– Den reisen mange er på i dag, er preget av et raskere teknologiskifte, drevet frem av stadig nye digitale og sosiale trender. I korte trekk har vi gått om bord i et tog som flytter seg fort. Veldig fort. Det forteller teknologientusiast og byråleder i Coxit PR, Magnus Brøyn, i et lengre intervju av dagens “fredags-profil.”

Navn og alder: Magnus Brøyn (37)
Favorittduppeditt: Jeg vil si at min favorittduppeditt er mine tre mobiltelefoner (det stemmer, jeg har tre)! Én Android og to iPhoner.
Dine tre favorittapper: Som de fleste andre bruker jeg noen apper mye og det er blant annet sosiale medier-apper, deriblant Facebook, Instagram, Twitter, LinkedIn, Snapchat og enkelte andre sosiale apper. I tillegg bruker jeg en del medie- og nyhetsapper.
Beskriv deg selv med tre ord:  Mange oppfatter nok som en engasjert og smilende teknologientusiast.
Hvordan kobler du av om våren?: Som mange andre liker jeg å reise og jeg reiser vel kanskje noe mer enn de fleste andre. Med en hektisk hverdag, er det viktig å kunne koble av, også mens man løper fra skanse til skanse. Et godt eksempel er SXSW i Austin. Der får man mange faglige impulser innenfor teknologi – og den sosiale og digitale verden vi lever i – i tillegg til at man kobler av med konferansens varierte kulturtilbud. Jeg vil si at dette er et godt eksempel på hvordan det er mulig å kombinere jobb, reising og avkobling, basert på en underliggende interesse rundt det nyeste som rører seg.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– En av de største lidenskapene jeg har er teknologi samt digitale og sosiale medier. Mange opplever det som den store spagaten i dag, ”Mind the gap” som de sier i London, nemlig at vi beveger oss fra en (fast) perrong og over til noe som er mer flyktig. Den reisen mange er på i dag, er preget av et stadig raskere teknologiskifte, drevet frem av stadig nye digitale og sosiale trender. I korte trekk har vi gått om bord i et tog som flytter seg fort. Veldig fort. Og selv om vi har snakket om dette taktskiftet i flere år, har det virkelig skutt fart det siste året, noe vi blant ser innen mediebransjen, hvor de tradisjonelle innholds- og annonseproduktene utkonkurreres av nye algoritmer, programmatiske børser og stadig smartere datakilder som i økende grad avdekker målgruppenes reelle interesser…

– Det blir tydelig at (den gamle) perrongen står veldig stille, mens det nye toget er i stor bevegelse. Samtidig må vi ikke glemme hvor vi kommer fra og hva som skal til for å utnytte det beste av begge, det vil si; all, perspektiver – ettersom alt er en del av den samme digitale og sosiale virkeligheten – og farten blir trolig ikke mindre.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det er mange å ”blikke” til i et norsk perspektiv, da det finnes flere inspirerende nordmenn som har lykkes med spennende innovasjoner. En av dem er norsk-amerikanske Dag Kittlaus, som er pappaen til Siri, som vi alle har et forhold til på telefonen. Jeg møtte han i Austin i år, der han blant annet kunne fortelle at Siri er inspirert av værdamen på TV2, med samme navn, som mange av oss husker fra gamle dager. Vi behøver altså ikke gå så veldig langt for å finne noen tydelige inspirasjonskilder. En annen som bør kunne inspirere mange her til lands, er Are Traasdahl, som jeg har tilbrakt en del tid med de siste dagene, da vi blant annet har deltatt på ulike TV-programmer sammen. Are har etablert flere spennende selskaper og han fremstår derfor som en av vår tids virkelig suksessrike seriegründere. For 5-6 år siden forutså han hvordan våre mobile og digitale liv ville utvikle seg og han satser derfor på å utvikle en plattform som identifiserer brukere på tvers av ulike enheter.

“La oss snakke om den teknologien som betyr noe for deg og meg.”

– På den måten har han skapt en teknologi som revolusjonerer muligheten for å kunne levere aktuelle og relevant annonser til deg og meg – basert på surfemønsteret vårt – på tvers av flere enheter. Ofte svarer mange at deres store inspirasjonskilde eksempelvis kan være Steve Jobs eller andre kjente og kjære teknologiguruer der ute. Det kan innimellom være lurt å begynne med de som faktisk har lykkes med vårt norske perspektiv som utgangspunkt. Det finnes mange inspirerende eksempler på hvordan gode ideer er satt i system og utviklet til å bli globale suksesser, med et norsk utgangspunkt, og det vil jeg gjerne høre enda mer om! Ikke bare fordi gründerne er blitt betalt godt for sine ideer, men fordi teknologien de har utviklet flytter verden videre. La oss snakke om den teknologien som betyr noe for deg og meg.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg har mange steder jeg går for å holde meg oppdatert og for å uttrykke det jeg oppfatter som viktig å uttrykke. Vi lever i en verden hvor dialog er veldig viktig og da er det viktig å finne de flatene, kanalene og arenaene hvor det er mulig å ha en dialog. Derfor foretrekker jeg i stor grad å oppsøke de fysiske arenaene, så vel som de virtuelle og digitale arenaene, hvor det er mulig å skape god og meningsfull dialog. SXSW i Austin og Social Media Days i New York er eksempler på en slike arenaer, men også andre konferanser i inn- og utland. Denne uken har jeg deltatt på Gulltaggen, som er en norsk konferanse med fokus på trender innen teknologi og digital kommunikasjon. Gulltaggen er et eksempel på et konferanse som fortjener oppmerksomhet. Etter snart 20 år er det mer enn en god fest.

