i Oslo i august. De beste 20–30 oppstarts bedriftene i denne gruppen får muligheten til å jobbe nært sammen med Nordea i høst.

– Nordea Accelerator er det største programmet i sitt slag i Norden. Vi ønsker å gi oppstarts bedriftene en unik mulighet til å jobbe i nært samarbeid med eksterne gründere, internasjonale teknologispesialister, eksperter i Nordea og viktige beslutningstakere. Min ambisjon er at de oppstarts bedriftene som deltar i Nordea Accelerator, skal tenke at det er en enorm forretningsmulighet som gjør at de både utvikler bedriften og nettverket sitt, sier Snorre Storset.

Nestholma Venture Accelerator var Nordeas samarbeidspartner i det første programmet og vil også være det i det nye programmet som nå har åpnet opp for søknader.

Alle de 12 oppstarts bedriftene som deltok i det første programmet, driver fortsatt virksomhet.

– Oppstarts bedriftene mottok over EUR 600.000 i ny finansiering, og for to av dem (Jenny og Feelingstream) forbereder Nordea faktiske piloter der mulighetene for langsiktige partnerskap vil bli vurdert nærmere. Nordea jobber også med et par av de andre oppstarts bedriftene om et mulig samarbeid, sier Snorre Storset.

Open Innovation Lab of Norway skal være et toppidrettsenter for de som ser på innovasjon som en idrett de ønsker å bli god i og et felles idéverksted der nye smarte tanker testes ut i felleskap.

Innovate AS har inngått en samarbeidsavtale med Stanford Peace Innovation Lab, hvor 10 utvalgte norske innovasjonsledende og samfunnssentrale virksomheter med stor samfunnsmessig påvirkningskraft inviteres inn for å gjøre hverandre, samfunnet og Norge bedre på innovasjon. Samarbeidet lanseres i dag på konferansen “Future Insight 2030”.

– Norge har slik vi ser det et potensial til å bli Europas beste innovasjonsnasjon. Gjennom et effektivt samspill med noen nøye utvalgte partnere, ledende forskere, akademisk sektor, fageksperter og et knippe av landets ledende innovasjonsmiljøer ønsker Open Innovation Lab of Norway å skape konkrete gevinster for deltagerne, Norge og verden. I dette perspektivet spiller både politikerne, det såkalte virkemiddelapparatet og næringslivet en sentral rolle, forklarer initiativtaker og grunnlegger av Innovate AS, Truls Berg.

Blant de 10 utvalgte virksomhetene finner du blant annet NAV, ISS, Stanford University, Agder Energi, SISMO, Storebrand, Service Research Innovation Institute (SRII) og flyselskapet Norwegian. Berg forklarer at en av fordelene med et nettverk som er såpass stort, er at det nesten garantert er noen som kan hjelpe deg, uansett hvilket problem som presenteres, noe Kris Singh, president i SRIIS sier seg enig i.

– Hvis du ser på innovasjon, så skjer innovasjon på mange nivåer. En organisasjon kan ikke drive innovasjon alene, det trenger vi åpen innovasjon til, og det er derfor laber som Open Innovation Lab of Norway er så viktig. Sammen kan vi tilby hverandre den beste ekspertisen og lære fra hverandre på tvers av landegrenser, forklarer Singh.

Innovasjon handler om å bedre egen konkurranseevne

I en verden der endringene er dyptgripende og skjer i et enormt tempo, må enhver virksomhet fornye seg for ikke å bli irrelevant. Det har derfor i de seneste årene blitt mer og mer vanlig å samarbeide på tvers av sektorer og landegrenser for effektiv og optimal bruk av ressurser. Gjennom å forkorte veien mellom Stanfords beste ressurser og norske innovasjonsledere er Open Innovation Lab of Norways mål å bidra til at partene blir smartere gjennom gode diskusjoner som leder til konkrete resultater.

­– Vi i Norwegian har helt siden vi startet opp vært opptatt av å tenke nytt og innovere og for oss er det naturlig å samarbeide på tvers av grenser. Vi er derfor stolte over å være en av partnerne i Open Innovation Lab of Norway. Det er få opplevelser som er mer inspirerende enn å gå nye veier og lykkes, spesielt når det ikke mangler på dystre spådommer fra andre, sier Bjørn Kjos, leder i Norwegian.

