“Innovasjon er helt avgjørende for at vi skal lykkes”

30. juni 2015

Sommerintervju: Enoro-sjef Anders Lier ser for seg at produsenter av elektronikk, biler og detaljhandelsaktører vil bli en del av økosystemet i kraftbransjen. For å håndtere endringene er innovasjon satt høyest på agendaen.

(Ukens sommerintervju er med Anders Lier i Enoro. Lier er også styreleder i Innovation Forum Norway og vil holde innlegg på Innovasjonsdagen 8. september.)

1. Hvordan ser ditt selskap ut i 2020?

Samfunnet går mot et lavutslippssamfunn hvor alle må forvalte verdens naturressurser langt mer effektivt enn i dag. Fremover kan vi ikke lenger snakke om vekst i tradisjonell forstand. Vi må snakke om grønn vekst.

Ved å spare strøm når vi trenger det, produsere strøm når vi trenger det og implementere nye tekniske løsninger kan vi alle bli mer energieffektive. Enoro kommer til å ta en sentral rolle i energisektoren for at grønn vekst som er energieffektiv kommer til å skje. Forbrukeren kommer til i økende grad ønske strøm fra fornybare energikilder og selv produsere strøm fra fornybare energikilder som sol.

Disse plusskundene kommer til å komplementere strømtilførselen på strømnettet og skifte mellom forbruk og produksjon på ulike tider av døgnet og på ulike årstider. Denne nye modellen gjør at elektrisitet og informasjon strømmer begge veier mellom forbrukeren og produsenten.

Med energieffektivisering og desentralisering av strømproduksjonen, må strømprodusentene også bli strømtjenesteleverandører for fremdeles å være relevante.

Enoro kommer til å lede an i denne utviklingen. Vi kommer til å jobbe tett med våre kunder for å realisere energieffektiviseringen. Igjennom vår norske historie og nordiske base kommer vi til å realisere våre internasjonale vekstplaner.

I 2020 er vi en betydelig internasjonal aktør og en stor eksportør av software og kompetanse fra den norske kraftklyngen. Med de aller beste ingeniørene og løsningen gir vi forbruker-, forretnings- og samfunnsverdi.

2. Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg inspireres av mennesker som utfordrer det bestående, er nysgjerrige og ønsker å skape utvikling. Mennsker som stiller spørsmål. Ellers vil jeg si at jeg blir veldig inspirert to mennesketyper:

A.) De som bidrar til å skape et bedre samfunn, er et ansvarlig medlem av det samfunnet de bor og jobber i.

B.) De som henter ut den aller beste utgaven av seg selv, av andre og uselvisk jobber uten tanke på egne vinning.

Disse menneskene inspirerer andre til å bruke sin kunnskap, kompetanse og nettverk til å være med på å gjøre en forskjell.

3. Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? (evt. også hvilke stor aktør tror du vil forsvinne i din bransje?)

Kraftbransjens økosystem kommer til å bli større. Vi kommer til å se at utradisjonelle aktører blir en del av kraftbransjen. Bransjene kommer til å gli inn i hverandre de neste 10 årene. Da kan vi ikke se i bakspeilet på hva energisektoren har gjort de siste 10 årene for å forutsi fremtiden.

Vi kommer til å se at produsenter av elektronikk, biler og utstyr bli en del av økosystemet i kraftbransjen. Det samme gjelder for detaljhandel som f.eks IKEA, COOP eller XXL.

4. På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?

En klokkeren 10. Innovasjon er helt avgjørende for at vi skal lykkes i fremtiden. Enoro har gjennom 23 år sikret effektivitet og innovasjon for norske og europeiske energiselskaper. Vi skal fortsatt drive en sterk kunde drevet innovasjon. Innovasjon vil gi oss muligheten til å ta et personlig ansvar for og bidra til bærekraft.

Når kundene forandrer seg, teknologien utvikler seg, så må også strømleverandørene endre seg. I tillegg til å produsere strøm, må de bistå plusskunder med å spare energi. Istedenfor å forbli energiprodusenter må de bli energipartnere. Sammen vil de skape nye prosesser, produkter og modeller. Innovasjon vil være grunnlaget for å vokse.

Det eneste som er sikkert er at det vil bli betydelige endringer i fremtiden. Vi må skape en kultur hvor vi hele tiden utfordrer det bestående, hvor det er lov til å feile så lenge vi lærer fra feilene. Vi må tenke stort men teste ut våre løsninger i liten skala med høy fart.

5. Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Våre kunder, partnere og kollegaer. Vi holder oss godt oppdatert gjennom bransje organisasjoner og EU. Men jeg det er utrolig viktig å søke informasjon utenfor vår bransje. Det er mye å lære fra andre sektorer.

Bransjene kommer til å gli inn i hverandre de neste 10 årene. Da kan vi ikke se i bakspeilet på hva energisektoren har gjort de siste 10 årene for å forutsi fremtiden.

6. Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

Det har endret oss allerede. Kommunikasjon er strategisk for oss. Gjennom lang erfaring, gode samarbeidspartnere og research har vi tydelige synspunkter på hvordan markedet utvikler seg. Vi ser det på som vårt ansvar å dele disse synspunktene, utfordre våre kunder til å fornye seg og skape nye løsninger. Vi engasjerer våre kolleager til å kommunisere våre innsikter og synspunkter igjennom Enoros og personlige sosiale mediekanaler, vår blogg og direkte kanaler til våre kunder. I tillegg snakker vi med pressen internasjonalt og i Norge, og deltar på paneler og ved konferanse.

Idag er er det lite som skiller intern og eksternkommunikasjon hos oss – åpenhet er vår pådriver for aktiv informasjonsdeling.

Slik kan ingeniørene 3D-printe sin egen fremtid

Ole-Harald Nafstad

29. juni 2015

IdaFaldbakken — Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.

Norske oljeingeniører mister nå jobben i hopetall. De smarte av dem kan skape sin egen fremtid.

Det tror Norway Maker-general og co-founder Ida Adiela Faldbakken. Hun er i gang med å spre den nye “makerbevegelsen” til ni nye steder i Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen.
Totalt skal 3,2 millioner kroner brukes på å kjøpe inn 3D-printere, laserskjærere og maker-byggesett og kompetanseheving rundt omkring på de utvalgte vitensentrene.

Det skal skape grobunn for en ny digital “mekke”-kultur.

– Dette er legoklossene anno 2015. Her lærer barna enkelt om koding og skjønner forholdet mellom det digitale og det fysiske, sier Faldbakken.

Men teknologien er minst like aktuell for de som er litt eldre. For eksempel de som nå mister jobben i oljebransjen.

– Kompetansen er der, men må flytte den over i de nye næringene innenfor 3D-printing og fresing. Vi har alle mulige forutsetninger for å ta posisjoner i dette markedet, sier Faldbakken.

Fremtidens kreative eldorado

Under høstens Oslo Innovation Week heises temaet under en egen konferanse i regi av Norway Makers, Westerdals, Deichmanske og IKT-Norge.

Bakteppet er hvordan utviklingen av PC-er, smarttelefoner – og nå stadig flere sensorer og smarte gjenstander – over tid har skapt stadig nye rom for kreativ utfoldelse. Og gjort alle mulige slags teknologiske byggeklosser stadig billigere og lettere tilgjengelig.

Det innebærer at leken ved de nye makerspacene og potensialet for næringsutvikling ved arbeidsledige oljeingeniører nærmest går hånd i hånd. Begge gruppene bør vekkes, hvis Norge skal ta sin bit av den fremtidige “maker”-næringen.

I Norge finnes det to spennende amatørprosjekter som gir et lite innblikk i potensialet:

• Pannekakerobot – er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge, og vist frem på flere internasjonale Makerfairs.
• Polarworks – Bengler og Simen Skogsrud er i gang med å utvikle en enklere og bedre 3D-printer. Skogsrud er også opphavsmannen bak dagens åpen kildekode-baserte kontrollsystem for maker-bevegelsen. Han står også bak det sosiale nettstedet underskog.no.

pancakebot2 — Pannekake-roboten er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge.

– Dette er hardware-utgaven av WordPress. Nå kan alle programmere og bygge sine egne enkle løsninger, eller kjøpe ferdige “kit” til å bygge sin egen drone, sier Faldbakken – og peker på bloggeverktøyet som nær sagt alle kommunikatører og kreative har stiftet bekjentskap med det siste tiåret.

Alt kan skreddersys

makerspace_typeamachines — Makerspace hos Type A Machines.

Men for kreative oljeingeniører kan maker-tankegangen bli levebrød allerede i dag. Inspirasjon kan hentes fra tidligere Wired-redaktør Chris Anderson som nå står bak DIY drones. Eller fra nordmannen Espen Sivertsen som hjelper flere av verdens ledende selskaper igjennom maker-inkubatoren Type A Machines.

De har gjort lek med teknologisk duppeditter til levebrød.

– Han ser for seg at vi i fremtiden kan printe spesialtilpassede slalåmstøvler som kan produseres tilpasset været, fuktigheten og føret dagen etter, sier Faldbakken.

Stadige fremskritt i materialer og printere gjør at det for fremtiden finnes få – om noen begrensninger – for hva de nye skaperne kan få til.

Hun peker på at maker-bevegelsen utgjør en stor demokratiseringsbølge, der produkter selges via Alibaba og design kan finnes via Shapeways. Mens de nye prosjektene ofte finner et marked – og finansieres – via folkefinansieringsplattformer som Kickstarter.

Utviklingen går nå så fort at en ung oljeingeniører som går inn i en tradisjonell jobb, i løpet av noen år kan oppleve å miste jobben på ny til en virksomhet bygd på maker-kulturen. Alternativt kan ingeniørene sikte seg inn mot den nye kulturen allerede nå.

– Obama har uttalt at USA trenger en nasjon av makere. Det er viktig at også Norge fremmer skaperne, og gir de selvtillit til å være innovatører. Produktene deres kan kommersialiseres og bidra til å skape nye næringer i Norge, argumenterer Faldbakken.

Fakta: Dette er noen av verktøyene

Vil du ta en nærmere titt på hva du enkelt kan lage via maker-tankegangen. Da bør du utforske kreative leketøy som

– “Little bits“,
– Strawbees
– Raspberry pi.

For de litt mer avanserte går det an å koble sammen bygging via “Little bits” og Strawbees med styrings og datakraften til Raspberry Pi. Flere verktøy kan også finnes på Makershed.

Maker-forkjempere: Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.

Disse selskapene forandrer verden

Ole-Harald Nafstad

29. juni 2015

…og du har sannsynligvis ikke hørt om mange av dem.

MITs Technology Review har i flere år kåret verdens 50 “smarteste selskaper”. Slike lister pleier å domineres av velkjente selskaper som Apple, Google, Samsung og Amazon.

Fjorårets liste fulgte også ganske godt denne formelen, der undertegnede kjente godt til åtte av de 10 topp-selskapene. (Unntaket er Illumina og Third Rock Venture.)

