I disse dager avholder NHO sin årskonferanse. Et sentralt punkt på programmet er å få klarhet i hva den nye, såkalte delingsøkonomien innebærer. Handler den egentlig om deling? -og hvilken rolle spiller selskaper som Uber?

(Kronikk av: Roger Dørum Pettersen, Taxisjåfør i Oslo, Foto: Alper Çuğun)

Det hersker ingen tvil om at Uber representerer innovasjon på sitt ypperste, både hva angår teknologi og forretningsmodell. Samtidig er det viktig å få nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessige organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljølover og forbrukerrettigheter.

Begrepet delingsøkonomi oppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnsøkonomiske -og miljømessige besparelser. En ressurs kan være et værelse, en bolig eller en bil. La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter når man skal ut og kjøre, kan man la andre få sitte på mot betaling. Dette kan muligens høres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal gå til å dekke bil -og kjørekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilkøer med en person i hver bil, altså utpreget dårlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljøet. Det er slike eksempler – som handler om å dele på kostnader og derigjennom bedre utnyttelse av eksiterende ressurser – en ofte tenker på når en snakker om delingsøkonomi.

I dag er det imidlertid formidling av deling som har blitt «big business». Delingen har det, dessverre, blitt så som så med. Ordet delingsøkonomi er nok mest av alt å regne som et såkalt «Buzzword». Nye formidlingsaktører med helautomatiserte teknologiske løsninger, basert på nye lukrative forretningsmodeller, har derimot vokst seg enorme. Utfordringene med disse, er at de, enten aldri har formidlet deling, eller fjernet seg vekk fra delingselementet, og gått stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle tjenester. Men fortsatt velger de å kalle seg representanter for den nye såkalte delingsøkonomien. Det klinger jo svært godt og veldig tidsriktig.

Uber s formidlingsløsning er basert på en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til «ridesharing» (samkjøring). Men det skjedde aldri. Markedet for samkjøring mellom privatpersoner er nytt, lite utviklet, økonomisk pinglete og, til dels, basert på ideologi. Uber fant taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er atskillig mer lukrativt. Uber har også gått lenger enn å være et taxiformidlingsselskap. Uber opererer i tillegg som oppdragsgiver for selvstendige sjåfører, og har utviklet egne konseptuelle løsninger for prissetting av transporten og for å konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og etterspørsel. Uber har også utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjåfører og kjøretøyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nærliggende er å kalle Uber franchise for taxi, basert på egne konseptuelle løsninger. Ubers formidlingsløsning er, i likhet med Airbnb, basert på tilgang til både kjøper og selgers konto. Passasjerene trekkes automatisk etter utført kjøreoppdrag. Uber refunderer så 80 prosent til franchisesjåføren og beholder 20 prosent selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver. I motsetning til Airbnb, er det Uber selv som fastsetter prisene som sluttbrukerne må betale. Ubers konseptuelle løsninger, som for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen, styrer alle utøverne. Uber smører aktivt alle ledd i hele sitt «økosystem» -og verdikjede – fra seg selv i en sentral posisjon på toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er låst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjåførene låst til Ubers teknologiske løsning. Med full kontroll på alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle løsninger i algoritmiske programmer på appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for å drive franchiselignende virksomhet. Dersom Uber insiterer på at de kun er et teknologiselskap, fordi alt styres av egen teknologisk løsning, kan Oslo Budservice som tradisjonell franchisegiver insistere på at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer hele virksomheten.

Uber er helt topp, både for byene som trenger god og rimelig dør-til-dør-transport for å demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Men det er helt misvisende å kalle Uber for delingsøkonomi. I så fall må også taxiene kalles delingsøkonomi fordi de deler bilen sin med passasjerene. Uber er taxi og må behandles deretter. Myndighetenes må snarets tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkår for Uber og tradisjonelle taxier.

Årets julebudskap fra en sosial entreprenør: Det største spørsmålet handler om hvordan vi kan bli større mennesker. Om hvordan vi kan unngå å krympe.

