Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Big is Beautiful og Small is Great

One size does not fit all. Sosiale entreprenører kommer i mange størrelser og former: XSmall, Small, Medium, Large og XLarge. Det ser bare ikke ut slik ut på overflaten.

Nylig var jeg på en Oscar utdeling i Operaen. Det var konsernet Ferd som gjennomførte sin 6. prisutdeling innen sosialt entreprenørskap på sin årlige konferanse. Nærmere 400 mennesker deltok. Det var en sømløs og proff innpakning. Flott lokale, god dialog med salen, filmsnutter, innslag fra scenen, ledelse, utstilling og minglepauser med mat og drikke fløt perfekt avgårde. Prisen består av en halv million kroner, og har hvert år blitt utdelt til aktører som jobber med utsatte grupper innen barn og unge i Norge. Nå er målgruppene utvidet med eldre og innvandrere.

Årets sosiale entreprenør er gründerbedriften Gammel Nok som hjelper arbeidstakere over 50 år til å jobbe lengre.
– Når det sorte gull blir slutt, tar det grå over, sa gründeren Truls Nordby Johansen i sin takketale.

Hvorfor anerkjenne prestasjoner av sosiale entreprenører?
Et utall priser har lenge eksistert i bransjer med musikere, filmskapere, forfattere og forskere. Ferd applauderer arbeidet til aktører for sosial endring som jobber for å utnytte menneskers potensiale bedre. Fokus settes på modige helter som skaper fremskritt for mennesker ut fra den moderne fattigdoms marginalisering  til et bedre liv.
I Norge er det nå motivasjon til å akselerere endring. Å gjøre velferdsstaten bedre. Ved å utvikle bedre og mer effektive løsninger til å løse de samfunnsmessige utfordringene. Som står i kø. Regjeringens gründerplan tar opp sosialt entreprenørskap, det samme gjør Innovasjon Norge. Oslo og Trondheim kommune har laget sine planer. Men det er ennå langt igjen, sa kjerringa og så seg tilbake.

En skaleringsstrategi
Ferd sin strategi er å tilby noen sosiale gründere en mulighet for å bygge noe stort. Med utmerkelsen kommer tilgang til kompetanse og nettverk fra Ferd konsernet. Belønningen støtter innovasjoner som kan bidra til betydelig innvirkning, og som kan skaleres opp til å løse lignende utfordringer over hele landet, noe som sparer verdifull tid og krefter på å finne opp hjulet på nytt. Ferd sin ambisjon er å spre Monstere, Pøbler, Proffer, Frogere, Kjør for livet, Gammelnok og andre konsernet har i stallen utover hele kongeriket. Det er en skaleringsstrategi fra industrilogikken som man må ha når sosiale gründere skal bygge stort. Du skal ha copycats over det ganske land.

Påvirkningsaktør
For å få til dette må du drive påvirkningsarbeid på et tungrodd offentlig rammeverk som trenger modernisering for å lære seg å samhandle med innovative aktører. Ferd har både økonomiske muskler og makt til å få til dette.
– De sosiale entreprenørene ser løsninger der andre ser utfordringer, sa minister Jan Tore Sanner fra  Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
Det er mye usikkerhet i offentlig sektor om hvordan bruke sosiale entreprenører.

Mangfold ruler
For en som har vært med i et tiår, er det nå blitt vanskeligere å bli forført, berørt eller begeistret over perfekte bekjennelser som kommer fra scenen. Får ikke akkurat tenning på anbudsregler, selv om jeg skjønner det er viktig. Som innovatør blir denne strømlinjeformingen av sosiale entreprenører lett kjedelig. Er blitt mer glad i det uperfekte, både i meg selv og i andre.

Penger er Power. Ferd når frem med sin industritenking og Big Business Love. Det er mange veier til Rom. Vi vil det samme, men det må skapes rom for flere perspektiver i feltet. Det vil være en styrke for feltet.

Jeg undrer meg over at den eneste sosiale entreprenøren som Arbeids og sosial minister Robert Eriksen framsnakker i media er Pøbel prosjektet. Det finnes ikke bare en modell for endring. Det finnes et mangfold av ville blomster der ute som drives av å gjøre verden bedre. Som tar  økonomisk, sosial og personlig risk ved å starte en sosial bedrift.

Det er fint å være tilstede. Konferansen er en møteplass for å treffe likesinnede som du ikke har i ditt lokalsamfunn, der få vet hva sosialt entreprenørskap betyr.
Og det faller noen viktige kommentarer fra scenen. Mikkel Sandvik & Steinar Andersen fra Mestergruppen og Byggeriet sier: -Kunnskap om sosialt entreprenørskap er lav der ute.

Hva hemmer og hva fremmer?
Ferd har en stall med 7 sosiale gründere som blir trent til å bygge stort. Noen tall som verserer nå er at det finnes ca. 420 registrerte sosiale entreprenører pr. dags dato i Norge. Det utgjør omtrent en sosial entreprenør i hver av landets norske kommuner. Mange klumper seg sammen i Oslo regionen og rundt de største byene.

Hva hemmer sosialt entreprenørskap i å blomstre ute i kommune Norge?
Lars Kobro i Telemarksforskning sier dette om kultur for endring: ”Et sted utgjør både et mulighetsrom og en barriere for ildsjeler og andre nyskapingsfaktorer.
Det aller meste av lokale nyskapingsprosesser vil møte motstand og institusjonelle barrierer.
En lokal kultur for nyskapning er (avgjørende) viktig – men de færreste har det! Slik kultur må derfor ofte skapes først – eller parallelt med nyskapningen
Hvordan? Hardt, langsiktig arbeid, i tillitsfulle nettverk – egnede arenaer og stimulerende aktiviteter i kollektive anstrengelser. ”

Find your own way
Det trengs mange modeller for innovasjon. Både Big is Beautiful og Small is Great. Alle kan gjøre en innsats i sitt lokalsamfunn. Vi må  utnytte ressursene i samfunnet bedre. Det må skapes en kultur for å tenke nytt lokalt. Vi kan ikke lenger opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, eller hva privat sektor og frivillige skal gjøre.
Hvordan vi kan løse oppgavene sammen?  Integrering av flyktninger vil bli en katalysator for dette. Det må skapes innovative møteplasser på tvers av det offentlige, de frivillige og næringslivet. I dette åpne handlingsrommet kan de nye ideene oppstå og utvikles sammen.

The Times They Are a-Changin´
synger Bob Dylan. I underskogen blant unge kan vi registrere at de har en idealistisk  og humanistisk drøm om å ikke bare ha en jobb. I jakten på mening ønsker mange nå å bidra til å gjøre verden bedre. Disse sosiale bedriftene er ikke skapt ennå. Mange av modellene for sosial innovasjon er ikke født.
Fatt håp. Fremtiden flytter inn med begeistring og trosser fordommer, treghet og uvitenhet.

Bitten Schei
Mother Courage

 

 

There is gold at home. You just have to look for it!

Sometimes you have to travel far to see the gold lying on your doorstep. At least that was the feeling I had after the first day of Web Summit and their 42.000 attendees.

Yesterday I randomly bumped into two guys. As always, when you meet people at a tech event, you ask them what they do and where they are from. It turned out they were Norwegians just like me and were doing tremendous success. The strange thing is that I had never heard about them.

The company is called Zedge, the biggest distribution platform in the world for mobile content. They have 170 million app installs, 250 million in-app content downloads per month and are used in 160 countries. Pretty impressive.

Why are not Zedge more well-known in Norway (or just to me?)

And why is it so easy to bond with someone from the same country when you are out travelling?

Then it struck me. Maybe these two questions are strongly connected. When going abroad, you travel away from your known environments. Meeting someone from your own culture that speaks your language is connecting you back to the well-known. To safety.

It’s a different scenario when you are back home. Then there is little new. That makes everything happen abroad a bit cool and exciting. We can safely watch the exciting world outside, but still feel perfectly safe at home. Because we don’t have to go anywhere.