Årets liste er imidlertid en langt hardere nøtt. Her er kun kjente vestlige merkenavn med på listen, mens to andre er kjent for de som følger litt med på det kinesiske markedet. For ordens skyld:

• Tesla – topper årets liste etter å ha startet jobben med å anvende sin batteriteknologi også i boligmarkedet. Investerer 5 milliarder dollar i en gigantisk batterifabrikk i Nevada.
• Xiaomi – Kinas svar på Steve Jobs, Lei Jun, har bygd opp en gigantisk mobilprodusent som på kort tid har vokst til å være verdens tredje største, blant annet som følge av å være den mest solgte telefonen i Kina. Selskapet er plassert på andreplass.
• Ali Baba – verdens største netthandler, hvorav halvparten av transaksjonene skjer gjennom deres egen betalingsløsning Alipay. Hentet ifjor inn 25 milliarder dollar i verdens største børsnotering. Innehar fjerdeplassen.
• Netflix – har som kjent begynt å produsere eget innhold, som tilsammen bidro til 31 Emmy-nominasjoner i 2014. Selskapet har også begynt å inngå distribusjonsavtaler med kabelselskaper. Det holder til en tiendeplass.

Disse bør du merke deg

Altså utgjøres majoriteten av topp 10 av “ukjente” selskaper. Det samme mønsteret fortsetter nedover på listen.

For våre lesere – som er opptatt av å forstå hvordan verden endrer seg – er det trolig lurt å pusse brillene, og merke seg følgende selskaper:

• Illumina – toppet fjorårets liste, og ligger på tredjeplass i år. Selskapet selger den mest populære verktøyet for kartlegging av gener, og dets maskiner står bak kartleggingen av 90 prosent av alle kartlagte DNA-data. Prisen er nå falt til 1.000 dollar per DNA-genom, og Illumnia anslår at kartleggingen av DNA vil dobles hver 12 måned. I 2014 ble det kartlagt nærmere en kvart million DNA-genomer.
• Counsyl – selger billige DNA-tester som lar vordende foreldre identifisere risiko for å få syke barn, før de unnfanges. WHO oppgir at 1 av 100 barn fødes med en sykdom forårsaket av ett enkelt gen.
• SunEdison – utvikler fornybar energiprodukter som skal gi elektrisitet i utviklingsland. Per i dag er 1,1 milliarder mennesker uten elektrisitet. India vil for eksempel 30-doble sin solenergi-kapasitet innen 2020.
• Tencent – Kinas mest brukte internettjenesteportal har over en halv milliard brukere via meldingstjenesten Wechat. I 2014 investerte selskapet i nærmere 40 oppstartselskaper innenfor et bredt spekter av felter.
• Juno Terapeutics – tester kreftbehandling som utnytter personens eget immunforsvar. Hentet inn hele 304 millioner dollar i tidenes største biotech-børsnotering i 2014.
• Solar City – har fått 177.000 amerikanere til å leie solcellepanaler, og planlegger å ta i bruk Teslas nye hjemmebatteri. Tesla-sjef er styreformann i selskapet, og også fetter til SolarCity-sjef Lyndon Rive.

På de neste plassene følger stamcelle-selskapet Ovascience, Google med sitt ballong-mobilnett, Amazon med robotiserte utshippingssentre, Alivecor med hjerteovervåker til Iphone, Gilead sciences med en pille mot hepatitt C.

Du kan lese om flere spennende selskaper MIT Technology Review. Hvor mange av dem kjenner du til?

6 problemer teknologien kan løse

Truls Berg

26. juni 2015

Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert, skriver Truls Berg i denne kommentaren.

Som foredragsholder og forfatter av to bøker om fremtiden og hvor Norge er på vei, har jeg for lengst kommet ut av serverrommet og åpent innrømmet min legning som fremtidsoptimist. Dette til tross for at det jo finnes en rekke virksomheter der ute som styrer med stø kurs rett mot irrelevansens skumle skjær.

Med optimistens ukuelige tiltro til IT som verdens kraftigste endringsverktøy og med et lønnlig håp om at flere av Computerworlds lesere deler min legning byr jeg på de tre viktigste årsakene til min optimisme. Rop gjerne ut om du er enig eller rungende uenig – begge synspunkt er velkomne:

Jeg tror på norsk næringslivs omstillingsevne og innovasjonskraft.

Jeg tror tiden er inne for å hente ut gevinstene av viktige teknologiske fremskritt.

Jeg tror på nye aktører som tør å definere nye spilleregler der IT ikke lenger er et støttehjul, men selve drivhjulet.

Vi står ved et veiskille. For ledere er utfordringen med å forberede seg på en morgendag som er annerledes enn gårsdagen større enn noensinne, – de beslutninger og valg som gjøres i 2015 må rett og slett hensynta trendene som peker ut retningen vi er på vei.

Ingen bør være bedre egnet enn oss IT-infiserte til å peke ut retningen og sikre at valgene som gjøres tåler morgendagens soloppgang. Nødetatens IT prosjekt er åpenbart intet eksempel til etterfølgelse…

Mens Norge i fjor var opptatt av todelingen av økonomien takket være en oljesektor som støvsuget etter talenter og tilbød lønnspakker ellers forbeholdt fotballsparkende stjerner er det nå snakk om oljekrise og økende aksept for omstillingskrav. Det er heldigvis en økende forståelse blant norske IT-ansvarlige og deres ledere om at IT i realiteten enten er en mulighet til å hente ut effektivieringsgevinster eller alternativt et hinder for hvordan man ønsker å drive virksomheten. Årets IT leder, Roger Schaffer, sa det bra i Computerworlds spalter for noen få uker siden da han påpekte at det etter hans mening ikke finnes IT prosjekter, kun endringsprosjekter.

Dette kan IT skape

De fleste undervurderer hvor mange jobber som ny teknologi utraderer, men det samme gjelder heldigvis potensialet ny teknologi innebærer når det gjelder å skape nye jobber. Realiteten er at nye teknologiske løsninger vil kunne løse en rekke av de problemene som vi som samfunn sliter med i dag, for eksempel vil;

• ubemannede droner vil ikke bare levere pakker og pizzaen du bestilte, men utstyrt med infrarøde detektorer som reagerer på varme vil de også kunne slukke skogbranner i løpet av minutter og på den måten spare samfunnet for store verdier.

• 3-D printere vil om noen år «skrive ut» både mat, medisiner, sko og klær, så tiden hvor vi prøver tøy som ikke passer er snart forbi, det samme er tilfelle med lagersalg.

• Flyene trenger ikke rullebaner og elbilene trenger ikke lenge sjåfører så vi ender opp som passasjerer i våre transportegg, som de fleste av oss nok kun kommer til å leie

• Selvlærende intelligente datasystemer erstatter mye av det vi i dag fyller dagen med, og med logaritmenes iskalde logikk får du og jeg som forbrukere svaret vi ber om, – pent pakket inn, levert på brøkdelen av tiden og med 24/7 åpningstid. Vi kar kun sett starten.

• Big Data som EGENTLIG handler om hvordan vi utnytter et raskt voksende datahav til å finne informasjon med verdi er også fortsatt kun i sin spede begynnelse, til tross for at mange tror det motsatte. I forrige uke arrangerte DIFI et utviklerhacathon #hack4no, som på en god måte illustrerer at det som i dag oppleves som et uutnyttet datahav bærer i seg store muligheter. Her samlet man programmerere, utviklere, designere og idemakere, og stilte åpne datasett til disposisjon. Økt bruk av åpne data og sovende data vil skape nye smarte tjenester og få sitter på mer data enn det offentlige Norge.

• Selvlæring og selvmåling blir vanlig og endrer måten vi interagerer med både skole – og helsevesenet, og takket være big data analyser i sanntid vil morgendagens leger kunne komme opp med gode strategier og nye medisiner som er tilpasset akkurat din DNA profil, levert oss så tidlig at vi ikke engang merker at vi var i ferd med å bli syke.

Om du synes dette høres science fiction ut, så minner vi om at de fleste undervurderer utviklingen. Problemet er at samfunnsledere flest fokuserer for mye på det bestående og for lite på hvor vi er på vei.

Effekter på tvers

Myndighetene har ansvar for en rekke av disse utfordringene, men offentlig sektor hverken kan eller bør løse disse alene! Gode innovative løsninger som utvikles i et godt samspill mellom offentlig og privat sektor vil være viktig for Norges fremtid, og her er det mye å hente. Vi i Innovation Forum Norway jobber helhjertet for å videreutvikle og forsterke dette samarbeidet.

Vi vet at mye viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike bransjer, sektorer og kulturer. Denne kryssfertiliseringen av ideer, kulturer og ulike disipliner som oppstår når dyktige fagfolk som ikke daglig snakker sammen møtes er ekstremt lettantennelig og en altfor lite utnyttet ressurs. Noen kaller dette Medici Effekten etter den italienske bankfamilien som bidro til å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom ulike kulturer og bidro til å skape renessansen, kanskje en av verdens mest kreative perioder.

Fremtiden er digital, den er innovativ og den er undervurdert!

Klar til kamp om betalingstronen

INNOMAG Newsroom

26. juni 2015

Norske banker går i bresjen for å skape fremtidens betalingsløsninger. Og vil ha hjelp av gründere for å gi kundene de beste tjenestene.

Minibank, bankkort og nettbanker. Norge har hele tiden ligget i front i utviklingen av neste generasjon betalingstjenester. De siste årene har imidlertid utenlandske aktører gått forbi, og stukket av med nesten hele markedet for nettbetalinger.

Nå ruster imidlertid de norske bankene opp sine løsninger. BankAxept har eksistert som en tjeneste i mange år og har vært eid og forvaltet av bankene og Finans Norge. Betalingslandskapet er nå i endring og for å møte utfordringene fra nye aktører og nye betalingsløsninger ble BankAxept AS nyetablert i april 2014.

– Den enkleste og beste kundeopplevelsen vil vinne. Uber er et godt eksempel på dette, sier Narve Hansen, markedsdirektør i BankAxept.

Han påpeker at dagens betalingsløsninger – kan være kostbar for brukerstedene, forskjellige løsninger med mange aktører uten en felles standard, kortdetaljene lagres i en lang rekke nettjenester og applikasjoner som utgjør en mangel på oversikt for kunden samt kan skape en sikkerhetsrisiko.

narvehansen_helprofil — Markedsdirektør Narve Hansen i Bankaxept.

Kontaktløs betaling på vei

I 2015 har BankAxept gått fra å være kun 4 til å bli over 18 ansatte i løpet av høsten. Nå tar selskapet grep om fremtiden gjennom å legge til viktig basisfunksjonalitet som kontaktløs betaling både via kort og mobil. Dette vil være på plass hos de første bankene og løsningene i løpet av høsten, lover Hansen.

Deretter skal BankAxept benytte sin unike posisjon i samarbeid med bankene til å skape enkle, digitale betalingsløsninger.