– For oss i Storebrand er innovasjon og nytenkning helt sentralt for å skape de gode kundeopplevelsene som bringer oss nærmere visjonen om at våre kunder anbefaler oss.  Vi er derfor stolte over å være en av partnerne i Open Innovation Lab of Norway, og vi er forventningsfulle til den gjensidige inspirasjonen som dette samarbeidet vil skape, sier konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad.

– Agder Energi er i en bransje som står foran store endringer og muligheter i årene som kommer. For å kunne være et ledende selskap innenfor fornybar energi, må vi være kreative, innovative og tilpasningsdyktige, og finne forretningsmodeller tilpasset teknologiendringene som vi står overfor. Vi er derfor glade for å være en av partnerne i Oslo Innovation Lab of Norway, sier konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted.

Er du nysgjerrig på hva som vil prege samfunnet i 2030? I dag, 10. mai, går konferansen ”Future Insight 2030” av stabelen. Her vil noen av verdens fremste eksperter på innovasjon og utvikling gi oss et innblikk i hva som vil prege verden og måten vi arbeider på i 2030.

”Future Insight” er en arena for nytenkning og en introduksjon til nye trender som vil forandre verden og hvordan vi jobber. Dagens hurtige teknologiske utvikling endrer fundamentalt innovasjonsperspektivet, og det er essensielt å ha kunnskap og evne til å tilpasse seg de endringene som skjer nå – og i morgen.

På konferansen vil noen av verdens fremste eksperter på innovasjon og utvikling å ta oss med på en reise 15 år frem i tid. Hvordan vil teknologien påvirke måten vi jobber på? Hvordan vil virksomheter samarbeide? Hvilke trender vil sette preg på verden i 2030?

I løpet av en ettermiddag vil du få et unikt innblikk i hva som foregår i noen av de fremste innovasjonsmiljøene i verden. En av foredragsholderne er tidligere forskningssjef i IBM, Kris Singh. Singh  startet sin IT-karriere i Sillicon Valley for over 25 år siden og er nå president for instituttet Service Research Innovation. På konferansen vil han snakke om noen av nøkkelelementene for digital innovasjon.

– Det er viktig å huske at man kan ha alle verktøy og kunnskap i verden, men det spiller ingen rolle om du ikke vet hvordan du skal bruke dem. Jeg kommer derfor til å ta for meg nøkkelfaktorene først og deretter vil jeg snakke om hvordan man kan implementere dem på en måte som bidrar til økt digital innovasjon, forklarer han.

For å høre mer om Singh og hva han skal snakke om, se film øverst i saken.

Andre foredragsholdere vil være Paul Iske, grunnleggeren av Institute of Brilliant Failures, Leif Edvinsson, en av verdens fremste eksperter på kunnskapsbasert ledelse, Rajiv Vaid Basaiawmoit, leder av arbeidet med åpen innovasjon ved universitetet i Aarhus, Sjur Dagestad
, tidligere forskningsdirektør i Tomra, og Truls Berg, seriegründer og ansvarlig redaktør i InnoMag.

Følg med på InnoMag for oppdateringer fra konferansen.

Vi opplyser om at InnoMag er en samarbeidspartner av konferansen.

InnoMag har samlet noen av de beste og mest inspirerende sitatene fra ukens fredags-profiler dette kvartalet. Hvilket er din favoritt? 

Neste ukens fredags-profil vil være Civitas egen Kristin Clemet.

Les alle InnoMags fredags-profilene HER

Unilevers toppsjef, Paul Polman er i Oslo i anledning dagens Business for Peace konferanse og fylte Universitetets aula med en engasjert tale uten manus og hjelpemidler av noe slag. Unilever er verdens største matvareprodusent og metter daglig over 2 milliarder mennesker.

Med hjelp av Charles Dickens berømte åpningsord fra »A tale of two Cities»  hevdet han at tiden nå er inne til å sette agendaen for fremtiden og at næringslivsledere verden over var beredt til å tråkke til 

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness»

Polman fremstod som fremtidsoptimist og pekte på at millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom, men pekte også på det urettferdige i at den rikeste milliarden av oss bruker mer enn 75% av ressursene, ikke minst det at de rikeste 62 menneskene blant oss sitter på større verdier enn de fattigste 3,5 milliardene.