Maybe that is the reason a company like Zedge is less known in Norway then it should be. And it’s the reason why we connect so easily over here at Web Summit.

No matter what. It’s a really interesting Norwegian company that deserves more attention.

A letter from startup heaven (TISE @ TINC vol.3)

Like Eirik touched upon in last week’s letter, Silicon Valley is full of sayings, and as rookies to the ecosystem we have been advised to take them to heart:
“Silicon Valley is not a location; it is a mindset”.

This is probably one of the most cited quotes you’ll hear about Silicon Valley. However, regardless of its intended interpretation, I have come to the realisation that Silicon Valley actually IS a location which is really inspiring. When you are a little startup from Norway, the dream of Silicon Valley seems like something that’s far away; basically something you’ll only read about in TechCrunch.

Therefore, to experience that companies like Google and Facebook are run by actual employees that aren’t too different from you and I – has been a fascinating experience for me. Today we visited the Google Headquarters in Mountain View. There’s no doubt they know how to create a productive and creative work environment, as there were all sorts of entertainment and welfare solutions. They even have a rule that says that wherever you are on campus you can never be more than 100 meters away from the nearest food source!

Tise's Palo Alto delegation in front of the Google HQ.
Tise’s Palo Alto delegation in front of the Google HQ.

This week has been all about meeting people and getting input on the concept of what we are trying to do with Tise. Networking is essential here in Silicon Valley, and about half of our meetings have been booked through quite random occurrences. So, if you ever come over here, you should always be on your toes and ready to pitch; it’s no joke that your Uber driver might actually be your next investor!

We have met with all kinds of people; from the super skilled, but down to earth, ex-Facebook designer, Google researchers, and the extrinsic-professor kind of entrepreneur. We spent one night at Mixpanel, up in San Francisco. Like us, they are a startup, just a bit further down the road (in their last round of funding from Andreessen Horowitz they raised $56 M on a $900 M valuation). Following the lean startup methodology, analytics are vital to us, and being able to discuss our most present issues with the actual engineers and support personnel in person was just awesome.

Office hours at Mixpanel.
Office hours at Mixpanel.

The stay in Silicon Valley has been extremely rewarding so far. People we talk to love what we’re doing with Tise, and we receive lots of valuable feedback and tips for what we should do to really create a kick-ass service. Our to-do list is getting longer each day, further boosting our motivation and goals.

CEO and founder workshop in San Francisco, with Obama's entrepreneurship ambassador Julie Hanna.
CEO and founder workshop in San Francisco, with Obama’s entrepreneurship ambassador Julie Hanna.

We still have three weeks left here in the US, and while we apologize that it is hard to do as much product development as we normally would want, we would love to hear from you and get YOUR input on how Tise should be. So if you haven’t done it already, please check out Tise at App Store (https://tiseit.com/ios) or Google Play (https://tiseit.com/android). Any feedback you might have we’d love for you to forward to hello@tiseit.com. That also goes for anything you might want us to discuss in this blog.

Until next time,

Axel Franck Næss
CTO @Tise

Licence to lead – tillit, risiko og humankapital

(Innlegget er del av mediepartneravtalen for Innovation Forum Norway)

Fremtiden er global, digital og multikulturell, men hvor godt rustet er norske ledere for å møte denne utviklingen? På License to Lead-konferansen som arrangeres av Women Sp3akers i samarbeid med PwC og Innovation Forum Norway i Oslo 19. november, vil ledende norske og internasjonale foredragsholdere belyse denne problemstillingen.

Vi har snakket med damen bak initativet om hva de ønsker å oppnå med konferansen, og hvorfor du bør være der.

Ikke en kvinnekonferanse
Women Sp3akers er en non-profit tankesmie som jobber for å fremme kvinners lederskap, kompetanse og stemmer på viktige samfunnsarenaer.
– Fremtiden krever det aller beste av oss alle, og ingen har råd til å kaste bort det talentet som kvinner representerer. Vi ønsker å bidra til å innovere i den offentlige samtalen ved å sette viktige problemstillinger på agendaen gjennom både online og fysiske arenaer, forteller Merete Lütken, partner og styreleder i Women Sp3akers.

– Til konferansen den 19. november har vi invitert ledende norske og internasjonale foredragsholdere til å belyse disse viktige temaene. Selv om vi er stolte av å ha med så mange dyktige kvinnelige foredragsholdere, er det viktig å understreke at dette ikke er en kvinnekonferanse, men en lederkonferanse der vi ønsker et mangfold både på talerstolen og blant deltakerne.

Konferansen retter seg mot ledere og styremedlemmer fra næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning, samt representanter fra forskning, media og politikk.
– Vi tror konferansen vil være spesielt interessant for ledere som jobber med strategi, innovasjon og nye forretningsmodeller, risikostyring, etikk & samfunnsansvar, lederutvikling og HR. Men også for de som jobber med politikk og policy-utforming.

Hva mener dere er de største endringene vi vil se fremover, både mht. lederstil hos enkeltindivider og måten virksomheter skaper verdi på?
– I den postindustrielle kunnskapsøkonomien må ledere operere i et miljø med stor grad av usikkerhet og høy endringstakt. Suksess vil være avhengig av samarbeid på tvers av verdikjeden, evne til å danne nettverk og partnerskap, og evne til nyskaping. Dette krever en holistisk tilnærming som fullt ut integrerer de “harde” og “myke” sidene av lederskap, og et større fokus på forretningsetikk og samfunnsansvar. Vi beveger oss mot et verdibasert lederskap med et sterkere interessentfokus.

– Teknologiendringene vi har sett til nå er bare starten på en teknologi-tsunami som utfordrer eksisterende forretningsmodeller. Når knappene i skjorten kan måle hjerteaktiviteten din og kjøleskapet bestille varene for deg på nett, åpner det for bransjeglidning og dramatiske endinger i markeds- og konkurransesituasjonen. Tingenes Internett åpner for uante muligheter, men også nye utfordringer relatert til eierskap, opphavsrett, og personvern. Digital kompetanse og innsikt i denne utviklingen blir avgjørende suksesskriterier for virksomhetene og personene som leder dem.

Ser mot ledestjernene for inspirasjon
– I Norge er DNV GL en ledestjerne innen bærekraftig innovasjon. Både gjennom den jobben de gjør for sine kunder, men også ved å stå bak viktige initiativ som tanskesmien Sustainia og rapporten “Impact – Transforming business, changing The Wold”. Rapporten er en studie av hvilken effekt FNs Global Compact har hatt de siste 15 år. Den gir også FN anbefalinger om hvilke grep som bør tas fremover for å akselerere utviklingen mot en bærekraftig verdensøkonomi. Virkes satsing på flerkulturelt mangfold og mangfoldsledelse i samarbeid med blant annet Seema, er et viktig initiativ for å synliggjøre verdien av mangfold som en ressurs.

– Internasjonalt ligger IKEA høyt på Fortune’s Change The World list – fordi selskapet jobber systematisk med å minimere miljøskadelige materialer, og flatpakker møbler for å redusere den energien som trengs for å frakte dem. IKEA er den første store forhandleren som kun selger LED-pærer og -belysning, og er også flinke til å satse på mangfold.

– Høyt på listen ligger også verdens største detaljist, Walmart, som satser på bærekraft i stor skala. Selskapet får i dag får 26 % av sin elektrisitet fra fornybare kilder, og ved utgangen av 2015 vil selskapet ha eliminert 20 millioner tonn klimagassutslipp fra sin leverandørkjede. Walmart anslår at deres leverandører vil øke resirkulert innhold i emballasjen med 1 milliard pund innen utgangen av 2020. Tidligere i år satte selskapet opp minstelønnen for alle sine medarbeidere, noe som har ansporet flere  konkurrenter til å gjøre et samme.