Hvordan ser din virksomhet ut i 2020? Og hvor befinner du deg?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror jeg i utgangspunktet kommer til å være veldig opptatt av hvordan teknologi – samt digitale og sosiale medier – påvirker det livet vi lever og hvordan verden utvikler seg for selskaper og merkevarer, som ønsker å ha en plass i den verden vi lever i, idag og i morgen. Mye vil dreie seg om digital og sosial kommunikasjon. Det dreier seg om å gjøre budskapet enda mer relevant og interessant. Teknologiens betydning vil bare øke i styrke og de som forstår disse sammenhengene vil ha et sterkt konkurransefortrinn. Det tror jeg også vil være mitt – og vårt – sterkeste konkurransefortrinn, nemlig innsikten og forståelsen for hvordan teknologien kan utnyttes til å fornye kommunikasjonen og skape resultater.

“Jeg er hele tiden opptatt av å se fremover og ikke bakover,”

– Det kan være viktig å vite hvor vi kommer fra, men mye mer inspirerende å vurdere hvor vi er på vei. Det er alltid et spørsmål om hvor vi skal og kursen defineres ikke på det store hav av hvor båten har seilt, men hvor den er på vei. Det er det som gjør at akkurat forståelsen for trendene innen det digitale og sosiale landskapet er viktig. Fordi det vi har sett og det vi har lært, kan gi oss ganske mye innsikt, men det som skjer fremover og hvordan vi bestemmer oss for å forholde oss til det – er dét som vil definere hvem vi er og hvordan vi skal utvikle oss som mennesker, virksomheter, merkevarer og organisasjoner.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

– Jeg tror i utgangspunktet at PR og kommunikasjonsbransjen, som jeg har jobbet innen de siste to tiårene, har noen ganske sammenlignbare utfordringer og problemstillinger med mange andre industrier. Likevel kan vi utnytte fordelene ved den digitale og teknologiske utviklingen, nemlig at vi som individer og selskaper beveger oss inn i en ny verden hvor spillereglene endres. Jeg tror at de som ikke klarer å henge med i utviklingen og som nettopp er mer opptatt av hvor vi kommer fra, enn hvor vi er på vei, fort vil slite.

– Det gjør også at det vil komme nye utfordrere, samt at utfordreren i mange tilfeller faktisk er deg selv. Det har aldri vært riktigere å si at du er din største utfordrer, nettopp fordi det er et spørsmål om i hvilken grad du tar inn over deg de nye perspektivene og den realiteten vi står i, og hva du har av unik innsikt og kompetanse, som kan skape en tydelig og interessant posisjon din en verden hvor lojaliteteten og kunderelasjonene vil viskes ut. Det er viktigere hva du selv gjør – og ikke gjør –  enn hva alle de andre gjør. Jeg tror at de som forstår trendene og som er nysgjerrige, og som vil utnytte teknologi til å kommunisere smartere og på enklere måter, vil ha de beste forutsetningene for å lykkes. Jeg ønsker å være en av de som bidrar til at norske og internasjonale selskaper skal bli enda bedre til å utnytte teknologien, i måten de kommuniserer på og måten de dermed skaper konkurransefortrinn for seg selv, i kampen med sine mange konkurrenter.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

“Med nysgjerrighet og vilje til å tenke nytt vil du trolig komme langt.”

– Jeg vil si at innovasjon er viktig og gir det en 9´er i min virksomhet. Vi lever i en bransje hvor innovasjonen vokser innenifra, hver dag dreier det seg om å tenke nytt, og utnytte de nye mulighetene. Kompetanse og kunnskap er noe du ikke har fått, men det er noe du tilegner deg, hver dag, hele tiden. Med det mener jeg at vi hele tiden er i bevegelse, akkurat som gode innovasjonsløp, så vet vi ikke helt hvor kompetansen og innovasjonen vil føre oss. Med nysgjerrighet og vilje til å tenke nytt vil du trolig komme langt. Likevel kan du være utrolig innovativ i dag, men det betyr ikke at du er spesielt innovativ i morgen. Derfor er ”mindsettet” og kulturen – rundt det å skape innovasjon og tenke nytt ved å utfordre seg selv og se muligheter – selve oppsummeringen av reell innovasjon, sli jeg ser det. Det tror jeg også kommer til å bli bærebjelken for hvordan man faktisk skal kunne levere på det å skape innovasjon i fremtiden. Det er egentlig ganske bransjeuavhengig. Det dreier seg om å skape den riktige kulturen og mentaliteten, du vet, når det er rom for å tør å tenke nytt og utfordre seg selv.

Hvordan tror du din virksomhets kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

– I all ærlighet, så er det vel en del andre selskaper som kanskje vil oppfatte dette spørsmålet som mer relevant enn det vi kan gjøre, ettersom vi er et PR- og kommunikasjonsbyrå som nettopp jobber med utforming av digitale og sosiale strategier, og hvor vi bistår en rekke selskaper med nettopp denne utfordringen.

– Når det er sagt, så er spørsmålet i seg selv utrolig viktig, nettopp fordi det belyser den spagaten som mange sitter i. Mange opplever fortsatt at de ikke klarer å bygge bro mellom virksomhetens kommunikasjonsmessige ståsted og det som skjer på den digitale og sosiale fronten. Utviklingen er rask og inkluderer fremvekst av nye medier og nye muligheter, som de ikke helt forstår hvordan de skal utnytte fullt ut. Nå er det selvsagt også mange som forstår det, men det å stille seg spørsmålet er likevel veldig viktig. Det dreier seg om å utnytte erfaringen og innsikten fra andre selskaper, som har vært gjennom det samme, noe som gjør det lettere å finne riktig kurs for din virksomhet. Det er mulig å gjøre, eksempelvis ved å utnytte erfaringene og innsikten som vi i Coxit har opparbeidet på tvers av bransjer og selskapsstrukturer i mer enn ti år med digital og sosial utvikling i raskt tempo.