Medisinen han pekte på var et mer purposedriven samfunn der sirkulærøkonomi og grønne verdier seiler opp som nødvendige verdier for enhver næringslivsleder som ønsker å tiltrekke seg de beste talentene og bygge merkevareverdier. Det var ingen tvil for de av oss som hørte på at Mr. Polman var opptatt av dette, Use your brand as a force for good!

If you’re not here to build a better future why are you here at all?

Polman som til daglig leder en virksomhet med over 600 fabrikker, avsluttet med å hevde at næringslivet ikke bør anses som problemskapere, snarere hevdet han at næringslivet var verdens beste problemløsere. En oppfatning NHO sjefen, Kristin Skogen Lund i en kort panelrunde etterpå med spørsmål fra salen ikke hadde noen problemer med å si seg enig i.

For femte gang arrangerer DOGA Innovation for all, et unikt konferanseopplegg om inkluderende design og nyskaping med brukeren i sentrum.

– Alle som påvirker eller utvikler produkter og tjenester vi bruker i dagliglivet vårt burde delta på Innovation for all.’’ Det sa Tony Jøsendal etter å ha deltatt på Innovation for all i 2012. Han er designer i NRK, der han utvikler produkter og tjenester som kan brukes av alle.

Som deltaker på Innovation for all får du høre inspirerende foredrag fra internasjonale eksperter og du får delta på interaktive, praktiske workshops. Alle deltakere får kursmateriell, et eksemplar av boken Innovating with people, samt kursbevis i inkluderende design.

– For meg som designer er det viktig å se behovene til brukeren. Inkluderende design utfordrer meg, fortalte Kaja Misvær Kistorp, Servicedesigner ved AHO/DIFI og tidligere deltaker.

Innovation for all handler om inspirasjon og kompetanseutvikling. Målet er å gi deltakerne konkret kunnskap om innovasjonskraften som ligger i brukerfokusert design som kan iverksettes med det samme.

Konferansen åpnes av Statsråd Solveig Horne, og kan skilte med mange internasjonale toppnavn fra ulike sektorer og bransjer. Vi er stolte over å presentere blant andre ed-tech gründeren Johan Brand fra Kahoot!, innovatøren og sykepleieren Jackie Marshall-Cyrus fra Innovate UK, Dr. Andrea Siodmok fra Policy Lab ved UK Cabinet Office som snakker om innovasjon i offentlig sektor, samt professor Anne Stenros ved Aalto universitetet som skal snakke om betydningen av empatisk design i innovasjonsarbeid. For mer informasjon om foredragsholderne, klikk her.

Om “Innovation for All”
Innovation for all arrangeres annethvert år av Norsk design- og arkitektursenter i partnerskap med Royal College of Art i London. Konferansen er relevant for deg som jobber med endringsprosesser og utvikling innen privat næringsliv eller offentlig sektor, i virkemiddelapparatet, innen forskning og utdanning, eller design og arkitektur.

Meld deg på kurs og konferanse her!

(Foto: Ståle Lindblad)

En smart og tidsaktuell idé, beinhard jobbing og iherdig NM-innsats ga gull til HidePark UB. I sommer reiser de til EM i Sveits med sykkelstativet sitt.

NM for Ungdomsbedrifter har de to siste dagene gått av stabelen på Norges Varemesse på Lillestrøm. De 74 beste ungdomsbedriftene fra hele landet har konkurrert i 17 ulike kategorier. HidePark UB gikk til topps i den aller gjeveste kategorien: Norges beste Ungdomsbedrift 2016.

– Nå er vi skikkelig gira og vi skal fortsette å jobbe på! I EM kan vi gjøre det veldig bra. Vi har et produkt som passer like godt i resten av Europa som i Norge, sier Leonora Skorpen, daglig leder i HidePark UB.

I løpet av de siste fem årene har antall syklister i Trondheim økt med over 50 prosent. Med videre satsing på sykkel som fremkomstmiddel i årene fremover, er det et økende behov for sykkelparkering. Mandag signerte HidePark UB en samarbeidsavtale med Trondheim Parkering, med ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, tilstede. Nå venter resten av verden på de unge gründerne med det smarte sykkelstativet.