Vil bygge økosystem

For å lykkes kreves et bredt samarbeid der alle aktørene i betalingsbransjen spiller på lag. I tillegg trenger BankAxept etterhvert også støtte og innpass hos de store teknologigigantene.

Det betyr at BankAxept også er forberedt på å jobbe mot banker i resten av Norden og andre deler av verden, for å bli store nok til å få innpass hos nøkkelaktører som Google og Apple.

I første omgang søker imidlertid selskapet samarbeid med norske gründere og innovatører, som kan være med på å bygge et økosystem rundt de nye løsningene.

– Apple greide å få enormt mange til å utvikle apper for dem. På samme måte ønsker vi å inspirerer for økt innovasjon ved å tilrettelgge vår platform med “opensource” til markedet, sier Hansen.

– Vår største utfordring er at folk flest ikke kjenner våre produkter og vår nye rolle. For å synliggjøre dette har vil lagd noen filmer, ny webside og vil ha mange aktiviteter i bransjen samt kampanjer fremover, påpeker Hansen.

Bedriftene har våknet – bærekraft er på agendaen

INNOMAG Newsroom

26. juni 2015

Veritas-ceo-110819-5870-2 — DNV GL-sjef Henrik Madsen.

Tidevannet har snudd og bærekraft er på næringslivsledernes agenda. Nå handler det om å øke tempoet, poengterer DNV GL i ny FN-rapport.

(artikkelen er presentert i samarbeid med DNV GL)

– Vår vurdering viser at det har vært et tydelig skifte i utviklingen av bærekraft, men at de nødvendige fremtidige endringene kun vil skje hvis vi øker tempoet, skalaen og styrken i vår innsats. Det er ikke tilstrekkelig at næringslivet alene mobiliserer. Vi må derfor tilby arenaer for samarbeid som inkluderer politikk, forskning og samfunnet som helhet, sier DNV GL-sjef Henrik Madsen.

Det er konklusjonen i en ny, uavhengig rapport, utarbeidet av DNV GL på vegne av United Nations Global Compact. FN-organet har de siste 15 årene ledet an i å gjøre næringslivet ledende i utviklingen av bærekraft.

– Hvis vi skal se radikal endring, kanskje til og med kreativ destruksjon, må endringene skje samtidig via tre sammenkoblede veier mot 2030, skisserer Madsen – og peker på følgende tre punkter:

• Bedriftene: “Bærekraft er næringslivets sak – Vi må mobilisere størsteparten av selskapene. Bærekraft må være en del av den daglige driften – som en del av forretningsmodellene og langtidsmålene for å sikre at vi skaper verdi for samfunnet.

• Systemene: “Bryte ned barrierer, styrke de positive driverne” – hvordan skape forutsetninger for å øke farten på endringene. Det handler om bedre og smartere styring og regulering. Å tilby de den riktige støtten og å endre investorenes handlemåte.

• Tankemåten: “Ny tenkning for en ny realitet” – endringer vil komme. VI må inspirere ved å vise nye forretnings- og bærekraftsmuligheter. Og vise at næringslivet er klar for endring.

Han får støtte av FNs næringslivs-sjef Georg Kell:

– Denne rapporten viser at tidevannet har snudd for selskapenes handlemåter. De siste 15 årene har selskapene våknet til at de har en ny rolle i samfunnet, og tatt viktige skritt til å operere mer ansvarlig for en grønnere og mer ansvarlig fremtid. Men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Kell.

Fem grep for fremtiden

Madsen er optimist også for fremtiden.

– Vår vurdering er at de fleste forretningsledere nå har bærekraft på sin agenda. Men det er fortsatt et spørsmål om vi kan mobilisere raskt og bredt nok, sier Madsen – og peker på følgende tiltak som viktige for å lykkes:

Næringslivet kan som ingen annen sektor bidra til menneskelig og finansiell kapasitet, teknologi og innovasjon og må øke sin innsats.
Offensive selskaper oppfordrer allerede myndighetene til å iverksette politikk som støtter bærekraftig næringsliv. Et eksempel er å etablere en pris på karbon – regionalt og globalt. Det vil være en kraftig signal.
Ansvarlige investeringer er et viktig tiltak. Vi må stoppe absurde og negative subsidier som hindrer fremskritt.
Likestilling er en viktig del av løsningen. Vi vil se en mangedoblet effekt hvis vi investerer i kvinners utdanning og økonomiske selvstendighet, og i kvinners rettigheter.
Ledere på alle områder må ta ansvar for å styre verden mot en mer bærekraftig, stabil og lønnsom fremtid.

– Til slutt må vi forplikte oss til å medinvestere i samfunnene vi operere i. Det handler også om å betale skatt til samfunnene vi opererer og tjener våre penger i og å stoppe utflytting av miljømessig og sosialt ansvar til mindre regulerte markeder. Med dette kan vi virkelig vise næringslivets ansvarlighet, konkluderer Madsen.

Fakta: Dette er endret siste 15 årene

Rapporten peker på disse 10 endringene for en bedre verden:

Sustainability is gradually penetrating deeper into markets and sectors all around the world. Global Compact signatories are present in 156 countries, and 25% of the world’s largest companies have joined.
A deeper understanding of the complexity and interdependence of global challenges has emerged. Partnership and collaboration are the new norm.
More sustainability issues – equality, climate change and corruption – are now on the corporate agenda because they impact performance.
Business has become more strategic, systematic, integrated, transparent and collaborative regarding sustainability.
Leading companies are ahead of regulation and drive the debate to make regulations smarter. Yet these companies are in the minority, and less progressive companies are blocking positive change.
The financial sector shows positive developments – through its support for the Principles for Responsible Investment, rapid development of green bonds and Sustainable Stock Exchanges Initiative.
The local Global Compact networks are very effective in engaging local businesses around the issues that are important for that particular country or region.
The jury is still out on whether a sustainable and inclusive economy will be achieved. But the UN Global Compact has undoubtedly helped to change the understanding of corporate responsibility all around the world.
Some companies are talking about a ‘net zero footprint’ in terms of carbon, water and waste, and some leaders have established concrete goals for reaching zero footprint levels. This is highly promising and such companies will get many followers.
Leading companies are also beginning to look for ways to turn sustainability risks into new business opportunities.

(artikkelen er presentert i samarbeid med DNV GL)

Slik kan Oslo skape et marked for velferdsteknologi

Ole-Harald Nafstad

25. juni 2015

Oslo Arbeiderparti frir til gründerne – med en kvart milliard kroner – for danke ut Trondheim og Stavanger som Norges ledende innen velferdsteknologi.

En rekke norske gründere er godt i gang med å utvikle fremtidens velferdstjenester. Men få innkjøpere og firkantede anbudsregler har stoppet mang en gründer med ambisjoner om å skape bedre løsninger for syke og eldre.

Nå vil Oslo Arbeiderparti at Oslo kommune går i bresjen for å teste ut og skape fremtidens helse- og velferdsløsninger. Ordningen ble presentert av APs byrådslederkandidat Raymond Johansen og ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl under et pressemøte i Forskningsparken i Oslo i går blant annet sammen med Oslo Medtech og Startuplab.

Totalt frister de to med over en kvart milliard kroner ekstra til velferdsteknologi, i tillegg til allerede vedtatte satsinger. Pengene skal brukes både til å få frem ny teknologi i form av et såkornfond og få testet ut teknologi i større skala.

– Vi står overfor en total omlegging av eldreomsorgen. Vi ønsker at Oslo skal ta på seg den gule ledertrøyen, sier Raymond Johansen.

Han poengterer at dette i stor grad er løsninger som ennå ikke finnes.

Frir til gründerne

Haken ved forslaget er at størstedelen av pengene finansieres gjennom innføringen av en ny eiendomsskatt i Oslo. Skatten er et politisk betent tema, men forsvares ved å sikre bedre levekår for aldrende mennesker, og bidra til ny verdiskaping hos gründere.

Arbeiderpartiet fremhever at tiltakene også er helt nødvendig for at Oslo skal håndtere den raskt stigende eldrebølgen som skyter fart i etterkant av 2020.

Rent konkret innebærer forslaget:

• Såkornfond: 20 millioner kroner foreslås bevilget til å få private investorer til å putte mer penger i utvikling av fremtidens velferdsløsninger. Ordningen vil antagelig innebære 50 prosent risikoavlastning for investor.
• Storskala test: 50 millioner kroner foreslås bevilget til uttesting av eksisterende løsninger. Det vil skje gjennom å gjøre en av de planlagte utbyggingene av omsorgsboliger til et storskala testprosjekt i perioden 2016-2018.

Johansen påpeker at dagens uttesting er bra, men mangler den nødvendige skalaen til å gjøre Oslo og resten av Norge klar til å løse fremtidens utfordringer. Kostnadsbesparelsene for hvert år lenger en eldre person bor i sitt eget hjem er beregnet til en halv million kroner.

– Vi er helt avhengig av å få på plass en storskalaprosjekt med løpende anbud på innovativ teknologi. Ved å tilby risikoavlastning blir det lettere for miljøene å tiltrekke seg kapital, håper Johansen.

Han synes det er bra om gründerne som utnytter såkornordningen, tidlig kommer i gang med uttesting i kommunens storskala testprosjekt.

Full utrulling fra 2018

Resultatene fra testen vil brukes i en storskala utrulling av velferdsteknologi både i kommunale boliger og i private hjem. Til dette vil Oslo AP bevilge:

• Omsorgsboliger: 100 millioner kroner skal brukes til å bygge ut velferdsteknologi i nye kommunale omsorgsboliger. Totalt vil Oslo kommune bygge ut 1000 nye slike boliger i neste byrådsperiode.

“Målet er at alle disse omsorgsboligene skal ha installert en totalpakke som sørger for at grunnleggende trygghet er ivaretatt, at beboerne enkelt skal kunne kommunisere med omverden og hjelpeapparatet, ha mulighet for et mer aktivt og sosialt liv og opplevel større selvstendighet i sin hverdag. Løsningene skal være standardiserte, men med mulighet for individuell tilpasning”.

• Støtte til private hjem: 100 millioner kroner til et fond som støtter innkjøp av velferdsteknologi til private hjem. Fondet vil fungere etter modell fra ENØK-fondet hvor enkeltpersoner kan søke om støtte til slike investeringer. Det offentlige beregner å spare 500.000 kroner for hvert år behovet for sykehjemsplass skyves ut i tid.

I tillegg vil vil Oslo Ap bevilge 10 millioner kroner til kompetanseheving blant ansatte.

Håper å fjerne investor-frykten

Byrådslederkandidat Raymond Johansen håper at den nye pakken vil fjerne frykten mange investorer har for å investere i helseteknologi, der offentlige innkjøpere tradisjonelt har vært eneste mulige kunde.

– Investorene kan gjennom testen se at gründerne utvikler noe brukerne og kommunen etterspør. Da blir det lettere å tiltrekke seg den private kapitalen, mener Johansen.