Ny teknologi/Digitaliseringen tvinger frem endringer i stadig raskere tempo. Er Norge med å kjører toget, eller står vi igjen på perrongen?

– Skal jeg være ærlig, så har jeg veldig lyst at det innovasjonsmomentet vi har klart å få opp i Norge de siste årene, skal kunne fortsette å vokse og at det skal gi oss mange nye selskaper og suksesser. Samtidig tror jeg vi må være ærlige, og hvis vi bare sammenligner oss med Sverige, så har svenske ligget langt foran oss i lang tid innenfor teknologi og digital innovasjon. De har et miljø og en kultur for hvordan de satser på teknologi, og de vet derfor hvilken betydning det har, ikke minst også i en kommersiell forstand. Det dreier seg ikke bare om å ta frem gode ideer, men skal du lykes kommerielt, er forståelsen for menneskene, teknologien og markedet helt avgjørende.

– Du kan ha verdens beste idé, men feiler du på ett av disse punktene, eksempelvis dersom kundene dine ikke skjønner hvorfor eller hvordan de skal kjøpe av deg, kan du ha de beste folkene og den beste teknologien – men likevel ikke lykkes kommersielt. Samtidig må du tørre å se rundt de neste svingene. Hva kommer til – slik du vurderer det – å kunne gi deg et reellt teknologisk forsprang om 5 år? Svarer du på det, med en god idé, og du samtidig finner de beste folene, utvikler en ledende teknologi og sørger for at markedet og kundene forstår hva du driver med – så har du gode forutsetninger for å lykkes. Det er selvsagt ikke enkelt, men det er akkurat dette som skiller suksessene fra fiaskoene.

Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har uttalt at de er positive til innovasjontrenden. Er norske politikere gode nok til å fokusere på muligheter i stedet for forbud?

– Foreløpig har det vært mye prat når det gjelder hvilke trender som virkelig betyr noe, når det kommer til innovasjon og entreprenørskap. Det har vært også mye prat rundt hvordan vi skal skape et digitalt skifte og hvordan vi generelt skal kunne utnytte det forspranget vi har på en del områder, teknologisk innenfor olje, gass og offshore, men også andre bransjer. Utfordringen er at vi står oppi en spesiell tid, hvor vi allerede i 2016 begynner å komme på etterskudd når det gjelder å hente inn evnen for å skape nye vekstnæringer. Vi lever på toppen av jorda – i et land med mye penger og god utdannelse – og med god teknologisk utvikling og innsikt. Det bør vi kunne få mye ut av, synes jeg, men det sitter mellom øra, som alt annet her i livet.

“Formueskatten bør fjernes”

– Det holder ikke lenger å reise rundt å besøke hjørnesteinsbedrifter som nedbemanner eller legger ned. Nå er vi i større grad nødt til å reise rundt å besøke de virksomhetene som er i ferd med å starte opp, som trenger all mulig støtte og politisk handlekraft. Formueskatten bør også fjernes, da den i realiteten motarbeider entreprenørskap og investering i egen virksomhet. Og så gjelder det å tilrettelegge med et skattesystem som fungerer, eksempelvis gjerne med et incentivbasert system for etablererstøtte, gjerne i kombinasjon med en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. Det vil gjøre det enklere å komme igjennom den kritiske startsfasen. Dette er bare noen av mange ulike virkemidler, som må virke sammen og oppå hverandre, for at det skal kunne skapes de nye vekstnæringene som Erna og Jonas liker å prate om, men som de også må bidra til at faktisk får lov til å blomstre.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hva mener du er de tre trender/game-changere som vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er mange trender man kan trekke frem, men jeg vil si at akkurat her vi står nå tror jeg de trendene som vil ha største påvirkning er virtual reality (VR). Rett og slett fordi vi kort tid vil sitte inne i Facebook – og ikke på Facebook – hvor vi kommuniserer og lar oss underholde på en helt ny måte. Plutselig sitter vi rundt det samme spisebordet, selv om vi sitter på åtte forskjellige steder i verden, og vi kan utforske nye steder og opplevelser, før vi faktisk gjør det i det virkelige liv. Vi vil stå i sentrum av begivenhetene og ble en del av det som skjer. Det vil være svært engasjerende og skape en rekke nye muligheter også kommersielt.

“Det vil påvirke svært mye i samfunnet og livene våre”

– En annen trend er kunstig intelligens (AI). Det er Kittlaus, som jeg nevnte tidligere, et eksempel på, da han jobber med et spennende prosjekt om akkurat dette. Vi har kanskje sett på kunstig intelligens på en gammeldags måte, hvor vi tenker at roboter og andre skal utfordre oss og at det er litt skummelt. Det kan kanskje være litt skummelt, men ikke i et tre års perspektiv, da snakker vi nok heller minst i et 30 års perspektiv. Jeg tror at vi i løpet av noen år vil se den utviklingen innen kunstig intelligens, som vi nå ser innen VR, nemlig at det ganske plutselig skapes et teknologisk gjennombrudd som gjør at trenden brekker oppover. Det vil påvirke svært mye i samfunnet og livene våre. De fleste løsninger vil automatiseres og nye tjenester vil vokse frem, som vi ikke en gang kan se konturene av i dag. Dataene vil sammenstilles på nye måter med nye koblinger og nye mønstre. Mulighetene tilknyttet kunstig intelligens er enorme og veldig spennende. I tillegg tror jeg også vi vil kle på oss stadig mer teknologi, og verdien av dette vil være så stor, at selv om det utfordrer personvernet, så vil vi ønske å utnytte de mange fordelene det fører med seg.

– Mye av dette vil ta litt tid, og utviklingen i et tre års perspektiv vil derfor kunne være begrenset, men den underliggende utviklingen vil være enormt kraftfull innen alle disse områdene, slik jeg ser det.