Se også: Erna Solberg om NM I UB: – Nivået er høyere enn noen gang

Juryens begrunnelse

”Ungdomsbedriften har satt miljøutfordringer i sentrum. I nært samarbeid med sentrale, lokale aktører har de utviklet et funksjonelt og brukervennlig produkt som overbeviser juryen. Elevene har gjort en grundig vurdering av behovet i markedet, har satt satt samarbeid i fokus på en forbilledlig måte og er bevisste på verdien av læringsprosessen de har vært gjennom. Juryen er imponert over det brennende engasjement og den grunnleggende troen på eget produkt. Et treffende navn med en illustrerende logo setter prikken over i’en”, heter det i begrunnelsen fra juryen.

Se klippet for å høre mer om vinneren

Vi nærmer oss arbeiderens internasjonale kampdag: 1.mai. Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normal arbeidsdag på 8 timer den viktigste saken som ble kjempet for i Norge. Idag, med ord som delingsøkonomi og et land i omstilling, er den “normale arbeidsdagen” igjen satt på agendaen.

Det så vi under NHOs årskonferanse hvor selve temaet var ”det nye arbeidslivet”. Mens LO for mange representerer den tradisjonelle tankegangen, har NHO valgt å stille seg mer positive til omstillingen, og hvordan ny teknologi forandrer måten vi jobber på. Nå har begge partene derimot kommet fram til et felles mål.

I januar sto LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund sammen på scenen for aller første gang under en av Norges mest profilerte konferanser for å lansere sitt nye samarbeid med mål om å skape flere jobber og et bærekraftig arbeids- og næringsliv.

Vil de lykkes?

Målene framover

Vi spurte Gerd Kristiansen om hva som er hennes fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer.

– Jeg har etter hvert mange barnebarn, og merker at deres framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker – hvilket samfunn de skal overta og leve i framover, svarte Kristiansen.

Det er en stund siden NHOs årsmøte hvor dere gikk sammen på scenen. Hva har skjedd siden? – Hvor ligger fokuset framover?

– Vi fortsetter å samarbeide med NHO på mange områder – blant annet gjør vi en jobb i integreringspolitikken og med å finne måter å bekjempe arbeidsløsheten på. Akkurat nå er det lønnsoppgjøret som er i gang, og der har vi jo litt ulike interesser å ta vare på. Men det håndterer vi.

Utnytte teknologien

NHOs mål framover er å bringe norsk arbeidsliv helt fram i teten av utviklingen hva gjelder kompetanse og bruk av teknologi. Og – ikke minst – vi må sørge for at Norge er i tet på å utnytte mulighetene teknologien skaper, gjennom et sterkt norsk privat eierskap, skrev Tore Ulstein, President i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Dette er oppgavene som skal realiseres:

• Norge skal ha høy verdiskaping og et næringsliv som sikrer velferdssamfunnet.
• Norge skal ha et inkluderende arbeidsliv med høy sysselsetting.
• Norge skal være en industrinasjon i den høyteknologiske delen av verdikjedene, og en leverandør av høykompetente tjenester.

Når InnoMag spurte Kristin Skogen Lund om hva som inspirerer henne svarte hun, ”Ja, hva er egentlig det?”, og fortsatte,

– Jeg tror det grunnleggende ordet som best beskriver meg er nysgjerrighet, det at jeg hele tiden drives frem på jakt etter nye horisonter og steg ut i nytt terreng for å se hva jeg kan lære der. Det har jeg hatt med meg hele tiden, tatt imot det nye og det ukjente og det utfordrende som livet har kastet mot meg og turt å gå inn i det. Denne urkraften er med meg i alle aspekter av det jeg gjør – for eksempel går jeg aldri samme tur to ganger, i stedet velger jeg nye stier. Når jeg er på restaurant og blir tilbudt buffet velger jeg litt av det meste – nysgjerrigheten gjør at jeg vil teste ut nye retter og smake på alt, sier hun.

Dere kan lese hele profil-intervjuet av Kristin Skogen Lund her og Gerd Kristiansen her.

God 1. mai!

Patentstyret inviterer til debatt i dag, fredag 29. april, på Litteraturhuset i Oslo. Dette er for deg som ønsker å få belyst ulike sider ved de forretningsmessige mulighetene og begrensingene knyttet til forskning og IPR.

Er kommersielt drevet patentering en motsetning til allmennyttig forskning? Eller kan patenter og patentlitteraturen bidra i forskningen? Og kan patentering av forskningsresultater drive forskningen framover?