Hva mener du vil kjennetegne morgendagens vinnerbedrifter?
– Ifølge verdens største tillitsundersøkelse, Edelmann Trust Barometer, er det en sterk tro på at næringslivet kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Rapporten skisserer ikke bare en mulighet, men også en klar forventning til bedriftene om å redefinere sitt syn på verdier. Fremtidens vinnerbedrifter er de som skaper økonomisk profitt ved samtidig å skape samfunnsmessig verdi.

– Vår globale økonomi kombinert med digitalt åpenhet, betyr at handlingene fra virksomhetens side blir reagert på i sanntid. For å oppnå virksomhetskritisk tillit må perspektivet flyttes:

– Fra alene til inkluderende
– Fra mikro til makro
– Fra transaksjonstenkning til shared value
– Fra juridiske krav til samfunnets forventninger
– Fra hva til hvordan og hvorfor

Teknologisk innsikt og evnen til å håndtere kommunikasjonen med interessentgrupper og digitale medier, blir også kritiske suksessfaktorer.

Hvilke foredragsholdere gleder du mest til å høre fra?
– Vi har veldig mange sterke navn på talerlisten, så det er vanskelig å plukke ut noen favoritter. Men jeg gleder meg veldig til å høre den britiske Google-sjefen Nina Bjornstad snakke om hvordan teknologi vil påvirke livene våre og måten vi jobber på. Av de norske foredragsholderne ser jeg frem til å høre Bjørn K. Haugland fra DNV GL snakke om bærekraftig innovasjon og alle de spennende prosjektene de er involvert i. Det blir også veldig interessant å høre Telenor- sjef Berit Svendsen snakke om hvordan Telenor jobber med ulike kulturer, religioner, kjønn og språk – og hvordan dette mangfoldet skaper verdier for selskapet.

Du nevner teknologi som et viktig tema på konferansen. Tar dere egen medisin?
– Det er ikke tvil om at utviklingen av internett og sosiale medier har muliggjort en helt annen samtaleform. Nettet har sørget for en synliggjøring og påvirkningsmulighet for folk flest, helt uavhengig av formell posisjon, og etablerte nettverk og maktfora.  Derfor bygger vi en virtuell plattform der kvinner finner akkurat det verktøyet og de menneskene de trenger for å reise seg i sin fulle høyde og bruke sin autentiske stemme – det være seg som foredragsholder, ekspertkommentator, i media, som leder eller i styrerommet.

– Kanaler som Twitter, Linkedin, Facebook, G+ med flere, vil være aktive dialogveier, i sømløs integrasjon med WomenSp3akers online. Vi kommer til å bruke sosiale medier og spesielt twitter aktivt for å inkludere så mange som mulig i diskusjonen både før, under og etter konferansen.

Blir dette et årlig arrangement?
– Konferansen er en av flere arenaer for diskusjon og innsikt i viktige samfunnsutfordringer. Planen er at dette skal bli et årlig arrangement, men som en non- profit organisasjon er vi avhengig av sponsorer og samarbeidspartnere for å realisere denne ambisjonen. I år har PwC og Innovation Forum Norway vært viktige støttespillere.

———————

Om Women Sp3akers
Women Sp3akers er en non – profit tankesmie som jobber for å fremme kvinners lederskap, kompetanse og stemmer på viktige samfunnsarenaer. Vår misjon er å se kvinner som styremedlemmer, ledere, påvirkere, innledere, moderatorer, nøkkel eksperter og kommentatorer i media, faglige arenaer, næringsliv, og i akademia. Founding partnere er Benja Stig Fagerland og Merete Lütken.

Mer info om Licence to lead-konferansen og påmelding finner du her.

 

Kan norsk teknologi redde norske mediehus?

(Av Hans-Petter Nygård-Hansen, hanspetter.info )

Jeg har sett på seks norske teknologiselskaper som kan redde norske mediehus. Så langt har de større suksess i utlandet enn her hjemme.

Mediehusene står ovenfor store endringer. Og utfordringer. Utfordringene aksellerer i størrelse, fordi endringene inntreffer i et stadig større tempo. Og med økende negative konsekvenser for de som ikke evner å følge med. Mens Facebook og Google endrer seg i sanntid (kan det se ut som), virker det som mange av de norske mediehusene først og fremst snakker om at de må endre seg. Nå har mange dårlig tid. Dårlig tid til å disrupte seg selv, og tilpasse seg et helt annet marked og publikum. Et marked som i økende grad er digitalt, og et publikum som stiller stadig større krav til det de skal lese, se eller høre på. Det er enkelt å si at det innoveres internasjonalt, mens vi bare snakker nasjonalt. Sannheten er at det skjer også veldig mye spennende innovasjon innenfor mediebransjen også her til lands. Disse norske selskapene bør mediehusene snarest mulig ta en prat med.

Har du hørt om disse norske teknologiselskapene?

Avisen på papir er i fritt fall. Det har den vært i lang tid. Nettavisene deres er som papiraviser. A til Å, og med noen veldig få unntak, 100 prosent identisk for deg og meg. Nettavisene sporer deg – for å gi deg en brukertilpasset opplevelse – men så langt er det en påstand og ikke en realitet. iTromsø er unntaket. På mobil. Og kun på nyhetene, ikke på annonsene. Enn så lenge. Mine interesser er ikke de samme som dine, og det bør reflekteres i både innhold og reklame. Og «by the way» – det er ikke Content Marketing og Native Advertising som alene skal, eller kan redde mediehusene.

Jeg har sett litt på seks norske teknologiselskaper som kan være redningen for norske mediehus. Norske teknologiselskaper som enn så lenge lykkes mer i utlandet enn her hjemme.

Vio Media

I Norge har Vio Media fått en del oppmerksomhet i pressen og fra flere norske mediehus. Vio Media uttaler selv at de ønsker å bli Netflix for magasinjournalistikk. Jeg våger meg til å  påstå at de også ønsker å bli en tilsvarende innholdsleverandør for nyhetsartikler. På en modell som kan minne mye om den nederlandske aktøren Blendle. En plattform/portal som inneholder innhold fra multiple publisister, og som er tilpasset din profil og preferanser. Betaling per artikkel eller via abonnement. Vio Media er fortsatt i beta, men av det jeg har sett så langt lover det godt. 

ByLineMe

ByLineMe.com er et annet norsk selskap som er i ferd å lansere en global plattform for innhold. Som en konsekvens av transformasjonen vi opplever i mediebransjen, har mange mediehus blitt tvunget til å redusere i egne rekker. Samtidig er antallet uavhengige journalister, innholdsprodusenter og bloggere i sterk vekst. Bylineme vil løse disse utfordringene ved å tilby en global markedsplass for innhold hvor journalister og innholdsprodusenter kan enkelt administrere og distribuere sine artikler, bilder og videoer til publisister over hele verden.

Medialounge

Henriette Hedløv og Jorunn Flydal etablerte Medialounge i 2013. Selskapet lisensierer ut journalistiske artikler til merkevarer som vil benytte seg av disse i egne kanaler. Som merkevarepublisister. Medialounge har i dag avtaler med over 1500 publisister, og kan skilte med blant annet Financial Times, Forbes, CNN, Huffington Post, Fast Company og The Daily Telegraph. DNB er den mest kjente (den eneste?) norske merkevaren som kjøper lisensiert innhold fra Medialounge sine partnere. Etter hva jeg forstår fra Medialounge så er de fleste kundene deres ikke norske.

WideScribe 

WideScribe mener de har utviklet en løsning som vil gi oss lesere en «zero click payment»-tjeneste for å kunne kjøpe nyheter, i motsetning til å abonnere på hele avisen som mediehusene helst vil ha deg til. WideScribe sin visjon er å tilby nettbrukere det de vil ha –  «Maksimalt med frihet, mangfoldighet og privatliv, og minimalt med klikking, innlogging og administrasjon». I korte trekk mener WideScribe å ha utviklet en løsning som gjør det raskt og enkelt for deg og meg å betale for enkeltsaker – selv når du er inne på Facebook-appen via din smarttelefon.