Det er trist og skummelt å se hvor lett mennesker krymper. De velger livsvei, kjæreste eller yrke som gjør dem mindre, og de blir ikke den de kunne ha blitt. Derfor: Bli større! Velg det som utfordrer og gir vanskeligheter! Alltid! I valget mellom lette og vanskelige løsninger, må jeg velge de vanskeligste. Alltid! Derfor havner jeg andre steder enn der jeg trodde jeg skulle ende opp. Alt blir større. Jeg blir større.
I det øyeblikket livet blir mindre, lukker en seg, og man ser ikke verden som den er. Verden er stor. Og kompleks. Skal man åpne seg for det, må man velge det som krever noe. Da blir livet rikere.

Forfatter Tomas Espedal snakker om noe som berører det grunnleggende i å være menneske. Om hvordan vi kan vokse.

Det farlige ukjente
Trodde du virkelig at det ville bli enkelt? Sosiale entreprenører er dansere som danser med det ukjente. Som kobler sosial rettferdighet med business. De har forlatt trygghetssonen med et liv i fast jobb og trygge rammer. De flytter for å følge sin drøm. Det er en pris de betaler for å utvikle innovasjoner som ikke finnes. Det er en selvvalgt øvelse, å ligge i forkant av utviklingen i å forandre et samfunn til noe som er bedre. Rollen har valgt deg på samme måte som en kunstner som er nødt til å følge sine indre bilder og må føde de i både smerte og glede. Ingen dans på roser når bankkontoen støver og verden rundt deg ikke forstår din visjon, da er det lett å bli skjelven. Ikke bry deg om hva andre måtte mene om deg,. Bry deg om hva ditt fremtidige selv vil tenke om deg. Det du fornemmer du kan bli når du følger drømmen din. At ingen viser deg veien betyr at du er veien. Da skal du huske at det er slike som deg som setter spor i verden. Folk som tråkker opp nye stier, er tvunget til å gå utenfor komfortsonen sin.  Alle store fotspor i verden er satt av mennesker som er annerledes og utenfor boksen. Mennesker som forlater det trygge liv med faste jobber og kjente rammer for å utforske seg selv og verden. Det er prisen du betaler.
Men du fornemmer at utenfor det forutsigbare formatet og den lille boblen finnes eventyret om deg selv.

Verden trenger deg akkurat nå
Sosiale entreprenører er endringsagenter i verden i dag. Selv om du synes det kan være vanskelig å være annerledes. Du ser deg rundt og det er få hybrider rundt deg. Som deler din mission og ditt engasjement. Som synes du er litt rar og brysom i din kreativitet og med ditt lidenskapelige engasjement. Vit at ute i verden er du en del av et mye større fellesskap. Ditt hjemland er planeten. Og husk: Vi ble skapt for disse tider. I en tidssone som tyter ut med negative budskap i alle kanaler om en verden i kaos, der krig, nød, sult, klimakrise, kvinneundertrykking (der det feminine alltid står under det maskuline) og fattigdom, går hånd i hånd med grådighet og kjempestore egoer ( ofte menn ) som tror de eier verden og kan gjøre hva de vil.

Lukk øynene for alt det som er negativt. Ikke fordi du fornekter det, for du søker sannhet og rettferdighet i det du gjør. Og din samvittighet tvinger deg til å gjøre noe. Du må operere på en annen frekvens enn det negative. Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. Det betyr at du drives av å ville gjøre godt, at du tror på menneskenes gode hjerter. Noe annet er utenkelig.

Stol på deg selv
Hvis jeg kunne gi deg bare ett råd, ville det være fordi jeg er blitt klok av skade, “Stol på deg selv.” Slutt å lete utenfor deg selv på svarene. Slutt å høre på andre som vil fortelle deg hvordan du skal leve livet. Å stole på seg selv bør være den mest naturlige tingen å gjøre, men det er det ikke. Vår verden er strukturert på en slik måte, at alt forteller oss: “Uansett hva du gjør, ikke stol på deg selv.”

I mitt arbeid med fattigdom og entreprenørskap blant kvinner og unge jenter på landsbygda i Uganda, har det vært utallige råd som er gitt meg på veien. Selv om de er velmenende, vet ingen noensinne hva som er best for meg. Det er det bare jeg som vet. 

Jeg tror det er helt avgjørende å kunne stole på seg selv og sine instinkter. Hvis vi virkelig stoler på oss selv, vil vi ikke gi vår makt til noen andre og mye lettere skille sannhet fra løgn. Å stole på deg selv aktiverer en indre energisk bryter som setter deg i førersetet, og tillater deg å være bevisst skaper av ditt liv.