Kan teknologi og innovasjon redde oss? spør Aftenposten, når de og Forskningsrådet inviterer til Næringslivsdagen 2016. Teknologiutviklingen går i rasende fart, og det endrer ikke bare spillereglene, men hele spillet. 

Landegrenser brytes ned og arbeidskraft forflytter seg uten hindringer, skriver Aftenposten. Idag møtes forskere, akademikere, ledere i næringslivet, forfattere og politikere på Det Norske Teateret i Oslo for å diskutere hvordan vi kan manøvrere i en stadig mer grenseløs verden.

I et tidligere intervju med InnoMag svarte divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik dette om utviklingen: – Innovasjon og nytenkning er kritisk viktig for verdiskaping og konkurransekraft – og innovative virksomheter er viktige for å løse utfordringene for å oppnå et bærekraftig velferds-Norge og en bærekraftig klode. Forskningsrådet kobler beste kunnskap og behovet for innovasjon for mer verdiskaping og for å løse de store samfunnsutfordringene. Vi tilbyr rådgivning, prosjektmidler og møteplasser og vi jobber iherdig med å øke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljøer i inn- og utlandet.

Dette er noe av spørsmålene som stilles utover dagen: Hvordan skal vi bruke genteknologi som kan endre livsformer radikalt? Hva skjer med mennesket når robotene inntar verden og kroppen vår? Hvilken rolle spiller næringslivet når vi skal håndtere massemigrasjon og dra nytte av mangfoldet?

Svarene får du ved å sjekke ut konferansens livestream her. 

De bedriftene som virkelig lykkes er de som kombinerer sitt digitale nærvær med en sann, personlig relasjon, mener den svenske foredragsholderen Andreas Ekström.

Digitalt nærvær eller personlig nærvær? To be or not to be? Ja, takk begge deler, sa Ekström da han inntok scenen under årets SAP-konferanse for å snakke om digital identitet.

For det er ingen hemmelighet at digital identitet, altså hvem vi er online, spiller en betydelig rolle, ettersom vi lever i en stadig mer digitalisert verden. Ifølge Ekström er spørsmålet om digital identitet det største politiske spørsmålet, det største integritetsspørsmålet og det største konusmentspørsmålet vi har i dag. Det åpner også opp for den største businessmuligheten et selskap kan ha. Samtidig er det viktig å kombinere det digitale nærværet med fysisk tilstedeværelse, om man skal klare å bygge opp en god dialog mellom kunden og firmaet sitt, mener han.

– Vi kan snakke om den digitale relasjonen, men de som virkelig lykkes er de som kombinerer sitt digitale nærvær med en sann, personlig relasjon. Møtes man fysisk er det mye lettere å bygger opp relasjoner og tillit, forklarer han.

– Hvis det er noe mennesker hater i dag er det å logge inn på mine sider. La meg heller prate med noen, og la meg få vite at support-teamet som du har faktisk har lyst til å gjøre noe med mitt problem. Den menneskelige relasjonen paret med den fantastiske servicen og produktet firmaet tilbyr er alltid utslagbart. Det er litt upopulært å si dette fordi det koster penger, men det lønner seg i lengden.

Bygger på mandag, lanserer på tirsdag

Før var innovasjon noe som tok tid. Det kunne lett ta 5-10 år fra man fikk en idé til produktet var ute på marked. I dag derimot, bygger man på mandag og lanserer på tirdag. Dette er en utfordring mener Ekstrøm, ettersom deler av samfunnet har store problemer med å henge med i svingene, noe som fører til at mennesker mister kontakten med hverandre og ikke lenger forstår hverandre.

– Det som var fordelen før var at det gikk så sakte at hele samfunnet kunne ta del i prosessen, mens nå er det teknologien som styrer og samfunnet må reagere deretter. Den viktigste samfunnsutviklingen, tror jeg, er allikevel det som skjer i små steg som i kombinasjon kan endre en hel kultur.

– Hvis jeg skal komme opp med en bra digital businessidé så ville jeg ikke sett på ungdommen, som mange gjør, men på moren deres. Hva ungdommen gjør nå, og hva de gjør om to uker er to ulike ting. Men det mammaen deres har etablert i det digitale kommer hun til å gjøre til hun dør. Det er viktig å titte på disse hvis du har lyst til å opprettholde et bærekraftig firma. Samtidig er det essensielt at man spør seg selv; hvem er vi? Hvem er kunden? Hvordan kommunisere man med dem? – og ikke minst – hva forventer kunden seg av oss? Den som knekker den idéen, har en lysende fremtid foran seg, mener han.

Den 12. og 13. mai er det igjen duket for den internasjonale konferansen “Innovation for all” på Norsk design- og arkitektursenter i Oslo. Lær å utnytte innovasjonskraften som ligger i inkluderende design gjennom to dager spekket med inspirerende møter med noen av verdens fremste foredragsholdere og ledende globale eksperter, samt interaktive og praktiske workshops.

Tema for årets konferanse er hverdags- og velferdsteknologi for alle, ed-tech, aktiv aldring, kreativt lederskap og innovasjon i privat og offentlig sektor. Du vil i løpet av disse dagene lære mer om hvordan du kan bruke en inkluderende tilnærming som kan bidra til å møte dagens og fremtidens samfunnsutfordringer, sørge for bærekraftig nyskaping og skape kommersielle gevinster i egen virksomhet.

I år kommer blant andre Johan Brand, administrerende direktør i Kahoot!, den norske læringsplattformen som har tatt verden med storm, japanske Keiji Kawahara, produktdesigneren og professoren, og en av stifterne av IAUD, organisasjonen som består av merkevarer som Mitsubishi, Hitachi, Panasonic og Toyota, og Andrea Siodmok, leder for Policy Lab, UK Governments satsing på innovasjon i offentlig sektor gjennom en mer brukersentrert og åpen politikkutforming. (Les mer om foredragsholderne her).