Cxense

Norske Cxense har blant annet hjulpet iTromsø med å skreddersy innholdet basert på bruker – persontilpasset med andre ord. Så langt den første og eneste norske nettavisen. Derimot har de flere store internasjonale publisister på kundelisten sin. Cxense (See Sense) er glad i sporingsdata, og i motsetning til de fleste mediehusene så bruker de all data som samles inn for å gi oss som leser avisene innholdsanbefalinger og annonsering basert på leserens interesse og intensjoner. På den måten blir ikke VG den samme avisen for Olga på 80, som for Ole på 8. 

Dappd

Dappd er et ganske så nytt selskap. Gründeren Alain Fassotte mener å ha løsningen på hvordan vi skal «elske» reklame igjen. Hvordan de skal få det til kommer frem litt «uklart» fra Dappd sine hjemmesider, men jeg mistenker at de vil «tracke» deg – lære deg å kjenne, for så å presentere deg for reklame basert på dine interesser og preferanser. De skriver på egen hjemmeside at de ønsker å komme i buksa på deg. Være en del av livet ditt og lære alt om deg, slik at du kan få tilbud og reklame som er skreddersydd ditt liv, din livsstil og din personlighet. 

Nedbemanner og krangler

Det skjer jo også innovasjon hos de norske mediehusene, for all del. Men mest av alt leser vi om at de nedbemanner og krangler. Heldigvis finner vi unntakene også. Gard Lehne Borch Michalsen som står bak Medier24.com, og Chul Christian Aamodt – primus motor bak enerWE går nye veier for å skape et fremtidsrettet og bærekraftig mediehus. De er unge. Digitalt innfødte. Og de liker å eksperimentere og teste ut nye «veier til markedet». De er også såpass små at de kan endre seg mye raskere enn de store. I tillegg slipper de å drasse på gammel cellulose. Kostnadene deres er minimale. Innholdet er 100 prosent digitalt, og det samme gjelder distribusjonen. Der kommer blant annet Google og Facebook inn. Ikke som to tyver som stikker av med annonseinntektene, men to viktige bidragsytere på trafikk, nettverk, synlighet og dialog.
Det innoveres mye mer enn vi kanskje trodde, eller var klar over. Men disse nye teknologiene ser ikke ut til å nå våre norske mediehus i samme grad som til de utenlandske. Teknologien er der. Markedet er åpenbart der også. Nå mangler vi bare mediehusene. Et sted å starte for mediehusene er å ringe hver og en av disse norske teknologiselskapene. Hvem vet, kanskje svarene er nærmere enn vi tror.
Hans-Petter Nygård-Hansen.
Hans-Petter Nygård-Hansen.

Opera browsers for Android with new features launching today

Today Opera launches new versions of both Opera Mini for Android, and the full Opera browser for Android, with new and important features like video compression, installable web apps, better downloads and improved tab switching. In addition, both Android browsers come with the new and upgraded Opera logo.

”To grow our Android user-base from 145 million to 275 million users by 2017, we are dedicated to introducing features that give a superior user experience. The strong lineup of features and with the introduction of the new and fresh Opera logo, is a milestone in our aggressive growth path in the Android market,” says Lars Boilesen, CEO of Opera.

Opera browser for Android with video compression and web apps
People love watching videos on their mobiles and tablets. Unfortunately, this can eat up a data plan quickly, as stalled videos waste time and create frustration. From now on, users will see less of the dreaded video-buffering wheel, as Opera browser for Android is coming to the rescue with video compression.

More information

– De sosiale entreprenørene ser løsninger der andre ser utfordringer, sier Jan Tore Sanner

– Den beste innovasjonen vet vi oppstår i møtet mellom en kunde og en leverandør, sier Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører, konferansier under Sosentkonferansen 2015 i dag.
– Hva om den offentlige markedsplassen løftet frem nyskapende løsninger? spør hun kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

 – Altfor mange faller ut, ut av skole og arbeidsliv, mange sliter psykisk, eller opplever fattigdom – og mange er flyktninger i dag, som skal bli samfunnsborgere i morgen. Det er  store behov for de som kan ta tak. Vi må utnytte ressursene våre bedre. Ikke opprettholde et skarpt skille mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Vi må få til bedre samspill, sier Sanner.

Sosialt entreprenørskap bygger på det beste fra de ulike sektorene

– Det er mye usikkerhet i alle sektorene om hvordan vi skal få til dette samspillet. Mange sier de vil samarbeide mer med frivillig sektor, men det oppleves å være så mange regler og måter å tråkke feil. Vi laget derfor en ”kokebok” for samarbeid, hvor vi blant annet løftet frem de gode eksemplene. Vi skal nå gjøre det samme for de sosiale entreprenørene. Vi ønsker et samarbeid mellom de ulike departementene, men også med dere, de sosiale entreprenørene.

Johan H. Andresen tar gjerne Ledertrøya med "Kokeboken"
Johan H. Andresen støtter at Sanner tar Ledertrøya med “Kokeboken”

Tjenestedesign og tjenesteinnovasjon er svært viktige begreper

– Ferd gjør et viktig arbeid, samt alle som heier sosialt entreprenørskap frem. Vi må i større grad dyrke den doble bunnlinjen – og fremme fokus både på bedrifters økonomi, men også på samfunnets bærekraft, avslutter Sanner.

App for hjemmekontroll imponerte Mæland under Zero-konferansen

(Foto: Espen Jensvold)

For at verden skal bli utslippsfri i 2050, må noen gå foran frem mot 2030. Spydspissprosjekter, som tøyer grenser og kutter klimagassutslipp, viser verden veien til fremtidens nullutslippssamfunn. Slik innledet Zerokonferansen årets samling i forrige uke.

Home Control fra Ås fikk blant annet besøk av Næringsminister Monica Mæland på standen. De er blitt nevnt på listen til IKT Norge over de 10 «hotteste» tech selskapene i landet, og daglig leder Yngvar Pettersen fortalte Mæland om stayerevne og presenterte de ulike produktene deres. Home Controls stikkontakt kan styre varme og røykvarsler, noe Mæland synes var en enkel og fin løsning.

 

Bigger, faster, stronger. The mindset of Silicon Valley tech.

(Del av 3ins blogginnlegg fra TISE @ TINC)

Bigger:
Everything here is bigger.
From the size of the tech companies:

facebookinc
Facebook HQ is just a quick Uber-ride away.

To the size of the “small” breakfast servings:

Axel in TISE digs into a "small" serving.
Axel in TISE digs into a “small” serving.

Faster:
«Fail fast, fail fast, fail faster!» The mantra of «the Lean Startup» on which Tuesday’s workshop was about.

“The lean startup”-team has made a science out of startups and helped us with a lot of tools for understanding critical points with our startup. A lot of this science is made in order for Startups to faster reach the point where they fail, ehh.. or as they put it, acknowledging that they will fail. Because, as we were told, 95% of all startups fail, there is no need to waste your time if your startup is doomed anyway.

Of course on your way to as quickly as possible figuring out if your startup will fail, there are a lot of exercises you can do. For example, this:
1. Use five minutes to list up your business’ largest risks and unanswered questions e.g. “Server downtime”. Write one risk on one PostIt-note
2. Draw up the following cross on a wall:

Draw the cross.
Draw the cross.

3. Paste the post-its in one of the four quarters created by the tape.

4. The following analogies should be used for how important it is to take action regarding the notes in the four different squares

important2

And of course, the cars are faster here as well. Here is just a couple of examples of cars that has parked outside were we work the last couple of days (of course in our very own tise-format):

maserati

Stronger:
In Silicon Valley startups are stronger. Stronger because everyone helps each other here. I don’t know if people are more altruistic or just more foresighted. Perhaps they just know that if they help every founder they meet, one of them will have great success some time in the future. Anyway, this far, it seems true what they say that everyone wants everyone to succeed over here. And for us, that is great. We have gotten a lot of meetings the last days just because random people we meet introduce us to other people that potentially could be very important for the future of Tise.

