Norge er fortsatt dominert av olje og maritim. Men nå får de konkurranse fra Edtech og Healthtech.

Norsk næringsliv består litt forenklet i stor grad av olje, fisk og maritim sektor. Det gjenspeiler seg også i hvilke næringsklynger som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva plukker ut.

Av de sju nye klyngene som ble plukket ut fredag, tilhører olje- og gass-sektoren, to fiskenæringen og en stammer fra tradisjonell prosessindustri.

Unntakene er to nye klynger som Innovasjon Norges omstillingssjef Mona Skaret håper kan være blant de norske fremtidsnæringene:

– Healthtech: Arena-klyngen Oslo Medtech har de siste årene bygd opp et solid nettverk av bedrifter i Oslo-området, og samtidig jobbet aktivt med å bygge internasjonale relasjoner. Klyngen er nå utnevnt som NCE (national centre of expertise) og døpes om til NCE Health technology.

– Edtech: IKT-Norge og Startuplab har gått i bresjen for å utvikle en ny globalt orientert Edtech-næring basert på nye suksesser som Kahoot, Wevideo og Creaza. Totalt står et 20-talls Edtech-bedrifter bak satsingen. Klyngen ble utnevnt som en del av Arena-programmet, som handler om profesjonalisering og etablering av nettverk.

De to fikk overrakt diplom som beviser utnevnelsen av næringsminister Monica Mæland og kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Dette er næringer som er i oppbygningen, men som har store globale ambisjoner, poengterer Skaret.

Hun mener et viktig poeng med de nye klyngene er at de gir økt påvirkning inn mot forsknings og utdanningsmiljøer, noe som igjen skaper ringvirkninger tilbake til bedriftene.

– Edtech-klyngen er annerledes enn mange andre Arena-klynger, fordi de allerede har en internasjonal posisjon. Men de trenger å bygge et nettverk i Norge og å få etablert tettere koblinger mot for eksempel forskning, sier Skaret.

Ikke et vondt ord om noen av de andre klyngevinnerne, men #Edtech er den eneste ny-bransje rep. Kan skje på 3-4 år! pic.twitter.com/U8bWbmHHQB

— Bård Stranheim (@innobaard) June 12, 2015

25 søkere

Tidligere i år ble det sendt inn 45 skisser fra aktører som ønsket å oppnå klyngestatus. Av disse var det 25 aktører som søkte.

Innovasjon Norges omstillingssjef Mona Skaret forteller at det var en enda tøffere jobb denne gangen enn tidligere å plukke ut vinnerne, noe som ga ekstra lange møter tidligere denne uken for å plukke ut de heldige vinnerne.

Med de sju nye klyngene, finnes det tilsammen 39 klynger i Norge.

Tre gullnæringer

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er opptatt av at Norge skal utvikle nye gullnæringer.

Norge har i dag tre slike næringer, hvorav bergensbaserte GCE Subsea først rykket opp nå. Klyngen har som mål å utvikle verdensledende norsk undervannsteknologi til bruk på nye områder og i nye næringer.

De tre gullnæringene utgjøres dermed av:

• GCE Blue maritime – maritim klynge på nordmøre bestående av 210 bedrifter som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt. Målet er innen 10 år å annerkjennes som verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge.

• GCE Subsea (NY) – klynge med 100-talls bedrifter med fokus på installasjon, drift og vedlikehold av undervannsintallasjoner. Er et av verdens sterkeste fagmiljøer på området og med mål om å utnytte kompetansen på nye områder og i nye næringer.

• GCE NODE – klyngen på Sørlandet har 60 partnere som utvikler og leverer teknologi og systemer for offshore drilling og plattformoperasjoner.

Her er de nye næringsklyngene:

Global Centres of Expertise (GCE): www.gceclusters.no

GCE Subsea består omfatter en rekke bedrifter i Bergens-regionen med tyngdepunkt innen undervannsinstallasjoner, drift og vedlikehold av subsea produksjonssystemer. Gjennom mange års klyngesamarbeid er det etablert et meget sterkt fundament for videre posisjonering av norsk subsea kompetanse og teknologi internasjonalt. Med GCE-satsingen tar klyngen også mål av seg til å omstille og anvende verdensledende undervannsteknologi og -kompetanse på helt nye områder som havvind, offshore havbruk og mineralutvinning.