Programmet for konferansen finner du her.

Om “Innovation for All”
Innovation for all arrangeres annethvert år av Norsk design- og arkitektursenter i partnerskap med the Helen Hamlyn Centre for Design ved Royal College of Art i London. Konferansen er relevant for deg som jobber med endringsprosesser og utvikling innen privat næringsliv eller offentlig sektor, i virkemiddelapparatet, innen forskning og utdanning, eller design og arkitektur.

Workshopene
Som deltaker får du lære fra internasjonale eksperter på inkluderende design, få innføring i design-tenkning og kreativ ledelse med fokus på brukerforståelse gjennom praktiske øvelser, og med gode muligheter for nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt.

Du får oppdatert din kunnskap om effektive verktøy med fokus på brukeren i utviklings- og designprosessen av produkter og tjenester. Dette er en kostnadseffektiv innovasjonsmetodikk som alle kan ta i bruk uavhengig av bransje, sektor og målgruppe. Resultatet blir nye konkurransefortrinn, nye målgrupper og smartere løsninger for alle.

Som deltaker får du:
• Praktisk opplæring i inkluderende design
• Kursmateriell
• Et eksemplar av boken Innovating With People – the Business of Inclusive Design, som inneholder verktøy og metoder for brukerinvolvering
• Kursbevis
m.m.

Mer info om konferansen og påmelding, finner du her.

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med DogA.)

Located at the PWC building in the heart of Oslo, the Seed Forum gathered 12 exciting companies for a matchmaking between fund-seeking and financial investors.

The Seed Forum network is giving born global companies seeking capital a unique opportunity to pitch their investment proposal concepts to investors by facilitating global, national and local investor matchmaking forums.

– PWC has been a long-time partner of Seed Forum, and we expect some of the 12 companies in the room today to become successful stories we can read about in the news in the future, and we believe that these meetings is an important arena to help growth companies get access to smart capital, Gorm Nymark, Partner at PWC said in his opening speech.

The companies firstly presented a 30 seconds power pitch, followed by a 7-minute presentation. Here are the 12 companies who presented on Thursday morning:

1. Servebolt.com 
2. Hybrid Checkout
3. FlexM
4. Mobile Software
5. NORCHAIN 
6. UpFeed
7. MediaLounge 
8. Personal Style Society
9. Villoid 
10. Promo Republic
11. Viva
12. Dignio

At the end the companies were also supposed to answer the question, “What’s WOW about your company?”

Here´s what they said:

PWC from Julie O. Malvik on Vimeo.

Agenda-leder Marte Gerhardsen etterlyser en mer aktiv næringspolitikk på de områdene Norge har konkurransefortrinn. – Skal vi lykkes med omstillingen må vi koble nærings- og klimapolitikken mye tettere sammen, slik at næringslivet kan levere flere løsningene som vi og resten av verden trenger.  

Navn og alder: Marte Gerhardsen (43 år)
Favorittduppeditt: Telefonen min
Dine tre favorittapper: Spotify, YR og Ruter
Beskriv deg selv med tre ord: Blid, engasjert og nokså utålmodig
Hvordan kobler du av om våren? Er ute så mye jeg kan, blir i veldig godt humør av å se at ting gror og spirer

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i politikk og det får jeg fullt utløp for i jobben min. Som leder av tenketanken Agenda må jeg sette meg inn i mange politiske spørsmål, lytte til partier, bedrifter, organisasjoner og forskere, og forsøke å finne gode svar på vår tids utfordringer sammen med andre. Klima, digitalisering, velferdsstatens framtid, integrering er noen av områdene vi jobber med. I tillegg så må jeg si at det er utrolig gøy å jobbe sammen med flinke folk jeg kan lære av, og her er jeg usedvanlig heldig med kollegaene mine!

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Det er mange! Både forskere og gründere som finner på nye løsninger, og ikke minst kloke ungdommer som gir tro på at medmenneskelighet, toleranse og omsorg også vil være viktige verdier i fremtiden. Som Agenda-leder har jeg kontakt med ungdomspartiene i sentrum- venstre og der er det mange fine og kloke unge mennesker!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Jeg leser mye. I tillegg er jeg heldig ettersom jeg får være på mange konferanser og møter hvor fremtidens utfordringer diskuteres.

Hvordan ser Agenda ut i 2020? 

Da er vi det mest spennende og nyskapende politiske verkstedet i Norge! Vi skal fortsette å knytte til oss nysgjerrige folk som utfordrer sannheter og som tør å tenke stort og nytt. Vi skal fortsette å bygge allianser med andre viktige og spennende miljøer i Norge,  og vi skal bli enda bedre på å engasjere folk til å tenke og diskutere.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Vi ser ikke på de andre tenketankene som konkurrenter. Tvert imot er det bra når de andre er flinke, fordi det drar opp interessen for oss alle!

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Agenda nå og hvor stor rolle tror du innovasjon vil spille for Agenda i tiden fremover ? På hvilken måte?

10! Vi tenker hele tiden at vi skal være nyskapende, både når vi utvikler ny politikk og når det gjelder måten vi formidler og engasjerer folk på.