And of course, just by being part of the TINC program, in an environment with a so much stronger force in general for tech companies, we end up in cool situations. Like yesterday when we ended up in an RV with Sean Percival (from 500 startups) and got to talk with him about Tise for 20 minutes!

sean

Next time we will tell you more about some really good and concrete tips he gave us on online marketing for startups, so stay tuned.

Until then, think about this: «The biggest risk, is not taking any risk.»
Do you know who said it?

Best regards
Eirik Frøyland Rime
CEO @ Tise

Six reasons why big corporations should join forces with a startup

(Image: BI Norwegian Business School and EdTech Foundry kicking off their cooperation.)

In Norway there have been some discussions small-big about cooperation between large corporations and startups, but there are few success stories. That is a shame. There are so many great reasons to join forces. Before we sum up the reasons reasons for big corporations to work with startups, please let us briefly share our story.

Building the learning feed –  the most engaging learning platform in the world
How we teach and learn in higher education has not changed for over 100 years. We still push knowledge and treat the students as passive recipients. Student engagement in available IT-systems are low. We believe students should be active learners, learn skills and use IT solutions to be involved in discussions.

BI Norwegian Business School, the biggest business school in Norway with about 25.000 students, wants to be in forefront of these changes. In the study BI2020, BI analyzed the need for technological solutions to be a leading provider of education in 2020. The main problem turned out not to be the need itself, it’s rather that there is no software available that can meet it. And believe us, most solutions available have been checked.

To solve the upcoming challenges for higher education, BI Norwegian Business School decided to team up and work closely with the Norwegian startup EdTech Foundry. The deal was simple, co-locate, give the startup some initial capital, access to all needs, students and lecturers and dedicate internal resources to the project. EdTech Foundry is responsible for building and scaling and have the product rights. An important factor is that the product must have a global focus. It is by no means a consultancy project.

Today, just a few months into the project, we are live with a closed pilot and will invite in some selected universities for the next round of pilots starting January 2016. We plan to expand and become the world’s preferred learning platform for higher education.

Why small-big cooperation?
There are plenty of reasons why startups and big corporations should work together. These are the six most important factors for us.

1. Big corporations can experiment outside their core business
The big company (BI) has an existing business model, brand and reputation that should not be experimented with. The risk is simply too big to do the testing, failing and learning needed. But the next big source of revenue is most likely outside the current core business. Working with a startup, the big company is able to test new concepts and business models, related to their core activity, with minimum risk.

2. Startups can act fast
When testing a new concept, quick decision time is a key factor. Large organisation are not, and should not be, structured to act in the same way as a startup. Having a startup literally in-house gives access to all learning from fast iterations without having to challenge or change any of the internal structures.

3. Startups can challenge status quo
If you want to be in front, you need to challenge the status quo. Large organisation have to balance risk and safety, innovation and optimizing daily operations. A startup on the other hand can fully focus on challenging the status quo. Working with a startup gives invaluable insight on the possible future, working with a large corporation gives invaluable understanding of the market.

4. But you must do it for real
Both parties have to dedicate themselves to the small-big cooperation. Startups must work full-time on the project and the large corporation should have dedicated resources with passion for the project. A small-big cooperation should not be about having bragging rights for their innovation initiatives. It must be about creating real impact.

5. Team up with talents with a shared vision
The most likely innovators are seldom attracted by working for large corporations. The best chance to get top innovation talent to a large cooperation is to join forces with an exciting startup. That gives access to fully motivated entrepreneurs, but is still low risk and a steep learning curve. But whatever you do, make sure you share the same vision. You will most likely disagree quite a lot along the way. Having a shared vision keeps the discussion on the right track.

6 ..and never compromise
On the other hand, startups looking for large partners to develop products with; make sure to pick the right partner. Startups do not want bureaucracy and should never compromise on the right to move fast and freely. Never. This right the startup must have – never to compromise – is also a reason to work with one. They are true to what they believe in.

bi+edtechfoundry
Anita Krohn Traaseth, CEO Innovation Norway wants more small-big examples.

We both want to provide a world leading education experience. The best chance we have is through work together. Small and big. EdTech Foundry and BI Norwegian Business School. Together we will change how we teach and learn in higher education and maximise the learning outcome for students all over the world.

We encourage all large corporations to look to the startup scene for your next partner..

 

«Kjøp norsk» – «Godt norsk»

Dette er påminnelser vi stadig ser på varer i norske butikker. Det er en fin tanke at vi kan støtte norske produkter og bedrifter ved å handle norsk. I tidligere tider med selvberging, var det en selvfølge at man hjalp hverandre ved behov. Slåmaskinen gikk på rundgang, naboene hjalp hverandre når slåtta skulle i hus og hvis en gård hadde en god slipestein så fikk man låne denne for å skjerpe hjåen før man gikk på enga.

(Kronikk av Kay Seljeseth, Daglig leder og gründer HybridCheckout Nordic AS)

Dugnad bidro til hele samfunnets overlevelse og fremgang. Dugnadsånden var egentlig et uformelt, men formålstjenlig fellesskap hvor alle hjalp alle – til alles beste.

Hva så med dugnadsånden og norsk innovasjon? Hjelper norske bedrifter hverandre og forsøker man å bidra til at andre lykkes? Våre erfaringer er todelt. Mindre bedrifter lever ofte fortsatt i den norske dugnadsånden og man kan få gratis hjelp til småting, gode råd eller hjelp til å gjennomføre prosjekter mot en rimelig motytelse.

Innen enkelte sektorer er det ikke slik og mange av de essensielle tjenestene som oppstartene trenger som regnskapsførsel, patentarbeider, advokathjelp og andre tjenester, drar med seg store kostnader. Dugnadsånden er fraværende.

Dugnadsånden er tildels fraværende
For entrepenørene kan det å bli møtt med en dugnadsånd være helt avgjørende, da store kostnader kan unngås og hindre kan passeres på en bedre måte. Dessverre er det nok slik at dugnadsånden er tildels fraværende hos mellomstore og større bedrifter. Vi vet at mange av disse bedriftene også er svake på innovasjon og dette er trolig et sammenhengende problem.

Det kan synes som at samfunnets manglende fokus på bedrifter, innovasjon og innovasjonevne, er årsaken til at de større bedriftene ikke forstår verdien av dugnadsånd også i næringslivet. Bedriftene kan gjennom å bistå oppstartene utvikle egen kompetanse, knytte verdifulle partnerskap, få tilgang til nye produkter med unike fordeler og kanskje også bygge opp et større marked for seg selv på sikt.

Se til våre naboland
I flere andre land vet vi at bedriftene er flinkere til å samarbeide for å bygge opp sine verdinettverk, skape næringsklustere og sikre nasjonale interesser ved å handle gode produkter og tjenester lokalt. Våre nordiske naboer er eksempler, hvor man gjennom en bedrifts- og nyskapningsfokus i samfunnet får til dette i større grad.

I Norge er vi dårlige på dette. Vi har et lite mangfoldig næringsliv, det er lite fokus på nyskapning og samfunnet har manglende forståelse for verdiskapning, hvor «nordmenn flest» ser på næringslivet som et skatteobjekt styrt av «suspekte pengefolk».. Derfor møter entrepenører ofte stengte dører i selskaper som åpenbart burde se mulighetene fra nye innfallsvinkler og måter å drive egen forretning på.

Det norske samfunnet mangler instinktene som kan åpne for nye løsninger og bedre måter å drive forretning på. Tradisjonen som tilsa at man hjalp «naboen» er nærmest borte i næringslivet.

Vi bør i Norge innarbeide nye verdier og holdninger, hvor vi er pro-norske, hvor vi løfter frem våre egne aktører og hvor vi ser at verdiskapning vi hjelper andre i gang med, også hjelper oss selv direkte gjennom nye erfaringer, nye forretningsområder og  indirekte gjennom et rikere og mer sammensatt næringsliv og samfunn.