Norwegian Centres of Expertise (NCE): www.nceclusters.no

Health Technology er tidligere kjent under navnet Oslo Medtech, og representerer en ung og fremvoksende næring med stort potensial. Klyngen har et stort antall deltakerbedrifter med tyngdepunkt i Oslo-regionen. Klyngen har utviklet gode relasjoner til ledende fagmiljøer internasjonalt, og kan vise til svært gode resultater når det gjelder kommersialisering og vekst hos bedriftene i klyngen.

Seafood Innovation Cluster består av bedrifter på Vestlandet og har blant deltakelse noen av de største selskapene innenfor sjømatsektoren og toneangivende forsknings- og utdanningsmiljøer. Disse aktørene skal styrke hverandre og den globale markedsposisjonen til norsk sjømat. Viktige aktiviteter i klyngesamarbeidet vil være å forsterke bærekraften i sjømatproduksjonen, utvikle metoder for sykdomskontroll, forbedre fôrkvalitet og foring og bidra til økt matsikkerhet.

NCE Eyde er en klynge som samler prosessindustribedrifter på Sørlandet. Medlemmene produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet, og er eid av noen av verdens største globale konserner. Et viktig formål med klyngesamarbeidet er å utvikle mer bærekraftige løsninger som skal komme framtidens generasjoner til gode. Energieffektiv produksjon, miljørettet teknologi, samt lokale resirkulerings- og rensetiltak er viktige arbeidsområder.

Arena: www.arenaclusters.no

Arena Innovasjon Torskefisk samler hele verdikjeden innen fangst, foredling og markedsføring av torsk. Deltakerbedriftene inkluderer rederier, verft, leverandører av tjenester og utstyr, kunnskapsaktører og andre samarbeidspartnere i Lofoten og Vesterålen. Målet er økt lønnsomhet gjennom forpliktende samarbeid mellom bedrifter og forsknings- og innovasjonspartnere. Sesongforlengelse, sterkere satsing på kvalitet og merkevarebygging er viktige elementer i samarbeidet.

Arena olje- og gassklynge Helgeland har base i Mo i Rana og har gjennom flere år satset bevisst på å utvikle seg som leverandør til olje- og gassmarkedet. Bedriftene i denne klyngen utgjør i sum et industrielt tyngdpunkt Nord-Norge i forhold til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen i nord. Klyngen har allerede et vel etablert samarbeid med regionale kunnskapsinstitusjoner.

Oslo Ed Tech Cluster består av en rekke små bedrifter innen lærings- og spillteknologi med base i Oslo-området. De ønsker å bruke klyngesamarbeid som et strategisk redskap for å vokse internasjonalt og bygge opp en helt ny næring i Norge. Oslo Ed Tech Cluster har tatt mål av seg til å lykkes i et raskt ekspanderende marked og være med å endre måten undervisning og læring

FAKTA OM KLYNGEPROGRAMMET

• Norwegian Innovation Clusters (NIC) skal legge til rette for, utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter gjennom ulike regionale næringsklynger.
• Programmet er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og andre utviklingsaktører som representer klynger med forutsetninger for økt verdiskaping basert på innovasjonssamarbeid. I dag deltar 39 klynger spredt over hele landet i programmet.
• Klyngeprogrammet tilbyr en kombinasjon av finansiell støtte og faglige tjenester til deltakerne innenfor tre programnivå:
o    Arena: nyetablerte og/eller umodne klyngeinitiativ, med en organisasjon, strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling.
o    Norwegian Centres of Expertise (NCE): modne klyngeinitiativ med veletablert nasjonal posisjon og videre nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial.
o    Global Centres of Expertise (GCE): modne klyngeinitiativ, med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder.
• Norwegian Innovation Clusters eies og drives i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
• Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Det er i 2015 avsatt i alt 137 millioner kroner til Norwegian Innovation Clusters-programmet.

Finn.no ledet lenge an i utviklingen av digitale innovasjons- og ideportaler. Nå har de vraket verktøyene til fordel for penn og papir. – Det er viktigere å kunne endre raskt, enn å samle på ideer, forklarer Karina Birkeland Lome. 

(Artikkelen er presentert i samarbeid med Innovation Forum Norway)

For knappe 10 år siden gikk Finn.no i spissen for å samle gode ideer i digitale portaler. Tanken var å strukturere innovasjonsprosessene – og sikre at en klarte bringe ideene videre ut i live.

I stedet skjedde det stikk motsatte, forteller Karina Birkeland Lome, innovasjonskatalysator i Finn.no.