Han håper også at signalet fra norges største kommune kan gjøre det lettere å satse.

– Når teknologien blir utviklet og standardisert vil prisene også bli lavere, slik at private kan få kjøpt godt testede produkter, som gir økt trygghet slik at mor kan bo lenger hjemme, argumenterer Johansen.

Han betegner satsingen som et “golden handshake” til innovative miljøer. Men poengterer også at den nye pakken ikke utgjør noen endring i Arbeiderpartiets syn på at eldreomsorgen skal være en offentlig tjeneste.

– Det offentlige er en krevende kunde som tar på seg oppgaven med å være med å utvikle produkter. Eldreomsorg vil alltid være et offentlig ansvar, selv om vi nå sammen med eldreomsorg og hjemmesykepleien begynner en total omlegging i hvordan tjenesten leveres, sier Johansen.

På jakt etter følgende teknologier:

Her er noen eksempler på teknologi Oslo AP ser for seg at vil være en del av fremtidige omsorgsboliger:

– GPS- /lokasjonsteknologi
– Bevegelsessensor
– Døralarm
– Fallsensor
– Pille-/medisindispensere
– Nøkkelfrie besøk i hjemmet
– Nettbrett – løsninger til støtte for bruker og pårørende
– Sensorbelysning
– Robotstøvsuger
– Tidsbrytere og komfyrvakt
…i tillegg til alt annet vi ikke har oppfunnet enda!

Generasjon “disrupsjon”!

Ole-Harald Nafstad

24. juni 2015

Dan Taylor - dan@heisenbergmedia — Startup Extreme

Dagens unge er gitt navnet “generasjon lydig”. Det er et pussig navn på en generasjon som det neste tiåret vil rive ned og bygge opp samfunnet på måter vi ennå ikke kan forestille oss, skriver redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.

Det foregår en stille revolusjon rundt deg. Nye selskaper popper opp som paddehatter. De verdsettes til astronomiske beløp, og en del av dem vil forandre verden for alltid! Det er selskaper som Uber, AirBnB, Snapchat, Dropbox og svenske Spotify.

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

Totalt finnes det nå over hundre selskaper som er verdsatt til over 1 millard dollar – såkalte Unicorns – basert på forventningene om at noen av dem i fremtiden vil tjene inn igjen astronomiske summer.

I Norge har det foreløpig vært stille. Men selskaper som Kahoot, Xeneta og Unacast viser at det nå gror godt her også. Og i følge internasjonale investorer er trolig Kahoot nærmest en slik vurdering i Norge.

Disse selskapene utgjør uansett kun noen få av nye, spennende norske selskaper som står klar til å erobre verden!

Det usynlige opprøret

I Norge er de fortsatt usynlige både i samfunnsdebatten og for norske bedrifter. Fortsatt er det ingen norske selskaper som fullt ut forstår viktigheten av å få gründerne inn som en del av virksomheten.

Mens den kulturelle samfunnsdebatten føres av sosiologer som i Morgenbladet debatterer blindet for teknologiens betydning for samfunnsutviklingen. Dagens opprør handler ikke om å la håret gro, høre på høy og hard musikk – eller å bruke ironi som opprør mot de kollektive ideologiene som ledet an i viktige deler av samfunnsdebatten til langt ut på 90-tallet.

Dagens opprør handler i stedet om å bygge et nytt og bedre samfunn – basert de fantastiske mulighetene ny teknologi gir i vår tid.

Massiv sprengkraft

Under sist ukes Startup Extreme på Voss vokste den nye bølgen endelig ut fra garasjer, kjellere og inkubatorer rundt omkring i landet. Felles for alle er at de ubeskjedent står frem og erklærer at de vil endre verden. Og over hele verden finnes det en stadig større tilhengerskare som tror dem.

Hver for seg angriper de en liten del av det bestående, men til sammen utgjør de en bølge som vil forandre det aller meste.

Omstilling handler ikke lenger om et nytt datasystem, eller noen justeringer av arbeidsprosesser.

Tiden vi er inne i krever nye løsninger bygd på digital- og bærekraftsamfunnets logikk. Det gir oss en ny “Uber” for alt innen logistikk, en “smart-løsning” for alt som kan automatisere og kobles til tingenes internett. Og da skraper vi fortsatt bare i overflaten av de teknologiske mulighetene med 3D-printing, bitcoin og nye kommunikasjons-, transports- og energiløsninger.

Ingen vil bli spart

Det er denne kulturen – med nye tanker og løsninger – etablerte selskaper som Microsoft, Dell, Coca Cola og Unilever vil ha et innblikk i. De har innsett at energi, improvisasjon og nye ideer vil være fundamentet for fremtidig suksess.

Utviklingen går nå så fort at selv etablerte “digitale startups” som Spotify, Finn.no og Facebook må kikke seg over skulderen for nye, spennende oppstarter:

• Finn.no utfordres av nye sosiale tjenester som Pelp, og snart også av lånebaserte “airbnb”-kloner for ting.
• Spotify utfordres av mer sosialt engasjerende tjenester som Inge Andre Sandviks nye “musikk-instagram” Tagbeat, konsert-appen Feat.fm og fan-plattformen Stageflock.
• Facebook utfordres av mer spesialiserte kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram, Whats app osv.

Felles for utfordrerne er at de gir brukerne enda sterkere følelse av deltagelse og involvering.

Det er i denne digitale “gamifiserte” virkeligheten, der mulighetene nær sagt er ubegrensede og kampen om oppmerksomheten så intens at kun “personlig” rettede budskap er verdt å forholde seg til, at dagens generasjon unge vokser opp og vil leve sine liv.

Det er i dette landskapet både norske bedrifter snarest må våkne, for ikke å havne på den digitale disrupsjons kirkegård.

Og at dagens sosiologer snarest bør våkne å se at dagens unge – selv om de statistisk sett oppfører seg som streitinger – i de nærmeste årene vil rive ned og bygge opp igjen viktige deler av samfunnet vårt på måter vi ennå ikke fullt ut kan forestille oss.

Det er i det hele tatt en pussig form for “lydighet”.

(Bildet er hentet fra Startup Extreme. FOTO: Dan Taylor, Heisenberg Media.)

Flytter hjem for å hente penger

Ole-Harald Nafstad

23. juni 2015

Frode Jensen har bygget opp sosiale medier-satsingen Socius i Tyskland. Nå flytter han hjem til Norge for å hente kapital.

Det norske markedet er støvsugd for privat kapital. Norske gründere forsvinner i stedet alt for ofte i dødens dal. Slike utsagn vil Socius-gründer Frode Jensen gjøre til skamme. Han startet opp selskapet sitt i Berlin, men flytter nå hjem til Norge for å hente kapital.

– Siden vi ikke snakker tysk, er det en ulempe å lete etter investorer i Tyskland, sier Jensen.

Daniel Butler og Frode Jensen står bak Socius.

Bakteppet er uansett at få norske selskaper oppnår finansiering. Siste statistikk fra Norsk Venture tilsier at nyinvesteringer i såkorn fra norske ventureselskaper fortsetter å falle.

– Vi må se utenfor venturefondene, og finne fram til familiehus. Jeg tror også at vi like godt kan hente investeringer fra noen som har bygget selskaper, som noen som bare har investert, sier Jensen.

Fant penger i Norge

Ett av selskapene som allerede har lykkes med det Jensen skal i gang med er Konrad Fagertun i Nlink. Nylig hentet han inn i underkant av en million dollar til sitt robotbore-selskap.

Han oppgir overfor 3in.no at det ikke er noen kjente investorer med på laget.

– Det er bare private investorer, forretningsengler og Innovasjon Norge. Det er helt vanlige folk, sier Fagertun til 3in.no.

Ingen i Norge sitter med en god oversikt over hvor mye penger som investeres på denne måten i Norge.

Nye kunder utsetter investorjakt

Frode Jensen forteller at Socius løsning for øyeblikket er løsningen i bruk under Fotball VM for kvinner. Men også musikkfestivaler og filmfestivalen Berlinalen er blant kundene.

– De fleste bedrifter har brukt masse tid på at hjemmesiden skal se bra ut. Når de fleste merkevarer benytter sosiale medier i nesten alle kampanjer, er det viktig at de kan styre hvilke innhold de presenterer hos seg, påpeker Jensen.

Investorjakten er fortsatt helt i startgropa. En jevn strøm av nye kunder har så langt ført til utsettelser i planen. Nylig inngikk Socius en avtale med Tysklands største avis Bild. Et par norske mediehus ser også på løsningen.

– Vi har valgt å rette oss mot store bedrifter og merkevarer, der vi tjener mer per kunde. Det gjør at vi ikke har automatisert oppsettet av nye kunder ennå, sier Jensen – som håper at medieaktørene skal bidra med en jevnere inntektsstrøm enn eventene selskapet så langt har jobbet mest med.

Eksempler på bruk av Socius:

Fashion Magazine: Wmag.com/social
New York Fashion: Week FacesofNYFW.com
Berlin Film Festival: moments.berlinale.de
Lifestyle Magazine: hub.details.com
Music Festival: rockamring.becks.de
Musician: socialhub.courtneybarnett.com/au
Lingerie ecommerce: social.us.triumph.com
Golf tournament: bridgestoneexperience.com
Cycling tour: cycling.sociuslive.com
Tech conference: social.toaberlin.com
Food event: restaurantday.sociuslive.com

“Dere har større ideer her”

Ole-Harald Nafstad

23. juni 2015

– Handler ikke bare om apps som i Silicon Valley, mener amerikansk investor.

Sist uke samlet en Startup Extreme en rekke internasjonale investorer. For mange av dem var norske selskaper og norske gründere helt ukjent.

3in.no var til stede og snakket med en rekke av dem. Og de fleste av dem var positivt overrasket over norske det norske oppstartsmiljøet – og den norske naturen.

– Mitt fokus er å møte menneskene her. Hvis jeg liker menneskene, så vil snakke forretninger etterhvert. Gi meg en uke, så vil jeg vite mer, sier svenske Linus Dahg fra Wellington Partners.

LinusDahg_startupextreme — Linus Dahg fra Wellington Partners under Startup Extreme.

Han var i likhet med mange av investorene 3in.no snakket med overrasket over det norske gründermiljøet. Men for de fleste er det også et nytt møte, og de signaliserer behov for tid til å forstå det norske økosystemet.

– Det er mye mer aktivitet, og en rekke selskaper som skapes. Det viktige – og ofte langt viktigere enn dere tror – er å få solgt selskaper, slik at dere få entreprenører som blir ledestjerner, sier Dahg.

– Større ideer her

En av de internasjonale investorene som kjenner Norge bedre er 500 Startups Shaun Percival. Han har så langt investert i to norske selskaper, og forsøker for øyeblikket å etablere en norsk versjon av akseleratoren.

Han har merket seg at norske gründere ofte har større ideer enn han møter i Silicon Valley.