Får vi til dette, kan det hende at det vi klarer å bygge en sterkere stolthet for norsk næringsliv, et nytt næringsmangfold og skape nye bedrifter for samfunnets beste. En «enkel» holdningsendring kan faktisk gi norsk næringsliv helt nye muligheter og ny vekst. En vekst vi er helt avhengige av at skjer raskt og med «sjumils steg». La oss ta på oss «sjumilsstøvlene» gjennom å hjelpe hverandre frem?

Kay Seljeseth
Daglig leder og grunder
HybridCheckout Nordic AS

26 oppstartsbedrifter fikk etablererfond

Utvikling av prototyper, rammeverk for å teste ut om din gründeridé bærer, nettportal for kjøp av kreative tjenester, utleiekonsept for elektrisk sykler, utvikling av en ny app. Dette er bare noen av de oppstartsbedriftene som får et ekstra lite løft av Etablererfondet.

Business Region Bergen har fått midler til et Etablererfond på 1,3 mill kroner fra Hordaland fylkeskommune. Hele 49 etablerere søkte om midler fra fondet, 26 etablererfond er delt ut, og mange spennende virksomheter har fått en ekstra vitamininnsprøytning.
– Denne tildelingen skapte motivasjon og trygghet for å gå videre, og har rett og slett gjort meg litt tøffere, sier Stian Jetmundsen, som vil utvikle medisinske instrumenter og hjelpemidler for et mer effektivt helsevesen.

Koble frilansere og oppdragsgivere
Riot er ett av selskapene som er tildelt midler. Kimberly Larsen står bak RIOT, et prosjekt hun har jobbet med i mange år.
– Vi har mange flinke kreative frilansere i Bergensregionen på den ene siden, og selskap som er på utkikk etter denne kompetansen. RIOT skal bli en portal hvor disse kobles, her kan bedrifter finne flinke folk som jobber med visuelt innhold. Dette skal bli en plattform hvor man får vist seg frem for å få interessante jobber. Det legges også til rette for noen spesialtjenester for frilansere, forteller Larsen, som akkurat nå skal i gang med å teste om piloten tilfredsstiller markedet.

Kimberly Larsen i Riot.
Kimberly Larsen i Riot.

Er ideen din god nok?
Early Stage Bootcamp er navnet på Christer Dalsbøes prosjekt. Han skal lage et åtte ukers program for 30 studenter med gründerånd.
– Early Stage handler om å teste markedspotensialet til en idé raskest mulig. Studentene blir satt sammen i et team med fem andre, får 30.000 kroner, en mentor, et sted å møtes og ukentlige utfordringer. Målet er å få bekreftet at ideen løser et reelt problem for en kundegruppe, sier Dalsbøe.

Produksjon av prototyper
Christian Arnø har et verksted med det man kan ønske seg av utstyr til å lage ulike ting. Han har blant annet 3D-printere, cnc-maskiner og laserkuttere.
– Jeg har lyst å hjelpe andre med å utvikle sine ideer. Jeg har investert i mye forskjellig utstyr og lært meg mange prosesser, og kan lage nesten hva som helst. Dette må det være et marked for, sier Arnø, som har etablert Bergen Prototype og som har som målsetting å være billigst innen prototyping.

Utleie av elsykler
EazyBikeZ
lager et konsept for å leie ut elektriske sykler. Gjennom en kommisjonsavtale kan reiselivsbedrifter og andre drive utleie av el-sykler. Konseptet innebærer at EazyBikeZ eier syklene, vedlikeholder dem, skifter dem ut hvis behov og hjelper å skreddersy en utleiepakke.
– Det skal være enkelt å inngå avtale med oss og det skal selvfølgelig være enkelt å leie ut en elsykkel, sier Alf Johan Lyster, som er initiativtager og eier av prosjektet.

 

Programmatic- A game changer

25 % av alle annonser er nå programmatiske.
– Dette er den største forandringen vi har sett i mediamarkedet på over 20 år, sier direktør for digitale kjøp i MediaCom, Kristin Brimi.

 I dag har over 3 milliarder mennesker tilgang til internett, noe som betyr at reklamebyråene har måttet finne nye måter for å reklamere for produkter og tjenester.
– Før var det media som sto i fokus, men nå er det publikum. Vi kan ikke lenger se på målgruppen som homogen. Vi må heller nå dem på et personlig nivå, forteller Brimi under foredraget sitt om media, programmatic og digital identitet på konferansen Digital Winners.

Ved å bruke programmatic kan reklamebyråene velge hvem som skal se annonsene og hvor mange ganger de skal se dem. De kan også se på utviklingen mellom annonsevisninger og potensiell kunde og derfra ta et valg om de ønsker å øke eller minke antall visninger underveis.
– Planlegging og budsjettering er på grunn av dette, ekstremt vanskelig. Vi kan derfor ikke lenger planlegge langt frem i tid, slik som vi gjorde før, forteller hun.

Reklame vs. media
Programmatic har også forandret måten medie- og reklamebyråene samarbeider på.
– I dagens samfunn kan man ikke lenger være best på alt. Da må man heller samarbeide med de beste, sier digitalredaktør i Aller Media og Dagbladet, Hildegunn Soldal.

Hun mener det er viktig å ikke bare fokusere på å gjøre annonsene mer personlige for målgruppen, men at det også er viktig å plassere annonsene der de er mest relevante. Hvor effektive annonsene faktisk er, er derimot vanskelig å estimere, forteller hun.
– Det er som et konstant eksperiment – både for reklamebyråene og mediebyråene.
– Alt handler om publikum, så vi er heldigvis på samme lag.

Nyetablert coworking space i Lillestrøm

Fredag 23.10 åpnet Business Lillestrøm dørene. For kun en tusenlapp i måneden kan unge gründere skaffe seg en kontorplass og et nettverk midt i Lillestrøm sentrum.

(Bilde: Vellykket åpning. Foro: Benjamin A. Ward)

– Dette handler om mye mer enn å bare skaffe seg en kontorplass. Det er viktig å være del av et fellesskap og et kreativt miljø – der du kan dra nytte av andres kompetanse, sier Stian Hexeberg, daglig leder av Business Lillestrøm.

21-åringen har vært gründer i to år, og driver med apputvikling for selskapet Soviglo. Siden juni har han delt kontor med andre unge gründere innen relaterte yrker.
– Tanken er at Business Lillestrøm skal være et springbrett. Her skal man knytte kontakter og få et ekstra lite push til å sette ideene ut i live. I andre land har slike miljøer eksistert lenge, men i Norge har kontorfellesskap først kommet på banen de siste ti årene. Jeg er stor fan av denne måten å jobbe på, og det er et viktig fremskritt for Lillestrøm at vi endelig har fått et slikt miljø her, sier Hexeberg, som legger til at det fremdeles er to ledige plasser i kontorfellesskapet.

Se video om Business Lillestrøm her

Oppskrift på middelmådighet

Av Rolf Assev, partner i StartupLab.

Investorer som kvitter seg med gründeren, går for middelmådighet. Er det neste Facebook eller Opera målet, må gründeren beholdes.

Du er gründer. Du har jobbet døgnet rundt i tre år. Produktet er endelig ferdig og du begynner å selge. En investor er på plass, og eier 35 prosent. Det er penger på bok og de ansatte er for første gang sikret lønninger ut året.

Nå går selskapet inn i en nye fase. Det nye styret vil ha en mer aggressiv holdning. Investorpengene brukes på raske nyansettelser og ekspansiv markedsføring. Etter 12 måneder er pengene brukt opp, og det som var et lite plussresultat året før, er blitt et betydelig underskudd. En dag får du en telefon fra styrelederen. Budskapet er krystallklart: «Det trengs en mer erfaren person til å drive selskapet videre». Dagen etter er den nye daglige lederen på plass, og du settes på sidelinjen.

Dette er dagligdagse hendelser i oppstartsverdenen. I investormiljøer er den gjengse holdningen at når investeringen begynner å få luft under vingene, må det en ny type leder inn. Forskning gir dem rett. En studie gjort av professor Wasserman ved Harvard Business School, viste at av 460 oppstartsbedrifter hadde de som erstattet gründeren med en ny daglig leder en bedre verdiutvikling over en tiårsperiode.