Hun ga torsdag et innblikk i hvordan innovasjonsprosessene i Finn.no har endret seg i forbindelse med Innovation Forum Norways medlemsmøte. Og hvordan de digitale verktøyene er blitt kastet ut – til fordel for penn og papir.

– Når vi tegner det, er det veldig lett å endre, påpeker Birkeland Lome.

– Ideportalen ble en gravplass for ideer. Å få ideer er lett. Det er å vite om en bør gjøre det som er vanskelig, sier Birkeland Lome.

Hun er ikke bekymret for at gode ideer blir borte.

– Er ideen god nok kommer vi på den på nytt når vi trenger den, sier Birkeland Lome.

– Idehaver har ansvaret

Innovasjonsarbeidet i Finn.no handler i dag om å oppmuntre de ansatte til å ta ansvar for sine egne ideer. Altså nytter det ikke lenger å fortelle sjefen om de gode ideene, og så legge ansvaret for at ingenting skjer på ham.

I stedet må idehaveren selv konkretisere den, finne riktig mottager for ideen og vurdere den opp mot Finn.nos overordnede mål.

Passer ikke ideen inn i dagens mål, må idehaveren overbevise ledelsen om at disse må endres – før den kan settes ut i livet.

Altså er erkjennelsen at en god ide, ikke nødvendigvis er en god ide før den passer inn i helheten. Dette er i tråd med innovasjonsprofessor Gary Pisanos tankegang om at innovasjon må styres fra toppen.

– Vårt fokus er å gjøre de riktige tingene riktig.  Det er lett å bli for ivrig og starte med å utvikle noe, uten å se det i sammenheng med målene, sier Birkeland Lome.  (se også punktene bak Lome i det øverste bildet)

Legger til rette for oppstarter

Innstrammingen i hvordan Finn.no kjører innovasjonsprosessene, hindrer likevel ikke at medarbeiderne kan få dyrke frem kreative prosjekter.

Finn.no tilbyr nå i stedet sine ansatte å søke om å få starte sitt eget selskap – samtidig som de jobber i Finn.no.

Programmet, som kalles Sandbox, innebærer at de som søker jobber fulltid for Finn.no, samtidig som de utvikler egne produkter på fritiden.

Kan staten lykkes med å fornye Norge? – Nei, mener Viktor Norman.  – Ja, statlig eierskap er vår største mulighet, mener Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth. 

Det siste året har diskusjonene rundt hva Norge skal leve av etter oljen virkelig feid over hele landet. Næringsminister Monica Mæland ville ikke være dårligere da hun tirsdag innledet til sin årlige eierskapskonferanse.

Bakteppet er at den norske staten i dag eier 1/3-del av verdien på Oslo børs. Samtidig la hun frem eierskapsmeldingen som viste at denne porteføljen ved utgangen av fjoråret var verdt 661 milliarder kroner.

Det gjør norsk økonomi annerledes enn de fleste land i verden. For eksempel utgjør den statlige eierandelen på den nasjonale børsen 10 prosent i Frankrike, 8 prosent i Sverige og 2 prosent i Tyskland, poengterte Mæland i sin tale.

Hun vektla også at eiere og investorer spiller en viktig rolle i den omstillingsprosessen vi nå står overfor, og at det er de som bidrar med risikokapital til nye prosjekter og påvirke utviklingen i sine selskaper.

Traaseth: – Staten den største muligheten

NHH-professor Viktor Norman var tydelig i sin konklusjon om at den norske staten neppe vil bygge de private miljøene som vi trenger etter oljen.

Men møtte motbør fra Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth.

– Vi kommer ikke unna staten. Med den eierposisjon som staten faktisk har, blir ikke staten den største trusselen, men der ligger i stedet den største muligheten, uttalte Traaseth fra salen.

Hun er opptatt av at debatten nå flyttes fra hva vi skal gjøre etter oljen, til hvem som skal gjøre det. Og gjerne også vekk fra rammebetingelser, og over på hvordan vi skal frigjøre kapital.

– Vi må frigjøre eksisterende kapital til nye ting i stedet for mer såkornfond. Vi kan ikke tro at alt gjøres med mer penger. Her spiller staten en viktig rolle som premissgiver, mener Krohn Traaseth.

Norman: – Statlig eierskap bremser vekst

Her møtte hun motbør fra Norman.

– Produktivitetskommisjonen sier at offentlig eierskap er et av de store problemene i Norge. Vi må snakke om eierskap hvis vi skal få opp produktiviteten i Norge, argumenterer Norman – og reiser et viktig spørsmål om stat og kommune kan lykkes med å omstille stat og kommune uten hjelp av private aktører.