– Siliconv Valley handler mye om apper. Her får vi i stedet se drillende roboter. Jeg liker de store ideene, og jeg tror dere har det som skal til for å gjøre det her, sier Percival.

Han peker da på robotsatsingen Nlink (se flere slike selskaper nederst)

Kahoot første virkelige gigant?

De to investorene er enige om at Kahoot for øyeblikket ligger an til å bli det første norske virkelig store suksessen, såkalte unicorns. Dette er selskaper som verdsettes til over en milliard dollar. Per i dag finnes det over 100 slike teknologiselskaper, med Uber, Airbnb og Dropbox i spissen, i verden.

– Kahoot har fått til mye, på et felt som er så klart for disrupsjon. Så det er den jeg vil velge, men det er superkrevende å nå dit, påpeker Dahg.

Også 500 Startups Percival støtter dette.

– De har enorme brukeremasser uten å selge til skoler. Mange unicorn er bygd på massiv skala. Jeg ønsker å støtte dem på alle de måtene jeg kan, selv om de trolig er verdt for mye nå til at vi kan investere i dem nå, sier Percival – som tror det vil være bra for Norge å få en første Unicorn.

Dette er noen av selskapene:

Zaptec – har brukt 10 år på å utvikle en miniatyrelektronikk, som skal brukes for å bore på mars. Opprinnelig utviklet for oljebransjen, men uten å oppnå tilstrekkelig interesse i markedet.

MeshCrafts – leverer løsninger for lading av elektriske biler, og vil bli AirBnB for lading og parkering.

nLink AS – utvikler robotløsninger for byggebransjen.

Rocketfarm – utvikler robot- og avanserte styringssystemer.

Mind Engineering Nuf – forsøker å gjøre mennesker rasjonelle, gjennom å forstå “algoritmene” de opererer etter.

Assistep – verktøy som hjelper folk med redusert mobilitet å komme opp og ned trapper.

REMB technologies AS – korter ned tiden på å sette skip i tørrdokk.

Home control – energistyring og hjemmeautomatisering som utvikler egen hardware, der du enkelt kan overvåke og kontrollere lys, temperatur, energiforbruk og alle elektroniske duppeditter fra en app.

Intern-Bloggen: Del 4 “Intern i oppstartsmekka”

INNOMAG Newsroom

23. juni 2015

Jeg føler meg utrolig heldig som får være her i noe som mest sannsynlig er deres travleste periode så langt.

(Gründerskolen og opplegget ved denne er presentert i det første blogginnlegget, mens Christoffer Sapienza skrev om ankomsten til Silicon Valley. I del 3 skrev Helga Stormo om hva Silicon Valley er. Dette er den fjerde posten i serien.)

Torsdag i forrige uke hadde de aller fleste av oss sin første dag som intern her i San Francisco. Jeg jobber da i 6SensorLabs som ligger plassert (likt som mange andre startups her i byen) i et lagerhus, sammen med en annen startup.

På den ene siden av 6SensorLabs lokale er det møterom, åpent kontorområde og et lite ”laboratorium” – det er på denne delen at hardware-arbeidet skjer. Lenger inn ligger et stort kjøkken som deles med den andre startupen. Her er det, akkurat som Helga beskrev i forrige innlegg, evige mengder med snacks, frukt og drikke (soda-water, is-te og øl(!)).

På den andre delen av lokalet sitter de som driver med software, kundeinnsikt og markedsføring og det er her jeg har fått min pult. Mitt første inntrykk av bedriften var basert på nettopp dette med hvordan kontoret er utformet: Åpent. Her er det ingen som sitter bak egne fire vegger med sitt eget arbeid – alle jobber i samme rom og det er veldig kort vei mellom alle ledd i bedriften. Ønsker man å være litt for seg selv er det fullt tillatt å forsvinne inn i egen musikk og headset, eller jobbe litt hjemmefra.

Kundetesting

De fleste på min jobb kommer mellom 09-10 på morgenen og drar etter klokken 18. Man velger ikke arbeidstid ut i fra regler og lover – man arbeider så lenge en har noe som må gjøres (og i startups er det som oftest mye lengre enn 9 timer om dagen). Og til motsetning av kulturen som vi gjerne er vant med i Norge (telle ned de siste minuttene av dagen før man løper ut døren), er det helt vanlig å sitte til utover kvelden med arbeidet sitt – både for å få gjort ting ferdig, men også fordi arbeidsmiljøet er supersosialt. Flere bruker store deler av dagen til testing og programmering, og derfor er det også rom for å ta noen pauser med brettspill eller gåturer rundt kvartalet for å lufte hodet.

6SensorLabs er midt i en veldig spennende periode –de lanserer en ny prototype av produktet i løpet av høsten! Dette vil si at noen heldige potensielle kunder får lov til å bidra til å teste produktet, samt appen som skal følge med. Jeg føler meg utrolig heldig som får være her i noe som mest sannsynlig er deres travleste periode så langt.

11269522_10153512144724203_664188254_n — Intern-Bloggerne våre

Hvor bør vi lansere?

På min første dag fikk jeg tilsendt en ganske kort mail med fire forskjellige prosjekt som min sjef, Carla, ønsket at jeg skulle starte sommeren min med. Vi hadde et relativt kort møte om disse der hun forklarte litt, og deretter var det bare å sette i gang. Carla har hovedansvar for markedsføring og ”customer insight”, samt at hun jobber tett sammen med de som utvikler appen tilhørende produktet. Mine første oppgaver går blant annet ut på å finne ut hvor, og i tilfellet hvordan, de bør lansere produktet sitt etter USA. Jeg ble plassert på en egen pult og min nærmeste nabo er en annen intern fra San Francisco som jobber med design for 6SL. ”Be creative!” var siste beskjed Carla ga før hun løp til sitt neste møte. Jeg satte i gang og endte opp med å bruke dagen til å bli bestevenn med google og festet post-it lapper opp igjennom hele veggen bak meg.

Arbeidsoppgavene jeg har fått gir veldig mye rom for kreativitet, og en følelse av ansvar. Det er ingen ”micro-managing” – de stoler på at vi får gjort det vi skal gjøre og at vi gjør det med kvalitet. Carla initierer hver morgen til at vi skal fortelle om hva vi har gjort til nå og hva vi har planer om å gjøre i løpet av dagen. Dette gir rom for at man kan involvere hverandre, be om innspill og stille spørsmål. Mandag morgen fikk vi for eksempel muligheten til å gi innspill på et par viktige spørsmål angående hvordan appen skal fungere for brukerne – men vi gikk også helt i detalj: skal det være både mulighet for å trykke ”skip” og ”cancel” eller bare ”cancel”?

På mandag var jeg også med på første team-meeting der jeg innså at det er to ting denne startupen vektlegger før alt annet: Først og fremst er det brukerne – alle avgjørelser tas i hovedsak på bakgrunn av hva som er best for dem. Den andre faktoren er samarbeid innad – det er utrolig høyt fokus på at alle skal dele sitt arbeid og de har faktisk en egen slags ”HR”-ansatt som tilrettelegger for sosiale aktiviteter. Videre har uken rett og slett gått på research, analysere funn og sette opp skisser av resultat. Om bare en uke skal jeg presentere ”løsningen” på det ene prosjektet mitt – det blir spennende!

Hvor stor er sannsynligheten for suksess?

Til denne ukens forelesning skulle vi blant annet lese to caser, en om Virgin Mobile og en om Facebook. Vi diskuterte casene høyt i klassen og prøvde å finne svarene på hvorfor disse to har lykkes. Naeem har introdusert en slags søyle for oss med flere ulike faktorer – han mener at dersom en bedrift scorer høyt på disse er sannsynligheten stor for suksess. Vi ga Virgin og Facebook karakterer på hver enkelt av faktorene og lite overraskende; begge hadde suksesskriteriene på plass fra start. Hjemmeleksen til neste gang Naeem skal være foreleser er å plassere våre egne bedrifter i denne søylen – det kan jo bli veldig interessant!

Sist, men ikke minst: Lørdag formiddag ble brukt på en tre timers seiltur langs San Francisco Bay. Vi fikk dermed sett San Francisco´s skyskrapere, Alcatraz, Golden Gate Bridge og et av San Franciscos mest attraktive feriehusstrøk. Takk til Nordic Innovation House som tilrettela for turen – det var en fantastisk avslutning på uken

11412221_10153334061990519_5638294275927684765_n[1] — Foto: Victoria Isern

Mer om forfatterne:

Ingvild Sandmo (23) – har denne våren fullført min bachelorgrad i ledelse, innovasjon og marked ved Universitetet i Tromsø. De siste tre årene har jeg også vært svært aktiv i studentorganisasjonen Start. Her har jeg vært økonomiansvarlig for lokallaget i Start UiT, nestleder for paraplyorganisasjonen Start Norge, og dette året sitter jeg som leder for Start Norge. Dette er noe jeg må kombinere sammen med Gründerskolen i sommer. Arbeidet mitt i Start har gjort at min interesse for innovasjon og entreprenørskap har blitt en lidenskap, og min drøm for fremtiden er å starte opp mitt eget selskap.

Christoffer Sapienza (24) – avslutter for øyeblikket en mastergrad innen økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo, med spesialisering innen logistikk. Christoffer har ved siden av studiene vært leder for Næringslivsdagene BI på BI i Oslo (årets prosjekt i 2013) og økonomiansvarlig i fadderuken på BI i Oslo. De siste årene har han også vært kunderådgiver på deltid i DNB (først filialen på Gardermoen, så Kundesenter bedrift) samtidig som jeg har vært ansatt som studentambassadør i BIs markedsavdeling. Fra og med høsten vil han jobbe i DNB som Oppstartslos.

Helga Stormo (24) – fullførte bachelorgrad innen internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Trondheim i 2013, og tilbragte siste år på bachelorgraden på Nanyang Technological University i Singapore. Helga er også økonomiansvarlig i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og arrangerte blant annet Næringslivsdagen i Singapore og ANSA Asian Convention i Hong Kong – en tur for medlemmene av ANSA Singapore. Etter jeg fullførte bachelor’en har jeg jobbet som prosjektleder hos Mediaplanet og som Salgs- og Markedskoordinator hos EF Education First, i tillegg til at jeg har startet mitt eget firma – happywifey.no.

Slik bør DU jobbe med oppstarter!

INNOMAG Newsroom

23. juni 2015

9 av 10 mener det er essensielt for innovasjon. Men i Norge er det fortsatt lite utbredt.

Norske virksomheter er dårlige til å koble opp med oppstartsmiljøene. Dermed går de glipp av viktig kunnskap og endringskraft for å håndtere dagens konkurranseklima. Det var konklusjonen under en av sesjonene under High tech Norway, en del av Startup Extreme, sist uke.