Hvordan tror du Agendas kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Agenda har akkurat fylt to år, og vi har aldri vært på papir. Facebook er vår viktigste kanal. Vi er på twitter og Instagram også, og følger tett på hva som skjer av utvikling her. Vi jobber blant annet mye med måling og analyse av hvordan kommunikasjonen vår når ut, slik at vi hele tida kan bli bedre. Erfaringen fra de siste årene er at våre kommunikasjonsvaner endrer seg veldig raskt, og Agenda må følge godt med i timen.Vi kommer garantert til å kommunisere annerledes om tre år. Jeg tror blant annet at det vil bli mer bruk av video, mer interaktivitet og høyere hyppighet. Samtidig håper jeg at det vil være rom for lange tanker og refleksjon. Vi etablerte derfor for bare noen måneder siden Agendamagasin hvor de til dels trykker både lange og grundige artikler.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg er optimistisk. Vi har en høyt utdannet befolkning og et arbeidsliv som ligger i verdenstoppen på å ta i bruk ny teknologi. Det viktige er at vi ikke lar arbeidsledigheten bite seg fast, ingenting er så ødeleggende for kompetanse som å gå ledig og ikke få brukt evnene sine. Vi må derfor ha en mer aktiv næringspolitikk der vi satser på de områdene vi har konkurransefortrinn i Norge, og hvor vi vet det er behov for nye løsninger i lavutslippssamfunnet. Eksempler er utslippsfri transport, metaller produsert med minimale utslipp og CO2 fangst og lagring. Skal vi lykkes med omstillingen må vi koble nærings- og klimapolitikken mye tettere sammen, slik at næringslivet vårt kan levere flere av de løsningene vi og verden trenger.

De fleste er enige om at landet vårt står overfor store endringer. Folk snakker om omstilling, kunnskap, innovasjon og transformasjon. Er norske bedrifter rigget for vekst i knivskarp global konkurranse? var spørsmålet under Econa´s “innovasjon og transformasjon” konferanse. 

“Vi er svake på innovasjon” står det skrevet på en av sidene under presentasjonen til Direktør i StrategiKapital, Simen Vier Simensen, da han la fram noen av de viktigiste punktene fra Produktivitetskommisjonens rapport igår kveld. På toppen av ”innovasjonsledere” ligger Sveits, Sverige, Danmark, Tyskland og Finland. Fem land vi gjerne sammenligner oss med, og ikke minst burde stått sammen med, men Norge finner man først nede på ”moderate innovatører”.

– Norge er ved et vendepunkt, sier Simensen. Han viser til tre punkt:

1. Olje og gass næringen gir mindre vekstbidrag
2. Fondsoppbyggingen avtar, og det er gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter
3. Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helst og omsorgsbehov

Kunnskap nummer 1. 

– Vi går fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, og kunnskap er blitt vår viktigste konkurransefaktor, sier Simensen.

Overgangen fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi krever en ny forsknings- og innovasjonspolitikk.

Ifølge kommisjonen innebærer det mer grunnforskning og mindre anvendt forsking, økt satsing på vitenskapelig kvalitet og mindre på samfunnsutfordringer, lavere basisbevilgning til universitetene, og mer konkurranse om midlene basert på fagfellevurderinger.

– Vi kan ikke fortsette som før. Vi trenger mer forskning, og den må være av høyere kvalitet. Samtidig må utdanningen styrkes. Norge lider slett ikke av en mastersyke, men må tvert i mot sørge for at en større andel av befolkningen ender opp med mastergrad eller doktorgrad.

Les mer: Siv Jensen uttalte under IKT-Norge årskonferanse igår at vi trenger en arbeidsstyrke med høy kompetanse. 

Har du startet eller ønsker å starte et nytt selskap i Hordaland? Nå kan du søke Business Region Bergen om midler på inntil 50 000 kroner for å heve kompetansen om marked og økonomi.

Tilskuddet fra Etablererfondet skal bidra til gjennomføring av nødvendige tiltak i tidlig oppstartsfase, og skal gi gründeren kompetanse om marked og økonomi.

– I fjor fikk vi et voldsomt rush på det som var et nyopprettet fond i 2015. Vi fikk langt flere søknader enn vi hadde midler til. Derfor er vi svært glade for at Hordaland fylkeskommune har doblet rammene, og at vi har anledning til å hjelpe frem enda flere gründere og nyetablerere, sier administrerende direktør Ole Hope i Business Region Bergen.

Årets fond fra Hordaland fylkeskommune er på 2,6 mill kroner, og dobbelt så stort som i 2015. Hver søker kan søke om inntil 50 000 kroner fra fondet. Business Region Bergen forvalter fondet for Bergensregionen.

Hvem kan søke?

Bedriften eller enkeltmannsforetaket må være startet i 2016, eller intensjon må være å starte selskapet innen ett år fra tildelingen gis. Søknadene blir behandlet fortløpende, og søkere kan forvente et svar i løpet av tre til fire uker etter at søknaden er sendt inn.

– Det som er unikt med dette fondet er at det ikke er et krav at virksomhetens produkt eller tjeneste skal være nyskapende, selv om det selvfølgelig ikke en ulempe. Alle virksomheter som har som forutsetning å etablere minst ett årsverk, kommer inn under ordningen, presiserer Hope.

Man kan blant annet søke om midler til kundeundersøkelser, brukerstudier og annen kartlegging for å få økt brukerinnsikt, testing og videreutvikling av forretningside, kostnader knyttet til nettverksbygging eller styrking av kompetanse innen forretningsutvikling. Penger fra fondet kan derimot ikke brukes til anskaffelse av teknisk utstyr, inventar og tilsvarende.

Virksomheten som er etablert eller som skal etableres må dessuten ha adresse og forretningskontor i en av følgende kommuner: Gulen, Masfjorden, Modalen, Lindås, Austrheim, Fedje, Radøy, Meland, Bergen, Osterøy, Voss, Vaksdal, Samnanger, Fusa, Os, Sund, Øygarden, Askøy eller Fjell.

Se her for mer informasjon og lenke til den elektroinske søknaden www.regionbergen.no

I helgen var det duket for Høyres landsmøte, der innovasjon, teknologi, skattereformer og næringsrettet forskning som tiltak for å bekjempe arbeidsledighet ble satt høyt på agendaen.