Konklusjonen ga han selv:
– Det er ikke innovasjonskraft i etablerte statlig og kommunale enheter. Altså må noen vise dem hvordan de skal gjøre det, sier Norman.

Traaseth: – Opplagt at vi må endre staten

Traaseth repliserte med at det er opplagt at vi må endre staten, men at det mulighetsrommet er mye større enn vi tror.

– For å gå fra særstilling til omstilling må staten ta en aktiv rolle. Vi må snuse på disruptive forslag. Vi er ikke uenige, sier Traaseth.

Britiske Indy Johar i Young Foundation løftet frem noen slike forslag under Drømmeløftet – der han trekker fram at skille mellom offentlig og privat er i ferd med å bli kunstig.

– I våre øyne, er kursen Norge nå legger en innovasjonsstrategi for det 21. århundre. Den ser velferdstjenester som fundamentale investeringer for åpen innovasjon og vekst, ikke som kostnader, poengterte Johar.

I etterkant av konferansen legger Traaseth til:

Endelig, debatten dreier snart fra 'Hva vi skal gjøre etter oljen? til 'Hvem skal omstille Norge? Victor Norman #eierkonferansen2015

— Anita Krohn Traaseth (@KrohnTraaseth) June 9, 2015

Du kan se hele devbatten og de forutgående innleggene på konferansen her!

Norske selskaper henter kun smuler av investorenes kapital, men skårer langt bedre i nordiske kåringer. Nå står et titalls sultne, internasjonale investorer klar til å oppdage det norske oppstartsmiljøet.

Mens oppstartsmiljøene boomer i Sverige, Danmark og Finland – går det norske oppstartsmiljøet ligget i bakevja med minimal oppmerksomhet. 

I fjor nådde ikke Norge som helhet opp på topp 10-listen over investeringer i nordiske oppstartsvirksomheter.

Og kun fem prosent av den nordiske medieomtalen i de største europeiske teknologimediene stammer fra norske selskaper.  At det spirer og gror godt er det likevel ikke tvil om. Under årets Nordic Startup Awards stakk Norge av med flest priser sammen med Danmark.

Det er bakteppet når Startup Norway om halvannen uke trolig trommer sammen det beste kobbelet av oppstartsinvestorer og oppstartsjournalister som noen gang har vært samlet i Norge under High Tech Norway i Bergen og Startup Extreme på Voss.

Venture-skiløperen kommer

Der får investorene og gründerne prøve seg på aktiviteter fra paragliding, kajakk, skikjøring på bre og rafting.

I spissen for dem er en håndfull amerikanske tidligfaseinvestorer, deriblant 500 Startups, Future Perfect Ventures, Empire Angels, I/O Ventures og Qualcomm Ventures. Blant disse finnes personer som Shaun Percival som jobber med å starte en norsk versjon av akseleratorprogrammet til 500 Startup.

Og også I/O Ventures Paul Bragiel som fikk mye omtale for å legge venture-karrieren på hylla for å delta som langrennsløper under OL i Sochi. Forsøket feilet og Bragiel forsøkte i stedet å lansere en mobilapp der du kan oppnå det han ikke fikk til.

• Les om noen av investorenes mest ekstreme opplevelser

• Se listen over alle deltagere

Også tyske E.Ventures og Wellington partners, og nordiske investorer som Northzone, Alliance Ventures og Startup labs Founder fund er på plass.

100 gründere

Startup Norways Yvonne Groven Edseth og Frode Jensen i Startup Norway påpeker at de ulike investorene passer til ulike typer selskaper.

For eksempel kan 500 Startup være godt egnet for tidligfaseselskaper, mens Qualcomm ventures vil være et godt valg for selskaper som jobber med hardware eller tingenes internett.

De er også strålende fornøyd med å ha mange av de ledende teknologimediene på plass.

– Vi har en bra lineup med Tech.eu, Techcrunch, Nextweb og Wired UK på plass, forteller de.

Håpet er at det skal sikre at den norske omtalen øker betydelig fra ifjor.

Av selskaper er profilerte gründere som Unacast, Mcash, Filmgrail, United bloggers, Cosytech, Forgerock, Kahoot, i tillegg til Sogndalsbaserte Rocketfarm og Highsoft.

– Målet er å ha med 100 gründere. Men det viktigste av alt er høy kvalitet både på investorer og gründere, og at de blir kjent med hverandre, sier Edseth.