Jeg har brukt mye av livet mitt til å lete etter svar utenfor meg selv. Resultatet har blitt mange dårlige beslutninger, økonomiske tap, og problemer som kunne ha vært unngått.

Ved nå å tro på meg selv og stole på meg selv, selv om jeg fortsatt gjør feil fra tid til annen, ble jeg gitt tilgang til en kropp av kunnskap som fortsetter å forandre livet mitt, og tillater meg å hjelpe andre å gjøre det samme. Det er en utrolig kraft inni deg som bare kan nås gjennom kraften av å tro på seg selv. Ditt indre veilednings system er et nettverk av fysisk, intuitiv og følelsesmessig informasjon som taler direkte til deg gjennom alle dine sanser.  Poenget er også å stole på dine feil, 
fordi du vet aldri hvor en feil kan ta deg. 
”Learning to pick yourself up after going through shit is such an important thing no one ever teaches you.”

Valget mellom frykt og kjærlighet
Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet og skrumper inn. Når vi er forelsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne opp for vår evne til å elske andre eller vårt potensiale til å skape. Utvikling og håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon av mennesker som omfavner livet og seg selv.

Seeds of Hope i Uganda
Det lille frøet vet at skal det vokse må det bli dekket av skitt, omslukt av mørke og må kjempe for å nå lyset.

Jeg planter frukttrær sammen med unge jenter i Girls Have A Dream School i Uganda. Trærne plantes i The Garden Of Dreams.

Et tre om gangen som jentene har ansvaret for å plante, dyrke og selge. Verden trenger trær, det er et karbonvennlig tiltak, og skaper jobber for fattige jenter som kan selge trærne på markedet etter tre år. Enkle tiltak som gjør en forskjell.

Alt er opp til deg
                                                                                             Vi vandrer gjennom livet og søker etter et høyere formål. Vi lever med de samme spørsmålene. Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er vi ment å gjøre? Lever jeg mitt beste liv? Du er her for å oppleve livet. Hva det betyr er helt opp til deg. Du er ansvarlig.

God jul.

Bitten Schei
Mother Courage

Alle kjenner ordtaket “mens gresset gror, dør kua”. Passer det på IT ved inngangen til 2016?

Det er sesong for spådommer. Media og diskusjonsfora flommer over av trender og sannsigelser for det kommende året — de fleste teknologiorienterte. Interessant, men kun unntaksvis matnyttig – et forhold vi var inne på i kommentaren Den eneste megatrenden for et års tid siden. Den gjelder fortsatt – også for 2016.

Spådommer har lett for å bli underholdning. Leses, diskuteres og legges til side, og vi fortsetter med ‘det vi skal gjøre’ – for ITs del å holde hjulene i gang. En innstilling som er i ferd med å bli mange IT-avdelingers bane. Vi treffer dem ukentlig og hører om dem enda oftere. Planlegger å oppgradere server-parken og fornye lisensene i stedet for å ta to trinn opp – fra hardwareoperatør til tjenesteforvalter. Ingen IT-avdeling må drive med hardware i 2015. Alle IT-avdelinger er tjenesteleverandører allerede. Forandringen er å slippe det ene for å bli bedre på det andre. Med på kjøpet følger en enklere hverdag, lavere kostnader, større fleksibilitet.

Forandringsvegring koster. Grovt regnet halvparten av alle IT-avdelinger og -grupper fortjener det lite flatterende tilnavnet ‘server-huggers’. Klamrer seg til fortiden, rygger inn i fremtiden og treffer veggen med et brak. Den andre halvparten ser muligheter, treffer døren til fremtiden, og blir grunnstammen i den digitale IT-funksjonen som ikke skal holde hjulene i gang, men forvalte tjenester og lede virksomheten gjennom en krevende digital transformasjon.

En darwinistisk prosess der det ikke er den sterkeste eller smarteste, men den mest tilpasningsdyktige som overlever. For tilpasningsdyktige IT-grupper har fremtiden aldri vært lysere og aldri mer krevende.

(Innlegget er hentet fra Helge Skrivervik sin blogg – myMAYDAY, der Helge Skrivervik ukentlig publiserer analyser, kommentarer og blogger om teknologi, strategi, IT og trender.).