Det er ingen hemmelighet at Norge nå går gjennom en periode med en krevende omstilling av økonomien. Fokuset har lenge vært på viktigheten av å ruste landet for en ny tid hvor oljesektoren står for en mindre del av de offentlige inntektene og bidrar mindre til sysselsettingen enn vi nordmenn har vært vant til tidligere.

Kampen mot arbeidsledighet er den aller viktigste, sa Erna Solberg under landsmøtet, og her vil store selskapene og gründere spille en viktig rolle.

– Arbeidsledighet er en krise for de som rammes, og nå rammes altfor mange. Vi har ingen arbeidsplasser å miste. Derfor senker vi skattene og gjør skattesystemet mer konkurransedyktig, støtter teknologiutvikling som stimulerer til grønn omstilling, samt satser på innovasjon og næringsrettet forskning, sa Solberg.

Resolusjoner som ble vedtatt på landsmøtet for å stimulere til økonomisk vekst og flere arbeidsplasser er blant annet: å styrke det private norske eierskapet, fremme tiltak med sikte på å styrke private aktørers investeringen i unge, innovative bedrifter, forenkle regelverket for oppstartsbedrifter og kontakten med det offentlige, forbedre og forenkle virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge for å sikre at dette er tilpasset behovene for bedrifter i etableringsfasen, samt opprette en stipendordning for studenter og stipendiater som ønsker å bli gründere.

Høyre vil også ha lavere beskatning av norsk eierskap og av arbeid, blant annet gjennom fortsatt nedtrapping av formuesskatten.

Offentlig utvalg for delingsøkonomi

Delingsøkonomien har skapt stor debatt de siste årene, etter at selskaper som Uber og AirBnB tok over store deler av taxien og hotellmarkedet uten å eie en eneste bil eller hotellrom. Dette har gjort at flere har mistet jobben, men også gitt rom for at flere og flere kan skape sin egen arbeidsplasser. Til tross for at uenigheter rundt regulering har utfordret strukturene i det organiserte arbeidslivet, stiller regjeringen seg positive til nye forretningsmodeller innen delingsøkonomien dersom regelverket for å sikre like konkurransevilkår i samme markeder for nye og gamle aktører blir oppdatert. 4. mars oppnevnte de derfor ett offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan bidra til mer effektiv ressursbruk.

– Teknologi og innovasjon skaper mange nye muligheter, men også utfordringer. En sterk eiendomsrett og virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede, fremmer innovasjon og reduserer ulikhetene i samfunnet, sa Solberg.

Les alle Høyres vedtatte resolusjoner om arbeid og omstilling her

Steffen Sutorius mener det fortsatt ligger et uførløst potensial i å koordinere og samordne utviklingen av offentlig sektor. 2. mai tiltrer han i stillingen som Difis nye direktør, der innovasjon, omstilling og tettere samarbeid med privat sektor vil stå høyt på agendaen.  

Navn og alder: Steffen Sutorius (46)
Favorittduppeditt: Mobilen
Dine tre favorittapper: LinkedIn, VG og DN
Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet, rettferdig og uformell
Hvordan kobler du av om våren? Våren er en fin tid til å være ute sammen med gode venner. Det er herlig å kunne spise ute og nyte den første varmen fra solen. Ellers er jo også påsken en fin tid for en tur på fjellet eller til varmere strøk for komme sommeren litt i forkjøpet.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør/kommer til å gjøre?

Jeg er veldig interessert i både sport og bil. Men den viktigste lidenskapen for jobben i Difi er nok å utgjøre en forskjell. Difi skal være en pådriver for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Samfunnsoppdraget til Difi gir en enorm mulighet til å skape merverdi for samfunnet.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Det som inspirerer mest er å vite at endringer kan gi de vi er til for bedre og rimeligere tjenester. Slike endringer er nødvendige for at Norge fortsatt skal sikre god velferd for sine innbyggere i fremtiden. Jeg blir også inspirert av å lytte til og lære av dyktige offentlige og private aktører som har høstet verdifulle erfaringer på godt og vondt fra tidligere omstillinger.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Det er mange som mener mye om fremtiden. Det viktigste vil være å lytte til mine kollegaer i Difi og våre viktigste samarbeidspartnere når jeg starter jobben 2. mai. Det er mange som har verdifull innsikt i utfordringene vi står overfor, og kloke tanker om hvordan vi bør møte dem. For meg er det viktig å starte denne dialogen og dette samarbeidet så snart som mulig.

Hvorfor søkte du på stillingen som direktør for Difi?

For meg er stillingen en mulighet til å utgjøre en forskjell. Samfunnsoppdraget til Difi som spydspiss for moderniseringen av offentlig sektor er noe av det mest meningsfylte jeg kan tenke meg. Jeg mener det fortsatt ligger et uførløst potensial i å koordinere og samordne utviklingen av offentlig sektor. For å lykkes, må jeg og medarbeiderne i Difi skape resultater sammen med andre offentlige og private aktører. Dette er både givende og motiverende.

Hvorfor tror du at du ble valgt som ny direktør for Difi?

For meg var det viktig å finne ut om jeg var direktøren Difi trengte. Derfor presenterte jeg mine tanker for departementet om hvordan Difi kan ta et større strategisk ansvar innenfor ledelse og organisering, digitalisering av offentlig sektor og offentlige innkjøp. Det tror jeg var avklarende for begge parter. Jeg har også erfaring fra Difis ansvarsområder i tidligere stillinger, blant annet som ansvarlig for et stort omstillings – og digitaliseringsprosjekt til over 1 milliard kroner.