Det er ikke enkelt å svare entydig på hvordan en skal organisere rettigheter til og bruk av offentlig finansiert forskning. Deltakere fra Patentstyret og forskermiljøet debatterer emnet i et opptak for NRK Kunnskapskanalen.

Forskningsmiljøer og bedrifter er i dag avhengige av verdiene som skapes gjennom ansattes kunnskap, relasjoner, kreativitet, metoder og kompetanse. For teknologiaktører vil det typisk være nye ideer til tekniske løsninger eller fremgangsmåter. For forskningsmiljøer vil det være forskningsresultater og anvendelse av kunnskap. For andre kan den viktigste verdien være logoen eller designet som brukes for å kommunisere med markedet. Dette kan representere store verdier for bedriften og være avgjørende for dennes eksistens og evne til å oppnå økte markedsandeler. Men, er det en selvfølge å skaffe seg rettighetene til det som er foretakets kjernevirksomhet?

En stor rolle overlates ofte til tilfeldighetene i prosessen fra forskningsspørsmål til ferdig produkt. Forholdet mellom hemmelighold av forskningsfunn frem til patentering versus rask vitenskapelig publisering kan ses som en kamp mellom to idealer: åpen, fri forskning kontra patentering og initiering av forskning styrt av markedsmuligheter.

Arrangementet er gratis – husk å melde deg på.

Mer info og påmelding finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med Patentstyret).

– Norsk arkitektur og design er i en gullalder, og det ser vi bevis på i kveld, sier administrerende direktør i DOGA, Trude Gomnæs Ugelstad under åpningen av Transformer 2016´s prisfest som startet med et forrykende musikkinnslag og flere jubelbrøl utover kvelden. 

Her er årets vinnere:

Jakobs-prisen 2016:

Vinner: Bengler

– Det er en stor ære for oss å få denne prisen her, spesielt siden vi passer litt skjevt inn i designfaget. Vi vil takke kundene våre og kjærestene våre for handlingsrommet de har gitt oss, sier vinnerne.

Juryens uttalelse: – Med sin teft innen design, retorikk og teknologi, og deres enorme vilje til å skape, har Bengler ytt et særegent bidrag til designfeltet i Norge, og til vårt samfunn generelt.

– For sin tverrfaglige og høyt aktede leveranser gjennom 20 år, gis prisen for 2016 til Bengler ved eierne Even Eidsten Westvang, Simen Svale Skogsrud og Øyvind Rostad.

(Pressenytt): Siden oppstarten i 1995 har Bengler fungert som et slags nettverket designkollektiv, der egen teft innen design og teknologi kobles sammen med fagfolk i eliteklassen fra hele verden. Dette har satt dem i stand til å ta frem sjangerbevegende sosiale plattformer som Underskog.no, banebrytende nye akademiske publiseringsverktøy, og nettløsninger utenom det vanlige for OMA, m.fl.

Samtidig har Bengler kontinuerlig eksperimentert med nye teknologier innen 3D, datavisualisering og sensorikk som har gjort nye hverdagsteknologier som RFID og WIFI synlige for det blotte øye og skapt nye måter å interagere med teknologien vår på. Men Bengler er også en aktiv samfunnsdebattant, ikke gjennom polemikk og innlegg, men gjennom aktivistisk datavisualisering, der de henter ut offentlige data om skole, byutvikling, økonomi og topografi og gjør dette om til innsiktsmaskiner som lar oss se Norge på ny.

Hedersprisen for god design 2016:

Vinnere av hedersprisen: Moyo: Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical

Stavangerbedriften har utviklet et fosterlydsapparat som kan redde livet til tusenvis av barn under fødsel. – Denne prisen er for god design som legger vekt på bærekraft.

Design for Alle:

Prosjekt: Katrin Inclusive Dispeners
Bedrift: Metsä Tissue
Design: Eggs Design og Minoko Design

Metsä Tissue har sammen med EGGS Design og Minoko Design utviklet dispensere som er spesielt tilpasset svaksynte og funksjonshemmede – men som samtidig er bedre å bruke for alle.