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i de gjennomsnittlige suksessene. Hvem har egentlig våte drømmer om å skape gjennomsnittsbedrifter?
Vi drømmer vel alle om å være med på å skape det nye Google, Facebook, Netflix eller Amazon. Alle disse megasuksessene ledes i dag av de samme menneskene som startet dem.

Vi ser det samme i Norge. Jon von Tetzchner bygde Opera, John M. Lervik bygde Fast, Eilert Hanoa bygde Mamut og Jørn Lyseggen bygger Meltwater. Utenfor teknologisektoren finner vi det samme mønsteret, med Petter Stordalen i hotell, Kjell Inge Røkke i fiske og industri, John Fredriksen i shipping og Bjørn Kjos i luftfart.

Når investorer likevel velger det statistisk sikre, tror jeg det er fordi mange av dem aldri selv har bygd et selskap. De ser ikke at det er gründerens langsiktige visjon som skaper den hårfine balansen mellom suksess og fiasko. Der en investor har en fireårshorisont, har gründeren et evighetsperspektiv.

En gründer som har en visjon om å forandre verden, har trolig ansatt folk som deler denne visjonen. De ansatte har de samme verdiene. De følger selskapet i motgang.

Kunsten å snu i tide
Dersom det er behov for å endre strategien for å nærme seg den langsiktige visjonen, vil en gründer kunne ta de tøffe avgjørelsene.

Da Bill Gates lanserte Windows 95 i august 1995, var ikke internett en del av lanseringen. Verdens ledende it-selskap hadde rett og slett ikke fått med seg internett. 7. desember samme år endret Gates strategien over natten. Et par år etter var Microsoft den ledende aktøren på internett.

Reed Hastings snudde Netflix over natten da han i 2007 besluttet å følge læreboken og «slakte melkekua», som var salg og leveranser av filmer på dvd via posten. De satset i stedet fullt og helt på streaming.

Selv husker jeg diskusjonene i styret i Opera i 2006, da Jon von Tetzchner insisterte på at vi skulle gi bort Opera Mini gratis til sluttbrukere for å bygge en stor brukermasse. Styret og flere eksterne investorer hadde krav til inntekter og så helst at vi solgte Opera Mini. Jon var aldri opptatt av neste kvartals resultat – så lenge det vi gjorde bidro til å støtte opp under visjonen og hadde langsiktige inntekter.

Nettopp det at Opera Mini ble gitt bort gratis – samt at betydelige ressurser ble brukt til å bygge en merkevare, gjorde at vi i løpet av få år hadde 100 millioner aktive brukere. Med 100 millioner brukere fikk Opera en posisjon i markedet som gjorde det mulig å forhandle med de største aktørene innenfor mobilt internett, noe som bidro til betydelige inntekter. I dag har Opera Mini 300 millioner brukere.

Alt dette var tøffe beslutninger som krevde umiddelbar gjennomføring i organisasjonen. Gründere er ofte best posisjonert til ikke bare å se skriften på veggen, men også til å gjennomføre vanskelige snu-operasjoner, rett og slett fordi de har troverdighet og støtte hos de ansatte. For investorer kan slike beslutninger være vanskelige, fordi inntektene ofte ikke vil komme før etter noen år.

Det finnes unntak. The Founders Fund i USA, med Peter Thiel, i spissen har investert over seks milliarder kroner i over 100 selskaper uten å sparke en eneste gründer.

Det viktigste en investor kan gjøre for et oppstartsselskap, er å bidra til å bygge et team som gjør at gründeren kan fokusere på det han eller hun er best til, og samtidig anerkjenne at gründeren er den som er best egnet til å bygge en suksess.

Rolf Assev, partner i StartUpLab

rolf

Hack deg til Slush på onsdag

Over 15.000 startups, investorer, journalister og andre tech-interesserte er ventet til Slush i Helsinki om litt over to uker. Før årets event, prøver Slush å få et større program for utviklere. Løsningen deres er å arrangere Ultrahack – som markedsføres som den største hackathonen i Europa.

Ultrahack har samlet en imponerende rekke med selskaper, premier og oppgaver. Hackere kan bli med og løse en av utfordringene gitt av f.eks Nordea, SAP eller TeliaSonera – eller de kan ta med seg eget team og problem inn. Per i dag er det over $130.000 i premier til deltagerne på hackathonen. Sjansene er med andre ord gode for å både finne fete ting og møte geeky hackere.

Gutta bak Ultrahack kommer til Oslo førstkommende onsdag og har et lokalt event. De beste tre teamene fra Oslo-eventet får gratis tur til Finland og hovedeventet, mens flere kan få gratis-billetter til Slush.

Alle er velkomne på onsdag. Gratis inngang og det er gratis øl og snacks.

Påmelding gjøres her: https://www.facebook.com/events/1000895126638365/

The next big thing

Under årets Digital Winners samlet en rekke nasjonale og internasjonale investorer og entreprenører seg på scenen for å svare på ett enkelt spørsmål: Hva burde man satse på i fremtiden?

(Bilde: Johan Brand i Kahoot.)

– Når det kommer til å gjøre de gode investeringene, så tror jeg det smarteste man kan gjøre, er å investere i bedrifter i u-land. Det som er gammelt her, er fremdeles nytt der borte, så her finnes det mange muligheter, sier William Klippgen fra Clicksteam Ventures.

Lars Vange Jordet, fra Schibsted Growth Norway, mener derimot at Norge er kraftig undervurdert og ser stort gründerpotensiale i landet.
– Bare for et par år siden skulle ”alle” bli ingeniører, men i dag ser man en ny utvikling der flere og flere unge ønsker å starte egen bedrift.

Amerikaneren Sean Percival, fra 500 Startups er også enig med Jordet i at Norge er et land med mange muligheter for både gründere og investorer.
– Hjemme i San Fransisco kan jeg få alt jeg ønsker meg innen få minutter, om det så er mat, drikke eller andre tjenester. Dette ser jeg svært lite av i Norge. Jeg tror derfor å satse på bedrifter som tilbyr tjenester, kan være et smart trekk.

Neste generasjon LinkedIn
Hans Petter Brondmo fra True North Partners tror måten man jobber på, kommer til å endre seg drastisk de neste årene.

LinkedIn slik det fungerer i dag, har kanskje ikke vært særlig revolusjonerende så langt, men jeg tror at man i fremtiden kommer til å jobbe på en helt annen måte. Ikke bare kommer folk til å ha flere jobber samtidig, men de kommer også til å arbeide på tvers av landegrenser, noe som kommer til å skape nye muligheter for bransjen.

En sektor som derimot har gått gjennom store forandringer de siste årene, er utdanningssektoren. Med over 40 millioner spillere og en vekstrate som er større enn det både Facebook og Twitter hadde i starten, har den norske Quiz-tjenesten Kahoot på mange måter endret måten barn og unge lærer på.
– Vi valgte et språk som de fleste barn kan kommunisere på – nemlig gjennom lek, sier Johan Brand, administrerende direktør for Kahoot.

Å fortsette å satse på virtuell virkelighet, spill og utdanning, kan derfor være lurt, mener Kerstin Cooley fra MOR Capital.
– Jeg tror tradisjonell utdanning kommer til å bli erstattet med kunstig intelligens. Det er her de store investeringsmulighetene kommer til ligge, konkluderer hun.

Let’s talk; barriers and opportunities

– I am happy to confirm that entrepreneurship is alive and well in Norway at the moment – and this is an exciting place to be right now, Julie Hanna says in her opening remark – extracting smiles from around the table.

This afternoon, quite a select group have found their way to the top floor at Innovation Norway HQ – with the shared purpose of talking, learning and maybe pinpointing areas in need of extra focus to better aid the growth of entrepreneurship.