– Det beste eventet jeg har vært på var det bare 70 mennesker, og du ble kjent med folk. Når det er 3.000 mennesker som på Slush i Finland blir det veldig tilfeldig hvem du kommer i snakk med, påpeker Jensen.

Startup Extreme starter med dagskonferansen Hightech Norway i Bergen. Denne delen av konferansen er åpen for alle.

Studentbedriften Lotics vil gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig. I dag, torsdag, stakk de av med NM-gull for studentbedrifter. 

Utslipp av næringssalter er en stor miljøutfordring for oppdrettsnæringen. Ålesundbedriften Lotics SB utnytter planters evne til å ta opp næring og rense vann for å gjøre oppdrett av fisk mer bærekraftig.

Samtidig får de en avling med grønnsaker produsert i vannet fra settefiskanlegget. Avfallstoffene fra fisken inneholder næringsstoffer som utgjør gjødsel for plantene. Sunnmørsposten skriver at metoden er i bruk andre steder, men ikke i Norge.

Under torsdagens NM i studentbedrifter stakk Lotics av med NM-gullet.

– Her var det så mange sterke konkurrenter. Jeg ble helt satt ut da jeg forsto at det var vår bedrift som gikk helt til topps. Jeg er utrolig stolt av gruppen. Dette har vært teamarbeid fra første stund, sier Thomas Stavik, markedsansvarlig i Lotics SB.

Han har representert bedriften under NM mens medgründerne Vibeke Evensen, Jørgen Skarpnes og Dan Roger Lid er opptatt med eksamen.

Juryens begrunnelse er at ”Studentbedriften har arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Løsningen har et livsløpspersperspektiv, ved både å utnytte avfall som ressurs, samtidig som disse skaper nye produkter”.

De andre vinnerne:

På andreplass i NM kom studentbedriften Auxilia fra Høgskolen i Østfold.

Ved siden av NM-gullet tok også Lotics hjem prisen for beste HR-bedrift (Manpower-prisen) og beste sosiale entreprenør.

Forøvrig ble det storeslem for “tingenes internett”-satsingen Cosytech som stakk av med tre priser:

Størst internasjonalt potensial (Ferd-prisen): Cosytech
Beste forretningsplan (Nordeaprisen): Cosytech
Beste samarbeid med næringslivet (NHO-prisen): Cosytech

Cosytech utvikler et nytt rammeverk, kalt Trickle, som skal gjøre det langt enklere å kommunisere smart med brukernes NFC-baserte mobiltelefoner.

I tillegg til ble det også delt ut priser til:

ØKONOMI- OG REGNSKAPSPRISEN – i samarbeid med Visma
1. plass: Arvaken SB, Høgskolen i Ålesund

BESTE PROFILERING
1. plass: Pexo SB, Høgskolen i Telemark

Nå venter EM i Lisboa for Lotics, som vil delta for Norge sammen med vinneren av Ferdprisen for største internasjonale potensial, CosyTech SB.

(Les mer om Cosytech, ungt entreprenørskap og mange andre ungdomsbedrifter i Innovasjonsmagasinet)

Om NM for studentbedrift

Studentbedrift er et pedagogisk program som gir studenter kompetanse og kunnskap om bedriftsetablering gjennom et år med oppstart, drift og avvikling av egen bedrift. Bedriftene drives med støtte fra fagmiljøet ved høgskolen, og i tett samarbeid med mentorer og samarbeidspartnere fra lokalt arbeids- og næringsliv.

– Disse studentene har fått en grunnleggende forståelse for innovasjonsprosesser, de har opparbeidet seg nettverk og de har fått testet ut forretningsideene sine i trygge rammer. Erfaringene deres vil komme både dem selv og samfunnet til gode – enten de velger å bli arbeidstakere eller arbeidsskapere. Norge trenger flere med denne kompetansen, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Ungt Entreprenørskap er del av JA Europe – Europas største tilrettelegger av entreprenørskap i utdanning. Medlemskapet gir norske elever og studenter mulighet for internasjonale erfaringer.

NHO var en av grunnleggerne da Ungt Entreprenørskap ble stiftet i 1997, og NM for Studentbedrifter har de siste seks årene blitt arrangert i Næringslivets Hus på Majorstua.

– Entreprenørskap er en av suksesskriteriene for at vi skal klare omstillingen til en ny økonomisk og teknologisk virkelighet i Norge. Vi ønsker å inspirere enda flere utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for studentbedrifter, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.