Unge Talenter:

Kateogri: Nyskapning

Vinner: Prosjekt: Dignifed Used Of Vaginal Dilators
Designer: Thea Marie Stormo

Kategori: Estetikk og formuttrykk

Vinner: Prosjekt: Tapputi And The Sea
Designer: Kaja Solgaard Dahl

Kategori: Miljøhensyn

Vinner: Prosjekt: Offshore Dinosaur
Designer: Øyvind Amundsen Bay

Kategori: Universell utforming (i samarbeid med Delta)

Vinner: Prosjekt: Plakativ
Designer: Christoffer Aadalen

Kategori: Bærekraft

Vinner: Prosjekt: Drammen Universtetstårn
Designer: Jonathan Storheil Værnes

Tekstil:

Prosjekt: Aclima – Lars Monsen anarjoakka
Bedrit: Aclima
Design: Aclima og Strømme Throndsen Design

Prosjekt: Ragnarok
Bedrift: Protex
Design: SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse

Prosjekt: White Heat Parka
Bedrift: Uber
Design: Kari Ngo-Aandal/Uber

Prosjekt: Morild Norway – plagg med integrert refleks
Bedrift: Morild Norway
Design: Lisa Østvedt Gustafsson og Siri Urdal Bakke

Møbeldesign:

Prosjekt: Hlin
Bedrift: Grande Fabrikker, Plasto og Offinn
Design: Anunatak AS

Prosjekt: Stripes
Bedrift: Vestre
Design: Lars Tornøe

Prosjekt: Counterbalance
Bedrift: Luceplan Italy
Design: Studio Daniel Rybakken

Prosjekt: Compendium
Bedrift: Luceplan Italy
Design: Studio Daniel Rybakken

Interaksjonsdesign:

Prosjekt: NRK Super App
Bedrift: NRK
Design: NRK

Prosjekt: Regjeringen.no
Bedrift: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon DSS
Design: Creuna og Making Waves

Prosjekt: Proteket Online
Bedrift: Proteket
Design: Eggs design og Embriq

Prosjekt: Lyderia
Bedrift: Rikskonsertene
Design: Creuna

Prosjekt: Boligreisen
Bedrift: DNB
Design: Apt, Pol Oslo, Bacon Oslo og Plan 8

Prosjekt: PlayMagnus
Bedrift: PlayMagnus
Design: PlayMagnus

Prosjekt: Restaurantguiden fra Osloby
Bedrift: Restaurantguiden fra Osloby
Design: Tight og Jonas Feiring Design + Strategy

Visuell kommunikasjon:

Prosjekt: Monier
Bedrift: Norwegian Property
Design: Bleed

Prosjekt: Snøhetta: World Achitecture People Process Projects
Bedrift: Snøhetta
Design: Snøhetta

Prosjekt: NRK NYHETER
Bedrift: NRK
Design: NRK og Kemistry

Prosjekt: Finnmark Rein
Bedrift: Finnmark Rein
Design: Uniform

Prosjekt: Arktis Gelato
Bedrift: Arkt-is
Design: by North

Emballasje design:

Prosjekt: LEV VEL
Bedrift: Rema 1000
Design: Scandinavian Design Group

Prosjekt: DNB Produktpakker
Bedrift: DNB ASA
Design: ANTI

Prosjekt: Skjærgaarden Gartneri
Bedrift: Skjærgaarden Gartneri
Design: Panorama Design

Prosjekt: Smørbeger, strukturell design
Bedrift: TINE og Fjorland
Design: Eggs Design

Industridesign:

Prosjekt: X-COM
Bedrift: Cameron Sense og Norsap
Design: Eker Design

Prosjekt: Umami Santoku
Bedrift: Per Finne Industridesign
Design: Per Finne Industridesign

Prosjekt: Moyo: Fetal Heart Rate Monitor
Bedrift: Laerdal Global Health
Design: Laerdal Medical

Prosjekt: Bergams Helium
Bedrift: Bergans Fritid
Design: Bergans Fritid

Prosjekt: BeSafe iZi Modular
Bedrift: HTS BeSafe
Design: BeSafe NPD

Prosjekt: WIMEA Trådløs Dødmannsknapp
Bedrift: Fell
Design: Eker Design

Prosjekt: Katrin Inclusive Dispeners
Bedrift: Metsä Tissue
Design: Eggs Design og Minoko Design

Prosjekt: RollerSafe
Bedrift: RollerSafe
Design: Soon Design

Tjenester:

Prosjekt: Boligreisen
Bedrift: DNB
Design: Apt, Pol Oslo, Bacon Oslo og Plan 8

Prosjekt: Trivselsvenn i sykehjem
Bedrift: Trivselsvenn i sykehjem
Design: Designit Oslo

– Hvorfor fokus på god byutvikling? For det første så handler det om å møte en befolkningsvekst, sier Per Øivind Langeland, avdelingsdirektør i innovasjon og næringslivsutvikling i NHO, under DOGA´s arkitektur- og designdag Transform 2016. 