Show me the money
This afternoon’s round table includes Kjartan Slette from Unacast, Johan Brand from Kahoot, Rolf Assev at StartupLab, Sindre Østgård from Tinius Trust, Lars Boilesen in Opera and Tom Fredrik Lehrman from DNB – as well as Julie Hanna, and with Bård Stranheim from Innovation Norway as moderator.

Bård: How can we attract more private money for entrepreneurs?
Rolf: – Matching is the simple answer.
Johan: – It’s about knowledge. I know money guys, and they don’t invest outside their comfort zone or area of expertise. We need to create initiatives where they can come, meet and learn.

Julie Hanna, Johan Brand and Kjartan Slette.
Julie Hanna, Johan Brand and Kjartan Slette. (Foto: Siv Eide)

Bård: How do you, Kjartan, experience selling yourself to investors?
Kjartan: – I have been in a company that missed the real selling window, ending up selling for pennies. Experience is the most important component, as I see it. We did not know how to do it. We looked at it too narrowly, we didn’t really dare, and that is painful today. One of the main things that drives me today is to avoid ever saying to myself “You could, but didn’t…”At the end of the day it is only us, the founders themselves, who can build our businesses.
Rolf: – You are right. It is really up to you. You don’t need anyone else. And some people are like that, while others need support. As with sports people, a good manager can for some make all the difference.
Julie: You, as founders, have to focus on what is within your control. You lead the way.

Power to the people
Bård: What is the next necessary competence program? A Tinc 2.0?
Johan: – We need to get companies talking, sharing, bringing each other to the table. Power couples, like Unacast and Opera, are a good example.
Lars: – A lot is happening here in Norway on the startup scene, but I don’t see enough happening in the education industry. This is where we have a big opportunity.

Bård: How can we create the best educational system, Julie?
– In Silicon Valley, there is really close cooperation in place between Stanford and the industry. This means that the industry is in there, talking, explaining. The private sector is informing the educational sector. These guys, (pointing at Johan and Kjartan) should be going into your universities, talking to the students.
Rolf: – We also need to learn coding from the start of our schooling. That is SO important, and it is not happening here yet.

Culture and mindset
Bård: To round up our talk, can you, Julie, advise us on 3 characteristics on culture, that the Norwegian startup scene needs?

Julie: I would say that these are the main three components in a healthy entrepreneurial culture;

  1. Mindset about failure.
    We have a saying that goes; Fail forward fast. In the US we are dispassionate and not stigmatizing about failure.
  2. Risk tolerance.
    Safety nets are fine. Comfort is different. Start with focusing on the aspirations – then you think less of the risk.
  3. Network effects.
    Trust-based relationships are key, they create hyper-efficient network effects.
    “We know we benefit from the system, and so we pay it forward.”

 

Universal Doctor Speaker løser viktige språkutfordringer i helsearbeidet

Selskapet Instant Language Aid har utviklet en løsning som bidrar til å tolke mellom flyktninger/personer med innvandrerbakgrunn og helsepersonell. Som kjent er det mange av flyktningene som har helseproblemer når de kommer til Norge eller noen av de andre landene i Europa, og det er en utfordring – og store kostnader – knyttet til tolkebehov. Denne utfordringen løser produktet til Instant Language Aid; Universal Doctor Speaker.

(Bilde: F.v. Cathrine Rysst, daglig leder i Instant Language Aid AS, med Tine Tveiten Larsen, fra Akutt24 Ahus.)

Utgangspunktet for utviklingen av Universal Doctor Speaker, er den rekke konkrete spørsmålsstillinger:
– Hva gjør vi når helsearbeidere og pasienter ikke kan snakke sammen pga språkbarrierer?
– Hvordan kan vi tilby kvalitetssikret dialog når tolk ikke er tilgjengelig?
– Hvordan gi vi gi å få avgjørende informasjon i krisesituasjoner uten felles språk?
– Hva gjør vi når en minoritetsspråklig pasienter, på tross av språkproblemer, ikke ønsker å bruke tolk?

– Dette er problemer som langt på vei kan løses med helseteknologi, forteller daglig leder for Instant Language Aid AS, Cathrine Rysst. Hun er lingvist og har vært med på utviklingen av det web-baserte-programmet som muliggjør, effektiviserer og kvalitetsikrer kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter uten felles språk.
– I det første møtet mellom pasient og helsepersonell er det avgjørende at man raskt får oversikt over pasientens tilstand og deres behov for medisinsk behandling. Med tolkeverktøyet Universal Doctor Speaker kan pasienten svare på en rekke standardspørsmål der og da. Parallelt bidrar det til å gi likeverdig og trygg behandling av pasienter, uavhengig av språk og kulturell bakgrunn.

Forhåndsprogrammert oversetting
Ved hjelp av en dataskjerm kan pasient og helsepersonell føre dialog via mange tusen standardord og setninger som er lagt inn i programmet. Løsningen er et forhåndsprogrammert oversetterverktøy, til forskjell fra maskinoversettelse, med både lyd og skrift. 17 språk er per i dag tilgjengelig, og det kan brukes på alle mobile og stasjonære plattformer.

Programmet har, med støtte fra Forskningsrådet, det siste halve året blitt testet ut og tilpasset på barselavdelingen og Akutt24 ved Ahus.

Ahus har mange pasienter med minoritetsbakgrunn, og det er et stort behov for tolkeløsninger i møtet mellom pasient og helsepersonell. Dette verktøyet har vært brukt med gode resultater. Det bidrar til pasientsikkerheten, i tillegg til at helsearbeiderne bruker sin tid mer effektivt, forhindrer misforståelser og feilbehandling.

I disse dager kan mobil-appen, en mini-utgave av sykehusprogrammet, lastes ned gratis på grunn av den prekære flyktningsituasjonen i Europa.

Se introduksjonsvideo:

Tise @ TINC – When you’re going to San Francisco!

All ledig tid, også flyturen, brukes til forberedelser.

(TISE deler sine opplevelser her på 3in over de neste 4 ukene, fra oppholdet på TINC i San Fransico:-)

Hi guys! As you’re reading this – we have just arrived in Palo Alto, California. My name is Axel, and I am the CTO of Tise.

Tise is a startup based in Oslo, and we aim to make the world more sustainable by making second hand trade fun, easy and accessible. This fall we are one of 13 lucky participants of Innovation Norway’s TINC Silicon Valley program.

 

TINC is a four-week intensive incubator program, based out of the Nordic Innovation House in Palo Alto, just outside San Francisco. The program aims at faster commercialisation for its participants, which is done by providing access to world-class mentors and network, in addition to people from Innovation Norway and at the Nordic Innovation House. By being located in the tech-innovation epicentre of the world, you can say that the foundation is in place.

For us, getting accepted to TINC was a huge boost. We are flattered that the people at TINC and Innovation Norway believe in us, and can’t wait to experience Silicon Valley. We are ready for four weeks of meeting new and interesting people, learning about their businesses, ideas and experiences, and to tell our own story. There is no better place to get feedback and ideas, and it will be very interesting to see how we develop throughout the program. Today, we have a concept we are very proud of and feel that we can do great things with. The possibilities seem endless, and one of our goals with the program is to decide on the way forward towards establishing a well-functioning, international business.

We have already met with several of the mentors and those responsible for the program, and the impression so far is very good. This Wednesday we attended a TINC Alumni event in Oslo where 50 previous participants attended as well. It is inspiring to hear that they, without exception, say that going to San Francisco with TINC was a great experience, and that it helped shape the future of their companies (and lives?).

We are prepared for four weeks with hard work, close to no sleep, but a well of new experiences and new connections. During the program we are happy happy to keep you posted on our progress and experiences with TINC through a weekly letter like this. To make this interesting for everyone we would love your feedback and to know what you would like us to write about. We promise to exploit our Palo Alto zip code to the outmost, testing all sorts of delivery services, apps, and so on – and we’ll obviously keep you posted on our experiences. If anyone has tips for people to meet or places to see in the Bay area, we would greatly appreciate that too.

We would love to hear from you, and you can connect with us at Facebook.com/tiseapp and @Tiseit on Twitter.

All the best, Axel

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...