 Hvordan ser Difi ut i 2020? (hva har endret seg siden du tok over)

Jeg starter først i Difi 2. mai. For meg er det avgjørende å lytte til kollegaer og samarbeidspartnere før jeg har sterke meninger om fremtiden. Helt overordnet må eiere, samarbeidspartnere og interessenter erfare at Difi har vært og er en strategisk og anerkjent katalysator i utviklingen og omstillingen av offentlig sektor i 2020.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?

Utfordrere som tenker nytt og annerledes på ulike måter er verdifulle og helt nødvendige for å drive innovasjon. Jeg tror vi vil og bør bli utfordret av bedrifter som ikke er bundet opp i tradisjonelle løsninger. De har fordelen av at de kan bygge opp sin virksomhet uten å være bundet av historiske løsninger. Ellers vil nok flere bransjer utfordre oss på samme måte som bankene og finansbransjen har vært flinke til med sine selvbetjeningsløsninger. I tillegg har vi dyktige bransjeforeninger som både har meninger og kompetanse.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Difi nå og hvor stor rolle tror du innovasjon vil spille for Difi i tiden fremover ? 

Etter som jeg ikke har startet jobben i Difi, verken kan eller vil sette karakter på hvor høyt innovasjon er forankret i Difi. Ordet innovasjon stammer jo fra det latinske ordet «innovare», som betyr fornye. Samfunnsoppdrag til Difi er nettopp å fornye offentlig sektor. Derfor er det ingen tvil om at innovasjon vil spille en stor rolle for Difi i årene som kommer.

Hvordan tror du Difis kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Kommunikasjon er et område som er særdeles viktig for Difi på mange måter, også for å lykkes med digitalisering. Digitalisering handler om langt mer enn teknologi. Det er lett å svare at mange av Difis tjenester vil bli mer digitaliserte og selvbetjente i fremtiden. For eksempel er relevant innhold og et klart språk en forutsetning for å skape brukervennlige digitale tjenester. Vi vet også at endringsprosesser, som modernisering og omstilling av offentlig sektor er avhengig av god kommunikasjon – både internt og eksternt. I tillegg må Difi bruke kommunikasjon til å skape dialog og gode relasjoner med de som styrer oss, våre brukere, samarbeidspartnere og interessenter. Difi må også kunne kommunisere dagens situasjon, hva som er vårt felles målbilde og prosjekt og i hvilken grad vi oppnår målene vi har satt oss. Dette vil bli viktige byggesteiner i Difis kommunikasjonsstrategi.

I tidligere intervju for Digi har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gått ut og sagt at “Difi skal være en spydspiss for omstilling i offentlig sektor”. Er du enig? Hvis ja, på hvilken måte?

Ja, det er jeg helt enig i, og jeg er veldig glad for at statsråd Sanner har uttalt dette så tydelig. Dette ligger også til en viss grad i samfunnsoppdraget til Difi allerede. Evalueringen viser at flere offentlige virksomheter ønsker at Difi skal ta denne rollen i enda større grad. Jeg tror de fleste er enige om at bedre koordinering og samordning av offentlige omstillingsprosesser kan gi store besparelser og større gevinster i fremtiden. Dette er ikke en oppgave Difi kan eller skal gjennomføre alene. Det er avgjørende at Difi oppnår gode relasjoner med andre offentlige virksomheter og er en respektert bidragsyter i offentlige omstillingsprosesser.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg er veldig optimistisk til omstillingen av både offentlig og privat sektor. Det må man være som leder av Difi. Det viktigste er at vi har en felles strategi for omstillingsprosessen som ligger foran oss, og vi må ha stor gjennomføringskraft. Norge har en velfungerende offentlig sektor med mange velferdsgoder. For at vi skal kunne opprettholde de samme velferdsgodene, kan vi ikke skyve nødvendige omstillingsprosesser foran oss. Dette betyr at alle virksomheter kontinuerlig må forbedre og effektivisere sine tjenester. Kontinuerlig forbedring er en naturlig del av agendaen til både private og offentlige virksomheter. I Norge vil vi på kort og mellomlang sikt oppleve en eldrebølge som krever større ressurser fra det offentlige. Vi er helt avhengige av velferdsteknologi og digitalisering for å møte eldrebølgen. I tillegg har inntektene fra oljevirksomheten vært synkende de siste årene. Alt dette betyr at vi ikke kan opprettholde dagens velferdsgoder uten omstillinger i offentlig sektor. Jo tidligere og bedre vi gjennomfører dem, jo bedre blir det for kommende generasjoner. Vi må tenke at endring er det normale.

Regjeringen har i større grad enn tidligere lagt vekt på mer samarbeid mellom privat og offentlig sektor som metode for å oppnå best mulig resultat. I hvilken grad ser du for deg at Difi vil komme til å være en pådriver for større samarbeid mellom offentlig og privat sektor?

Mange virksomheter i privat sektor har vært gjennom store omstillinger. Bank – og finansbransjen er et godt eksempel som har lykkes med sine selvbetjeningsløsninger. Jeg mener det er viktig at det offentlige trekker lærdom fra alle gode krefter, inkludert privat næringsliv og deres omstillingsprosesser. Innovasjon handler i stor grad om å lære av andre, og innovative anskaffelser handler også om å lytte til leverandører og å være åpne for nye tanker og løsninger. Vi kan lære mye av andres suksesser, utfordringer og feilskjær. Vi må bli flinkere til å snakke om og dele våre feil, som ofte er de mest verdifulle erfaringene. På noen områder kan det helt sikkert også være andre synergier ved et tettere samarbeid med privat sektor. Det vil derfor også vært sentralt for Difi å ha et godt nettverk i privat sektor fremover. Difi verken skal eller kan modernisere offentlig sektor alene – vi skal skape resultater sammen med andre. Det gleder jeg meg til.