– Folketallet i Norge har siden 1970 og fram til i dag har økt med 1,2 millioner innbyggere. Vi ser for oss at vi øker med nesten 2 millioner fram mot år 2040. Og alle prognoser tilsier at den veksten vil være sterkest i byområdene, sier Langeland.

– Lykkes vi ikke med dette så når vi ikke klimamålene og næringslivets konkurransekraft blir også svakere. Så, hva må til? Jeg skal peke på tre hovedgrep, som henger godt sammen slik vi ser det. Som ikke bare er relevant for de største byene, men også de mellomstore.

1. Kollektivløftet: Kollektivtransporten må møte befolkningsveksten, og vi stiller et krav til arealpolitikken.

– Vi må ha en satsning på kollektiv. Hvis folk skal bruke bilen med like stor intensivitet som i dag så vil vi ha en halv million flere biler i Oslo og Akershus. Innen 2040 så må kapasiteten i rush-tiden fordobles. Det er avgjørende at areal og transportutvikling sees i sammenheng.

2. Stimulerer markedet: ”Grønnere” offentlige innkjøp og incentiver.

– Vi mener at det bør være mulig om å nå et mål tilnærmet 0-utslipp i lang basert transport om et par tiår. Og da er det viktig at det stimuleres til å ta i bruk nye løsninger etter hvert som teknologiene blir modne. Jeg vil spesielt peke på dette med offentlige innkjøp, som fortsatt er et uforløst potensial til å stimulere til mer nye og bærekraftige løsninger.

3. Økt gjennomføringskraft, kommunereform, og redusert planleggingstid – geografisk utstrekning.

– Det siste punktet er en veldig aktuell situasjon nå i disse tidene. Men poenget er at vi må ha raskere fremdrift og smartere utbygging.

– Vi står ovenfor en rivende utvikling i transportsektoren (…) spørsmålet er bare når ting kommer for fullt, avslutter Langeland.

Patentstyret inviterer til presentasjoner og paneldebatt fredag 29. april.
Er egennyttig patentering en motsetning til allmenn nyttig forskning? Eller kan patenter bidra i forskningen? Og kan patentering av forskningsresultater drive forskningen framover?

Deltakere fra forskermiljøet og Patentstyret debatterer «#Patentering versus #forskning», i et opptak for NRK Kunnskapskanalen.

Sentrale tema for innlegg:
• Hvordan patentlitteratur kan bidra i forskning
• Hvordan patentering kan brukes i forskning og forskningsprosesser
• Kommersialisering av forskning

Paneldebatt med tema:
• Hva er patentsystemets rolle i akademia?
• Kommersialiseringsvegring/-skepsis blant forskere i akademia?
• Utnytter akademia patentsystemet på riktig måte?
• Forskning ut av vindu – samfunnssløsing å duplisere FoU?
• Forskning som verdiskaper i samfunnet
• Hvor viktig er patenter når det søkes om forskningsmidler

Blant debattanter og foredragsholdere finner du:

Inger Sandlie
Professor ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Rune Sævik
Kommunikasjonsansvarlig i Investinor, Norge største og mest aktive venturekapitalinvestor

Barbro Sæther
Saksbehandler i Patentstyrets patentavdeling.

Kristin Sandereid
Executive Fund & Business Developer hos Inven2
– Norges største aktør innen kommersialisering av forskning.

Frank Larsen
Adm.dir. ved Hedmark Kunnskapspark

Per Foss
Patentstyrets direktør, moderator for ettermiddagens arrangement.

For hvem er dette?
Dette møtet er for deg som ønsker å få belyst ulike sider ved de forretningsmessige mulighetene og begrensingene knyttet til forskning og IPR.

Arrangementet er gratis – husk å melde deg på.

Mer info og påmelding finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med Patentstyret).