For utenlands er det langt fra kun teknologiselskaper som Microsoft og Dell som omfavner oppstartselskaper. Også Coca Cola og Unilever har egne programmer for å lete etter, tiltrekke seg og samarbeide med unge teknologiselskaper:

• Faktisk oppgir hele 88 prosent av respondentene i en undersøkelse utført av KPMG at oppstarter er essensielt for deres innovasjonsstrategi.
• Knapt annenhver av Europas 100 største selskaper har nå en egen venture-aktivitet, ledet an av tyske selskaper.

Men hvordan gjør man det?

Den britiske innovasjonstenketanken Nesta har laget en guide til hvordan etablerte selskaper bør angripe dette. Der påpekes det at også små- og mellomstore selskaper bør samarbeide med ferske oppstarter.

– I stedet for at noen selskaper taper, og noen oppstarter vinner, bør startuper sees som en potensiell partner. Partnere skaper mer verdi for ditt selskap, mer verdi for din kunde og for hele industrien, sier Giuseppe Zocco fra Index Venture.

Her er listen over 10 punkter:

Del 1: Å lage programmet

1. Vurder målene dine med å engasjere deg i startup-er nøye
Handler det om å fornye bedriftskulturen, endre merkevareoppfatningen, løse forretningsproblemer, ekspandere inn i fremtidige markeder eller noe annet?

2. Velg programmene som leverer på disse målene

3. Sikre deg støtte på styrenivå

Del 2: Måle programmet

4. Utvikle resultatindikatorer

5. Fang data og tilbakemeldinger kontinuerlig for å forbedre modellen

Del 3: Implementere programmet

6. Gi startup-programmet til folk med entreprenøriell tankesett

7. Alloker en intern ressurs som kan både støtte beslutninger og skaffe budsjett

8. Skap en offentlig tilgjengelig adgangspunkt for oppstarter.

9. Speide internasjonalt for å finne de beste oppstartes- og teknologiselskapene

10. Gjør det enklere for oppstarter å jobbe med deg.

Hva er så fordelen med å ha formalisert samarbeid med oppstartselskapene?

Rapporten peker på at 1) samarbeidet blir mer kostnadseffektivt for selskapene. 2. Offentlig forpliktelse sender sterke signaler til egne ansatte, eksterne partnere og fremtidige ansatte. 3. Formaliserte programmer er mer synlige for oppstartsmiljøet.

En guide til hvordan etablerte selskaper bør angripe dette.

Les også: Utpek en gründerkontakt i din bedrift!

Det blir sommercamp for Startups!

Geir Sand Nilsen

22. juni 2015

Hva med å kickstarte Gründer-Tøyen med en sommercamp?

Du har kanskje fått med deg omtalen om Tøyen Startup Village? Mange gode krefter vil at Tøyen skal bli Oslos svar på Silicon Valley. En egen bydel for startups. En ide det er vanskelig å ikke la seg appellere av.

Men du har kanskje ikke hørt om Tøyen Startup Summer Camp ennå? En månedslang hackathon for startups som vil få mer gjort. Prosjektet som tilfeldig og fullstendig uforberedt førte til at jeg plutselig befant meg midt mellom næringsutviklere, byråd, ambassadør, journalister og andre interessenter i en diskusjon om framtiden til Tøyen.

Det blir en summer camp for Startups. (les mer: tøyen.com). Du kan både engasjere deg, delta og vinne kule greier bare ved å være med. Men først la meg bare fortelle hvordan det hele startet.

EdTech Foundry skal revolusjonere utdanningen i sommer

Geir Sand Nilsen. gründer i 100 time.es, som vil utvikle en ny metode å realisere oppstartselskaper. Først ut er EdTech Foundry.

Jeg er en del av et startup-team i EdTech Foundry. Selskapet ble startet tidligere i år da vi inngikk et samarbeid med Learning Lab på Handelshøyskolen BI om å bygge neste generasjons digitale læringsarena. BI hadde gjennom prosjektet BI2020 definert hvilke behov de trengte løst for å fortsette å være en ledende utdanningsleverandør. Problemet var bare at ingen kunne tilby de teknologiske løsningene de trengte. I steden for å vente, bestemte BI seg for å være med å bygge det sammen med en startup. Valget falt på oss i EdTech Foundry.

Ved studiestart i august skal første versjon være klar til pilotering i tre klasser på BI. Selvsagt en alt for stram tidsplan, men dette skal vi få til. Vi må bare bruke sommeren og sørge for å få ting gjort. Her kommer den første utfordringen. I sommer er det veldig stille på kontorene til BI i Nydalen. For å få mer motivasjon og øke arbeidspresset vårt, inviterte vi derfor noen bekjente startups til en sommerlang hackathon.

Tøyen Startup Summer Camp blir til ved en tilfeldighet

Om vi er noen som skal hacke, kunne det jo hende flere ville kaste seg på, tenkte vi. Så vi satte opp en kjapp Facebook event. Inspirert av den hårete ideen om Tøyen Startup Village fra Tøyen-Mama Heidi i IKT Norge, ble event kalt Tøyen Startup Summer Camp. Kunne jo like gjerne kalle hackathon’n noe og kanskje bidra til å sette mer konkret liv i planene på Tøyen.

Ethvert Facebook event må ha en arrangør. Det mest naturlige var selvsagt at Tøyen Startup Village stod som arrangør. Men det var jo ikke noe som fantes formelt ennå, derfor måtte page’n settes opp. Eventet gikk live og de nærmeste vennene ble invitert. Så var jobben ferdig. Trodde jeg.

Få timer senere begynte det å skje noe. Himla mange folk ville være med på Summer Camp’n og page’n fikk masse likes. Det begynte å komme inn spørsmål om praktiske ting og superengasjerte Tøyen-fans lurte på hva de kunne bidra med. Det var noget mer enn ventet. Jeg ville jo bare få gjort mer ting på EdTech Foundry i sommer og lage en helt rock’n’roll pilot til studiestart på BI i august.

Crowdsourching og full åpenhet

Skulle dette bli noe mer enn en bitteliten gjeng som hacket på startup’n sin, var det tydelig at noen måtte bruke tid på å organisere. Men jeg hadde ikke tid. Det er tross alt ingen eierskap tilknyttet dette eller noen annen interesse enn å få ting gjort med EdTech Foundry. Løsningen var å be om hjelp og gjøre alt open source. Skulle dette bli noe å snakke om, måtte samfunnet gjøre det selv.

Det aller første møtet med frivillige for 11 dager siden

Og samfunnet gjorde. Frivillige har kommet sammen kun gjennom ekte engasjement og spikra program, fått inn mentorer, satt opp nettside, rigga dedikerte samfunnsbyggere, fiksa band for å spille live musikk, fått tak i partnere, jobber med å fikse mat og drikke og alt man skulle trenge.

…men hvem stiller seg endelig bak?

De fleste aktørene er positive. Den eneste store usikkerheten som gjenstår er hvilket lokale som skal bli brukt i sommer. Fanbooster har stilt sine lokaler til rådighet i sentrum (kredz!) og House of Nerds er en mulig lokasjon like over Tøyen-parken på Hasle.

Drømmen er fortsatt å ha Sommer Camp’n i tårnene på Tøyen Torg. Det perfekte utgangspunktet for Tøyen Startup Village. De mest aktuelle lokalene eies av Entra og står ubrukte i dag.

La alle de fantastiske, engasjerte unge gründerne få ta i bruk lokaler som står tomme i sommer. Vi vil bare skape det alle snakker så varmt om. Oslo sitt svar på Silicon Valley – Tøyen Startup Village. Det kan sparkes i riktig retning med fire intensive uker i sommer.

…fortsettelse følger!

Dette er årets digitale suksesshistorie

Stine Marie Hagen

22. juni 2015

Utskjelt etat danket ut Oslo kommune og SSB.

(Artikkelen er levert av Computerworld).

Sist uke var det duket for Difis årlige Digitaliseringskonferanse. På Operaen i Oslo hadde Direktoratet for forvaltning og ikt samlet en rekke prominente gjester og foredragsholdere.

Digitalisering i sentrum

På gjestelisten var blant annet direktøren for Danmarks svar på Difi – Lars Frelle-Petersen, finansbyråd Eirik Lae Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Det var digitalisering, og det evinnelige spørsmålet om hvordan vi kan styre dette på riktig vei som var dagens store tema.

Sanner kunne melde om et nytt digitaliseringsråd som vil etableres fra 2016. Dette skal ifølge Sanner sikre bedre kvalitet på tvers av etater. Sanner mener at tiden for de store digitaliseringsprosjektenes tid er over, og vil heller lage mange små ikt-prosjekter fremfor store.

Årets suksess

Blant 16 nominerte kandidater valgte en jury bestående av viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge, fagdirektør Endre Hjelseth fra Difi og avdelingsdirektør Line Richardsen fra KS ut tre finalister til å konkurrere om årets digitale suksesshistorie.

I sterk konkurranse med Oslo kommunes program for elektroniske tjenester og Lånekassens Løft-program, stemte deltakerne på Digitaliseringskonferansen frem A-ordningen til Nav, Skatteetaten og SSB som vinner.

– A-ordningen er et godt eksempel på hvordan digitalisering blir brukt for å møte brukernes behov og oppnå gevinster både for brukerne og virksomheten, sier Difi-direktør Ingelin Killengreen.

A-ordningen fikk 40 prosent av deltakernes stemmer og ble dermed utnevnt som årets digitale suksesshistorie (Skjermdump: Difi)

Ifølge Killengreen var målet med å dele ut prisen å gi oppmerksomhet til de som har utnyttet digitaliseringens muligheter på en god måte. Og ikke minst la andre lære noe av dem som lykkes.

Til debatt

Den første dagen av Digitaliseringskonferansen ble avrundet med en debatt hvor Killengreen, KS partner-direktør Lasse Hansen, Morten Andreas Meyer fra First House og Direktør Lars Frelle-Petersen fra Digitaliseringsstyrelsen i Danmark var samlet på podiet for å diskutere dagens problemstilling. Men paneldeltakerne sveipet også innom Difi og Difis ansvar.

Lasse Hansen mente at Difi bør gå inn og ta en større rolle. Noe Morten Andreas Meyer var enig i.

– Si tydeligere ifra om hva du og Difi og miljøene rundt dere mener er viktig. … Jeg mener at Difi har argumenter nok til at du kan være mer tydelig og høyrøstet enn det du er, sa han.

Ledelse, tempo og brukerperspektiv

Ingelin Killengreen kunne fortelle at hun var meget fornøyd med det statsråden hadde fortalt fra scenen. Da hun fikk spørsmålet om hva som var det viktigste hun hadde fått ut av dagen pekte hun på tre ting – ledelse, tempo og undertrykking av samordningen.

– Jeg merket meg det Morten Meyer sa, om at vi skulle være mer tydelig. Vi har en løpende og god dialog med vårt departement og er klare på at det må inn noen forpliktende samordningsmekanismer som gjør at vi ikke spriker i prosjektene. Vi må ta lærdom av feilene våre i fellesskap, sa Killengreen.

Bygget 9 startups på 100 dager

Ole-Harald Nafstad

19. juni 2015

45 deltagere har betalt for å være med på sitt eget oppstartseventyr. Nå er løsningene klare – og ny kapital skal hentes fra deg.

3in.no har tidligere skrevet om ambisjonene til 100 time.es-gründer Geir Sand Nilsen om å bygge 100 oppstartselskaper. Nå er også et annet initiativ i gang med å bygge en serie med oppstartselskaper.

Moonwalk har siden januar måned engasjert 45 mennesker i å utvikle en portefølje av oppstartselskaper. Nå 9 ideer i gang som oppstartselskaper – og skal utvikles parallelt. Med på laget er blant annet NTNU TTO.

– Vi mener at innovasjon må starte med en krise. Derfor har vi tatt for oss en av de største utfordringene Norge står ovenfor – nemlig at mer enn 15 000 allerede har mistet jobbet i oljebransjen. I stedet for at samfunnet bruker enorme ressurser på omskolering av ingeniører, bør vi finne ut hvor og hvordan vi kan benytte deres kompetanse i andre sammenhenger. Det er det eneste som gir mening, sier Kenneth Winther, daglig leder i Moonwalk.

Henter penger

Så langt er arbeidet med å stable de ni selskapene på beina finansiert av deltagerne, gjennom en fast sum per semester. Pengene gir dem en eierandel i Moonwalk tomorrow som eier alle oppstartene.

Nå skal de ni selskapene deltagerne har bidratt til å forme hente penger via folkefinansiering. Til høsten ermålet å realisere dem i samarbeid med NTNU.

– Moonwalk-programmene anvender en ny og unik metode for kunnskapsbasert innovasjon. Det starter med markedets behov og forretningsmuligheter i stedet for den tradisjonelle “technology push”-tilnærmingen. I NTNU Technology Transfer forventer vi å forsyne de kommersielle prosjektene fra Moonwalk-programmene med relevant kunnskap og teknologi fra vår forskningsbase bestående av 10 000 forskere og 40 000 studenter, sier professor Karl Klingsheim, NTNU Technology Transfer AS.

Moonwalk poengterer at det bak hvert prosjekt ligger en detaljert hypotese om problem, kundegruppe og forretningsmodell. Gitt at de består bestemte milepæler, etableres selskapene som egne aksjeselskap med egen ledelse og ansatte.

Dette er de ni prosjektene:

Fresh homes – From excess sewage to valuable scarce resource. Building and operating the sewage value chain. Freshening up one house at a time.

Water bike – Starting a spiral of more freedom and economic growth. For the weak and the strong. In survival and out-of-poverty Africa, India & Far East.

Triple power – 1.3 billion people lack access to electricity. More than 95% of these people live in Sub- Saharan Africa or developing Asia.

Flood pilot – Floods are waiting to happen. You just don’t know when. Now you can prepare. And save life when it strikes.

Water freedom – Finding and operating regional water sources. Protecting people’s right to access clean water. Create a spiral of freedom and growth.

Atlantis – Providing data and analytics to help governments, corporations and investors find new business opportunities.

Bigger life – Helping consumers make wiser decisions. Look good doing it. And suppliers making money from going green.

Oceans finest – Better seafood quality. Lower cost. Sustainably and controllable.

Seafood brands international – The World’s finest controlled and origin branded seafood ready to prepare at celebrating restaurants and homes.

Ny rullestol lar barna “ri”

INNOMAG Newsroom

19. juni 2015

Synes du alle rullestoler ser like ut? Her er en som skiller seg litt ut.

Fredrik Brodtkorb og Andreas Langdalen Sørensen med prisen i hånden etter utdelingen. Foto: Privat

Fredag ble helseteknologiklyngen Oslo Medtech løftet opp til å bli nasjonal spydspiss innenfor medtech. Samme uke stakk den norske rullestolen Krabat av med en prestisjetung pris under en messe i New York.

Rullestolen endrer radikalt på hvordan vanlige rullestoler ser ut, ved å la brukeren sitte på en sadel som skiller beina og løfter frem hoftene. Designet skal gi brukeren en mer nøytral posisjon og større bevegelsesfrihet.

Det ga rullestolen førstepris i kategorien rehabilitering og assisterte-teknologiprodukter. I tillegg ble det trukket frem som “best in show”.

– Jeg har selv designet rullestoler, men jeg har aldri sett noe som dette før. Jeg ble bergtatt av designet, sier jurymedlem Pascal Malassigne til MDDI online. Han er forsker og industridesigner ved Milwaukee Veterans Affairs Medical Center.

På plassene etter Krabat-stolen fulgte danske ReSound LiNX fra GN ReSound.

Bygd på negative erfaringer

Ideen til rullestolen oppstod etter at Tom Arne Solhaug for noen år siden ble far til en gutt med Cerebral Parese. Frustrasjonen over de tilgjengelige hjelpemidlene førte frem til rullestolen Krabat.

Daglig leder Fredrik Brodtkorb er stolt over at Krabat nå hevder seg i kampen med langt større amerikanske selskaper.

– Dette i konkurranse med store internasjonale milliardselskap. Dette synes vi er ganske så oppsiktsvekkende i et marked som er så proteksjonistisk som USA, skriver Brodtkorb til 3in.no.

Krabat har utviklet flere lignende hjelpemidler i form av stoler uten hjul, flytehjelpemiddel i vann og transportvogn til sykkel.

– Vårt mål er å bli verdens beste i vårt segment. Med det mener vi at uansett hvor du er i verden og tenker på hjelpemidler for barn, skal du tenke Krabat, sier Brodtkorb til 3in.no.

Så langt er produktene på plass i Norge, Sverige og USA. Neste milepel er å få godkjent rullestolen Krabat sherif x i det amerikanske markedet.

Fem tabber å unngå når du lanserer i USA

Ole-Harald Nafstad

19. juni 2015

Amerikanerne er åpne for europeiske produkter og tjenester. Men du vil trenge minst ett år før inntektene strømmer inn, advarer Jennifer Vessels.

Over the past 5 years, many northern European companies have eyed the US market as an opportunity for sales expansion and profitability. However according to recent US Venture-statistics, less than 5 % of these companies are successful in gaining revenues and market share within their first year.

Interestingly, an even smaller percentage continue to pursue US business after year one.

Jennifer Vessels er leder for konsulentselskapet Nextstep og har bred erfaring fra å jobbe med vekstselskaper både i Norge og i USA.

To be successful in growing their business in the US, the North European-based companies needs to be aware of and avoid the Top Five Mistakes to US Market Entry.

NOW is the time act since as the US economy is recovering from the Great Recession, there is an openness to new ideas and funds available in the US market today. To take advantage of these opportunities, avoid the top five mistakes of US market entry.

1. Underestimate the requirements for success
In Next Step’s experience the amount of time from initial market entry to revenue in the US is a minimum of 12 -18 months. There are techniques which can be utilized to minimize this. but any executive team considering the US market should be prepared for time and financial investments for 18 months prior to generating a steady revenue stream.

2. Lack of focus on ideal market segment
The US is a very large country with many different demographic market segments and areas. For success, it is important that the European company identify one to three key market segments either by industry, geography or other demographic as the area in which the company’s products and services can bring the greatest value. After gaining market success and penetration in one area, this success can be replicated to new US markets in an efficient and profitable manner.

3. Do not have a compelling value proposition
While there is an openness to new ideas and funding available for strategic purchases, US business decision makers and consumers today are highly attuned to ‘schemes’, ‘me too products’ and other offerings that meet only a portion of their needs. To gain customers, revenues and market traction, your company / product must have a clear, unique and compelling value proposition.

All communications to the market (through marketing promotions, sales activities and all customer interactions) must clearly state and demonstrate how the product or service will deliver real value in financial, functional and emotional terms to the buyer / customer.

4. Go it alone without fully leveraging US partners and alliances
While you may have great resources for growth in the European market, US buying patterns, legalities and modes of doing business are quite different from those in Northern Europe.
To speed penetration in the US market, successful international companies seek and leverage partnerships or alliances with US service providers, sales channels and customers. Individuals in these organizations know the US market dynamics, understand the buying criteria and decision making processes and often have the networks to provide faster access to prospects, customers, investors or other valued market partners.

5. Ineffective sales execution
Many unsuccessful companies had a great business plan, clear market focus and value proposition as well as good supporting partners, but just never succeeded in closing a steady stream of revenue from a diverse customer base. The majority of these failures can be attributed to ineffective sales execution.

Sales execution issues often arise due to ineffective choice of sales channel or team (ie using inside sales or a hired ‘sales rep’ when the target customer prefers to buy online or through known distributors or partners) or through lack of a clear, effective sales process through which ideal target customers are identified, qualified, and developed before conclusion of the sales campaign through negotiation of mutual value to build a long term relationship.

As the US economy is recovering, Northern European companies have a great opportunity to plan and execute their international expansion into select segments of the US market. Through awareness of these common mistakes and making plans and developing the relationships required to overcome these fallacies, savvy business executives and entrepreneurs can leverage the opportunities today to develop a steady US revenue stream within 18 months.

Provided by Jennifer Vessels, CEO Next Step, Silicon Valley based consultancy with 40 professionals across US and Oslo. Since 1997, Next Step has delivered improved revenue results for Norwegian and global companies as they expand, scale and succeed in international markets.

Norske selskaper må våkne fra oppstartsdvalen

Ole-Harald Nafstad

18. juni 2015

Fremtidens suksessbedrifter må være så attraktive at gründerne ønsker å jobbe under deres paraply. Det har ikke norske bedrifter oppdaget.

Slipp kontrollen, men sørg for å kapre din del av verdien. Det er noe av essensen for fremtidens bedrifter. Det mener NTNU-professor Arild Aspelund og Startuplab-grünnlegger Aleksander Woxen.

De to mener det er på tide at norske bedrifter våkner fra dvalen. Mens stadig flere utenlandske bedrifter slipper gründerne inn i bedriftene eller gjør finansielle investeringer i gründerbedrifter, er dette fenomenet fortsatt helt ukjent i Norge.

AlexanderWoxen — Startuplabs Aleksander Woxen.

Dette er et nytt trekk som har oppstått i takt med at stadig flere bedrifter har erkjent at de ikke klarer å utnytte forskningsresultatene og ha de klokeste hodene internt. Når konkurransen spisser seg til og utviklingen går raskere, må de i stedet spille på lag med omgivelsene. Det er noe av kjernen i “åpen innovasjons”tankegangen som har blitt stadig mer dominerende de siste årene.

– Norske bedrifter har sovet i timen. Det finnes ingen norske bedrifter med finansielle venturefond eller med egne akseleratorer, spissformulerer Startuplabs Alexander Woxen.

Slik gjøres det utenlands

Så langt har ikke dette vært et tema i Norge. Corporate venture-sesjonen på High tech Norway, som er en del av Startup Extreme, var den første han kjenner til i Norge. Utenlands er imidlertid dette i ferd med å bli stort, argumenterer Woxen:

• Corporate venture-aktiviteten øker og stod for 20 prosent av transaksjonene foretatt i 2014.
• Aktiviteten ble firedoblet mellom første kvartal 2011 og første kvartal 2014.
• Corporate venture skriver ut 35 prosent større sjekker enn de andre venture-aktørene.
• Stadig flere corporate venture investerer i såkornfasen.
• 475 corporate venturefond startet opp de siste fire årene, og det finnes i dag mer enn 1100 av dem.
• 25 prosent av selskapene på Fortune 500 har et venturefond.

I Norge investerer selskaper som Statoil, Telenor og Schibsted i gründerselskaper, men da først og fremst fordi de har industrielle interesser. I utlandet begynner nå selskapene å se at det er lurt å investere av rene finansielle motiver. Eller ved å slippe dem inn hos seg og hjelpe dem (akselerator) uten at de nødvendigvis krever forpliktelser eller lovnader tilbake.

Handler om å regissere utviklingen

Verdien hos det store selskaper ligger i kulturell påvirkning, eller å gjøre seg attraktiv at de beste gründerne og hodene ønsker å jobbe med selskapet.

– Vi må endre mentalitet. Det holder ikke lenger bare å være attraktiv for dine egne ansatte. Nå må du også være attraktiv slik at entreprenører velger å jobbe under din paraply, sier Aspelund.

Det krever at en slipper opp på kontrollen bedriftene tradisjonelt er bygget på, og skaper en inkluderende holdning og pay-it-forward-kultur. Det betyr imidlertid ikke at bedriften skal bli naiv og gi fra seg verdiene.

– Det viktige er å ha fokus på hva du tjener på samarbeid. Hvordan du kaprer din del av verdien, sier Aspelund.

Han trekker frem eksempelet på hvordan teknologiselskaper nå legger mer vekt på å styre flokken, enn å ta betalt for patenter.

– Den som styrer flokken har en tendens til å vinne. Nylig slapp Tesla løs patentene sine, og skapte en flokk som promoterer elektriske biler. Litt senere gjorde Toyota det samme med sine hydrogen-patenter for å skape en annen flokk, sier Aspelund.

– Det handler om å skape en flokk av samarbeidspartnere, øke farten og vinne racet, utdyper Aspelund.

Se, sånn kan dere utvikle gründer-Tøyen

Ole-Harald Nafstad

17. juni 2015

Gründer-Tøyen er en unik mulighet, mener britisk innovasjonsekspert. Les hvorfor og se hans skisse over hvordan Gründer-Tøyen kan utvikles!

Vet du hva universitetet og slottet har til felles? Begge kunne ha ligget på Tøyen i Oslo. Men ingen av dem gjør det i dag.

I stedet er Tøyen nå stedet med flest kommunale boliger og lavest eiendomspriser sentralt i Oslo. Og snart flytter også Munch-museet vekk fra området.

Men kommunalt eierskap og store ledig lokaler, gir Oslo en unik mulighet:

– Oslo har en mulighet til å bygge en gründerbydel på en måte veldig få byer har mulighet til. Det skyldes eiendommene som Entra og Oslo kommune kontrollerer, sier Charles Armstrong.

Han er en av nøkkelpersonene bak utviklingen av Hackney som den nye kreative bydelen for oppstartsvirksomheter i London. London-bydelen har allerede et tett samarbeid med Oslo, og nå kan det bli enda tettere.

• Les også: Gründerne vil ha Startup-Tøyen

Armstrong var sentral når en delegasjon fra IKT Norge, Oslo kommune, den statlige eiendomsbesitteren Entra og andre interessenter denne uken tok de ledige lokalene på Tøyen nærmere i øyesyn.

– Jeg setter pris på slike initiativer og er imponert over engasjementet. Nå er det viktig at private interessenter tar styringen. Oslo by vil støtte og følge diskusjonene, sier byråd Hallstein Bjercke som deltok på omvisningen. Han trakk parallellen nettopp til hva Tøyen kunne vært, men ikke er. Og hvordan bystyrets vedtatte satsing på området – Tøyenløftet – er i ferd med å skape positive ringvirkninger.

– 25 prosent boost

De effektene kan dramatisk forsterkes, dersom Oslo kommune og Entra i fellesskap peker ut Tøyen som en ny gründerbydel.

– Det Oslo mangler for øyeblikket er et innovasjonsdistrikt. OECD har funnet ut at når en gir et sted denne merkelappen, så øker forretningene med 25 prosent, Det er ikke en dyr ting å gjøre, men utgjør en stor forskjell psykologisk, sier Armstrong.

Armstrong har etter noen få besøk allerede klart for seg hvordan Tøyen kan utvikles som gründerbydel.

Slik ser Charles Armstrong for seg at Tøyen kan se ut om noen år, etter at Munch-museet har flyttet.

Det bygger han på at:
• Tøyen har et vellykket offentlig rom.
• Tøyensenteret har store kommersielle områder som egner seg for teknologioppstarter.
• Snart vil Munchmuseet bli ledig som har lokaler som kan egne seg for produksjon, mote og produktdesign.
• Sykehjemmet kan gjøres om til billige leiligheter for gründere i tidlig fase av sin gründerreise.

Armstrong regner med at dersom Oslo kommune og Entra går i bresjen, vil andre eiendomsbesittere snart følge etter.

– Med en langsiktig strategi i bunn kan en etterhvert legge til nye elementer for å bygge Tøyen som innovasjonshub, mener Armstrong.

Han poengterer også at nærheten til Grünerløkka utgjør en fordel Tøyen kan dra nytte av. Samtidig vektlegger han viktigheten av at en lykkes med å koble dagens Tøyen på som en aktiv del av gründerbydelen, for eksempel ved å engasjere skolene.

Avventende Entra

Entras regiondirektør for Oslo, Sonja Horn, er også positiv til engasjementet. Hun understreker dog at selskapet trenger mer tid til å tenke.

– I første omgang er vi med for å se og lære, og å snakke med miljøene. Så får vi se hvordan vi kan løse det, sier Horn.

– Vi ønsker å bidra til at området vitaliseres. Akkurat nå virker dette å være det som beveger seg fortest, sier kommunikasjonssjef Tom Bratlie.

Han understreker imidlertid at forslaget fortsatt er veldig ferskt, og at Entra sammen med de øvrige aktørene må finne ut hvordan dette skal gjøres i praksis.

Per i dag har Entra begrenset erfaring med å denne typen utleie. Det nærmeste selskapet kommer er eierskap til lokalene knyttet til Media City Bergen.

– Vår måte å leie ut på er å leie ut en etasje, eller en kvart etasje eller noe sånt. Vi må forstå hvilke servicekonsept dette krever, forklarer Horn.

Første milepel mot Tøyen som oppstartsbydel kan allerede komme denne sommeren i form av en gründersommercamp i lokalene. Initiativtager og gründer Geir Sand Nilsen forteller om stor interesse på møtene så langt, og en arbeidsgruppe jobber nå for å få ta i bruk lokalene i løpet av kort tid.

Innovasjonsdagen 2015: Veien mot et smartere Norge!

Fredrik Lowzow

16. juni 2015

For sjette gang inviterer Innovation Forum Norway til innovatørenes årskonferanse og denne gangen er temaet «Veien mot et smartere Norge!».

(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway og Inspirator)

Den 8. september 2015 braker det løs på Samfunssalen, og denne gangen arrangeres Innovasjonsdagen i samarbeid med Inspirator og Affecto.

Konferansen vil først og fremst sette fokus på verdien av innovasjon som verktøy for en bærekraftig og vekstfylt utvikling.

Hvor står Norge i dag? Hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Hvem er de viktige bidragsyterne på veien? Hvem har ansvaret for en bærekraftig utvikling? Dette er de store spørsmålene som vil bli belyst under InnovasjonsDagen 2015.

Innovasjonsdagen setter fokus på hvordan vi skal bygge fremtidens Norge. Denne dagen skal inspirere, gi innsikt og lede an i dugnaden for morgendagens Norge og en ny verden. Vi ønsker å løfte frem de som tenker nytt og stort, de som har visjoner om fremtiden, endringsagentene og ildsjelene! De som skaper morgendagen, forteller styreleder i Innovation Forum Norway, Anders Lier.

Nye verktøy og nøkkelfaktorer innen innovasjonsledelse vil presenteres, i tillegg til konkrete suksesseksempler fra veletablerte selskaper som lykkes med innovasjon – både nasjonalt og globalt. Det innledes også til diskusjon omkring Norges mulighet til å ta en internasjonal foregangsrolle for bærekraft og samfunnsutvikling.

Følg med for oppdateringer

Store navn vil bli lansert underveis, og konferansen vil by på overraskelser fra både personer og bedrifter. Et av formålene med konferansen er å bevisstgjøre deltagerne og introdusere publikum for et begrep som Innovation Forum Norway ble kjent med under sin studietur til India denne våren, nemlig “Personal Social Resposibility – PSR”. Følg med de neste ukene for mer info og oppdateringer i programmet.

Administrerende direktør hos Affecto sier følgende om årets konferanse, Innovasjonsdagen er møteplassen for alle som er opptatt av innovasjonen og nyskapingen som Norge er avhengig av fremover. I en førkonferanse fra morgenen har vi i Affecto invitert inn spennende foredragsholdere fra organisasjoner som er i fremste rekke når det gjelder å tenke nytt rundt bruk av informasjon for å skape innovasjon og nye muligheter. Sett av 8. september til Innovasjonsdagen for å la deg inspirere og bli oppdatert på hvordan innovasjon og bruk av informasjon vil sette sitt preg på organisasjoner og samfunnet fremover.

Du kan følge med på alt som skjer videre og melde deg på den spennende konferansen her.

Fremtidens kreative eldorado

Alt kan skreddersys

Disse bør du merke deg

Dette kan IT skape

Effekter på tvers

Kontaktløs betaling på vei

Vil bygge økosystem

Fem grep for fremtiden

Fakta: Dette er endret siste 15 årene

Frir til gründerne

Full utrulling fra 2018

Håper å fjerne investor-frykten

På jakt etter følgende teknologier:

Det usynlige opprøret

Massiv sprengkraft

Ingen vil bli spart

Fant penger i Norge

Nye kunder utsetter investorjakt

– Større ideer her

Kahoot første virkelige gigant?

Dette er noen av selskapene:

Kundetesting

Hvor bør vi lansere?

Hvor stor er sannsynligheten for suksess?

Mer om forfatterne:

Her er listen over 10 punkter:

Digitalisering i sentrum

Årets suksess

Til debatt

Ledelse, tempo og brukerperspektiv

Henter penger

Dette er de ni prosjektene:

Bygd på negative erfaringer

Slik gjøres det utenlands

Handler om å regissere utviklingen

– 25 prosent boost

Avventende Entra

Følg med for oppdateringer

Fra våre partnere